Orienteringer: Kl. 10:00 - Rådmannen hva forventes av Eldres Råd Kl. 11:00 - Harald M. Hatle påbygg Hitrahallene/Hitra Helsetun

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd Innkalling til møte i Eldres Råd Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - K-sal Kl 10:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer: Kl. 10:00 - Rådmannen hva forventes av Eldres Råd Kl. 11:00 - Harald M. Hatle påbygg Hitrahallene/Hitra Helsetun Drøfting: Universell utforming Framkommelighet Trivselstiltak Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 1/12 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 2/12 Samarbeidsavtaler mellom Hitra kommune og St. Olavs Hospital HF

4 Saker til behandling

5 Saker til behandling

6 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2012/148-1 Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Samarbeidsavtaler mellom Hitra kommune og St. Olavs Hospital HF Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Eldres Råd /12 Brukerrådet Helse- og omsorgskomiteen Kommunestyret Vedlegg: 1) Overordnet samarbeidsavtale mellom Hitra kommune og St. Olavs Hospital HF 2) Praktiske retningslinjer for samhandling vedrørende innleggelse og utskriving av pasienter 3) Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden 4) Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner Innstilling: 1. Hitra kommunestyre godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle, revidere og godkjenne endringer i foreliggende tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Samhandlingsreformen, iverksatt med virkning fra og med Saksopplysninger Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen startet sin innføring En av reformens hovedmålsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak med resultat - redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås blant annet ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasienter og brukere skal motta bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er målsettingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i sykehus. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olav hospital HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov, pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, St. Olav Hospital HF Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olav Hospital HF. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter, samt erfaringer kommunene i Sør-Trøndelag og St. Olav Hospital HF har med tilsvarende avtaler gjennom flere år. Gjeldende avtaler opphører fra og med , nye avtaler gjøres gjeldende fra samme tidspunkt eller når avtaler er vedtatt av kommunestyrene og underskrevet av ordfører. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 3 av ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler Fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag anbefalte et forslag på forhandlingsopplegg, der hver kommunegruppe (Fosen, Værnes-regionen, Trondheimsområdet, SIO og Fjellregionen) skulle delta i forhandlingene med hver sine lokale forhandlingsledere. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olav hospital HF. Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torgeir Aarvåg, SIO Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Dette felles forhandlingsutvalget opprettet 3 arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse har levert innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Når det gjelder tjenesteavtale og retningslinjer for utskriving av pasienter fra sykehus til kommunen, bygger denne på sentral forskrift gitt av HOD. Forskriften regulerer både varsling, definisjoner av når en pasient er utskrivingsklar og legger føringer for når betalingsplikt for kommunene inntrer. Dette har vært et krevende punkt i forhandlingene fordi praksis på dette området berører kostnadsspørsmål, og hvorvidt de overføringer som er gitt kommunene gjennom budsjett 2012 fra staten, vil være tilstrekkelig for å finansiere utskrivingspraksis fra sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet har presisert forskriftens bestemmelser, men samtidig påpekt at erfaringer i 2012 der utskrivingspraksis overskrider anslagene som er lagt til grunn for bevilgning til kommunene, og tilsvarende uttrekk fra sykehusenes budsjetter, kan medføre endringer både i forskrift, praktisering og økonomiske overføringer. Partene viser i vedlagte forslag til tjenesteavtale og retningslinjer om innleggelse og utskriving av pasienter, en tydelig uttrykt intensjon om at praksis og samhandling om utskrivingsklare pasienter fra sykehus til kommune bør kjennetegnes ved at: Varsel om utskriving som hovedregel bør skje på dagtid mellom og Utskrivingspraksis, overføring av pasientdata etc. skal ivareta hensynet til pasientens krav om helhetlige og trygge tjenester gjennom hele behandlingsforløpet. Samhandlingspraksis skal bygge på likeverdighet mellom partene, og at det er hensynet til pasienten som skal være førende for utvikling av god samhandling. Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 4 av 4 Gjenstående forhandlinger vedrørende minimumskravene gitt i Helse- og omsorgstjenesteloven Innen 1. juli 2012 skal partene ha inngått tjenesteavtaler og avklart retningslinjer for samhandling for de gjenværende 7 minimumskravene som framgår av lovens 6-2, punktene 2, 4, 6, 7, 8, 9, og 10. Disse forhandlingene vil påbegynnes straks de innledende forhandlingene er sluttført. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Det er enighet om behov for evaluering og eventuelt revidering av tjenesteavtalenene før utgangen av Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken, og rådmannen legger med dette fram forslagene for behandling i Hitra kommunestyre. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden 1 Parter Kommune og St. Olavs Hospital HF. 2 Bakgrunn Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå samarbeidsavtale som skal omfatte omforente planer for den akuttmedisinske kjeden Styrende dokumenter: Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene Lov om spesialisthelsetjenester Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter Forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ( ) Forskrift om fastlegeordning i kommunene ( ) Overordnet samarbeidsavtale Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av 14 juni 2011 pålagt å inngå samarbeidsavtale som skal inneholde omforente planer for den akuttmedisinske kjeden. 3 Formål Avtalen skal forplikte partene til å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor den akuttmedisinske kjede. Når det gjelder samarbeid om akutthjelp til enkeltpasienter vises til andre tjenesteavtaler (nr. 3 og nr. 5). 4 Virkeområde Avtalen omfatter partenes ansvar og oppgaver i forhold til den akuttmedisinske kjeden 4.1 Avgrensninger Avtalen berører ikke ulikheter mellom kommunene hva angår hvilken legevaktsentral eller beredskapsordning på dagtid som er valgt i den enkelte kommune. 5 Definisjoner Den akuttmedisinske kjede Den sammenhengende kjede av prosesser som skal omfatte kommunikasjon, roller og kvalifisert helsemessig innsats for å avklare, transportere og behandle pasienter med plutselig oppstått behov for medisinsk hjelp, dvs. fra helsetjenesten varsles til pasient er blitt mottatt i sykehuset. Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt, og luftambulanser, nødmeldetjenesten, og mottak for øyeblikkelig hjelp innleggelser i kommuner og helseforetak.

11 5 Plan for den akuttmedisinske kjede Kommunen har ansvar for: 1. en døgnåpen Legevaktsentral med fast telefonnummer som er lett tilgjengelig/bekjentgjort for befolkningen og AMK, og som bygger på allmennmedisinsk kunnskap. 2. at lege i beredskap er kjent med plikten til å være tilgjengelig i, har fått opplæring i og behersker bruk av helsetjenestens radiosamband. 3. å påse at lege i beredskap i legepraksis eller legevakt er tilgjengelig på radio og via Legevaktsentralen 4. at legene har kontaktinformasjon (kjennskap til relevante tlf nr) om AMK-sentralen og de retningslinjer som er avtalt vedrørende innleggelser/henvisning for vurdering, samt gjeldende melde- og konferanserutiner vedrørende øyeblikkelig hjelp pasienter. Helseforetaket har ansvar for: 1 et godt bemannet og utstyrt mottakssted (akuttmottak) der pasienten raskt blir vurdert og evt behandlet, og henvises videre dit det er hensiktsmessig 2. at mottaksstedets personell har nødvendig kjennskap til nødvendige logistiske rutiner 3. ambulanseberedskap i kommunen, samt alarmering og koordinering av ambulanse ved behov 4. opplysning om mottakssted ved kontakt mellom henvisende lege og AMK-sentralen 5. videreføre ordningen med tilgjengelige erfarne leger/bakvakter for evt avklaring av hensiktsmessige behandlingsforløp 6. drive AMK sentral som raskt kan motta og videreformidle meldinger og rekvirere ambulanse, politi og andre ressurser som kreves 7. alarmering og involvering av legevaktlegen i akutte situasjoner som oppstår i kommunen. Partene plikter: 1. å drøfte strukturelle endringer som angår legevaktordning eller ambulanseberedskap med hverandre før endringer besluttes 2. benytte samsvarende system for fastsetting av hastegrad ved mottak av telefonhenvendelser og rekvirering av ambulanse (vanlig-haste-akutt, jmf Medisinsk Index) 3. å informere hverandre om faktiske tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienter så raskt som nødvendig kommer frem til riktig behandlingssted/-nivå 4. å avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp funksjoner, for å unngå overlapping i, og usikkerhet om hvilket tilbud som gis hvor 5. i fellesskap utarbeide samarbeidsrutiner som skal godkjennes i henhold til overordnet samarbeidsavtale. Dette skal trygge pasientforløpet i den akuttmedisinske kjeden og sikre god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner. 6. å delta i planlegging, mottak og bruk av nytt nødnett som er under utbredelse nasjonalt 7. å avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utrykning og samhandling i akutte situasjoner (alvorlig sykdom og traumer)i henhold til gjeldende lovverk. 8. å identifisere og beskrive behov for teoretisk kunnskapsøkning og praktiske øvelser innenfor området akuttmedisinske kjede og samhandling, inklusive radiosamband 9. å tilrettelegge for kurs, eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører

12 10. å tilrettelegge for opplæring og trening til personell som inngår i lokale akuttmedisinske team, herunder kurs som for eksempel Kommune-BEST (bedre og systematisk traumetrening i kommunehelsetjenesten) 11. å ta initiativ til og delta i tilrettelagt opplæring og øvelser, herunder å ivareta sin forholdsvise andel av kostnadene Administrativt samarbeidsutvalg bør vurdere å opprette et faglig samarbeidsutvalg for å følge opp samarbeidet rundt og planene for beredskap og den akuttmedisinske kjede. 6 Avvik/uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 7 Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen desember hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Viser for øvrig til overordnet samarbeidsavtale Dato, Dato, NN kommune St. Olavs Hospital HF

13 1 Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå samarbeidsavtale som skal omfatte omforente beredskapsplaner. Styrende dokumenter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) Lov om spesialisthelsetjenesten Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (2010) Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) med forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Lov om smittevern (1994) Brann- og eksplosjonsvernloven (2002) Forskrift om kommunal beredskap (2011) Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001) Når sikkerhet er viktigst, beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner (2006) Nasjonalt risikobilde (2011) ROS Trøndelag 2009 gitt av fylkesmennene i Sør- og Nord Trøndelag Overordnet samarbeidsavtale 2 FORMÅL Avtalen forutsetter at tidligere ansvar og arbeidsoppgaver for kommunen og helseforetaket skal videreføres. Denne tjenesteavtale er ment å være et brodokument for økt samhandling mellom kommunen og helseforetaket knyttet til oppgaver og ansvarsområder med samfunnssikkerhet og beredskap. Avtalen skal: Klargjøre ansvar og oppgaver for helseforetaket og kommunen relatert til selvstendige og sammenfallende ansvar og oppgaver med samfunnssikkerhet.

14 2 Sørge for at relevante risiko- og sårbarhetsanalyser blir jevnlig oppdaterte og oppfattet som dekkende for avtalepartenes egne og sammenfallende behov og at de danner grunnlaget for beredskapsplaner. Sikre at det blir etablert et samarbeid om planlegging og gjennomføring av øvelser på ulike nivå, og at disse som hovedprinsipp tar utgangspunkt i relevante ROS-analyser. Sørge for at aktuelle områder og tema for kompetanseutvikling og opplæring blir beskrevet og ivaretatt som grunnlag for å sikre at samhandling blir ivaretatt. Ivareta at sammenfallende beredskapsutfordringer blir utredet og beskrevet løsninger for. Sikre forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. 3 VIRKEOMRÅDE Avtalen omfatter partenes ansvar og oppgaver mht kriseberedskap. 3.1 Avgrensninger Avtalen berører ikke ulikheter mellom kommunene hva angår mengde og type beredskapsressurser, responstid etc. Avtalen er bindende for hvilke aktiviteter avtalepartene skal velge med sikte på eksempelvis kompetanseheving. 4 DEFINISJONER 4.1 Definisjon av risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) I tilknytning til analyser av partenes ulike risiko- og sårbarhetsforhold (ROS-analyser), har partene lagt følgende forståelse til grunn for begrepene risiko og sårbarhet; Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsfunksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten/frekvensen for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et system- eller en virksomhets evne til å opprettholde sine tjenester når den utsettes for påkjenninger.

15 3 Partene er enige om nødvendigheten av å ha en kvalifisert oppfatning og dokumentasjon av henholdsvis kommunens og helseforetakets risikobilde. I tillegg fremstår det som påkrevd en gang pr år eller oftere hvis særlige risikoforhold tilsier det, i fellesskap å foreta en vurdering av risiko- og sårbarhetsforhold som eventuelt antas å påvirke partenes interesse - og ansvarsområder. 4.2 Definisjon av beredskapsplan For tjenesteavtalen legger partene følgende forståelse/definisjon av beredskapsplan til grunn; Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen/ helseforetaket har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for strategisk kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Hver av partene har et selvstendig ansvar for at beredskapsplanen planen blir jevnlig øvet. For å sikre en best mulig samhandling, er partene er enige om minimum årlig å dele beredskapsplaner på strategisk/overordnet nivå med hverandre. 4.3 Definisjon av beredskapsøvelser For tjenesteavtalen legger partene følgende forståelse/definisjon av beredskapsøvelser til grunn; Med beredskapsøvelser forstår avtalepartnerne både planlagte treninger og øvelser på ledernivå som har som hovedformål å sette virksomhetens operative og strategiske ledelse i stand til å håndtere en beredskapshendelse. Beredskapsøvelser skal som hovedprinsipp gjennomføres med forankring til egen og/eller avtalepartners ROS-analyser. 5 HOVEDOMRÅDER FOR SAMARBEIDET 5.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Avtalen forutsetter at kommunen og helseforetaket skal legge systematiske og helhetlige ROSanalyser til grunn for utøvelse av avtalen. I dette ligger at avtalepartene må ta hensyn til følgende;

16 4 Regionale ROS-analyser utarbeidet av fylkesmannen og/eller fylkeslegen samt RHF Lokale ROS-analyser foretatt av kommunen eller det aktuelle helseforetaket For det regionale perspektivet vil det ved inngåelse av avtalen i 2011/212 være med henvisning til ROS-Trøndelag fra Når det gjelder kommunens ansvar relatert til ROS - analyser fremgår dette bl.a. av Forskrift om kommunal beredskap. Helseforetakets ansvar knyttet til samme tema framgår av 3 i forskrift av 23. juli 2001 om Beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Partene er enige om å forplikte seg til jevnlig å oppdatere hverandre om resultatet av ROSanalyser. For kommunen gjelder dette både kommunens overordnede ROS-analyse, og tilsvarende analyser fra relevant kommunal sektor eller tjenesteområde. Partene enige om gjensidig oppdatering av aktuelle ROS-analyser, og at dette kan skje gjennom regelmessig aktivitet i den enkeltes kommunes beredskapsråd, alternativt i fora hvor flere kommuner samarbeider om regionale beredskapsråd Omforente beredskapsplaner Avtalepartene har i fellesskap identifisert følgende referanser knyttet til lov- eller forskriftskrav til beredskapsarbeid; Felles lov- og forskriftskrav; Lov om helsemessig og sosial beredskap, 2 Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. (etter lov om helsemessig og sosial beredskap) 1 6 Smittevernloven 7-2 og -3 I tillegg gjelder følgende særlover/forskrifter for kommunens arbeid med beredskap; Sivilbeskyttelseslovens 14 og 15 Forskrift om kommunal beredskap Brann- og eksplosjonsvernsloven kap. 3 Partene er enige om at gjensidig oppdatering av partenes beredskapsplaner skal skje gjennom den enkeltes kommunes beredskapsråd, alternativt fora hvor flere kommuner samarbeider om regionale beredskapsråd.

17 5 Sluttlig er partene enige om at omforente beredskapsplaner forutsetter at planene blir løpende delt mellom partene, og at de bygger på kjente og eventuelle felles ROS-analyser Planlegging og gjennomføring av øvelser For å oppnå en god samfunns- og ressursutnyttelse, vil felles planlegging, gjennomføring og evaluering av beredskapsøvelser øvelser være en forutsetning. Kommunens ansvar relatert til planlegging og gjennomføring av øvelser fremgår av Beredskapsforskriften 7 og 8, hvor kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Helseforetakets ansvar angir at virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. I avtaleperioden har partene blitt enige om å gjennomføre minimum en årlig beredskapsøvelse hvor kommunens og helseforetakets strategiske ledelse blir øvd.. Partene er enige om at planlegging og gjennomføring av øvelser som involverer strategisk ledelse i størst mulig grad skal samordnes. 5.4 Kompetanseutvikling og opplæring Partene har en felles målsetting relatert til å lære av daglig drift samt simulerte og reelle hendelser, og på denne måten utvikle en robust og trygg organisasjon som er i stand til å samhandle med avtalepartner og andre relevante aktører. For å ivareta en slik målsetting er partene enige om i løpet av 2012 å utvikle sammenfallende/alternativt koordinerte planer som beskriver prosedyrer for kompetansekartlegging og identifiserte opplæringsbehov. 5.5 Løsning av konkrete beredskapsutfordringer Koordinering av informasjon, beslutninger og ressurser vil alltid være krevende ved større hendelser.

18 6 Partene er enige om en av flere løsninger for denne beredskapsutfordringen er at partene anvender kriseverktøyet CIM som hovedverktøy for de beskrevne aktiviteter, og aktivt deler dette med avtaleparten. CIM som samhandlingsplattform mellom partene antas også å gi rom for forbedret koordinering med eksempelvis lokalt politidistrikt og fylkesmannen. 5.6 Forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr Partene har i fellesskap erkjent at omforent beredskap med sikte på god forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr er direkte relatert både til sentrale myndigheters politikk, men også eventuelle utenrikspolitiske forhold. Partene forplikter seg like fullt til å samarbeide om å utvikle koordinerte og eventuelt felles beredskapsplaner med tanke på best mulig å ivareta slike utfordringer lokalt. Partene vil i løpet av 1. halvdel 2012 utforme en felles eventuelt omforente beredskapsplan(er) som beskriver løsninger for disse utfordringene. 5.7 Faglig samarbeidsutvalg Administrativt samarbeidsutvalg bør vurdere å opprette et faglig samarbeidsutvalg for å følge opp samarbeidet rundt og planene for beredskap og den akuttmedisinske kjede. 6 AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 7 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen desember hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Viser forøvrig til overordnet samarbeidsavtale Dato, Dato,

19 7 NN kommune St. Olavs Hospital HF

20 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF. Virkeområde: 1. Innleggelse i helseforetak 2. Utskrivning av pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning. Retningslinjene gjelder somatiske og psykiatriske pasienter, både barn og voksne. Eksisterende retningslinjer for barn og unge og Psykisk helsevern vil snarlig bli gjennomgått og tilpasset disse nye retningslinjene. I samband med dialog og informasjonsbehov og plan for videre oppfølging, er fastlegen en naturlig del av kommunens helsetjeneste. Tilfeller der pasienten kun har behov for fastlegens tjenester etter utskrivning, omfattes ikke av denne avtalen. Formål Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med oppstart fra 1.januar Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet. Overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og retningslinjer har derfor et utviklingsperspektiv som forutsetter jevnlige justeringer. Retningslinjene skal bidra til at pasienter mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud om helseog omsorgstjenester før, under og etter innleggelse i sykehus. Retningslinjene skal klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver gjennom aktuelle deler av pasientforløpet for å sikre at pasienten opplever en faglig best mulig og sammenhengende helsetjeneste. Retningslinjene skal sørge for godt og løsningsfokusert samarbeid om pasienter med forventet behov for behandling i spesialisthelsetjenesten og behov for nødvendige kommunale helse og omsorgstjenester etter utskriving, slik at de får et faglig godt tilbud på riktig sted til rett tid. 1

21 Retningslinjene skal sikre effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings - og omsorgsnivåene. 1: INNLEGGELSE I HELSEFORETAK 1.1. Når pasienten henvises til vurdering som øyeblikkelig hjelp Kommunens ansvar og oppgaver: 1. Kommunen skal legge til rette for at legen kan vurdere andre aktuelle muligheter enn innleggelse før pasienten henvises helseforetaket for vurdering, jamfør Fastlegeforskriften. 2. Det skal alltid vurderes om det er behov for å diskutere alternativer til øyeblikkelig hjelp innleggelse med aktuell vakthavende og /eller spesialist. Slik konferering skal skje med erfaren lege/bakvakt, om ikke annet er bestemt avhelseforetaket. Henvendelse skjer til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som bistår med å etablere kontakt.. 3. Når pasient ønskes vurdert for innleggelse eller innleggelse er bestemt, meldes dette til AMK som ved behov sørger for ambulansetransport. 4. Henvisende lege sender med henvisning som inneholder alle relevante opplysninger som er nødvendig ved innleggelse for å kunne starte videre utredning/behandling så raskt som mulig. Henvisningen sendes og utformes ihht til gjeldende rutine, fortrinnsvis elektronisk i henhold til KITH standarden Den gode henvisning til aktuell avdeling. 5. Henvisende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport til helseforetaket. For øyeblikkelig hjelp-pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester: 6. Det skal gis nødvendige opplysninger om tjenester, medikamenter, sykehistorie og funksjonsnivå, evt ettersendes uten unødvendig opphold, senest 24 timer etter innleggelsen, tilsvarende elektronisk innleggelsesrapport. Det bør fortrinnsvis sendes, elektronisk, til den avdeling pasienten er innlagt i når dette er kjent, subsidiært til Akuttavdelingen i helseforetaket. 7. Kommunen har en intensjon om å utvikle elektronisk meldings løsninger som sikrer at viktige opplysninger raskt kan gjøres tilgjengelig. Den som til enhver tid har ansvaret for behandlingen av pasienten, har ansvaret for at nødvendig samtykke til informasjonsinnhenting/-overføring gis. 8. Kommunen bistår pasienten med å informere pårørende om innleggelsen hvis situasjonen tilsier behov for dette. 9. Henvisende lege beslutter i samråd med AMK hvilken transport pasienten trenger til helseforetaket, samt hastegrad (jfr. Medisinsk index) 10. Henvisende lege informerer hjemmetjenesten om innlagt pasient så snart som praktisk mulig. 2

22 1.1.2 Helseforetakets ansvar og oppgaver: 1. Helseforetaket har som intensjon å utvikle en effektiv konferansemulighet ved alle øyeblikkelig hjelp innleggelser. 2. Ved behov for ambulanse eller luftambulanse bestilles dette av AMK etter kriteriene rød (akutt), gul (haster) eller grønn (vanlig). 3. Helseforetaket bistår pasienten med å informere pårørende om innleggelsen hvis situasjonen tilsier behov for dette. 4. Avklare om pasienten har helse og omsorgstjenester i egen kommune og varsle om innleggelsen så snart som mulig til angitt instans i kommunen, om dette ikke er dokumentert i henvisningspapirene. 5. Innhente supplerende opplysninger fra pasient, institusjon, hjemmetjeneste, fastlege, tilsynslege og pårørende ved behov. 6. Behandlende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under oppholdet, jamfør felles rutine:. Leie av ekstravakt ansatt i kommune 7. Behandlende lege vurderer ved mottaksundersøkelse om innleggelse er nødvendig. 8. Om det vurderes at pasienten heller trenger omsorgstjeneste eller rask oppfølging i kommunen, tar helseforetaket kontakt med kommunen og det vurderes i fellesskap om det kan etableres et hensiktsmessig og forsvarlig tilbud til pasienten i stedet for innleggelse. 9. Dersom poliklinikktime kan erstatte innleggelse, sørger foretaket for en avtale for pasienten, og kommunen varsles om dette. 1.2 Når pasienten henvises til planlagt vurdering for innleggelse Kommunens ansvar og oppgaver: 1. Lege sender skriftlig henvisning om vurdering, elektronisk dersom mulig 2. Henvisningen sendes og utformes ihht til gjeldende rutine, fortrinnsvis elektronisk i henhold til KITH standarden Den gode henvisning til aktuell avdeling. 3. Henvisende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport for innleggelse. For pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester: 4. Ved innleggelser og konsultasjoner skal kommunen medsende nødvendige opplysninger om tjenester, medikamenter, sykehistorie og funksjonsnivå 5. Før innleggelsen planlegges hjemkomst for pasienter som blir elektivt innlagt Helseforetakets ansvar og oppgaver: 1. Henvisning vurderes etter gjeldende forskrifter og prioriteringsveiledere. 3

23 2. Pasient og henvisende lege skal varsles om resultat etter vurdering av søknaden og om forventet ventetid dersom ikke tidspunkt for innleggelse kan gis. 3. Når pasienten får innleggelsesdato, bør kommunen kontaktes for videre samarbeid om pasientforløpet. 4. Helseforetaket foretar utredning og behandling med utgangspunkt i pasientens behov/ henvisning. 5. Ved behov skal det innhentes supplerende opplysninger fra kommunen (fastlege, tilsynslege, institusjon, hjemmetjeneste og eventuelt pårørende). 6. All kontakt mellom sykehus og kommune skal dokumenteres i pasientens journal Felles ansvar og oppgaver Partene vil samarbeide om å utarbeide og ta i bruk et felles funksjonsvurderingsverktøy.( jfr Samhandlingskjeden kronisk syke/hph) Varsling innen 24 timer etter innleggelse Hensikt: Hensikten med varsel innen 24 timer er å varsle om innlagt pasient med behov for kommunale tjenester og for å innhente nødvendige supplerende opplysninger. For at mottak skal være faglig forsvarlig, skjer dette som hovedregel på hverdager mellom kl 08 15, men kan skje hele døgnet alle kalenderdager. Varsel kan gis elektronisk Varslets innhold Jamfør Forskrift av 18 november 2011 om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, (heretter benevnt forskrift om utskrivningsklare), 8 Varsling til kommunen om innlagt pasient Viser vurderingen etter 7 at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal sykehuset varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelsen. Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov foreligger. Varselet etter første ledd skal inneholde a) pasientens status b) antatt forløp c) forventet utskrivningstidspunkt. Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling på sykehus, eller det på grunn av pasientens helsetilstand ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen 24 timer etter innleggelsen, skal vurderingene foretas og kommunen varsles så snart det lar seg gjøre. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. 4

24 All kontakt med samhandlingspart samt medisinskfaglige vurderinger skal dokumenteres i journal Helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver: 1. Begge parter tar initiativ til dialog og evt deltakelse i møter der det er spesielle behov for kompetanseoverføring og videre oppfølging. Ansvarlige representanter for helseforetaket og kommunen avklarer videre oppfølging i samarbeid med pasient og pårørende 2. Helseforetaket skal vurdere og varsle om antatt behov for hjelpemidler fra kommunene eller NAV så tidlig som mulig. Den som vurderer at hjelpemiddel er nødvendig bistår pasienten i å søke om dette, med mindre noe annet er avtalt. 3. Ved endring av utskrivingsplan eller ved dødsfall skal kommunen informeres umiddelbart. Endring i utskrivingsdato skal registreres i pasientjournalen. 4. Partene har som intensjon å opprette en ordning med kontaktpersoner både i kommuner og helseforetak for å sikre dialogen rundt den enkelte pasient 2: UTSKRIVNING AV PASIENTER DER KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER ER EN FORUTSETNING 2.1 Definisjon av utskrivningsklar pasient Jamfør Forskrift om utskrivningsklar pasient 9 Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen. Følgende prosessuelle krav skal være vurdert og dokumentert i pasientjournal før en pasient kan meldes utskrivningsklar til kommunen. a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert. Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. 9, skal helseforetaket straks varsle kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et kommunalt helse og omsorgstilbud. Det skal være faglig og etisk forsvarlig å skrive ut pasienten når denne meldes som utskrivingsklar. 5

25 Det skal alltid tas stilling til om pasienten har behov for spesialistrehabilitering før en pasient defineres som utskrivningsklar. Videre planer redegjøres for i epikrise. 2.2 Utskrivning Helseforetakets ansvar og oppgaver Jamfør Forskrift om utskrivningsklar pasient 10 Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. 9, skal sykehuset straks varsle kommunen i henhold til avtalte retningslinjer med kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Slik varsling kan skje hele døgnet alle kalenderdager, men det tilstrebes at den skjer på hverdager mellom kl For å sikre pasienten faglig gode og sammenhengende helsetjenester, vil partene ha en løpende dialog rundt praktisering av varslings og utskrivingsrutiner. Kommunens behov for tilrettelegging hensyntas i samarbeidet og ved at helseforetaket tilstreber at varsel innen 24 timer (jfr pkt 1.3) gis så tidlig som mulig. Partene samarbeider slik at helseforetaket ikke sender en utskrivningsklar pasient tilbake til kommunen før det foreligger en melding om at et kommunalt tilbud til vedkommende pasient står klart. Utskriving skal planlegges godt sammen med kommunen, pasient og pårørende skal til enhver tid være informert og kunne medvirke til planen for utskriving. 1. Helseforetaket følger avtalte prosedyre for varslinger. 2. Kommunen avgjør hvilket tjenestetilbud som skal ytes, og helseforetaket skal ikke gi løfter eller tilsagn om type tjenester på kommunens vegne. 3. Helseforetaket skal dokumentere telefonisk kontakt med kommunen og sende kopi av skriftlig redegjørelse ihht 14 med varsel om utskrivingsklar. - Utskriving av pasienter skal fortrinnsvis gjøres så tidlig som mulig på dagen. 4. Pasienter som mottar tjenester i kommunen, og som skrives ut fra helseforetaket med uendret hjelpebehov, kan skrives ut mellom 0800 og 1500, eller etter avtale med kommunen. 5. Dokumentasjon i hht Utskrivningsdokumenter skal foreligge. 6. Gjennomført varslingsprosedyre og vurdering av om pasienten er utskrivningsklar skal være dokumentert i pasientens journal. 7. Helseforetaket skal ha rutiner som sikrer korrekt registrering av dato når kommunens betalingsansvar inntrer. 8. I kontakten med kommunene skal pasientens omsorgsbehov og funksjonsnivå beskrives. Partene har en intensjon om å utarbeide og benytte felles vurderingsskjema, (jfr Samhandlingskjeden kronisk syke/hph/elin-k-meldinger). Helseforetaket er forpliktet, mot betaling til å gi behandling og til å ivareta den utskrivningsklare pasienten i påvente av at kommunen kan gi et faglig forsvarlig tilbud. 6

26 2.2.2 Kommunens ansvar og oppgaver: Jamfør Forskrift om utskrivningsklar pasient 11 Melding til sykehuset om når kommunen kan ta imot pasienten Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivningsklar pasient, jf. 10, straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal sykehuset varsles om når et kommunalt tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. 1. Kommunen skal oppgi adresse for varsling gjeldende hele døgnet. 2. Kommunen skal forberede og iverksette nødvendige tiltak for å kunne ta imot pasienten når helseforetaket har varslet om at pasienten har behov for kommunale helse og omsorgstjenester. 3. Kommunen benytter sjekkliste forberedelse hjemkomst i kontakten med helseforetaket, jfr HPH. 4. Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten kan overføres til kommunen ved utskrivingstidspunkt. Pasienten og/eller pårørende skal ha en kontaktperson både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og det skal gis anledning til å delta aktivt i planlegging og utførelsen av helse- og omsorgstjenester Utskrivningsdokumenter Jamfør Forskrift om utskrivningsklar pasient 12 Overføring av utskrivningsklar pasient fra sykehuset til kommunen Sykehuset skal overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart. Ved utskrivningstidspunktet fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. forskrift om pasientjournal 9. Med bakgrunn i lovverk som skal ivareta pasientsikkerhet og et avtalt strukturert samarbeid om pasientforløp mellom helseforetaket og kommunehelsetjenesten (HPH-helhetlig pasientforløp i hjemmet), skal følgende skriftlige dokumentasjon foreligge ved utskrivningstidspunktet : Innhold i informasjonen: Epikrise eller tilsvarende informasjon, herunder: 1. Medikamentopplysninger med praktisk legemiddelhåndtering. 2. Det skal spesifiseres hvilke medisiner som er endret/seponert med begrunnelse, med dosering av spesielle medisiner for eksempel, Marevan, insulin. 3. Sende med resepter. Ved oppstart av nye medisiner skal det avklares om det er behov for å sende med medisiner inntil resepten kan forventes ekspederes av apoteket (som regel første virkedag, men avhengig av lokale forhold). Sykehuset kan fakse resepter til egnet apotek før 7

27 utskrivelse slik at medisinene er klare ved hjemkomst, evt bruke e-resept når dette blir tilgjengelig. 4. Anbefalinger til kommunen om videre oppfølging. 5. Rekvirere transport tilpasset pasientens situasjon. Behandlende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport. Ved transport til privat hjem gjelder ansvaret inntil pasienten har kommet inn i hjemmet. Ved transport til kommunal institusjon, overføres ansvaret til kommunen når pasienten er tatt imot av institusjonspersonalet. Hvem skal ha informasjonen/når: 1. Aktuell kommunal instans som har ansvar for oppfølging skal ha epikrise eller tilsvarende informasjon som sendes med pasienten ved utreise. 2. Fastlege og innleggende lege skal ha epikrise innen en uke, og raskere dersom oppfølging fra fastlegen er påkrevet før det har gått en uke. 3. Ved utskriving til hjemmet skal «brev om pasient» / melding til pasient inkludert medikamentopplysninger følge med pasienten hjem. Fastlegen skal ha kopi. 4. Sykepleiersammenfatning/vurdering av funksjon med anbefalinger følger pasienten 5. Eventuelt rapporter fra andre faggrupper skal følge med til aktuelle kommunale instanser. 6. Når godkjent epikrise foreligger sendes den aktuelle instanser. 2.3 Krav på redegjørelse Jamfør Forskrift om utskrivningsklar pasient 14 Krav på redegjørelse Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger foretaket har foretatt etter 9. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av foretaket. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. Sammen med varsel om utskrivningsklar pasient vil det være en dialog mellom partene vedrørende pasientens status. Jamfør 9. Elektronisk meldingsutveksling vil erstatte dette så snart det blir mulig. 2.4 Betaling for utskrivningsklare pasienter Jamfør Forskrift om utskrivningsklar pasient 13 Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivningsklar pasient. Helseforetaket skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk pasientregister når vilkårene i andre ledd er oppfylt. Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i sykehus fastsettes i statsbudsjettet. Uenighet om grunnlag for betaling for utskrivingsklare håndteres ihht egne rutiner jfr Overordnet samarbeidsavtale pkt 12 Oppgjørsordninger. 8

28 3 AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 4 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen desember hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale Dato: Dato:.. kommune.. St. Olavs Hospital HF 9

29 OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE 1. Parter Avtalen er inngått mellom. kommune (heretter kalt kommunen) og St. Olavs Hospital HF (heretter kalt helseforetaket). Denne overordnede samarbeidsavtalen erstatter tidligere inngåtte samarbeidsavtaler mellom St.Olavs Hospital og kommunene i nedslagsfeltet. 2. Bakgrunn Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl. og lov om spesialisthelsetjenester av 2.juli e pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåelse av samarbeidsavtalen oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. Når partene i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket avtale omfatter det både samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler og retningslinjer som omtalt i 6.2. i Helse- og omsorgstjenesteloven. Med retningslinjer og tjenesteavtaler menes mer detaljerte beskrivelser, blant annet om konkrete pasientforløp, ansvars- og rolle fordeling, partenes informasjons og veiledningsansvar, finansiering, organisering, eventuelt behov for avklaring av arbeidsgiveransvar, mv. Særavtaler er avtaler mellom kommuner og helseforetak, som kommer i tillegg til avtalene og retningslinjene i minimumskravene. Tjenesteavtaler og retningslinjer skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene med mindre annet fremgår. Partene erkjenner at dialog er et viktig fundament for gjennomføring og samhandling knyttet til avtalen. 3. Formål Avtalen skal bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud i helse- og omsorgstjenestene. Avtalen skal også bidra til forutsigbarhet for partene gjennom samhandling og gode pasientforløp, samt å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og helseforetaket, samt å etablere gode samhandlingsarenaer som sikrer at partene videreutvikler og implementerer omforente samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Det er en intensjon at pasienter og brukere som følge av partenes etterlevelse av avtalen skal oppleve at tjenestene: er faglig gode 1

30 er samordnede og helhetlige er trygge og forutsigbare er preget av kontinuitet blir utført på en god måte på tvers av kommunegrense og forvaltningsnivå er kostnadseffektive Samarbeidet bygger på likeverdighet mellom partene. Samarbeidsavtalen angir overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder, samt prosess for vedtakelse av tjenesteavtaler og retningslinjer mellom partene. I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og retningslinjer og tjenesteavtaler skal denne avtalen ha forrang. Det er partenes intensjon at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. 4. Virkeområdet Kommunen og helseforetaket er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse og ansvarsområder. Virkeområdet for samarbeidsavtalen er de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale, områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre og hvor det er behov for samordning mellom partene for å tilrettelegge for gode pasientforløp for den enkelte pasient og grupper av pasienter. 5. Ansvars- og oppgavefordeling Kommunen har ansvar for å gi nødvendig helsehjelp etter Lov om helse- og omsorgstjenester og helseforetaket har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp etter Lov om spesialisthelsetjenesten. Partene er enige om følgende prinsipper for ansvars- og oppgavefordelingen: Saker av prinsipiell og/eller økonomisk karakter behandles av de organer som har beslutningsmyndighet på det enkelte forvaltningsnivå. LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) Ansvars- og oppgavefordeling skal ivaretas gjennom helhetlige pasientforløp utviklet i fellesskap. o Retningslinjene for tjenesteområdene skisserer ansvars- og oppgavefordeling i samarbeidsprosedyrer i et helhetlig forløp. o Partene fordeler oppgaver i et forløp ut fra samarbeidsavtalens pkt. 8, faglig skjønn og fleksibilitet. 2