Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter
|
|
- Aase Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Respirasjonstrening med mange bruksmuligheter
2 Respirasjonstrening på en enkel, effektiv og målbar måte Ett grensesnitt, flere muligheter Pep/Rmt er en enkel og veldokumentert metode for respirasjonstrening, som avhengig av behandlingsmål, kan utføres under klinisk tilsyn eller hjemme. Produktet består av en maske eller et munnstykke med en ventil som skiller inspirasjonsluften fra ekspirasjonsluften. En eller to motstandsnippler monteres på ventilen, avhengig av hvilken trening som skal utføres. Pep/Rmt har flere bruksområder. Produktet kan brukes til respirasjonstrening med ekspiratorisk og/eller inspiratorisk motstand, også kalt: PEP (Positive Expiration Pressure Positivt ekspiratorisk trykk). IMT tidligere RMT (Inspiratory Muscle Traning Inspiratorisk muskeltrening). IR-PEP (Inspiratory Resistance Positive Expiratory Pressure (inspiratorisk motstand positivt ekspiratorisk trykk) kombinasjoner av motstand ved ekspirasjon og inspirasjon. HiPEP (High Pressure PEP høyt positivt trykk) forsert ekspirasjon mot en ekspiratorisk motstand. PEP for å normalisere redusert lungevolum. PEP kan brukes til å normalisere nedsatt lungevolum, som kan oppstå som følge av immobilisering, anestesi/kirurgi og nevrologiske sykdommer. PEP for å normalisere økt lungevolum. PEP kan brukes til å redusere for høy funksjonell residualkapasitet som for eksempel ved langt fremskredne stadier eller forverring av obstruktiv lungesykdom. Alle ovennevnte behandlinger kan utføres med maske eller munnstykke. Trykket i systemet måles 2
3 Motstanden som Pep/Pmt-enheten skaper under ekspirasjon, resulterer i økt funksjonell residualkapasitet og tidalvolum. Dette innebærer lavere risiko for postoperative komplikasjoner hos pasienter som gjennomgår thoraks- eller abdominalkirurgi. Monika Fagevik Olsén, PhD, Førsteamanuensis Oppnå best mulig resultat med Pep/Rmt Inspiratorisk muskeltrening. IMT kan brukes til å trene styrke og utholdenhet av de inspiratoriske musklene hos pasientgrupper med nedsatt muskelfunksjon, som f.eks. ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller andre nevrologiske sykdommer. Kan også brukes for å redusere risikoen for postoperative lungekomplikasjoner hos pasienter som har gjennomgått hjertekirurgi og til idrettsutøvere for å øke prestasjonsevnen. med manometer, som er tilsluttet ventilen med en T-konnektor. Eliminering av sekret med PEP og HiPEP. PEP kan brukes ved økt sekret i luftveiene, f.eks. ved cystisk fibrose og KOLS og ved infeksjon hos personer med alvorlige funksjonshemminger. HiPEP er en metode for å fjerne sekret fra luftveiene ved hjelp av forsert ekspirasjon mot ekspiratorisk motstand til residualvolumet. Ved introduksjon av en ny behandlingsmetode, finnes det alltid en risiko for feil. For å unngå dette, bør nedenstående prosedyre følges: Ved bruk av maske, må den sitte tett rundt pasientens ansikt for å hindre lekkasje av luft. Ved bruk av munnstykke, må leppene lukkes tett rundt. For optimal effekt, i tillegg til å måle trykket i systemet, skal pasientens pustebevegelser observeres, slik at pasienten bruker riktig teknikk og ønsket effekt på lungevolum oppnås. Hvis pasienten trenger mer oksygen under behandlingen, kan oksygen kobles til ventilens inhalasjonsrør ved hjelp av T-konnektoren (som tilhører manometeret). På de neste sidene ser vi nærmere på vurderingsfaktorer og riktig bruk av Pep/Rmt innenfor fire behandlingsområder. 3
4 PEP for normalisering av nedsatt lungevolum Retningslinjer for motstand: Barn Voksne Instruksjoner Mange pasienter lider av nedsatt lungevolum, f.eks. postoperative pasienter, som har gjennomgått thorax- eller abdominaloperasjon, immobiliserende pasienter og pasienter med diverse nevrologiske lidelser/sykdommer. Ekspirasjonsmotstanden øker tidalvolumet samt den funksjonelle residualkapasiteten. Ved sykdommer hvor pasienten produserer store mengder sekret i luftveiene, brukes PEP i kombinasjon med kraftig utånding for å tømme luftveiene for sekret. Velg den motstanden på ventilens ekspirasjonsside som pasienten kan puste gjennom uten problemer, i 2 minutter eller åndedrag i 3 omganger med et ekspirasjonstrykk på ca cm vann. Ettersom økt pust medfører økt trykk, men ofte også nedsatt lungevolum, er det bedre at pasienten konsentrerer seg om å lære seg teknikken enn på hvilket trykk som oppnås på manometeret. Retningsgivende motstandsnivå for tenåringer er 1,5 2,0 mm. Motstanden økes deretter gradvis for unge mennesker og voksne. Tester utføres individuelt og motstand endres hvis symptomene forandres. Inspirasjon: Instruer pasienten i å puste gjennom masken/munnstykket i normal takt med dype åndedrag. Ekspirasjon: Instruer pasienten i å puste med lett aktivert men ikke forsert ekspirasjon. Det er viktig at pasienten tilpasser seg motstanden og lar kroppen endre sin funksjonelle residualkapasitet i henhold til de nye forholdene. Teknikken bør derfor ikke korrigere for mye under opplæring. I stedet skal pasienten instrueres i å ikke puste ut for kraftig eller for lenge, ettersom dette minsker lunge volumet. For å normalisere pusterytmen under PEP, kan det brukes en ekstra inspirasjonsmotstand, som kalles IR-PEP. Retningslinjen for denne motstanden er 4 6 mm. Ved økt sekretdannelse brukes PEP i økter sammen med kraftig utånding/hosting. Veksle mellom PEP, hvile og kraftig utånding/hosting, inntil pasienten føler at luftveiene er fri for sekret. Dette gjentas inntil pasienten er for sliten til å fortsette med behandling eller behandlingen har vært brukt i rimelig lang tid. Ved akutte tilstander, f.eks. etter kirurgi, bør PEP-behandling utføres hyppig, helst hver/ annen hver time. Ved kroniske tilstander skal treningen utføres 2 3 ganger om dagen. 4
5 5
6 PEP for normalisering av økt lungevolum Retningslinjer for motstand: Instruksjoner Økt funksjonell residualkapasitet er et stort problem for pasienter med obstruktiv lungesykdom i alvorlige stadier eller ved forverring. En motstand med relativt stor diameter, kan kontrollere strømningshastigheten under ekspirasjon. Dette muliggjør en roligere ekspirasjon, pustingen blir mer effektiv og det positive trykket kan forhindre at ustabile luftveier kollapser. Dersom økt sekret er ett av symptomene, kan PEP kombinert med kraftig utånding/hosting, brukes som terapi for å tømme sekret. Inspirasjon: Instruer pasienten i å puste rolig inn. Ekspirasjon: Instruer pasienten i å puste rolig ut mot motstanden og forsøke å puste ut litt mer enn ved vanlig utånding. Ved hyperkapni og hypoxemi, bør PEPbehandlingen foretas hyppig, helst hver/ annen hver time. Ved kroniske tilstander bør treningen skje 2 3 ganger om dagen med eget Pep/Rmt-sett. Ved økt sekretdannelse brukes PEP i økter sammen med kraftig utånding/hosting. Veksle mellom PEP, hvile og kraftig utånding/hosting, inntil pasienten føler at luftveiene er fri for sekret. Dette gjentas inntil pasienten er for sliten til å fortsette med behandling eller behandlingen har vært brukt i rimelig lang tid. Fest motstanden til ekspirasjonssiden (3,5 6 mm) slik at pasienten kan puste lettere under hvile. 6
7 Inspiratorisk muskeltrening Retningslinjer for motstand: Instruksjoner De inspiratoriske musklenes styrkes og utholdenhet kan påvirkes ved mange forskjellige typer skader og sykdommer. Ved inspirasjonstrening festes en motstand på ventilen, på inspirasjonssiden på Pep/Rmt-settet. Regelmessig trening kan øke styrken og utholdenheten til inspirasjonsmuskulatoren og gjøre det mindre anstrengende å puste. Følgende er et eksempel på hvordan trening kan utføres: Fest en motstand til inhalasjonssiden på ventilen. Start med en relativt stor motstandsdiameter og la pasienten trene med systemet i 2 minutter. Hvis pasienten kan puste uanstrengt, økes motstanden ved å bytte til neste nippel med mindre diameter. Inspirasjon: Pust inn dypt, langsomt og jevnt Ekspirasjon: Pust ut normalt. Pasientens respiratoriske tilstand styrer treningsplanen. Treningen kan utføres kontinuerlig i opptil 20 minutter om gangen eller deles opp i kortere økter, flere ganger om dagen. Jo lengre treningsøkten varer, jo lavere motstand benyttes. Ved uttalt parese i diafragma, er det risiko for muskeltretthet. Det er derfor viktig å overvåke pustemønsteret og anstrengelsesnivået, spesielt når treningen planlegges. Ved å kombinere dette med en ekspirasjonsmotstand (5,0 6,0 mm), blir det lettere for pasienten å oppnå et mer normalt pustemønster. Inspirasjonsmotstanden skal justeres regelmessig under treningen. Til å begynne med, ca. annen hver uke, deretter med gradvis stigende intervaller. 7
8 Eliminering av sekret med PEP... og HiPEP Retningslinjer for motstand: Ved sykdommer og tilstander med økt sekret i luftveiene, kan PEP brukes i økter vekselsvis mellom pustekontroll og kraftig utånding/ hosting, se side 3 og 4. Barn, ungdom og voksne med alvorlige funksjonshemminger, kan ha problemer med å få opp større mengder med slim. Det kan føre til infeksjon i luftveiene. Når denne typen pasienter begynner trening med PEP, er det viktig at de blir fortrolig med masken og trener langsomt. Det kan være enklere å bare bruke masken i starten. Når pasienten har vent seg til at masken sitter stramt mot ansiktet, kan ventilen monteres først, og deretter motstandsnippelen. For barn i denne gruppen kan 10 åndedrag være utilstrekkelig for å øke lungevolumet, for å få fjernet slimet. La i stedet barnet puste i 1 minutt og gjenta dette 3 ganger hver økt. Når dette er innarbeidet, kan tiden økes til 2 minutter x 3 per behandlingsøkt. Det ekspiratoriske trykket skal være ca cm vann. Ved sykdommer med hypersekret i de små luftveiene, kan HiPEP brukes til å fjerne sekretet fra de mer perifere delene av luftveiene. Det økte positive ekspirasjonstrykket kontrollerer luftstrømmen under hele ekspirasjonen, hvilket gjør det vanskelig for alle deler av lungene å tømmes. Det betyr at luftveiene, som ellers ville ha lukket seg i den siste delen av ekspirasjonen, kan holdes åpne i lengre tid. Ved hjelp av denne ekspirasjonsstrømmen fra de små luftveiene, kan sekretet tømmes fra mindre luftveier enn det som ellers er mulig. Fest den motstanden som gir størst ekspiratorisk volum ved forsert ekspirasjon til ekspirasjonssiden av ventilen på masken/munnstykket. Dette kan måles med PEP-masken festet til et spiro meter. Hvis det ikke finnes et spiro meter, kan slimlyden som pasienten avgir ved forsert ekspirasjon ved bruk av de forskjellige motstandsniplene brukes. Den motstandsnippel som skaper høyest slimlyd ved slutten av ekspirasjonen, benyttes i behandlingen. HiPEP kombineres med standard PEP for å øke den funksjonelle residualkapasiteten. Etter en økt med PEP-trening, utføres 2 3 HiPEPmanøvreringer med et par respirasjoner i hvile mellom hver, uten motstand. 8
9 Instruksjoner Inspirasjon: Instruer pasienten i å puste gjennom masken/ munnstykket i normal hastighet, men med litt dypere åndedrag. Ekspirasjon: Foreta en forsert ekspirasjon gjennom motstanden. Ved økt sekretdannelse brukes PEP i økter sammen med kraftig utånding/hosting. Veksle mellom PEP, hvile og kraftig utånding/hosting, inntil pasienten føler at luftveiene er fri for sekret. Dette gjentas inntil pasienten er for sliten til å fortsette med behandling eller behandlingen har vært brukt i rimelig lang tid. Det høye trykket under ekspirasjonen betyr at pasienten plutselig kan føle som om ørene er tette. For å unngå dette, kan pasienten starte ekspirasjonen med et lavere lungevolum enn total lungekapasitet. Det er likevel viktig at pasienten ikke begynner ekspirasjonen inn i PEP-apparatet for sent, da det ikke vil være nok luft igjen i lungene til å nå målet med denne metoden. Ekspirasjon mot en motstand er et svært nyttig redskap som brukes i forskjellige åndedrettsbehandlinger. Behandlingens utfall er avhengig av kunnskap om det fysiologiske målet hver av de forskjellige terapiene er basert på Louise Lannefors, Aut. fysioterapeut 9
10 Produktsortiment Pep/Rmt sett med maske eller munnstykke. Alle settene har ventil og nipler Pep/Rmt sett for spedbarn, maske str. 0 med veske Pep/Rmt sett for barn, maske str. 2 med veske Pep/Rmt sett ungdom, maske str. 3 med veske Pep/Rmt sett for voksne, maske str. 4 med veske Pep/Rmt sett for voksne, maske str. 5 med veske Pep/Rmt sett med ventil, munnstykke og 8 motstandsnipler med veske Tilbehør Munnstykker for ventil, 3 deler Pep/Rmt maske for spedbarn, str Pep/Rmt maske for barn, str Pep/Rmt maske for ungdom, str Pep/Rmt maske for voksne, str Pep/Rmt maske for voksner, str Trakeostomiadapter Pep/Rmt ventil Motstandsnippler, sett med størrelsene 1,5 / 2 / 2,5 / 3 / 3,5 / 4 / 5 og 6 mm Motstandsnippel 1,5 mm sort, 5 deler Motstandsnippel 2 mm hvit, 5 deler Motstandsnippel 2,5 mm gul, 5 deler Motstandsnippel 3 mm blå, 5 deler Motstandsnippel 3,5 mm grønn, 5 deler Motstandsnippel 4 mm oransj, 5 deler Motstandsnippel 5 mm brun, 5 deler Motstandsnippel 6 mm lilla, 5 deler Pep/Rmt manometer cm H Pep/Rmt manometer cm H T-konnektor for manometer m/slange Reserveglass for manometer m/slange 10
11 Referanser: PEP for normalisering av redusert lungevolum Fagevik Olsén M, Hahn I, Nordgren S, Lönroth H, Lundholm K. Randomized controlled trial of prophylactic chest physiotherapy in major abdominal surgery. Br J Surg 1997;84: Fagevik Olsén M, Larsson M. Breathing exercises with PEP- what happens to the breathing pattern during a session? Nordisk Fysioterapi 2005;9: Frischkneckt Christensen E, Nedergaard T, Dahl R. Long term treatment of chronic bronchitis with positive expiratory pressure mask and chest physiotherapy. Chest 1990;97(3): Ricksten SE, Bengtsson A, Soderberg C, Thorden M, Kvist H. Effects of periodic positive airway pressure by mask on postoperative pulmonary function. Chest 1986;89(6): PEP for normalisering av økt lungevolum Herala M, Stålenheim G, Boman G. Effects if positive expiratory pressure (PEP), continuous positive airway pressure (CPAP) and hyperventilation in COPD patients with chronic hypercapnea. Upsala J Med Sci 1995;100: Inspiratorisk muskeltrening Geddes EL, Reid WD, Crowe J, O Brien K, Brooks D. Inspiratory muscle training in adults with chronic obstructive pulmonary disease: A systematic review. Respiratory Medicine 2005;99: Sheel AW, Reid WD, Townson AF, Ayas NT, Konnyu KJ. Spinal Cord Rehabilitation Evidence Research Team. Effects of exercise training and inspiratory muscle training in spinal cord injury: a systematic review. J Spinal Cord Med. 2008;31(5): Hulzebos EH, Helders PJ, Favié NJ, De Bie RA, Brutel de la Riviere A, Van Meeteren NL. Preoperative intensive inspiratory muscle training to prevent postoperative pulmonary complications in high-risk patients undergoing CABG surgery: a randomized clinical trial. JAMA 2006;296(15): Eliminering av sekret med PEP og HiPEP Elkins MR, Jones A, van der Schans C. Positive expiratory pressure physiotherapy for airway clearance in people with cystic fibrosis. Cochrane Database Syst Rev 2006 Apr 19;(2):CD Oberwaldner B, Evans JC, Zach MS. Forced expirations against a variable resistance: A new chest physiotherapy method in cystic fibrosis. Pediatr Pulmonol 1986;2: Lagerkvist A-L, Sten G, Westerberg B, Ericsson-Sagsjö A, Bjure J. Positive expiratory pressure (PEP) treatment in children with multiple severe disabilities. Acta Paediatr 2005;94:
12 Wellspect HealthCare tilbyr omfattende assistanse og opplæring i tilknytning til våre produkter. Vi er stolte over å kunne tilby førsteklasses produkter som er grundig testet og klare til bruk. Ikke nøl med å kontakte oss vedrørende spørsmål omkring Pep/Rmt systemet. Vi står svært gjerne til tjeneste Wellspect HealthCare, a DENTSPLY International Company. All rights reserved NO-1506 Pep/Rmt is the trademark of Wellspect HealthCare Wellspect HealthCare Karihaugveien 89, 1086 Oslo. Tlf: Fax:
En veldokumentert behandling. for pasienter med akutt eller kronisk obstruktiv lungelidelse og postoperative komplikasjoner
En veldokumentert behandling for pasienter med akutt eller kronisk obstruktiv lungelidelse og postoperative komplikasjoner PEP-Instruksjon for leger og fysioterapeuter PEP Positive Expiratory Pressure
DetaljerBruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP
Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske
DetaljerPASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi
PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg
DetaljerEn velfungerende tarm gjør hverdagen enklere.
En velfungerende tarm gjør hverdagen enklere. En god rutine kan gjøre underverker Det kan være vanskelig å få etablert en regelmessig toalettrutine for personer med kronisk obstipasjon, lekkasje og/eller
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerSamleskjema for alle inkluderte oversikter fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012
Samleskjema for alle inkluderte er fra søk 18/10/2011 og oppdatert søk 21/11/2012 Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner
DetaljerREHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerFysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:
Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerKvalitetsvurderte enkeltstudier
Aktivitetsbasert oksygenbehandling Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerRåd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi
Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?
DetaljerGanske enkelt best Sikkerhet i høysetet Ditt førstevalg Alt i ett
Ganske enkelt best Bellovac ABT har utviklet seg til å bli et naturlig valg innen reinfusjon av autologt helblod. Ikke bare fordi det lukkede systemet gir en unik sikkerhet, men også fordi den komplette
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerEn kunnskapsbasert fagprosedyre. av Cecile Tsesmetsis og Cathrine Tolpinrud
En kunnskapsbasert fagprosedyre av Cecile Tsesmetsis og Cathrine Tolpinrud Usikkerhet i praksis Mekanisk ventilering gir atelektaser Ingen nasjonal retningslinje Lungebeskyttende ventilasjonsstrategi Hvilken
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerMestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013
Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen
SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerTrening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15
Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerAvansert sugeteknikk. Komplett sugesett for profesjonell kirurgi
Avansert sugeteknikk Komplett sugesett for profesjonell kirurgi Ingen fastsuging God flyt uten hindringer i suget Kontinuerlig høy sugekapasitet Atraumatisk suging Godt synlig Stabilt men fleksibelt Dette
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerLHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT
LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter
DetaljerMI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter?
Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Brit Hov, Spesialfysioterapeut, Barnemedisinsk avdeling, OUS MI-E i intensivavdeling Hva er en host? Hva er mekanisk hostestøtte?
DetaljerVORTEX Non Electrostatic Holding Chamber
VORTEX Non Electrostatic Holding Chamber 2012 PARI GmbH Spezialisten für effektive Inhalation, 051D2022-A-07/12 1 2 no Bruksanvisning for hjemmebruk 1 VIKTIG INFORMASJON Les denne bruksanvisningen i sin
DetaljerKondisjonstrening i basseng 2
Kondisjonstrening i basseng 2 Dette er årets andre kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne
DetaljerStartpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca
Startpakke 3 fra ca 60 min Forskning - Kunnskap - Utdanning Innholdsfortegnelse MediYoga - Startpakke 3 Innhold i hefte: > Hva er MediYoga? > Å tenke på før du begynner > Om yoga > Om meditasjon > MediYoga
DetaljerHemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
DetaljerKondisjonstrening i basseng
Kondisjonstrening i basseng Dette er årets første kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerSpirometri teori og praksis
Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri
DetaljerSpirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip
Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:
DetaljerFysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud
MS Senteret Hakadal AS Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud Agenda Myter Hvorfor og hvordan trene Trening vs fysisk aktivitet Menneskets utvikling 1. Myter 1.Man skal ikke
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD
Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye
DetaljerEffekt av fysioterapitiltak for forebygging av lungekomplikasjoner hos pasienter operert i thorax og øvre abdomen
Effekt av fysioterapitiltak for forebygging av lungekomplikasjoner hos pasienter operert i thorax og øvre abdomen En kunnskapsoppsummering Kristin Brautaset Masteroppgave i Helsefagvitenskap Institutt
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. Antall treff oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS
LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerLUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken
LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerCardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010
Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerFYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag
FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter
DetaljerSpirometri i Allmennpraksis
Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante
DetaljerHvordan søke etter systematiske oversikter?
SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerAktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom
Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord
DetaljerSpirometri. Lungeakademiet
Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerBekkenbunnsog blæretrening
Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerCOPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen
COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients
DetaljerLungefysioterapeuter gjør det med pusten
Fysioterapeuten nr. 13/2000: Lungefysioterapeuter gjør det med pusten Sandra Gursli,Fysioterapeut, Ullevål sykehus. Å kunne påvirke pusten er grunnleggende i all lungefysioterapi. Denne artikkelen tar
DetaljerHvorfor lungerehabilitering?
Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
Detaljer19627429.00 DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM
SLIK KOMMER DU I FORM 19627429.00 DNK/NOR A NOR INNHOLD 1. Bruk hjertefrekvensen... 3 2. En verden av muligheter... 4 3. Treningssoner... 6 4. Den perfekte treningsøkt... 8 1. BRUK HJERTEFREKVENSEN I denne
DetaljerGastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress
Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerUKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
Detaljer- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
Detaljerkjernetemperatur Pre-, intra-og postoperativt En helt ny måte å måle 3M Patient Warming 3M TM SpotOn TM Temperaturovervåkingssystem
3M Patient Warming 3M TM SpotOn TM Temperaturovervåkingssystem En helt ny måte å måle kjernetemperatur Pre-, intra-og postoperativt Kjernetemperatur er pasientens riktige temperatur. 3M SpotOn gjør det
DetaljerHjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon
Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø
DetaljerAVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte
AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte AVAPS guide «Riktig trykk på riktig tidspunkt gir større komfort for pasienten og mer effektiv ventilering» Hva er AVAPS? AVAPS er en støttefunksjon
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerSummary of findings (SoF) tabell
Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske
DetaljerTibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
Detaljer