Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk

Transkript

1 TEK 10

2 Regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Krav til funksjoner og egenskaper Definerer minimumskrav Veiledning om TEK Forklarer forskriftens krav Utdyper innholdet Gir føringer for utførelse og materialbruk Gode råd

3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk av 26. mars 2010 (byggteknisk forskrift) TEK 10 Forskrift om byggesak av 26. mars 2010 (byggesaksforskriften) SAK 10 Veiledning for Forskrift til tekniske krav til byggverk Veiledning til Forskrift om byggesak Standarder feks. NS 3510 Produktgodkjenninger Sertifiseringer Byggforskserien Byggdetaljer SINTEF Byggforsk Bransjeveiledinger

4 Glass som sikrer mot: Personskade Støy Lys Krav om bruk av glass som sikrer mot personskade, støy og lys er gitt i TEK hærverk innbrudd prosjektiler - skudd Krav om bruk av glass som sikrer mot innbrudd, hærverk og skudd, må komme fra prosjekterende, kommuner, forsikringsselskaper (FG), eller andre. eksplosjoner stråling brann Ikke krav fra forskrifter Krav om bruk av glass som sikrer mot brann, og tilrettelegger for rømming, samt sikrer verdier, er gitt i TEK

5 Kjøp av TEK og veiledning Norsk Byggtjeneste AS Stensberggt Oslo TEK 10 kr. 130,00 eks mva i hefte

6 TEK07 : obligatorisk fra TEK10 : obligatorisk fra TEK15 : passivhusstandard i 2015? TEK20 : nesten nullenergibygg i 2020?

7 TEK 10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Krav til funksjoner og egenskaper Minimumskrav Elektronisk veiledning (på nettet)

8 Veiledning Dynamisk Elektronisk Stadig i endring Eks: brannkapittel i TEK 10 = 5 sider - veiledning = 77 sider

9 Fra veiledningen: Veiledning om tekniske krav til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Veiledningen inneholder også en del råd om hvordan bygninger kan bli bedre enn minimum. Det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene.

10 Delt i fire deler: Fra TEK 10 Første del Generelle bestemmelser Andre del - Naturpåkjenninger, uteareal og ytre miljø Tredje del Krav til byggverk Fjerde del Diverse bestemmelser

11 Fra TEK Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi

12 Første del - Generelle bestemmelser Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Fra TEK Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt.

13 Fra TEK 10 (3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. (4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig.

14 2-2. Verifikasjon av ytelser Fra TEK 10 (1) Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. (2) Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav.

15 Kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav TEK10 Kap. 2 Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal: Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i pbl og forskrift om tekniske krav til byggverk Gi sporbarhet mellom krav, prosjekterte ytelser og tekniske løsninger Være tilstrekkelig grunnlag for produksjon Være egnet som grunnlag for kontroll og tilsyn Være grunnlag for FDV 15

16 Begreper Verifikasjon Skriftlig bevis for oppfyllelse av krav og ytelser. Dokumentasjon Alt skriftlig materiale som utarbeides i et byggeprosjekt, inklusive verifikasjonen. 16

17 Funksjonskrav Overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket Vil vanligvis være angitt kvalitativt (med ord) Eksempel på funksjonskrav Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. 17

18 Funksjonskrav Funksjonskrav ytelser Det er umulig å prosjektere og bygge direkte ut fra kvalitative funksjonskrav til byggverk Hvordan verifisere oppfyllelse? Ill. SINTEF Byggforsk Ytelsesnivåer Funksjonskrav må om mulig omformes til målbare/ etterprøvbare ytelser 18

19 Ytelser Teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap hos byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer Skal om mulig angis kvantitativt (tallfestet) slik at de er objektivt målbare/etterprøvbare Eksempel på ytelser U-verdier, brannmotstand, lydreduksjonstall, dimensjoner (lengde, bredde, høyde) 19

20 Preaksepterte ytelser i veiledningen Preakseptert ytelse Ytelse angitt av myndighet i veiledning til byggteknisk forskrift, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften. Preaksepterte ytelser angir minimum som er nødvendig for å oppfylle forskriftens krav. 20

21 Tredje del - krav til byggverk Kapittel 10. Konstruksjonssikkerhet Fra TEK Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader.

22 Fra TEK Nedfall fra og sammenstøt med byggverk (1) Tak- og fasadematerialer med påmontert utstyr og innretninger skal utføres og festes slik at de ikke faller ned under forutsatte klimatiske forhold og dimensjonerende laster.

23 Fasadeglass må prosjekteres og festes forsvarlig

24 Tredje del - krav til byggverk Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Fra TEK Sikkerhet ved brann Risikoklasser Brannklasser Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann

25 Tredje del - krav til byggverk Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Fra TEK Tekniske installasjoner Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utgang fra branncelle Rømningsvei tilrettelegging for rømning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking tilrettelegging for redings- og slokkemannskap

26 Universell utforming TEK 10 NS /2:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids og publikumsbygg Del 2: Boliger

27 Bytte prosjekterings-modell Tidligere modell: voksen mann 185 cm høy rekker opp til 226cm, løper fort ser skarpt hører godt tenker klart. upåvirkelig av pollen og støv.

28 ..til en mangfoldig modell

29 Prosjektering for universell utforming: Mennesket som barn, ung, voksen, eldre Mennesket med redusert funksjonsevne med hensyn til bevegelse, orientering og overfølsomhet ovenfor luftforurensninger og materialer. Mennesket som bruker tekniske hjelpemidler som har konsekvenser for utforming

30 Universell utforming: Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Gjelder byggverk for publikum og arbeidsbygninger. Byggverk for publikum: Alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Anlegg kan være sportsarenaer, bensinstasjoner, brygger og liknende. Arbeidsbygning: Byggverk med arbeidsplasser der det utføres arbeid av ulik karakter, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum og liknende. Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt. Hovedfunksjoner: Benyttes kun i forbindelse med bolig. Betegnelsen benyttes for å angi krav om tilgjengelighet. Hovedfunksjoner er definert som stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Tilgjengelig boenhet: For å oppnå tilgjengelighet til bygning og boenhet, og for å oppnå en arealfordeling som gir brukbarhet for flest mulig, er rullestol brukt som dimensjonerende faktor både for adkomst og planløsning

31 Kapittel 12. Planløsning og bygningsdeler i byggverk Krav om universell utforming av byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse Krav om tilgjengelig boenhet Boenhet i bygning med krav om heis skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. For boenhet med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan gjelder tilsvarende for inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.

32 12-3. Krav om heis i byggverk (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes. Byggverk med inntil tre etasjer og liten persontrafikk kan ha løfteplattform. Løfteplattform og heis skal være allment tilgjengelig. Følgende krav til størrelser gjelder: a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m i byggverk med tre etasjer eller flere. b) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m i byggverk med kun to etasjer. c) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m. (2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelser gjelder: a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m. b) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.

33

34 Bolig Tilgjengelig boenhet Arbeidsbygning / byggverk for publikum Kun basiskrav Rullestolen er dimensjonerende Rullestolen er dimensjonerende krav til luminans- og fargekontrast

35 12-4. Inngangsparti (2) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: e) Betjening for eventuell automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås. Veiledningen sier: Til annet ledd bokstav e Dersom det er montert automatisk døråpner som må aktiveres ved hjelp av bryter, må denne plasseres slik at den lett kan nås både for person i rullestol og for gående. Bryter må ikke plasseres slik at man oppholder seg innenfor dørens slagradius mens man betjener bryteren. Dette for å unngå at døren kan treffe personen idet den slås opp. Preaksepterte ytelser Bryter må plasseres med minimum avstand på 0,5 m fra hjørne og med en høyde på mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Bryter til døråpner må være i kontrastfarge til bakgrunn og være merket med symbol eller tekst.

36 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes. Veiledningen sier: Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for atkomst i byggverk og omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom. Begrepet brukes ikke om arealer internt i en boenhet. Kravet gjelder for atkomst til alle deler av byggverket. For atkomstvei til byggverk benyttes begrepet gangatkomst. At byggverket er sikkert og funksjonelt utformet innebærer at fare for skade på personer unngås. (5)For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt: e) Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsvei. Veiledningen sier: Vindu som plasseres i enden av korridor, kan gi blending som gjør det vanskelig å orientere seg.

37 Balkong og terrasse mv

38 Balkong og terrasse mv. Fra TEK 10 (1) Balkong og terrasse mv. skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet. (2) Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf (3) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a)atkomst til balkong/terrasser/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm. Veiledningen sier: Til tredje ledd bokstav a Hensikten med kravet er å sikre likestilt bruk av balkonger, terrasser og uteplasser og at rullestolsbrukere får trinnfri atkomst. Avfaset vil si at kantene på terskelen ikke er rette, men skråskjært ca. 45.

39 Dør. port mv. Fra TEK 10 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. Veiledningen sier: Innledning Krav til fri bredde i dør er gitt i meter. Der forskriften krever 0,8 m, 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør, kan det benyttes dør med modulmål hhv. 9 M, 10 M eller 13 M for utvendig karm. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige byggverket, er så nær opp til kravet til fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m. Til første ledd Bestemmelsen gjelder for alle dører i byggverk. Bestemmelsen skal bl.a. hindre at dør, vindu, port m.m. skal medføre fare for personskade, skade på husdyr eller utstyr. Det er viktig at dør, port, vindu, reklameskilt, markiser og lignende plasseres slik at de er lette å se for å unngå sammenstøt. Det er også viktig at klemfare unngås.

40 Dør. port mv. Fra TEK 10 (2) Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende: a)inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m. b)dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m. c)dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m. d)dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m. Veiledningen sier: Til annet ledd Forventet ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og husdyr, samt transport av møbler og utstyr i henhold til byggets funksjon. Krav til fri bredde i dør til og i rømningsvei for å ivareta sikkerhet ved rømning, fremgår av veiledningen til 11-13, syvende ledd og 11-14, femte ledd.

41 Fri bredde Preaksepterte ytelser fra veiledning 4. nov 2010 Følgende ytelser må minst være oppfylt: Dør til rømningsvei må ha fri bredde på minimum 0,9 m eller modulmål på 10 M for utvendig karm.

42 Dør. port mv. Fra TEK 10 (3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende: a)dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4. Tilsvarende gjelder også for heis og løfteplattform. Veiledningen sier: Til tredje ledd Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i I byggverk med krav om universell utforming er det viktig at dører er godt synlige og lette å bruke for flest mulig uavhengig av brukerforutsetninger. Til tredje ledd bokstav a Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på dør. Ved valg av farge på dør benytter man bakgrunnen som referanse. Dersom flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone. Utstyr som automatisk døråpner, låsesystem, frontpanel for styring av heiser og lignende må tilsvarende være godt synlig i forhold til omliggende flater.

43 Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger

44 Dør. port mv. Fra TEK 10 (3) b)dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Veiledningen sier: Til tredje ledd bokstav b Hensikten med bestemmelsen er å sikre at personer med redusert armkraft/håndkraft kan åpne dører. Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør fra rullestol eller benytter andre ganghjelpemidler blir dette ekstra komplisert. Preaksepterte ytelser For dører som krever større åpningskraft enn 20 N må utstyr som sikrer minst like god tilgjengelighet benyttes. Slikt utstyr kan være dørautomatikk. Dører som må være selvlukkende, dvs. som har dørpumpe, må ha dørautomatikk.

45 Avstand fra innvendig hjørne o,5 mtr. Maks 2 kg. åpningskraft

46 Dør. port mv. Fra TEK 10 (3) c) Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m. d)terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset. e)ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass ved låskant på dørens hengselsside og minimum 0,3 m på dørens karmside. Ved skyvedører er det tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3 m på begge sider. (4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a.

47 Trapp. Fra TEK 10 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a)trapp skal ha sikker avgrensing og ha håndlist på begge sider.. Veiledningen sier: Til første ledd Kravene i første ledd gjelder for alle trapper i byggverk. Åpninger i trappeløp og rekkverk må tilfredstille krav gitt i

48 Trapp. Fra TEK 10 (2) For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet gjelder i tillegg til første ledd, følgende: a) Fri bredde skal være minimum 1,1 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m. b)håndlist skal være i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist skal føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet, også rundt repos. Veiledningen sier: Til annet ledd bokstav b For å forhindre fall samt sikre god gangkomfort skal hovedtrapp ha håndlister i to høyder utformet og plassert slik at de gir godt grep. Hensikten med krav om håndlist i to høyder er at både voksne og barn skal kunne bruke håndlisten når de går i trappen. Hensikten med at håndlisten skal ha avrundet avslutning er bl.a. for å unngå at klær kan hekte seg fast i håndlisten.

49 Trapp. Fra TEK 10 2 c)inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering på inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde. Veiledningen sier: Til annet ledd bokstav c.

50 Trapp. Fra TEK 10 (3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til krav i første og annet ledd, følgende: a) Hovedtrapp skal ha fri bredde på minimum 1,2 m. b) Håndlist skal ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. c)det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran nederste trinn i hele trappens bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Veiledningen sier: Til tredje ledd bokstav b Hensikten med markering av etasjeangivelse på håndlisten er at blinde på en enkel måte skal kunne vite hvilken etasje man er i. Markeringen er også viktig med hensyn til orientering i evakueringssammenheng...

51 Rekkverk Fra TEK 10 (1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres. (2) Høyde på rekkverk i trapper og ramper skal være minimum 0,9 m. Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10,0 m over terreng, skal rekkverkshøyde være minimum 1,2 m. Veiledningen sier: Til første ledd Balkong, terrasse o.l. må ha rekkverk eller annen anordning som hindrer at personer faller ut. Rekkverket skal ha slik høyde og utforming at personer ikke utsettes for fare for fall, og slik at barn ikke kan skade seg eller lett kan klatre over. Til annet ledd Krav til minimumshøyde for rekkverk i trapper og ramper er forskjellig fra krav til minimumshøyde for rekkverk på balkonger og tribuner. Hensikten med krav til høyere rekkverk på balkong og tribune er sikkerhet og trygghetsfølelse

52 Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres.

53 Rekkverk Fra TEK 10 (3) Håndlist på rekkverk skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn. (4) Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m. (5) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal håndlist være utformet slik at den gir et godt grep. Veiledningen sier: Til tredje ledd For håndlist på rekkverk i trapp er det generelle kravet at håndlisten skal være i høyde 0,9 m over trinn. For ramper og enkelte trapper er det krav om rekkverk i to høyder, jf og For beregning av luminanskontrast, se Lys = å se eller ikke se, 2. utgave desember 2010, Norges Blindeforbund

54 Rekkverkshøyde på 100 eller 120 cm. Håndløper på 90 cm.

55 Taktilt farefelt, sklisikring og håndløper i 2 høyder

56

57 12-17 Figur 1: Maksimumsmål på åpninger i rekkverk.

58 Sikkerhet

59 Vindu og andre glassfelt. (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende: Endringshistorikk Til første ledd: En fortolkning av første ledd vedr. bl.a. sannsynlighet for knusing og skade. I tillegg er det foretatt redaksjonelle endringer. Til annet ledd: Det er foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer vedr. sikring av glassfelt og glassdør i kommunikasjonsvei Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring vedrørende krav til sikring av vindu og andre glassfelt. Det er i tillegg foretatt presiseringer og redaksjonelle endringer.

60 a) b) c) I bygning med boenhet skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret. Dette gjelder ikke for vindu og glassfelt mot balkong o.l. I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret. I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelt sikres der barn kan oppholde seg. I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning.

61 2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt. 3) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje. 4) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

62 Utdrag fra veiledningen: Til første ledd Forskriften krever sikring av vindu og andre glassfelt der det er risiko for at knusing kan volde skade. Med vindu og andre glassfelt menes glass i yttervegg, innervegg og dør. Hensikten med kravet er å sikre at personer eller husdyr ikke skader seg i byggverk ved at glass knuses ved sammenstøt eller fall. Knusing av glass kan volde skade ved at man skjærer seg på glassets bruddflater. Fall gjennom vindu og glassfelt kan volde skade ved at man faller ut og ned og eventuelt i tillegg skader seg på glassets bruddflater. Valgte kravsnivå for sikring er basert på risiko for skade vurdert på grunnlag av sannsynlighet for hendelse som fører til knusing og konsekvens (graden av skade som kan oppstå ved knusing).

63 Sikring ved brystning eller annen type avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt reduserer faren for sammenstøt med glasset. Glass må dimensjoneres for de laster som kan oppstå, jf Et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster. Et glasstak må eksempelvis dimensjoneres for snø-, vind- og egenlaster. Glass som tak og fasademateriale skal også være sikret i henhold til For vindu og glassfelt mot balkong og lignende gjelder ikke kravet om sikring uansett etasje. For vindu og glassfelt mot balkong/terrasse vil risikoen for skade ved fall være liten i og med at det ikke er noen høydeforskjell.

64 I bygning med krav om universell utforming (byggverk for publikum og arbeidsbygning) kreves sikring av vindu og glassfelt i yttervegg fra og med første etasje, dvs. fra bakkenivå (se beskrivelse av etasjeantall under bokstav a). Skoler og barnehager har brukere og bruksintensitet der sannsynligheten for skade ved sammenstøt vil være stor for alle typer vinduer og glassfelt under 0,8 m i områder der barn kan leke og oppholde seg. Det kreves derfor sikring av alle vindu og glassfelt i rom der barn kan oppholde seg i denne type bygninger. Med skoler menes barne- og ungdomsskoler. Hensikten med kravet er å sikre at personer ikke skader seg ved sammenstøt med dør og glassfelt i kommunikasjonsvei. Kravet gjelder for inngangspartier og kommunikasjonsveier i alle typer byggverk. Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for atkomstvei i byggverk og omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom. Inngangsparti inngår i kommunikasjonsvei.

65 Hensikten med kravet om kontrastmerking er å forhindre sammenstøt og fall. For å unngå fare for sammenstøt må glassfelt være godt synlig også for personer med nedsatt syn. Dette kan oppnås ved at glassfelt merkes med glassmarkør/kontrastmerking. Der vinduet har lufteåpning i underkant, bør fri åpningsbredde begrenses til 0,08 m. De minste barna kan ellers presse kroppen igjennom åpningen. Vinduer som luftes i overkant der barn ikke kommer til, kan ha større åpning. Vinduer som slår innover samt sving- og vippevinduer kan rengjøres og vedlikeholdes farefritt fra innsiden. Mulighet for utvendig rengjøring (vedlikehold) fra terreng, balkong o.l. samt fra vindusheis for større bygninger anses som forsvarlig. For småhus med høyst to etasjer vil stige kunne brukes forutsatt at terrenget under vindu/glassfelt er tilnærmet horisontalt.

66 12-20 Figur 1: Sikring av glassfelt med kontrastmerket glassmarkør på begge sider, med forskjellig mønster for dør og glassfelt.

67 Men Dibk gir også følgende svar: Er det krav om sikkerhetsruter i boliger? TEK10 krever ikke sikkerhetsglass for vanlige vinduer i boliger dersom vinduenes underkant er minst 0,8m over gulv. Likevel må prosjekterende alltid vurdere om løsningen kan utgjøre særlig fare for barn ved fall eller lek. Sannsynlighet for knusing med skade vurderes som stor fra tredje etasje. Dersom dette er tilfelle, må det foretas sikring med sikkerhetsruter eller avskjerming jf i forskriften.

68

69 Rekkverksfunksjon: Et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster.

70 Kapittel 13. Miljø og helse Fra TEK Termisk inneklima Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk.

71 Fra TEK Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. (2) Der det forventes særlig høyt lydnivå, skal særskilte lydisolerende tiltak vektlegges i prosjektering og utførelse. (3) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal, samt felles uteoppholdsareal for større boligområde og uteoppholdsareal for boligbygning med krav om heis skal ha lydforhold i samsvar med krav om universell utforming.

72 Fra TEK Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet Utsyn Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet

73 Fra veiledningen Lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel, samt avgjørende for hvor raskt og sikkert vi kan utføre en arbeidsoperasjon. Dagslys er den belysningsform som i alminnelighet oppleves som best og mest riktig som allmennbelysning. For å opprettholde aktiviteter innendørs i de mørke timene av døgnet, må vi ha kunstig belysning. Krav til dagslys kan verifiseres enten ved beregning som bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %, eller ved at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet.

74 Beregning i henhold til SS "Bygnadsutforming - Dagslys - förenklad metod för kontrol av erforderlig fönsterglasaria" Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal

75

76 Hva med glass med lav lystransmisjon (mørke glass)? Energi- og solbeskyttende glass av typen nøytrale solbeskyttende, nøytrale lysog varmeregulerende, tilfredsstiller normalt dagslyskravet så lenge lysåpningene ikke er under 15 % av rommets gulvareal. Velges andre typer glass eller oppbygninger enn de som er angitt over, må lysgjennomgangen / transmisjonen LT beregnes. Nødvendig lysåpning i % av gulvarealet finnes i tabellen under. Tabellarisk oversikt over minste lysareal for glass med redusert lystransmisjon for å gi gjennomsnitt: 2 % innvendig lysnivå. Tabellen er en meget forenklet beregning forutsetter at utvendig avskjerming er < 20 %.

77 LT % Korreksj.faktor *) Min. lysareal i % av gulvareal 80 (ref) ,00 1,06 1,14 1,23 1,33 1,46 1,60 1,78 2,00 2,20 2,67 3,20 4,00 10,0 10,6 11,4 12,3 13,3 14,6 16,0 17,8 20,0 22,0**) 26,7**) 32,0**) 40,0**) *) Korreksjonsfaktor for å kompensere for redusert lystransmisjon (LT) **) Overskrider tillatt glassareal i byggeforskriftene når U-verditabellen i byggeforskriftene anvendes. Det må derfor brukes glass med bedre U-verdi enn angitt i tabellen i kapitlet om energibruk

78 Energi

79 U-verdi = W/m²K Forteller hvor mye varme en bygningsdel slipper ut pr. m², ved temperaturforskjell på 1K Angir hvor god varmeisolasjonen er Lav U-verdi = positivt Høy U-verdi = negativt Vegg med 20cm glava=0,2 W/m²K 4mm enkelt glass=5,8 W/m²K

80 Kapittel 14. Energi Fra TEK Energieffektivitet (1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og 14-6.

81 14-2. Energieffektivitet Fra TEK 10 To alternative dokumentasjons- Metoder: Energitiltak Energirammer (samlet netto energibehov)

82 14-3. Energitiltak Fra TEK 10 (1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: 1. Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA 2. U-verdi yttervegg 0,18 W/(m 2 K) 3. U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) 4. U-verdi gulv 0,15 W/(m 2 K) 5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m 2 K) 6. Normalisert kuldebroverdi, der m 2 angis i oppvarmet BRA: - småhus 0,03 W/(m 2 K) - øvrige bygninger 0,06 W/(m 2 K). b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: - småhus 2,5 luftvekslinger pr. time - øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time.

83 Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar: Grad av energieffektivitet (kwh/m 2 år) framkommer imidlertid ikke. Krever ikke energiberegninger Metode gir rom for å fravike ett eller flere av tiltakene ( Teknisk bytte ), men det må dokumenteres at varmebehovet ikke økes. Uavhengig av bygningskategori 83

84 14-4. Energirammer Fra TEK 10 (kwh pr m 2 oppvarmet BRA per år): Småhus: /oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehage: 140 Kontorbygg: 155 Skolebygg: 120 Universitet/Høyskole: 160 Sykehus: 300 (335)* Sykehjem: 215 (250)* Hoteller: 220 Idrettsbygg: 170 Forretningsbygg: 210 Kulturbygg: 165 Lett industri/verksteder: 175 (190)* ( )* gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko spredning av forurensning/smitte

85 Energirammemetoden Generelt om energirammemetoden Energirammer gitt som maksimal tillatt energibehov innenfor aktuell bygningskategori (kwh/m 2 år). Alle energiposter ikke lenger bare oppvarming Stor frihet mht valg av løsninger Hvordan dokumentere? Energiberegning ihht. NS 3031 Energibudsjett Sjekkliste som dokumenterer inputverdier i beregningene 85

86 Omfordeling U-verdi vindu 1,2 W/m²K Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20% av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) Kravet kan fravikes dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens varmetapstall ikke økes, såkalt omfordeling. Gjennomsnittlige U-verdi for alle vinduene i en bygning kan uansett ikke overskride 1,6 W/m²K. Hvis noen vindu har dårligere U-verdi enn 1,6 W/m²K, så må de resterende vinduene være tilsvarende bedre. Arealveid gjennomsnittlig U-verdi for alle vinduer og dører i en bygning skal være maksimum 1,2 W/m²K ved oppfyllelse av samtlige energitiltak, eller 1,6 W/m²K ved omfordeling av energitiltak.

87 Definisjoner: Varmetransportkoeffisienten: Summen av varmetap på grunn av transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon (W/m²). Beregnes iht NS Varmetapstallet: Varmetransportkoeffisienten delt på oppvarmet bruksareal (W/m²K). Beregnes iht NS 3031.

88 14-5. Minstekrav Fra TEK 10 (1) Følgende minstekrav skal oppfylles: Tabell: Minstekrav U-verdi yttervegg [W/(m 2 K)] U-verdi tak [W/(m 2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m 2 K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m 2 K)] 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) (3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24 b) Total solfaktor for glass/vindu (g t) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.

89 Regneeksempler: Fra TEK 10 U-verdi glassandel 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,24 0,8 0,30 0,24

90 Til tredje ledd bokstav b Total solfaktor for glass/vindu (g t ) angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom både solskjerming og glass. Solbelastet fasade er fasader orientert mellom nord-øst (45 ) og nord-vest (315 ). Total solfaktor for glass/vindu (g t ) mindre enn 0,15 kan oppnås f.eks. med persienner eller screensystemer; utvendig, mellom glassene eller i koblede funksjoner. Fravær av kjølebehov skal dokumenteres etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data.

91 Solvarmen må dempes 850 watt pr. m² 2-lags energiglass slipper inn ca 70% Solbeskyttende glass 66/33 slipper inn 33% utvendig persienne

92 total solenergitransmisjon (tst) = g-verdi/solfaktor solenergi Etterstråling ut Solenergi refleksjon Solenergiabsorpsjon Direkte solenergitransmisjon Etterstråling inn g-verdi/ TST/ solfaktor

93 Begreper Ytelseskode med 2 tall, feks. 70/40 LT/TST LT = Lystransmisjon = 70% 70% av lyset slipper gjennom ruta TST = Total solenergi transmisjon = 40% 40% av solenergien slipper gjennom ruta TST kalles også g-faktor = solfaktor = 0,4

94 SOLFAKTOR SF (g-faktor) Summen av direkte- og indirekte soleenergitransmisjonen. Direkte solenergitransmisjon er andelen av solvarmen som går direkte gjennom glassruten, og inn i rommet, mens indirekte solenergitransmisjon er den andelen av solvarmen som absorberes i glasset, for så å stråle inn i rommet. Verdien oppgis i desimaltal.

95