Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag ÅRSRAPPORT Mangfold til Topps!

Transkript

1 Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag ÅRSRAPPORT 2012 Mangfold til Topps!

2 Innledning Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag er oppnevnt av fylkestinget og følger fylkestingsperioden. Innvandrerrådet arbeider etter reglement vedtatt av fylkestinget. (vedlegg 1) Per var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag. Hovedvekten, eller drøyt 68 prosent, av innvandrerne bor i kommunene Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Levanger og Verdal. Litt over halvparten kommer fra Europa (unntatt Tyrkia). Personer fra Asia (inkludert Tyrkia) og Afrika utgjør henholdsvis 27 og 17 prosent. (vedlegg 2) Innvandrerrådets medlemmer Fylkestinget oppnevner fem medlemmer med personlige varamedlemmer hvorav fire med personlige varamedlemmer etter forslag fra innvandrerne selv og deres organisasjoner og ett medlem med varamedlem blant Fylkestingets medlemmer. Innvandrerrådets medlemmer med personlige varamedlemmer fra høsten 2011: Representanter etter valget 2011: Rådets leder Daryoush Shahvand Shirazi Rådets nestleder Shawn Lillefjell / Olga Marken fra juni 2012 til mars 2013 Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Shawn Lillefjell/Olga Merken 1. Yasin Ibrahim Ali 2. Daryoush Shahvand Shirazi 2. Khalil Obeed 3. Aknan Deng 3. Franca Felix 4. Flora Martinsen 4. Mohamed Sankoh 5. Merethe Strand Hamborg/Tom C. 5. Jostein Trøite Prytz Supleringsvalg desember 2012: Fylkestinget i Nord - Trøndelag foretok i møte suppleringsvalg til Innvandrerrådet. Som nytt medlem for Merethe Strand Hamborg, som fikk innvilget fritak fra fylkeskommunale verv ble som nytt fast medlem valgt Tom Collett Prytz.

3 Budsjett Innvandrerrådet er administrativt knyttet til avdeling for Regional utvikling. Innvandrerrådet har eget budsjett som for 2012 var på inkl. lønn til sekretær. Møter og saker i Innvandrerrådet Arbeids- og møteplan for 2012 har vært retningsgivende for rådets arbeid. Innvandrerrådet har i 2012 hatt 10 møter hvorav seks møter på Fylkets Hus og fire møter i kommuner. Innvandrerrådet har hatt 8 saker til behandling, inkludert referatsaker som er tatt til orientering. Link til innvandrerrådets møteplan: Innvandrerrådet på fylkeskommunes hjemmeside: Deltagelse i møter, arrangement og utvalg Representanter fra innvandrerrådet og/eller sekretariatet deltok på en rekke møter og arrangement. Møter og arrangement Ungdomskonferanse 2012 Lyden av innvandrere ( ) Senter mot incest og seksuell overgrep Sør-Trøndelag Felles Innvandrerråd Bosnisk Forening «Institutt Sevdaha» Fylkesbibliotek Røde Kors Nord-Trøndelag KUN Senter for kunnskap og likestilling Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Frivilligsentral Verdal Norsk Turistforening KIM Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndigheten

4 Samarbeid med Verdal kommune, Røde Kors og Frivillighets sentral Verdal «Mangfold til topps!» - Stokkvola 15. september 2012 Ca 150 personer deltok på arrangementet. Åpningen var med tale fra Røde Kors og lederen i Innvandrerrådet i fylket.

5 Samarbeid med KUN - Senter for kunnskap og likestilling Innvandrerrådet ble aktør i prosjekt «Bolyst 2012» gjennom KUN Senter for kunnskap og likestilling KUN Senter for kunnskap og likestilling er en stiftelse som siden 1991 har drevet likestillingsarbeid på ulike felt. KUN tar blant annet initiativ til å iverksette tiltak på områder hvor det ser ut at det er skjevheter når det gjelder representasjon, rettigheter, og muligheter for kvinner eller for menn. Bakgrunn Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Et virkemiddel for å få dette til er å skape attraktive lokalsamfunn.

6 Gjennom å finansiere pilotprosjekt ønsker KRD å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som bosted. Hva er målet med Bolyst? Hovedmålet er at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet skal bli mer attraktive å bo i og flytte til. Delmål: Å støtte opp om lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekt som skal fremme attraktive lokalsamfunn, og som har stor overføringsverdi for andre som driver denne typen arbeid. Å samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter om hva som bidrar til attraktive lokalsamfunn. Hvem kan søke? Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst kan søke, for eksempel fylkeskommuner, kommuner og organisasjoner. Hvilke tema kan pilotprosjektene handle om? En rekke ulike faktorer, og kombinasjoner av faktorer, gjør at folk får lyst til å bo på eller flytte til et sted. Følgende tema vil bli prioritert ved utvelgelsen av pilotprosjekter i 2012: Inkludering av innvandrere i distriktsområder Utviklingsprosjekter rettet mot ungdom Tilflyttingsprosjekter

7 Deltakelse i «Samhandlingskonferanse om opplæring og kvalifisering av minoritetsspråklige» Statens hus, For andre år på rad ble Samhandlingskonferansen arrangert i Nord-Trøndelag. Fjorårets konferanse var for noen kommuner starten på samhandling som bidro til å skape bedre opplæringsløp for voksne minoritetsspråklige. Ett av innleggene på årets konferanse var fra Levanger kommune. De formidlet for konferansedeltakerne hvordan de gjennom tett samarbeid, gode rammebetingelser for bedrifter som tar i mot lærekandidater i denne gruppen og tydelig ansvarsfordeling, bidro til gode løsninger for å få kvalifisert voksne innvandrere innenfor lærekandidatordningen. Deltagelse i utvalg: Brukerutvalg i NAV, 1 representant med vara KIM 1 representant

8 Høringsuttalelser/innspill Innvandrerrådet har gitt innspill til «Begravelse sted til muslimer i Nord-Trøndelag» fra Innvandrerrådet i Verdal kommune(vedlegg 3) Brukerrepresentasjon i NAV Brukerutvalget Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag er representert i brukerutvalget til NAV v/ Shawn Lillefjell som representant og Khalil Obeed som vararepresentant. Fra mars 2012 søkte nestleder, Shawn Lillefjell ett års permisjon og Olga Marken ble valgt som ny medlem og nesteleder i Innvandrerrådet. Olga Marken ble valgt som representant i NAV Brukerutvalget istedenfor Shawn Lillefjell som gikk i 1-års permisjon. Samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, kommuner, fylkesbibliotek Samhandlingskonferanse om opplæring og kvalifisering av minoritetsspråklige - tirsdag 4.september 2012, Statens Hus Innvandrerrådet ble representert på denne konferanse ved sekretær, leder og nest leder.

9 Deltakelse i «Samling for kommunale råd for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag» på Stiklestad 12. og 13. november 2012 Råd for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag inviterte Innvandrerrådet til samling for kommunale råd, 12. og 13. november 2012 på Stiklestad. Sentrale tema var rådenes ansvar og rolle, universell utforming og kompetanseheving. Diskriminering var også tema på samlingen. Ressurskommunen Verdal ble brukt som «case» i en paneldialog om universell utforming. Gruppearbeid og befaring sto også på programmet. Gruppearbeid på Stiklestad konferanse

10 Gruppearbeid på Stiklestad konferanse Kommunebesøk i Namsos kommune Innvandrerrådet besøkte Namsos kommune den 19. oktober Agenda for dagen var etablering av Innvandrerråd og integrering av innvandrere og språkopplæring.

11 FYLKESKOMMUNENS KULTURPRIS 2012 Innvandrerrådets forslag til pris nådde ikke opp.

12 Vedlegg 1 Reglement for Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag (Vedtatt av fylkestinget i sak 10/39) 1. Sammensetning og oppnevning Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av fylkestinget for den fylkeskommunale valgperioden. Medlemmene skal være bosatt i Nord-Trøndelag. 4 av medlemmene, 2 - to kvinner og 2 - to menn velges blant fylkets innvandrere etter forslag fra innvandrerne og deres organisasjoner. Ett medlem med varamedlem velges blant fylkestingets medlemmer. Det bør tilstrebes regional spredning. Innvandrerrådet velger selv leder og nestleder. Valget gjelder for den fylkeskommunale valgperioden. 2. Rolle, arbeidsområde og arbeidsmåter Innvandrerrådet er et fylkeskommunalt organ. Organet har som funksjon å være et samarbeids- og rådgivende organ for fylkeskommunale, fylkesstatlige organer, organisasjoner og kommunene. Innvandrerrådet skal ha oversendt saklister, saker og protokoller som gjelder møter i besluttende organer i fylkeskommunen. Rådet skal forelegges til behandling alle saker som gjelder levekår for innvandrere. Innvandrerrådet avgir vurderinger og forslag til fylkestinget, fylkesrådet og øvrige saksbehandlende organer i fylkeskommunen. Innvandrerrådet kan på eget initiativ ta opp saker. Innvandrerrådet eller møtelederen kan gi andre anledning til å delta i møtene med talerett i tilknytning til spesielle saker eller anledninger. Protokoll fra Innvandrerrådets møte skal følge saksdokumentene til øvrige fylkeskommunale organer som behandler saken. Fylkesrådet kan tildele Innvandrerrådet beslutningsmyndighet. 3.Saksbehandling, møteordning, mv. Innvandrerrådet ivaretar sine funksjoner iht. Kommunelovens generelle forvaltningsbestemmelser for fylkeskommunale utvalg, jf. Kommunelovens kap. 6 (KL 29-39), herunder bestemmelser om: møteprinsippet ( 30)åpne eller lukkede møter ( 31) møtefastsettelse, saksliste, innkalling, møteledelse ( 32) vedtaksførhet ( 33) endring av saksliste, forespørsler ( 34) avstemminger ( 35) mv.

13 4.Sekretariat Møtelederen sørger for at de saker som legges fram for Innvandrerrådet er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som reglement eller andre bindende instrukser gir. Fylkesrådet sørger for å stille faglig og teknisk sekretariatsfunksjon til disposisjon for Innvandrerrådet, herunder en hensiktsmessig koordinering overfor den øvrige fylkesadministrasjonen. 5. Rapportering og kommunikasjon overfor øvrige organer Det skal iht. Kommunelovens generelle saksbehandlingsregler føres møtebok (protokoll) over forhandlingene i utvalget. Utskrift av møteboka sendes medlemmene og varamedlemmene. Møteboka legges fram til godkjenning i påfølgende møte. Utskrift av godkjent møtebok sendes fortløpende til Fylkesrådet. Fylkesrådet skal på grunnlag av møteboken og annen tilgjengelig informasjon holde seg løpende orientert om de problemstillinger som Innvandrerrådet reiser, samt foreta nødvendige initiativ og styringsgrep i tilknytning til fylkeskommunens plan- og driftsprosesser mv. Innvandrerrådet utarbeider hvert år en årsmelding om sin virksomhet. Årsmeldingen legges fram for fylkestinget, etter innstillende behandling i Fylkesrådet. Etter Fylkestingets behandling sendes årsmeldingen til aktuelle fylkeskommunale etater, de kommunale innvandrerådene i fylket, KIM samt øvrige eksterne interessenter. Det forutsettes et godt funksjonelt samspill mellom Innvandrerrådet og Fylkesrådet. Hvert av organene kan i tillegg til ovennevnte informasjonsrutiner invitere til kontaktmøter mellom de to organene.

14 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag Innledning Dette notatet er laget som en følge av opprettingen av innvandrerrådet. Notatet er tenkt produsert hvert år som grunnlagsmateriale for rådet i det videre arbeidet. Notatet er et utvalg av den statistikk som finnes på området. Til sist i dokumentet finnes det en oversikt over statistikker om temaet. Foreløpig omtaler notatet temaene demografi, innvandringsgrunn og asylsøkere. Avgrensning Tallene som presenteres her omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg presenteres statistikk om asylsøkere. Tallene som omhandler innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre omfatter alle personer som har oppholdstillatelse og som har personnummer i Det sentrale folkeregisteret og som tilfredsstiller definisjonene av innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre (se definisjoner). Alle innvandringsgrunner er inkludert. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Definisjoner Asylsøker er en person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Flyktning omfatter overføringsflyktninger og asylsøkere som har fått innvilget asyl. I Norge brukes betegnelsen ofte også om personer som etter søknad om asyl har fått beskyttelse på annet grunnlag eller opphold på humanitært grunnlag. Innvandrer- person som er født i utlandet med utenlandsfødte foreldre og besteforeldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Integrering- betyr vanligvis at innvandrere og flyktninger blir funksjonsdyktige deler av samfunnet, uten at de mister sin kulturelle eller etniske identitet. Norskfødt med innvandrerforeldre- person som er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere og to besteforeldre som er utenlandsfødte. Asylsøkere som har fått innvilget sin asylsøknad defineres som flyktninger og er inkludert i tallene. Tallene for asylsøkere omhandler personer som avventer svar på asylsøknad. Tallene for asylsøkere er hentet fra Utlendingsdirektoratet. Demografi Per var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag. Hovedvekten, eller snaut 68 prosent, av innvandrerne bor i kommunene Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Levanger og Verdal. Tallene for Verran kommune er beheftet med usikkerhet i perioden 2007 til 2010 Usikkerheten er knyttet til om hvorvidt 200 polakker faktisk har vært bosatt i kommunen på tross av at de har vært registrert bosatt her i denne perioden. Tabell 1: Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med i Nord- Trøndelag Kommune Endring 2 siste år % Endring 10 siste år % Kommuneandel

15 Nord-Trøndelag Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik (t.o.m. 2012) : : : : 1724 Verran Namdalseid Inderøy (t.o.m. 2012) : : : : 1736 Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna

16 1751 Nærøy Leka Inderøy (f.o.m. 2012) : : : : : : : : : : Andelen innvandrere av befolkningen varierer fra om lag 2,5 til 8 prosent (Figur 1), bortsett fra Verran kommune som har en andel på 13 prosent. Antall innvandrere i Verran kommune har falt betydelig de siste 2 år med hele 30 prosent. Om hvorvidt dette kan knyttes til justeringer etter tidligere nevnte forhold om usikkerhet i tallene for perioden 2007 til 2010, er ikke undersøkt nærmere. Figur 1: Andel innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre av befolkningen i Nord-Trøndelag Prosent. Kjønnsfordelingen blant innvandrere i 2012 var 48,8 prosent kvinner og 51,2 prosent menn. I den nord-trønderske befolkningen sett under ett var kjønnsfordelingen 49,8 prosent kvinner og 50,2 prosent menn på samme tidspunkt. Kjønnsfordelingen blant innvandrerne varierer til dels sterkt mellom kommunene (Figur 2), og betydelig mer enn befolkningen for øvrig, som har ytterpunktene i Leka (52,1 prosent kvinner og 47,9 prosent menn) og Verran (43,2 prosent kvinner og 56,8 prosent menn). Figur 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter kjønn. Kommune. Prosent Aldersfordelingen blant innvandrerne skiller seg noe fra resten av befolkningen Nord- Trøndelag (Feil! Fant ikke referansekilden.). Aldersgruppen er stor, mens personer eldre enn 67 år utgjør en liten andel sammenliknet med befolkningen for øvrig. Figur 3: Alderspyramider for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (A) og befolkningen totalt (B) Prosent Siden 2000 har antall innvandrere i Norge økt med 118 prosent, eller nær en dobling. Utviklingen i Nord-Trøndelag har fulgt landet for øvrig frem til Etter dette har prosentvis vekst vært høyere i Nord-Trøndelag enn i Norge sett under ett, og har perioden 2000 til 2012 økt med over 200 prosent, altså en tredobling. Økningen fra 2007 til 2008 er noe usikker som en følge av forholdene i Verran som tidligere nevnt. Figur 4: Venstre akse: Endring i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (indeksert, år 2000=1). Høyre akse: Endring, innvandrere i Nord- Trøndelag (antall personer). Over halvparten, eller 54 prosent av innvandrerne kommer fra Europa (unntatt Tyrkia) (Figur 5). Personer fra Asia (inkludert Tyrkia) og Afrika utgjør henholdsvis 27 og 16 prosent. Antall personer fra Europa (unntatt Tyrkia) var stabil i perioden 2000 til 2007, men økte etter dette fra 2079 til 3212, eller 54 prosent. Personer fra Afrika har økt jevnt siden 2000.

17 Figur 5: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag etter landbakgrunn. Antall personer Innvandringsgrunn SSB publiserer ikke regional statistikk for innvandringsgrunn. Fordeling etter innvandringsgrunn på kommune eller fylkesnivå kan lages, men da som et betalt oppdrag utført av SSB. Imidlertid er det publisert et kart med innvandringsgrunn etter fylker (Figur 8). Familie, arbeid, flukt og utdanning er hovedårsakene til innvandring, og er samlet årsak til omlag 99 prosent av innvandringene. Familie og arbeid er den klart vanligste grunnen til innvandring, og blir dessuten stadig vanligere. Arbeidsinnvandringen har økt kraftig siden 2003, mens familieinnvandringer har økt jevnt og trutt siden 1990-tallet. Figur 8 viser en regional fordeling av innvandringen i 2011 etter innvandringsgrunner. Arbeidsinnvandringen ser ut til å stå for om lag halvparten i de fleste fylker, også Nord-Trøndelag. Videre var utdanning innvandringsgrunn i få tilfeller i Nord-Trøndelag, sammenliknet med de fleste andre fylker. Figur 6: Innvandring fordelt på innvandringsgrunn Norge Figur 7: Innvandring etter innvandringsgrunn Norge Figur 8: Innvandring i løpet av 2011, etter innvandringsgrunn og fylke. Bosatte per 1. januar 2012 Asylsøkere Ved inngangen til 2013 var det 682 asylsøkere boende på asylmottak i Nord- Trøndelag. Kommunene Steinkjer, Namsos, Meråker, Levanger, Verdal og Grong har asylmottak. Fordelingen er som vist i Figur 9. De fleste asylsøkere takker ja til tilbudet om å bo på asylmottak. Noen få velger andre løsninger, som for eksempel å bo hos noen de kjenner (pers med Sverre Fiskaa, Utlendingsdirektoratet). Figur 9: Antall beboere på asylmottak, Aktuelle statistikker Befolkning Holdninger til innvandrere Asylsøkere Innvandrerbefolkningen Innvandrerbefolkningen, etter innvandringsgrunn Overgang til norsk statsborgerskap Utenlandske statsborgere

18 Adopsjoner Flyktninger Innenlandske flyttinger Inngåtte ekteskap og registrerte partnerskap Skilsmisser og separasjoner Framskriving av innvandrerbefolkningen Utdanning Barnehager Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ( Grunnskolen Videregående opplæring Gjennomstrømning i videregående opplæring Universitet og høgskoler Arbeidsmarked Innvandrere arbeidsledighet. Registrert arbeidsledighet blant innvandrere Registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere, 4. kvartal Sysselsatte og arbeidsledige på korttidsopphold i Norge, 4. kvartal Eigarskap og roller i næringslivet Publikasjoner Statistiske analyser Innvandring og innvandrere

19 Vedlegg 3 Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag - Uttalelse om gravested for muslimer i Nord-Trøndelag Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Nerminka Viteskic Saksgang Møtedato Saksnr Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag /12 Forslag til vedtak/innstilling: Innvandrerrådet tar sak til orientering Vurdering Innvandrerrådet i Verdal kommune fikk en sak til møtet som omhandler ønske om eget gravsted for muslimer i Nord-Trøndelag. Møtet ble utsatt til I dette konkluderte rådet med at saken sendes til Innvandrerrådet for fylke for en bredere drøfting. Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag på sitt møte den konkluderte om å forholde seg til ny lovendring nasjonalt.» «Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)» trede i kraft 01.januar Det er kommune som er ansvarlig for gravplasser og krematorier. Fylkeskommune er uttalelse myndighet i arealplanlegging.

20 Saksutredning for gravested for muslimer i Nord-Trøndelag: Her er bakgrunn for lovendring: Hovedformålet med endringene i gravferdsloven er å legge bedre til rette for å ivareta behovene religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging. Endringene i gravferdsloven er blant annet en oppfølgning av den politiske avtalen 10. april 2008 (kirkeforliket), som i punkt 5 angir at det skal gjøres tilpasninger i gravferdslovgivningen som ivaretar minoritetene. Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn Fanebestemmelsen i 1 første ledd er ny, men viderefører det som følger av den alminnelige tros- og livssynsfriheten. Gravplassmyndighetene og andre skal i rimelig grad imøtekomme religiøse og livssynsmessig begrunnede ønsker ved gravlegging. Det er hensynet til avdødes religion eller livssyn som skal tillegges særlig vekt. Bestemmelsen innebærer først og fremst en oppfordring om å legge praktiske forhold til rette, men organene skal også bruke den myndigheten de ev. har til å fravike gjeldende regelverk for å legge til rette for gode løsninger i det enkelte tilfellet. Bestemmelsen understreker dessuten at gravferdsmyndighetene skal møte alle med respekt og forståelse, uavhengig av avdødes eller de etterlattes tro eller livssyn. Fra kirkegård til gravplass I lovgivningen blir uttrykket kirkegård nå erstattet med gravplass. Dette gjør gravferdslovens tittel og begrepsbruk mer livssynsnøytral. Navnet på gravplasser er imidlertid ikke et lovregulert spørsmål, og det vil fortsatt være adgang til å bruke begrepet kirkegård som en del av navnet på en konkret gravplass. Tilrettelagte graver Etter 2 skal det i hver kommune være gravplass for minst 3 pst. av kommunens befolkning. Endringen i 1 klargjør at en forholdsmessig rimelig andel av disse skal være tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov. Det konkrete behovet for tilrettelagte graver vil variere med hvor mange innbyggere det er i vedkommende kommune som forventes å etterspørre slik tilrettelagt grav. Hva slags tilrettelegging som etterspørres, vil kunne variere mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene. Det største behovet forventes å være at gravene skal orienteres i en særskilt retning. I mindre kommuner kan behovet ivaretas gjennom samarbeid med andre kommuner. Det er likevel et mål at de etterlatte ikke skal få for lang vei for å kunne besøke graven. I forbindelse med anlegg av slike graver vil det kunne være naturlig at gravferdsmyndigheten tar kontakt med tros- og livssynssamfunn som er aktive på stedet for å drøfte deres behov.

21 Hjemkommunen har det økonomiske ansvaret for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav i en annen kommune dersom det ikke finnes et slikt tilbud i hjemkommunen. Hjemkommunen har plikt til å dekke fellesrådets utgifter til slike gravferder, jf. kirkeloven 15 første ledd bokstav b. Hvis det finnes tilrettelagte graver i kommunen, men de etterlatte allikevel velger gravlegging i en annen kommune, utløses ikke kostnadsansvaret. Størrelsen på avgiften skal fastsettes av kommunen der gravferden skal finne sted, på bakgrunn av forslag fra fellesrådet i denne kommunen. Avgiften skal ikke overstige mottakerkommunens utgifter i forbindelse med gravleggingen, men kostnader i forbindelse med anlegg av gravene kan kalkuleres med i avgiften. Seremoni på gravplassen Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Bestemmelsen innebærer en likestilling av alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, noe som selvsagt innebærer at også Den norske kirke fremdeles kan vigsle gravplassen. Bestemmelsen setter visse begrensninger på utformingen og gjennomføringen av seremonien på gravplassen. Den skal ikke utformes eller gjennomføres på en slik måte at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på gravplassen. Årlig møte med tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet Bestemmelsen i gravferdsloven 23 tredje ledd er ny. Den pålegger gravferdsmyndigheten å innby alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet til et møte minst en gang i året. Møtet skal kartlegge hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas på best mulig måte. Det kan også avholdes som et felles møte i flere kommuner. Mange steder, særlig i de større byene, har gravferdsmyndighetene de senere årene opparbeidet mye kunnskap om tros- og livssynssamfunnenes særlig behov ved gravlegging og om gode tiltak for tilrettelegging, men det kan fortsatt være behov for kompetanseheving. Kremasjon Den nye bestemmelsen i 10 første ledd innebærer at kremasjon som normalordning kan skje. Den som sørger for gravferden kan bestemme om avdøde skal kremeres, med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes ønske. Frist for gravlegging og kremasjon Fristen for gravlegging og kremasjon utvides fra 8 dager til 10 virkedager, jf. endring i 10 og 12. Formålet med endringen er å legge til rette for større fleksibilitet ved fastsettelse av gravleggingstidspunktet. Det er en viktig forutsetning at fleksibiliteten ikke skal gi en generelt forlenget tid før begravelse finner sted, men gi større

22 mulighet for å innfri de etterlattes ønsker. Bakgrunnen for fristforlengelsen er at det nå de fleste steder er kjølerom som gjør at kisten kan oppbevares tilfredsstillende i tiden fram til gravferd eller kremasjon. For ordens skyld presiserer vi at forlengelsen av fristen ikke er til hinder for at gravlegging kan foretas tidligere enn 10 virkedager etter dødsfallet. Innenfor fristen bør det vises særlig fleksibilitet når ønsket om et konkret tidspunkt for begravelse eller kremasjon har en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse. Fristen på 10 dager for gravlegging og kremasjon kan bare praktiseres der det foreligger tilfredsstillende nedkjølt oppbevaringsrom for kister, jf. 13 tredje ledd. Fellesrådet har plikt til å forkorte fristen hvis kisten ikke kan oppbevares tilfredsstillende i 10 virkedager. Når fristen for kremasjon og gravlegging nå generelt utvides, må det foreligge tungtveiende grunner for at fellesrådet konkret skal kunne utvide fristen ytterligere, jf. 13. Behovet for dispensasjoner blir nå vesentlig mindre, og unntaksadgangen bør praktiseres restriktivt. Oppheving av regulering av spørsmål om medvirkning fra Dnk ved askespredning Den norske kirkes medvirkning ved askespredning vil ikke lenger reguleres i gravferdsloven jf. opphevelsen av 20 andre ledd siste pkt. Dette er ikke til hinder for at Den norske kirke eller andre tros- eller livssynssamfunn vedtar sine egne interne regler for hva slags medvirkning det skal legges til rette for ved askespredning. Andre endringer i gravferdsloven Opphevelse av 2 første ledd andre punktum hvor det sto at Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke innebærer at det nå kun er et lovmessig krav om at det skal anlegges gravplass i hver kommune. Endringen er en tilpasning til hva som allerede er praksis mange steder. Endringen i 4 første ledd tydeliggjør at det ikke kan treffes vedtak om anlegg, utvidelse nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass uten at vedkommende kommune gir tilslutning til det. De særskilte bestemmelsene om menighetsmøtets uttalerett i 4 tredje ledd oppheves. Forvaltningslovens regler om saksbehandling, blant annet utredningsplikten i fvl. 17, vil fortsatt gjelde i slike saker. Endringen i lovens 9 andre ledd er begrunnet i at begrepet partnerskapsliknende etter gjeldende rett nå dekkes av begrepet ekteskapsliknende.

23 Opphevelsen av kravet om legeattest før gravlegging i 11 andre og tredje punktum er en tilpasning til gjeldende praksis. Retten til grav for dødfødte barn utvides til å gjelde kommune der mor eller far har bopel. Referanse for saken: Her er endringer i Gravferdsloven Kapittel 1. Gravplasser og krematorier. Overskriften endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 1. Grunnleggende bestemmelser Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.

24 Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av registrert trossamfunn i henhold til tillatelse etter lov 13. juni 1969 nr 25 om trudomssamfunn og ymist anna. Når en omkommet person ligger på havets bunn eller ute i naturen, utgjør dette en naturlig grav som ikke må berøres i annen hensikt enn å flytte hele legemet til gravplass etter annet ledd eller utsettes for direkte forstyrrende eller krenkende virksomhet. Gravplassene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Soknene i en kommune kan i fellesskap eie gravplasser. Endret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 8 juni 2012 nr. 30 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 502). 2. Krav til gravplasser. I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Departementet gir regler om gravplassenes utforming og utstyr, jordbunnforhold, gravstørrelser, gravdybder, gravminner, gravregister og kartverk. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 3. Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar. Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 4. Anlegg m.v. av gravplass og krematorium. Anlegg, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tilslutning fra kommunen og med tillatelse fra bispedømmerådet. Bispedømmerådet kan sette vilkår for tillatelsen. Anlegg eller vesentlig endring av krematorium kan ikke skje uten tillatelse fra departementet. Departementet kan sette vilkår for tillatelsen og ellers gi forskrifter om drift og forvaltning av krematorier. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

25 5. Innvielse av ny gravplass Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. En slik høytidelighet må ikke utformes eller gjennomføres slik at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på den samme gravplassen. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 6. Rett til grav. Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver. Endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 7. Åpning av grav og flytting av begravet. Kirkelig fellesråd tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på gravplass. Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke flyttes uten tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Kirkelig fellesråd kan sette vilkår for slik flytting. Ved sakkyndig likundersøkelse gjelder reglene i straffeprosessloven 228. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 68 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 659), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). 8. Fredningstid for grav og gravplass. En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid. Urne kan likevel nedsettes i kistegrav selv om fredningstiden etter første ledd ikke er utløpt.

26 Når en gravplass nedlegges, skal den være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging. Endret ved lover 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866), 8 juni 2012 nr. 30 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 502).

27 Vedlegg 1 Reglement til Innvandrerrådet vedtatt i fylkestingssak 10/39 1. Sammensetning og oppnevning Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av fylkestinget for den fylkeskommunale valgperioden. Medlemmene skal være bosatt i Nord-Trøndelag. 4 av medlemmene, 2 - to kvinner og 2 - to menn velges blant fylkets innvandrere etter forslag fra innvandrerne og deres organisasjoner. Ett medlem med varamedlem velges blant fylkestingets medlemmer. Det bør tilstrebes regional spredning. Innvandrerrådet velger selv leder og nestleder. Valget gjelder for den fylkeskommunale valgperioden. 2. Rolle, arbeidsområde og arbeidsmåter Innvandrerrådet er et fylkeskommunalt organ. Organet har som funksjon å være et samarbeids- og rådgivende organ for fylkeskommunale, fylkesstatlige organer, organisasjoner og kommunene. Innvandrerrådet skal ha oversendt saklister, saker og protokoller som gjelder møter i besluttende organer i fylkeskommunen. Rådet skal forelegges til behandling alle saker som gjelder levekår for innvandrere. Innvandrerrådet avgir vurderinger og forslag til fylkestinget, fylkesrådet og øvrige saksbehandlende organer i fylkeskommunen. Innvandrerrådet kan på eget initiativ ta opp saker. Innvandrerrådet eller møtelederen kan gi andre anledning til å delta i møtene med talerett i tilknytning til spesielle saker eller anledninger. Protokoll fra Innvandrerrådets møte skal følge saksdokumentene til øvrige fylkeskommunale organer som behandler saken. Fylkesrådet kan tildele Innvandrerrådet beslutningsmyndighet. 3.Saksbehandling, møteordning, mv. Innvandrerrådet ivaretar sine funksjoner iht. Kommunelovens generelle forvaltningsbestemmelser for fylkeskommunale utvalg, jf. Kommunelovens kap. 6 (KL 29-39), herunder bestemmelser om:

28 møteprinsippet ( 30)åpne eller lukkede møter ( 31) møtefastsettelse, saksliste, innkalling, møteledelse ( 32) vedtaksførhet ( 33) endring av saksliste, forespørsler ( 34) avstemminger ( 35) mv. 4.Sekretariat Møtelederen sørger for at de saker som legges fram for Innvandrerrådet er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som reglement eller andre bindende instrukser gir. Fylkesrådet sørger for å stille faglig og teknisk sekretariatsfunksjon til disposisjon for Innvandrerrådet, herunder en hensiktsmessig koordinering overfor den øvrige fylkesadministrasjonen. 5. Rapportering og kommunikasjon overfor øvrige organer Det skal iht. Kommunelovens generelle saksbehandlingsregler føres møtebok (protokoll) over forhandlingene i utvalget. Utskrift av møteboka sendes medlemmene og varamedlemmene. Møteboka legges fram til godkjenning i påfølgende møte. Utskrift av godkjent møtebok sendes fortløpende til Fylkesrådet. Fylkesrådet skal på grunnlag av møteboken og annen tilgjengelig informasjon holde seg løpende orientert om de problemstillinger som Innvandrerrådet reiser, samt foreta nødvendige initiativ og styringsgrep i tilknytning til fylkeskommunens plan- og driftsprosesser mv. Innvandrerrådet utarbeider hvert år en årsmelding om sin virksomhet. Årsmeldingen legges fram for fylkestinget, etter innstillende behandling i Fylkesrådet. Etter Fylkestingets behandling sendes årsmeldingen til aktuelle fylkeskommunale etater, de kommunale innvandrerrådene i fylket, KIM samt øvrige eksterne interessenter. Det forutsettes et godt funksjonelt samspill mellom Innvandrerrådet og Fylkesrådet. Hvert av organene kan i tillegg til ovennevnte informasjonsrutiner invitere til kontaktmøter mellom de to organene.

29 Vedlegg 2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag Innledning Dette notatet er laget som en følge av opprettingen av innvandrerrådet. Notatet er tenkt produsert hvert år som grunnlagsmateriale for rådet i det videre arbeidet. Notatet er et utvalg av den statistikk som finnes på området. Til sist i dokumentet finnes det en oversikt over statistikker om temaet. Foreløpig omtaler notatet temaene demografi, innvandringsgrunn og asylsøkere. Avgrensning Tallene som presenteres her omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg presenteres statistikk om asylsøkere. Tallene som omhandler innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre omfatter alle personer som har oppholdstillatelse og som har personnummer i Det sentrale folkeregisteret og som tilfredsstiller definisjonene av innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre (se definisjoner). Alle innvandringsgrunner er inkludert. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Definisjoner Asylsøker er en person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Flyktning omfatter overføringsflyktninger og asylsøkere som har fått innvilget asyl. I Norge brukes betegnelsen ofte også om personer som etter søknad om asyl har fått beskyttelse på annet grunnlag eller opphold på humanitært grunnlag. Innvandrer- person som er født i utlandet med utenlandsfødte foreldre og besteforeldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Integrering- betyr vanligvis at innvandrere og flyktninger blir funksjonsdyktige deler av samfunnet, uten at de mister sin kulturelle eller etniske identitet. Norskfødt med innvandrerforeldre- person som er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere og to besteforeldre som er utenlandsfødte. Asylsøkere som har fått innvilget sin asylsøknad defineres som flyktninger og er inkludert i tallene. Tallene for asylsøkere omhandler personer som avventer svar på asylsøknad. Tallene for asylsøkere er hentet fra Utlendingsdirektoratet.

30 Demografi Per var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag. Hovedvekten, eller snaut 68 prosent, av innvandrerne bor i kommunene Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Levanger og Verdal. Tallene for Verran kommune er beheftet med usikkerhet i perioden 2007 til 2010 Usikkerheten er knyttet til om hvorvidt 200 polakker faktisk har vært bosatt i kommunen på tross av at de har vært registrert bosatt her i denne perioden. Tabell 1: Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med i Nord-Trøndelag Kommune Endring 2 siste år % Endring 10 siste år % Kommune andel Nord Trøndelag 1702 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik : : : : (t.o.m. 2012) 1724 Verran Namdalseid 1729 Inderøy : : : : (t.o.m. 2012) 1736 Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan 1742 Grong Høylandet 1744 Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy 1 (f.o.m. 2012) : : : : : : : : : : Andelen innvandrere av befolkningen varierer fra om lag 2,5 til 8 prosent (Figur 1), bortsett fra Verran kommune som har en andel på 13 prosent. Antall innvandrere i Verran kommune har falt betydelig de siste 2 år med hele 30 prosent. Om hvorvidt 1 For 1756 Inderøy er 1729 Inderøy og 1723 Mosvik slått sammen i beregninger av endringer siste 2 og siste 10 år.

31 dette kan knyttes til justeringer etter tidligere nevnte forhold om usikkerhet i tallene for perioden 2007 til 2010, er ikke undersøkt nærmere. Figur 1: Andel innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre av befolkningen i Nord-Trøndelag Prosent. Kjønnsfordelingen blant innvandrere i 2012 var 48,8 prosent kvinner og 51,2 prosent menn. I den nord-trønderske befolkningen sett under ett var kjønnsfordelingen 49,8 prosent kvinner og 50,2 prosent menn på samme tidspunkt. Kjønnsfordelingen blant innvandrerne varierer til dels sterkt mellom kommunene (Figur 2), og betydelig mer enn befolkningen for øvrig, som har ytterpunktene i Leka (52,1 prosent kvinner og 47,9 prosent menn) og Verran (43,2 prosent kvinner og 56,8 prosent menn).

32 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 1702 Steinkjer 1703 Namsos 1711 Meråker 1714 Stjørdal 1717 Frosta 1718 Leksvik 1719 Levanger 1721 Verdal 1724 Verran 1725 Namdalseid 1736 Snåsa 1738 Lierne Kvinner Menn 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1743 Høylandet 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1749 Flatanger 1750 Vikna 1751 Nærøy 1755 Leka 1756 Inderøy (f.o.m. 2012) Figur 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter kjønn. Kommune. Prosent Aldersfordelingen blant innvandrerne skiller seg noe fra resten av befolkningen Nord- Trøndelag (Feil! Fant ikke referansekilden.). Aldersgruppen er stor, mens personer eldre enn 67 år utgjør en liten andel sammenliknet med befolkningen for øvrig.

33 Figur 3: Alderspyramider for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (A) og befolkningen totalt (B) Prosent Siden 2000 har antall innvandrere i Norge økt med 118 prosent, eller nær en dobling. Utviklingen i Nord-Trøndelag har fulgt landet for øvrig frem til Etter dette har prosentvis vekst vært høyere i Nord-Trøndelag enn i Norge sett under ett, og har perioden 2000 til 2012 økt med over 200 prosent, altså en tredobling. Økningen fra 2007 til 2008 er noe usikker som en følge av forholdene i Verran som tidligere nevnt.

34 2, , ,5 0 Nord-Trøndelag (indeks) Norge (indeks) Nord-Trøndelag (antall) Figur 4: Venstre akse: Endring i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (indeksert, år 2000=1). Høyre akse: Endring, innvandrere i Nord-Trøndelag (antall personer). Over halvparten, eller 54 prosent av innvandrerne kommer fra Europa (unntatt Tyrkia) (Figur 5). Personer fra Asia (inkludert Tyrkia) og Afrika utgjør henholdsvis 27 og 16 prosent. Antall personer fra Europa (unntatt Tyrkia) var stabil i perioden 2000 til 2007, men økte etter dette fra 2079 til 3212, eller 54 prosent. Personer fra Afrika har økt jevnt siden Sør- og Mellom-Amerika Oseania Nord-Amerika Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Afrika Figur 5: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag etter landbakgrunn. Antall personer Statistikken omfatter Statistikken over innvandringsgrunn omfatter alle innvandrere med ikke-nordisk Innvandringsgrunn statsborgerskap som innvandret til Norge for SSB publiserer ikke regional statistikk for første gang mellom 1990 og Personer innvandringsgrunn. Fordeling etter som har familieinnvandret til personer med innvandringsgrunn på kommune eller flyktningbakgrunn, regnes som familieinnvandrere. Arbeidstakere på fylkesnivå kan lages, men da som et korttidsopphold (under 6 måneder) registreres Postadresse: Besøksadresse: ikke Telefon: som bosatt i Norge, E-postadresse: og er her ikke Postboks 2560 Seilmakergata 2 medregnet i begrepet 00 arbeidsinnvandring. postmottak@ntfk.no Utenlandsadopterte er ikke med fordi de ikke regnes som innvandrere. Kilde: SSB

35 betalt oppdrag utført av SSB. Imidlertid er det publisert et kart med innvandringsgrunn etter fylker (Figur 8). Familie, arbeid, flukt og utdanning er hovedårsakene til innvandring, og er samlet årsak til omlag 99 prosent av innvandringene. Familie og arbeid er den klart vanligste grunnen til innvandring, og blir dessuten stadig vanligere. Arbeidsinnvandringen har økt kraftig siden 2003, mens familieinnvandringer har økt jevnt og trutt siden 1990-tallet. Figur 8 viser en regional fordeling av innvandringen i 2011 etter innvandringsgrunner. Arbeidsinnvandringen ser ut til å stå for om lag halvparten i de fleste fylker, også Nord-Trøndelag. Videre var utdanning innvandringsgrunn i få tilfeller i Nord-Trøndelag, sammenliknet med de fleste andre fylker. Utdanning 11 % Ukjent Andre 1 % 0 % Arbeid 30 % Flukt 21 % Familie 37 % Figur 6: Innvandring fordelt på innvandringsgrunn Norge

36 Figur 7: Innvandring etter innvandringsgrunn Norge Figur 8: Innvandring i løpet av 2011, etter innvandringsgrunn og fylke. Bosatte per 1. januar 2012

37 Asylsøkere Ved inngangen til 2013 var det 682 asylsøkere boende på asylmottak i Nord-Trøndelag. Kommunene Steinkjer, Namsos, Meråker, Levanger, Verdal og Grong har asylmottak. Fordelingen er som vist i Figur 9. De fleste asylsøkere takker ja til tilbudet om å bo på asylmottak. Noen få velger andre løsninger, som for eksempel å bo hos noen de kjenner (pers med Sverre Fiskaa, Utlendingsdirektoratet). Tallene omfatter Tallene omfatter alle asylsøkere som har søknad om beskyttelse til behandling hos Utlendingsdirektoratet, og som har takket ja til å bo på asylmottak. Kilde: Utlendingsdirektoratet Namsos* Grong Steinkjer Levanger* Meråker Personer * Asylmottak med avdeling for enslig mindreårige Figur 9: Antall beboere på asylmottak,

38 Aktuelle statistikker Befolkning Holdninger til innvandrere Asylsøkere Innvandrerbefolkningen Innvandrerbefolkningen, etter innvandringsgrunn Overgang til norsk statsborgerskap Utenlandske statsborgere Adopsjoner Flyktninger Innenlandske flyttinger Inngåtte ekteskap og registrerte partnerskap Skilsmisser og separasjoner Framskriving av innvandrerbefolkningen Utdanning Barnehager Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ( Grunnskolen Videregående opplæring Gjennomstrømning i videregående opplæring Universitet og høgskoler Arbeidsmarked Innvandrere arbeidsledighet. Registrert arbeidsledighet blant innvandrere Registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere, 4. kvartal Sysselsatte og arbeidsledige på korttidsopphold i Norge, 4. kvartal Eigarskap og roller i næringslivet