Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Transkript

1 Årsmelding kulturskule Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar og elev- og foreldreundersøking for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. Som del av dette har og no kulturskulen utvikla og tatt i bruk Insight som kvalitetsutviklingsverktøy. Kvaliteten i kulturskulen skal vere av høg standard og gjenspegle utviklinga i samfunnet. I kulturskulen i vert det frå 2016 gjennomført årlege foreldre- og elevundersøkingar for å måle kvalitet og utvikling. Data i denne årsmeldinga er henta frå desse undersøkingane, samt tal frå GSI og SSB. «Framtidsskulen i» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Kulturskuleopplæringa i kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i skulen fram til 2020: 1. grunnleggjande ferdigheiter 1 2. Vurdering for læring 3. elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight skulen nyttar Insight som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, GSI, elevundersøkinga og foreldreundersøkinga. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: Læringsleiing Vurdering for læring læringsmiljø grunnleggande ferdigheiter 1 I kulturskulen vil grunnleggjande ferdigheiter vere annleis enn i skulen. Kreativitet, samspel, formidling, oppbygning av sjølvkjensle og utvikling av tekniske ferdigheiter vil vere døme på grunnleggjande ferdigheiter sett frå eit kulturskuleperspektiv. 2

3 Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i skal vera eit samla plandokument for skulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i er inndelt i tre hovuddelar: 1. elevens vel 2. elevens læring 3. kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/ Refleksjon og vurdering Reflekter over kulturskulens mandat og funksjon i i høve til overliggande styringsdokument og retningsliner, som t.d. rammeplan for kulturskulen, og korleis dette heng saman med overordna satsingsfelt for skulesjefen i. Kva er kulturskulen i sin visjon og mål? 3

4 Visjon: kulturskulen for alle kulturskule skal kjenneteiknast på høg kvalitet og rikt mangfald, og skal ivareta både breidde og talent. Kulturskulen skal: gi alle elever høve til å utvikle kunnskapar og ferdigheter i kunstfag gi alle elever høve til å finne og formidle eigne kunst- og kulturuttrykk styrke elevanes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse styrke elevanes evne til kritisk refleksjon og sjølvstendige val gi høve til fordjupning, som kan danne grunnlag for vidaregåande og høgare utdanning innan kunst- og kulturfag i samarbeid med skuleverket bidra til eit heilskapleg kunst- og kulturfagleg tilbod til alle barn og unge som lokalt ressurssenter medverke til å styrke kulturell kompetanse og utfalding i samarbeid med kulturlivet tilby kunst- og kulturfagleg støtte til opplæring og formidling til heile lokalsamfunnet kulturskule sine satsingsområde bygger på satsingsområde for skulane i. kulturskule skal også vere eit lokalt ressurssenter, som skal medverke til å styrke den kulturelle kompetansen i. 2. Personale Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i 100 stilling 2 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i deltidsstilling 17 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i 100 stilling menn 0 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i 100 stilling kvinner 2 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i deltidsstilling menn 8 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i deltidsstilling Kvinner 9 Verdi 2.1 Refleksjon og vurdering kulturskule har i dag mange dyktige og erfarne lærarar som har god kontakt med elevane. Dette er med på å gi kulturskulen eit godt renommé. Fagspesialisering gjer det i mange tilfelle vanskeleg å tilsette lærarar i 100 stilling. Målet for kulturskule er likevel at alle tilsette skal få så stor stilling som dei ønsker. Kulturskulen ser helst at lærarar som blir tilsett skal kunne undervise i minst to disiplinar. Dette søker vi å oppnå i samarbeid med Sund og Øygarden kulturskular, slik at vi kan tilby større stillingsbrøk. Vi søker å unngå å tilsette lærarar i under 20 stilling. 4

5 3. Læringsmiljø 3.1 Tal på elevar Verdi Under grunnskolealder gutar 3 Under grunnskolealder jenter 11 Under grunnskolealder - elevar ved skulen 14 under grunnskolealder - venteliste til skulen 0 i grunnskolealder gutar 80 i grunnskolealder jenter 168 i grunnskolealder - elevar ved skulen 248 i grunnskolealder - venteliste til skulen 43 over grunnskolealder gutar 5 over grunnskolealder jenter 12 over grunnskolealder - elevar ved skulen 17 over grunnskolealder - venteliste til skulen 2 Elevplasser musikk 224 Elevplasser - visuelle kunstfag 24 Elevplasser teater 25 Elevplasser dans 8 Elevplasser - andre kunst- og kulturuttrykk Refleksjon og vurdering kulturskule kan i dag tilby 5 ulike fagområde. I tillegg kjem Senter for musikk og glede, som i all hovudsak tilbyr undervisning for elevar med særskilte behov. Senter for musikk og glede vil frå hausten 2017 rå over 3 musikkterapeutar. Kulturskulen har få søkarar som har venta i meir enn eitt år på venteliste. Det er i dag stor overvekt av jenter i kulturskulen og vi ønsker difor å få fleire gutar med. Vi prioriterer difor gutar ved opptak, samstundes som vi vurderer å innføre tilbod som er retta mot gutar. Døme på dette kan vere streetdans. Kulturskulen vil jobbe for at fleire elevar får høve til meir gruppeundervising og samspel. Vi prøver å vektlegge gruppeundervisning og samspel meir i året som kjem. 5

6 3.2. Kulturskulens myndiggjering Utval Snitt 3,91 3,96 3,95 Kulturskoleun dervisningen bidrar til at mitt barn tar vare på seg sjølv (16- utvikler selvtillit (16- helt enig gir uttrykk for sine meninger (16- litt enig 12 31, , , , , , , , , , verken enig eller uenig ,26 46,81 36,47 13,16 12, , ,7 80 8, , , , ,3 9 19, , , , ,49 lærer mer og bedre på den skolen han/hun går på til daglig litt uenig ,63 2,13 2, , , ,67 5,26 4,35 2, , , ,89 0 0,0 1 3 helt uenig 14 29, , ,19 0 0,0 2 4,26 3, ,0 2,1 3 1,3 4 0,0 0,0 0,3 3 2,6 3 2,1 7 1,0 1 2,63 Snitt 3,71 3,79 3,84 4,37 4,43 4,47 3,84 3,93 3,86 3,61

7 ( ,08 trives godt på den skolen han/hun går på til daglig ( , 74 44, 68 46, , ,46 15,79 17,02 18, ,84 36,17 30, , , , ,12 8 1,9 3,5 2,6 3 2,1 3 0,8 9 4,0 4,02 4,07 7

8 Refleksjon og vurdering Vi ser at elevane i utvikler god sjølvtillit og at dei trivst på den skulen dei går på til dagleg. I skuleåret blir VFL satsingsområde. Vi er interessert i å finne ut om det gir eit betre resultat på dette feltet i undersøkinga neste år. Satsinga startar for fullt med planleggingsdag i samarbeid med Askøy kulturskole Emnet for dagen blir VFL Trivsel Data frå foreldreundersøkinga: Utval Snitt 4,33 4,37 4,44 8

9 helt enig litt enig Mitt barn trives alltid veldig godt på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 25 65, ,68 2 5,26 2 5,26 0 0,0 4, , ,28 2 4,26 3 6,38 0 0,0 4, , , , ,02 4 0,45 4,63 Mitt barn liker veldig godt å være sammen med andre kulturskoleelever 23 60,53 3 7, ,95 0 0,0 1 2,63 4, ,7 4 8, ,66 0 0,0 1 2,13 4, , , , ,91 8 0,89 4,36 Mitt barn føler seg ensom på kulturskolen 2 5,26 1 2, ,05 1 2, ,26 1 2, ,15 3 6, , , , , ,42 68,09 66,93 4,26 4,32 4,33 9

10 Data frå elevundersøkinga: Utvalg Snitt 4,4 4,41 4,41 10

11 helt enig litt enig Jeg trives alltid veldig godt på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 77 72, ,92 8 7,55 2 1,89 0 0,0 4, , ,01 9 6,12 3 2,04 1 0,68 4, , ,01 9 6,12 3 2,04 1 0,68 4,62 Jeg liker veldig godt med å være sammen med andre kulturskoleelever 50 47, , ,9 2 1,9 2 1,9 4, , , ,18 4 2,74 5 3,42 4, , , ,18 4 2,74 5 3,42 4,17 Jeg føler meg ensom på kulturskolen 2 1,9 7 6, ,38 7 6, ,38 4,41 4 2,74 9 6, , , ,97 4,44 4 2,74 9 6, , , ,97 4,44 11

12 12

13 Refleksjon og vurdering kulturskule skårar høgt på trivsel. Vi fokuserer på arbeid med trivsel framover. Kulturskulen gir i all hovudsak einetimar. Desse timane gir eleven høve til å få mykje merksemd/vaksenkontakt, og det vektlegg vi også i framtida. Vi trur at kontakt elev elev også er ein viktig faktor. Difor blir det tiltak for å fremme samspel. For å kunne oppretthalde og forbetre skåra tar vi utgangspunkt i VFL. involvere heimen ved bruk av utviklingssamtale lærar, føresette og elev oppstart av FAU i kulturskule legge til rette for samspel mellom elevane legge til rette for elev lærarsamspel legge til rette for auka samarbeid mellom lærarane 1.5 Vurdering for læring I handlar vurdering for læring (VFL) om at: Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Formativ vurdering 4,54 4,58 4,58 Tilbakemeldinger 4,41 4,45 4,45 Egenvurdering 4,03 4,13 4,13 13

14 Utval Snitt 4,54 4,58 4,58 Min kulturskolelærer helt enig litt enig 14 verken enig eller uenig forklarer temaer og oppgaver slik at jeg forstår hvorfor jeg jobber med dem (16- (16- litt uenig helt uenig Snitt 80 74, ,59 6 5,56 1 0,93 2 1,85 4, , ,24 8 5,41 1 0,68 2 1,35 4, , ,24 8 5,41 1 0,68 2 1,35 4,64

15 forklarer slik at jeg forstår hva som er forventet av meg (16- ( , ,22 9 8,33 1 0,93 2 1,85 4, , ,17 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4, , ,17 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4,53 forklarer hvordan jeg og læreren kan vurdere arbeidet mitt (16- (16- gir meg nok oppmuntring (16- ( , ,0 10 9,26 1 0,93 5 4,63 4, , ,0 13 8,78 1 0,68 5 3,38 4, , ,0 13 8,78 1 0,68 5 3,38 4, , ,81 5 4,63 1 0,93 1 0,93 4, , ,54 5 3,38 1 0,68 1 0,68 4, , ,54 5 3,38 1 0,68 1 0,68 4,73 15

16 Utval Snitt 4,41 4,45 4,45 16

17 Min kulturskolelærer helt enig litt enig verken enig eller uenig gir meg ofte tilbakemeldinger som jeg kan bruke for å bli betre (16- ( ,15 75,17 75, ,44 6 5, ,79 7 4, ,79 7 4,7 1 forklarer nøyaktig hva jeg bør gjøre for å bli betre (16- ( , ,7 7 6, , ,2 9 6, , ,2 9 6,04 2 gir meg konkrete tilbakemeldinger på hva jeg har lært (16- (16- litt uenig 0,93 0,67 0,67 1,85 1,34 1, , ,63 8 7,41 4 3, , , , , , ,05 4 gir meg konkrete tilbakemeldinger på min faglige framgang (16- ( , , , , , , , , ,41 5 2,68 2,68 2,78 3,36 3,36 helt uenig ,9 3 0,6 7 0,6 7 2, 78 2, 01 2, 01 2,7 8 2,6 8 2,6 8 2,7 8 2,0 1 2,0 1 Snitt 4,63 4,67 4,67 4,42 4,46 4,46 4,33 4,38 4,38 4,24 4,3 4,3 17

18 18

19 Utval Snitt 4,03 4,13 4,13 helt enig litt enig verken enig eller uenig Jeg blir oppmuntret til å vurdere arbeidet mitt i kulturskolen jevnlig Jeg vurderer arbeidet mitt ofte litt uenig helt uenig Snitt 40 37, , ,15 7 6,48 4 3,7 3, , , ,81 7 4,7 4 2,68 4, , , ,81 7 4,7 4 2,68 4, , , , ,19 8 7,41 3, , , , ,05 9 6,04 3, , , , ,05 9 6,04 3,73 Jeg er fleksibel og kan endre planene mine dersom situasjonen endrer seg 43 40, , ,5 4 3,74 3 2,8 4, , , ,27 4 2,7 4 2,7 4, , , ,27 4 2,7 4 2,7 4,12 Jeg er mottakelig for tilbakemelding og kritikk, og jeg kan lære av det 73 67, ,85 6 5,56 0 0,0 0 0,0 4, , ,85 8 5,37 0 0,0 0 0,0 4, , ,85 8 5,37 0 0,0 0 0,0 4,62 19

20 20

21 1.5.1 Refleksjon og vurdering Vi skårar høgt på formativ vurdering, men noko lågare på eigenvurdering. kulturskule skal jobbe med VFL skuleåret : arbeide regelmessig i fellestid med VFL refleksjon på korleis ein underviser arbeide med skulebasert kompetanseutvikling 3.6. Mestring Forventning om mestring 4,45 4,43 4,43 helt enig litt enig verken enig eller uenig Jeg føler meg trygg på at jeg kan mestre mange ulike typer oppgaver 21 litt uenig helt uenig Snitt 70 65, ,23 8 7,48 2 1,87 0 0,0 4, , , ,43 3 2,03 1 0,68 4, , , ,43 3 2,03 1 0,68 4,5 Generelt tror jeg at jeg kan lære mye 77 71, ,56 5 4,67 3 2,8 0 0,0 4, , ,27 7 4,73 3 2,03 0 0,0 4, , ,27 7 4,73 3 2,03 0 0,0 4,64 Når jeg står overfor vanskelige oppgaver er jeg overbevist om at jeg vil klare å gjennomføre dem 59 55, , ,02 6 5,61 1 0,93 4,27

22 77 52, , ,19 6 4,05 2 1,35 4, , , ,19 6 4,05 2 1,35 4,26 Jeg kommer til å oppnå de fleste læringsmålene jeg setter for meg selv 62 58, , ,32 1 0,94 3 2,83 4, , , ,88 2 1,36 5 3,4 4, , , ,88 2 1,36 5 3,4 4,34 22

23 Refleksjon og vurdering kulturskule skårar høgt på forventning og meistring. Elevane gir uttrykk for at dei er trygge og kan meistre mange av oppgåvene dei får i kulturskulen. Vi tar utgangspunkt i VFL for å oppretthalde og auke tryggleik og meistring. Vi fokuserer på å: kommunisere læringsmål tydeleg, slik at elevane forstår kva dei skal gjere tilpasse opplæring 4. Elev-lærer relasjon Elev-lærer relasjon 4,46 4,46 4,46 23

24 helt enig litt enig Jeg gleder meg alltid til å gå på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 61 56, ,48 9 8,33 2 1,85 2 1,85 4, , , ,05 3 2,01 4 2,68 4, , , ,05 3 2,01 4 2,68 4,36 Jeg er veldig interessert i det kulturskolen lærer meg 69 63, , ,26 3 2,78 0 0,0 4, , ,5 14 9,4 3 2,01 0 0,0 4, , ,5 14 9,4 3 2,01 0 0,0 4,5 Jeg liker å arbeide med det jeg lærer på kulturskolen 70 64, , ,19 2 1,85 0 0,0 4, , , ,4 3 2,01 0 0,0 4, , , ,4 3 2,01 0 0,0 4,52 24

25 4.1 Refleksjon og vurdering Elev-/lærarrelasjonar er svært gode i, og dette er vi er stolte av. Elevar i kulturskulen gleder seg til undervisning og er interessert å tileigne seg ny kunnskap. Vi tar utgangspunkt i VFL for å oppretthalde og forbetre kvaliteten på relasjonane mellom lærarar og elevar. Vi set fokus m.a. på: å gi elevane tid til refleksjon å gi elevane tilpassa undervising innanfor ei ramme av fellesskap å gi elevane høve til å gi tilbakemelding på undervisninga 25

26 5. Lærarens oppmuntring til kreativitet Lærernes oppmuntring til kreativitet 4,44 4,47 4,47 Min(e) kulturskolelærer(e) helt enig har tro på at jeg kan være kreativ litt enig verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 72 67, , ,38 2 1,89 1 0,94 4, , , ,2 2 1,36 1 0,68 4, , , ,2 2 1,36 1 0,68 4,53 respekterer mine kreative evner 69 65, ,47 7 6,6 2 1,89 1 0,94 4, , ,81 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4, , ,81 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4,54 lar meg prøve å løse problemer på ulike måter 65 61, , ,26 2 1,89 1 0,94 4, , , ,2 2 1,36 1 0,68 4, , , ,2 2 1,36 1 0,68 4,47 forventer at jeg takler problemer på ulike måter 55 51, , ,04 2 1,89 1 0,94 4, , , ,61 2 1,36 2 1,36 4, , , ,61 2 1,36 2 1,36 4,33 26

27 27

28 5.1. Refleksjon og vurdering Lærarens oppmuntring til kreativitet hos elevane viser eit høgt snitt. Personalet gir rom for at elevane kan løyse de utfordringane dei har. Via VFL søker vi å oppretthalde det gode snittet og har som ei målsetting å komme høgare enn det nasjonale snittet. 6. Undervisningstilbod Undervisningstilbud 3,57 3,64 3,7 helt enig litt enig verken enig eller uenig Jeg er blitt gjort kjent med hvilket undervisningstilbud mitt barn kan forvente i det aktuelle faget litt uenig helt uenig Snitt , , ,07 Jeg har mottatt en læreplan for hele undervisningsforløpet , , ,33 Jeg har mottatt en oversikt over målene for undervisningen , , ,19 Mitt barn får tilstrekkelig ukentlig undervisning , , ,22 28

29 29

30 6.1. Refleksjon og vurdering kulturskule skårar lågt på undervisningstilbod. I all hovudsak skyldast dette at vi i dag ikkje har læreplan for heile undervisningsforløpet og manglar såleis mål for den undervisinga vi gir. Arbeidet med å lage eigne rammeplanar i kvar disiplin startar hausten Rammeplane vil innehalde mål for undervising og skildring av undervisningsforløpet Læringsarenaen Data frå foreldreundersøkinga: Utval Snitt 4,32 4,25 4,09 helt enig litt enig Undervisningslokalene er godt vedlikeholdt verken enig eller uenig 30 litt uenig helt uenig Snitt 27 71, , ,53 1 2,63 0 0,0 4, , , ,64 1 2,13 1 2,13 4, , , , ,6 14 2,15 4,25 Standarden på instrumenter og utstyr er god 20 52, , ,79 0 0,0 0 0,0 4, , , ,02 0 0,0 1 2,13 4, , , , ,46 3 0,46 4,11 Undervisningslokalene stimulerer til kreativ aktivitet 16 42, , ,58 0 0,0 1 2,63 4,03

31 21 44, , ,79 1 2,13 2 4,26 3, , , , , ,37 3,92 31

32 7.2. Refleksjon og vurdering Vi skårar høgt på gode undervisningslokale. kulturskule har i mange år hatt fokus på å bruke dei lokala som eigner seg best til kulturskuleundervising. T.d. KulMat har gode lokale på skulekjøkkenet ved Tranevågen ungdomsskule. Likevel er ikkje alle lokala som kulturskule brukar tilrettelagt for kulturskuleundervising. Vi skal: dramaundervisning i vanlege klasserom, som må klargjerast til kvar time danseundervisning i rom med golv som ikkje passar til føremålet undervisning på slagverk ikkje tilrettelagt i høve til støyproblematikk kunstrommet er ikkje stort nok til meir enn 8 elevar om gongen det er ikkje øvingsrom som kan brukast i grunnskuletida arbeide for å tilrettelegge lokale innanfor dei rammene vi har i dag arbeide fram ein romplan for kulturskuleundervisning arbeide for å bli tatt med i planleggingsfasen av nye skulebygg m.m. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved skulen kulturskule tildeler læraren i dag ein ressurs på 20 minutt pr. elev. Alle elevane er garantert minst 20 minutt undervisning. storgruppeundervisning 0:45 1:30 musikkterapi 0:30 enkeltundervisning 0:20 smågruppeundervisning 0:30 1:00 Fordjupningstilbod (KSU) gir ca. 0:40 enkeltundervisning og samspel og teoriundervisning i gruppe i tillegg, med ein ressurs på 1:00 pr. lærar pr. veke. Dersom fordjupningstilbodet skal utvidast og gjennomførast i høve til rammeplanen, må kulturskulen tildelast ein større timeressurs. Vi har for tida ikkje fordjupningstilbod i dans, drama eller kunst. 9. Skule - heim 9.1. Støtte heimefrå Utval 4,64 4,68 4,46 Snitt 32

33 helt enig litt enig Hjemme viser vi interesse for det mitt barn gjør på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt , , ,8 Mitt barn får hjelp med øving hjemme , , ,88 Hjemme oppmuntrer vi mitt barn til å øve , , ,4 Mitt barn får støtte og hjelp hjemmefra når han/hun trenger det , , ,77 33

34 Data frå elevundersøkinga: 34

35 Utval Snitt 4,32 4,35 4,35 helt enig litt enig Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 79 73, ,3 2 1,87 0 0,0 0 0,0 4, , ,95 4 2,7 2 1,35 0 0,0 4, , ,95 4 2,7 2 1,35 0 0,0 4,7 Jeg får hjelp med øving hjemme 37 34, , ,5 9 8, ,21 3, , , , , ,14 3, , , , , ,14 3,7 De voksne hjemme oppmuntrer meg til å øve 62 57, , ,15 3 2,8 1 0,93 4, , , ,81 4 2,7 3 2,03 4, , , ,81 4 2,7 3 2,03 4,39 De voksne hjemme gir meg støtte og hjelp når jeg trenger det 74 69, ,56 9 8,41 1 0,93 1 0,93 4, , , ,78 2 1,35 1 0,68 4, , , ,78 2 1,35 1 0,68 4,59 35

36 36

37 Skule heim samarbeid: Tilbakemeldinger kulturskole-hjem 3,69 3,68 3,09 Dialog hjem-kulturskole 4,37 4,38 4, Refleksjon og vurdering Vi ser at støtte heimefrå og dialog heim-kulturskule får gode skår. Spesielt det at vi har brukarar som meiner at samarbeidet heim-kulturskule er godt ser vi på som positivt. Nok av dette skyldast nok at vi dei siste 10 åra har gitt tilbod om utviklingssamtale. Derimot må vi bli flinkare til å gi tilbakemelding på kva det skal øvast på mellom undervisningstimane. Vi må bli flinkare til å konkretisere kva eleven har lært og den faglege framgangen som følger av det. Vi vil bruke VFL for å løyse desse utfordringane. 10. Konklusjon Reflekter omkring: sterke sider og utfordringar ved kulturskulen korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda Læringsleiing Vurdering for læring læringsmiljø grunnleggjande ferdigheiter 2 2 I kulturskulen vil grunnleggjande ferdigheiter vere annleis enn i skulen. Kreativitet, samspel, formidling, oppbygning av sjølvkjensle og utvikling av tekniske ferdigheiter vil vere døme på grunnleggjande ferdigheiter sett frå eit kulturskuleperspektiv. 37

38 I kulturskulen vil grunnleggjande ferdigheiter vere annleis enn i skulen. Kreativitet, samspel, formidling, oppbygning av sjølvkjensle og utvikling av tekniske ferdigheiter vil vere døme på grunnleggjande ferdigheiter sett frå eit kulturskuleperspektiv. Reflekter og over kulturskulens rolle og funksjon i n, t.d. gjennom breiddeprogrammet som er omtalt i rammeplan for kulturskulen. kulturskule har fått eit høgt snitt (over 4) på dei spørsmåla vi har stilt til brukarane. Det vi ser er at vi må jobbe målretta mot myndiggjering, eigenvurdering, undervisningstilbod og støtte frå heimen. kulturskule skal neste skuleår arbeide med VFL i kollegiet og har sett opp ein plan for dette arbeidet. Vi skal også samarbeide med Askøy kulturskole om ein felles planleggingsdag 11. september med fokus på VFL. Arbeidet med VFL vil nødvendigvis sette fokus på læringsmiljø. Vi er også opptatt av korleis læringsmiljøet påvirkar kjønnsfordeling i elevmassen. I arbeidet med å få fleire gutar inn i kulturskulen vil vi vurdere å tilby kurs som er retta mot gutar. Døme på dette kan vere dans (streetdans). Grunnleggande ferdigheter må variere med utgangspunkt i om det er breidde-, kjerne- eller fordjupningsprogrammet. Breiddeprogram Krav til deltaking og eigeninnsats blir nærmare spesifisert i det enkelte undervisningstilbodet. Kjerneprogram Programmet skal kunne kvalifisere for vidaregåande utdanning og er basert på langsiktighet, progresjon og systematisk trening. Undervisninga er tilpassa den enkelte eleven og føregår både individuelt, i grupper og i ensemble. Fordjupingsprogrammet Programmet skal kunne kvalifisere for vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Delar av undervisninga kan føregå i samarbeid med andre institusjonar på regionalt og nasjonalt nivå. Dersom ein skal leve opp til visjonen Kulturskule for alle er det viktig å tilpasse undervisning til den enkelte elev sine føresetnader og ønsker. I nokre tilfelle kan dette kreve terapeutisk undervising for å styrke menneske med særlege behov. Rolla til kulturskule er også å vere et ressurssenter for. 38