Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse

Transkript

1 Nye retninger innenfor forskningen i fagområdet prosjektledelse Innledning Kunnskapsfrokost 11. januar 2007 Erling S. Andersen erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 Nye retninger Hva vil vi være opptatt av innenfor prosjektfaget i årene framover? Konklusjoner fra et internasjonalt forskningsprosjekt Rethinking Project Management Litteratur: International Journal of Project Management, nummer 8, management/rethinkpm/default.htm Erling S. Andersen 2 1

2 Hvorfor må vi tenke nytt? Enorm vekst i prosjektarbeid (PMI: ¼ million medlemmer) Prosjekter innenfor mange forskjellige områder Prosjektene betyr stadig mer for virksomhetene Fremdeles mange prosjekter som mislykkes eller gjør det dårlig Økende kritikk mot standardene i bransjen Erling S. Andersen 3 Fem identifiserte retninger ( directions ) Retninger, ikke definitive oppskrifter Utvide perspektivene på prosjektfaget Hvordan kom vi fram til disse retningene? Praktikere fortalte om sine prosjekter Praktikere og forskere diskuterte: Hva kan forklares av eksisterende teorier? På hvilke områder er det behov for utvikling? Erling S. Andersen 4 2

3 Retning 1 Fra: En enkel livssyklusmodell for et prosjekt Mot: Rammeverk og modeller som viser kompleksiteten ved prosjektledelse, flere forskjellige teorier Erling S. Andersen 5 Livssyklusmodell for et prosjekt Godkjenning Planlegging Gjennomføring Overlevering Nivå på innsats Mål Planer Status rapporter Opplæring av kunde Spesifikasjoner Budsjett Endringer Dokumentasjon Oppgaver Ressurser Kvalitet Frigi ressurser Teambuilding Bemanning Prognoser Nedbemanning Ansvar Risikostyring Erfaringsoverføring Erling S. Andersen 6 3

4 Innvendinger mot livssyklusmodellen Mange leveranser (evolusjonær utvikling) Klarer ikke, evt det er ikke hensiktsmessig, å planlegge alt fra start Læring underveis, ønskelig å revurdere Uforutsette innspill, nødt til å revurdere Prosjektet er en levende organisme, som utvikler seg Erling S. Andersen 7 Den praktiske opplevelsen av et prosjekt Situasjon Situasjon Situasjon Situasjon Tid Erling S. Andersen 8 4

5 Den tradisjonelle livssyklusmodellen er et nyttig kart, men den viser ikke det virkelige terrenget Behov for nye modeller og teorier, som reflekterer kompleksiteten og er partielle Forskjellige teorier for forskjellige typer av prosjekter Iterative modeller... Erling S. Andersen 9 Retning 2 Fra: Et prosjekt bestående av instrumentelle prosesser Mot: Et prosjekt bestående også av sosial prosesser Erling S. Andersen 10 5

6 Instrumentelle vs. sosiale prosesser Instrumentelt (mekanistisk) perspektiv: finnes et sett av prosedyrer og teknikker som kan anvendes; prosjektarbeidet er politisk nøytralt Sosialt perspektiv: fokus på sosial interaksjon mellom mennesker og forskjellige interessentgrupperinger; prosjektet som en arena for politikk og makt Utfordringen for prosjektfaget: Kombinasjonen Erling S. Andersen 11 Retning 3 Fra: Et prosjekt som skal lage et produkt Mot: Verdiskapingen i den mottakende organisasjonen er det viktigste Erling S. Andersen 12 6

7 Verdiskapningen Bruken av prosjektresultatene Basisorganisasjonen Leveranser Start Prosjektet Slutt Tiden Ikke lenger bare leveransen (tid, kostnad og kvalitet); verdiskapningen er det primære Erling S. Andersen 13 Fra prosjektledelse til porteføljeledelse Verdiskapning krever mange prosjekter Portefølje: Samlingen av alle prosjektene Linjen (basisorganisasjonen) Porteføljen: Alle prosjektene Erling S. Andersen 14 7

8 Retning 4 Fra: En snever begrepsmessig oppfatning av et prosjekt Mot: En bred begrepsmessig oppfatning av et prosjekt Erling S. Andersen 15 Bred oppfatning av prosjekt: pso Personutvikling = Utvikling av personer, dvs. opplæring, kunnskapstilførsel Systemutvikling = Utvikling av systemet, dvs. det tekniske, rutiner, prosedyrer, produkter, osv. Organisasjonsutvikling = Utvikling av organisasjonsstrukturen Erling S. Andersen 16 8

9 Retning 5 Fra: Praktikere som er trenede teknikkere Mot: Praktikere som er reflekterte praktikere Erling S. Andersen 17 Reflekterte praktikere Ikketrening og opplæring som går ut på å lære seg teknikker Utvikle praktikere som: Har pragmatisk forhold til bruken av teorien i praksis Bruker intuisjon og erfaringer Utvikler seg og lærer gjennom deltakelse i komplekse prosjekter Viktig: Læring gjennom erfaringer og omsette læringen til evne og dyktighet Erling S. Andersen 18 9

10 The Big Message for Practitioners! 20C Product Creation 21C Value Creation Lifecycle Process Social Complexity PM methods and Tools Practitioner Capabilities Erling S. Andersen 19 Velkommen til kontakt med prosjektledelsesgruppen på BI! Erling S. Andersen 20 10