Bremanger kontrollutval SEKOM-sekretariat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bremanger kontrollutval SEKOM-sekretariat"

Transkript

1 Bremanger kontrollutval SEKOM-sekretariat Innkalling Utval: Bremanger kontrollutval Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: Kl. 09:00 maks kl 12:00 Innkalling: Faste medlemar i utvalet Rådmannen i sak 2 Revisor i sak 2-5 Dersom du ikkje kan møte: Meld frå på e-post: o Arnar Helgheim: ah@sekom.no (mobil: ) Sakliste Sak nr. Sakstittel 01/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 02/17 Skriv og meldingar 03/17 Prosjektplan for forvaltningsrevisjon: Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage 04/17 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll drøfting av vidare prioriteringar 05/17 Revisor si uavhengigheit 06/17 Årsmelding Bremanger kontrollutval 07/17 Oppfølgingsliste og merknader Med helsing Nils Jørgen Sagebø Leiar

2 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 01/17 Bremanger kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Arnar Helgheim Godkjenning av innkalling og sakliste Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Innkalling og sakliste vert godkjent.

3 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 02/17 Bremanger kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Arnar Helgheim Skriv og meldingar 32T Saksnummer Tittel 17/132-2 Oversikt over status forprosjektrekneskap 2017 Kommunestyret sitt vedtak om rapport frå forvaltningsrevisjon: Oppfølging av sjukefråvær Referat frå møte i styringsgruppa : Eventuell omorgansiering av den interkommunale revisjon i Sogn og Fjordane Rådmannen sitt tilsyn i forhold til risiko for misleghald Rådmannen sitt tilsyn risiko misleghald, svarbrev Bremanger Årsrapport Skatteoppkrevjaren i Bremanger kommune Fylkesmannen: Tilsynsrapport. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa - Hauge oppvekst Tilråding frå SEKOM-sekretariat (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Skriv og meldingar vert tekne til orientering.

4 Bremanger kommune Rådmann Arnar Helgheim Vår ref: Dykkar ref. Dato: 17/ TOM Oversikt over status forprosjektrekneskap 2017 Eg syner til dykkar e-post datert Etter gjeldande investeringsreglement (vedteke ), Sluttrapport prosjektrekneskap, skal det utarbeidast sluttrapport og prosjektrekneskap for alle investeringar. I tillegg til løpande rapportering til kommunestyret i økonomirapportar og årsrekneskap skal det etter Sluttrekneskap, utarbeidast sluttrapport med prosjektrekneskap. For investeringsprosjekt over NOK 3 mio skal rekneskapen attesterast av revisor og sluttrapport handsamast av kontrollutval og kommunestyret. For prosjekt under NOK 3 mio skal sluttrapport leggjast fram for formannskapet. Vedlagd følgjer oversikt over pågåande og avslutta prosjekt med dato for kortid sluttrapport skal ligge føre. Dersom noko er uklart, ta kontakt. Helsing Tom Joensen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Vedlegg. Kopi til: Audun Åge Røys Vedlegg: Status prosjektrappportering Adresse Telefon: Org.nr. E-post postmottak: Internett Rådhuset, Postboks 104, Svelgen Bankkontonr post@bremanger.kommune.no E-post sakshandsamar: tom.joensen@bremanger.kommune.no

5 PROSJEKTLISTE - RAPPORT 2016 Nr. Prosjektnamn PL Ramme Status % Rapport til Ferdig sluttrapp Merknad 2116 Svelgen oppvekst - ventilasjon U-skulen FH 7,5 mill 5 Rev/KST Krav pga dårleg luftkvalitet/innemiljø (målingar utf.) 2122 Hauge skule, bibliotek - kulturskule FH 1,0 mill 95 FSK Gjeld bibliotek 2143 Kalvåg oppvekst - uteområde FH 3,1 mill 100 Rev/KST Uteområde for barnehage/skule 2144 Kalvåg oppvekst - rassikring FH 3,0 mill 5 Rev/KST Rasvoll startast mai 2017, konsulent utgjer ca. 5% 2145 Kalvåg oppvekst VVA FH 7,0 mill 5 Rev/KST VVA-anlegg startar januar 2017, konsulent utgjer ca. 5% 2720 Stasjonen barnehage FH 3,0 mill 100 Rev/KST Budsjett redusert frå opphavleg 4,0 mill 3700 HDU - Hauge FH 26,3 mill 100 Rev/KST Tilskot frå Husbanken 7,5 mill 3705 Svelgen omsorgssenter FH 172,6 mill 100 Rev/KST Tilskot frå HB auka 56,8 mill frå til 79,1 mill 3726 ENØK-BSA GY 0,75 mill 100 FSK Bremanger sjukeheim, Palliativ FH 2,0 mill 100 FSK Tilskot frå HB auka frå 0,8 mill til 1,1 mill 4100 Rehab kommunale Bygg GY 2,0 mill 100 FSK Svelgen oppvekst - nye vindauge FH 2,0 mill 100 FSK Del av større rehabiliteringsprosjekt 4106 Rådhuset møblar FSK/KS GY 0,6 mill 100 FSK Vassverk ytre Kai Leirgulen 5,96 mill 100 Rev/KST Landareal Kalvøya 25 mill 90 Rev/KST Sluttføring med VA + elektro i Veg GY 1,0 mill 100 FSK Bru GY 0, FSK

6 Bremanger kommune JournalpostID: 16/12443 Sakshandsamar: Tom Joensen Dato: Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 079/16 Kommunestyret Rapport frå forvaltningsrevisjon: Oppfølging av sjukefråvær Andre dokument i saka: Sak til kommunestyret: Forvaltningsrevisjon om oppfølging av sjukefråvær Vedlegg: 44_16 Rapport frå forvaltningsrevisjon Oppfølging av sjukefråvær - vedtak, utgreiing og rapport Sak til kommunestyret Forvaltningsrevisjon om oppfølging av sjukefråvær Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak: Rapport frå forvaltningsrevisjon om oppfølging av sjukefråvær vert teken til orientering. Rådmannen følgjer opp funn og tilrådingar i rapporten med vekt på: Sikre at oppfølginga av sjukmelde er i tråd med lov- og avtaleverk, og at oppfølginga vert dokumentert. Utarbeide rutinar som sikrar at kommunen søkjer fritak frå arbeidsgjevarperioden der det er aktuelt. Oppdatere skjema, rutinar og prosedyrar for registrering av sjukefråvær. Vidare arbeid med meir bruk av eigenmeldt i staden for legemeldt fråvær. Rådmannen informerer kontrollutvalet om oppfølginga av rapporten innan utgangen av 1. halvår Bakgrunn for saka: I tråd med vedteken plan for forvaltningsrevisjon er det gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt vedk. kommunen si oppfølging av sjukefråvær. Forvaltningsrevisjonsrapport, med kontrollutvalet si tilråding vert lagt fram for kommunestyret for endeleg handsaming. Kommunestyret : Handsaming: Tilleggspunkt frå Høgre og SP, foreslått av Elisabeth Birkeland Hatlenes, Høgre Vidare arbeid med meir bruk av eigenmeldt i staden for legemeldt fråvær. -samarbeid med legane om bruk av egenmeldt sjukmelding framfor legemeldt, ved kortvarig sjukmelding. -leiarar med personalansvar skal oppmode om meir bruk av eigenmeldt framfor legemeldt, ved kortvarig sjukdom.

7 -leiarkultur og oppfølging av dei tilsette bør i større grad ha fokus på instrukser og motivasjon om tydelege mål tal for sjukefråver. - nytt måltal for sjukefråver bør ligge på 6%. Det hadde vore ynskjeleg at leiar av kontollutvalet hadde vore tilstades ved handsming av saka i Kommunestyret. Det vart røysta for om tilleggsframlegg frå Elisabeth B. Hatlenes (Høgre) skal takast med i vedtaket. 9 røysta imot framlegget frå Høgre, 14 røysta for. Det vart røysta for framlegget frå Kontrollutvalet med tillegg av tilleggsframlegget frå Elisabeth B. Hatlenes. Vedtaket vart samrøystes vedteke. KST- 079/16 Vedtak: Rapport frå forvaltningsrevisjon om oppfølging av sjukefråvær vert teken til orientering. Rådmannen følgjer opp funn og tilrådingar i rapporten med vekt på: Sikre at oppfølginga av sjukmelde er i tråd med lov- og avtaleverk, og at oppfølginga vert dokumentert. Utarbeide rutinar som sikrar at kommunen søkjer fritak frå arbeidsgjevarperioden der det er aktuelt. Oppdatere skjema, rutinar og prosedyrar for registrering av sjukefråvær. Vidare arbeid med meir bruk av eigenmeldt i staden for legemeldt fråvær. Vidare arbeid med meir bruk av eigenmeldt i staden for legemeldt fråvær samarbeid med legane om bruk av egenmeldt sjukmelding framfor legemeldt, ved kortvarig sjukmelding. leiarar med personalansvar skal oppmode om meir bruk av eigenmeldt framfor legemeldt, ved kortvarig sjukdom. leiarkultur og oppfølging av dei tilsette bør i større grad ha fokus på instrukser og motivasjon om tydelege mål tal for sjukefråver. nytt måltal for sjukefråver bør ligge på 6%. Rådmannen informerer kontrollutvalet om oppfølginga av rapporten innan utgangen av 1. halvår Aktuelle lover, forskrifter avtale mm: Arbeidsmiljøloven Kommuneloven Saksopplysningar: Det vert vist til den vedlagde rapporten frå KRYSS Revisjon datert

8 Klipp med tilrådingar frå rapporten: Vert kommunen sine rutinar for oppfølging av sjukemelde følgde? Tilråding Revisor rår til at det vert sett i gong tiltak for å syte for at oppfølgingsarbeidet blir dokumentert i tråd med kommunens rutine/loggskjema, og i framhaldet av dette, i tråd med arbeidsmiljølova og folketrygdlova. Har kommunen rutinar for registrering av eigenmeldte og legemeldte sjukefråvær? Vert i tilfelle rutinane følgde? Tilråding Revisor rår til at Bremanger kommune føretar ein gjennomgang av skjema rutinar og prosedyrar med tanke på å gradere opp registreringsrutinane rundt sjukefråvær slik at dei kommuniserer med kommunelovas krav til «betryggende kontroll», slik dette er definert i denne rapporten. Korleis er tilhøvet mellom eigenmeldt og legemeldt sjukefråvær i Bremanger kommune samanlikna med andre? Kva gjer kommunen for at tilsette kan nytte eigenmelding ved sjukdom? Jf. avtale om Inkluderande Arbeidsliv. (Ingen tilråding) Har kommunen rutinar for å søkje fritak frå arbeidsgjevarperioden for tilsette med kroniske lidingar? Vert rutinane følgde? Tilråding Redvisjonen rår til Bremanger kommune å vurdere å utarbeide ordningar som sikrar at det blir søkt om fritak frå arbeidstakarperioden for alle aktuelle personar i organisasjonen. Tilråding frå SEKOM-sekretariatet Sekretariatet rår til at rapporten vert send vidare til kommunestyret med tilråding om at den vert teken til orientering og at rådmannen følgjer opp funn og tilrådingar med vekt på: Sikre at oppfølginga av sjukemelde er i tråd med lov- og avtaleverk, og at oppfølginga vert dokumentert Utarbeide rutinar som sikar at kommunen søkjer fritak frå arbeidsgjevarperioden der det er aktuelt. Vi rår også til at kontrollutvalet får informasjon om oppfølginga innan utgangen av første halvår Kontrollutvalet si handsaming ( ): Tilleggstilråding få sekretariatet om nytt kulepunkt: Oppdatere skjema, rutinar og prosedyrar for registrering av sjukefråvær. Framlegg i møtet om nytt kulepunkt:

9 Vidare arbeid med meir bruk av eigenmeldt i staden for legemeldt fråvær. KRYSS Revisjon ved Stig Årdal gjekk gjennom forvaltningsrevisjonsoppdraget. Bremanger kommune ved Randi Ytrehus og Grete Førde Hennøy deltok under saka. Tilråding med tilleggstilråding og framlegg i møtet vart samrøystes vedteken.

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Fra: Terje Førde Sendt: 10. januar :34 Til: Tom Joensen Kopi: Sekom postmottak; Trine Havn Emne: Rådmannen sitt tilsyn i forhold til risiko for misleghald Vedlegg: Bremanger, Rådmannen tilsyn risiko misleghald, pdf Hei. Vedlagt følgjer vårt årlege skriv til rådmannen om rådmannen sine vurderingar kring rådmannen sitt interne tilsyn i høve risiko for misleghald, m.v., i kommunen. Skrivet er forankra i internasjonal revisjonsstandard for vårt arbeid. Vi viser til innhaldet i vårt skriv og tør be om tilbakemelding i saka innan sendast attende hit pr. e-post. Svar kan gjerne Vi gjer merksam på at vårt brev er sendt kun elektronisk som vedlegg her; i pdf.format. Med helsing KRYSS Revisjon Terje Førde Dagleg leiar/revisjonssjef Mobil: E-post: terje.forde@kryssrevisjon.no <mailto:terje.forde@kryssrevisjon.no>

19

20

21 Fra: Terje Førde Sendt: 12. januar :52 Til: Sekom postmottak Emne: Rådmannen sitt tilsyn risiko misleghald, svarbrev Bremanger Vedlegg: Bremanger, svarbrev risiko misleghald, d pdf Viser til vårt skriv oversendt kommunen vedr. rådmannen sitt tilsyn i høve risiko for misleghald, m.v., i kommunen, d , (som er oversendt SEKOM/kontrollutvalet tidlegare i eigen e-post herifrå). Det ligg no føre svarbrev frå Rådmannen i Bremanger, d Det vert vist til ordlyden i vårt skriv, samt til ordlyden i rådmannen sitt svarbrev attende til oss. Skrivet vert herved oversendt til informasjon for kontrollutvalet i kommune. Med helsing KRYSS Revisjon Terje Førde Dagleg leiar/revisjonssjef Mobil: E-post: terje.forde@kryssrevisjon.no <mailto:terje.forde@kryssrevisjon.no>

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 Bremanger kommune Rådhuset Postboks Svelgen TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Bremanger kommune Hauge oppvekst Sak 2016/1869

35 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Bremanger kommune Hauge oppvekst Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Førehandsvarsel om vedtak Kommunen sin frist til å rette...28 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

36 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Tema og føremål Temaet for tilsynet er retta mot skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet er: Skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, og vurdering av behov for særskild språkopplæring. Gjennomføring Den 11. juni gjennomførte Fylkesmannen ei dagsamling på Nordfjordeid om det felles nasjonale tilsynet for kommunar i Nordfjord, dvs. kommunane Bremanger, Gloppen, Selje og Stryn. Under samlinga vart det informert om at det hausten 2016 ville bli gjennomført tilsyn i regionen. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleiingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Tilsynet med Hauge oppvekst i Bremanger kommune vart opna gjennom varselbrev Den gjennomførte vi intervju med rektor og lærarar som underviser på 8. 9.og 10. årstrinn i faga kunst og handverk, norsk og matematikk. Elevane på 8., 9. og 10. årssteg svarte på eit spørjeskjema med åtte spørsmål om undervegsvurdering i faga kunst og handverk, norsk og matematikk. I rapporten vert dette omtalt som spørjesundersøking. Det er levert inn anonyme elevsaker om spesialundervisning og særskild språkopplæring. Kommunen mottok ein førebels tilsynsrapport og vi gjennomført sluttmøte med kommunen og skulen Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 3

37 Kommunen fekk frist til til eventuelt å kommentere førebels tilsynsrapport. Vi har ikkje motteke skriftlege kommentarar innan fristen. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på intervju og skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. Regelverksbrot Det er avdekt regelverksbrot under følgjande undertema: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Status på rapporten og vegen vidare Fylkesmannen har i kapitla 3 og 5 konstatert regelverksbrot når det gjeld skulens arbeid med opplæringa i fag og undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Bremanger kommune får ein frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 4

38 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Hauge oppvekst i Bremanger kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 2 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt regelverksbrot når det gjeld skulens arbeid med opplæring i fag og undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. 2. Om tilsynet med Bremanger kommune Hauge oppvekst 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring 2 5

39 Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Bremanger kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 6

40 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. 7

41 IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, innsendte eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor, elevar og lærarar på 8., årssteg i faga; kunst og handverk, norsk og matematikk. Det er òg gjennomført ei spørjeundersøking med alle elevar på ungdomstrinnet. 1.1 Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte fag? I skulens årshjul går det fram at lærarane i august/september skal arbeide med årsplanar/halvårsplanar (og vekeplanar) i fag. Dei skal gå igjennom kompetansemål i Læreplan for kunnskapskapsløftet og IOP med elevane. Lærarane skal òg gå igjennom læringsmål og vurderingskriterium med elevane. Det er sendt inn oppdaterte lokale læreplanar i faga kunst og handverk, norsk og matematikk der det er ført opp kompetansemål i faga. Det er vidare sendt inn vekeplanar for 4.,7. og 8. trinn for veke 38/2016 der det er ført opp læringsmål i faga. 8

42 I skulens årshjul står det at teama på skulen skal vurdere behov for nye læreverk i april, og det kjem fram i intervju med dei tilsette at det er kjøpt inn nye læreverk i fleire fag dei siste to-tre åra. Det kjem vidare fram i intervju med rektor at skulen har læreverk som ikkje tek opp i seg alle kompetansemåla i den nasjonale læreplanen, og at han aktiv etterspør på kva måte lærarane kompletterer med anna læringsmiddel i opplæringa. Rektor forklarar i intervju at han føl systematisk med på Utdanningsdirektoratet sin informasjon, t.d. den årlege informasjonen om nytt for barnehage- og skuleåret. Han tek opp alle endringar med dei tilsette på planleggingsdagane om hausten. Dei tilsette stadfestar at dei får slik informasjon og at dei må omsetje endringane til den lokale læreplanen. Det vert òg diskutert på lærarteama. Rektor nyttar skulevandring som metode, dvs. observasjon av undervisninga som leiingsverkty. Til no har tema for skulevandringa vore klasseleiing, men i mars 2017 skal det gjennomførast skulevandring der tema vil bli eleven sitt utbytte av opplæringa. Det er stadfesta i intervju med elevane at rektor har vore inne og observert undervisninga nokre gonger i haust. Dei forklarar «Vi har snakka om at dersom rektor kjem inn i klasserommet, så skal han sjå på korleis elevane har det og korleis lærarane driv undervisninga». 1.2 Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa? Fagplanane og vekeplanane er tilgjengelege for elevar og føresette i læringsplattforma Fronter. Det er stadfesta gjennom intervju med lærarane at dei snakkar med elevane om kompetansemåla på fagplanen ved oppstarten av skuleåret. Nær 100 prosent av elevane på ungdomstrinnet har i spørreundersøkinga stadfesta at dei blir «forklart kva som er mål for opplæringa på ein måte som gjer at dei forstår kva dei skal lære». Skulen har rutine for at elevane får kome med innspel til årsplanen i fag. Lærarane forklarar i intervju at elevane i hovudsak kjem med innspel til aktivitetar i undervisninga. Rektor fortel i intervju at skulen har endra utforminga av årsplanane i fag i samband med tilsynet, og han reflekterer over korleis det er mogleg for han å sikre at elevane i enda større grad får kome med innspel. Det er sendt inn døme på oppgåver som er gjeve til elevane i faga der det går fram kva kva som er kompetansemål, læringsmål og kjenneteiken på måloppnåing (kopla til karakter). 9

43 1.3 Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse? 85 prosent av elevane meiner at dei får vite kva læraren legg vekt på når arbeid i fag blir vurdert. I malen for lokale læreplanar i fag skal det stå kjenneteiken på høg måloppnåing. Det kjem fram i intervju med ein lærar at «Eg veit ikkje om det er ein bestemt grunn til at det berre er høg grad av måloppnåing på fagplanen. Kanskje handlar det om plass [på skjemaet]. Eg lagar i tillegg vurderingskriteria med ulik grad av målopnåing. Vi er ikkje bedt om å lage vurderingskriteria med ulik grad av måloppnåing». Rektor forklarar i intervju at skulen har arbeidd særskilt med å utarbeide vurderingskriterium i samband med tilsynet og at dei har blitt betre i dette arbeidet. «Eg har ikkje hatt god nok kontroll på utarbeidde vurderingskriterier i alle fag på alle årssteg. Eg er blitt meir systematisk i å kontrollere det som vert utarbeidd av vurderingskriteriet på skulen.( ) Vi har diskutert at det berre står høg grad av måloppnåing på årsplanane. Det kan godt hende at vi bør leggje inn både høg, middels og låg grad av måloppnåing i årsplanane på ungdomssteget». Rektor forklarar òg «på ungdomssteget har eg tenkt på vurderingskriterier kjenneteiken på ulik grad av måloppnåing- men ikkje tenkt på dette systematisk i forhold til barnesteget. ( ) Eg har ikkje tenkt godt nok over korleis desse kriteria skal nyttast til vurdering utan karakter. Vurderingane som vert gjort på utviklingssamtalane kan verte for generelle.» Innsendte vurderingsnotat skrive av faglærarar på skulen syner at elevar kan få vurderingar i fag som; «Skriveleksa er grundig og flott gjort. XX arbeider godt og konsentrert i timane. Kjem fort i gang med arbeidet. Har fokus på det han skal arbeide med og får gjort mykje. Arbeider sjølvstendig og gjer grundig og utfyllande arbeid. Fin orden i skrivebøkene» (norsk ) Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet? Kompetansemåla i fag skal stå på dei lokale fagplanane og desse planane vert lasta opp av lærarane i Fronter, slik at dei er tilgjengelege for mellom anna leiinga. Rektor forklarer i intervju at det er lærarane som må kontrollere at kompetansemåla på hovudtrinnet er dekka i fagplanane, på same måte som dei må kontrollere at læreverka er dekkande opp mot kompetansemål i den nasjonale læreplanen. Det vert stadfesta i intervju at rektor kan lese fagplanane i Fronter og på denne måten har han anledning til å sjekke kompetansemåla på hovudsteget. Det vert òg stadfesta i intervju med rektor og lærarane at rektor etterspør korleis lærarane supplere læreverk, dersom læreverket ikkje dekkjer alle kompetansemåla i Kunnskapsløftet. 10

44 Rektor forklarar i intervju at «Eg må så kontrollere, og eg klarer kanskje ikkje å kontrollere dette fullt ut i alle fag». Ein lærar forklarar i intervju at «Rektor skal ha tilgang til fagplanane og eg trur han sjekker at alle kompetansemåla på hovudtrinnet er dekka. Eg opplever at rektor føl med på endringar i kompetansemål i læreplanen». 1.5 Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle dei individuelle opplæringsmåla i dei individuelle opplæringsplanane (IOP)? Rektor forklarar i si eigenvurdering at han godkjenner alle IOP-ar og årsrapportar om spesialundervisning i Oppad sikker sone. Skulen har sendt inn dokument som syner at IOP-ar er sendt til elektronisk godkjenning til rektor. Skulen har sendt inn tre anonymiserte enkeltvedtak om spesialundervisning. Både IOP-ar og årsrapportar har ein omfattande gjennomgang av individuelle opplæringsmål og innhaldet i spesialundervisninga. 1.7 Har alle elevar som har vedtak om spesialundervisning IOP? I handbok for Hauge skule (oppdatert haust 2015) går det fram at skulen skal utarbeide IOP for elevar med enkeltvedtak om spesialundervisning. Skulen har sendt inn tre enkeltvedtak om spesialundervisning der det er laga IOP for elevane. 1.8 Samsvarer innhaldet i IOP-en med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06? I handbok for Hauge skule (oppdatert haust 2015) står det at «Utforminga av IOP skal stemme overens med den sakkunige vurderinga og enkeltvedtaket (sjå eigen rutine for utforming av IOP». Skulen har sendt inn døme på enkeltvedtak der IOP-en samsvarar med enkeltvedtaket og sakkunnig tilråding frå PPT. I malen for IOP er det lagt inn ein kolonne der det skal gå fram om eleven har avvik frå ordinære kompertansemål. Rektor skriv i si eigenvurdering at «Rektor ser at enkeltvedtaka viser for mykje til sakkunnig vurdering og må bli meir detaljert på kva som skal vere innhaldet i undervisninga». 11

45 1.9 Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? I malen for IOP er det lagt inn ein kolonne det det skal gå fram om eleven har avvik frå ordinære kompertansemål. Skulen har sendt inn døme på IOP-ar der det er utarbeidd eigne mål for opplæringa Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa (klassen)? Rektor svarar nei på dette spørsmålet i si eigenvurdering. Det vert forklart i intervju med rektor og ein av lærarane at det er læraren med ansvar for spesialundervisninga som har ansvar for å samordne spesialundervisninga med den ordinære opplæringa i klassen. I eigenvurdering til ein av lærarane vert det forklart at samordninga heng saman med omfanget av avvik frå ordinære kompetansemål. «Til ein elev som har stort avvik frå dei ordinære læringsmåla, er samordninga ikkje like sterk. Uansett brukar ein som oftast klassen sin vekeplan som utgangspunkt, og samordnar den individuelle opplæringa med klassen sine planar i den grad det er til det beste for eleven.» 3.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Med sikre meiner vi at rektor både må gje føringar og ha oppfølging slik at skulen har eit system. Vi finn at rektor sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i faga og ivaretek eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa. Føremålet med vurdering er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetanse undervegs og ved avslutninga av faget. For at vurdering skal støtte elevenes læring, må elevane vite kva læraren legg vekt på. Eit alternativ er å beskrive kriterier og/eller kjenneteikn på måloppnåing i opplæringa. Det kan bidra til at det er tydeleg både for lærarane og elevane kva det er forventa at elevene skal meistre, og kva læraren vektlegg i vurderinga. Det kan også bidra til at elevane får auka forståing for eiga læringsprosess og korleis dei kan utvikle seg vidare. Rektor har i for liten grad oppfølging av arbeidet som gjeld å sikre at elevane er kjende med kva som er vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse og grunnlaget for vurderinga. 12

46 Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanen. Det tyder at elevens samarbeidsevne, faglege interesse, sjølvstende, initiativ og innsats 3 ikkje skal vere ein del av vurderingskriteriet i faget. Det er heller ikkje høve til å trekke inn orden og åtferd i vurderinga av kompetansen, jf. forskrift til opplæringslova 3-3. Elevane har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Timar og kompetansemål i dei enkelte fag er rettsleg bindande. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det konkrete innhaldet i opplæringa, korleis opplæringa skal organiserast og kva arbeidsmåtar som skal nyttast i opplæringa, skal fastsetjast på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet ei plikt til å gjennomføre og tilretteleggje opplæringa i tråd med læreplanane. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla i aktuelle læreplaner for alle elever. Det vert forklart at rektor på Hauge oppvekst kan sjekke at dei lokale læreplanane dekkjer alle kompetansemål på hovudttrinnet, men vi kan ikkje sjå at det er dokumentert eit system som sikrar at dette vert gjort i dag. Det vil seie at rektor både må gje klare føringar og ha oppfølging med tanke på å sikre at opplæringa dekkar alle kompetansemål på hovudtrinnet. Før skulen lagar ein IOP skal rektor gjere eit enkeltvedtak som fastset innhaldet i opplæringa. Dette vedtaket legg føringar for innhaldet i IOP-en. Skulen har sendt inn døme på enkeltvedtak der det i liten grad blir klargjort kva som skal vere innhaldet i spesialundervisninga, slik som også rektor påpeikar. Vi viser til Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning som ligg på udir.no 4. Vi finn at rektor sikrar at innhaldet i spesialundervisninga gjennom å kontrollere at det vert utarbeidd IOP for elevar med vedtak om spesialundervisning og at opplæringa dekkar alle dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Rektor må syte for at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrer at IOP-ar er samordna med den ordinære opplæringa. Vi finn at planane for spesialundervisninga for elevar på skulen til vanleg blir samordna med den ordinære opplæringa, men lærarar seier i intervju at samordninga kan bli enda betre. Skulen sitt arbeid med opplæring i fag imøtekjem ikkje alle dei aktuelle lovkrava. 3 Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla. Faktorar som orden og oppførsel, fråvær, arbeidsinnsats og forutsetningar skal ikke liggje til grunn for vurderinga i fag, dersom dette ikke fremgår av kompetansemåla. Om eleven er tilstades, arbeidsinnsatsen og orden er viktige forutsetningar for læring, men skal vurderast i dialog om annan utvikling og vurdering av orden og oppførsel. Unnataket er i kroppsøving, kor innsats inngår som ein del av vurderingsgrunnlaget. 4 Eit enkeltvedtak vil som oftast ha ein saksbehandlingsfeil dersom enkeltvedtaket ikkje seier noe om organiseringa av opplæringen, i kva fag eleven har behov for særskilt opplæring eller kva som skal vere innhald i opplæringstilbudet», jf. pkt i rettleiaren. 13

47 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form 14

48 vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar på 8., 9. og 10. årstrinnet i faga; norsk, matematikk og kunst og handverk. Under dette temaet har til saman 45 elevar på 8., 9. og 10. årstrinn svart på eit eige spørjeskjema. Det vart utarbeidd åtte spørsmål om vurdering som gjaldt faga norsk, matematikk og kunst og handverk. 1/3 av elevane svarte i forhold matematikk, 1/3 norsk og 1/3 kunst og handverk. 2.1 Rettleiar lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Nær 100 prosent av elevane svarer i spørjeundersøkinga at dei vert forklart kva som er måla for opplæringa på ein måte slik at dei forstår kva dei skal lære. Kompetansemål og læringsmål er sett opp på årsplanar for fag og på vekeplanar. Planane er lagt ut på skulen si læringsplattform Fronter. Læraren forklarar i intervju at dei snakkar med elevane om måla for opplæringa; både kompetansemåla på den lokale fagplanen, læringsmåla på vekeplanen og måla for tema-perioden eller timen. Skulen har sendt inn vekeplan for 4., 7. og 10. årssteg veke 38, der det er sett opp læringsmål for alle fag. 15

49 Det kjem fram i intervju med lærarane at leiinga legg vekt på at læringsmåla på vekeplanen er kommunisert til elevane på ein konkret og forståeleg måte. Elevane forklarar i intervju at det kan variere mellom faga i kva grad det er tydeleg for dei kva som er målet for opplæringa. 2.2 Rettleiar lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? 85 prosent av elevane svarer i spørjeundersøkinga at dei får vite kva læraren legg vekt på når deira arbeid i faget blir vurdert. Nokre elevar forklarar i intervju at «Når vi tenkjer på vurdering er det opp mot ein karakter. Lærarene seier kva som må til for å få beste karakter». Elevane stadfester òg at dei har fått vurderingskriterier i dei fleste faga. Av dokumentasjonen kan vi sjå at det er utarbeidd vurderingskriter (kjenneteikn på høg måloppnåing) på fagplanane i norsk og matematikk. I tillegg blir det laga vurderingskriterier til oppgåver og prøver/større arbeid i løpet av året. I kunst og handverk er det laga overordna vurderingskriterier til dei ulike emna og oppgåvene i faget. 2.3 Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? Nær 50 prosent av elevane kan ikkje stadfeste at faglæraren forklarar kva dei får til undervegs i opplæringa. I intervju med elevane vert det utdjupa «Eg trur dei fleste elevane ikkje får tilbakemelding på kva dei meistrar i faga løpet av ein time. Eg trur elevane berre får tilbakemelding på kva dei meistrar i faga i utviklingssamtalane.» Lærarane forklarar i intervju at dei gjev tilbakemelding til elevane undervegs i opplæringa. Det vert vidare uttrykt «Kanskje elevane ikkje forstår at vi melder tilbake kva dei meistrar i faget, når vi melder tilbake?» Ein annan lærar reflekterar; «Det er ikkje sikkert at dei oppfattar at det som vert utført, at det som skjer undervegs i opplæringa løpande, er ei undervegsvurdering?». Ein tredje lærar undrar; «Kanskje vi legg meir vekt på kva elevane kan gjere betre?» Det er sendt inn døme i norskfaget frå inneverande skuleår der eleven har fått skriftleg vurdering i samband med ein produsert tekst. Det er òg sendt inn døme på individuelle skriftlege tilbakemeldingar i samband med kapittelprøve i matematikk. 16

50 2.4 Rettleiar lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? Rektor skriv i eigenvurderinga at elevane får tilbakemelding på kva dei må gjere for å auke kompetansen i faga i utviklingssamtalane i oktober/november og mars/april. Det vert òg vist til tilbakemeldingar på prøver, innleveringar og skulearbeid. Skulen har sendt inn døme på skjema som dei nytta i samband med utviklingssamtalane haust og vår. Her skal ein kort referere innhaldet i samtalen og avtalar ein gjer framover. I forkant av utviklingssamtalane har faglærarane fylt ut ein vurderingsomtale [vurderingsnotat] av eleven sin åtferd/orden og måloppnåing i faga. Vurderingsnotatet blir sendt heim i forkant av utviklingssamtalen mellom elev, føresett og kontaktlærar. Over 50 prosent av elevane svarar at læraren ikkje snakkar med dei undervegs i opplæringa om kva dei må gjere for å bli betre i faget. Elevane forklarar seg litt ulikt om dette spørsmålet i intervju. Ein forklarar «Læraren går av og til rundt og ser på leksene, og seier kva vi må gjere for å bli betre i faget» medan andre seier «Hos oss er tilbakemeldingane for det meste knytt til utviklingssamtalane». Det er sendt inn døme i norskfaget frå inneverande skuleår der eleven har fått skriftleg vurdering i samband med ein produsert tekst. Det er òg sendt inn døme på individuelle skriftlege tilbakemeldingar i samband med kapittelprøve i matematikk. Her er det gjeve framovermeldingar med tanke på kva eleven kan gjere betre. Det er òg forklart av ein lærar «Når eleven skal få ei tilbakemelding på slutten av kvar termin, har leiinga teke opp at vi lærarar må vere meir konkrete på kva eleven kan bli betre på i faget». 2.5 Syter lærarane for å involvere elevane i vurderinga av i eige læringsarbeid? Lærarane gjennomfører to strukturerte elevsamtalar i året. Her skal eleven vere med å vurdere eiga læringssituasjon. 50 prosent av elevane kan ikkje stadfeste at dei får vere med å vurdere arbeidet sitt i faga. Ein elev utdjupar i intervju «Når vi har hatt ein presentasjon, så spør læraren: «Kva kunne du gjort betre for å få ein betre karakter?» Det [involveringa] er nok knytt til store prosjekt/presentasjonar.» Skulen har sendt inn døme på vurderingsark som elevane nyttar etter kvart emne i faga. I eitt fag vert det i eigenvurderinga forklart «Mot slutten av eit emne har elevane eigavurdering. I [faget] får dei utlevert eit eige ark der dei skal krysse av om kan eller bør jobbe meir med dei ulike delemna (målark). På den måten må eleven tenke gjennom lærestoffet, og vurdere sin eigen kompetanse». I eit anna 17

51 fag har dei forklart seg slik i eigenvurderinga «Eg svarer ja, i nokon grad, men her kan vi bli betre på å formalisere det. Det nye læreverket har eit felt etter kvart kapittel eller kurs som legg vekt på eigenvurdering». Ein lærar forklarar i intervju det slik «Før elevane får levere inn eit produkt eller avslutte ein prosess, må elevane vurdere det dei har gjort.( ) Dei kan gjerne sette seg ned i grupper og vurdere. Men, vi har ikkje systematisert eigenvurderinga til elevane i faget, og det handlar ofte mykje om mangel på tid». 2.7 Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag? Elevane får vurdering i oktober/november og i mars/april, jf. skulen sitt årshjul. Det følgjer eit skriftleg vurderingsnotat frå faglærarane der nokre faglærarar gjev karakter, nokre antydar karakter og nokre skriv om grad av måloppnåing i faget. Utsagn i intervju tyder på at ein termin vert oppfatta som opplæringsperioden blant personalet. Rektor forklarar i intervju at vurdering utan karakter er lagt til utviklingssamtalane i oktober/november og i mars/april. Dette vert også stadfesta i intervju med lærarane «Eg tenkjer at utviklingssamtalen er midt i perioden. Vi har ikkje diskutert dette med perioden i personalet». 2.8 Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? Elevane får vurdering i oktober/november og i mars/april, jf. skulen sitt årshjul. Det følgjer eit skriftleg vurderingsnotat frå faglærarane der nokre faglærarar gjev karakter, nokre antydar karakter og nokre skriv om grad av måloppnåing i faget. 2.9 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det i halvårsvurderinga a) blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga? b) blir gjeve rettleiing korleis eleven kan auke kompetansen sin? Rektor forklarar i si eigenvurdering at alle halvårsvurderingane blir lagt inn av faglærarane i systemet Oppad lærarweb. Rektor har tilgang til alle vurderingane. I tillegg er vurderingane eit tema på personalmøte og driftssjefmøte. Det er sendt inn døme på utfylte halvårsvurderingar for fleire elevar der det er gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i fag og korleis eleven kan auke kompetansen sin Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en? Rektor skriv i eigenvurderinga «Lærarar som underviser elevar med IOP har tilgang til eleven sin IOP i Oppad sikkers sone. Årsrapporten skal også skrivast i sikker sone. IOP-ar og årsrapportar blir sendt vidare til rektor som godkjenner dei 18

52 eller sender den tilbake til lærar med melding dersom den ikkje innheld vurdering ut frå måla i IOP-en. Når rektor godkjenner IOP og årsrapport, blir den sendt til arkivering. Skulen har sendt inn tre anonymiserte elevsaker der det går fram av årsrapporten at elevens utvikling er vurdert ut frå måla i IOP. 4.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering skal gje uttrykk for oppnådd kompetanse (vurdering av læring), og gje eleven tydeleg informasjon om fagleg utvikling, og kva han eller ho må gjere for å auke kompetansen i faget (vurdering for læring). Skulen har gjennom skriftlege vurderingar, dokument og intervju godtgjort at lærarane både rettleiar elevane om måla for opplæringa og kva det blir lagt vekt på i vurderinga i fag. Når det gjeld desse forholda er det stor grad av samanfall, med tanke på kva lærarane og elevane uttrykker. På spørsmåla om elevane får tilbakemelding om kva dei meistrar i fag, korleis dei kan auke kompetansen sin og involvering av elevane i eiga læring er det mindre samsvar mellom det elevane forklarer og det lærarane fortel i intervjua kring undervegsvurdering. Undervegsvurdering skal gje lærarane grunnlag for å tilpasse opplæringa og gje elevane høve til å auke kompetansen i det enkelte fag. Dette inneber at elevene må få tydeleg og god tilbakemelding og rettleiing i løpet av opplæringa. Undervegsvurderinga skal gjevast løpande og systematisk, og kan gjevast både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga er todelt. Den skal gje informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemåla i det enkelte fag, og den skal gje rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen. Eleven må derfor få tilbakemelding på kva han eller ho meistrar i faget, ut frå dei ulike kompetansemåla i læreplanen for fag. Ei god undervegsvurdering er kjenneteikna ved at lærer og elev systematisk brukar informasjonen dei får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremme læringa. Det er truleg behov for at skulen og dei tilsette arbeidar meir med å utvikle ein kollektiv vurderingspraksis og avklare kva som kjennerteiknar undervegsvurdering av elevane. Herunder involvering av elevane i eige læringsarbeid. Elevane får vurdering med karakterantyding i oktober/november og mars/april i samband med utviklingssamtalen. Elevane frå og med 8. årstrinn får òg vurdering med karakter i midten av januar og i midten av juni. Vi gjer merksam på at kravet i lovverket er at elevene skal ha halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden, ikkje midt i skuleåret, jf. forskrift til opplæringslova Intervju med rektor og lærarane tyder på at ein opplæringsperiode vert oppfatta som ein skuletermin og at halvårsvurderinga er lagt om lag midt i terminen. Skulen må avklare kva som er ein opplærinsperiode i faga og ha ei kollektiv oppfatning av når skulen gjev halvårsvurdering utan karakter frå 8. årstrinn. På barnetrinnet står skulen friare til når dei vil gje halvårsvurdering i fag, men læraren må ha nok informasjon til å kunne gjere vurderinga. 19

53 Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til elevane ut frå måla i IOP. Skulen sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte imøtekjem dei aktuelle lovkrava. 20

54 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar på 8., 9. og 10 årstrinn i faga: norsk, matematikk og kunst og handverk. 21

55 3.1 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevar har tilfredstillande utbytte av opplæringa? Skulen har eit årshjul for kartleggingsprøver knytt til dei ulike årsstega, datert Skulen har ei handbok for mellom anna kartlegging og melderutinar til PPT. Steg 1 i denne handboka heiter «Vurdere om eleven får eit tilfredstillande utbytte». Her går det fram kva punkt som bør vurderast når lærarane systematisk og løpande skal følgje med på om alle elevar har eit tilfredstillande utbytte av opplæringa. Rektor forklarar i eigenvurderinga at kartleggingsprøver og nasjonale prøver er viktige reiskap for systematisk og løpande vurdering av om elevane har tilfredstillande utbytte av opplæringa. Skulen nyttar analyseverktøya VOKAL og PULS i dette arbeidet, men det vert lagt til at det er behov for «Meir systematikk om korleis ein føl opp kartleggingsprøvene og nasjonale prøver ( )». I intervju med ein lærar vert det forklart «Vi bruker kartleggingsprøver og nasjonale prøver og fangar det vel opp der, om elevane har tilfredstillande utbytte av opplæringa.( ) Vi skal leggje resultata frå kartleggingsprøver inn i VOKAL. Eg veit ikkje kva som skal skje med resultata etter at vi har lagt inn resultata i VOKAL». På spørsmål om skulen har diskutert i fellesskap kva som ligg til omgrepet «tilfredstillande utbytte av opplæringa» forklarar nokre av lærarane «Vi har nok diskutert det litt i kollegiet, men vi er nok ganske aleine i det enkelte faget». 3.2 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredstillande utbyte av opplæringa blir gjenomført vurdering av a) arbeidsmåtar, b) vurderingspraksis, c) læringsmiljøet. I skulen si handbok for kartlegging m.v. står det at etter at skulen har gjennomført kartlegging av det ordinære opplæringa, må ein vurdere om tilbodet gjev eleven eit tilfredstillande utbytte. Det er her sett opp fleire forhold som skal vurderast, mellom anna arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Rektor forklarar i si eigenvurdering at lærarane har fellestid to dagar i veka og at dei då kan vurdere arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø i lag med administrasjonen eller spes.ped. team. Ein lærar uttrykker i intervju «Skal vi vurdere noko anna enn det faglege når ein elev ikkje har tilfredstillande utbytte [i faget]? Eg trur ikkje vi har ein innarbeidd framgangsmåte for kva vi skal vurdere dersom ein elev ikkje har tilfredstillande utbytte». Ein annan lærar forklarar «Eg trur det er mange lærarar som ser etter mange ting. Eg meiner vi er opne for å ha samtalar om enkeltelevar og klassar». 22

56 3.3 Gjennomfører skulen tiltak i dei tilfella det ikkje blir avdekt at elevane ikkje har tilfredstillande utbyte av opplæringa? Rektor forklarar i eigenvurderinga at skulen tilpassar undervisninga dersom dei avdekkjer at elevane ikkje har tilfredstillande utbytte av opplæringa. Det kjem fram i intervju med ein lærar «Eg gjer tiltak gjennom å tilpasse læremiddel og ved å endre organiseringa av undervisinga. Eg går til rektor dersom eg meiner at ein elev ikkje har tilfredstillande utbytte av opplæringa». 3.4 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om a) elevane har behov for spesialundervisning og b) at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor? I skulen si handbok for kartlegging m.v. står det at kontaktærar har ansvar for å utarbeide ein pedagogisk rapport og for tilmelding til PPT. Det går fram av rutina at driftsjef kan vere involvert i ein tidleg fase både gjennom samarbeidsmøte mellom PPT, føresette og skulen og på tilbakemeldingsmøte der PPT orienterer om kartleggingar i forkant av ei sakkunnig tilråding. Lærarane viser i si eigemelding til rutinane i handbok for kartlegging m.v. og rutinane for tilmelding til PPT. Ein lærar forklarar i si eigenmelding at «Faglærar melder i frå/har samtale med rektor angåande ein enkeltelev som faglærar meinar har behov for spesialundervisning. Rektor vurderar saka, og dersom rektor er einig set vi oss ned saman og utarbeidar ein pedagogisk rapport med vår vurdering av enkelteleven. Denne pedagogiske rapporten sender vi til PPT». 5.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Skulen må syte for å ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane løpande vurderar om eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen har eit årshjul for kartleggingsprøvar og har starta opp arbeidet med å systematisere data i verktøya VOKAL og PULS. Skulen har òg ei handbok med rutinar som skisserer ein framgangsmåte for å kartleggje og vurdere om elevane har eit tilfredstillande utbytte av opplæringa. Vi finn likevel gjennom tilsynet at skulen i praksis ikkje har ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevar har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Før det blir aktuelt å gje spesialundervisning til ein elev som har vanskar med å følgje den ordinære opplæringa, må skulen vurdere om vanskane kan avhjelpast gjennom tilpassa opplæring. Dette inneber at skulen må vurdere om eleven vil kunne få eit tilfredsstillande utbytte ved at den for eksempel endrar vurderingspraksis og arbeidsmåtar gjennom å gi andre arbeidsoppgåver eller bruke anna lærestoff og andre læremidlar. Skulen må også vurdere om det må gjerast endringar i læringsmiljøet som kan medføre at eleven får tilfredsstillande utbytte; for eksempel gjennom å variere organisering av og intensiteten i opplæringa. 23

57 Vi finn det ikkje dokumentert at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredstillande utbyte av opplæringa blir gjennomført vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljøet. Dersom skulen mistenker at ein elev ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, plikter skulen som nemnt å vurdere om den kan gjere nokre endringar eller sette inn tiltak innanfor den ordinære opplæringa. Når skulen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillande utbytte ved å foreta enkelte tilpassingar innanfor den ordinære opplæringa, plikter skulen å sjå til at tiltaka blir sett i verk snarast. Vi finn at skulen tilpassar undervisninga dersom dei meiner at ein elev ikkje har tilfredstillande utbytte av opplæringa og at lærarane melder frå til rektor dersom dei meiner at ein elev har behov for spesialundervisning. Det er litt uklårt for Fylkesmannen kva som er forholdet mellom kontaktlærar og faglærar i denne fasen. Det er kontaktlærar som etter rutina har ansvar for å utforme pedagogisk rapport og tilmelding, medan vi i samband med intervju vert forklart at det er faglærar som melder frå til rektor og utformar pedagogisk rapport som grunnlag for tilmelding til PPT. Skulen sitt arbeid på området er ikkje i tråd med lovkrava. 24

58 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor. 4.2 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å kartlegging av elevane sine ferdigheiter i norsk? Rektor skriv i si eigenvurdering at «Hauge skule hadde tre tilsette på kurset "Ny elev i klassen - minoritetsspråklege elevar, v/marit Ekkernes" august Etter dette kurset og påfølgande arbeid i kommunegruppe vart rutinane på Hauge skule at kvar minoritetsspråkleg elev hadde kvar sin perm med blant anna kartleggingsverktøyet i tilknytning til "Læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoriteter". Skulen har ein rettleiar for arbeid med minoritesspråklege barn. Her er kartleggingsfasen og innhald i mottakssamtalen skildra. Det òg presisert at eleven sin norskdugleik skal kartleggast undervegs i opplæringa. 25

59 I skulen sitt årshjul er det lagt inn at dei i starten av desember skal kartlegge behov for særskilt språkopplæring/vidare særskilt språkopplæring. Det er sendt inn anonymisert døme på språk-kartlegging av ein elev. Eleven er kartlagt både i 2014 og Dersom eleven har behov for særskild norskopplæring; har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det vert vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring? Rektor skriv i eigenvurderinga at skulen vurderer behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i samband med mottakssamtala, men at et er vanskeleg å få tak i lærarar med kompetanse i morsmåla. 4.4 Blir elevar med vedtak om særskild språkopplæringkartlagde undervegs i opplæringa? Rektor forklarar i eigenvurderinga at elevar blir kartlagde undervegs i skuleåret av lærarar som har språkopplæringa og andre faglærarar som underviser elevane dei andre timane. I skulen sitt årshjul er det lagt inn at dei i starten av desember skal kartlegge behov for særskilt språkopplæring/vidare særskilt språkopplæring. 6.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Skulen har ein innarbeidd praksis for å kartlegge elevane sine ferdigheiter i norsk. Elevane vert også kartlagde undervegs i opplæringa. Skulen må vurdere om elevar med vedtak om særskilt norskopplæring eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Det vert forklart at behovet for morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring blir vurdert i samband med mottakssamtalen, men at det er vanskeleg å få tak i lærar med kompetanse i morsmåla. Vi vil minne om at dersom skulen vurderer at ein elev har behov for anten morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring, og ikkje har tilgang på morsmålslærar, skal skulen så langt som råd leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadane til eleven. Skulen sitt arbeid på dette området er i tråd med lovkrava. 26

60 7. Førehandsvarsel om vedtak: Fylkesmannen har i kapitla 3 og 5 konstatert regelverksbrot. I denne rapporten får Bremanger kommune frist til å rette regelverksbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis regelverksbrotet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: 27

61 Skulens arbeid med opplæring i fag 1. Bremanger kommune må syte for at det lokale arbeidet med læreplanar ved Hauge oppvekst oppfyller krava til opplæringslova 2-3, jf. forskrift til opplæringslova 1-1, 3-1 og 3-2. Bremanger kommune må i samband med dette sjå til at: a. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til - kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse b. Rektor sikrar at opplæringa samla dekkjer - alle kompetansemåla på hovudtrinnet/i faget Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 2. Bremanger kommune må syte for at Hauge oppvekst sikrar at utbyttet av opplæringa for den enkelte eleven blir systematisk vurdert og følgt opp, jf. opplæringslova 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringslova Bremanger kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. b. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av - arbeidsmåtar, - vurderingspraksis, - læringsmiljøet. 8. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt ovanfor, har kommunen fått ein frist til å rette regelverksbrota som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Leikanger Lill Mona Solberg Helge Pedersen 28

62 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurdering frå leiinga, datert Eigenvurdering lærarar i faget norsk årssteg, datert Eigenvurdering lærarar i faget matematikk årssteg, datert Eigenvurdering lærarar i faget kunst & handverk årssteg, datert Dokumentasjon frå skuleleiinga Vekeplan 4. klasse veke 38 Vekeplan 7. klasse veke 38 Vekeplan 8. klasse veke 38 Årshjul Hauge skule Vokal Skjema for elev og utviklingssamtale Utviklingssamtaler Oppad sikker sone Kartleggingsprøver Hauge skule Multi smart øving Digitale terminprøver i engelsk Faste dagar med PPT For tilmelding til PPT Handbok for spesialundervisning Vedtak elev 1 Vedtak elev 2 Vedtak elev 3 Saksgang minoritetsspråklege elevar Vedtak elev 1 Vedtak elev 2 Vedtak elev 3 Dokumentasjon norsk Årsplan/halvårsplan norsk 10. årssteg Vekeplan veke årssteg Halvårsplan norsk 9. årssteg Halvårsplan 8. årssteg norsk Innleveringsoppgåve forteljing 8. årssteg Vurderingsskjema 8. årssteg Skriveoppgåve 9. årssteg argumenterande sosiale medium Vurderingsskjema drøftande tekst Vurderingsskjema eigne og andre sine presentasjonar Førsteutkast for tilbakemelding undervegsvurdering Kommentarar som utgangspunkt til utviklingssamtale Skjema for elev og utviklingssamtale Oppgåve og undervisningsopplegg dagbok 29

63 Dokumentasjon matematikkfaget Halvårsplan matematikk 8. årssteg Halvårsplan matematikk 10. årssteg Vekeplan 8. årssteg veke 37 Kapittelprøve i matematikk 8. årssteg Læringsmål til kapittel årssteg Matematikk 10 årssteg statistikk m.v. Kapitelprøve i matematikk 8. årssteg Prøve i geometri 8. årssteg Vurderingskriterium Vurderingsskjema 8. årssteg Målark matematikk 8. årssteg Dokumentasjon Kunst og handverksfaget Læreplan i kunst og handverk Halvårsplan Visuell kommunikasjon plakat Det vart gjennomført tilsyn på staden Det var gjennomført intervju med: Rektor: Kåre Magne Moe Lærarar i faget kunst og handverk: Reidun Øvrebotten Lærarar i faget norsk: Johanne Nygård og Jill Magnhild Strand Lærarar i faget matematikk: Hege Nygård I tillegg vart det gjennomført intervju med seks representantar for elevane. 30

64 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 03/17 Bremanger kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Arnar Helgheim Prosjektplan for forvaltningsrevisjon: Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage Vedlegg i saka: Prosjektplan - Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage 6835 Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Prosjektplan datert vert godkjend. Saksutgreiing: Vi viser til bestillingsvedtak i førre møte den 16. desember 2016: Kontrollutvalet tingar forvaltningsrevisjon om «Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage» av KRYSS Revisjon. Problemstillingar i prosjektet: Korleis sikrar kommunen at elevar får tilpassa opplæring/spesialundervisning? Har kommunen rutinar som sikrar at sakshandsaminga er i samsvar med lov- og regelverk, og vert rutinane følgde? Er det samsvar mellom vedtak om spesialundervisning/tilpassa opplæring og faktisk tilbod. Har kommunen rutinar som sikrar overføring frå grunnskule til vidaregåande skule, og vert rutinane følgde? Frist for levering av prosjektplan: Frist for levering av rapport: Den vedlagde prosjektplanen er revisor si operasjonalisering av bestillinga.

65

66

67

68 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 04/17 Bremanger kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Arnar Helgheim Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll drøfting av vidare prioriteringar Vedlegg i saka: Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vedteken Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Saka vert lagt fram til drøfting. Saksutgreiing: Sekretariatet viser til drøftingar i møte den : Handsaming av sak 51 om val av forvaltningrevisjon Det vart drøfta andre prosjekt til mogeleg prioritering seinare: Innkjøpsområdet Saksgang ved henvendingar frå innbyggarar til servicekontoret Handsaming av sak 53, oppfølgingsliste og merknader : Kontrollutvalet set opp sak til neste møte med drøfting av prioritering av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for resten av perioden. Kommunestyret sitt vedtak om plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll: Kommunestyret : KST- 061/16 Vedtak: 1. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vert vedteken med følgjande prioritering av prosjekt: a. Oppfølging av sjukefråvær b. Avvikshandtering c. Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage

69 d. Helse og omsorg oppfølging av avtalar 2. Kontrolluvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering, og å legge til nye prosjekt i perioden.

70 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteke av kommunestyret i sak 61/16 den

71 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Utvalet sine oppgåver kan forenkla delast i tre område: Rekneskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Kommunelova 76 slår fast at kommunestyret har det øvste tilsynet med den kommunale forvaltninga. I 77 får kontrollutvalet ansvaret for det løpande tilsynet på kommunestyret sine vegner. Utvalet rapporterer direkte til kommunestyret. SEKOM-sekretariat er eit interkommunalt samarbeid etter kommunelova 27 og er sekretariat for kontrollutvala i 15 kommunar. Sakliste, møtebok og anna aktuell informasjon er tilgjengeleg på sekretariatet sine nettsider: Møta i kontrollutvalet er opne etter same reglar som andre folkevalde organ. Obligatoriske planar Etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, skal utvalet utarbeide planar for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Planane vert vedtekne av kommunestyret, og skal vise dei prosjekta som utvalet planegg å gjennomføre i 4- årsperioden. Dette dokumentet er ein felles plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Siktemålet er å legge gode føringar for kontrollutvalet sitt arbeid i inneverande valperiode. Utdrag frå forskrifta med krav til planar: 10.Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.. 13.Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for 2

72 gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Forvaltningsrevisjon I kommunelova 77, er forvaltningsrevisjon definert som:..systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyret sine vedtak og føresetnader. I forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv, har 7 meir om innhaldet i forvaltningsrevisjon: Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Selskapskontroll Kommunelova 77, nr 5: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kommunelova 80, 1. ledd: I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 13, har meir omtale av selskapskontroll: 3

73 Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Selskapskontroll kan delast i 3 delar: Selskapskontroll (Kommunelova 77 nr 5) Prosjektområde Eigarskapskontroll Kontroll med forvaltninga av kommunen sine eigarinteresser. Forvaltningsrevisjon Systematiske vurderingar ut frå kommunestyret sine vedtak og føresetnadar (sjå «Kva er forvaltningsrevisjon?»). Undersøkingar Kommunelova 80 gir heimel for at kontrollutvalet og revisor kan gjere undersøkingar. Obligatorisk Valfri Valfri Det er ikkje avgrensingar verken organisatorisk eller elles på kva område i den kommunale drifta som kontrollutvalet kan føre tilsyn med. I arbeidet med prioritering av prosjekt, har sekretariatet utgreia kort om dei områda som kontrollutvalet sjølve valde ut ved handsaming av overordna analyse (sjå saksutgreiinga). Endeleg formulering vert gjort i eiga sak ved formelt val og tinging av prosjektet. Målsetjinga er gjennomsnittleg eitt revisjonsprosjekt frå denne planen pr år. Med andre ord 4 prosjekt i valperioden. I tillegg til dei prosjekta som vert gjennomført som formell forvaltningsrevisjon etter gjeldande standard, kan kontrollutvalet gjennomføre tilsyn med forvaltninga på fleire andre måtar. Dette kan til dømes vere orienteringar frå rådmannen / andre tilsette, synfaringar, faktaundersøking ved revisjonen, avgrensa revisjonsrapportar med meir. Vanleg saksgang er at kontrollutvalet vel prosjekt og tingar hjå revisor i same sak. Utgangspunktet er at dette kjem på same møte som førre rapport vert handsama. I dette møtet er forvaltningsrevisor også til stades og ein kan ha direkte dialog. Revisor sin prosjektplan handsamast i neste møte. Prioriterte prosjekt Følgjande prosjekt innan forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vert prioriterte i perioden : 4

74 1. Oppfølging av sjukefråvære (G) 2. Avvikshandtering (A) 3. Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage (I) 4. Helse og omsorg - oppfølging av avtalar (F) Endringar gjennom valperioden Gjennom kontrollutvalet sitt løpande arbeid, kan det komme fram tilhøve som gjer at prioriteringa bør endrast, eller det bør gjennomførast prosjekt som ikkje er nemnde. Det kan også komme fram saker eller opplysningar t.d. gjennom media som utvalet finn det naturleg å undersøkje nærare. Kontrollutvalet får difor fullmakt til å gjere endringar eller tillegg i prioriteringa gjennom valperioden. Kontrollutvalet rapporterer til kommunestyret både om einskilde prosjekt og samla gjennom årsmelding. Verknadstid Planen gjeld frå vedtaksdato til ny plan vert vedteken. Vedlegg til planen Følgjande vert lagt til som vedlegg ved vidare handsaming av planen: Kontrollutvalet si handsaming med saksutgreiing frå SEKOM-sekretariat Overordna analyse frå KRYSS Revisjon 5

75 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 31/16 Bremanger kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Arnar Helgheim Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll (utsett sak) Vedlegg i saka: Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Forvaltningsrevisjonar problemstillingar OA-Bremanger (endeleg,tf) 4431 Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Saka går vidare til kommunestyret). 1. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vert vedteken med følgjande prioritering av prosjekt: Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering, og å legge til nye prosjekt i perioden Bremanger kontrollutval Handsaming: Framlegg i møtet om prioritering og tilleggspunkt: 1. Oppfølging av sjukefråvære (G) 2. Avvikshandtering (A) 3. Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage (I) 4. Helse og omsorg - oppfølging av avtalar (F) Nytt første kulepunkt i planen under punkt F: System for oppfølging av avtalar i helsesektoren. Overskrift i punkt F vert endra til: Helse og omsorg - oppfølging av avtalar Framlegg i møtet vart samrøystes vedteke.

76 BRE-31/16 Vedtak i: 1. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vert vedteken med følgjande prioritering av prosjekt: 1. Oppfølging av sjukefråvære (G) 2. Avvikshandtering (A) 3. Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage (I) 4. Helse og omsorg - oppfølging av avtalar (F) Nytt første kulepunkt i planen under punkt F: System for oppfølging av avtalar i helsesektoren. Overskrift i punkt F vert endra til: Helse og omsorg - oppfølging av avtalar 2. Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering, og å legge til nye prosjekt i perioden Saksutgreiing: Saka vart utsett på møte den 20.5., og vert sett opp til ny handsaming. Vi legg ved utgreiing med vedlegg frå førre møte: Sekretariatet legg med dette fram sak om felles plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Overordna analyse vart presentert for kontrollutvalet den 11. mars. Utvalet drøfta saka vidare i møte den 29. mars, og sekretariatet noterte ein del aktuelle område for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I denne utgreiinga, har vi utgreia noko meir om kvart av desse punkta og skissert retning for revisjonsprosjekt. Siktemålet er at kontrollutvalet prioriterer mellom dei utgreidde prosjekta som tilråding til kommunestyret. Det bør vere minst 4 prosjekt i prioritert rekkefølgje. Utvalet kan sjølvsagt også ta med prosjekt som ikkje vart noterte ved gjennomgang av overordna analyse. Ved vidaresending til kommunestyret, vert kontrollutvalet sitt vedtak med utgreiinga vedlegg til planen. Merk at utgreiinga ikkje tek sikte på å gi alle detaljar og avgrensingar i kvart prosjekt som trengs ved endeleg tinging. Hovudmålet er å få fram nok informasjon til bruk ved prioritering mellom prosjekta. Ved val og bestilling av revisjonsprosjekt, utfordrar kontrollutvalet revisor til å gå nærare gjennom prosjektet. Ei viktig avklaring vil vere å avgrense prosjektet ved til dømes å velje ei eller få einingar, avgrensa tidsperiode og liknande. Revisor lagar så ein prosjektplan som utvalet får til handsaming på neste møte. Her vert både framdrift, innhald og metode for løysing av oppdraget nærare omtala. Førre valperiode vart følgjande prosjekt gjennomført: Revisjonsprosjektet om avvikshandtering vart avslutta etter at KRYSS Revisjon hadde gjort ei forundersøking.

77 Meir om dei områda som kontrollutvalet plukka ut ved drøfting av overordna analyse: A. Avvikshandtering Aktuelle problemstillingar: Har kommunen rutinar for melding og oppfølging av avvik? Vert desse følgde? Vert det rapportert oppfølging av innmelde avvik? Oppover i organisasjonen? Tilbake til dei som melder avvik? Jf rådmannen sitt ansvar for intern kontroll jf kommunelova 13, 2:..Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Stikkord frå kontrollutvalsmøte den : Jf utrulling av avvikssystem Korleis bygger ein kultur rundt dette? B. Mobbing, psykososialt arbeidsmiljø Aktuelle problemstillingar: Har kommunen rutinar for oppfølging i mobbesaker? Er det klare ansvarstilhøve? Vert rutinar og retningsliner følgde (både eigne og t.d. statlege)? Tilstrekkelege og gode system som vert følgde? I høve elevar i skule og andre som får teneste Internt i organisasjonen Td spørjeundersøking til foreldre? Rutinar, oppfølging, kursing osv? Stikkord frå kontrollutvalsmøte den : Tilstrekkelege og gode system som vert følgde? I høve elevar i skule og andre som får teneste Internt i organisasjonen Td spørjeundersøking til foreldre? Rutinar, oppfølging, kursing osv? C. Sikring av måloppnåing og likebehandling Aktuelle problemstillingar: Etterlever kommunen regelverk for sakshandsaming og innhald i vedtak? Følgjer kommunen svarfristar etter gjeldande lover og reglar? Vert saker handsama etter gyldig delegering? Har kommunen rutinar for oppfølging av vedtak frå folkevalde organ? Vert rutinane følgde opp? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Internkontroll Kvalitet på sakshandsaming Teknisk / bygg System for å kvittere ut iverksetjing av vedtak? Jf styringskort i budsjettvedtaket D. Økonomistyring Aktuelle problemstillingar

78 Har kommunen rutinar for rapportering og oppfølging av økonomien i etatar og einingar? Vert rutinane følgde opp? Korleis sikrar kommunen at rapporterte budsjettavvik vert følgde opp? Vert det sikra budsjettendring eller driftsendring? Følgjer kommunen formelle krav til budsjett og budsjettendringar? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Tilbakemelding til einingane på avviksmeldingar? E. Dokumenthandtering Aktuelle problemstillingar: Har kommunen postrutinar som ivaretek alle typar kommunikasjonskanalar? Vert rutinane følgde opp? Handtering av e-post, sosiale medium, sms Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Handtering av e-post, sosiale medium, sms F. Helse og omsorg oppfølging av avtalar Aktuelle problemstillingar: System for oppfølging av avtalar i helsesektoren. Er legetenesta organisert i tråd med lov- og regelverk? Korleis er legetenesta dimensjonert samanlikna med andre kommunar? Korleis sikrar kommunen legeressursar både til fastlegar for innbyggarane og dei ulike allmennlegetenestene? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Lege Tilsynslegar på sjukeheim G. Oppfølging av sjukefråvære Aktuelle problemstillingar: Vert kommunen sine rutinar for oppfølging av sjukmelde følgde? Har kommunen rutinar for registrering av eigenmeldt og legemeldt sjukefråvær? Vert i tilfelle rutinane følgde? Har kommunen rutinar for innkrevjing av refusjon frå NAV? Vert i tilfelle rutinane følgde? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Oppfølging frå rådmann og personalsjef Helse og omsorg Tilrettelegging / konsekvensar av tilrettelegging Kor er sjukefråveret størst? Oppfølging av rutinar og regelverk? Er rapporteringa rett? H. Personalforvaltning Aktuelle problemstillingar: Har kommunen prosedyrar ved tilsetjingar som er i tråd med lov- og avtaleverk? Vert desse følgde opp?

79 Har kommunen oppdatert kartlegging av kompetansen til tilsette? Korleis nyttar kommunen kompetanse på tvers av organisering? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Heiltid / deltid. Ufrivillig deltid Tilsetjingskompetanse, rekrutteringstiltak I. Tilpassa opplæring og spesialundervisning i skule og barnehage Aktuelle problemstillingar: Korleis sikrar kommunen at elevar får tilpassa opplæring / spesialundervisning? Har kommunen rutinar som sikrar at sakshandsaminga er i samsvar med lov- og regelverk? Vert rutinane følgde? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Handsaming frå oppdaga til gjennomføring? Kva hjelp får ein? Kven utfører tiltaka? Fagkompetanse? Kor lang tid brukar PPT? Kor raskt set ein i verk tiltak? J. Kulturskule Aktuelle problemstillingar: Har kommunen retningsliner for opptak i kulturskule? Vert desse følgde? Reglar, opptakskriterier Sakshandsaming Undersøking med orientering til kontrollutvalet? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Reglar, opptakskriterier Sakshandsaming Undersøking med orientering til kontrollutvalet? K. Brukarmedverknad / bruk av tvang Aktuelle problemstillingar: Har kommunen rutinar, dokumentasjon og rapportering ved bruk av tvang som stettar lovog regelverk? Følgjer kommunen regelverket ved bruk av tvang i tenestene? Stikkord frå kontrollutvalsmøte : Bevisstheit om kva som er tvang? Reglar, rutinar, oppfølging?

80 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 05/17 Bremanger kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Arnar Helgheim Revisor si uavhengigheit Vedlegg i saka: Revisor sin uavhengigheit Revisor sin uavhengigheit Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Kontrollutvalet tek revisor si vurdering av uavhengigheit til orientering. Saksutgreiing: Sitat frå Forskrift om revisjon av : Den som foretar revisjon skal løpende vurdere sin uavhengighet. Oppdragsansvarlig revisor skal hvert år, og ellers ved behov, avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalget. Den vedlagde erklæringa frå oppdragsansvarleg revisor i KRYSS Revisjon, Terje Førde er svar på kravet i forskrifta. Som det går fram av brevet, gjer andre revisorar tilsvarande Vurdering som er dokumentert i selskapet. Oppdragsansvarleg revisor har vurdert sin ubundenskap med utgangspunkt i dei objektivitetskrav som kjem til uttrykk i Kommuneloven 79 og Forskrift om revisjon 13 og 14.

81

82

83

84 Fra: Terje Førde Sendt: 9. januar :54 Til: Sekom postmottak Emne: Revisor sin uavhengigheit 2017 Vedlegg: Uavhengigheitserklæring Askvoll 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Bremanger 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Fjaler 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Flora 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Førde 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Gaular 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Gulen 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Hyllestad 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Jølster 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Naustdal 2017, pdf; Uavhengigheitserklæring Solund 2017, pdf Vedlagt følgjer oppdragsansvarleg (underteikna) sine uavhengigheitserklæringar for 2017; ein for kvar av dei 11 kommunane i KRYSS Revisjon. Dei avløysar eksisterande erklæringar for Det vert vist til ordlyden i kvar av erklæringane. Vi gjer merksam på at einkvar medarbeidar hos oss utferdigar eigne/særskilde erklæringar for alle oppdrag. Desse dokumenta har vi internt hos oss, slik forskriftene/revisjonsttandardene stiller krav om, og for ein eventuell gjennomgang/kontroll ved ekstern kvalitetskontroll; om vi skulle bli utsett for det i året. Det er oppdragsansvarleg si erklæring som skal handsamast som sak i kontrollutvalet i kommunen, med rapportering frå KU til kommunestyret/bystyret. Vi sender kopi av erklæringa til kommunestyret/bystyret v/ordførar, og ein kopi til rådmannen, i kvar av kommunane, til orientering. Er det spørsmål til erklæringane, ta gjerne kontakt med underteikna. Vedlagt følgjer 11 vedlegg; - (Uavhengigheitserklæring overfor kommunane Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gulen, Hyllestad, Naustdal og Solund) Med helsing KRYSS Revisjon Terje Førde Dagleg leiar/revisjonssjef Mobil: E-post: terje.forde@kryssrevisjon.no <mailto:terje.forde@kryssrevisjon.no>

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bremanger kommune Rådhuset Postboks Svelgen

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bremanger kommune Rådhuset Postboks Svelgen Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Bremanger kommune Hauge oppvekst Sak 2016/1869 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule 1 Innhald 2. Tilsyn... 3 2.1 Fylkesmannens tilsynsheimel... 3 2.2 Tema for tilsyn... 3 2.3

Detaljer

Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Selje kommune Selje skule.

Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Selje kommune Selje skule. Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Selje kommune Selje skule Sak 2016/4347 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Selje kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Årdal kommune - Farnes skule Sak 2015/4449 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Halsnøy skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Kvinneherad kommune Halsnøy skule... 3 3. Skolens arbeid

Detaljer

Jølster kommune 6843 Skei i Jølster TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Jølster kommune Skei skule.

Jølster kommune 6843 Skei i Jølster TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Jølster kommune Skei skule. Jølster kommune 6843 Skei i Jølster TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Jølster kommune Skei skule Sak 2016/1890 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Lærdal kommune Postboks Lærdal

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Lærdal kommune Postboks Lærdal Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Lærdal kommune Lærdalsøyri barne- og ungdomsskule Sak 2017/1880 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

Stryn kommune Tonningsgata Stryn TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Stryn kommune Olden skule.

Stryn kommune Tonningsgata Stryn TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Stryn kommune Olden skule. Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 Stryn TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Stryn kommune Olden skule Sak 2016/4326 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Gjemnes kommune Batnfjord skule Saksnr.: 2014/5696 Molde, 22.06.2015 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Hylestad skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fyresdal kommune - Gimle skule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fyresdal kommune - Gimle skule Fyresdal kommune ved rådmann Ketil Kiland 3870 Fyresdal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Fyresdal kommune - Gimle skule 1 Innhald 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Flora kommune Markegata Florø

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Flora kommune Markegata Florø Flora kommune Markegata 51 6901 Florø TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Flora kommune Eikefjord barne- og ungdomsskule Sak 2016/1971 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Ostereidet

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Vågsøy kommune Vågsøy ungdomsskule

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Vågsøy kommune Vågsøy ungdomsskule FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Vågsøy kommune Vågsøy ungdomsskule Sak 2015/616 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Bremanger kontrollutval SEKOM-sekretariat

Bremanger kontrollutval SEKOM-sekretariat Bremanger kontrollutval SEKOM-sekretariat Møtebok Møtestad: Formannskapssalen Dato: 18.11.2016 Tid: Kl. 09:00 kl 12:00 Faste representantar som møtte: Britt Domben Mulelid Frank Midtbø Nils Jørgen Sagebø

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sogndal kommune Gravensteinsgata 17 E-post:

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sogndal kommune Gravensteinsgata 17 E-post: Sogndal kommune Gravensteinsgata 17 E-post: postmottak@sogndal.kommune.no TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sogndal kommune Kvåle skule Sak 2016/11 1 Innhald Samandrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Fedje kommune Fedje skule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Fedje kommune Fedje skule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Fedje kommune Fedje skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Fedje kommune Fedje skule... 3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Meland kommune - Meland ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Meland kommune - Meland ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Meland kommune - Meland ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Meland kommune Meland ungdomsskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule. Vår referanse: 2014/1607

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule. Vår referanse: 2014/1607 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule Vår referanse: 2014/1607 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK E-post: postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Gulen kommune Eivindvik

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Langeland skule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Langeland skule...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav Hordaland fylkeskommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Solund kommune 6924 Hardbakke E-post:

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Solund kommune 6924 Hardbakke E-post: Solund kommune 6924 Hardbakke E-post: post@solund.kommune.no TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Solund kommune Solund barne- og ungdomsskule Sak 2015/2069 Innhald Samandrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Aurland kommune Rådhuset, Vangen Aurland

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa. Aurland kommune Rådhuset, Vangen Aurland Aurland kommune Rådhuset, Vangen 1 5745 Aurland TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevanes utbytte av opplæringa Aurland kommune Aurland barne- og ungdomsskule Sak 2016/4442 Innhald Samandrag...4 1. Innleiing...6

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Endeleg TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hjartdal kommune September 2017 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Vågsøy kommune Bryggja skule Sak 2015/616 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Fjell kommune Knappskog skule 20. februar 2015 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Fjell kommune Knappskog skule...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Nysæter ungdomsskule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Nysæter ungdomsskule...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole...

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Norddal kommune v. rådmann Postboks 144 6211 Valldal ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Norddal kommune Eidsdal skule Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule 1 Innhald Innhald... 2 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Fitjar kommune Rimbareid

Detaljer

Eigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Eigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Lærargruppa si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune Knarvik barneskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Knarvik barneskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering. Sveio kommune Sveio skule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering. Sveio kommune Sveio skule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering Sveio kommune Sveio skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Sveio kommune Sveio skule... 3 2.1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Os kommune Os ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Os kommune Os ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Os kommune Os ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Os kommune Os ungdomsskule...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Jf. opplæringslova Bygland kommune - Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit FYLKESMANNEN SIN TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Ved rådmannnen Endeleg TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Hjartdal kommune Sauland skule 1 Samandrag Tema og formål: Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sauda kommune - Sauda ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Sauda kommune - Sauda ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sauda kommune - Sauda ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Sauda kommune Sauda ungdomsskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Modalen kommune Mo skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Modalen kommune Mo skule... 3 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Valle skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Valle skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Valle skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore Viki

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT A Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa B Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Forsand kommune Forsand skule 1 Innhald 1. Innleiing... 4 2. Om

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Øystre Slidre kommune ved rådmann Øivind Langseth Bygdinvegen 1989 2940 Heggenes ENDELEG TILSYNSRAPPORT Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Øystre Slidre

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Endeleg TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa Oppland fylkeskommune Vinstra vidaregåande skule 1 Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Om tilsynet med Oppland fylkeskommune Vinstra

Detaljer

Rettleiing i forkant av FNT

Rettleiing i forkant av FNT Rettleiing i forkant av FNT 2014-2017 Utbytte av opplæringa forvaltningskompetanse skulebasert vurdering 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Inneber ei

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 Eivindvik E-post-adresse postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Gulen kommune - Brekke skule Sak 2015/2017

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sveio kommune Førde skule 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Sveio kommune Førde skule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vinje kommune ved ass. rådmann Anders Sandvik ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Vinje kommune Rauland skule Desember 2016 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Flora kommune - Florø barneskole.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Flora kommune - Florø barneskole. FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Flora kommune - Florø barneskole Sak 2014/2831 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Øye skule ved rådmann Knut Haugen Bårdshaugvegen 1, 6650 Surnadal

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Øye skule ved rådmann Knut Haugen Bårdshaugvegen 1, 6650 Surnadal Øye skule ved rådmann Knut Haugen Bårdshaugvegen 1, 6650 Surnadal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Surnadal kommune - Øye skule Molde 22.01.2015 1 Innhald Samandrag...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vestnes kommune v/ administrasjonssjef Tone Roaldsnes Rådhuset 6390 Vestnes ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Vestnes kommune Tomrefjord skule Saksnr.: 2014/6037

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sogn og Fjordane fylkeskommune Eid vidaregåande skule Sak 2014/2869 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sykkylven kommune - Ullavik skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Sykkylven kommune Ullavik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Del 2: Forvaltningskompetanse. Bokn kommune Bokn skule og barnehage

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Del 2: Forvaltningskompetanse. Bokn kommune Bokn skule og barnehage TILSYNSRAPPORT Del 1: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Del 2: Forvaltningskompetanse Bokn kommune Bokn skule og barnehage Dato: 22.desember 2015 1 Innhald 1. Innleiing... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole 1 Innhald 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune Olsvikåsen videregående skole...

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

Samling for friskular

Samling for friskular Samling for friskular 13.10.2015 FELLES NASJONALT TILSYN 2015 Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune - Ostereidet ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular... 3

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Ørsta kommune - Vikemarka skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Ørsta kommune Vikemarka

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Ulstein kommune ved v. rådmann Einar Vik Arset Postboks 143 6067 Ulsteinvik ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Ulstein kommune Ulstein ungdomsskule Innhald

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Masfjorden kommune Sandnes skule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Masfjorden kommune Sandnes skule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Masfjorden kommune Sandnes skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Masfjorden kommune Sandnes skole... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Eid kommune Hjelle skule Sak: 2014/2766 1 Innhald Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Om tilsynet med Eid kommune Hjelle skule...4 2.1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogndal kommune Kaupanger skule Innhald Samandrag... 3 2. Om tilsynet med Sogndal kommune Kaupanger

Detaljer

Endeleg tilsynsrapport

Endeleg tilsynsrapport Aukra kommune ved rådmann Ingrid Husøy Rimstad Aukraringen 25 6480 AUKRA Endeleg tilsynsrapport Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Aukra kommune Gosse barne- og ungdomsskole Sak: 2016/894

Detaljer

Eid kontrollutval SEKOM-sekretariat

Eid kontrollutval SEKOM-sekretariat Eid kontrollutval SEKOM-sekretariat www.sekom.no post@sekom.no Møtedato: 09.06.2015 Møtestad: Møterom i 1. etasje Møtetid: Kl. 09:30 Møteinnkalling Innkalling: Faste medlemar i utvalet Dersom du ikkje

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bygland kommune Bygland skole. Jfr. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bygland kommune Bygland skole. Jfr. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Jfr. opplæringslova Bygland kommune Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde Vinje kommune v/ rådmann Vinjevegen 192 3890 Vinje TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemynde - Kommunen sine verkemiddel for å sørgje for regelverketterleving, jf. barnehagelova 8 - Kommunen sitt tilsyn

Detaljer

Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Møte om eksamen og vurdering 10.02.2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Jørn

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune Stadlandet skule Sak 2016/4347 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Selje kommune Stadlandet skule...

Detaljer

Møteinnkalling. *Synfaring startar i administrasjons- og personalrom i 3. etasje av hovudblokka ved Florø barneskole

Møteinnkalling. *Synfaring startar i administrasjons- og personalrom i 3. etasje av hovudblokka ved Florø barneskole Flora kontrollutval SEKOM-sekretariat www.sekom.no post@sekom.no NB! Tidsplan: Kl 9:30: Synfaring Florø barneskole Kl 10:30: Møtestart i Flora samfunnshus, møterom Ytterøyane Møteinnkalling Møtedato: 23.03.2015

Detaljer

Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Årdal kommune - Tangen skule.

Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Årdal kommune - Tangen skule. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Årdal kommune - Tangen skule Sak 2015/4449 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Årdal

Detaljer

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober

Detaljer

Naustdal kontrollutval SEKOM-sekretariat

Naustdal kontrollutval SEKOM-sekretariat Naustdal kontrollutval SEKOM-sekretariat www.sekom.no post@sekom.no Innkalling Utval: Naustdal kontrollutval Møtested: Naustdal kommunehus, møterom nord Dato: 09.12.2016 Tid: Kl. 08:30 Innkalling: Faste

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule Vår referanse: 2014/1607 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

Detaljer

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2018/19 Eksamen og vurdering Eksamen 2019 - kursrekke 1. samling torsdag 25. oktober 08.30

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevane sitt utbytte av opplæringa. Time kommune. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn

TILSYNSRAPPORT. Elevane sitt utbytte av opplæringa. Time kommune. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn TILSYNSRAPPORT Elevane sitt utbytte av opplæringa Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Time kommune 1 Innhald 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

SEKOM sekretariat. Sakliste. Møtestad: Samfunnshuset, møterom Ytterøyane Dato: Tid: Kl. 09:30 13:40

SEKOM sekretariat. Sakliste. Møtestad: Samfunnshuset, møterom Ytterøyane Dato: Tid: Kl. 09:30 13:40 Flora kontrollutval SEKOM sekretariat Møtebok Møtestad: Samfunnshuset, møterom Ytterøyane Dato: 19.01.2017 Tid: Kl. 09:30 13:40 Faste representantar som møtte: Bjørn Hollevik Eva Richter Miriam Nesje Olav

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hordaland fylkeskommune Årstad videregående skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune Årstad

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK E-post: postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Gulen kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Tasta skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sande kommune ved rådmann Asle Giske Rådhuset 6084 LARSNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sande kommune Gursken oppvekstsenter Molde 05.07.2016 Sak: 2016/883

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Årdal kommune 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Årdal kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

SAMARBEID HEIM OG SKULE

SAMARBEID HEIM OG SKULE SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.

Detaljer

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging Vinje kommune Rådmannen FYLKESMANNEN I TELEMARK Postboks 2603 3702 SKIEN Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato ANDERSSA 2016/1637 9709/2017 SA5 26.04.2017 Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer