Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Småsalene, Ytre Malvik samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Småsalene, Ytre Malvik samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Trond Hoseth leder Randi Hammer Fosmo sekretær 1

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 2/16 Temamøte : Folkehelse og utenforskap 2016/ PS 8/16 Saker til behandling Godkjenning av barnehage - Sveberg barnehage 2013/992 8 PS 9/16 Strategi for arbeid mot mobbing 2016/ Kjøreplan: Kl : RS 2/16 : Felles temamøte Oppvekst/kultur og helse/velferd Kl 12.00: PS 8/16 PS 9/16 Godkjenning barnehage Strategi for arbeid mot mobbing Kl 13.00: Befaring Vikhammer ungdomsskole Kl 14.45: Befaring kulturskolen 2

3 Referatsaker 3

4 RS 2/16 Temamøte : Folkehelse og utenforskap 4

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 2/ Utvalg for helse- og velferd 13/ Temamøte : Folkehelse og utenforskap Rådmannens innstilling: Innledninger og drøftinger tas til orientering, og tas med i videre arbeid. Vedlegg: Utenforskap et nasjonalt problem som må løses lokalt Veileder til oversiktsarbeidet Veileder kommunal planstrategi TEMA: FOLKEHELSE OG UTENFORSKAP Kl Kort innledning v /Ester Sandtrø og Tone Østvang Krav til kommunen ift. folkehelse, v /Guttorm Eilertsen Kl Barnefattigdom, v/ Eline Myrmo Kl Skolehelsetjenesten v /Barbro Orskaug Kl Strategi mot mobbing og lokal handlingsplan v/ Ester S Oppsummering v / utvalgsledere Vurdering Det har vært tett samarbeid mellom utvalgsledere og administrativ ledelse i planlegging av dette møtet. Skal vi lykkes med å løse de utfordringer som ligger foran oss må vi bygge tillit og ha godt samspill mellom politiskere og administrasjon. Vi må evne å se helhet og sammenheng i organisasjonen og sikre god utnyttelse av kompetanse og ressurser. Felles temamøter som dette vil kunne bli viktige møtepunkt for felles refleksjon. 5

6 Saker til behandling 6

7 PS 8/16 Godkjenning av barnehage - Sveberg barnehage 7

8 Arkiv: a10 Arkivsaksnr: 2013/992-3 Saksbehandler: Gro Hovde Fiksdahl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 8/ Godkjenning av barnehage - Sveberg barnehage Rådmannens innstilling: 1. Sveberg barnehages SA godkjennes for nytt leke- og oppholdsareal på totalt 289 m2. 2. Grillhytten beregnes ikke som en del av barnehagens totale leke - og oppholdsareal. Vedlegg: Vedlegg: Søknad med vedlegg Plantegning- Sveberg barnehage Saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om barnehager (2005) Presisering av Forskrift om pedagogisk bemanning i barnehager (2011) Forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skole (1995) Saksopplysninger Etter Barnehagelovens 10, Godkjenning, er det kommunen som avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1,1a og 2. Videre kan kommunen ved godkjenning sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. I følge 8, Kommunens ansvar, er kommunens plikt å tilby plass i barnehagen til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12 a. Dertil skal utbyggingsmønster og driftsformer tilpasses lokale forhold og behov, jf. 8, siste ledd. 8

9 Sveberg barnehage SA er en privat foreldrelagsbarnehage lokalisert på Sveberg. Barnehagen ble i 2003 godkjent for 3 avdelinger med inntil 68 barn over 3 år. Barnehagen har et godkjent lekeog oppholdsareal (LOA) på 275 m² og et uteareal på 2750 m². Barnehagen har i dag en småbarnsavdeling på 0-3 år med 14 barn. I tillegg er det to storbarnsavdelinger med 26 barn på hver barn fra hver av de to avdelingene er ute på utegruppe for 14 dager av gangen. Den rullerende utegruppen med 12 barn over 3 år, har førskolelærer og en assistent med fast tilhold ute. Inn i hovedbygget har barna garderobeplass, tilgang til sanitæranlegg samt et oppholdsrom/kjøkken om vær og føreforhold ikke tillater uteaktivitet. Rådmannen har mottatt en søknad fra barnehage hvor det søkes om å få godkjent utvidet areal og rullerende utegruppe. Det som omtales som utvidet areal er barnehagen grillhytte på 15 m², samt at et av grupperommene og to boder er omgjort til lekeareal for storbarnsavdelingene. Arealet innvendig utgjør en arealøkning på LOA 14 m². Rådmannen har vært i dialog med daglig leder Frode Monsvoll, og det har vært avholdt møter i forhold til avklaringer rundt både antall barn og det antall leke- og oppholdsareal (LOA) barnehagen har til rådighet. Vurdering Rådmannen vurderer den informasjon og utregning som er gitt i søknaden som en oversiktlig beskrivelse av antall barn over og under 3 år, i forhold til de arealkrav som er gjengitt i barnehagens vedtekter. Det er således i tråd med Barnehagelovens føringer. Rådmannen vurderer det innvendige leke- og oppholdsareal (LOA) på 289 m² til å dekke et arealkrav for opptil 72,25 barn over 3 år. Tilsvarende vil barnehagens uteareal tilfredsstille krav i forhold til normen om 6 x LOA. Med 14 barn under 3 år, tilsier dette et arealkrav på 74,2 m². For storbarnsavdelingene vil arealkravet med 52 barn være 208 m², dvs 282,2 m² totalt. Dette betyr at barnehagens innvendig LOA er tilstrekkelig i forhold til det antall barn barnehagen har pr i dag. I forhold til grillhytten som er beskrevet i søknaden, mener Rådmannen at denne ikke vil godkjenne de krav som stilles til fullverdig friluftsavdeling med dagens standard. Denne må derfor anses som en varmestue ute. Rådmannen velger derfor ikke å godkjenne grillhytten som et tillegg til barnehagens LOA. Behovet for økt tilgjengelig areal er heller ikke tilstede for å kunne ha en rullereden utegruppe med dagens barnetall. For at en søknad om grillhyttens areal skal tilføyes barnehagens totale LOA, kreves det i tillegg en godkjenning etter forskrift etter miljørettet helsevern i barnehager, fra kommunelegen. Det anses fra rådmannen side som avgjørende at arealnormen som er vedtektsfestet m 4 m² for barn over 3 år, og 5,3 m² under 3 år, benyttes for å utnytte kapasiteten for barnehageplasser, men at denne alene ikke skal være førende. Barnegruppens sammensetning, alder og lokaler må også tas hensyn til og vektlegges. I forhold til utegruppe anbefales en norm på 2 m² pr barn over 3 år. Rådmannen tillater seg å understreke betydningen av å følge kommunens praksis når det gjelder samordnet opptak, noe som vil bety et nært samarbeid med Malvik kommune ved opptak av 9

10 barn. Det er også av betydning at antall barn over og under 3 år sees i sammenheng forskrift om pedagogisk bemanning og barnehagens øvrige personale, jf Barnehagelovens

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 9/ Formannskapet Kommunestyret Strategi for arbeid mot mobbing Rådmannens innstilling: Strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler vedtas. Handlingsplan mot mobbing for skoler vedtas. Helhetlig strategi med handlingsplaner skole og barnehage, samt digital verktøykasse legges fram for politisk behandling innen Vedlegg: Vedlegg: Strategi for arbeid mot mobbing Handlingsplan mot mobbing for skolene Saksdokumenter (ikke vedlagt): NOU 2015: 2 «Å høre til» Sammendrag: Det er et vedtatt mål å utarbeide felles strategi og handlingsplaner for arbeid mot mobbing i Malvik kommune. Det er nå utarbeidet strategidokument og handlingsplan for skolene, med felles prosedyrer for håndtering av mobbesaker. 17

18 Det vil i løpet av 2016 bli utarbeidet digital verktøykasse for arbeid mot mobbing og i tillegg handlingsplan for barnehagene. Samlet strategi for arbeid mot mobbing blir lagt fram for politisk behandling våren Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i sak 33/15 kvalitetsmelding for grunnskolen, hvor ett av flere vedtatte mål er: Det skal være null-toleranse for mobbing og krenkende adferd, og det skal utarbeides felles plan/strategi for dette arbeidet i kommunen. I følge elevundersøkelsen er det store variasjoner fra år til år når det gjelder elever som melder at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden i Malvik. For 2013 var tallene 9,2% for 7.trinn og 7,1% for 10.trinn. Tallene i 2014 var 5,0% for 7.trinn og 2,8% for 10.trinn, og i 2015 var de igjen økt til henholdsvis 6,7% på 7. trinn og 4,3% på 10.trinn. Dette betyr at innsatsen mot mobbing må intensiveres. Bakgrunnen for det sterke fokuset på mobbing, er at den utgjør en trussel mot barns og elevers grunnleggende rettighet for et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Mobbing forbygges gjennom sterke faglige og sosiale miljø der det enkelte barn og den enkelte elev blir sett. Barnehager og skoler i Malvik kommune skal ha et miljø som er preget av respekt, åpenhet, vennskap og fellesskap. Et gjensidig ansvar og godt samarbeid mellom barnehager/skoler og foreldre er en viktig forutsetning for dette. Det ble høsten 2014 nedsatt ei arbeidsgruppe med mandat å komme med forslag til felles strategidokument for arbeid mot mobbing og krenkende adferd i kommunen. Utkast til felles plan ble sendt på høring til skoler og FAU ved alle skolene i desember/januar 2015/16. Representant for barnehagene og kultur deltok til å begynne med i arbeidsgruppa, med mål å se på muligheter for felles plan for oppvekst. Gruppa brukte mye tid på å gjennomgå eksisterende mobbeplaner på skolene, og å drøfte hvordan bygge opp en felles plan. Da Djupedalutvalgets NOU «Å høre til» kom våren 2015, ble fokuset dreid mot å utarbeide prosedyrer og handlingsplan for skolene. Første utkast til mobbeplan, som ble sendt på høring til skolene og FAUene, var ikke delt i strategidel og handlingsdel. Den omhandlet bare arbeid mot mobbing i skoler. Det kom mange høringsinnspill, som blant annet pekte på behovet for å skille strategi og handlingsplan. Det ble etter totalgjennomgang bestemt at planen ble delt i to: en strategidel og en handlingsdel. Det er valgt at strategidelen omfatter både barnehager og skoler, mens handlingsdel som er utarbeidet omfatter skolene. Barnehagene har ikke fått anledning til å komme med høringsuttalelser til strategidelen, men vil få anledning til det ved revidering våren Det skal også utarbeides handlingsplan for barnehagene. Skolene i Malvik skal skoleårene 2016/17 og 2017/18 delta i læringsmiljøprosjektet (UDIR), og vil gjennom dette få både faglig påfyll og direkte veiledning. Strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler skal bidra til å styrke arbeidet mot mobbing i Malvik kommune. Handlingsplan mot mobbing for skoler skal være utgangspunkt for den enkelte skoles årshjul og tiltak for et godt læringsmiljø. 18

19 I tilknytning til strategiplanen skal det utarbeides en digital verktøykasse. Denne skal utvikles til å bli det viktigste verktøyet for barnehager og skoler i sitt lokale arbeid. Det tas sikte på å sette ned en ressursgruppe som skal sikre kvalitet og kontinuitet i det videre arbeidet med denne. Vurdering Strategiplan mot mobbing erstatter den enkelte skoles handlingsplan mot mobbing. I videre arbeid med strategiplan, handlingsplaner skole/barnehage og utvikling av digital verktøykasse, vil det ble nedsatt ei ressursgruppe. Den vil bli sammensatt av representanter fra skole- og barnehageledere, arbeidstakerorganisasjoner, PPT, ungdomsrådet og rådmannen. Deltakelse i Læringsmiljøprosjektet vil føre til at dette arbeidet vil få ekstra faglig tyngde, og blir et viktig bidrag til å utvikle en hjelpsom verktøykasse mot mobbing. For å nå ut til så mange som mulig, blir det viktig å lage et format for strategiplanen og handlingsplaner som er tilgjengelig og brukervennlig for både elever, foreldre og ansatte i barnehager og skoler. Det vil bli utarbeidet en digital, klikkbar utgave på kommunens hjemmeside. I tillegg vil det bli utarbeidet en brukervennlig papirutgave med illustrasjoner. Det detaljerte og mer konkrete arbeidet med mål og tiltak skal nedfelles i den enkelte barnehages og skoles lokale handlingsplan. 19

20 20

21 FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik kommune har bestemt at det skal være nulltoleranse mot mobbing i kommunens barnehager og skoler. Mobbing forebygges gjennom sterke faglige og sosiale miljø der det enkelte barn og den enkelte elev blir sett og opplever å høre til. Det er alles ansvar å bidra til dette, og gjensidig ansvar og god samhandling mellom barnehage/skole, foreldre og lokalmiljø er en viktig forutsetning i dette arbeidet. Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. MÅL Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. Inkludering handler om at alle skal oppleve deltakelse i et fellesskap og oppleve å høre til. Alle skal delta på en likeverdig måte, og alle skal være akseptert. Denne visjonen skal gjenspeiles i alle ansattes holdninger og praksis. I arbeid mot mobbing og krenkelser skal det legges vekt på: Bygge gode læringsmiljø, i samarbeid med foreldre. Avdekke mobbing tidlig Løse mobbesaker raskt Ha kontinuitet i arbeidet og prioritere arbeidet høyt FOR Å NÅ MÅLET VIL VI: Ha fokus på voksne og jevnaldrende som rollemodeller Sørge for økt bevissthet og aktivt arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker Styrke samarbeidet mellom hjem og barnehager/skoler gjennom gjensidig ansvar Sørge for et høyt kunnskapsnivå hos ansatte i barnehager og skoler om mobbing som fenomen, og hvordan jobbe kontinuerlig med relasjonsbygging, sosial kompetanse og tydelig voksenrolle. 21

22 HVA SIER LOVEN Barnehageloven 1 Formål Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Opplæringsloven 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager 1.Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. HVA ER MOBBING Definisjon: Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Erling Roland, 2014) Krenkelse brukes i opplæringsloven som et overordnet begrep som rommer både mobbing, diskriminering, trakassering, vold og rasisme. Det er en absolutt målsetting at ingen former for krenkelser og mobbing skal tolereres. Barnehager og skoler skal arbeide aktivt, systematisk og planmessig mot dette målet. MOBBING FOREGÅR TRADISJONELT VED: fysiske handlinger som slag, spark, holding, ødeleggelse av klær o.l verbalt ved negative kommentarer, ondsinnet erting o.l utfrysing ved å markere avstand og nekte tilhørighet 22

23 Digital mobbing er mobbing som foregår gjennom sosiale medier, og som kan være vanskelig for voksne å oppdage. Digital mobbing er umulig å unnslippe, kan spres i det uendelige og får følgelig stor kraft og rammer hardt. Denne type mobbing har spesiell fokus i det forebyggende arbeidet. LÆRINGSMILJØ Med læringsmiljø forstås de samlede miljømessige forholdene i barnehager og skoler som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel. KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ Gode relasjoner mellom barn, elever og voksne God ledelse og positiv kultur for læring Lærere og andre ansatte med høy kompetanse i å se den enkelte eleven og lede klasser og undervisning Barnehagepersonell med høy kompetanse i å se det enkelte barnet og å lede barnegrupper og pedagogiske prosesser Godt samarbeid mellom barnehager/skoler og hjem Et godt læringsmiljø er allment viktig, men ikke tilstrekkelig for å hindre mobbing. Autoritative voksne, det vil si voksne som viser innlevelse og varme relasjoner samtidig som de også stiller krav til barna og setter grenser, er med stor sikkerhet den beste oppskriften for å oppnå et godt miljø. (Erling Roland, 2014) LOKAL HANDLINGSPLAN For å nå målet om MOBBEFRIE barnehager og skoler er det utarbeidet lokal handlingsplan med konkrete og tydelige tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Den sier i tillegg noe om aktuelle samarbeidsparter som skolehelsetjenesten, PPT, barnehagens/skolens rådsorgan (samarbeidsutvalg, elevråd, skolemiljøutvalg, FAU). Planen inneholder tiltak og prosedyrer som er felles, og i tillegg skal hver barnehage/skole utarbeide egne tiltak og eget årshjul med oversikt over aktiviteter som fremmer inkludering og godt læringsmiljø. Det utarbeides digital verktøykasse som skal være et nyttig verktøy for barnehager og skoler i sitt daglige arbeid. Digital verktøykasse skal utarbeides med medvirkning fra skolene og FAU høst Handlingsplan barnehager utarbeides høst 2016, og vedtas i revidering av planene våren Det skal være revidering av strategiplan og handlingsplaner våren

24 STRATEGI MOT MOBBING Ansatte i bhage/skole skal: Være gode rollemodeller for barn/elever Jobbe aktivt for å styrke elevenes sosiale kompetanse. Arbeide aktivt for å skape gode relasjoner til barn, elever og foreldre Alltid ta melding fra barn/elever, foreldre eller ansatte på alvor. Være tydelig tilstede i utetid og være aktivt og systematisk observerende. Ta opp digital mobbing spesielt, også med foreldre. Være tydelig og forutsigbar i måten å reagere på ved mobbing og krenkende adferd. Foreldrene skal: Være gode rollemodeller for barn/elever Sette i gang og delta på felles arrangement Følge med og veilede i deres barns bruk av sosiale medier Jobbe aktivt for å styrke deres barns sosiale kompetanse Innta en positiv holdning til barnehagen/sko len og snakke positivt om andre barn Ta kontakt med barnehagen/sko len dersom deres barn melder om mobbing Barn/elever skal: Ta aktivt standpunkt mot mobbing og krenkelser Si STOPP! til de som ikke er greie med andre. Si ifra til en voksen dersom noen blir mobbet/krenket La alle få være med i leiken. Godta at alle er forskjellige. Gi gode kommentarer til hverandre, også når de er på nett. Ta vare på hverandre og ta spesielt godt imot nye barn/elever Barnehage- og skoleeier skal: Være god rollemodell for barn/elever Legge til rette for og bistå barnehagene og skolene med kontinuerlig utviklingsarbeid for et godt læringsmiljø Sørge for at det er bred kompetanse i forebygging, avdekking og håndtering av mobbing i kommunen 24

25 25 1

26 Innledning Malvik kommune har i 2016 valgt å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig som skolene og barnehagene skal ha egne planer lokalt innenfor enkelte områder. Denne handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med skolenes og barnehagenes helhetlige arbeid mot mobbing og for å skape et godt læringsmiljø. Denne planen viser konkrete tiltak som er felles for kommunens skoler i arbeidet mot mobbing. Innledningsvis utdypes begrepet mobbing, og spesielt digital mobbing. Sistnevnte form for mobbing vil ha et spesielt fokus i det forebyggende arbeidet. Deretter presenteres kort aktuelle samarbeidsparter; skolehelsetjenesten, PPT, skolens rådsorgan. Planen er videre delt i 3 hovedområder: Hvordan forebygge mobbing Hvordan avdekke mobbing Hvordan håndtere dersom mobbing oppstår Mål Målet som er satt i strategien er: «Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.» Videre sier strategien at det i arbeid mot mobbing og krenkelser skal det legges vekt på: Bygge gode læringsmiljø, i samarbeid med foreldre. Avdekke mobbing tidlig Løse mobbesaker raskt Ha kontinuitet i arbeidet og prioritere arbeidet høyt Mobbing Mobbing kan utføres på flere måter, og de tradisjonelle måtene å mobbe på er: - Fysisk ved slag, spark, holdning, ødelegging av klær, bøker etc. Dette kan være dramatisk og lettest å observere, men er ikke den hyppigste formen. - Verbalt, ved negative kommentarer, ondsinnet erting, ryktespredning og annet. Dette forekommer oftest. - Utfrysning, ved å markere avstand, nekte tilhørighet, ved først for å gi inntrykk for aksept og så å avvise. (Læringsmiljøsenteret, 2014) 2 26

27 Digital mobbing Til forskjell fra tradisjonell mobbing, er «digital mobbing» mobbing som foregår gjennom sosiale medier. Mobbingen skjer da i form av bilder, film eller tekst. Det er stort overlapp mellom tradisjonell og digital mobbing. Det betyr at de som driver med tradisjonell mobbing også gjerne mobber gjennom sosiale medier. De som blir utsatt for tradisjonell mobbing, er derfor også ofte offer for digital mobbing. Det kan derimot være vanskelig for voksne å identifisere digital mobbing fordi de ikke opptrer i de digitale rom der denne type mobbing skjer. Det er fire grupper som er viktige å bruke for å forebygge digital mobbing: jevnaldrende, foreldre, lærere og skoler. (Hildegunn Fandrem, Læringsmiljøsenteret, 2014) Aktuelle samarbeidsparter i forhold til arbeidet mot mobbing Skolehelsetjenesten Helsesøster har ingen egne retningslinjer i arbeidet mot mobbing. Helsesøster har utdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid, inklusive forebyggende psykososialt arbeid for barn og unge, og skal ha en sentral rolle i skolehelsetjenesten. Helsesøster vil som regel være den som møter alle brukere og kan trekke inn andre faggrupper med kompetanse på aktuelt fagområde, og samarbeide med andre i barne- og familietjenesten. Det er satt av 30% helsesøsterstilling til hver skole. PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens sakkyndige organ og skal hjelpe barn og ungdom som har en vanskelig opplæringssituasjon. Dette inkluderer områder som krenkende atferd og vansker med det psykososiale miljøet i skolen. PPT veileder skolene i arbeidet mot mobbing og har en rolle i utviklingsarbeid, fremming og forebygging av det psykososiale miljøet på skolen. PPT har faste kontaktpersoner med kontordag på alle skolene i Malvik. Elevrådet Arbeidet i elevrådet er et viktig tiltak i skolehverdagen for å skape et godt lærings- og skolemiljø. Elevrådet skal være gode rollemodeller for sine medelever, og skal fremme fellesinteressene for elevene på skolen. Samtidig skal elevrådet uttale seg i, og fremme saker som gjelder elevenes nærmilø. Elevrådet har et medansvar for å bidra til å avdekke og stoppe mobbing, samt til å delta med innspill til forebyggingen av mobbing og krenkelser av elever på skolen. FAU Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle et 3 27

28 godt og trygt læringsmiljø i klassen/gruppen og på skolen. Foreldrekontakter skal ta initiativ til og gjennomføre trivselstiltak for elevene i klassen eller i gruppen, eller bidra på ulike måter til fellesskapstiltak for hele skolen. FAU- og foreldrekontakter kan også ta initiativ til temamøter om mobbing på skolen eller i klassen/gruppen. Tall om mobbing ved den enkelte skole legges fram i FAU, slik at foreldrene får oversikt over omfanget av mobbingen og kan diskutere og gi innspill til tiltak. 1. Hvordan forebygge mobbing Det er det daglige arbeidet i skolen som er viktig for å forebygge mobbing. Den enkelte skole skal i samarbeid med elevråd og FAU utarbeide årshjul med oversikt over aktiviteter som fremmer inkludering og godt læringsmiljø. Når det gjelder digital mobbing er det viktig å være oppmerksom på at skjæringspunktet mellom skole og fritid er flytende. Samarbeid heim/skole må være tett, og jevnaldrende må involveres. Det skal utarbeides digital verktøykasse mot mobbing som skal være en støtte til skolene i dette arbeidet. Hensikt: Forbygge at mobbing skjer. Felles tiltak som rektor er ansvarlig for, og som synliggjøres i den enkelte skoles årshjul. Hva 1 Sikre at det er tilstrekkelig med voksne på tilsyn i friminuttene 2 Skolene legger til rette for aktiviteter i friminuttene. Skolen skal ha en plan for hvordan elevene skal aktiviseres i friminuttene, og kjøreregler for inspeksjon. 3 Trivsel/sosiale ferdigheter skal være tema på alle utviklingssamtaler 4 Informasjon om kap 9a i opplæringsloven og skolens ordensreglement på foreldremøter 5 FAU på hver skole skal komme med innspill til det forebyggende arbeidet 6 Elevrådet på hver skole skal komme med innspill til det forebyggende arbeidet 7 Resultatene fra Elevundersøkelsen brukes aktivt for å fremme læringsmiljøet 8 Det skal være jevnlig kompetanseheving for ansatte i hvordan jobbe med sosial kompetanse og relasjonsbygging. 4 28

29 2. Hvordan avdekke mobbing Mye mobbing og krenkende adferd foregår uten at voksne er til stede. Den kan være vanskelig å oppdage, og svært mange av elevene som blir mobbet eller krenket, sier ikke ifra om det som foregår. Personalet, elever og andre voksne på skolen må derfor være aktive på mange måter for å kunne avdekke mobbing og krenkende adferd. Hensikt: Avdekke mobbing så raskt som mulig Det er rektor som er ansvarlig for at tiltak gjennomføres. Tiltak 1 Alle ansatte har fått opplæring i kap 9a og alle kan prosedyrene som skal følges. Alle vet hva handlingsplikten er og hvordan den skal utøves 2 Alle elevene får opplæring i ansvar, rettigheter og plikter, samt hvordan de skal gå frem om de selv eller andre blir krenket eller mobbet 3 Informasjon til foreldre om ansvar, rettigheter og prosedyrer i forhold til avdekking av mobbing 4 Gjennomføring av årlig elevundersøkelse 5 Tema i den halvårlige elevsamtalen og utviklingssamtalen med foreldrene 6 Gjennomføre ikke-anonym spørreundersøkelse om mobbing 7 Sikre tilsynsordning i friminuttene med voksne som er gode observatører Hvordan/når I møter ved skolestart. Skolene definerer selv hvordan dette gjøres Informeres på foreldremøter, og i kontaktsamtaler, samt andre arena i skolens regi Gjennomføres på høsthalvåret i hele kommunen. Hvert halvår Gjennomføres på det enkelte trinn minst en gang i året. Følges opp med individuelle samtaler Skolene definerer selv hvordan dette gjøres 5 29

30 3. Hvordan håndtere dersom mobbing oppstår Hensikt: Håndtere mobbing profesjonelt og stoppe det som oppstår raskt PROSEDYRE 1: Ved mistanke om mobbing Hva Beskrivelse Ansvar A. Henstilling fra elev/foreldre eller andre om å undersøke at elev utsettes for krenkende ord eller handling. Opplæringsloven 9a-3, 3. avsnitt. 1 Henstilling eller mistanke Ansatt som mottar henstilling 2 Handlings- og undersøkelsesplikt 3 Informere/varsle rektor 4 Innhente informasjon (punkt 4, 5 og 6 går over i hverandre og rekkefølgen kan endres) 5 Samtaler med den som er utsatt 6 Samtaler med de(n) som er mistenkt for å uføre krenkelser B. Ansatt ved skolen er bekymret for om (mistenker) eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handling Den ansatte undersøker saken og griper inn dersom det er nødvendig Opplæringsloven 9a-3, 2. avsnitt. Skriftlig informasjon til rektor Vedlegg 1: registreringsskjema Systematisk observasjon av de involverte. Observasjoner rapporteres i logg. Samtale med kolleger. Andre aktuelle informasjonskilder: Undersøke skriftlig dokumentasjon Samtale med andre elever Trivselsundersøkelser Loggskriving Samtale med den utsatte eleven og dens foresatte Vedlegg 2: kartleggingsskjema Samtale med de(n) involverte eleven(e). Samtale med de(n) involverte eleven(e)foresatte. Vedlegg 3: Konfronterende samtale 7 Bistand fra PPT Ved behov kobles PPT eller andre inn i saken 8 Konklusjon og Etter undersøkelser og samtaler foretar enkeltvedtak rektor en konkluderende vurdering. Den ansatte Den ansatte Den ansatte Rektor og kontaktlærer Rektor og kontaktlærer Rektor og kontaktlærer Rektor Rektor 1. Det konkluderes med ikke brudd på opplæringslovens 9a-1. (Det har ikke forekommet krenkende atferd) Enkeltvedtak skrives. Saken henlegges som brudd på kap. 9a. 2. Det konkluderes med brudd på opplæringslovens 9a-1. (Det har forekommet krenkende atferd). Gå over til prosedyre

31 PROSEDYRE 2: Ved brudd på Opplæringsloven 9a Det er rektor som er ansvarlig for prosedyren. Rektor kan delegere oppgaver til avdelingsleder. Hva 1 Enkeltvedtak i forhold til den som er utsatt for mobbing 2 Samarbeidsmøte med den som er utsatt for mobbing 3 Samtale med den/de som har krenket 4 Enkeltvedtak i forhold til den som har krenket Beskrivelse Undersøkelsesplikt og handlingsplikt Rektor fatter enkeltvedtak som følge av brudd på opplæringsloven 9a-1. Saksbehandlingen følger regler om enkeltvedtak i forvaltningsloven kap. 5. Rektor planlegger tiltak i samarbeid med de som skal følge opp tiltakene. (Avdelingsleder, kontaktlærer m. fl.) Elev og foresatte inviteres til et samarbeidsmøte hvor skolen legger fram forslag til enkeltvedtak. Vedtak formuleres endelig og sendes foresatte. Samtale med den/de som har krenket. Samtale med en elev av gangen hvis det er flere. Hovedmålet med samtalen er å understreke at den krenkende atferden ikke aksepteres og skal opphøre umiddelbart. Det vil ofte være behov for et eget enkeltvedtak rettet mot den/de som har krenket. Elev og foresatte kalles inn til møte hvor tiltak presenteres. 5 Informasjon til alle som er berørt i saken 6 Samtale med den som er utsatt for krenkelser 7 Oppfølging av saken Vedtak formuleres endelig og sendes foresatte. Alle i skolen som er berørt av saken må få informasjon om relevante forhold (tiltak etc.) Oppfølgingssamtale for å trygge den som er utsatt for krenkelser. Gjør rede for hva som vil skje videre. Oppfølging av saker med krenkelser bør ha et langsiktig perspektiv. Det er viktig å følge opp både den som er krenket og den/de som har krenket. En plan for oppfølging med tidsangivelse skal settes opp i enkeltvedtaket. 8 Sanksjoner Eventuelle sanksjoner kan iverksettes i henhold til ordensreglementet ved skolen. Skolen vurderer ytterligere sanksjoner (skolebytte for den/de som krenker, anmeldelse til politiet) 9 Krenkelser opphører ikke 10 Dokumentasjon Det skal skrives referat fra alle møter. Det skal føres logg på alle tiltak. Kvalitetssikringsskjema (vedlegg 4) fylles ut. Årlig revidering Denne handlingsplanen mot mobbing skal revideres årlig. 7 31