Tilleggsinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Tilleggsinnkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kaland barne- og ungdomsskule Møtetid: 16:00 Temamøte - oppvekst Forfall skal meldast til Servicekontoret t /post@austrheim.kommune.no Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 020/16 Melombels justering av oppdraget med utgreiingsarbeidet for ny Kaland barnehage 021/16 Omsorgsbustadar på Kaland- Igangsetting av planendring i området Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

2 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 020/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Torleiv Frotjold FA - A10 15/217 Melombels justering av oppdraget med utgreiingsarbeidet for ny Kaland barnehage Vedlegg Kart Kaland barnehage Framlegg til vedtak: Kommunestyret gir arbeidsgruppa som skal utgreie ny- eller utvida barnehage i Kaland krins høve til å dele opp utgreiingsarbeidet. I første omgang utgreie ei kombinert ombygging og utbygging av eksisterande Kaland barnehage. Dersom avklaring av ny skulestruktur fører til at ungdomssteget vert samla på Kaland barne- og ungdomsskule, vil det samstundes vert sett i gang naudsynt utgreiing og planlegging av heilt ny barnehage. Saksopplysninger: Det vert vist til vedtak i kommunestyresak 046/15 av : 1. Austrheim kommunestyre tek delorienteringa frå arbeidsgruppa til vitande. Det vert sett i gang eit forprosjekt for å vurdera arealbehov for Kaland barnehage. Prosjektet bør vurdera areal innomhus og utomhus og sjå det saman med det eventuelle forprosjektet på omsorgsbustadar. 2. Austerheim kommunestyre løyver inntil kr til arbeidet. Midlane vert teke frå 802 tilleggsløyvingar kommunestyret. 3. I forprosjektet bør ein vurdera om et skal byggjast heilt ny barnehage i krinsen. Arbeidsgruppa som vart nedsett - mandat: 1. Skaffe oversikt over behovet for banehagekapasiteten i krinsen 2. Med bakgrunn i Kaland skule sin situasjon etter vedtak om skulestruktur, finne ut om areal i skulen kan nyttast til utviding av barnehagen.

3 3. Vurdere løysingar for arealbehov for barnehagen. 4. Leggje fram forslag til løysing for Formannskapet og Kommunestyret for at politikarane skal gi retning for vidare arbeid. 5. Gruppa kan leggje fram delløysingar av mandatet til politisk nivå. Gruppa skal leggje fram materiale som kan leggjast til grunn for politiske vedtak. Vurderingar så langt: A. Behovet for plassar, basert på nyaste statistikk for folketalsutvikling, vert vurdert til å vere 120 plassar. Det vil gi ein total kapasitet i Austrheim på 264 plassar (144 plassar av desse i Austrheim kystbarnehage). Stipulata går fram til Dvs at folketalet aukar jamt fram mot 2040 opp til Barn i barnehagealder vil auke frå 6,5% til ca. 7,5% av folketalet fram mot 2030, for så å gå ned mot 6,5% fram mot Dagens totale kapasitet i Austrheim kommune sitt barnehagetilbod er (94 m/vardehuset og hytta) = 216 plassar (238 m/vardehuset og hytta). B. Å sjå utviding av Kaland barnehage saman med omsorgsbustader er ikkje aktuelt lenger, etter vedtak om å byggje omsorgsbustader på annan tomt. C. Uavklart skulestruktur gjer dette utgreiingsarbeidet krevjande. Følgjande senario for Kaland barne- og ungdomsskule sine behov, kan ein sjå føre seg når Kaland 1 vert riven: a. AVS vert lagt til Mongstadkrysset. i. Ungdomssteget til Kaland krins. Dersom noverande skulebygg skal huse heile ungdomssteget, vil skulen få behov for barnehagen sitt areal. Då må det byggjast heilt ny barnehage. ii. Dersom ein vel å byggje ungdomsskule i tilknyting til vgs, vil Kaland barneskule kunne greie seg med eksisterande areal - delvis i noko ombygd form innvendig + litt tilbygg til skulekjøkken. b. AVS vert lagt til Mastrevik. i. Ungdomssteget til Årås krins. Kaland barneskule sjå pkt. ii. Ovanfor. D. Arealbehov: Noverande bruttoareal er på ca. 600 m2. Ein stipulerer maksimalt behov for tilleggsareal til ca. 500 m2. Dette kan sjå noko annleis ut dersom ein får til rasjonelle løysingar v/innvendig ombygging av eksisteande areal og ser det i samanheng med nytt areal.

4 Dette vil ein få grundig belyst gjennom utgreiinga som vi vil lyse ut via Doffin. Nytt bygg kontra tilbygg: Dersom ein legg til grunn at m2-pris er kr , vil ein heilt ny barnehage bil stipulert til ca m2 x kr = kr Ved å nytte eksisterande bygningsmasse i kombinasjon med nybygg, vil ein minst kunne halvere prisen. Alle prisar er eks. mva. Eksisterande bygningsmasse har god kvalitet. Første byggjesteg skal ha nytt tak, taksteinen har nådd sin normale maksalder. Elles trengs det normalt vedlikehald og eventuelle tekniske oppgraderingar/utskiftingar. Døme på det siste er friskluftanlegg i eldste byggjesteg. Konklusjon: Med utgangspunkt i punkta ovanfor, ser gruppa det som mest realistisk og overkommeleg å satse på ei ombygging og utbygging av noverande barnehage. Gruppa vil be om at kommunestyret vurderer om ein ein på noverande tidspunkt kan trekkje ut punkt 3 i KS-vedtak 046/15. Det vil redusere utgreiingskostnadene, og tidsbruken som går med til utgreiingsarbeidet.

5

6 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 012/16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FE /9 Omsorgsbustadar på Kaland- Igangsetting av planendring i området Vedlegg RIG-RAP-001 Geotekniske grunnundersøkelser Omsorgsbustad og eldrebustadar på Kaland - Tankar frå plan og byggavdelinga Torvtunet presentasjon Omsorgsbustader på Kaland Fonnes - Ideforslag Framlegg til vedtak: Austrheim kommune opphever tidlegare kommunestyrevedtak gjort den (saksnr. 148/15) om kjøp av område til omsorgsbustadar på Kaland på eigedom gbnr.130/13. Formannskapet gjev rådmannen fullmakt til å få på plass ein avtale om økonomisk kompensasjon til eigar av gbnr. 130/13 i samband med mogeleg kommunalt kjøp av areal her til omsorgsbustadar. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-8 igangsetting av planendring for Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim, planid Planområdet er vist i saksutgreiinga. Formålet med planendringa er å leggja til rette for ei god utvikling av området til omsorgsbustadar og friluftsområde. Planarbeidet kjøper Austrheim kommune av kvalifiserte planleggingsfirma etter gjeldane reglar for kjøp av slike tenester. Kostnadar totalt med ei ramme på inntil kr vert finansiert frå investeringsbudsjett omsorgsbustadar Kaland/Fonnes. Formannskapet - 012/ FS - behandling: Det var synfaring i saka der fylgjande deltok: Austrheim formannskap: Per Lerøy, Siri Kaland, Jan Erik Espelid, Jorund Stellberg og Anne Dahle Austrheim. Administrasjonen: Asbjørn Toft og Thomas Lindås

7 Framlegg frå Jorund Stellberg: Austrheim kommune opphever tidlegare kommunestyrevedtak gjort den (saksnr. 148/15) om kjøp av område til omsorgsbustadar på Kaland på eigedom gbnr.130/13. Formannskapet gjev rådmannen fullmakt til å forhandle fram ein avtale om økonomisk kompensasjon til eigar av gbnr. 130/13 i samband med mogeleg kommunalt kjøp av areal her til omsorgsbustadar. Avtalen leggjast fram for formannskapet. Rådmannen sitt framlegg med Jorund Stellberg framlegg til nytt 1. avsnitt vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Austrheim kommune opphever tidlegare kommunestyrevedtak gjort den (saksnr. 148/15) om kjøp av område til omsorgsbustadar på Kaland på eigedom gbnr.130/13. Formannskapet gjev rådmannen fullmakt til å forhandle fram ein avtale om økonomisk kompensasjon til eigar av gbnr. 130/13 i samband med mogeleg kommunalt kjøp av areal her til omsorgsbustadar. Avtalen leggjast fram for formannskapet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-8 igangsetting av planendring for Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim, planid Planområdet er vist i saksutgreiinga. Formålet med planendringa er å leggja til rette for ei god utvikling av området til omsorgsbustadar og friluftsområde. Planarbeidet kjøper Austrheim kommune av kvalifiserte planleggingsfirma etter gjeldane reglar for kjøp av slike tenester. Kostnadar totalt med ei ramme på inntil kr vert finansiert frå investeringsbudsjett omsorgsbustadar Kaland/Fonnes. Saksopplysninger: Austrheim kommunestyre vedtok i sak 57/11 å byggja omsorgsbustader på Kaland/Fonnes. Austrheim kommune har i lengre tid arbeidd med lokalisering av omsorgsbustadar/eldrebustadar på Kaland. Den første staden som kommunen såg på var på eit areal sør for barnehagen på Kaland. Austrheim kommune hadde til hausten 2015 ein politisk vedteken kjøpeavtale på areal på eigedom gnr. 130, bnr. 13, det var på om lag 18 dekar. Dette er eigedommen til Walter Kaland. Det var Austrheim kommune som tok kontakt med Walter Kaland for å høyra om det var interesse for å selja dette arealet til omsorgsbustadar. Han var positiv til eit sal her til kommunen for detet føremålet. I kommunestyret si handsaming den i sak 045/15 kom det med følgjande punkt i vedtaket: «Med atterhald om at boniteringsundersøkingane i området viser at området kan nyttast til føremålet, gjer kommunestyret følgjande vedtak:» Etter nærare boniteringundersøkingar sommaren 2015 viste det seg at dette området hadde mykje torv- og myrjord, det kom fram under boniteringa at det mange stadar her var langt ned til fast fjell på store deler av dette arealet. Ei masseutskiftinga her ville då fort verta omfattande og kostbar. I tillegg måtte sjølvsagt kommunen betala for kjøp av denne eigedommen, kjøpesummen var avtalt til 3,2 mill kroner. Konsekvensen for Austrheim kommune her var at kostnadane totalt sett hadde vorte så store at det hadde vorte for dyrt å byggja ut omsorgsbustadar her. Grunneigar vart informert om dette sommaren Austrheim kommune leigde inn firmaet Multiconsult til å gjennomføra

8 boniteringane. Rapporten deira er datert 6. juli Oppsummeringa til firmaet var at: 4.4 Oppsummering og tolking av resultater Massene i området antas generelt å bestå av et 2,3-9,0 m tykt topplag av torv. Under dette laget er det i flere boringer et lag av antatt sandig silt med tykkelse opptil 3,5 m. Videre nedover mot berg er det et lag av antatt morene med mektighet opptil 2,2 m. Telefarligheten i de mineralske massene under torvlaget er meget telefarlig (T4). Austrheim kommune tok sjølvsagt forbehold om politisk godkjenning i saka i den signerte kjøpsavtalen. Det gjald og delingsløyve i LNF-område i forhold til Fylkesmannen i Hordaland sidan dette ville verta ei dispensasjonssak. I punkt 6 i kjøpeavtalen står det at: Avtalen trer i kraft etter positivt vedtak i kommunestyret i Austrheim og etter at delingsløyvet er kome på plass formelt. Om ikkje positive vedtak er kome på plass innan 1. oktober 2015 fell kjøpsavtalen ut. Walter Kaland utsette å leige ut eit hus i ei tid på denne eigedommen kommune hadde kjøpekontrakt på for å ta omsyn til eit eventuelt kjøp av kommunen her. Då framstod arealet som svært egna ut frå taksten sine vurderingar. Eigar her bør difor kompenserast noko av Austrheim kommune for sitt økonomiske tap her. Han var positiv å samarbeide med under heile prosessen. Austrheim kommune har tidlegare gjort vedtak om lokalisering av omsorgsbustadar på Kaland på denne staden. Vidare arbeid med lokalisering: Etter denne konklusjonen vart fatta over har administrajonen sett på andre areal på Kaland som kunne vera eigna for omsorgsbustadar/eldrebustadar. Etter drøftingar i administrasjonen kom fram til at det kan vera aktuelt å byggja omsorgsbustader sentralt i Kalandfeltet i eit område som Austrheim kommune eig. Austrheim kommune leigde difor inn firmaet ADU, ingeniør Atle Utkilen for å laga eit forprosjekt om det var mogeleg å plassera omsorgsbustadar/eldrebustadar her, og om det var rom for utvidingar seinare i detet området. Dette dokumentet som er vedlagt i saka viser kva ein kan få til av planløysningar i dette området. Litt om området på Kaland Det aktuelle området er i gjeldande reguleringsplan ( frå 1973) definert til friområde ( leikeplass, ballbane mv). Denn planen heiter: Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av Gnr 130, planid Dette området er ikkje tatt i bruk og framstår i dag som lite attraktivt med krattskog og dumpingsplass for hageavfall. Det går ein snarveg gjennom området som vert nytta. Byggefeltet på Kaland har stort sett ikkje noko glede av området slik det no ligg. I kommunedelplanen som vart godkjent i 2010 er dette planområdet vist som gult bustadområde (BO1). Firmaet ADU, ingeniør Atle Utkilen har sett på kva som er mogeleg å få til her, dei har lagt vekt på eit framtidsretta, levande og attraktivt buområde uansett livssituasjon. Firmaet meiner det er mogeleg med bueiningar her med storleik på om lag 62 m2. Dei har og vist korleis gang- og sykkelvegar, parkeringsplassar og anna naudsynt infrastruktur kan plasserast. Dei har kalla forprosjektet sitt for: TORVTUNET IDEPROSJEKT - PLASSERING OG INNHALD OMSORGSBUSTAD KALAND /FONNES Ut frå dette vedlagte skissearbeidet har administrasjonen vurdert at det som fornuftig å starta eit naudsynt planarbeid i dette området med sikte å få på plass omsorgsbustadar, fortau og naudsynt infrastruktur på plass. Massehandtering av jord, torv og stein vil og verta ei tema her, førebels målingar (boniteringar) gjort hausten 2015 viser at området ikkje har så mykje torv- og jordmassar i seg, truleg om lag 8000 kubikk, dette avhengig av omfanget av planeringa. Drenering og plan for VVA vil verta løyst i samband med planarbeidet. Det som går gjennom dette området i dag av kommunale

9 lediningar bør og renoverast, det arbeidet kan gjerast i samband med masseutskifting her. Også tilhøvet til naboar og regulering av friområdet mot sjøen på mot Søre Fonnesvågen vil verta eit tema i planarbeidet. Planområdet vil verta om lag slik (innfor raud strek): Plankart over gjeldane reguleringsplan godkjent i 1973: Føresegn over arealføremålet Friområde frå gjeldane reguleringsplan: Reguleringsplankartet som er vedlagt i saka er henta ut frå Braplan og viser deler av planområdet til

10 denne reguleringsplanen. Det Austrheim kommune som som skal gjennomføra planendringa. Kommunen har som mål at å få på plass ei god utvikling av dette området. For å få dette på plass må både reguleringsplankartet og føresegner endrast formelt gjennom ei planendring. Dei som er partar i området vil verta varsla på vanleg måte gjennom plan- og bygningslova sitt lovverk. Offentlege etatar som skal ha planendringar til uttale vert og varsla og kan koma med innspel til forslag på reguleringsendringa. Vurdering: Rådmannen viser til saksopplysningar over og rår til at kommunen opphevar tidlegare kommunestyrevedtak gjort den om lokalisering av omsorgsbustadar på Kaland på denne tomten. Rådmannen meiner det er naturleg at administrasjonen forhandlar med Walter Kaland om ein økonomisk kompensasjon for tap av leigeinntekter han hadde på huset sitt på denne eigedommen. Dette sett i samanheng med tida som gjekk med for å innhenta opplysningar om arealet her for mogeleg kjøp til endeleg konklusjon om at dette var eit uaktuelt område for kommunen for dette formålet. Rådmannen synes det var synd at boniteringa her viste at det ville verta for kostbart å etablera omsorgsbustadar i dette området, for dette området hadde vore ein fin og sentral stad for omsorgsbustadar. Igangsetting av planendring: Rådmannen meiner at det er fornuftig å gå i gang med ein planedendring i området som firmaet ADU, ingeniør Atle Utkilen har vurdert som ein god lokalisering i sitt forprosjekt. Rådmannen meiner at området er flatt og godt egna til bustad. Området ligg og lunt til og med kort avstand til friområde og strandområdet i Søre Fonnesvågen, i tillegg ligg det nært Fonnes Senter og busshaldeplassen her. Forprosjektet til ADU viser at området kan tilretteleggast for uteaktivitetar som grilling, underhaldning og naturleg møteplass (leike- og møteplass for besøkjande og dei som bur i nærområdet). Rådmannen meiner det er mogeleg å få på plass universiel utforma gang- og sykkelvegar både gjennom området, og ut mot nærområda omkring. Butikk, busstopp, bibliotek ligg i nærleiken av dette området også. Området ligg sentralt til i høve til symjebasseng. Rådmannen meiner at her er det mogeleg å leggja til rette for ei god utvikling til omsorgsbustadar og friluftsområde i dette planområdet. Rådmannen synes det er positivt at kommunen eig dette arealet. Det gir oss gunstige økonomiske tilhøve i samband med ei utbygging her. Dette kan vera ein del av eigenandelen til kommunen i tingingar med til dømes Husbanken om finansieringa av slike omsogsbustadar. Det gjer og at det kan vera mogleg å få ei rimlegare leige for brukarane her om ynskjeleg. Det er mål å bygga omsorgsbustader i landet i Det vert gitt 45% tilskot til bygging av omsorgsbustader. Maksimal anleggskostnad i Husbanken si berekning er kr. pr bueining. Maksimalt tilskot er kr. pr eining. Nettokostnad er utifrå dette kr. Rådmannen meiner at det kan verta ein positiv miljøfaktor for heile Kalandfeltet å få på plass omsorgsbustadar/eldrebustadar her, men dette vil ei planprosess vurdera endeleg. Det er Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim som er gjeldanne plan her. Den vart godkjent den Berre gjennom ein god planendringprosess kan me vite utfallet og omfanget av ei eventuell utbygging her. Partar i planområdet og andre offentlege instansar kan ha mange synspunkt på bruken av dette området. Rådmannen synes elles at planområdet som vist i saksutgreiinga er eit fornuftig planområde av både praktiske og planmessige årsaker. På bakgrunn stort press på intern planleggingskapasitet i samband med kommuneplanarbeidet og

11 andre detaljreguleringar som pågår vil rådmannen rå til at dette planarbeidet vert sett ut til ekstern plankonsulentverksemd. Planarbeidet skal gjennomførast på vanleg måte som ein planendring til eksisterande reguleringsplan her frå Det er naturleg at det er avdelinga for plan, byggesak, oppmåling og miljø som styrer dette planarbeidet. Det står i plan- og bygningslova at: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.» Rådmannen ser ikkje at det er aktuelt å utarbeida konsekvensutgreiing eller planprogram for denne planendringa. Det er vurdert av planavdelinga i forhold til plan- og bygningslova sitt lovverk og «Forskrift om konsekvensutredninger.» Det er heller ingen vesentleg interesser eller miljøomsyn som vert råka av dette planarbeidet. I tillegg er det stort sett berre positive konsekvensar med å planleggja eit slikt tiltak her. Kostnaden med eit slikt prosjekt er også langt unna kravene for å krevja konsekvensutgreiing som er på tiltak over 500 mill kr. Temaet om det er naudsynt med konsekvensutgreiing er vurdert etter 1,2,3 og 4 i denne føreskrifta. Rådmannen ser det som naturleg at planarbeidet med planendringa kjøper Austrheim kommune av eit kvalifiserte planleggingsfirma etter gjeldane reglar for kjøp av slike tenester. Rådmannen rår til at kostnadar totalt med ei ramme på inntil kr vert finansiert frå investeringsbudsjett omsorgsbustadar Kaland/Fonnes. Kostnadar over dette må takast opp til politisk handsaming. Det er naturleg å senda ut tilbodet til 4-5 ulike planverksemder for å få best mogeleg pris og kvalitet på dette planarbeidet. Dette vert styrt av lovverket om kjøp av tenester. Planarbeidet kjem i gang omgåande etter at planfirma er bestemt. Rådmannen vil peike på at Austrheim kommunestyre vedtok i sak 57/11 å byggja omsorgsbustader på Kaland/Fonnes. Det er oppnemnde ei arbeidsgruppe for prosjektet. Denne arbeidsgruppa består av: Ordførar, Ingeniør Teknisk drift, Pleie og omsorgsleiar, Leiar Plan, bygg oppmåling, Atle Utkilen frå Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, Berit Hopland frå Eldrerådet, Assisterande rådmann som sekretær. Rådmannen meiner at det er naturleg at kommunen hentar inn arkitektfirma for det endelege byggeprosjektet etter at ei planendring er vorte formelt godkjent. Rådmannen vurderer det slik at ei planendringa er viktig for å få på plass ein arealbruk her som er formålsteneleg for ei god utvikling av dette området. Planendringa må ha formell oppstart på vanleg måte. Det må lagast nytt arealformålskart og nye føresegner til reguleringsplanen som må tilpassast eigedommane her og planlagt bruk av området framover. Det er særleg viktig i planarbeidet å kunne løysa dei trafikkale utfordringane i området. Rådmannen rår til igangsetting av planendring for Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av Gnr. 130 og 131 i Austrheim, planid Planområdet er vist i saksutgreiinga over, men endringar kan skje her gjennom høyringsperioden. Formålet med planednringa er å leggja til rette for ei god utvikling av området til omsorgsbustadar og friluftsområde. Konklusjon: Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-8 igangsetting av planendring for Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim, planid Planområdet er vist i saksutgreiinga. Formålet er å leggja til rette for ei god utvikling av området til omsorgsbustadar og friluftsområde.

12 Formannskapet gjev rådmannen fullmakt til å få på plass ein avtale om økonomisk kompensasjon til eigar av gbnr. 130/13 i samband med mogeleg kommunalt kjøp av areal her til omsorgsbustadar.

13 Rapport Vardevegen 33 OPPDRAGSGIVER Austrheim kommune EMNE Geotekniske grunnundersøkelser DATO / REVISJON: 6. juli 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

14 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP juli 2015 / 00 Side 2 av 7

15 RAPPORT OPPDRAG Vardevegen 33 DOKUMENTKODE RIG-RAP-001 EMNE Geotekniske grunnundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Austrheim kommune OPPDRAGSLEDER Hilde Sunde Tveit KONTAKTPERSON Hilde Hardang UTARBEIDET AV Hilde Sunde Tveit KOORDINATER SONE: 32 ØST: 2825 NORD: ANSVARLIG ENHET 2212 Bergen Geoteknikk GNR./BNR./SNR. 130 / 13 / / Austrheim SAMMENDRAG Austrheim kommune planlegger å bygge et nytt omsorgssenter. I den forbindelse ønsker de å vurdere beskaffenheten av grunnen i Vardevegen for å kunne vurdere om tomten er tilpasset dette formålet. Multiconsult ASA er engasjert av tiltakshaver for å utføre grunnundersøkelse på tomten. Det ble utført et borprogram bestående av 15 totalsonderinger og 2 prøveserier. Løsmassene i området antas generelt å bestå av et 2,3-9,0 m tykt topplag av torv. Under dette laget er det i flere boringer et lag av antatt sandig silt med tykkelse opptil 3,5 m. Videre nedover mot berg er det et lag av antatt morene med mektighet opptil 2,2 m. De mineralske massene under torvlaget er meget telefarlig (Telegruppe T4) Klar for utsendelse Hilde Sunde Tveit Jann Atle Jensen Hilde Sunde Tveit REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

16 Vardevegen 33 multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser 1 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Lokalitet Utførte undersøkelser Grunnforhold Resultater fra feltarbeidet... 6 Resultater fra laboratorieundersøkelsene Vannstand... 7 Oppsummering og tolking av resultater Fundamentering... 7 TEGNINGER G0 Oversiktskart - G1 Borplan - G10 Geoteknisk data PR I - G10 Geoteknisk data PR II - G60 Korngradering PR I - G61 Korngradering PR II - G100 Profil A-A - G101 Profil B-B - G102 Profil C-C - G103 Profil D-D VEDLEGG OG BILAG Vedlegg A Koordinatliste Geoteknisk bilag Geoteknisk bilag Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser RIG-RAP juli 2015 / 00 Side 4 av 7

17 Vardevegen 33 multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser 1 Innledning 1 Innledning Austrheim kommune planlegger å bygge et nytt omsorgssenter. I den forbindelse ønsker de å vurdere beskaffenheten av grunnen i Vardevegen for å kunne vurdere om tomten er tilpasset dette formålet. Multiconsult AS er engasjert av tiltakshaver for å utføre grunnundersøkelse på tomten. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra geoteknisk grunnundersøkelse og beskriver grunnforholdene på tomten. 2 Lokalitet Tomten ligger på Kaland i Austrheim kommune. I sør og vest begrenses tomten av Vardevegen. I nord og i øst går eiendomsgrensen i myr og terreng. Plassering er markert på Figur 1 og tening nr. -G0. Figur 1: Lokalitet av tomten. Kilde kart: 3 Utførte undersøkelser Feltarbeidet ble utført mellom 4. og 8. juni 2015 av vår boreleder Frank Dyrkolbotn. Grunnundersøkelsene ble utført med en geoteknisk borerigg av typen GM 100 GTT. Riggen er utstyrt med en elektronisk registreringsenhet for automatisk logging og opptegning av sonderingsdata. Innmåling av borepunkter og terrenghøyder ble utført med GPS-utrustning av typen Leica RX 125 XC. Det ble i tillegg registrert fjell i dagen. Følgende geoteknisk feltprogram ble gjennomført: 15 totalsonderinger 2 prøveserier Totalsondering er en kombinasjon av fjellkontrollboring og modifisert dreietrykksondering. Metoden viser normalt lagdeling og har god nedtreningsevne ved at det kan kobles inn vannspyling og slag under sonderingen. Metoden gir relativ sikker påvisning av bergnivå ved at det normalt blir avsluttet etter boring i antatt berg. Prøveseriene ble tatt med naverprøvetaker som gir omrørte men representative prøver. Prøven ble åpnet og analysert i vårt geotekniske laboratorium i Bergen, og i tillegg til rutineundersøkelser ble det utført korngraderingsanalyser på utvalgte prøver RIG-RAP juli 2015 / 00 Side 5 av 7

18 Vardevegen 33 multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser 4 Grunnforhold For nærmere forklaring av boremetoder og tolkning av resultater vises det til rapportens geotekniske bilag «Feltundersøkelser». For nærmere forklaring av geotekniske definisjoner og laboratoriedata vises det til rapportens geotekniske bilag «Laboratorieundersøkelser». 4 Grunnforhold Borpunktenes plassering og resultater fra profileringen er vist i plan på rapportens tegning nr. -G1 og resultatene fra grunnundersøkelsene er tegnet opp i profiler på rapportens tegninger nr. -G100 og - G103. Koordinater for borpunktene og hvor fjell i dagen er registrert er angitt i Vedlegg A. Koordinater i x- og y-retning er angitt i henhold til referansesystemet WGS 1984 UTM sone 32 og terrenghøyder med høydereferanser angitt i NN Resultater fra laboratorieforsøkene er presentert som geotekniske data på tegningene nr. -G10 og - G11 og som korngradering på tegningene nr. -G60 og -G Resultater fra feltarbeidet Terrenget på tomten er relativt jevnt, men det er noen fjellknauser som stikker opp i vestre del av tomten. Ut mot eiendomsgrensene av tomten i både vest og øst stiger terrenget litt. Terrenget i borpunktene er registrert mellom kote 27,5 i sørvestre del av område og kote 31,6 i sørøstre del av området. Berg er påtruffet i alle borpunkt. Det er i tillegg til dette registrert berg i dagen på vestre del av tomten. Bergoverflaten anses å være småkupert på store deler av tomten, men i nordøstre del av eiendommen er det et markant fordypning i bergoverflaten. I borpunktene er bergoverflaten registrert mellom kote 15,8 i nordøst og kote 30,3 i øst. Løsmassemektigheten i området varierer mellom 0,4 og 12,6 m, og det er i nordøstre del av tomten at mektigheten er størst. Totalsonderingene viser at massene generelt består av et 0,3 til 10,9 m tykt lag av svært løst lagrede masser. I flere av borpunktene går dette laget helt ned til berg. I flere av boringene er det et lag av middels faste masser under dette laget, og dette laget er opptil 3,5 m tykt. Videre ned til berg er det i noen av punktene et fast lag hvor det stort sett er benyttet spyling, salg og økt rotasjon. Mektigheten av dette laget er opptil 2,2 m. 4.2 Resultater fra laboratorieundersøkelsene Analyser av prøvemateriale viser at prøveserien fra PR I i dybde 1,0-5,0 m under terreng består av torv. Vanninnholdet i torvmassene er registrert mellom w= %, som er svært høyt. I dybdeintervallet 5,0-8,8 m består grunnen av silt som er sandig, og med et litt større leirinnhold i dybde 7,0-8,0 m. Vanninnholdet i silten varierer mellom w=26 til 35 %, humusinnholdet er lavt, men massene er meget telefarlig (T4). Videre nedover i dybdeintervallet 8,8-9,0 m består massene av velgradert sand, siltig. Vanninnholdet er registrert til å være lik w=49 %. Sanden er meget telefarlig (T4) og humusinnholdet er høyere enn 2,0 %. I prøven PR II består massene i prøveserien i dybde 1,0-4,0 m under terreng av torv hvor vanninnholdet er registrert mellom w= %. I dybde 4,0-5,0 m består grunnen av ensgradert silt, sandig med kalkrester. Her er vanninnholdet registrert lik w= 28,6%, humusinnholdet i massene er lavt, men massene er meget telefarlig (T4). Videre nedover i dybde 5,0-6,0 m består massene av velgradert sandig, grusig materiale. Vanninnholdet w= 16,5 % i dette laget, materialet er meget telefarlig (T4) og humusinnholdet er lavt RIG-RAP juli 2015 / 00 Side 6 av 7

19 Vardevegen 33 multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser 5 Fundamentering 4.3 Vannstand Grunnvannstanden ble ikke registrert i denne undersøkelsen, men da store deler av området er myr og noen steder svært bløtt antas grunnvannstanden å ligge like under terreng. 4.4 Oppsummering og tolking av resultater Massene i området antas generelt å bestå av et 2,3-9,0 m tykt topplag av torv. Under dette laget er det i flere boringer et lag av antatt sandig silt med tykkelse opptil 3,5 m. Videre nedover mot berg er det et lag av antatt morene med mektighet opptil 2,2 m. Telefarligheten i de mineralske massene under torvlaget er meget telefarlig (T4). 5 Fundamentering Løsmassene i området består hovedsakelig av torv. Dette organiske materiale er svært kompressibelt ved økning i belastning og vil kunne medføre betydelige setninger på bygg. På grunnlag av dette anbefales det at området hvor bygg skal fundamenteres blir masseutskiftet med komprimert sprengstein til berg og/eller at bygget og setningsømfintlig infrastruktur blir fundamentert på peler RIG-RAP juli 2015 / 00 Side 7 av 7

20

21

22

23

24 KORNGRADERINGSKURVE Stein Silt Sand Grus Leire Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Masseprosent av korn mindre enn d Korndiameter d [mm] METODE VÅT+TØRR SIKT HYDR. F.DROP X X X ANMERKNING Meget telefarlig (T4) Meget telefarlig (T4) Meget telefarlig (T4) Ona [%] >2,0 w [%] JORDARTSBETEGNELSE Silt, sandig Silt, leirig, sandig Siltig, sandig m/kalkrester DYBDE m (KOTE) 5,1-5,8m 7-8m 8,8-9m TØRR- SIKT X X X PRØVE- SERIE NR.: PR I PR I PR I SYM- BOL AUSTRHEIM KOMMUNE VARDEVEGEN 33 KORNGRADERING MULTICONSULT Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Tlf Faks: Dato Tegnet NN Boring nr. Borplan nr. Borbok/Lab.bok Kontrollert HST Oppdrag nr. Tegning nr G60 PR I G1 /1974 Tegningens filnavn Godkjent Rev. HST

25 KORNGRADERINGSKURVE 100 Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Stein Korndiameter d [mm] TØRR- SIKT X X PRØVE- SERIE NR.: PR II PR II DYBDE m (KOTE) 4-5m 5-6m JORDARTSBETEGNELSE Sand, siltig Siltig, sandig, grusig materiale w [%] Ona [%] ANMERKNING Meget telefarlig ( T4 ) Meget telefarlig ( T4 ) METODE HYDR. F.DROP X X VÅT+TØRR SIKT Masseprosent av korn mindre enn d SYM- BOL AUSTRHEIM KOMMUNE VARDEVEGEN 33 KORNGRADERING MULTICONSULT Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Tlf Faks: Dato Tegnet NN Boring nr. Borplan nr. Borbok/Lab.bok Kontrollert HST Oppdrag nr. Tegning nr G61 PR II G1 /1974 Tegningens filnavn Godkjent Rev. HST

26

27

28

29

30 Vardevegen 33 Geotekniske grunnundersøkelser VEDLEGG A Koordinatliste Målepunkt Y-koordinat X-koordinat Terrengkote FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ FJ TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT RIG-RAP Side 1 av 1

31 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

32 Geotekniske bilag Feltundersøkelser TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm skjøtbare borstenger og φ57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften FDT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. Matekraft FDT (kn) MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. Prøvemarkering PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvemarkering Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. VINGEBORING (NGF MELDING 4) cuv, cuvr (kpa) Uforstyrret Omrørt Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet cuv og cur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten St = cuv/cur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) γwz u (kpa) Utgave: Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Side 2 av 2

33 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Kornstørrelse (mm) Leire <0,002 Silt 0,002-0,063 Sand 0,063-2 Grus 2-63 Stein Blokk >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. SKJÆRFASTHET Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, φ (tanφ) (effektivspenningsanalyse) eller cu (cua, cud, cup) (totalspenningsanalyse). o Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, φ (tanφ φ) (kpa, kpa,, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tanφ (friksjon) og eventuelt c = atanφ (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, cu (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut) (NS8016), konusforsøk (cuk, cukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (cua, cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (cuv, cur). Kan også plottes med σ3 på horisontalaksen. SENSITIVITET St (-) Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet cr (sr < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

34 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet (ρ, g/cm 3 ) Korndensitet (ρ s, g/cm 3 ) Tørr densitet (ρ d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet (γ, kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet (γ = ρg = γ s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet (γ s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff (γ s = ρ s g) Tørr tyngdetetthet (γ d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet (γ d = ρ D g = γ s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = σ / ε. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen σ. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc σ a OC leire, σ < σ c (σ c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m(σ ( ± σ r )) Leire, fin silt, σ > σ c Parabolsk økende modul M = m (σ σ a ) Sand, grov silt, σ > σ c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet ρ r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρ dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2

35 Fra: Asbjørn Nagell Toft Sendt: 13. januar :34 Til: Olav Mongstad Emne: Omsorgsbustad og eldrebustadar på Kaland - Tankar frå plan og byggavdelinga Til Olav Mongstad Omsorgsbustadar og eldrebustadar på Kaland. Drøftingsmøte på plan og byggavdelinga vart halde Dette som står under kom opp på møtet i samband med drøfting av ADU, ingeniør Atle Utkilen sitt skissearbeid. Til stades var: Thomas Lindås, Stein Kåre Løvslett, Rolf Raknes og Asbjørn Nagell Toft Konklusjonar og tankar i det vidare planleggingsarbeidet med Omsorgsbustadar på Kaland: -Det bør koma på plass ein planendring i og omkring staden der dette skal byggjast og planleggjast. Dette er naudsynt sidan dette er friområde, men og fordi utnyttingsgraden er heller låg i dette feltet. -Planområdet må gå til sjøen og opp mot Fonnes senter. Infrastruktur må vera med. -Utebod bør det vera ved kvar bustadeining. Plass til utemøblar, sykkel, ved m.m. -Inngangsparti må vera på aust- og nordsida av husa av omsyn til vind og ver. -Det bør vera køyrbar veg forbi inngangspartiet til bustadeiningane for vare pg persontransport. -Biloppstillingsplassar må ha ladestasjonar. Fellesgarasje er viktig å få til. -Det bør vera tak over alle inngangspartia langs heile rekka, gå tørt til kvarandre er og viktig. -Det bør vera felles parkeringsplassar for gjestar, tilsette og bebuarar tidleg i feltet. Minimum ein p-plass til kvar bustadeining. -Snarveg for gåande må på plass mot Fonnes senter. Avklaring med huseigarar her må gjerast. -Redusera talet på bustadar, meinte nokon, andre meinte at utnyttingsgraden bør vera såpass høg som ADU si skisse viste. -Bustadane må vera meir varierte i storleik, fleire må ha to soverom, truleg halvparten av dei. -Bada må vera noko større enn dei som er teikna på skisse til ADU. -Vedfyring må vera mogeleg i alle bustadeiningane. Elles vassboren varme som er knytt saman med ei varmepumpe til sjø eller grunn til alle bustadeiningane. -Solfangarar og solcelle er og positivt å få på plass her. -Miljøvenlege og klimavenlege materiale viktig, tre, stein osv. -Gode møteplassar for bygda bør og etablerast her, viktig med godt tilrettelagte friområde mot sjøen i Søre Fonnesvågen. -Fine plantar og at det er eit vakkert uteområde er viktig, det må vera lett å drifta, men flott. -Snuplass for renovasjonsbil, må etablerast ved felles bossdunkar, dei bør vera i boder og i le for veret. -Postkassar må samlast i fellesstativ under tak på eigna stad. -Viktig med solfylte utestadar ved hus, men og det å få etablert mange benkar med rygg på omkring i området, og langs gangvegar. -Felleshus for sosiale samlingar og arrangement er viktig. -Variert fargebruk er viktig, husa må ikkje ha heilt flate tak av omsyn til takvatn med meir skal renne vekk, takutstikk må det og ha for vedlikehaldomsyn mm.

36 Overvatn må handsamast både i open bekk og i røyr. Bruka vatn som miljøskapar. -Kustnerisk utsmykking bør koma her, området må vera utforma som ein park. -Husa og uteområda må byggjast i tråd med universell utforming og Husbanken sine krav til omsorgsbustadar. -Varme i gangvegar i feltet for å hindra is og glatte parti i området. -Kommunen bør eiga bustadane og leige ut til dei som skal bu her. Avdelinga synes prosjektet er spennande og vll bidra om ynskjeleg med sine ressursar. Det er viktig å sjå på arbeidet til ADU som ein god start og motivasjonsfaktor i det vidare planleggingsarbeidet her. Mvh. Asbjørn Nagell Toft avdelingsleiar -

37 TORVTUNET IDEPROSJEKT - PLASSERING OG INNHALD Denne tegning: OMSORGSBUSTAD KALAND /FONNES Prosjektnavn Prosjektnr Tegn. Nr Omsorgsbustader Kaland/Fonnes ADU Ingeniør Atle D Utkilen Idefase Prosjektfase: Postboks 75, Fonnes Senter 5953 Fonnes

38 Nordhordlandskartet Bakgrunn Det er aktuelt å byggja omsorgsbustader på Kaland/ Fonnes. Så langt har ein ikkje kome fram til endeleg lokalisert. Dette dokumentet viser eit av alternativa til lokalisering og kva ein kan få til av løysningar i dette området. Litt om området Det aktuelle området er i gjeldande reguleringsplan ( frå 1973) definert til friområde ( leikeplass, ballbane mv). Området er ikkje tatt i bruk og framstår idag som lite attraktivt med krattskog og er delvis forsøpla. Byggefeltet på Kaland har ikkje noko glede av området slik det no ligg. Torvtunet Arbeidsprosess I prosessen har vi hatt intern idedugnad og sett på kva som er mogeleg å få til, der vi har lagt vekt på eit framtidsretta, levande og attraktivt buområde uansett livssituasjon. Denne tegning: UNDERLAG VED VURDERING Prosjektnavn Prosjektnr Omsorgsbustader Kaland/Fonnes ADU Ingeniør Atle D Utkilen Idefase Regulerinsgplan bustadområde Vardeflaten på Kaland Frå kommunedelsplan Prosjektfase: Regulerinsgplan for Kaland-Fonnes del av Gnr Postboks 75, Fonnes Senter 5953 Fonnes Tegn. Nr 2

39 OMRÅDET - nokre stikkord: BUSTAD Bustad på omlag 62 m2. Mogeleg med bueiningar. ENØK - straum delvis fra solceller er mogeleg. Fellesareal på Entrè-siden, Private skjerma uteplasser Eigne ute boder. TUNET Området er flatt og godt egna til bustad. Området ligg lunt til og med kort avstand til friområde og til sjøen i Søre Fonnesvågen i tillegg til at det ligg nært Fonnes Senter. Tilrettelagt for uteaktivitet som dans, grilling og underhaldning og naturlig møte med born (leikeplass for besøkjande og dei som bur i nærområdt. er mogeleg. Felleslokaler i tunområdet. Bilfritt internt område, men tilrettelagt for sjukebil. Felles tilgang og bruk av el-bil/el-sykkel mv for alle. Ein prioritert tilkomstveg for servise og besøkjande til området. Godt tilrettelagte gang- og sykkelvegar både gjennom området og ut mot nærområdet. Møteplassar og fellesrom for alle - gågate gjennom tunet/området. NÆROMRÅDET Gode tur og rekreasjonsområder. Kvalitets-friluftsområde ved sjøen. Tiltgang til elbil og el-sykkel gjer det enkelt å kome til butikk og ut i nærområdet. godt utbygd gang og sykkelvegnett betrar vegnetter for alle i nærområdet. KOMMUNALE TENESTER Nærleik til kommunale tjenester ved at kommunen etabler base i tunet. Kontor for heimetenesta, Denne tegning: Frå ideefasen -vurderingar område Prosjektnavn Prosjektnr Tegn. Nr Omsorgsbustader Kaland/Fonnes ADU Ingeniør Atle D Utkilen Idefase Prosjektfase: Postboks 75, Fonnes Senter 5953 Fonnes

40 Fonnes Senter TORVTUNET Denne tegning: Situasjonskart / oversikt IDAG Prosjektnavn Prosjektnr Omsorgsbustader Kaland/Fonnes ADU Ingeniør Atle D Utkilen Gangveg Prosjektfase: Friområde Idefase TILKOMST IDAG: Bil/kjøreveg Postboks 75, Fonnes Senter 5953 Fonnes Tegn. Nr 4

41 3D-MODELL AV SITUASJONSPLAN Denne tegning: Situasjonskart FORSLAG Prosjektnavn Prosjektnr Tegn. Nr Omsorgsbustader Kaland/Fonnes ADU Ingeniør Atle D Utkilen SITUASJONSPLAN Idefase Prosjektfase: Postboks 75, Fonnes Senter 5953 Fonnes

42 Denne tegning: ILLUSTRASJONER Prosjektnavn Prosjektnr Tegn. Nr Omsorgsbustader Kaland/Fonnes ADU Ingeniør Atle D Utkilen Idefase Prosjektfase: Postboks 75, Fonnes Senter 5953 Fonnes

43 Denne tegning: Prinsipp bustad + oppriss området Prosjektnavn Prosjektnr Tegn. Nr Omsorgsbustader Kaland/Fonnes ADU Ingeniør Atle D Utkilen Idefase Prosjektfase: Postboks 75, Fonnes Senter 5953 Fonnes