FRAM OVE RM E LDI N G BALE STRAN DSKU LE N SE P TE M B E R FOR SKULANE I BALESTRAND: Fjordtun oppvekstsenter Nesse oppvekstsenter Sagatun skule

Transkript

1 - perla ved Sognefjorden - FRAM OVE RM E LDI N G BALE STRAN DSKU LE N SE P TE M B E R FOR SKULANE I BALESTRAND: Fjordtun oppvekstsenter Nesse oppvekstsenter Sagatun skule

2 I n n h a l d 1. Innleiing s Resultat/læringsutbyte s Gjennomføring i vidaregåande opplæring s R essursbruk s Oppsummering s

3 1. Innleiing Utarbeiding av årleg tilstandsrapport er lovfesta. O pplæringslova , 2. ledd omhandlar ansvaret kommunen har for å ha eit forsvarleg system som sikrar at krava i lova vert oppfølgt. Opplæringslova : Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen / fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, k nytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. I årsmelding for Balest rand kommune finn ein oversikt over barnetalsutviklinga for den einskilde skulen. Difor tek ein det ikkje med her. I har det ikkje vore gjennomført brukarundersøkingar. Desse har så langt vore gjennomfør t i november 2005, november 2007 og november Det skal gjennomførast br ukarundersøking for skular, barnehagar og SFO hausten Ein har evaluert på leiarmøte oppvekst tidlegare rapportar om balestrandskulen og drøfta korleis forma på rapport for skal sjå ut. Ein har reflektert over innhaldet i rapporten o g gler seg over det som er bra og er innstilte på å gjere forbetringsarbeid der ein vurderer det som nødvendig. E in har valt å skifte namn på dette dokumentet til Framovermelding. Dette omgrepet har i seg forve ntningar om retning og igangsetjing av tiltak og er som tidlegare meint å vere ein reiskap i arbeidet med å få til forbetringsarbeid og å informere skuleeigar om stoda i skulen. Ein vektlegg at konklusjonen - oppsummeringa i dokumentet - vert enkel og klar. I år har vi valt å teke inn utviklingsplanane for skular og barnehagar som ein del av dette dokumentet. Opplysninga ne i denne rapporten er henta frå Skuleporten kvalitetsportal som ligg under Utdanningsdirektoratet og Kostra. Publiseringsreglane som blir brukte på den opne delen av Skoleporten, skal ta vare på personvernet ved å hindre direkte eller indirekte id entifisering av enkeltelevar, då opplysningane skal behandast konfidensielt og etter reglane om teieplikt i forvaltningslova 1 3 (1 ). På den pålo gga delen av Skoleporten har sku leeigaren og s koleleiaren full tilgang til eigne resultat. Sku leeigaren og skoleleiinga har ansvaret for å ta vare på personvernet til elevane/kandidatane, sjå ovanfor, og dessutan reglane om teieplikt for opplysningar som må 2

4 reknast som 'noens personlige forhold', sjå forvaltningslova 13 (1). Dette gjeld både bruken av resultata i den ordinær e verksemda i kommunen, på sku len og ved behandlinga av førespurnad om innsyn i resultata. Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som pers onopplysninger, se personopplysningsloven 2 nr 1. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del av Skoleporten skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles k onfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 (1). På åpen del av Skoleporten gjelder følgende publiseringsregler for karakterstatistikk: Dersom antallet bak en eller flere enkeltkarakterer er mellom en og fire elever og t otalt antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises. Dersom alle elevene i et utvalg er plassert på samme enkeltkarakter, fordelingen på de ulike karakterene vises. 3 skal ikke Dersom regel 1 eller regel 2 kom mer til anvendelse for ett av kjønnene, skal heller ikke tilsvarende tall for det andre kjønnet vises. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel vises dersom regel 1 ikke kommer til direkte anvendelse for dette tallet. Verdien for gjennomsnitt skal ikke vises dersom gjennomsnittet er basert på færre enn ti elever. Resultater for skoler som har levert karakterer for færre enn 75 % av sine elever vil ikke bli publisert i åpen del av Skoleporten, fordi resultatene ikke vil være representative for skolen. På lukket del av Skoleporten har skoleeier og skoleleder full tilgang til egne resultater. Skoleeier og skoleledelsen er imidlertid ansvarlig for å ivareta elevenes personvern, se ovenfor, og dessuten reglene om taushetsplikt for opplysninger som må regnes so m 'noens personlige forhold', se forvaltningsloven 13 (1). Taushetsbelagte opplysninger skal unntas offentlighet, se offentlighetsloven 13. Dette gjelder både ved bruk av resultater i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater. Enkeltspørsmål Regel 1: Spørsmål besvart av færre enn 10 elever unntas offentlighet i sin helhet, på grunn av fare for indirekte identifisering. Dette gjelder også for visning av svarfordelingen mellom gutter og jenter. Unntas for eksempel guttenes resultater fra offentlighet fordi færre enn ti har besvart, vil det samme gjelde jenter. I de tilfellene hvor ingen gutter har svart prikkes ikke jentenes svar hvis 10 eller flere jenter har svart. Tilsvarende for gutte ne. Regel 2: Gjennomsnittsverdier som er mindre eller lik 1,1, gitt at 1 er negativ ekstremverdi, vil unntas offentlighet. Tilsvarende skjules gjennomsnittsverdier som er større eller lik 4,9, gitt at 5 er negativ ekstremverdi (gjelder kun mobbing på skole n). Indekser Regel 3: Indeksen unntas offentlighet hvis færre enn 10 elever har besvart totalt. Regel 4: Hvis svarprosenten er lavere enn 50 prosent for hele trinn, for grupper av utdanningsprogram (studiespesialiserende/yrkesfaglige), eller for de enkelte utdanningsprogrammene, vil alle indikatorene unntas offentlighet. Svarprosenten Regel 5: Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen skal ikke unntas offentlighet. Regel 6: Svarprosent på enkeltspørsmål skal unntas offentlighet dersom tall for spørsm ålet den er knyttet til er unntatt offentlighet

5 Indekser Regel 3: Indeksen unntas offentlighet hvis færre enn 5 elever har besvart totalt. Regel 4: Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen skal ikke unntas offentlighet. Ut fra dei reglane det er referert til her, ser ein at det er strenge krav til å kunne offentleggjere sta tistikkar, både på open og lukka del av Skoleporten. S kulane i kommunen er i utgangspunktet små, elevtalet går nedover og det bli r stadig enklare å identifisere enkeltelevar i resultata. Ein må passe på at rapporten vert utforma og presentert slik at han er i tråd med reglane for publisering. Der tala er for små til å gjere dei offentlege, vel ein å omtale resultat. Dette gjeld særleg resultat for nasjonale prøver 5.kl. I dokumentet er det g rafiske framstillingar og informasjon om korleis det står til i skulen korleis utviklinga er internt ved skulane i Balestrand kommune i høve kommunegruppe 6, andre kommunar, Sogn og Fjordane fylke og i høve nasjonalt nivå. Opplæringslova stadfestar kva indikatorar som er o bligatoriske deler av rapporten; læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. M ateriale t opplysningane ein finn i Skoleporten - har ei form som er lett tilgjengeleg. Særlege interne tilhøve i kommunane er bakgrunn for kvifor vi aldri kan stole på at statistikkar åleine gjev det fulle og rette svaret. Skoleporten blir brukt av kommunane i landet til å presentere resultat ifrå grunnskulenivået. I den samanhengen vel ein ut nokre områder som ein vil fokusere ekstra på. Utval for oppvekst og omsorg uttrykte i møte den at malen ein har på rapporten er gre i. 4

6 4. Resultat/læringsutbyte Nedanfor vert grunnskulepoeng nytta som indikator på læringsresultat i skulen. Fram t.o.m /200 6 var dette summen av avgangskarakterar i 11 fag (standpunkt - og eksa mensresultat.) Fo.m. 2007/2008 har ein nytta gjennomsnittskarakter multiplisert med 10. GRUNNSKULEPOENG 2013 BALESTRAND KOMMUNE HISTORISK GRUNNSKULEPOENG SAMANLIKNA MED ANDRE Statistikk over grunnskulepoeng viser gode resultat i balestrandskulen over tid, både internt og samanlikna med andre. 5

7 STANDPUNKTKARAKTERAR I 10. KLASSE 2013 SAGATUN SKULE HISTORISK 6

8 STANDPUNKTKARAKTERAR I 10 KLASSE 2013 SAGATUN SKULE SAMANLIKNA MED ANDRE 7

9 Resultata viser at ein stort sett ligg på nivå over gjennomsnittet i fylket og landet. Det sentrale er at ein presterer godt over fleire år. EK SAMENSKARAKTERAR SAGATUN SKULE - HI STORI SK 8

10 Statistikken over eksamensresultata viser gode resultat i balestrandskulen. Variasjonane over tid er små. EKSAMENSRESULTAT 2013 SAGATUN SKULE SAMANLI KNA MED ANDRE 9

11 Figurane syner at Balestrand har resultat ved eksamenskarakterar som ligg godt over snittet til fylke og nasjonalt nivå. Dette gir ein god indikasjon på bra kvalitet i undervisninga ved skulane. Det er vidare verdt å merke seg at læringsresultata i Sogn og Fjordane over tid har lege høgare enn andre fylke og landsgjennomsnittet. NASJONALE PRØVER 10

12 Nasjonale prøver er ei t reiskap for å få vite noko om l æringsutbytet. Dette er standardiserte prøver for alle elevar i landet på 5. og 8. årstrinn for å kartlegge elevane sine gru n nleggjande ferdigheter i norsk (lesing),rekning og engelsk. Ut frå resultata vert elevane pl asserte på tre meistringsnivå på 5. trinn og 5 meistringsnivå på 8. trinn. Her er den lavaste skoren plassert på meistringsnivå 1 og høgast på 3 5. Figurane nedanfor syner gjenn oms nittsresultata for Balestrand, samanlikna med fylkesgjennomsnittet og land sgjennomsnittet. GJEN N OMFØRIN GSPROSEN T N ASJON ALE PRØVER 5. KL Indikator og nøkkeltal Engelsk, fritatt 0,0 Lesing fritatt 11,1 Rekning, fritatt 0,0 Engelsk, ikke deltatt 0,0 Lesing, ikke deltatt 0 Rekning, ikke deltatt 0,0 Ø= Ikkje offentlege tal N ASJON ALE PRØVER ÅRSTRIN N BALESTRAN D KOMMUN E - HISTORISK Når ein ser på og samanliknar resultat av nasjonale prøver over 5 siste år a, ser ein gode resultat i rekning og engelsk. I lesing har ein eit forbetringspotensiale og skulane har fokus på dette. Det er endå litt for tidleg å seie noko om forbetringsarbeidet gjev synlege resultat, men ein ser ein lovande tendens dei to siste åra. Små endringar i resultat gjev store utslag i små elevgrupper. Ein gler seg over gode resultat i engelsk og rekning o g at ein for dei to siste åra har betra resultatet i lesing for 5. kl. N ASJON ALE PRØVER ÅRSTRI N N SAMAN LI KN A M ED AN DRE Om ein samanliknar resultatet til 5. klassingane med andre så er resultatet her at elevane me istrar engelsk og rekning betre enn lesing. Ein ser at dei har betre resultat i rekning enn Kommunegruppe 6, Sogn og Fjo rdane fylke og nasjonalt, medan dei i enge lsk er betre enn Kommunegruppe 6 og Sogn og Fjordane fylke og på linje med det nasjonale nivået. Sit uasjonen er noko annsleis for lesing. Rett nok ligg ein her på høgde med Kommunegruppe 6, Sogn og Fjordane fylke., men noko under det nasjonale nivået. 11

13 N ASJON ALE PRØVER ÅRSTRI N N EN GELSK BALESTRAN D KOMMU N E Her finn ein nokre av elevane på meistringsnivå 1. Det bør alltid vere ei utfordring å få elevane høgare opp i prestasjonar. Det er gledeleg å ha så pass mange elevar på nivå 2 og ikkje minst på nivå 3. N ASJON ALE PRØVER ÅRSTRI N N REKNI N G BALESTRAN D KOMMU N E Her finn ein nokre av elevane på meistringsnivå 1. Det bør alltid vere ei utfordring å få elevane høgare opp i prestasjonar. Det er gledeleg å ha så pass mange elevar på nivå 2 og ikkje minst på nivå 3. N ASJON ALE PRØVER ÅRSTRI N N LESI N G BALESTRA N D KOMMU N E Her finn ein nokre av elevane på meistringsnivå 1. Det bør alltid vere ei utfordring å få elevane høgare opp i prestasjonar. Det er gledeleg å ha så pass mange elevar på nivå 2 og ikkje minst på nivå 3. 12

14 GJENNOMFØRINGSPROSENT NASJONALE PRØVER 8. KL Indikator og nøkkeltal Engelsk, fritatt 0,0 Lesing fritatt 5,0 Rekning, fritatt 10,0 Engelsk, ikke deltatt 0,0 Lesing, ikke deltatt 0,0 Rekning, ikke deltatt 0,0 NASJONALE PRØVER - 8 ÅRSTRINN 2013 BALESTRAND KOMMUNE - HISTORISK Statistikken viser at elevane i 8. klasse skorar godt i faga over 5 siste åra, best gjer dei det i engelsk og rekning. NASJONALE PRØVER - 8 ÅRSTRI NN 2013 BALESTRAND KOMMUNE SAMANLIKNA MED ANDRE Om ein samanliknar resultatet til 8. klassingane med andre så er resultatet her at elevane meistrar engelsk og rekning betre enn lesing. Ein ser at dei har betre resultat i rekning enn Kommunegruppe 6 og nasjonalt og på linje med Sogn og Fjordane, medan dei i engelsk er betre enn Kommunegruppe 6, Sogn og Fjordane og nasjonalt. Situasjonen er noko annsleis for lesing. Her er resu ltatet for Balestrand sine 8. klassingar dårlegare en både Kommunegruppe 6, Sogn og Fjordane fylke og nasjonalt 13

15 NASJONALE PRØVER 8 ÅRSTRINN ENGELSK 2013 BALESTRAND KOMMUNE MEISTRINGSNIVÅ Dette er ein god statistikk som viser at det ikkje er ele v ar på nivå 1 og med majoriteten på nivå 3, 4 og 5. Etter denne statistikken har vi langt rekna dei beste resultata i engelskfaget for heile landet. NASJONALE PRØVER 8. ÅRSTRINN REKNING 2013 BALESTRAND KOMMUNE MEISTRINGSNIVÅ S tatistikk en viser at det elevar på nivå, men med dei fleste elevane på nivå 3, 4 og 5. Etter denne statistikken har vi langt rekna dei beste resultata i matematikkf aget for heile landet, men det er viktig å arbeide for å ikkje ha elevar på nivå 1. NASJONAL E PRØVER 8. ÅRSTRINN LESING 2013 BALESTRAND KOMMUNE MEISTRINGSNIVÅ Dette er ein g od statistikk som viser at det ikkje er elevar på nivå 1 og med majoriteten på nivå 3, 4 og

16 N ASJ ON ALE PRØVER 8. KLASSETRI N N 2013 REKNI N G SAMAN LI KN A MED AN DRE I denne statisikken ha r Balestrand fleire elevar på nivå 1 enn Kommunegruppe 6, Sogn og Fjordane fylke og Nasjonalt. Elles er resultata fordelt på ein god måte for Balestrand i høve til dei andre vi er samanlikna med. N ASJON ALE PRØVER 8. KLASSETRI N N 2013 EN GELSK SAMAN LI KN A MED AN DRE I denne statisikken har Balestrand ingen elevar på nivå 1, slik både Kommunegruppe 6, Sogn og Fjordane fylke og nasjonalt har Elles er resultata fordelt på ein god måte for Balestrand i høve til dei andre vi er samanlikna me d. N ASJON ALE PRØVER 8. KLASSETRI N N 2013 LESI N G SAMAN LI KN A M ED AN DRE I denne statisikken har Balestrand ingen elevar på nivå 1, slik både Kommunegruppe 6, Sogn og Fjordane fylke og nasjonalt har Elles er resultata fordelt på ein god måte for Balestrand i høve til dei andre vi er samanlikna med. Oppsummert kan ein s eie at resultata av nasjonale prøver for 8. klasse jamt over er svært gode. I alle tre faga ligg ein klart over fylkes - og landsgjennomsnittet. Det er altso svært viktig at færrast mogleg av elevane er å finne på nivå 1. Resultata av nasjonale prøver sett opp på denne måten gir eit forholdsvis avgrensa grunnlag for å kunne konkludere med den heile og fulle sanninga. Ein ser variasjon i resultatet f rå det eine året til det andre. R esultata i seg sjølv synest likevel ikkje å rokke ved konklusjonen om at kommunen over tid har gode lærings resultat.dei b ør ligge til grunn for vidare analyse, vurderingar og forbetringsarbeid. Resultata har sjølvsagt ein del med elevgrunnlaget å gjere. Men når ein ser at resultata er gode over tid og ein registrerer at det vert sett i verk tiltak for å betre resultat, så underbyggjer det ein forståing av at leiing og lærarane jobbar med fokus på fagleg forbetringsarbeid i klassane og den enkelte eleven. I utviklingsplanane til den enkelte skule og overordna utviklingsplan for kommunen er fagleg kompetanseheving for lærarane særlege satsingsområder. S lik har det vore over fleire år; alle 3 skulane har hatt fokus m.a. på elevvurdering og lesepros jekt. Personalet brukar kvarandre som ressurar internt og jobbar med å gjere kvarandre gode. 15

17 ELEVUNDER SØKING BALESTRAND KOMMUNE ÅRSTRINN SAMANLIKNA MED ANDRE Ein mer kar seg at Utdanningsdirektoratet har endra tidspunkt for når elevundersøkinga skal gjennomførast. Tidlegare var tidspunktet for undersøkinga om våren, medan den no er lagt til hausten. Dette er gjort for at skulane, med bakgrunn i undersøkinga, på ein bet re måte skal kunne gjere forbetringsarbeid utover i skuleåret. Difor blir statistikken i denne rapporten lik den som var for skuleåret Ein veit at skulane dette året har jobba særleg gjennom elevråd for å auke elevane si medverknad og t rivs el for alle elevar. Er det resultat av dette arbeidet som alt har gjeve frukter? 16

18 ELEVUNDERSØKI NG BALESTRAND KOMMUNE ÅRSTRI NN HISTORI SK Denne historiske statistikken viser dei same tendensane til at elevane responderer meir positivt om tilhøva i eige læringsmiljø. 17

19 ELEVUNDERSØKING KL. BALESTRAND KOMMUNE HISTORISK 18

20 Ein ser at tendensen for 7. og 10 klasse er samanfallande. Det kan tyde på at skulane sitt målretta arbeid på området gjev frukter. Det er ikkje store variasjonar over tid eller store skilnader i høve til andre kommunar når det gjeld elevundersøkinga. Ein gler seg over at Balestrand kommune har positiv utvikling på fleire område der ein særleg har arbeidd målrett a og fokuse r t på mobbe problematikken og elevmedverknad. Eleven sitt læringsmiljø - 9a 1 gjer greie for at alle elevar har rett på eit godt læringsmiljø : «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Ein er opptekne av å sikre at arbeidet ein ut fører i praksisfeltet på dette området er i tråd med lova og forskriftene. Det er slik vi arbeider for å utvikle og forbetre oss. Det er politisk og administrativt bestemt at Dialog eit verkty for å betre relasjonskompetansen og at det skal brukast på alle einingane. GJENNOMFØRING VIDAREGÅANDE SITUASJONEN ETTER 2 ÅR I VIDAREGÅANDE. Graden av gjennomføring i vidaregåande opplæring for elevar som kjem frå grunnsku le n i kommunen, kan seie noko om kvaliteten i den kommunale opplæringa. Her ser ein prosent av elevane som e r i vidaregåande etter avslutta 2. år Ein har ikkje tilgang til offisielle tal for gjen nomføring utover dette, men ttilstanden i Sogn og Fjordane er litt betre enn på landsplan når det gjeld fullføring innan normert tid. Dette er ein statistikk so m er viktig og som har positive resultat for Balestrand over tid. 19

21 Ressursbruk Det er viktig å ta med at om ein samanliknar ressurssituasjonen for ulike skuler, kommunar og fylker finn ein mykje av forklaringane i ulikskapen i skolestruktur og kommunestørrelse. For at ein i framtida skal kunne drifte skulane på ein god måte, er det viktig at einingane ser muligheiter for å løyse utfordringar på andre måtar når elevtalet går ned og statlege midlar til kommunen dermed vert mindre. Dette er ei omstilling som kan vere krevjande, men likevel heilt naudsynleg. PERSONALRESSURSAR - SKUL AN E I BALESTRAND ll Indikatorer og nøkkeltall Fjordtun oppvekstsenter Avdeling skule Nesse oppvekstsenter avd. skule Årsverk for undervisningspersonale 1,8 2 18,9 Antal elever pr. årsverk 4,9 4,7 8,1 Antal elever pr assistentårsverk i undervisningen Lærartetthet kl 5 4,7 8,5 Lærertetthet kl 10,1 Lærertetthet ordinær 5,8 4, undervisning Andel årstimer til undervisning gitt av personale med godkjend utdanning Undervisningstimer totalt pr. elev Sagatun skule 20

22 RESSU RSER U N DERVI SNI N GSPERSON ALE BALESTRAN D KOM MU N E - HI STORI SK Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningsp ersonale 24,2 26,7 29,9 25,0 22,6 Antall elever per årsverk til undervisning 8,7 7,6 6,1 7,1 7,5 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 67,6 50,7 41,2 42,2 37,0 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 11,7 13,0 13,4 15,0 18,3 Lærertetthet trinn 8,0 7,3 5,9 7,2 7,4 Lærertetthet trinn 13,4 10,7 8,4 9,1 10,1 Lærertetthet i ordinær undervisning 11,8 10,5 8,1 9,6 10,5 Andel årstimer til undervisning med godkjent utdanning gitt av undervisningspersonale 95,7 97,4 99,9 95,3 100,0 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev RESSU RSER U N DERVI SNI N GSPERSON ALE BALESTRAN D KOMM U N E Indikator og nøkkeltall Balestrand kommune Sogn og Fjordane fylke Nasjonalt Årsverk for undervisningspersonale 22, , ,4 Antall elever per årsverk til undervisning 7,5 10,2 12,2 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 37,0 80,6 75,5 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 18,3 11,2 14,2 Lærertetthet trinn 7,4 10,5 13,0 Lærertetthet trinn 10,1 12,7 14,4 Lærertetthet i ordinær undervisning 10,5 13,9 16,9 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 96,0 96,4 21

23 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Balestrand kommune, Grunnskole, Undervisningspersonell, Framstillinga i dei tre tabellane framfor viser at ressurstilgangen er god i balestrandskulen. Sjølv om det altso er slik at det sjeldan er den fulle og heile sanninga ein les ut av tala, så er hovudtendensen klar. Denne tendensen vert og stadfesta i Kommu nebarometeret for RESSURSAR MATERI ELL PC PR. ELEV SAMANLI KNA MED ANDRE 2013 Indikator nøkkeltall og Balestrand kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Sogn og Fjordane fylke Nasjonalt Antall elever per PC 1.9 1,8 2,2 2,8 SPESIALUNDERVISNING BALESTRAND KOMMUNE SAMANLIKNA MED ANDRE ANDEL ELEVAR SOM FÅR SPESI ALUNDERVI SNI NG Når det gjeld spesialundervisning etter enkeltvedtak, er det ingen spesielt stor andel av elevane som får slik undervisning. Men samanlikna med andre er det hos oss eit høvesvist stort tal timar til spesialundervisning sett i høve til det totale talet på l ærartimar. Dette viser at ein har prioritert ekstra hjelp til nokre elevar. 22

24 GJENNOMSNITTLEG GRUPPESTORLEIK, KL. Samanlikna med andre har vi mindre elevgrupper pr. lærar og elevkostnadane er høge. Dette forholdet er mindre om vi samanlikn ar oss med Kommunegruppe 6. Uansett er dette eit forhold som utfordrar oss til å drifte skulane på nye måtar. OPPSUMMERING Ein ser ikkje dei store endringane i resultata frå i fjor, i grove trekk får ein stadfesta at kommunen brukar godt med midlar på ein skule som leverer gode læringsresultat Av statistikkane i denne rapporten vel ein å trekkje ut desse forhold a : L æringsresultat a er s ærleg bra i ungdomsskulen. Det er verkeleg noko å vere stolte av når ein ser grunnskulepoeng a og eksamenskarakterane til elevane i 10. klasse. N asjonale prøver på barnetrinnet er noko svakare, særleg i lesing. Ein veit at skulane har fokus på dette og driv konkret forbetringsarbeid, m.a. er ekstern hjelpar inne på kursdagane dette skule og barnehageåret for å gje nye i dear om korleis personalet kan areide med norskfaget. Det blir spennande å sjå om det systematiske forbetrings arbeidet ein no driv i barnehage og skular gjev resultat for det einskilde barnet eleven. Ei forbetring for læringsresultata i lesing på barne trinnet vil kanskje bety endå eit løft for eleven i ungdomsskulen. Det er eit tankekors at så stor del av det totale årstimetalet i kommunen går med til spesialundervisning. Dette er eit forhold som bør endrast og ein vonar å få hjelp til dette gjennom m.a. deltaking i det interkommunale prosjektet «System for styrka læring» som starta opp hausten Hausten 2013 skal barnehagane og skulane ha teke ståstadanalysen som ein del av dette prosjektet og ekstern rettleiar skal hjelpe skulane i tolkingsarbeidet for å finne ut om kvar skoen trykkjer og kva tiltak som bør settast i gang. Ein gler seg over det arbeidet som er gjort i høve utfordring rundt elevmiljø og som i 23

25 statistikken ser ut til å ha gje ve resultat. Utfordringa er å drive dette a rbeidet systemisk framover, at leiinga set det på dagsorden på ein systematisk måte gjennom heile året. AN DRE TILHØVE Det er med glede ein kan melde at Fjordtun og Nesse oppvekstsent er er godkjende etter forskrift om Miljøretta helsevern. Etter til syn våren er det no berre S agatun s kule som manglar godkjenning. Når bygget har på plass solskjerming og forbetringar rundt tilgang til toalett, vil godkjenning kome på plass. Over lengre tid har Balestrand kommune sett verdien av at barnehage og skule arbeider i lag for å gjere opplæring a så god som råd er. Med fokus på eit samanhengande opplæringsløp, frå eittåringen til ein er ferdig med den vidaregåande skulen, set vi krav til oss sjølve om å samarbeide for å legge til rette gode læringsmiljø for d et enkelte barnet. 24