Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr

Transkript

1 KOMPLEKS Allmennpsykiatrisk avdeling Dikemark Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Akershus Kommune: 220/Asker Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg: 37 Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Adminstrasjons-bygning 1908 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Legebygning 1906 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kurhus I 1906 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Pensjonatet 1905 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Bjørkeli 1919 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Furuli 1931 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Bjerget 1911 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Utsikten 1905 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Slottet 1905 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kurhus II 1908 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Hospitset 1908 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Borgen 1908 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Klosteret 1908 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Lien 1913 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kringsjå 1921 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Dagali 1934 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Avdeling 3 Verkensvei Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Fossekallen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Stinaløkka 1970 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Kjøkkenkroken, Sykehusveien 13 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kjøkkenbygning 1905 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Vaskeriet 1905 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Lageret 1926 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Maskinverkstedet 1906 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Snekkerverksted 1949 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasje 1925 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kraftstasjon 1904 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Forvalterbolig 1928 Verneklasse 1, fredning Eksteriør /1 Side 1

2

3 KOMPLEKS Allmennpsykiatrisk avdeling Dikemark Verneverdi - kultur, område Formål: Formålet er å bevare Dikemark sykehus som eksempel på paviljongbygget psykiatrisk sykehus fra tidligste del av tallet. Vernet skal sikre bygninger med park/hageanlegg og anleggets opprinnelige utforming/arkitektur med senere utvidelser og tilføyelser. Park og uteområde skal bevares og forvaltes som helhet og den visuelle og funksjonelle sammenhengen med vernete deler av sykehusanlegget skal opprettholdes. De vernete bygningenes innbyrdes sammenheng og opprinnelig materialbruk skal opprettholdes så som, dekker, vegetasjon/beplantning samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Begrunnelse: Omfang: Kulturmiljø Dikemark sykehus utgjæør et enestående kulturmiljø i nasjonal målestokk og er et svært viktig arkitektur- og helsehistorisk eksempel på et godt bevart psykiatrisk sykehus fra de første år av 1900-tallet. Anlegget speiler datidens behandlingsformer og ideer i psykiatrien med vekt på klassifisering av pasienter og sinnslidelser lokalisert i landlige og uforstyrrete omgivelser. Til tross for anleggets åpne karakter er bygningenes plassering og funksjoner nøye avpasset pasientenes klassifisering og kjønn. Utvidelsene av sykehuset de første tiårene er holdt i et oppsluttende formspråk med i hovedsak ensartet materialbehandling. Bygningenes størrelse og funksjoner vitner om endrete vilkår i psykiatrien hvor planene om et kolonisykehus ble forlatt til fordel for større lukkete pleieavdelinger dels med integrerte lokaler for arbeidsterapi. Dikemark sykehus er et av få sykehusanlegg hvor opprinnelige økonomibygg er bevart med kjøkken, kjelehus, vaskeri, kraftstasjon og verkstedbygg som samlet utgjør et bygningsmiljø med bygningstyper med høy autentisitet som ellers er dårlig bevart i sykehussammenheng. Uteområder og veier på sykehusområdet ble i stor grad opparbeidet av pasienter under fagkyndig ledelse. Den særpreget blandet karakter med kultiverte opparbeidete uteområder glir over i åpen furuskog med svaberg og utgjør et sentralt element i det helhetlige sykehusanlegget. Til tross for senere endringer har anlegget høy grad av autentisitet i helhet og detaljer som er unikt for sykehusanlegg fra perioden. Vernet omfatter 29 bygninger fra tiden med senere tilbygg,og 2 bygninger fra tiden etter 1960 samt dam, uteområder og parkanlegg som vist på kart. Kristiania kommunale sindsygeasyl på Dikemark tok i mot de første pasientene i juli 1905 da mannsavdelingen sto ferdig. Pasientene ble overført fra byens gamle asyl Prinds Christian Augusts Minde i Storgata i Oslo. Asylet her ble endelig nedlagt da kvinneavdelingen på Dikemark sto ferdig i da var Dikemark er helt moderne anlegg, bygget fra grunnen av som asyl fristed i skjermete omgivelser et stykke fra byen. Planene om et nytt asyl for byen ble utredet av byggekomiteen for nytt Ullevål sykehus i Arkitekt Victor Nordan presenterte i 1895 et utkast for samlet utbygging med felles økonomibygninger og administrasjon for sykehuset og asylet. Asylet ble foreslått som et lukket anlegg med bygninger etter mønster av de store paviljongene på St. Hans hospital i Roskilde. Et forslag om å utrede asyl etter det koloniale system vant fram samme år. Kolonisystemet var behandlingsmetode, arbeidsterapi som ledd i helbredelse og tilbakeføring til samfunnet. Samtidig var det også ansett for å være en billig driftsmodell ved at mindre bygninger kunne reises raskt ved utvidelsesbehov, og gjerne med pasientenes arbeidskraft noe som var et avgjørende argument for beslutningen om å bygge et kolonianlegg. Forbildet var det åpne anlegget Alt- Scherbitz i Sachsen som var åpnet få år tidligere. Paviljonger og mindre kolonier for arbeidsføre pasienter var forbilde for en rekke sykehus i Norge og andre land i tiden etter Dikemark ble valgt fordi det ikke var urimelig langt til jernbane, Heggedal og Asker, det var grunnlag for stor gårdsdrift og skogbruk, samt fallrettigheter til kraftstasjon ved utløpet av Verkensvannet. Opprinnelig ble sykehuset planlagt for 320 pasienter, sengetallet ble utvidet til 373 ved åpningen av kvinneavdelingen i Dikemark ble utformet med utgangspunkt i paviljongbygde sykehus som f.eks. Ullevål. Anlegget ble planlagt med en centralafdeling, delt i manns og kvinnesider som i de eksisterende lukkete asylene, men med de enkelte avdelingene plassert i egne paviljonger. Bygningene ble plassert med sikte på å gi mest mulig luft og lys, minst mulig grunnarbeider og samtidig ha plass til framtidig utbygging. Det opprinnelige anlegget kan for enkelthets skyld deles i tre: Gårdsdriften med driftsbygninger på sørsiden av demningen, umiddelbart nord for demningen ble det bygget hovedkjøkken, vaskeri, kjelehus, og administrasjonsbygg, med hovedport, mottaksavdelinger og verkstedbygg vis-a-vis. Sykehuspaviljongene ble lagt spredt, dels i skrånende terreng opp mot Slottsberget og skogen. Direktørvillaen og pumpestasjonen ligger tilbaketrukket mot Verkensvannet skilt fra sykehusområdet av Heggedalsveien. Kraftstasjonen, sagbruk og likhus ble for en del spredd i utkanten av området, øst for økonomibyggene. Pasientene ble tatt i mot i egne observasjonsavdelinger motagelsesavdeling Kurhus 1 og Kurhus2 for hhv menn og kvinner, sentralt plassert på hver side av midtaksen mellom Administrasjonsbygget og det nåværende Legebygget, opprinnelig verkstedbygg. Sammen danner disse bygningene anleggets sentrum også i formal forstand. Fra mottaksavdelingene ble pasientene fordelt på avdelinger for rolige (Pensjonatet Hospitset), halvurolige (Slottet, Borgen) og urolige, med de urolige avdelingene plassert lengst bak mot åsen og skogen (Utsikten, Klosteret). Organiseringen og graderingen har sterke likhetstrekk med de lukkete anleggene hvor pasientene også ble klassifisert med de dårligst fungerende innerst i anleggene. Planene om kolonianlegg ble aldri realisert. Få år etter ble anlegget utvidet først med en vaktavdeling med 50 plasser for urolige menn, Bjerget 1911 og tvillingavdelingen for kvinner Lien med 60 plasser i Deretter fulgte Bjørkeli (1919)og Kringsjå (1921) for betalende pasienter, hhv menn og kvinner. Ny utbygging fulgte i 1923 da Granli sto ferdig som avdeling for urolige kvinner med 73 senger. Åtte år senere ble det bygget ny vaktavdeling for menn Furuli, ferdig i 1931 med 82 plasser. Siste utbygging før krigen var Dagali (1931), vaktavdeling for kvinner med 120 senger. I 1955 var sykehuset autorisert for omkring 800 senger og hadde belegg på ca 900 pasienter. To villaer bygd for privat pleie (1909 og 1921) og trolig tegnet av Nordan, ble overtatt av sykehuset etter pasientenes død og tatt i bruk bl.a. som personalboliger. Villaene er bevart, men ble solgt omkring Krigen danner et kronologisk skille i utbyggingen av Dikemark. Etter Dagali (1934) er det ikke bygget flere pasientbygg på området under Slottsberget. Det eneste behandlingsbygget som er reist etter 1945 er 3. avdeling (1962, 120 plasser for langtidspasienter) som ligger sør for gårdsbruket og demningen. Til gjengjeld har det vært en omfattende boligbygging på 1950 og 1960-tallet dels i regi av OBOS. Spesialskole for psykiatrisk sykepleie og Hjelpepleierskole med internat sto ferdig i , rett øst for Dagali og Lien. Skolebygget er i dag nedlagt. Også økonomibyggene er utvidet og snekkerverkstedet ble bygget så sent som i Dikemark som kulturminne Dikemark sykehus må samlet sett sies å være unikt i norsk sammenheng. Anlegget har alle vesentlige elementer fra den første tiden bevart med direktørbolig, kjelehus, kraftstasjon, kjøkken vaskeri osv, osv. Autentisiteten er tildels svært høy, om enn bare svake spor er tilbake av luftegårder og gjerder. Økonomibyggene er trolig de best bevarte fra tiden før 1920 ved noe sykehus i landet. Kraftstasjonen er svært sjelden med sin eldre turbin, generator og hovedtavle. Gårdsanlegget som opprinnelig var en av forutsetningene for sykehuset er i dag eid av Oslo kommune. Som sykehus speiler anlegget rådende tendenser i den internasjonale psykiatrien i tiden rundt De eldste bygningene for rolige pasienter har mest utpreget villaform og med relativt beskjedent antall plasser. Differensiering av pasientene kan også avleses i plan ved at det på rolige avdelinger er flersengsrom, mens det er en lang rekke isolater på andre avdelinger. Bygningenes planforhold og utforming gjenspeiler slik også bygningenes funksjon og diagnostisering av pasientene. Det er en klar tendens i økende størrelse på sengeavdelingene i tid. Trolig speiler dette en økende andel av diagnostiserte sinnslidende i samfunnet og mindre tro på mulighetene for behandling. Det er talende at all utbygging etter 1920 knytter seg til såkalte vaktavdelinger. karaktersistisk nok er siste byggetrinn før krigen er regulær blokk med 120 sengeplasser. Slik sett står Dikemark som en typisk eksponent for tendenser som også ses ved en rekke psykiatriske sykehus fra etter Arkitektonisk er de eldre delene av Dikemark et helhetlig anlegg preget av ens materialbruk og volumoppbygging i en forenklet jugendstil med visse historiserende motiver. Karakteristisk er de innbygde verandaene med tre store flatbuete vinduene som i varierende antall og plassering går igjen i alle behandlingsbygg før Variasjoner i volumsammenstilling, takflater, vinduer og terrengplassering motvirker et repeterende preg. Formspråk er i hovedsak beholdt, men med større innslag av nybarokke elementer som svungne gavler og ovale vinduer etter 1910, etter1920 kun helvalmete tak Eiendomshistorikk Gården Dikemark ble kjøpt av Kristiania kommune i 1898 som tomt for byens planlagte sinnsykeasyl. Med i kjøpet fulgte jordvei,fallrettigheter fra Verkensvannet og store skogområder. I tillegg kjøpte kommunen også tre mindre bruk av Poverud samt plassene Brenna, Skrangla og Poverud. Tilsammen var eiendommen på noe over 4000 dekar hvorav 300 da dyrket. På 1700-tallet ble det drevet jernverk på stedet med malmbrudd i åsene rundt. Eiendommen er utvidet flere ganger ved kjøp av naboeiendommer slik at totalarealet i 1955 var på 4900 da hvorav selve sykehusområdet utgjorde ca 340 da, dyrket mark og beite ca 820 da og skogen ca 3400 da. En rekke boligeiendommer ble solgt av sykehuset siden 1980-årene. Ved sykehusreformen i 2002 ble sykehusområdet med gjenværende personalboliger skilt ut og overført til statlig helseforetak, mens gårdsbruket med jordvei, skog og utmark fortsatt er i Oslo kommunes eie. Side 2

4 KOMPLEKS Allmennpsykiatrisk avdeling Dikemark Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: 22 Kjøkkenkroken, Sykehusveien 13 Byggnr: GAB nr: Navn: 05 Bjørkeli Byggnr: GAB nr: Navn: 07 Bjerget Byggnr: GAB nr: Navn: 06 Furuli Byggnr: GAB nr: Navn: 08 Utsikten Byggnr: GAB nr: Navn: 09 Slottet Byggnr: GAB nr: Navn: 17 Dagali Byggnr: GAB nr: Navn: 16 Kringsjå Byggnr: GAB nr: Navn: 14 Lien Byggnr: GAB nr: Navn: 13 Klosteret Side 3

5 KOMPLEKS Allmennpsykiatrisk avdeling Dikemark Byggnr: GAB nr: Navn: 12 Borgen Byggnr: GAB nr: Navn: 10 Kurhus II Byggnr: GAB nr: Navn: 03 Kurhus I Byggnr: GAB nr: Navn: 02 Legebygning Byggnr: GAB nr: Navn: 01 Adminstrasjonsbygning Byggnr: GAB nr: Navn: 36 Forvalterbolig Byggnr: GAB nr: Navn: 25 Vaskeriet Byggnr: GAB nr: Navn: 28 Snekkerverksted Byggnr: GAB nr: Navn: 26 Lageret Byggnr: GAB nr: Navn: 29 Garasje Side 4

6 KOMPLEKS Allmennpsykiatrisk avdeling Dikemark Byggnr: GAB nr: Navn: 20 Fossekallen Byggnr: GAB nr: Navn: 21 Stinaløkka Byggnr: GAB nr: Navn: 34 Kraftstasjon Byggnr: GAB nr: Navn: 11 Hospitset Byggnr: GAB nr: Navn: 04 Pensjonatet Byggnr: GAB nr: Navn: 24 Kjøkkenbygning Byggnr: GAB nr: Navn: 27 Maskinverkstedet Byggnr: GAB nr: Navn: 18 Avdeling 3 Verkensvei 19 Side 5

7 BYGNING Adminstrasjons-bygning Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Kontor Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset gråmalt murbygning i to etasjer på granittsokkel, utpreget jugendstil. T-formet grunnplan med sidestilt klokketårn i 4 etg, spiss konkav hjelm, sokkel og detaljer i hogget granitt, rikt detaljert smijernsarbeider til trapper og verandaer. Valmtak mot nord, saltak med oppbygde gavler mot sør, øst og vest. Flat dekkbue over vindusåpninger dels med rutemønstret blindfelt øverst, malt sandfarget vindusomramming. Sammendrag bygningshistorie Bygget som administrasjonbygg med kontorer, apotek og undersøkelsesrom "chirurgia minor" i nordfløyens 1. etg. I 2. etg. og hele sørfløyen var det leiligheter for forvalter, reservelege, assistentlege og funksjonærer. Kjøkken og pikeværelse i forvalterleiligheten ble senere ombygget til operasjonsavdeling. Bygningen brukes i dag til kontorer. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare administrasjonsbygget som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på representativt hovedbygg med stor symbolverdi. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med vern av de utvalgte interiørene er å opprettholde opprinnelig rominndeling med veggmalerier, bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig inventar. Administrasjonsbygget har svært høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi og er ett viktig symbolbygg og element i et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Som sykehusets hovedbygning er bygget sentralt plassert ved hovedferdselsåren til sykehuset og i midtaksen mot sykehusets hovedport og nåværende legebygg. Symbolfunksjonen framheves med klokketårnet, materialbruken og den rikeste detaljering av samtlige sykehusbygninger. Ved siden av den tidligere overlegevillaen er administrasjonsbygget bygget med mest markant preg av jugendstil. Bygningens eksteriør opprinnelig detaljering er svært godt bevart og viser institusjonsarkitektur i tråd med samtidens øvrige arkitektur. Detaljer og elementer knytter hovedbygningen til øvrige bygninger fra anleggets første tiår. Vernet omfatter eksteriør og deler av interiør (inngangsparti, ekspedisjon, hovedtrapperom). Omfang interiørvern er vist på plantegning. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1

8 BYGNING Adminstrasjons-bygning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Veggmaleri, motiv fra Dikemark Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Ekspedisjonen med veggmalerier Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Glassmaleri ant. motiv fra Dikemark. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 2

9 BYGNING Legebygning Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Verksted Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset rosamalt murbygning i to etasjer på granittsokkel, forenklet jugend med historiserende elementer. Symmetrisk grunnplan i stump T-form, plateslåtte valmtak. Midtrisalitt med gavoppbygg mot sør, balkong i 2. etasje. Flat dekkbue over vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte krysspostvinduer, sålbenk i skifer, gråmalte gesimser og øvre del av sokkel. Sammendrag bygningshistorie Bygget i skillet mellom manns- og kvinnesidene i "centralafdelingen" med verksteder for mannlige pasienter i nordfløyen med snekker- og salmakerverksteder i 1. etg. og skomaker- skredder og malerverksteder i 2. etg. Sørfløyen ut mot hovedporten rommet to leiligheter, en for maskinsjef og en for oversykepleiersken. Ombygget til legekontorer etter at nytt verkstedbygg sto ferdig i Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare legebygget fra 1906 som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på verksted- og boligbygg med senere endret funksjon. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Legebygget fra 1906 har stor arkitektur- og helsehistorisk verdi som kombinert bolig- og verkstedbygg og som viktige element i et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen er et helt vesentlig bygningselement i i den representative og sentrale delen av sykehusanlegget. Legebygget danner pendant til Administrasjonsbygget med Kurhus 1 og 2 som flankerende elementer på hver side av midtaksen og med parkmessig opparbeidet utearealer. Bygningen har høy grad av autentisitet i eksteriøret. Den kombinerte funksjonen bolig/verkstedbygg er karakteristisk for Dikemark og andre sykehusanlegg i perioden, og det er betegnende for maskinmesterens og oversykepleierksens status at deres boliger var lokalisert her med front mot hovedporten. Verksteddriften vitner både om den rolle arbeidsterapi ble tillagt og om arbeidsføre pasienters bidrag til sykehusets drift og selvforsyning. Bygningstypen er lite representert i vernesammeheng og er et viktig historiefortellende element i det differensierte bygningsmiljøet på Dikemark. Vernet omfatter Legebyggets eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1

10 BYGNING Legebygning Plantegning 1. etasje. Side 2

11 BYGNING Kurhus I Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Oslo kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset lys grågul murbygning i to etasjer med gavloppbygg, forenklet jugendstil med historiserende elementer. Granittsokkel og hvitmalte vindusomramminger. Rektangulær grunnplan, tverrstilte volumer i hver ende, markert med gavloppbygg i øst og vest, utskytende trappehus på kortsiden i vest. Assymetriske fasader, innebygget veranda med store vinduer og trapp til terreng i sørøst. Flat dekkbue over vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte krysspostvinduer, sålbenk i skifer. Sammendrag bygningshistorie Bygget som mottaks -og vaktavdeling for menn. Her ble pasientene observert og diagnostisert før plassering i andre avdelinger. I 2. etg var det "lazaretog sygeafdeling" for mannlige pasienter. Opprinnelig leilighet for assistentlege samt hybler på loftet. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Kurhus I som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på villapreget pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Kurhus 1 har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientbygg og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Kurhus I ble bygget som i mottaks -og vaktavdeling for menn og danner et helt vesentlig bygningselement i sykehusets sentrale område Bygningen danner pendant til Kurhus II som flankerende elementer på hver side av midtaksen og med parkmessig opparbeidet utearealer. Kurhus I har til tross for mindre endringer høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1

12 BYGNING Kurhus I Plantegning 1. etasje. Side 2

13 BYGNING Pensjonatet Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset gul murbygning i to etasjer, forenklet jugendstil med historiserende elementer. L-formet grunnplan, markert med gavloppbygg, utskytende trappehus mot øst, å granittsokkel. Asymmetriske fasader, innebygget veranda i sørøst, med store rundbuete vinduer. Flat dekkbue over øvrige vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte vinduer, sålbenk i skifer. Overlysvinduer i tak. Pulttak i stålramme over inngang i nord og over lasterampe til kjøkken. Sammendrag bygningshistorie Bygget som avdeling for rolige menn, med oppholdsrom og spiserom for pleiere og pasienter i 1 etg. og sengerom i 2., samt en mindre sovesal og hybler på loftet. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Pensjonatet som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på villapreget pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Pensjonatet høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientpaviljong og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen ble reist som avdeling for rolige menn og har en villaliknende utforming, uformelt plassert med en mindre hage ved sykehusets sentrale område. Bygningen har høy grad av autentisitet i eksteriøret og er et viktig element i overgangen mellom den formelle delen og den uformelle delen av sykehusanlegget. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 1

14 BYGNING Bjørkeli Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset lysgrå murbygning i to etasjer, forenklet jugendstil med historiserende elementer. Langstrakt rektangulær grunnplan, granittsokkel, gavloppbygg mot nord og sør. Enetasjes veranda med store rundbuete vinduer på hver gavlvegg. Flat dekkbue over øvrige vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte vinduer, T-post vinduer 1. etasje, sålbenk i skifer. Overlysvinduer i takflate. Pulttak over inngangsparti langside. Midtrisalitt med gavloppbygg vestfasade. Sammendrag bygningshistorie Avdeling for betalende mannlige pasienter med 39 senger, vedtatt bygget i 1916, tatt i bruk i Grunnplan med midtkorridor, i 1. og 2. etg. fellesrom anretningskjøkken o.a. i 1. sengerom i 2. Loftet innredet med sykehusets laboratorier, arkiv, overlegekontor, auditorium m.v. Bygningen ominnredet til sykehusmuseum på 1990-tallet. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Bjørkeli som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på pasientpaviljong fra 1918 med senere innredet laboratorium. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur og interiør med laboratorier, inventar, instrumenter m.v. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med vern av de utvalgte interiørene er å opprettholde opprinnelig rominndeling med bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig inventar. Bjørkeli har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientpaviljong og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. I tillegg er Bjørkeli i nasjonal sammenheng enestående som bevart psykiatrisk forskningslaboratorium fra mellomkrigstiden. Bjørkeli ble bygget som avdeling for betalende mannlige pasienter og er i all hovedsak tvillingbygg til kvinneavdelingens Kringsjå. Til tross for at en del opprinnelige vinduer o.l. er skiftet ut, er eksteriør og interiør bevart med høy autentisitetsgrad. Bygningen har en enkel rektangulær utforming med representative fellesrom og oppholdsrom som har stor kildeverdi som eksempel på sosial gradering også innenfor helsevesenet. Laboratoriene og arkivene på loftet ble innredet på et senere tidspunkt og har i dag stor medisin- og vitenskapshistorisk betydning. Interiører, dokumentasjon og instrumenter i laboratoriene er levninger fra en forskningsvirksomhet som ble regnet i fremste rekke i Norge og som også vakte internasjonal oppmerksomhet. Vernet omfatter bygningens eksteriør og interiør i sin helhet. Interiørvernet omfatter laboratorier og lokaler etter tidligere forskningsvirksomhet med utstyr, inventar, malerier/bilder, plansjer, diagrammer og arkiver herunder også historisk vevsprøvesamling i kjeller. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 1

15 BYGNING Bjørkeli Fra laboratoriet. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Fra museet. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 2

16 BYGNING Furuli Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Oslo kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Slemmet lys grå murbygning i tre og en halv etasje, vinkelformet grunnplan, langstrakt hovedfløy mot vest med markert endevolum, skifertekket helvalmet tak, nyklassisistisk med jugendpregete detaljer. Sekundært heishus i hjørne mot gårdsplass. Granittsokkel, gesims over kjeller, etasjegesims mellom 2. og 3. etasje. Flat dekkbue over vindusåpninger 1. etasje, pusset blindfelt, samtlige vinduer med sålbenk i skifer. Pulttak over inngangspartier og varemottak/kjøkkeninngang. Sammendrag bygningshistorie Endringer: 1975, 1988, 1991 Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Furuli som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Furuli har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientbygg og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen ble reist som avdeling for urolige mannlige pasienter i randsonen av anlegget mot Slottsberget og er pendant til kvinneavdelingens Granli. Bygget er det første på Dikemark som kombinerte pasientavdelinger med verksteder og rom for arbeidsterapi. Avdelingen var den siste utvidelsen på mannssiden og den største av mannsavdelingene med 82 sengeplasser. Slik er Furuli et representativt eksempel på at ut6viklingen innen osykiatrien tok en annen retning enn forutsatt da sykehuset ble planlagt. Bygget har tydelig arkitektonisk forbilde i Granli som igjen er en videreutvikling av Bjerget /Lien. Furuli en forenkling av Dikemarks eldre arkitektur uten de karakteristiske gavloppbyggene og verandaene, og med større bygningsvolum og slakere helvalmet tak. Til tross for påbygd heishus og nyere vinduer og dører, har eksteriøret høy autentisitetsgrad. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1

17 BYGNING Furuli Plantegning 1. etasje. Side 2

18 BYGNING Bjerget Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset gulmalt murbygning i to etasjer på granittsokkel, forenklet jugendstil med nybarokke og historiserende elementer, langstrakt vinkelformet grunnplan med oppbygg på endegavler. Hovedfasade mot øst, inngangsparti på sentralaksen markert med lite utbygg, flankert av symmetrisk plasserte karnapper i to etasjer. Enetasjes veranda med store rundbuete vinduer på hver gavlvegg. Flat dekkbue over øvrige vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte krysspostvinduer med hvitmalt omramming, sålbenk i skifer. Pulttak over inngangspartier og kjøkkeninngang mot gårdsplass. Sammendrag bygningshistorie Avdeling for urolige menn, opprinnelig 50 sengeplasser, personalboliger på loftet. Grunnplan med midtkorridor i 1. og 2. etg. med fellesrom, isolater/enerom, anretningskjøkken fellesrom i begge etasjer. Rominndeling er senere noe endret i begge etasjer. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Bjerget som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Bjerget har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientpaviljong for urolige pasienter og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Avdelingen ble bygget for urolige mannlige pasienter og er i all hovedsak tvillingbygg til kvinneavdelingens Lien. Avdelingen var den første i en rekke utvidelser kort etter at kvinnesiden i anlegget sto ferdig. Bjerget markerer et vendepunkt bort fra endring fra det planlagte koloniasylet og i stedet vekt på større avdelinger. Bygningens størrelse og vinkelformete grunnplan var også et skritt bort fra sykehusets villaliknende arkitektur og ga retning for videre utvikling av sykehusarkitekturen på Dikemark. Materialbruk og etablerte motiver med gavloppbygg, gesimisprofiler, vindusomramming, verandaer m.v. ble videreført,men med tydelige innslag av nybarokk. Til tross for at en del opprinnelige vinduer o.l. er skiftet er eksteriøret bevart med høy autentisitetsgrad. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1

19 BYGNING Bjerget Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

20 BYGNING Utsikten Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset grågrønn murbygning i to etasjer på granittsokkel, forenklet jugendstil med historiserende elementer. T-formet grunnplan, volumer med trappehus i hjørnet mellom fløyene. Assymetriske fasader, men uten verandaer som øvrige pasientbygg fra perioden. Flat dekkbue over vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte vinduer, sålbenk i skifer, to gjenmurte vinduer mot sør. Sammendrag bygningshistorie Bygget som avdeling for urolige menn med 30 senger, tvillingbygg til Klosteret i kvinneavdelingen. Celle- og isolasjonsafdeling mot sør hadde enkeltrom/isolater samt ett vaktrom i hver etasje, gruppert på utsiden av langsgående sidekorridor. Nordfløyen rommet den almindelige urolige afdeling med besøksrom, dagligstuer, anretningskjøkken m.v., og flersengsrom, bad og pleierrom i annen etasje, samt pleierrom og sengerom på loftet. Utang mot vest gikk tidligere til egen inngjerdet luftegård. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Utsikten som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på pasientpaviljong med celleavdeling fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Utsikten har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientpaviljong og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen ble reist som avdeling for urolige menn, og ble plassert tilbaketrukket mot skogen i den daværende randsonen av syklehusanlegget. Bygningens form speiler funksjonen med islolatavdeling i egen fløy med separat utgang til inngjerdet luftegård som i dag er borte. Bygningens formål gjenspeiles også ved at den mangler veranda for pasientene i motsetning til øvrige avdelinger fra sykehusets eldre fase. Bortsett fra en del nyere vinduer har bygningen høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1

21 BYGNING Utsikten Plantegning 1. etasje. Side 2

22 BYGNING Slottet Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Oslo kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset grønn murbygning i to etasjer på granittsokkel, forenklet jugendstil med historiserende elementer. Rektangulær grunnplan med tverrstilte volumer i hver ende. Granittsokkel, smijernsdetaljer i fasaden. Mot øst énetasjes gråmalt overbygget veranda med store rundbuete vinduer. Flat dekkbue over vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, stående rektangulære T-postvinduer, sålbenk i skifer. Pulttak over inngangspartier nordside, veranda over varemottak kjøkken. Sammendrag bygningshistorie Bygget som avdeling for halv-urolige menn med 72 senger, tvillingbygg til Borgen i kvinneavdelingen. Første etasje hadde opprinnelig med dagligværelser og veranda mot øst med utgang til terreng, opprinnelig inngjerdet gårdsplass. Spisesal, anretningskjøkken m.v. i midten og sengerom mot vest. Annen etasje rommet var sengesaler og pleierrom. På loftet var et flersengsrom samt pleierrom. Utgang i nordvest er murt igjen, men sporene i fasaden er godt synlig. Opprinnelig inngjerdet luftegård i tilknytning til veranda i øst er forsvunnet. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Slottet som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Slottet har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientbygg og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen ble reist som avdeling for s.k. halv-urolige menn og ble plassert tilbaketrukket, delvis skjermet, mellom avdeling for rolige og avdeling for urolige. Avdelingen var opprinnelig den største på mannsiden på Dikemark noe som også gjenspeiler seg i den mer institusjonspregete arkitekturen sammenliknet med den mer villaliknende for rolige pasienter. Slik er Slottet et helt vesentlig historiefortellende element med stor miljømssige verdi fra sykehusanleggets eldste tid. Til tross for en del nyere vinduer har bygningen høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 1

23 BYGNING Slottet Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 2

24 BYGNING Kurhus II Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset lys grågul murbygning i to etasjer med gavloppbygg, forenklet jugendstil med historiserende elementer. Granittsokkel og hvitmalte vindusomramminger. Rektangulær grunnplan, tverrstilte volumer i hver ende, markert med gavloppbygg i øst og vest, utskytende trappehus på kortsiden i vest. Assymetriske fasader, innebygget veranda med store vinduer og trapp til terreng i sørøst. Flat dekkbue over vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte krysspostvinduer, sålbenk i skifer. Sammendrag bygningshistorie Bygget som mottaks -og vaktavdeling for kvinner. Her ble pasientene observert og diagnostisert før plassering i andre avdelinger. I 2. etg var det "lazaret - og sygeafdeling" for kvinnelige pasienter. Opprinnelig leilighet for oversykepleiersken samt hybler på loftet. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Kurhus I som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på villapreget pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Kurhus 1 har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientbygg og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Kurhus I ble bygget som i mottaks -og vaktavdeling for menn og danner et helt vesentlig bygningselement i sykehusets sentrale område Bygningen danner pendant til Kurhus II som flankerende elementer på hver side av midtaksen og med parkmessig opparbeidet utearealer. Kurhus I har til tross for mindre endringer høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 1

25 BYGNING Hospitset Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset gulmalt murbygning i to etasjer, forenklet jugendstil med historiserende elementer. L-formet grunnplan liknende Pensjonatet, men i tillegg énetasjes sidefløy mot nord. Granittsokkel, gavloppbygg med varierende utforming mot sør, øst og nord, utskytende trappehus mot øst. Asymmetriske fasader, innebygget veranda i sørøst, med store rundbuete vinduer. Flat dekkbue over øvrige vindusåpninger med hvitmalte rutemønstrete blindfelt, høye sprossedelte vinduer, sålbenk i skifer. Midtrisalitt inngangsparti i vest. Pulttak i stålramme over inngang. Sammendrag bygningshistorie Bygget som avdeling for rolige kvinner med 39 senger. Oppholdsrom og spiserom for pleiere og pasienter i 1 etg. og sengerom i 2., samt to større sengerom pluss hybler på loftet. Sidefløyen mot nord med forsamlingsal / kirkerom. Opprinnelig med galleri samt to mindre rom og inngangsparti for mannlige pasienter på gavlveggen, senere bygget inn som del av lokalet. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Hospitset som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på villapreget pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med vern av de utvalgte interiørene er å opprettholde opprinnelig rominndeling med veggmalerier, bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig inventar. Hospitset har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientpaviljong og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen ble reist som avdeling for rolige kvinner og har en villaliknende utforming, uformelt plassert med en mindre hage ved sykehusets sentrale område. Sidefløyen mot nord rommer sykehusets forsamlingslokale som også fungerer som kirkerom ved behov. Bygningen har høy grad av autentisitet i eksteriøret og interiør og er et viktig element i den representative såvel som den behandlingsmessige delen av sykehusanlegget. Vernet omfatter bygningens eksteriør og interiør i sin helhet. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1

26 BYGNING Hospitset Plantegning 1. etasje. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Korridoren. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Trappehuset. Toalettet. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 2

27 BYGNING Borgen Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset grønn murbygning i to etasjer på granittsokkel, forenklet jugendstil med historiserende elementer. Rektangulær grunnplan med tverrstilte volumer i hver ende. Granittsokkel, smijernsdetaljer i fasaden. Mot øst énetasjes gråmalt overbygget veranda med store rundbuete vinduer. Flat dekkbue over vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, stående rektangulære T-postvinduer, sålbenk i skifer. Pulttak over inngangspartier nordside, veranda over varemottak kjøkken. Sammendrag bygningshistorie Bygget som avdeling for halv-urolige kvinner med 72 senger, tvillingbygg til Slottet i mannsavdelingen. Første etasje hadde opprinnelig med dagligværelser og veranda mot øst med utgang til terreng, opprinnelig med inngjerdet luftegård. Spisesal, anretningskjøkken m.v. i midten og sengerom mot vest. Annen etasje rommet var sengesaler og pleierrom. På loftet var et flersengsrom samt pleierrom. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Borgen som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Borgen har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientbygg og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen ble reist som avdeling for s.k. halv-urolige kvinner og ble plassert tilbaketrukket, delvis skjermet, mellom avdeling for rolige og avdeling for urolige. Avdelingen var opprinnelig den største på kvinnesiden på Dikemark noe som også gjenspeiler seg i den mer institusjonspregete arkitekturen sammenliknet med den mer villaliknende for rolige pasienter. Slik er Borgen et helt vesentlig historiefortellende element med stor miljømssige verdi fra sykehusanleggets eldste tid. Til tross for en del nyere vinduer har bygningen høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 1

28 BYGNING Klosteret Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 89/1 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Ullevål universitetssykehus HF Kristiania kommune Victor Nordan Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Område med stort kulturhistorisk innhold, område for offentlig institusjon, LNF-område kommuneplan Pusset gråmalt murbygning i to etasjer på granittsokkel, forenklet jugendstil med historiserende elementer. T-formet grunnplan, volumer med trappehus i hjørnet mellom fløyene. Assymetriske fasader, men uten verandaer som øvrige pasientbygg fra perioden. Flat dekkbue over vindusåpninger med pusset rutemønstret blindfelt, høye sprossedelte vinduer, sålbenk i skifer. Sammendrag bygningshistorie Bygget som avdeling for urolige kvinner med 32 senger, tvillingbygg til Utsikten i mannsavdelingen. Celle- og isolasjonsafdeling mot sør hadde enkeltrom/isolater samt ett vaktrom i hver etasje, gruppert på utsiden av langsgående sidekorridor. Nordfløyen rommet den almindelige urolige afdeling med besøksrom, dagligstuer, anretningskjøkken m.v., og flersengsrom, bad og pleierrom i annen etasje, samt pleierrom og sengerom på loftet. Utgang mot øst gikk tidligere til egen inngjerdet luftegård. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Klosteret som arkitektur- og helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Dikemark og som eksempel på pasientpaviljong fra Vernet skal sikre bygningens opprinnelige jugendpregete arkitektur og gjenværende deler av opprinnelig og eldre interiør. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med vern av interiøret er å opprettholde opprinnelig rominndeling med bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig inventar. Klosteret har høy arkitekturhistorisk og helsehistorisk verdi som pasientbygg og som del av et samlet bygningsmiljø med svært stor bevaringsverdi. Bygningen har stor kildemessig og historiefortellende verdi Store deler av interiørene med fellesrom m.v. er bevart med vesentlige historiefortellende elementer med stor kildeverdi. Isolatfløyen med cellenes særegne utforming og døromramming er i hovedtrekk bevart, som ett av få eksempler fra perioden, muligens det eneste i landet. Bygningen ble reist som avdeling for urolige kvinner ble plassert tilbaketrukket mot skogen i den daværende randsonen av syklehusanlegget. Bygningens form speiler funksjonen med islolatavdeling i egen fløy med separat utgang til inngjerdet luftegård som i dag er borte. Bygningens formål vises også ved at den mangler veranda for pasientene i motsetning til øvrige avdelinger fra sykehusets eldre fase. Til tross for en del nyere vinduer har bygningen høy grad av autentisitet i eksteriøret. Vernet omfatter bygningens eksteriør og interiør i sin helhet. Verneklasse 1, fredning Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 1