Elevhandbok HMS ELEVANE SITT ARBEIDSMILJØ 3 1. MÅL 4 2. ORGANISERING 7 3. KARTLEGGING OG AVVIKS-REGISTRERING 16 4.

Transkript

1 ELEVHANDBOK

2 Side 1 av 29 INNHOLD ELEVANE SITT ARBEIDSMILJØ 3 1. MÅL OM HELSE MILJØ OG SIKKERHEIT GRUNNLAG FØREMÅLET MED -ELEVHANDBOKA OVERORDNA MÅL FOR -ARBEIDET RESULTATMÅL 5 2. ORGANISERING FORMÅL, OMFANG OG ANSVAR ORGANISASJONSKART ANSVARET TIL SKOLELEIINGA I -SYSTEMET AVDELINGSLEIAR/SEKSJONSKONTAKT (AVHENGIG AV LOKAL ORGANISERING) SITT ANSVAR I -SYSTEMET ANSVARET TIL KONTAKTLÆRAREN I -SYSTEMET ANSVARET TIL FAGLÆRARAR OG ANDRE TILSETTE I -SYSTEMET ELEVANE SITT ANSVAR I -SYSTEMET ORGANISERING AV VERNETENESTA TIL ELEVANE VAL AV ELEVVERNEOMBOD OG MEDLEMER TIL SKOLEMILJØUTVAL OPPGÅVENE TIL ELEVVERNEOMBODET AKTIVITETSKALENDER OG ÅRSHJUL OPPSLAGSTAVLER MED NØKKELINFORMASJON OM -ARBEIDET KARTLEGGING OG AVVIKS-REGISTRERING KVIFOR SKAL VI KARTLEGGE? KVA SKAL VI KARTLEGGE? FAKTORANE ÅRLEG KARTLEGGING/VERNERUNDE ANSVAR OG ROLLAR GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING RISIKOVURDERING AVVIKSREGISTRERING AV UØNSKA HENDINGAR, ULYKKER, ETC HANDLINGSPLAN 22 Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 1

3 Side 2 av KRAV OM HANDLINGSPLAN RAPPORTERING LØPANDE RAPPORTERING ÅRSRAPPORT FOR DET ELEVRETTA -ARBEIDET ÅRSRAPPORTEN FOR SKOLEN PROSEDYRAR REGELVERKET OM PROSEDYRAR I EIT -SYSTEM NÆRARE OM PROSEDYRAR FOR BEREDSKAPSPLANLEGGING OPPLÆRING FØREMÅL OG OMFANG ANSVAR FRAMGANGSMÅTE REVISJON - INTERNT TILSYN - AJOURFØRING AV HANDBOKA KVA INNEBER SYSTEMREVISJON? ANSVAR 27 Vedlegg: - Vedlegg 1: Klage på eleven sitt læringsmiljø - Vedlegg 2: Enkeltvedtak - Vedlegg 3: Avviksskjema - Vedlegg 4: Vernerunde - Vedlegg 5: Risikoanalyse - Vedlegg 6: Avvik - Vedlegg 7: Revisjon av -systemet - Vedlegg 8: Døme på informasjonsskriv Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 2

4 Side 3 av 29 ELEVANE SITT ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet er summen av fysiske, psykiske og sosiale faktorar som påverkar menneska i ein organisasjon. Eit godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid sørgjer for at arbeidsmiljøet er forsvarleg og bidrar også til betre tenester, betre læringsmiljø og eit godt omdøme. Ein føresetnad for å bli god og yte sitt beste er å ha ein studie- eller arbeidsplass der ein trivst. Eit godt arbeids- og læringsmiljø viser klar samanheng mellom trivsel, sosial læring og god psykisk og fysisk helse. Opplæringslova legg lista for det gode skolemiljøet, og er blitt kalla elevane si arbeidsmiljølov. Eit godt skolemiljø er avhengig av haldningar og eit målretta og systematisk arbeid. Opplæringslova 9a 4 pålegg den enkelte skole å arbeide aktivt for å oppfylle krava til skolemiljøet. Skolen har også plikt til å føre internkontroll med skolemiljøet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 5. -elevhandboka er ein del av -systemet i fylkeskommunen. Den fortel korleis vi handterer området helse, miljø og sikkerheit for elevar i dei vidaregåande skolane. Handboka beskriv korleis det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerheit skal vere ein del av styringssystemet. Med andre ord gir boka ei ramme for korleis ein arbeider lokalt på den einskilde skolen når det gjeld for elevar. Elevhandboka er inndelt på same måte som -systemhandboka (som gjeld tilsette). Naudsynt -dokumentasjon skal følgje som vedlegg til elevhandboka. Her skal du til dømes finne lokale resultatmål og handlingsplan for å betre arbeidsmiljøet og gjere det sikrare, og du skal finne kven som har ansvaret for at dette blir gjort. Du skal også finne kva -prosedyrar som gjeld for din skole. Kapitla i elevhandboka er sett opp slik at dei oppfyller krava i opplæringslova kapittel 9a, forskrift til miljøretta helsevern i skolar og barnehagar og andre gjeldande lovar og forskrifter. Handboka skal vere tilgjengeleg for alle elevar med føresette og tilsette ved skolen, og revisjons- og tilsynsmyndigheiter. Dei nødvendige -dokumenta kan gjerast relativt kortfatta, men det er viktig at alle elevar skal vere involverte i -arbeidet. Elevane bør t.d. ha høve til å delta i kartlegginga av arbeidsmiljøet. Dei bør ha høve til å bli kjent med og evt. kommentere mål og handlingsplan. Dei skal kjenne til kven som er ansvarleg på dei ulike områda og kjenne sitt eige ansvar i høve til -området. Lykke til med det vidare arbeidet! Molde, 2011 Per Hoem fylkesutdanningssjef Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 3

5 Side 4 av MÅL 1.1 OM HELSE MILJØ OG SIKKERHEIT Helse, miljø og sikkerhet () er eit samleomgrep for det systematiske arbeidet som skal gjerast på den enkelte arbeidsplassen for å gjere arbeidsmiljøet betre. arbeidet skal vere tilpassa arbeidsplassens oppgåver og utfordringar og sikre at tilsette og elevar blir involverte og gjort kjent med sine oppgåver og plikter. -arbeidet skal sikre at avvik blir lukka og at arbeidsplassen får kontroll med risikomoment i kvardagen. er forankra som ein naturleg og nødvendig del av fylkeskommunen sin overordna strategi. Føremålet med eit målretta og systematisk -arbeid er å fremje helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt førebygge sjukdom og skade. -måla skal vere tilpassa krava i Arbeidsmiljøloven, Opplæringslova 9a og 11, forskrift om miljørettet helsevern og sjåast i samanheng med skolens mål, kvalitetsplan og aktiviteter. Vi gjer merksame på at Opplæringslova kap. 9a også gjeld på skolevegen. 1.1 GRUNNLAG Grunnlaget for -elevhandboka finn vi opplæringslova 9 a-4 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 5. Opplæringslova 9 a o Forskrift til opplæringslova Veileder til opplæringslova kap. 9a elevenes arbeidsmiljø Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler o Veileder til forskrift om miljøretta helsevern m.v. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 4

6 Side 5 av 29 o 1.2 FØREMÅLET MED -ELEVHANDBOKA -elevhandboka skal vere ei rettesnor for korleis dei vidaregåande skolane skal følgje opp dei krava og standardane som er gitt i lov- og forskriftsgrunnlaget. Systemet er retta mot det behovet den ansvarlege leiinga har for å : kartleggje kva for standard skolane har i høve til dei krava som er sett analysere avvik frå standard prioritere tiltak Systemet vil samstundes imøtekome behovet hos følgjande grupper: Tilsynsmyndigheitene, som har eit ansvar for systematisk tilsyn. Elevane i Møre og Romsdal fylkeskommune, som lov og forskrift stiller eit vernekrav for. Påverknad på det ytre miljøet (naturen), som delar av lovgjevinga særskilt er retta mot. 1.3 OVERORDNA MÅL FOR -ARBEIDET Møre og Romsdal fylkeskommunen skal jobbe aktivt og systematisk for å sikre elevane eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Gjennom eit integrert -arbeid for både tilsette og elevar på skolane ønskjer fylkeskommunen å førebygge personulykke og helseskadar skadar på det indre og ytre miljø materielle skadar og driftsavbrot fråfall frå vidaregåande opplæring Eksempel på lokale -mål: Læring, trivsel, tilhøyrigheit og tryggheit for alle Eksempel på delmål: Alle elevar og tilsette opplever eit trygt og godt arbeids- og læringsmiljø. Arbeidet skal pregast av samarbeid og solidaritet Alle elevar skal få eit undervisnings-/opplæringstilbod som gir utfordringar og utbytte i forhold til føresetnadane til den enkelte Alle elevar skal ha eit utfordrande og stimulerande læringsmiljø ut frå den einskilde sine føresetnader 1.4 RESULTATMÅL Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 5

7 Side 6 av 29 har fastsett desse sentrale resultatmåla for det elevretta arbeidet: 1. Skolane skal ha eit system som tilfredsstiller 9a i Opplæringslova 2. Det systematiske -arbeidet i skolen skal inngå i ein fast årleg syklus, der hovudaktivitetane - arbeidsmiljøkartlegging/vernerunde/risikovurdering - utarbeiding av handlingsplan og avviksbehandling - revisjon av driftseininga si -arbeidsbok (inkl. -aktivitetskalender) - -årsrapportering skal behandlast i arbeidsmiljøutvalet (AMU) og skolemiljøutvalet 3. Skolen skal gjennomføre årleg risikovurdering med elevdeltaking med fokus på rutinar, kunnskap og haldningar i risikofylte arbeidsmiljø, for å førebygge helseskader og miljøforstyrring. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 6

8 Side 7 av ORGANISERING 2.1 FORMÅL, OMFANG OG ANSVAR Dei vidaregåande skolane skal ha ein klar og ryddig organisasjon der organisering av -arbeidet ivaretek lover og forskrifter og sikrar god saksgang. -elevhandboka beskriv organisering og aktivitetar som påverkar arbeidet med helse, miljø og sikkerheit. Rektor er ansvarleg for å utvikle og tilpasse organisasjonen til å ta vare på målsettingane og følgje opp at desse blir nådd. Opplæringslova 9a er sentral i denne samanhengen, og definerer skolen sitt ansvar for dei fleste område når det gjeld og elevar. Alle elevane i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal skal ha oversikt over organiseringa ved sin skole, og korleis ansvar, oppgåver og myndigheit for arbeidet med helse, miljø og sikkerheit er fordelt. Elevane skal vite kven dei skal henvende seg til når dei har ei -sak. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 7

9 Side 8 av ORGANISASJONSKART Fylkestinget Fylkesrådmann Utdanningsavdelinga Dei vidaregåande skolane Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 8

10 Side 9 av ANSVARET TIL SKOLELEIINGA I -SYSTEMET Rektor har ansvar for å drive eit kontinuerleg arbeid for å sikre at skolemiljøet fremjar elevane si helse og sikkerheit. Dette inneber at rektor: Skal leie -arbeidet ved skolen på lik linje med drifta elles Skal definere -mål for skolen med utgangspunkt i overordna mål Sørgje for at mål for blir ivareteke under planlegging og utføring av arbeidsoppgåver Vere pådrivar i forhold til læringsmiljøet til elevane Skal sørgje for at representantane til elevane blir kalla inn til møter i arbeidsmiljøutval (AMU) og skolemiljøutval (SMU) 2.4 AVDELINGSLEIAR/SEKSJONSKONTAKT (AVHENGIG AV LOKAL ORGANISERING) SITT ANSVAR I -SYSTEMET Er ansvarleg for sikkerheita til den enkelte elev, dei materielle verdiane han/ho forvaltar, og for å beskytte det indre og ytre miljøet i lov, forskrift og systemet innan eigen avdeling/seksjon Set lokale mål, handlingsplanar og tiltak for eigen avdeling/seksjon Søkjer råd og hjelp frå elevverneombod der det er nødvendig Skal kalle inn elevtillitsvalte (avhengig av lokal organisering) til årlege -runder 2.5 ANSVARET TIL KONTAKTLÆRAREN I -SYSTEMET Sørgje for at det blir valt elevrådsrepresentant/tillitselev for klassene Gi elevane i basisgruppa opplæring i bruk av -handbok for elevar Gi elevane opplæring og drive førebyggjande arbeid i forhold til psykososialt læringsmiljø, mobbing, rasisme og diskriminering Gjennomføre minst 2 utviklingssamtalar med enkeltelevar i løpet av skoleåret Følgje opp eventuelle munnlege klagar eller avviksmeldingar frå elevar i forhold til helse, miljø og sikkerheit 2.6 ANSVARET TIL FAGLÆRARAR OG ANDRE TILSETTE I -SYSTEMET Delta i planlegginga, i den daglege drifta og i kartlegging med å finne gode løysingar for arbeidsmiljøet og læringsmiljøet til eleven Vise ansvar for eigen og andre si sikkerheit Arbeide aktivt for å redusere faren for og effekten av uheldige miljøpåverknader Rette seg etter dei rutinane, prosedyrane og instruksane som er fastsatt for aktuelle arbeidsoperasjonar Vere merksame overfor kvarandre og bidra til fellesskap, trivsel og omsorg på arbeidsplassen Bidra til at elevar skal ha eit godt læringsmiljø på skolen Følgje opp eventuelle klager på mobbing, diskriminering eller rasisme mellom elevane Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 9

11 Side 10 av 29 Skal gjere ei risikovurdering av arbeidsoppgåvene til elevane og bidra til at det blir utarbeidd -prosedyrar dersom dette er nødvendig Skal bidra til at eleven får særskilt -opplæring dersom dei skal utføre farleg arbeid 2.7 ELEVANE SITT ANSVAR I -SYSTEMET Vere med på å finne gode løysingar for å utvikle eit godt læringsmiljø Rette seg etter dei rutinar eller prosedyrar som er laga for spesielle arbeidsoperasjonar eller bruk av lokale Delta aktivt og støtte opp om -arbeidet til skolen, og medverke til dei tiltak som blir satt i gang Bidra til fellesskap, trivsel og omsorg i basisgruppa/klassen og på skolen elles Ta opp eventuelle problem i skolekvardagen som ein ikkje klarer å løyse sjølv med kontaktlærar eller elevverneombod Varsle kontaktlærar, seksjonsleiar, faglærar eller andre tilsette dersom ein ser at elev(ar) blir mobba, diskriminert eller utsatt for rasisme 2.8 ORGANISERING AV VERNETENESTA TIL ELEVANE VAL AV ELEVRÅDSREPRESENTANT OG MEDLEMMER TIL SKOLEMILJØUTVAL Det skal så snart som mogleg etter skolestart om hausten veljast elevrådsrepresentant i alle klasser (avhengig av lokal organisering) på skolen. Elevrådet vel eigne elevrepresentantar til skolemiljøutvalet (SMU), der elevane skal vere i fleirtal, og til skoleutvalet og AMU. Dersom skoleutvalet skal fungere som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar som sikrar fleirtal til elevane. Dei som blir valt kan sjølv vere valte elevrådsrepresentantar, eller dei kan vere elevar som har særskilt interesse for å arbeide med skolemiljøet. Det bør i størst mogleg grad vere gjennomgåande representasjon i skoleutval, tilsetjingsutval og arbeidsmiljøutval ved den einskilde skole. Møta i dei ulike utvala bør sjåast i samanheng der dette er mogleg. Det skal likevel ikkje kome i vegen for god medverknad for elevane. Representantar som blir valt inn i organa på skolen har taushetsplikt etter forvaltningslova( 13). Dette gjeld også for elevrepresentantar i skolemiljøutval i vidaregåande skole. Elevrepresentantane i AMU skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lov eller forskrift. Referat frå saker som medfører teieplikt, og som elevane ikkje er med på handsaminga av, skal sladdast før elevane får protokollen OPPGÅVENE TIL SKOLEMILJØUTVALET, SKOLEUTVALET OG AMU Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 10

12 Side 11 av 29 Skolemiljøutvalet (SMU) er eit rådgivande organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a) og har ikkje vedtaksrett. Utvalet består av representantar for elevar og tilsette, og elevane skal vere i fleirtal. Dersom utvalet meiner at skolen bryt lova gjennom å ikkje følgje råda til utvalet, kan utvalet be om at det blir iverksett tiltak. Skolen skal då behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova, noko som inneber klagerett. Skolemiljørepresentantane kan krevje å få delta i planlegging og gjennomføring av det systematiske arbeidet skolen driv for å kvalitetssikre skolemiljøet. Det er mellom anna naturleg at skolemiljøutvalet deltek i utarbeiding av strategiar mot mobbing og undervisningsopplegg i forhold til den psykososiale kulturen og miljøet på skolen. Skolemiljøutvalet skal vere med på å prioritere oppgåver og forebyggingsarbeid. Saker om mobbing, diskriminering, vald, rasisme og utestenging må alltid prioriterast på topp. Det er elevrepresentantane i skolemiljøutvalet som blir hovudkontaktpersonane for elevrådet når det gjeld skolemiljøsaker. Elevane skal vere representerte i skoleutvalet. Og dei kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentanane har då talerett og rett til å få meininga si protokollert. Ansvarsområdet til skolemiljøutvalet Sjå Bakgrunn og bestemmelser for arbeid i skolemiljøutvalg (UDIR) for konkretisering av oppgåvene og ansvarsområdet til skolemiljøutvalet. Ansvarsområdet til skoleutvalet - Oppfølging av kvalitetsarbeidet ved skulen (prosess, innhald og resultat) gjennom til dømes brukarundersøkingar og kartlegging av læringsmiljøet - Godkjenning av mål- og tiltaksplan og årsmelding - Initiering av utviklingsarbeid Uttalerett om - Mindre investeringar i tråd med fylkestinget sine vedtak om økonomiske rammer - Disponering av driftsbudsjett - Justering av skolen sin organisasjonsmodell - Tilbodstrukturen ved skolen skolebruksplanen Ansvarsområde AMU Arbeidsmiljølova 24 (1-6): Pkt. 1. Arbeidsmiljøutvalet skal verke for gjennomføring av eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø i verksemda. Utvalet skal delta i planlegginga av verne- og miljøarbeidet, og nøye følgje utviklinga i spørsmål om tryggleik, helse og velferd til dei tilsette. Elevane deltek i saker om skolemiljøet for elevane og døme på dette er: resultat frå -undersøkingar vernerundar, Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 11

13 Side 12 av 29 tilsyn kontrollar saker frå andre råd/utval etc. Nødvendige avgrensingar bør drøftast, t.d. det psykososiale læingsmiljøet OPPGÅVENE TIL ELEVTILLITSVALGTE I -ARBEIDET Elevtillitsvalgte representerer elevane i si klasse i saker som omhandlar lærings- og arbeidsmiljøet til elevane. Elevrådsrepresentantane skal melde frå om avvik til elevrepresentantane i skolemiljøutvalet (sjå under om akutte hendingar). Fysisk miljø Elevtillitsvalte skal særleg sjå til at det fysiske miljøet som lokale, utstyr og materiell ikkje utset elevane for helsefare: o Inneklima, dvs. luftkvalitet m.m. i klasserom eller på arbeidsplassen o Støy som sjenerer undervisning eller er skadeleg o Lys i klasserom eller på arbeidsplassen o Temperatur i klasserom eller på arbeidsplassen o Sikkerheit og ergonomi ved forsøk eller under praktisk arbeid Psykososialt miljø Elevtillitsvalte skal ivareta interessene til elevane i saker som handlar om læringsog arbeidsmiljøet i klassen eller på skolen: o Samarbeid mellom elevar o Samarbeid mellom elevar, lærarar, leiarar og andre tilsette på skolen o Trivsel eller eventuell mistrivsel o Mobbing, diskriminering og rasisme o Rusmiddelbruk o Andre psykososiale forhold Andre oppgåver: Bidra til at elevane får nødvendige opplæring og instruksjon for å kunne utføre risikofylte lærings- og arbeidsoperasjonar Bistå medelevar, kontaktlærar, faglærar, avdelingsleiarar og andre arbeidstakarar på skolen i arbeidet deira for å skape og sikre alle eit godt og trygt læringsmiljø Bidra til å ivareta interessene til elevane i saker som handlar om lærings- og arbeidsmiljøet på seksjonen eller på skolen Eventuelt delta i årlege -kartleggingar/vernerundar på seksjonen/avdelinga (avhengig av lokal organisering) Akutte hendingar Skolemiljøutvalet er etablert for at skolen, dei tilsette og elevane skal ta aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Ved akutte hendingar skal elevar/føresette, eller andre som oppdagar hendinga, henvende seg til kontaktlærar, seksjonsleiar, faglærar eller andre tilsette ved skolen som så skal følgje prosedyrene for slike tilfelle. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 12

14 Side 13 av 29 Slike tilfeller skal også meldast inn til skolemiljøutvalet i etterkant av den akutte hendinga slik at det inngår i det totale biletet av skolemiljøet for utvalet. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 13

15 Side 14 av AKTIVITETSKALENDER OG ÅRSHJUL For å klarlegge ansvar og oppgåver i -arbeidet kan det vere nyttig å lage ein aktivitetskalender der ein merkar av når på året dei ulike -aktivitetane bør gå føre seg. Dette er eit døme på korleis kartlegginga kan gå føre seg og kan tilpassast lokale tilhøve på skolane: Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 14

16 Side 15 av OPPSLAGSTAVLER MED NØKKELINFORMASJON OM -ARBEIDET Gjennom fysiske eller elektroniske oppslagstavler (for eksempel heimesida til skolen) skal vi få fram sentral informasjon om som det er viktig at dei elevane kjenner til. Oppslagstavlene bør innehalde: Måla for -arbeidet Skolemiljøutvalet (oppgåver, medlemmer, varamedlemmer, vedtaksrett, uttalerett, korleis fremje saker) Namn på nøkkelpersonar og elevrådsrepresentantar (oppgåver etc.) Årskalender for -aktivitetane Resultat av den siste -kartlegginga/vernerunden Handlingsplan -arbeidet Sentrale retningslinjer/prosedyrar som gjeld den aktuelle arbeidsstaden eller bygget. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 15

17 Side 16 av KARTLEGGING OG AVVIKS- REGISTRERING 3.1 KVIFOR SKAL VI KARTLEGGE? Kartlegginga av arbeids- og læringsmiljøet er sjølve føle-instrumentet som gjer oss medvitne om korleis -standarden er på arbeids- og lærestaden vår. Det som kjem ut av kartlegginga blir grunnlaget for det vidare forbetringsarbeidet i driftseininga. 3.2 KVA SKAL VI KARTLEGGE? Vi skil mellom ulike former for kartlegging: Planlagt kartlegging/vernerunde knytt til -faktorane, sjå pkt Risikovurdering knytt til -faktorane Kontinuerleg registrering av avvik i form av uønska hendingar, ulykker, nesten-ulykker osv. Det er skoleleiinga som har ansvaret for at det blir gjennomført kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet og forhold ved ytre miljø. Vi står i stor grad fritt til å avgjere kva vi vil kartlegge, og kva verktøy eller teknikkar vi vil bruke. Det er -faktorane som legg føringar på kva ein skal systematisk overvake og registrere FAKTORANE Arbeidsmiljø er eit samleomgrep på mange faktorar som saman utgjer arbeidsplassen din, og er som oftast delt opp i to hovedkategoriar: Fysisk arbeidsmiljø og psykososialt arbeidsmiljø. Det fysiske går på korleis arbeidsforholda skal vere, reint materielt. T.d. luftkvalitet, stolar og pultar, temperatur og liknande. Krava som står i kap. 9a-2 i Opplæringslova gjeld planlegging, tilrettelegging, bygging og vedlikehald av skolebygget, og omhandlar både inne- og uteområde. For å tilfredsstille krava er det snakk om å holde seg til faglege normer for godt arbeidsmiljø. Disse er omtala i Veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Elevane sine retter er også knytt til det psykososiale arbeidsmiljøet. Opplæringslova seier: Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 16

18 Side 17 av 29 "Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn." I -samanheng i fylkeskommunen opererer vi med desse -faktorane: Fysisk arbeidsmiljø Inneklima Belysning Støy Universell utforming/ tilgjenge for funksjonshemma Reinhald/orden Kjemisk helsefare Maskiner/utstyr Ergonomi Helse Brann Elektriske anlegg Ytre miljø Andre risikofaktorar Psykososialt arbeidsmiljø Luftvolum, temperatur, trekk, støv/røyk/lukt, ventilasjon, luftfuktigheit m.v. Rombelysning, arbeidsplassbelysning, dagslys, solskjerming, blending/refleksar m.v. Støy frå maskiner/arbeidsprosessar, ventilasjonsanlegg m.v Bevegelse (nivåforskjellar, underlag, opne/lukke dører, tilpassa rekke- og siktehøgde), orientering (fagebruk/kontrastar, materialbruk, lystilhøve, ledelinjer/markeringar), miljø (allergene plantar og lignende) Generelt reinhald, tilgjenge for funksjonshemma, frie golvflater, lagringstilhøve, rømmingsvegar m.v. Elektronisk stoffkartotek, kjemikaliebehandling, risikovurdering, verneutstyr m.v. Verneutstyr, verneinnretningar/naudstopp, opplæringsrutinar/bruksløyve m.v. Utforming av arbeidsplassar, kontorstorleik, arbeidsstilling, muskelbelastning m.v. Arbeidsulykker, sjukefråvær, yrkessjukdom m.v. brannsikring, brann- og eksplosjonsfarlege varer, øvingar/opplæring m.v. høgspentanlegg, sikring, tilsyn, vedlikehald/utbetring elektrisk utstyr utslepp, avfallshandtering/-reduksjon, ENØK m.v. Event. tilhøve ikkje omfatta av andre faktorar Organisatorisk arbeidsmiljø, samarbeid, kommunikasjon, konfliktar, mobbing, gjennomførings- og evalueringsprosessen m.v. 3.3 ÅRLEG KARTLEGGING/VERNERUNDE Systematisk kartlegging av -forholda/vernerunde skal gjennomførast minst ein gong årleg. Kartlegginga/vernerunden kan gjennomførast samla for heile skolen, eller på avdelings-/seksjonsnivå. Vernerunden er ein førebyggande -aktivitet for å hindre at avvik eller uheldige arbeidsmiljøforhold oppstår, avdekke eventuelle risikoforhold/avvik og sikre at forbetringar blir utført. Det fysiske arbeidsmiljøet Vernerunde skal gjennomførast i alle lokala til skolen og på uteområda til skolen. Etter ei konkret vurdering skal skolemiljøutval og aktuelle elevrådsrepresentantar inviterast med i planlegging og gjennomføring av vernerundar i dei område av skolen kor elevane oppheld seg, og i forhold til -faktorar som kan ha innverknad på elevane sitt arbeidsmiljø. Kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet Det psykososiale arbeidsmiljøet kartleggast ved bruk av nasjonale og eventuelt lokale undersøkingar, for eksempel Elevundersøkinga, undervisningsevaluering og liknande. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 17

19 Side 18 av ANSVAR OG ROLLAR Rektor har ansvar for å organisere, planlegge og gjennomføre vernerundar og kartleggingar. Vidare skal skoleleiinga følgje opp avvika, utarbeide lokal handlingsplan (sjå kap. 4), og melde større avvik til fylkesutdanningssjefen. Elevtillitsvalte (organisering avhengig av lokale tilhøve) kan med fordel delta på vernerundar i dei område av skolen kor elevane oppheld seg, og i forhold til faktorar som kan ha innverknad på elevane sitt arbeidsmiljø. Tilsette og elevar har eit ansvar for å bidra med innspel i samband med vernerunden i høve forhold som har eller kan ha innverknad på deira læringsmiljø GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING Vernerunden skal gjennomførast minst ein gong i året. Tidspunkt for gjennomføring blir bestemt i lokalt AMU. Skolemiljøutvalet bør involverast i høve vernerunder i dei område av skolen kor elevane oppheld seg, og kartleggingar i forhold til faktorar som kan ha innverknad på elevane sitt arbeids- og læringsmiljø. -retningslinja Vernerunde sjekkliste og oppfølging (i -systemet for tilsette) kan med fordel nyttast som rettleiar for vernerunden. Det er viktig med samtalar/dialog med dei tilsette sine verneombod og elevtillitsvalte under vernerunden, og derfor må alle informerast i god tid om planlagde vernerundar. Vernerunden blir avslutta med oppsummering og vurdering av behov for risikovurdering av funna. Oppfølginga av kartlegginga må forankrast i AMU og i skolemiljøutvalet. Kartlegginga blir oppsummert, og framdriftsplan for løysing/tiltak blir fastlagt i samråd med tilsette og elevar. Dermed er ein sikra ei ønska involvering. I sjekklista (retningslinja Vernerunde sjekkliste og oppfølging ) kan ein leggje inn forslag til tiltak, ansvarleg for utføring, frist og kvittering for utført tiltak. Sluttrapporten skal behandlast i Skolemiljøutvalet, og eventuelt i AMU der dette er relevant. Sjå kap. 4 om oppfølging i eigne handlingsplanar. 3.4 RISIKOVURDERING Ei risikovurdering er ei kartlegging av kva som kan forårsake uønska hendingar på arbeidsplassen, og ei farekjelde er alle tilhøve som kan føre til skade. Risiko er ikkje avgrensa til umiddelbare, fysiske farer. Som oppfølging av vernerunden kan det være nødvendig å gjennomføre ei Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 18

20 Side 19 av 29 risikovurdering av aktuelle tilhøve. Dette bør gjerast på alle dei tre områda: det fysiske, psykososiale og det fagleg-pedagogiske læringsmiljøet. Metodikk og verktøy for gjennomføring av risikovurdering går fram av -retningslinjene (-systemet for tilsette) nr. 9 Risikoanalyse forslag til prosedyre og nr. 12 Risikovurdering av maskiner og utstyr i dei vidaregåande skolane. Risikovurderinga kan også vere ein del av den planlagde avvikskartlegginga knytt til faktorane. Føremålet er å klarlegge kva forhold som er viktigast for dei tilsette og elevane si helse, miljø og sikkerheit. Resultata av risikovurderinga skal nyttast aktivt for å prioritere nødvendige tiltak. Dei mest risikofylte forholda skal rettast opp først. Trinna i risikovurderinga er: 1. Det skal lagast ei oversikt over dei viktigaste farane/hendingane som skolen må kunne handtere. Alle uønska hendingar som kan få konsekvensar for elevar/tilsette eller miljø skal kartleggjast. 2. For kvar av desse uønska hendingane skal ein slå fast kor sannsynleg det er at ei hending vil skje - og kor ofte ei slik hending vil skje. Vidare bør vi vite kva konsekvensane av uønska hendingar vil vere. 3. Når risikovurderinga tilseier det, skal den så raskt som mogleg følgjast opp med korrigerande tiltak. For forhold som krev innsats over tid skal det lagast handlingsplanar med prioriterte tiltak. Det er viktig at skolane har utvikla rutiner/prosedyrer for å kartlegge det psykososiale miljøet. Elevundersøkinga kan vere eit reiskap til dette. Leiinga skal vere best mogleg informert om alle forhold til kan ha betydning for eit betre skolemiljø. Tilfeller av mobbing og vald må alltid rapporterast til leiinga. Det er også viktig at leiinga er klar over kva generelle åtferdsproblem ein har i elevgruppa, og om enkeltelevar er særskilt utsatt. Det er også viktig at personalet og leiinga har drøfta seg fram til ei felles haldning, slik at dei reagerer likt på same type åtferd. Desse retningslinene skal vere gjennomgått og gjort kjent hos alle tilsette. Det må setjast av tid til å gjennomgå handtering av ulike krisesituasjonar med personalgruppa. Det skal øvast på ulike scenario. Retningslinene og korleis vi arbeider med førebygging og handtering av akutte hendingar skal minimum 1 gong per år vere tema på felles personalmøte for alle tilsette på skolen. Det førebyggande aspektet skal også stå sentralt når ein drøftar organisering av undervisninga på skolen og elevmedverknad i miljøarbeidet. Skolane bør vurdere korleis dei til dømes kan bruke skolemiljøutvala i dette arbeidet. Opplæringslova 5-6 pålegg PP-tenesta å hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. PP-tenesta skal ha særleg kompetanse innanfor det psykososiale læringsmiljøet. Det skal gjennomførast løpande kartlegging av risikoen for alvorlege hendingar. Identifisering av potensiell problemåtferd (t.d. tal på elevar tekne inn på særskilte vilkår) skal inngå som ein sentral del av denne kartlegginga. Kartlegginga må følgjast gjennom konkrete handlingsplanar for oppfølging av avvik og for å førebygge uønska hendingar. I samsvar med forskrift om ordensreglement for vidaregåande skolar i Møre og Romsdal skal det vere eit ordensreglement ved kvar skole. Ved gjennomgang av ordensreglement skal elevane involverast i det førebyggande arbeidet ved skolen. Den enkelte skole må difor gjennomføre aktivitetar frå oppstart av det enkelte skoleår som sikrar at elevane er Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 19

21 Side 20 av 29 kjent med kva arbeids- og læringsmiljø vi ønskjer og korleis brot på ordensreglementet vil bli følgt opp frå skolen si side. Risikovurdering På kvar skole skal det gjerast ei risikoanalyse basert på Kjennskap til eigen skole og lokalmiljø Moglege hendingar der tilsette ved skolen eller elevar kan bli berørt Situasjonar der ei akutte hending pregar skolesamfunnet sjølv om elevane eller dei tilsette ved skolen ikkje er direkte involverte Leiar på aktuell avdeling skal i samråd med verneombodet sørgje for at det blir planlagt gjennomføring av risikovurdering. -koordinator og/eller verneleiar, faglærarar og elevar skal engasjerast i sjølve risikovurderinga. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderinga: Kva kan gå gale? Kva kan vi gjere for å hindre dette? Kva kan vi gjere for å redusere konsekvensane dersom det skjer? Ei enkel risikovurdering kan gjerast i fire trinn Trinn 1: Finn farekjeldene Trinn 2: Kva kan skje og kor sannsynleg er det? Trinn 3: Kva kan vi gjere for å hindre det? Trinn 4: Tiltak og vidare arbeid Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 20

22 Side 21 av AVVIKSREGISTRERING AV UØNSKA HENDINGAR, ULYKKER, ETC. Dersom det skjer eit avvik i form av ei ulykke, nesten-ulykke, uhell eller anna uønska hending, skal dette registrerast. Dette for å sikre at tilhøve som ikkje er i samsvar med krav i lover, forskrifter og vedtatte prosedyrar blir behandla og følgd opp. Det er viktig at det blir sett i verk tiltak som sikrar mot at liknande avvik skjer seinare. Mal for hendingsrapport er vedlagt elevhandboka. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 21

23 Side 22 av HANDLINGSPLAN 4.1 KRAV OM HANDLINGSPLAN Kartlegging/vernerunde og risikoanalyse vil gi grunnlag for utarbeiding av handlingsplan ved den enkelte seksjon/avdeling og/eller samla for heile skolen. Avvik som er registerte skal rettast opp. Tiltak for å redusere risiko skal gjennomførast. Når vernerunden avdekker avvik som krev omfattande tiltak, t.d. bygningsmessige endringar, behov for større kartleggingar/risikovurderingar, skal dette inngå i eigen handlingsplan. (Jf. skjemaet "vernerunde - handlingsplan ved meir omfattande tiltak"). Her må det skiljast mellom: a) Avvik som skal handterast av skolen/finansierast over eige budsjett. b) Avvikshandtering føreset kompetanse (fagleg vurdering) som skolen manglar og/eller kostnadar utover det skolen kan finansiere over eige budsjett. Funn som gir grunn for tiltak (jf. b over) bør inngå i eigen handlingsplan som innspel til budsjettprosessen. Dei avvika som krev løysing som ikkje kan rettast opp straks, skal følgjast opp gjennom dei eksisterande rutinane for budsjett og driftsplanlegging. Handlingsplan skal behandlast i lokalt AMU og i Skolemiljøutval. Eksempel på dette kan vere lokale beredskapsplanar, handlingplanar mot mobbing, brann m.v. Planane skal evaluerast årleg. Førebyggjande planar Det skal utarbeidast lokal handlingsplan og beredskapsplan for å førebyggje og handtere kriser som omfattar både tilsette og elevar ved skolen (sjå prosedyre). Planane skal omfatte handtering av ulike tilfeller som får konsekvensar for det psykosisale skolemiljøet slik som valdssituasjonar, sjukdom og ulykker, dødsfall, seksuelle overgrep, mobbing, trussel mot skolen, brann, naturkatastrofer, pandemi, tvangsekteskap, rus, psykisk helse, kriminalitet og åtferdsproblem m.m. Omfagnet må sjåast jamfør risikovurderinga ved skolen. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 22

24 Side 23 av 29 J 5. RAPPORTERING 5.1 LØPANDE RAPPORTERING -systemet skal vere eit verktøy som sikrar at utfordringane blir løyste på lågast moglege nivå. Avvik blir sorterte, registrerte og behandla fortløpande av dei ulike nivåa som har ansvar for oppfølging (jf. kap. 2). Dersom det skjer eit avvik i form av ei ulykke, nesten-ulykke, uhell eller anna uønskt hending, skal dette registrerast skriftleg. Dette for å sikre at tilhøve som ikkje er i samsvar med krav i lover, forskrifter og prosedyrar blir behandla og følgd opp. Det er viktig at det blir sett i verk tiltak som sikrar mot at liknande avvik skjer seinare. Mal for hendingsrapport er vedlagt elevhandboka. 5.2 ÅRSRAPPORT FOR DET ELEVRETTA -ARBEIDET Det skal årleg utarbeidast ein årsrapport der det blir gitt eit samandrag av -tilhøva for elevar på skolen per 31.desember i driftsåret. som skal behandlast i skolemiljøutvalet. Dette inngår som ein ein del av rapporteringa for for tilsette. -årsrapporten skal innehalde følgjande punkt: a. Status på skolen sitt systematiske -arbeid for elevar. b. Status på resultatmålet som er gitt av fylkesutdanningssjefen (kap. 1 i denne handboka) og evt. eigne resultatmål. c. Status på arbeidsmiljøfaktorane (jf. pkt ). Er det avvik frå standard fastsett i lov, forskrift eller prosedyrar? d. Statistisk informasjon om -arbeidet (elevskademeldingar, og arbeidsulykker m.m). e. Forslag til forbetringar av -tilhøve og/eller endringar i dokumentasjonen ÅRSRAPPORTEN FOR SKOLEN Avvik som ikkje er lukka per og som skal rapporterast til fylkesutdanningssjefen går fram av skolens -årsrapport. Denne er nærare omtalt i -systemhandboka (som gjeld tilsette) i kap, 5. Sjølv om avvik (pga. kostnadar/kompetanse) blir rapportert til fylkesnivået, har skolen ansvar for tryggleiksvurdering og risikoreduserande tiltak (jf. AML c/e) i høve det rapporterte avviket inntil det er lukka. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 23

25 Side 24 av PROSEDYRAR 6.1 -REGELVERKET Skoleleiinga har ansvar for at aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer finst på arbeidsplassen. Leiinga har også ansvar for at elevane er kjent med kva reglar dei har å halde seg til i det daglege arbeidet, og at desse vert følgde. Kvar enkelt elev har ansvar for å rette seg etter dei instruksane som er sett for ulike arbeidsoperasjonar. Vi har fleire nivå av sentrale og lokale forskrifter, prosedyrar etc. a. Lover og forskrifter utarbeidd av statlege organ (t.d. opplæringslova, forskrift om miljøretta helsevern) b. Retningslinjer og prosedyrar som gjeld heile fylket (t.d. -systemhandboka som skal kvalitetssikre tilsette sitt arbeidsmiljø) c. Retningslinjer og prosedyrar som gjeld sektoren (t.d. elevhandbok ) d. Lokale prosedyrar og retningslinjer for skolen, evt. avdelingane (nærare omtalt i pkt. 6.2) 6.2 OM PROSEDYRAR I EIT -SYSTEM Ei prosedyre er ei skriftleg oversikt over korleis ein skal løyse ei eller fleire risikofylte oppgåve(r). Ei prosedyre blir til når ein har funne forhold på skolen som kan vere helseskadeleg for elevar eller tilsette Prosedyrar som blir laga lokalt på skolen, skal følgje oppskrifta i vedlegg x Prosedyre for korleis ein lagar og endrar eigne prosedyrar når ein lagar nye eller endrar eksisterande prosedyrar. Eksempel på tilhøve der det kan vere aktuelt å lage lokale prosedyrar: Sikkerheit Farlege arbeidsforhold Farlege hendingar og handlingar Farleg utstyr Verneutstyr, bruk av verneutstyr Førstehjelp, førstehjelpsutstyr Stoffkartotek, merking av helseskadelege stoff Brannsikkerheit, brannøvingar osb. Spesialavfall Ergonomiske tilhøve Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 24

26 Side 25 av 29 Utforming av arbeidsplassen Arbeidsbelastning og tempo Lokale Orden, reinhald Vedlikehald Kantine, sanitærforhold Registrering/statistikkar Ulykker og skader Yrkessjukdomar og yrkesbetinga sjukdommar Fråvær Psykososiale tilhøve Trivsel Mobbing, rasisme, diskriminering Rusmiddelbruk 6.3 NÆRARE OM PROSEDYRAR FOR BEREDSKAPSPLANLEGGING I samband med ny beredskapslov frå og fylkesmennene sitt tilsyn med skolemiljøet skal dei vidaregåande skolane utarbeide lokale beredskapsplanar for alvorlege hendingar. Sjå -retningslinje nr. 11 Kriseberedskap i skolen førebygging og oppfølging for nærare informasjon og eiga prosedyre. Dette er utfyllande retningslinjer til -arbeidet i fylkeskommunen og ei oppfølging av 9a i opplæringslova. tilbyr skolane verktøyet Personalomsorg som eit hjelpemiddel i utarbeidinga av lokale beredskapsplanar, jf. fylkesutdanningssjefens rundskriv 12/2010. Dette hjelpemiddelet er ein nettstad med pålogging for kvar enkelt skole på og ein kriseperm. Alt materiellet er kvalitetssikra med tanke på krisehandtering i skolen. Her finn finn skolane verktøy både for førebygginsfasen, den akutte fasen og for den langsiktige oppfølgingsfasen. FF Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 25

27 Side 26 av OPPLÆRING 7.1 FØREMÅL OG OMFANG Elevar skal ha kunnskap og ferdigheiter som gjer at dei er i stand til å utøve funksjonen sin innanfor helse-, miljø-, og sikkerheitsarbeidet på ein tilfredsstillande måte. Alle elevar skal også ha kunnskap om korleis dei skal oppføre seg i kritiske situasjonar og vere kjent med ulykkes- og helsefarer i samband med opplæringa. Elevtillitsvalte skal ha eiga opplæring i arbeidsmiljø. Lærarar skal ha tilstrekkeleg kunnskap om læringsmiljø, slik at dei er i stand til å ivareta læringsmiljøet for klassa på ein forsvarleg måte. Alle elevane ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal (offentlege) skal vere kjent med -elevhandboka. 7.2 ANSVAR Kontaktlærar har ansvar for at elevane i klassen (avhengig av lokal organisering) har fått grunnleggjande opplæring om -systemet til elevane, og skal aktivt sørgje for å kartlegge områder der eleven treng opplæring i. Faglærar skal ved risikofylte arbeidsoppgåver gi elevane spesiell opplæring i forhold til dette. Skolen skal gi alle elevtillitsvalte særskilt opplæring for å ivareta -funksjonen. Rektor har ansvar for at opplæringstiltaka i samband med -systemet til elevane er tilfredsstillande, og også korleis desse skal gjennomførast i praksis. 7.3 FRAMGANGSMÅTE Elevane i klassen skal som ein del av dei ordinære introduksjonsrutinene ved skolestart få informasjon om -handboka til elevane. Ansvarleg er kontaktlærar. Når det skal gjennomførast risikofylte arbeidsoppgåver skal det givast særskilt opplæring i forhold til dette. Eksempel på dette kan vere opplæring i bruk av farleg utstyr. Ansvarleg er kontaktlærar Kontaktlærarar/faglærar, elevrådsrepresentanten og eventuelt heile klassen skal i fellesskap kvart år vurdere om den -opplæringa som blir gitt er tilstrekkeleg for å unngå farer, skader, ulykker eller nestenulykker. Det skal lagast ei skriftleg oversikt over elevar som har gjennomført opplæring i, som vedlegg til elevhandboka. Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 26

28 Side 27 av REVISJON - INTERNT TILSYN - AJOURFØRING AV HANDBOKA 8.1 KVA INNEBER SYSTEMREVISJON? Formålet med revisjon av -elevhandboka og vedlegga, er å fastslå at mål blir etterlevd og rutinar følgd opp i samsvar med dei krav som er sett i lov og forskrifter. Arbeidet med revisjon av -handboka vil m.a. omfatte: Kontroll med at handboka blir følgd. Evaluere om det målretta og systematisk -arbeidet har ein struktur og eit innhald som møter behova. Oppdatere handboka og vedlegga i takt med endringar i lov- og forskriftverk og fylkeskommunen sin eigen organisasjonsstruktur og retningslinjer. gjennomfører revisjon av -systemet. 8.2 ANSVAR har det administrativt overordna ansvaret for revisjon av elevhandbok (malen). Skoleleiinga har ansvar for sitt nivå. Dette gjeld særleg å sørgje for at vedlegga til -elevhandboka (det eigenproduserte materiellet) blir oppdatert å gjennomføre evaluering av arbeidet å sørgje for at elevhandboka er kjent for alle tilsette og elevar å sørgje for at alle har den kunnskapen dei treng i -arbeidet å sørgje for at alle kartleggingar som er gjennomført utgjer grunnlaget for ny handlingsplan som fortel korleis måla skal nås å sørgje for at alle risikotilhøve er kjent og det er etablert rutiner for å førebygge, hindre eller minimere risikoen i det daglige arbeidet å framlegge revisjonen for skolen sitt AMU og skolemiljøutval Nyttige lenkjer: regelverk om helse, miljø og sikkerheit : Opplæringslova : forskrift til opplæringslova Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 27

29 Side 28 av 29 : Bakgrunn og bestemmelser for skolemiljøutvalg, UDIR : Læringsmiljø, UDIR : Personalomsorg : forskrift til miljøretta helsevern i barnehage og skole tet_helsevern_i_barnehager_og_skoler_m_v 2843 : veileder til forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skoler : Rundskriv UDIR Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringslova kapittel 9a Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen 28