(Hvordan koordinere) drivkrefter for vekst i Trondheimsregionen Konklusjoner fra et prosjekt i Storbyprosjektet Innovasjon 2010

Transkript

1 1 (Hvordan koordinere) drivkrefter for vekst i Trondheimsregionen Konklusjoner fra et prosjekt i Storbyprosjektet Innovasjon 2010 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Trondheimsregionens rådmannsforum

2 Bakgrunn 2

3 Sterk utvikling i Europa i å drive fram innovasjonsbasert næringsutvikling også i små regioner Norge kan ikke leve av oljen alene, innovasjonsevnen må styrkes i hele landet men oljeinntektene maskerer innovasjonsbehovet Regionale fortrinn blir viktigere i den globale økonomien, kombinasjon av naturgitte fortrinn, næringstradisjoner og ny kunnskap Hele Europa utvikler regionale innovasjonsstrategier GDP 25 % State revenue 33 % Export 52 % Employment 1 % 3

4 OECD-rapporten og RIS-prosjektet anbefalte Trøndelag å utnytte forskningsmiljøene bedre for næringsutvikling og nå har Næringsalliansen for Trondheimsregionen gjort det samme 4

5 Samspill i trekanten nødvendig Næringsliv, forskning og offentlige aktører har lenge sett hver sin vei, men sterkere gripeflater under utvikling Trøndelag har ingen tett samvirkende triple helix, men mange gode eksempler Byggeklossene er der, og vi jobber med bruksanvisningen NÆRINGSLIV OFFENTLIG FORSKNING 5

6 Utfordring å balansere mellom storbyens funksjoner for hele regionen støvsuger eller utviklingsmotor? Befolkningsutvikling Trøndelag arbeidsmarkedsregioner Trondheim Levanger/Verdal Namsos Oppdal/Rennebu Ørland Vikna/Nærøy Røros Orkdal Steinkjer Grong/Høylandet Frøya Hemne/Snillfjord/Aure Meråker Hitra Åfjord/Roan Lierne Tydal Osen Flatanger Namsskogan Røyrvik Leka folketall 2006 (tusen) Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag.

7 7 Mulig utgangspunkt å differensiere strategi og tiltak etter type næringsmiljø UTVALGTE SAMMENHENGER I INNOVASJONSSYSTEM I TRØNDELAG H Finne 2007 for RIS-Trøndelag Høyteknologiske spin-off fra forskningsmiljøene Sterke næringsmiljø med internasjonale ambisjoner Bedriftsmiljø med liten gjensidig avhengighet Tilleggsnæring i bygdemiljø Utviklingsmiljø i offentlig sektor Øke etterspørselen etter forskning hos kommunale og fylkeskommunale etater Styrke UoF-miljøenes internasjonale faglige posisjon Rekruttere flere gode hoder til studier i Trøndelag Rekruttere flere gode hoder til realfagsstudier og jobb i næringslivet Innrette utdanningene bedre etter næringslivets behov Styrke samarbeid mellom næringsliv og grunnutdanning Styrke arbeid for entreprenørskap i utdanningen Styrke kompetanse på entreprenørskap hos lærere i grunnutdanningen Bruke UoF-miljøer som medspiller i utvikling av offentlig sektor Gi tilskuddene til landbruket et sterkere utviklings- og innovasjonspreg Bruke UoF-miljøer som medspiller i utvikling av nytt næringsgrunnlag Øke kompetansenivået i bedrifter i Trøndelag Styrke næringshageledernes funksjon som innovasjonsagenter / samfunnsentreprenører Øke trønderske bedrifters kontaktflate mot UoFmiljøene Øke UoF-miljøenes nettverk mot trøndersk næringsliv Styrke incentiver for UoFmiljøenes bidrag til regionens utvikling Styrke kvalitet i oppvekstvilkår, utdanning, helsestell, kulturliv etc. Utvikle nytt næringsgrunnlag i tilknytning til landbruk Øke etableringsraten i perifere arbeidsmarkedsregioner Utvikle samarbeidsrelasjoner arbeid/kapital til innovativt konkurransefortrinn Øke innovasjonsevnen i eksisterende SMBer i hele regionen Øke trønderske bedrifters bruk av UoF-miljøene (inkl. studenter) i sin videreutvikling Åpne internasjonale markeder for trønderske bedrifter Utvikle leverandørsamarbeid mellom bedrifter Gjøre bomiljøet i Trøndelag mer attraktivt Øke sysselsettingsmulighetene i perifere arbeidsmarkedsregioner Øke sysselsettingsmulighetene i sentrale arbeidsmarkedsregioner Øke verdiskaping i Trøndelag basert på regionens UoF-miljø Øke verdiskaping i Trøndelag basert på regionens naturressurser Utvikle/styrke utvalgte næringsklynger Styrke samarbeidet mellom store bedrifter og SMBer Motarbeide sterk fraflytting i perifere arbeidsmarkedsregioner Beholde større andel av tilflyttende studenter i regionen etter endt studium Stimulere til norsk og utenlandsk innvandring Utvikle prioriterte høyteknologiske klynger i og rundt Trondheim Øke andelen nyetableringer fra UoF-miljøene som forblir i Trøndelag Utvikle internasjonal forretningskultur, særlig i Trondheim Gjøre Trøndelag mer attraktiv for å etablere avleggere av store bedrifter BYGDEUTVIKLING LOKALT NÆRINGSLIV INTERNASJ. KLYNGER HØYTEKNOLOGI UTDANNING/FORSKNING OFFENTLIG FELLES Øke folketallet i Trøndelag Øke det kulturelle og verdimessige mangfoldet Øke tilgangen på risikokapital for etableringer i Trøndelag Styrke kompetansenivået for etablering av høyteknologisk,internasjonal forretningsvirksomhet Styrke etablererviljen hos studenter og ansatte i UoFmiljøene Gjøre Trøndelag mer attraktiv for å etablere store bedrifters hovedkontor og FoU-funksjon Styrke Trondheims funksjon som motor i Trøndelags utvikling Utvikle regional identitet med sterkt innslag av kreativitet, entreprenørskap og internasjonal orientering Styrke lokale og regionale myndigheters rolle i tilrettelegging for næringsutvikling Styrke dialog mellom politikere, myndigheter, næringsliv og UoF-mljøene Utvikle et sterkere regionalt lederskap Utvikle omforente prioriteringer for innsatsområder Utvikle og bruke offentlige virkemidler effektiv og fleksibelt Styrke kunnskapsbasen for innovasjonsdrevet regional utvikling

8 8 Prosjektets forhold til andre aktiviteter Storbyprosjektet Innovasjon 2010 (Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø) Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Urban Audit Andre prosjekter Storbykommunenes roller i innovasjonssystem Drivkrefter for vekst i Trondheimsregionen Planforslag fra Næringsalliansen for Trondheimsregionen

9 Hva er status? 9

10 10 Politikernes forhold til næringsutvikling I politikken er vi først og fremst vant til å snakke om fordeling av verdier, nå vil vi også lære litt mer om hvordan verdiene skapes. (Trondheims-politiker før foredrag om verdiskaping i storbyene) Kommunenes tilrettelegging (basisfunksjon) for næringsutvikling ikke helt oppdatert Rolleglidning fra myndighetsutøver til medspiller og partner i innovasjonsrettede aktiviteter En viss suksess med arenabygging for innovasjonssamarbeid (Rolle-prosjektet; 6 storbykommuner)

11 Dimensjoner i ressursgrunnlag for utvikling Gjengangere på nivå 2 og 3: Innovasjon Entreprenørskap Relatert variasjon Nettverk Governance Greit tankeskjema men ingen klare kriterier for hva som ligger på hvert nivå Kilde: Oxford Research (2008) 11

12 Næringenes andel av bruttoprodukt i Trøndelag Næringenes andel av bruttoprodukt i Trøndelag Næringsfortrinn i Trøndelag 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % næringsmiddel Næringsmiddel o Post, telekom 2 % Næringenes størrelse 2004 undervisning Undervisning Bygg, anlegg Kraft, vann o Finans Andre sos/pers Transport ellers Off adm, forsvar Helse, sosial Varehandel Forretn.m. tjenester Industri totalt 0 % Utenriks sjøfart 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % Næringenes andel av bruttoprodukt i Norge ,0 % 1,5 % ojordbruk jordbruk Hotell, restaurant Forlag, grafisk Olje/gassutvinn 1,0 % treforedling Treforedling El.tekn., optisk o Kjemisk industri Metallvareind. Trelast, trevare Maskinindustri Mineralprod. Oppdrett o Innenriks sjøfart 0,5 % Skogbruk Reparasjoner Møbel etc. Fiske Oljeplattformer Gummi, plast Fiskeforedling Transportmidler Bergverksdrift Metallindustri Tekstil 0,0 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % oppdrett Næringenes andel av bruttoprodukt i Norge 2004 data for 2004 for 2003 for Kun landbasert virksomhet Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag

13 Årlig gj.sn. vekst i næringenes br.produkt i Trøndelag Årlig gj.sn. vekst i næringenes bruttoprodukt i Trøndelag Vekstfortrinn Næringenes gjennomsnittlige årlige vekst % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % -5 % Treforedling -10 % -15 % -20 % kjemisk o o Olje/ gassutvinn olje/gass Reparasjon Kjemisk industri Finans Utenriks sjøfart Transportmidler Næringsmiddel Forretn.m. tjenester 0 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % o o Årlig gj.sn. vekst i næringenes bruttoprodukt i Norge % Bergverksdrift inn. Innenriks sjøfart Varehandel Helse, sosial o ovarehandel Forlag, grafisk Andre sos/pers 8 % Bygg, anlegg Hotell, restaurant Kraft, vann 6 % Fiskeforedl Post, telekom o o Undervisning Fiske o 4 % Mineralprod. Off adm, forsvar Maskinindustri El.tekn., optisk Industri totalt 2 % fiskeforedling fiske Trelast, trevare Tekstil Transport ellers 0 % Metallvareind. Møbel etc. -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % Metallindustri Oppdrett o -2 % o Jordbruk Skogbruk -4 % -6 % Gummi, plast Oljeplattformer Årlig gj.sn. vekst i næringenes bruttoprodukt i Norge data fram til 2004 til 2003 til 2002 se teksten. Kun landbasert virksomhet Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag

14 14 Lappeteppe av markedsstrategier export national regional Kilde: Upubliserte data fra bedriftsundersøkelse i Trøndelag 2006 (SINTEF).

15 Miljø for høyteknologiske spin-off Interesse og incentiver i forskningsmiljøene for å bringe ny teknologi fram til bedrift (eller produkt) Pre-seed-kapital og inkubatorløsning viktig for å holde gründere i miljøet i fasen fram mot etablering Viktig grunnlag for etableringsbeslutning: at det finnes fagmiljø blant bedrifter på både teknologien og markedene som skal betjenes kritisk masse av relaterte bedrifter? Inkluderer relevant arbeidsmarked Tar år å bygge opp kan ikke satse like mye på alt Langt mellom blockbusters men de er viktige 15

16 Ambisiøse næringsmiljø Trøndelag har en differensiert næringsstruktur fordel og ulempe Ønskemål: Tung konsentrasjon av relaterte bedrifter som konkurrerer og samarbeider, mange underleverandører, gode relasjoner til kunnskapsmiljø gjerne en utvikling drevet av godt samarbeid forskning/bedrift og annen kompetanse, attraktive for ledende utenlandske bedrifter Ikke så bra gjennomslag som ønsket ift NCE og Arena? Klynger eller kunnskapsnav? Bruk de forestående samtalene med NTNU/SINTEF til å skape gjensidig forpliktende strategier på noen få områder 16

17 Hverdagsbedriftene Behov for mange tiltak for kompetanseheving og styrking av innovasjonsevne. Kompetansemegling bra ordning! Også disse kan dra nytte av fellesskapstiltak, eksempelvis rundt bredere tilgang til bruk av studenter 17

18 Alt det andre Tjenesteproduksjon fra barnehager til sykehjem øker attraktiviteten Infrastruktur for gods- og persontransport Studieby 1 for fokusert på studenter? Felles arealplan Etc. etc. 18

19 Konklusjon 19

20 Organisering (NB: ikke organisasjon!) Sterk gjensidig forståelse og omforenthet mellom partene i alle tre hjørner av trekanten på strategisk nivå hvordan skape det? Politiske aktører FoU Næringslivet Fora for valg og utvikling av strategier ikke primært for fordeling av penger! Kommunene: Jevnlig koordinering mot alle former for tjenesteproduksjon Profesjonell og fleksibel gjennomføringskapasitet med tydelig mandat Blanding av basisfinansiering og kanalisering av private, statlige, regionale og kommunale prosjektmidler 20