HANDLINGSPLAN FOR STYRKING AV FOSTERHEIMSARBEIDET

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR STYRKING AV FOSTERHEIMSARBEIDET Bjerkreim Kommune 1

2 1.0 Innleiing Ansvarsfordeling i fosterheimsarbeidet etter lov om barneverntenestar av 17. juli Kommunen Omsorgskommunen sine oppgåver Fosterheimskommunen sine oppgåver Fylkesmannen sine oppgåver Staten sine oppgåver Fosterheimsomgrepet Vanlege fosterheim Beredskapsheim Forsterka fosterheim Besøksheim Rekruttering av fosterheim Oppfølgjing av fosterheim Oppfølgjing av det einskilde barnet Oppfølgjing av fosterheimen Avlastingsheim Rutinar Tilsynsførar Gjennomføring av tilsynsbesøk Ansvaret Barnet sine rettighetar Opplæring Generell opplæring Individuell opplæring Kontakt med biologiske foreldre Avklare framtid og oppfølgjing av fosterbarn Opphøyring av plassering i fosterheim Når vedtak om omsorgsovertaking opphevast Når barneverntenesta vel å flytte barnet Når fosterforeldra vel å avslutte fosterheimsplasseringa Når foreldra til fosterbarnet, som er plassert etter eit hjelpetiltak eller som ei privat plassering, ikkje lengre ynskjar å ha barnet plassert i fosterheim Ved avsluting

3 1.0 Innleiing Barne- og familiedepartementet har i Rundskriv Q 0013/97 utarbeida ein eigen handlingsplan for styrking av viktige sider ved fosterheimsarbeidet. Mål og tiltak i planen tek utgangspunkt i oppgåver som følgjer av Lov om barneverntenester av 17. juli 1992 nr 100. Hensikten med planen er å betra arbeidet med fosterheimane bl.a. gjennom auka oppfølging, opplæring, avlasting og tilsyn. Departementet har bedt kommunane på bakgrunn av departementets handlingsplan om å utarbeide eigne handlingsplanar. Bjerkreim kommune rullerte denne planen sist i utvalet for levekår. Målet er å få rullert denne planen kvart fjerde år. Me ynskjar å få den tredje fosterheimsplanen ferdig utarbeida hausten Denne handlingsplanen er basert på dei nye retningslinjene for fosterheim av 15. juli 2004, utarbeida av Barne- og familiedepartementet. Bjerkreim kommune har pr november 2004 to fosterheimar, ingen besøksheimar og to avlastingsheimar. Det vil seia at kommunen har fire heimar som det vert ført tilsyn ved. 3

4 2.0 Ansvarsfordeling i fosterheimsarbeidet etter Lov om barneverntenester av 17. juli Frå og med gjekk det fylkeskommunale barnevernet over til å vera statleg. Ansvarlege myndigheitar på fosterheimsområdet er statleg regional barnevernmyndigheit og barneverntenesten i kommunane. I tillegg har fylkesmannen, som ein del av sitt ansvar for å føre særleg tilsyn med barnevernsverksemda i kommunane, ansvar for å kontrollere at barneverntenesta i kommunen oppfyllar forpliktingane sine på fosterheimsområdet. Statleg regional barnevernmyndigheit er inndelt i eit sentralt og eit regionalt nivå. Det sentrale nivået er frå 1. juli 2004 samla i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. På det regionale nivået er det oppretta fem regionar. Bjerkreim kommune inngår under Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Vest. Heretter brukast forkortinga BUF- etat. 2.1 Kommunen Fosterheimsforskrifta skiljar mellom omsorgskommune og fosterheimskommune, som er definert på følgjande måte: - Med omsorgskommune meines den kommune som har ansvaret etter barnevernlova 8-4, 2. ledd. - Med fosterheimskommune meines den kommune der fosterheimen ligg Omsorgskommunen sine oppgåver - Inngå fosterheimsavtale med fosterheimen, og gjennomgå denne årleg. - Utarbeide ein tidsavgrensa tiltaksplan ved plassering i fosterheim som hjelpetiltak etter 4-4, jfr Gje veiledning og oppfølging av fosterheimen i forhold til det einskilde barnet, jfr Følgje utviklinga til dei barna det er truffet vedtak om omsorgsovertaking for og deira foreldre, jfr Halde seg orientert om korleis det får med barna og foreldra, og vurdere om hjelpa er teneleg når barna er plassert i fosterheim etter 4-4, jfr Vedta plan for barnet sin framtidige omsorgssituasjon seinast to år etter vedtak om omsorgsovertakelse vart fatta i fylkesnemda etter 4-12, jfr. 4-15, siste ledd. - Ha ansvar for kostnadane for tenester og tiltak for barn i fosterheim, jfr

5 2.1.2 Fosterheimskommunen sine oppgåver - Godkjenning av fosterheim, jfr Opprette tilsynsførar for fosterheimen og gje den nødvendig opplæring, jfr Sikre at det vert ført tilsyn og oppfølging av tilsynsrapport. 2.2 Fylkesmannen sine oppgåver Fylkesmannen sine oppgåver vil dels vera å sørge for at kommuner får råd og veiledning, jfr Vidare skal fylkesmannen påsjå at kommuner utførar dei oppgåvene som dei er pålagde etter lova. 2.3 Staten sine oppgåver - Ansvar for rekruttering og formidling av fosterheim - Sørge for nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterheimane - Eventuell refusjon av den kommunale barneverntenesten sine meirutgiftar ved forsterking av fosterheim, når utgiftene overstig beløpet som er kommunen sin andel. - Yte bistand til dei kommunale barneverntenester med omsyn til Plassering, oppfølgjing og avsluting av fosterheim Rekruttering og opplærings- og veiledningstilbod til tilsynsførarar 5

6 3.0 Fosterheimsomgrepet Med fosterheim meines det etter Lov om barneverntenester 4-22: a) private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter 4-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter 4-12 eller 4-8 annet og tredje ledd. b) private hjem som skal godkjennes i henhold til 4-7 Til fosterforeldre skal det velgast personar som har særlege evner til å gje barnet ein trygg heim, og som kan løyse oppfostringsoppgåvene i samsvar med dei føresetnadane som er lagt til grunn om opphaldets varigheit m.m., jfr Vanlege fosterheim Barna vert plasser hjå framande, hjå slektningar, eller i spesielle tilfeller hjå den av dei biologiske foreldra som på gitt tidspunkt ikkje har den daglege omsorga for barnet etter reglane i barnevernlova. 3.2 Beredskapsheim Beredskapsheim er spesialiserte fosterheimar som kan ta imot barn på kort varsel for krise-, akutt- og utredningsopphald for ein kortare periode. 3.3 Forsterka fosterheim Det kan verta satt inn ulike typar forsterkingstiltak tilpassa barnet sine og fosterheimen sine spesielle behov. Døme på slike forsterkingar kan vera høgare arbeidsgodtgjersle og/eller utgiftsdekning, særskilt veiledning, avlasting, støttekontakt, m.m 3.4 Besøksheim Dette er heimar som gjev avlasting til familiar og fosterheim for kortare eller lengre periodar. Det er særskilt lagt vekt på frå faglitteraturen si side, at barnet sitt nettverk skal vurderast for å finne evt. fosterheimar, og brukast i den grad dette er mogleg. I den forstand meines barnet sin familie eller andre personar som barnet har eit forhold til allereie. 6

7 4.0 Rekruttering av fosterheim Barneverntenesta i Bjerkreim kommune driv ikkje med generell rekruttering. Bjerkreim får rekruttert fosterheimar ved at eventuelle fosterheimar har henvedt seg til BUF- etat, ofte gjennom annonsar. Fosterheimen må fylle ut eit eigenpresentasjonsskjema som må returnerast til BUF- etat. BUF- etat kontaktar så Bjerkreim kommune ved å kome med ein førespurnad om godkjenning av fosterheimen. Saksbehandlar kontaktar familien og lagar ein avtale innan 14 dagar etter innkome eigenpresentasjonsskjema frå familien. Ein saksbehandlar frå BUF-etat bør saman med saksbehandlar frå fosterfamilien sin bustadkommune, i dette tilfelle Bjerkreim kommune, føreta det fyrste besøket for godkjenning som fosterheim. Her må ein gå inn på familien sin situasjon, praktisk, økonomisk og kjenslemessing. Ved det andre besøket kan familien verta intervjua i forhold til det å vera fosterheim og om kva for verknad dette vil kunne få for dei. Ein må gå igjennom kva for alder, kjønn, antal og problematikk på evt. fosterbarn som vil vera aktuell for familien. Innan tre veker etter siste heimebesøk må ein skriftleg tilbakemelding sendast til familien og Bjerkreim kommune som skal godkjenne fosterheimen. Bjerkreim kommune må vidare oppnemne tilsynsførar før barna vert flytta. 7

8 5.0 Oppfølging Oppfølging av fosterheimen i forhold til det einskilde barn er etter lov om barneverntenester eit kommunalt ansvar, jfr. 4-22, 3. ledd. I 4-16 står det at barneverntenesten skal følgje utviklinga til dei barn som det er truffet eit vedtak om omsorgsovertakelse for nøye, og likeeins utviklinga til foreldra deira. Ansvaret for oppfølging og kontroll ligg ved barneverntenesta i omsorgskommunen. Dette ansvaret kan ikkje overførast til fosterheimskommunen. 5.1 Oppfølging av det einskilde barnet Barneverntenesta har ansvaret for å hjelpe og støtte det einskilde barnet og iverksetje dei tiltak eller føreta dei endringane som til einkvar tid skulle vise seg nødvendig. Til dømes dersom barnet får behov for ny og/eller andre behandlingsretta tiltak enn dei som allereie var forutsatt ved plassering. Omsorgskommunen skal følgje opp og føre kontroll med kvart einskild barn sin situasjon i fosterheimen. Det skal mellom anna sjås hen på barnet sin tiltaksplan, jfr 4-5, eller plan for barnets omsorgssituasjon, jfr 4-15 som ved meir langvarig plassering skal avløysast av ein permanent plan for barnet sin framtidige omsorgssituasjon. Formålet med planane er å klargjera kva for forutsetnadar som ligg til grunn for hjelpetiltak/omsorgsovertakinga samt å redegjer for korleis barnet skal følgjast opp medan det er plassert. Ved oppfølging skal planane brukast som hjelpeverktøy, og barneverntenesten bør påsjå at oppfølginga er i samsvar med planen, evt revidere planen dersom det er behov for å iverksetje nye tiltak. Oppfølginga må tilpassas den einskilde saka. Dei fyrste månadane opp til dei fyrste åra er imidlertid barna mest sårbare for fosterheimsplassering. Viktige fasar i fosterbarnet sitt liv som skulestart, pubertet og avslutting ved myndigheitsalder. Dette er fasar kor ekstra oppfølging og forbereding av både fosterbarn og fosterfamilie viktig. I forhold til langtidsplasserte fosterbarn, skal fagteama kontrollera at kvar einskild sak har tilstrekkjeleg framdrift. Fosterforeldra bør få kopi av planane, og ved utarbeiding av nye planar om tiltak rundt barna bør fosterforeldra vera delaktige. 5.2 Oppfølging av fosterheimen Ved plassering av barn i fosterheim skal fosterforeldra utøve den daglege omsorga for barnet på vegne av anten dei biologsike foreldra (ved hjelpetiltak) eller på vegne av barneverntenesta (ved omsorgsovertaking). Ein viktig forutsetnad for at fosterforeldra skal klare denne oppgåva er at barneverntenesta og fosterforeldra etablerar eit godt samarbeidsforhold og at barneverntenesta er innstilt på å gje fosterforeldra den oppfølging som er nødvendig. Ansvaret for opplæring og veiledning av fosterheimane er fordelt mellom BUF- etat og barneverntenesten i kommunane. BUF- etat har ansvaret for at fosterheimane får nødvendig grunnopplæring og generell veiledning etter fosterheimsplassering. Medan kommunane har 8

9 ansvaret for den konkrete opplæringa og veiledninga i forhold til den einskilde fosterheimsplasseringa. Barneverntenesta og fosterforeldra må i fellesskap kartlegge behovet og finne fram til korleis det best kan dekkast. I tillegg er det viktig at forholda leggjast til rette for at fosterforeldra skal kunne få kontakt med og rask bistand frå barneverntenesta. Dette gjeld særskilt i perioden like etter plasseringa, men òg seinare dersom det skulle oppstå spesielle situasjonar eller endringar som førar til behov for råd og støtte. Når det gjeld veiledning til fosterforeldra, må det vidare vurderast om barneverntenesta sjølv skal stå for denne, eller om det er behov for ekstern veiledar. Barneverntenesta bør òg vurdera behovet for oppfølging av fosterforeldras eigne barn, og eventuelt ha eigne samtalar med desse ved besøk i fosterheimen. 5.3 Avlastingsheim Ved etablering av fosterheimsforhold skal det tas opp spørsmål omkring avlastingsordningar. Avlastingsheim kan vera aktuelle i einskilde saker som eit forsterkingstiltak, og kan knytast opp mot barnet og fosterheimen sine behov på ulike måter. Avlastingsheim er eit hjelpetiltak som den kommunale barneverntenesta er ansvarlege for. 5.4 Rutinar - Kontakte andre involverte instansar for å verta oppdatert på deira forhold til barnet/fosterheimen - Oppfølging av saksbehandlar minst fire gongar i året. - Informere om evt. skifte av saksbehandlar - Skrive brev til fosterheimen seinast tre veker på førehand. I brevet anmeldes det om dato og tidspunkt for heimebesøk. Det bør vera spesifisert om kva ein ynskjar å ta opp, og om kven som bør vera tilstade. - Fosterforeldra bør oppfordrast til å tenke igjennom på førehand om det er andre ting som dei ynskjar å ta opp og evt. gje tilbakemelding viss det er noko ein skal undersøke/ordne før heimebesøket. - Ved heimebesøk til barn som er i skulealder, bør ein skrive eige brev til dei og planlegge tid aleine saman med dei på heimebesøket. - Kome til eining med kvart fosterheim om kor mange heimebesøk barneverntenesta bør følgje opp i løpet av eit år, og om kva besøka bør innehalde. 9

10 6.0 Tilsynsførar Ein tilsynsførar har i oppdrag å sjå til at barnet får tilfredsstillande omsorg i fosterheimen. Han har ansvar for å setja seg inn i heile situasjonen til barnet, og må vera tilgjengeleg når barnet har behov for det. Tilsynsføraren har rett til å få tilgang til fosterheimen så ofte som forholda i det einskilde tilfellet gjer det nødvendig, og bør minst besøke fosterheimen fire gongar i året. Det vil imidlertid vera naturleg med hyppigare besøk dei to fyrste åra. Det må utarbeidast ein rapport for kvart besøk. Denne rapporten skal sendast til barneverntenesta både i omsorgskommunen og til fosterheimskommunen. Barneverntenesta skal gjennomgå rapporten og føreta den nødvendige oppfølging som eit ledd i sitt ansvar for oppfølging og kontroll av barnet sin situasjon i fosterheimen. Som tilsynsførar bør det velgast ein person som fosterbarnet har, eller kan få nødvendig tillit til, og som har særlege fôrutsetnadar for å kunne utføre tilsynsoppgåva i forhold til det einskilde barnet. Tilsynsføraren må tilstrebe å få kontakt med og hjelpe, støtte og veilede dei familiar som har tilsyn. Barn som er fylt 7 år, eller er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal informerast og gis høve til å uttale seg før tilsynsførar vert valt. Dette gjeld særskilt ved personar som barnet kjenner frå før. Dette for å kunne byggje opp nødvendig tillit til tilsynsførar. Når tilsynsførar er oppnevnt skal barneverntenesten orientere både barnet, foreldra og fosterforeldra om kven som er oppnevnt. Barnet skal òg informerast om at det når som helst kan ta opp med tilsynsførar problem som måtte oppstå i forhold til fosterheimen eller barneverntenesten. 6.1 Gjennomføring av tilsynsbesøk Det fyrste tilsynsbesøket skal gjennomførast kort tid etter plassering. Dersom ikkje spesielle hensyn tilseiar noko anna bør fyrste besøk vera gjennomført innan 14 dagar etter plassering. Spesielt gjeld dette ved plassering i beredskapsheim, der plassering vanlegvis skjer på kort varsel utan at det i forkant let seg gjer å godkjenne fosterheimen i forhold til det einskilde barnet. Fyrste tilsynsbesøk bør gjerast saman med saksbehandlar i barneverntenesten. Når tilsynsføraren treff barnet jevnleg, vil det gje høve til å vurdere barnet si utvikling, og sjå om det skjer store endringar den eine eller andre vegen. Ved positive endringar vil tilsynsførar kunne fange opp og melde dette til fosterforeldra som kan ha vanskeleg for å sjå dette midt i ein hektisk kvardag. Ved negativ utvikling, vil tilsynsførar kunne vera med på å medverke til at fosterforeldra kan få nødvendig hjelp. Tilsynsføraren kjem i tillegg til den kontroll med fosterheimen som barneverntenesta sjølv skal utføre. Det at kontrollen med fosterheimen skal utførast av ein uavhengig tredjeperson i tillegg til barneverntenesten, skal bidra til å sikre barnet sin rettssikring og tryggleik. Dermed vert spørsmålet om korvidt barnet får tilfredsstillande omsorg vurdert av to instansar med ulike ståstader i forhold til fosterheimsplasseringa. 10

11 6.2 Ansvaret Det understrekes i fosterheimsforskrifta at ansvaret for tilsyn gjeld fullt ut i forhold til alle plasseringar av barn i heimar som faller inn under fosterheimsdefinisjonen. Herunder òg plasseringar i heimar som består av familie og nære nettverk. Det skal førast tilsyn med kvart einskild barn i fosterheim frå plasseringstidspunktet og fram til barnet fyller 18 år, jfr fosterheimsforskrifta 8, 1. ledd. Det er òg tilgang, men ikkje ei plikt, til å føre tilsyn med ungdom over 18 år som fortset å bu i fosterheim. Barneverntenesta må sørgje for å rekruttere eit tilstrekkjeleg antal kvalifiserte tilsynsførarar, slik at dei har tilsynsførarar tilgjengeleg når behovet for oppnemning oppstår. BUF- etat har ansvar for at det jevleg vert heldt opplæringskurs både for nye og erfarne tilsynsførarar. Dersom barnet det skal føres tilsyn med har særleg problematikk, til dømes funksjonshemming eller kronisk sjukdom, bør tilsynsførarane òg få tilbod om kurs som er spesielt relevante for denne problematikken. Barneverntenesten sitt ansvar omfattar òg ansvaret for å sjå til at tilsynsførar førar eit forsvarleg og godt tilsyn med det einskilde barnet. Herunder sjå til at det føres tilsyn i heile plasseringsperioden fram til barnet fyller 18 år, samt å sjå til at tilsynsførar i heile perioden føretek det antal tilsynsbesøk som er nødvendig. Ansvaret omfattar avslutningsvis òg å gjennomgå og, ved behov, følgje opp dei rapportar som utarbeidast av tilsynsførar ved kvart tilsyn. For barn som er fylt 15 år, som har vore plassert i same fosterheim i meir enn to år kan barneverntenesta vedta at tilsynet skal reduserast til minimun to gongar i året. Forutsetnadane er at barneverntenesta vurderar forholda i fosterheimen som så stabile og gode at det ikkje er behov for fleire tilsyn, samt at barnet samtykker. 11

12 7.0 Barnet sine rettighetar Etter barnevernlova 6-3 skal barn som har fylt 7 år alltid få seia si meining før det vert truffet vedtak om mellom anna fostreheimsplassering, og det skal alltid leggjast vekt på kva barnet meinar. Når barnet er over 15 år, og forstår kva saka gjeld, er barnet sjølvstendig part i saka Situasjonen vil ofte vera slik at barnet ikkje fullt ut kan sjå konsekvensane av sine val, og barnet sine uttrykte meiningar kan ofte vera prega av foreldra sin eller andre nære omsorgpersonar sin oppfatning av spørsmålet. Derfor skal det ikkje nødvendigvis leggjast avgjerande vekt på barnet si eiga oppfatning av dette spørsmålet Barneverntenesten sitt val av fosterheim må vera ut frå kva som totalt sett er den beste løysninga for barnet, og i denne vurderinga skal barnet si eiga meining verta vektlagt. Kor stor vekt det skal leggjast på barnet si meining vil måtte avhenge av situasjonen i det einskilde tilfelle. Barnet skal informerast og tas med på råd når barnet si utvikling, modning og saken si art tilseiar det. 12

13 8.0 Opplæring Etter at Staten overtok fylkesbarnevernet, har BUF- etat eit formelt ansvar for at fosterheimen får nødvendig opplæring og veiledning. Fyrst og fremst har dei ansvar for opplæring og veiledning av blivande eller nye fosterforeldre, dette skjer gjennom såkalla PRIDE- kurs som vert arrangert av fosterheimstenesten i BUF- etat. Men BUF- etat har òg ansvar for generell skulering og opprusting av meir erfarne fosterforeldre. Barneverntenesta i kommunen har ansvar for opplæring og veiledning av fosterforeldre i forhold til det einskilde barnet. 8.1 Generell opplæring Barneverntenesten vil primært nytte fosterheim som har gjennomgått grunnkurs i regi av BUF- etat eller fosterheimsforeninga. Kursa bør innehalda tema som lovar og reglar, samarbeid, forholdet til biologiske foreldre og barnets historie, konsekvensar for familien og foreldra av å verta fosterfamilie, samhandling med øvrig familie og lokalsamfunnet, tausleiksplikt og sjølve plasseringa, særskilt gjeld dette barnet sin reaksjon på denne. Det er ein prioritert oppgåve for barneverntenesta å leggja til rette for at fosterheim kan få delta på kurs som er arrangert for dei. Tilretteleggjinga kan vera både økonomisk støtte og/eller tilrettelagde avlastingsordningar. Gruppeveiledning har vist seg å vera lærerikt for fosterfamiliar. Dei fleste fosterforeldra har sannsynlegvis eit relativt stort behov for å treffe andre som er i same situasjon. Nokon å diskutere og dele erfaringar med er lønsamt for fosterforeldre. 8.2 Individuell opplæring I tillegg til generell oppfølging har truleg mange fosterforeldre behov for individuell veiledning. Til dømes kan dette vera i forhold til takling av barnet si åtferd, samhandling i heimen og liknande. For at fosterforeldra skal få nødvendig hjelp, og samstundes oppleve ro og forutsigbarhet, er det viktig at oppfølginga kjem jevnt og til faste tider, og ikkje vert styrt ut frå barnevernet sitt arbeidspress. Fosterforeldra må verta sett på som reelle samarbeidspartnarar. Dei må verta høyrt, og det må tas omsyn til deira synspunkt. Fosterheimane treng òg jevnleg støtte og bekrefting på at dei gjer ein bra jobb. 13

14 9.0 Kontakt med biologiske foreldre Dei biologiske foreldra bør spele ei så stor rolle i barna sitt liv som dei er i stand til. Ein må vurdera kva dei biologiske foreldra kan bidra med ovanfor barna medan dei er under omsorg, og leggje forholda til rette for at dette skal realiserast. Når det er fatta vedtak om omsrogsovertaking, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samvær mellom barnet og foreldra, og evt andre som det er ynskjeleg at barnet skal ha samvær med, jf Fylkesnemnda kan overlate til barneverntenesten å regulere den nærmare gjennomføringa av samværet. Fylkesnemnda kan òg bestemme at det ikkje skal vera samvær, samt at barnet skal plasserast i ein fosterheim der adressa vert haldt skjult. Ulike fagpersonar har konkludert med at fosterheimsplasseringar har større sjanse for å verta vellykka dersom dei biologiske foreldra opprettheld kontakten med barnet. Foreldre- barnrelasjonen betyr mykje for barnet si kjenslemessige, intellektuelle og sosial tilpassing. Sjølv om fosterbarnet skal beskyttast frå ein uheldig ytre livssituasjon, må ein kreve respekt for barnet si indre verd og sjølvbilete. 14

15 10.0 Avklare framtid og oppfølging av fosterbarn Barnevernlova gjev i dag tilgang til å oppretthalde igangsatte tiltak inntil ungdommen fyller 23 år, forutsatt at ungdommen samtykker. Dette på grunn av at mange unge bur lengre heime på grunn av mellom anna skulegang. På bakgrunn av dette må det vera eit mål at barneverntenesta i god tid før barnet fyller 18 år, foretek ei heilskapsvurdering av ungdommen sin situasjon og behov, og avklarer med ungdommen kva vedkomande sjølv ynskjar. Fosterforeldra sine synspunkt må vera med i vurdering av ungdommen si framtid. Dersom den unge ynskjar å oppretthalde tiltaket, må vedkomande få uttale seg om innhalde i det framtidige tiltaket. Barneverntenesta må utarbeide ein oppfølgingsplan som kan vare fram til fylte 23 år. Planen bør seia noko om bustad, skulegang/arbeid og eventuelt andre nødvendige tiltak. Finansieringa av tiltak ut over 18 år bør kunne dekkes av barneverntenesta sitt budsjett. Dersom tiltak etter fylte 18 år utløysar statleg betaling, skal BUF- etat tas med på råd. Dersom ungdommen ikkje ynskjar at tiltak etter barnevernlova skal oppretthaldast, må barneverntenesta inngå samarbeid med andre aktuelle tenestar i samråd med ungdommen. 15

16 11.0 Opphøyring av plassering i fosterheim Opphaldet i fosterheimen kan opphøyra ved at omsorgen for barnet oppheves, ved at barneverntenesten vedtek å flytta barnet, eller ved at fosterforeldra seiar opp fosterheimsavtalen med barneverntenesta Når vedtak om omsorgsovertaking opphevast Etter 4-21 skal vedtak om omsorgsovertaking opphevast når foreldra kan gje barnet forsvarleg omsorg. Omsorgsovertakinga skal likvel ikkje opphevast dersom barnet har knytta seg så nært til fosterforeldra at det kan føre til alvorlege problem for barnet dersom det vert flytta tilbake til foreldra. Barnet sine fosterforeldre vert ikkje sett på som part i saken om oppheving av omsorg, men dei har rett til å uttale seg før eit vedtak oppheves. Barneverntenesta skal innhente uttalelse frå fosterforeldra som ledd i saksforbereding for fylkesnemnda. Dersom barnet har vore i fosterheimen i lengre tid, bør barneverntenesten òg vurdere om fosterforeldra skal førast som vitner for fylkesnemda Når barneverntenesta vel å flytte barnet Etter 4-17 kan barneverntenesta berre flytte barnet frå fosterheimen dersom endra forhold gjer det nødvendig, eller dersom flytting må verta sett på som det beste for barnet. Ein vesentleg del av dei situasjonar som gjer flytting av barn nødvendig, vert ikkje regulert av denne bestemminga. Dette gjeld dei tilfeller der fosterforeldra av ulike årsaker seiar opp fosterheimsavtalen, og i tilfeller der omsorgsvedtaket opphevast og barnet vert tilbakeført til sine biologiske foreldre. Bestemminga kjem heller ikkje til anvending for flytting av barnet som skuldes at fosterforeldra skifter husvære. På den andre sida kan det forhold at fosterforeldra flytter, vera ein bristande forutsetnad som inneber at barneverntenesten må vurdere å flytte barnet til nye fosterforeldre etter Til dømes kan dette vera tilfelle der fosterforeldra flyttar til ein stad som gjer det vanskeleg for samværet med biologiske foreldre. Vedtak om flytting etter 4-17 kan påklagast til fylkesnemnda. Fosterforeldra reknes ikkje automatisk som part i sak om flytting etter Òg i desse tilfella må fosterforeldra sin eventuelle partsrettighet vurderast konkret i det einskilde tilfelle. Tilknyting mellom barnet og fosterforeldra, og varigheta av plasseringa vil vera sentrale moment ved denne vurderinga Når fosterforeldra vel å avslutte fosterheimsplasseringa Fosterforeldre står fritt til å avslutte fosterheimsplasseinga utan å måtte oppgje grunn for dette. Ei utilsikta flytting er ei stor tilleggsbelasting for barnet det gjeld. Derfor er det viktig at barneverntenesta kartlegg årsaken til oppsigelsen for å sjå om iverksetjing av ytterlege tiltak, til dømes økt oppfølging og opplæring, gjer at flytting kan unngås. Det står i fosterheimsavtalen at fosterforeldra og barneverntenesta kan seia opp avtalen med ein gjensidig frist på tre månadar. Dersom fosterforeldra seiar opp avtalen og ynskjar 16

17 plasseringa skal opphøyra, skal dei så langt som mogleg la barnet bu hjå seg til anna omsorgsplassering er skaffa Når foreldra til fosterbarnet, som er plassert etter eit hjelpetiltak eller som ei privat plassering, ikkje lengre ynskjar å ha barnet plassert i fosterheimen Når barn er fosterheimsplassert som eit hjelpetiltak eller som ein privat plassering, kan foreldra i utgangspunktet når som helst flytte barnet heim att. Dersom det ikkje er rimeleg grunn til flyttinga eller dersom flyttinga kan vera til skade for barnet, følgjar det av barnevernlova 4-8, 1. ledd at fylkesnemnda kan vedta at barnet for inntil tre månadar ikkje skal flyttast. I løpet av desse månadane skal barneverntenesta leggja forholda til rette for at flytting kan skje med minst mogleg ulempe for barnet. Dersom det er overveiande sannsynleg at flytting vil føra til ein situasjon eller risiko for barnet som lista opp som vilkår for omsorgsovertaking i 4-12, 1. ledd, følgjar det av 4-8, 2. ledd at det kan treffast vedtak om omsorgsovertaking for barnet. Òg sjølv om flyttinga ikkje vil medføre til ein slik situasjon eller risiko, så kan det på visse vilkår treffast vedtak om omsorgsovertaking etter 4-8, 3. ledd. Dette kan skje dersom plasseringa har vart i meir enn to år, og barnet har fått slik tilknyting til menneske og miljø der det er, at det etter ei samla vurdering må antas at flyttinga kan føre til alvorlege problem for barnet Ved avsluting Når fosterforeldreoppdraget avsluttes, skal fosterforeldra og eventuelle fostersøsken få tilbod om ein samtale med saksbehandlar i barneverntenesta. BUF- etat skal varslas om opphøyringa av fosterheimsforholdet. 17