TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016

2 Om rapporten Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Denne rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, jf. opplæringsloven andre ledd. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd. Det generelle systemkravet er mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. **** Tilstandsrapporten for skolene i Ås er laget for å vise nøkkeltall og utviklingsarbeid for 2016, og konkretiserer hvordan skolene har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal Pedagogisk utviklingsplan for skoler og barnehager ligger til grunn for skolenes lokale mål og tiltak. Skolene har i 2016, som i 2015, hatt spesielt fokus på synlig læring og grunnleggende ferdigheter i tillegg til ledelse og overganger som er felles for skole og barnehage. Side 2 av 32

3 Innholdsfortegnelse Om rapporten Sammendrag Fakta om grun nskolen Elever og undervisningspersonell Elever i skolen og undervisningspersonell Kompetansekrav for tilsetting Kompetansekrav for undervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning Særskilt språkopplæring Voksne i grunnopplæringen Deltakere med kun ordinær grunnskoleopplæring Spesielt tilrettelagt opplæring for voksne STO Læringsmiljø Elevundersøkelsen Arbeidsmiljø Klasseledelse Vurdering Støtte hjemmefra R esultater Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgang til videregående opplæring Karriereveiledning i ungdomsskolen Overgangen fra grunnskole til VGO Gjennomføring Første året i VGO Elever som har vært 5 år i VGO Utviklingen av andelen elever med færre enn 30 grunnskolepoeng Skoleutvikling Mål og tiltak for skolene i Ås Synlig læring i fag og grunnleggende ferdigheter Lederskap Side 3 av 32

4 Overg anger Læringsmiljø Veien videre - Mål og tiltak for skolene i Ås SFO Prosjekter i Ås - skolen Nettbrett i Ås kommune System for oppfølging Side 4 av 32

5 Sammendrag Elevtallet har det siste året vært stabilt, i motsetning til tidligere år. Antall lærere som ikke oppfyller kompeta nsekravene for undervisning i undervisningsfag de underviser i, er fortsatt for høyt. Videre satsing på videreutdanning er nødvendig for å imøtekomme kompetansekravene innen Andelen elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak har økt med ett prosentpoeng fra 2011/ /17. Da elevtallet i Ås har økt med omtrent 200 elever siden 2010/11 betyr det at antall elever som får tildelt timer til spesialundervisning har hatt en signifikant økning. Pedagogisk Psykologisk Senter i Ås (PPS) opplever en økende henvisingsmengde, noe tallene også bekrefter. Som følge av dette brukes det betydelige ressurser til utredninger. Læringsmiljø og arbeid mot mobbing har konti n uerlig fokus på den enkelte skole, og i skoleledergruppen i kommunen. Det har i løpet av skoleåret 2016 vært fokus på utarbeiding av kommunal Handlinsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO. Denne skal danne grunnlag for skolenes lokale planer og arbeid. Planen skal være gjeldende fra januar Klasseledelse er en sentral d el av arbeidet med elevenes læringsmiljø. PALS og «M itt valg» er i løpet av 2016 satt i system på alle skoler. Dette er viktig forebyggende satsning som omfatter å skape en felles kultur på skolen. Klassetrivsel.no brukes systematisk som kartleggingsverktø y på alle skoler. Ås kommunes Pedagogisk innsatsteam(pit), som er organisert under PPS, jobber i skolene med rutiner, praksis, klasseledelse, relasjonsarbeid og læringsmiljø. Resultatene i engelsk på barnetrinnet skiller seg ut ved å være stabilt svakere enn det vi kan forvente. Resultater fra nasjonale prøver i engelsk 8. trinn viser at elevene har en svært god progresjon og faglig utvikling i løpet av mellomtrinnet ( ). Årets 8. trinnsresultater viser at Ås - elevene ligger over fylkesnivå. Ås kommune har jevnt over gode resultater på ungdomsskolenivå. Dette tyder på at elevene utvikler sin læring gjennom skoleløpet. G jennomstrømmingsprosent for første år i VGO ligger nå på nivå med Akershus fylk. Dette er en positiv utvikling. Ås kommune har også en svært positiv utvikling på elevers gjennomføringsgrad etter 5 år i VGO. Elever fra Ås kommune ligger på en markant høyere gjennomstrøm mingsprosent enn elever fra øvrige kommuner i Akershus fylke. Side 5 av 32

6 Fakta om grunnskolen Skoler i Ås kommune: 7 barneskoler med skolefritidsordning for trinn og funksjonshemmede elever til 7. trinn. 2 ungdomsskoler Steinerskolen Rustadtunet a lternativt skoletilbud for elever med funksjonshemninger. Medeierskap i Follo barne - og ungdomsskole. 9 elever pr Elever og undervisningsperson ell Elever i skolen og undervisningspersonell GSI - rapporteringen av vise r at elevt allet har vært stabilt fra 201 5/ / 1 7. Indikator og nøkkeltall Antall elever Årsverk for undervisningspersonale Antall elever per årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 185,3 187,1 184,3 193,4 186,2 13,0 13,4 13,6 13,5 14, ,3 132,0 114,4 109,6 103,9 10,8 8,8 10,5 11,0 12,1 Lærertetthet trinn 12,8 13,1 13,8 13,8 14,3 Lærertetthet trinn 17,4 19,0 17,3 16,7 18,4 Lærertetthet i ordinær undervisning Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Lærertimer som gis til undervisning 17,9 18,1 17,4 17,5 18,9 91,8 92,2 91,5 89,8 93, Undervisningstimer totalt per elev Tabell 1 Tallene er hentet fra skoleporten/utdanningsdirektoratet og baserer seg på skolenes årlige GSI - rapportering. 1 Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indika toren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær under visning, hvor ressurser til spes ialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. Side 6 av 32

7 Lærertettheten har holdt seg noenlunde stabil de siste årene. Da Ås kommune har både skoler med flere paralleller og mindre skoler med langt færre elever, innebærer dette at lærertettheten er svært ulik mellom skolene i Ås Kompetansekrav for tilsetting 2 Tabellen viser antall lærere som oppfyller kompetansekrav for tilsetting, jf. opplæringsloven Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, er ført på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Indikator og nøkkeltall årstrinn årstrinn Sum årstrinn Antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting Tabell 2 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering, og viser antall lærere som oppfyller/ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting pr Kompetansekrav for undervisning 3 Tabell 4 og 5 viser antall lærere som oppfyller/ikke oppfyller kompetansekrav for undervisning i undervisningsfag. Her telles kun de lærerne som også oppfyller kompetansekravene for tilsetting, jf. opplæringsloven Indikator og nøkkeltall årstrinn Minst 30 studiepoeng i faget 0-29 studiepoeng i faget Sum lærere som underviser i faget årstrinn Norsk Matematikk Engelsk Indikator og nøkkeltall Minst 60 studiepoeng i faget studiepoeng i faget årstrinn 0-29 studiepoeng i faget Sum lærere som underviser i faget årstrinn Norsk Matematikk Engelsk Tabell 3 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering pr Se forskrift til opplæringsloven 14-2 og 14-3 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag. 3 For mer informasjon om kompetansekravene for undervisning, se Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag Udir Side 7 av 32

8 Skoleeiers egenvurdering De siste årene har elevtallet i Ås-skolen hatt en signifikant økning. Skolekapasiteten er sprengt på flere av skolene. Det har vært nødvendig å sette inn omfattende tiltak. Blant annet er 6. og 7. trinn ved Solberg skole midlertidig fysisk flyttet til lokaler ved Nordbytun ungdomsskole, til nye Solberg skole står klar i Rustad skole flytter inn i en midlertidig modulskole i løpet av Åsgård skole har undervisningsrom i modulbygg på skolens område, i tillegg til de ordinære undervisningslokalene. Det brukes betydelige ressurser på utredninger og prosjektplanlegging, både sentralt i kommunen og lokalt på de skolene som er berørt. Veien videre Ås kommune står ovenfor store byggeprosjekter i årene fremover. Det er noen flere med i videreutdanningen for 2017 enn det var i Antallet bør økes ytterligere for å møte kravene innen Ås kommune deltar i Follosamarbeidet om regional videreutdanning. Det vurderes også om Ås kommune bør sette opp egen videreutdanning i enkeltfag Tilpasset opplæring og spesialundervisning I følge opplæringsloven skal all undervisning være tilpasset den enkelte elevens evner og forutsetninger. Dette prinsippet gjelder alle elever, også de elevene som trenger ekstra utfordringer. Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Andel elever som får spesialundervisning 2011/ / / / / /17 Ås kommune 5,7 % 5,9 % 6,1 % 5,8 % 6,5 % 6,7 % Nasjon 8,6 % 8,5 % 8,3 % 8,0 % 7,9 % 7,8 % Tabell 4 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering/Utdanningsdirektoratet pr Ås-skolen har mange elever som har store utfordringer i hverdagen, både i og utenfor skolen. Kommunen bruker betydelige ressurser på spesialundervisning, i tillegg til tilpasset opplæring og rene ressurser til tidlig innsats, Pedagogisk innsatsteam, som ikke utløses av vedtak. Det prioriteres å komme inn så tidlig som mulig for å jobbe forebyggende. Andelen elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak har økt med ett prosentpoeng fra 2011/ /17. Da elevtallet i Ås har økt med omtrent 200 elever siden 2010/11 betyr det at antall elever som får tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale har hatt en signifikant økning. Det gjøres oppmerksom på at dysleksi i seg selv ikke utløser rett til spesialundervisning. Denne gruppen elever fanges tidlig opp ved hjelp av systematisk kartlegging. Det er stort fokus på å sette inn tidlig tiltak, og det jobbes systematisk med å gi tilpasset opplæring for nettopp denne gruppen elever. Side 8 av 32

9 Diagrammet under viser utviklingen av antall henvisninger til PPS de siste tre årene, og viser at det har vært en markant økning siden Antall henvisninger til PPS Antall tilmeldinger Diagram 1Diagrammet viser utvikling av antall henvisninger til PPS de siste tre årene. Disse tallene inkluderer alle henvisninger. Dvs. at henvisninger for barn i barnehagealder, barn i private skoler, voksenopplæringen er også med. Diagrammene under viser kjønnsfordeling av de som har enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolen ( trinn). Vi ser at andelen gutter på trinn som får spesialundervisning etter enkeltvedtak har økt markant fra til Vi observerer den samme trenden på trinn, men ikke med like stor endring i prosentpoeng. Diagram 2 Diagrammene viser kjønnsfordeling av de som får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering/Utdanningsdirektoratet pr Side 9 av 32

10 Skoleeiers egenvurdering PPS opplever en økende henvisingsmengde, noe tallene også bekrefter. Bak disse tallene ligger det en markant økning i antall henvisninger knyttet til barn i barnehagealder. Det brukes betydelige ressurser til utredning av saker der elever viser utfordrende eller avvikende atferd. Disse sakene er i mange tilfelles spesielt krevende, da de kan være komplekse og kreve spesiell kompetanse. Det er tett samarbeid mellom skolene og PPS, og skolene tar lett kontakt. Organiseringen på den enkelte skole avhenger av ressurser og hvilke behov for spesialundervisning elevene har. Skolene i kommunen har fokus på tidlig innsats og kartlegging, og det settes inn stor innsats i skolen mot elever som ikke er «vedtaksbarn». Det jobbes for at stort trykk på tidlig innsats på sikt skal føre til færre henvisninger til PPS. Det er ønskelig med færre elever på spesialundervisning og flere på tilpasset opplæring. Veien videre Det ansettes en PP-rådgiver ved PPS fra Stillingen skal være knyttet opp mot veiledningsrollen til foreldre med barn i barnehagen. Dette som et ytterligere tiltak for tidlig innsats. PIT-teamet utvides med to stillinger i løpet av våren 2017, hvor det skal jobbes ute på spesielt vanskelige oppdrag i skole og barnehage. Økt fokus på tidlig innsats på alle trinn, spesielt på småtrinnet. Noen av skolene har en økt satsing på 1.-4.trinn med økt voksenoppdekning. Flere av skolene har som mål at alle behov for spesialundervisning bør være avdekket innen utgangen av 4.trinn. Kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy skal brukes systematisk i arbeidet med å avdekke tidlig elever som har behov for spesialundervisning Særskilt språkopplæring Særskilt norskopplæring følger enten Kunnskapsløftets læreplan i norsk eller Læreplan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter. I tabell 8 ser vi at antall elever med særskilt norskopplæring, jf. opplæringsloven 2-8, har gått ned i Ås-skolen de siste fire årene. På landsbasis viser tallene en motsatt trend. Side 10 av 32

11 Elever med særskilt norskopplæring i Ås-skolen Skoleår/Trinn Sum 2016/ / / / Tabell 5 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering/Utdanningsdirektoratet pr I Ås gis det tilbud om plass i velkomstklasse til nyankomne elever. Det er 1 klasse på Kroer barneskole og 1 klasse på Ås ungdomsskole. Tilbudet gis til elever uten eller med lite norskkunnskaper og til elever med og uten skolegang fra hjemlandet. Målet med tilrettelegging av undervisningen for de nyankomne elevene er at elevene skal lære seg mest mulig av det norske språket slik at de blir i stand til å nyttiggjøre seg undervisning i ordinære grupper på nærskolen Elevene har vanligvis inntil 10 måneders opplæring i velkomstklassen. Skoleeiers egenvurdering Ås kommune har velkomstklasse på Kroer skole for elever på barnetrinnet, og Ås ungdomsskole for elever på ungdomstrinnet. Dette fungerer bra. Når elevene starter i ordinære grupper fattes det alltid vedtak om styrket norskopplæring. Det er helt nødvendig å jobbe med ordforråd og begreper over lengre tid for at de skal kunne følge ordinære læreplaner. Noen av barna kommer fra ressurssterke familier og har foreldre med tilhørighet i forskermiljøet i Ås, mens andre er mindreårige asylsøkere eller kommer fra familier med varierende utdanningsbakgrunn. Kontinuitet i opplæringen er en utfordring når noen av disse barna flyttes mellom asylmottak før de får bosettingskommune. Denne gruppen elever vil gradvis fases ut da Bjørnebekk asylmottak legges ned fra 31. juli Veien videre Det var i en periode uvisst om kommunen hadde nok elever til en velkomstklasse på ungdomstrinnet for kommende skoleår. Da flere «barnerike» familier har bosatt seg i kommunen i siste tiden, vil det fortsatt være behov for å opprettholde tilbudet om en velkomstklasse på ungdomstrinnet for kommende skoleår. Velkomstklassene skal fortsatt organiseres etter dagens modell. Kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy skal brukes systematisk for å følge elevenes faglige progresjon og utvikling, og for å kunne gi tilpasset opplæring og sette inn tiltak ved behov. Det er nødvendig at elevene får styrket norskopplæring og at det er fokus på ordforråd og begreper. Side 11 av 32

12 2.4. Voksne i grunnopplæringen Deltakere med kun ordinær grunnskoleopplæring Siden skoleåret 2012/13 har ikke Ås kommune tilbudt voksenopplæring på grunnskoleområde for ordinære deltakere etter opplæringsloven 4a - 1. Per i dag k jøper Ås kommune plasser i Ski Spesielt tilrettelagt opplæring for voksne STO Grunnskoletilbudet for voksne etter opplæringsloven 4a - 2 andre ledd (STO) ligger p.t. under Pedagogisk Psykologisk Senter (PPS) i Ås. Høsten 2015 ble STO flyttet fra Ås Voksenopplæring, og lagt under PPS som et toårig prøveprosjekt. Per 1. oktober 2016 var det 23 elever i aldersgruppen år. To av elevene er minoritetsspråklige. Elevene får spesialundervisning etter opp læringsloven 4a - 2 andre ledd. Mål for opplæring av voksne er å støtte de m i å klare seg mest mulig selv. Det jobbes med kommunikasjonsmuligheter. Dette innebærer blant annet opplæring i bruk av digitale hjelpemidler. Skolee iers egenvurdering Det er behov for å evaluere denne organiseringen. På bakgrunn av pågående prosesser rundt organisasjonsendringer ved Ås Voksenopplæring, har det blitt fremmet forslag om å utvide prøveperioden med ett år, og at ordningen evalueres våren Veien videre Ordningen evalueres våren L æringsmiljø «Alle elever har rett til et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for eleven es faglige og sosiale utvikling.» ( Utdanningsdirektoratet ). Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevens læring, helse og trivsel. Utdanningsdirektorat et har satt opp følgende k jennetegn på et godt læringsmiljø : Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing. Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. Side 12 av 32

13 3.1. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig brukerundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet, for at elever skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Lovgrunnlaget for Elevundersøkelsen finnes i forskrift til opplæringsloven 2-3, ( Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre i grunnskolen for elever på 7. og 10. trinn, og det er kun for disse trinnene det foreligger offentlige tall. I Ås kommune gjennomfører alle elever fra trinn Elevundersøkelsen hver høst. Dette gir oss data til å kunne følge enkelte kull og grupper over tid, i tillegg til at det gir oss et bredere datagrunnlag som gir et mer helhetlig bilde av Ås-skolen. Det er dette datagrunnlaget det tas utgangspunkt i denne rapporten. De offentlige tallene ligger åpent på Arbeidsmiljø Trivsel 90,33 % av elevene trives godt eller svært godt på skolen. Det er ørlite bedre enn året før. 7,57 % trives litt, mens 2,09 % svarer at de ikke trives noe særlig eller ikke i det hele tatt. 93,76 % har ofte eller alltid noen å være sammen med i friminuttene. Dette er også omtrent som året før. 5,59 % har noen ganger noen å være sammen med i friminuttet, mens 0,65 % svarer at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med. Mobbing I Elevundersøkelsen 2016 har Utdanningsdirektoratet endret og lagt til spørsmål om mobbing, og fjernet spørsmålene om krenkelser. Resultatene om mobbing kan derfor ikke direkte sammenliknes med resultatene fra tidligere år. Mobbet av elever på skolen: o 5,5 % av elevene blir mobbet av andre elever på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere. o 46,81 % av disse svarer at de ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte. 32,98 % ble holdt utenfor og baksnakket, mens 20,21 % opplevde fysisk mobbing. o Det er flest elever som blir mobbet av elever i gruppa eller klassen, og dernest av andre elever på skolen. Mesteparten av mobbingen foregår i skolegården, i klasserommet og andre steder på skolen enn typiske «samlingssteder». Det foregår også en del mobbing på skoleveien. o 40,32 % svarer at ingen voksne på skolen visste om mobbingen. 6,45 % svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe. o Mobbingen avtar med alderen, men øker på 9. og 10. trinn Mobbet av voksne på skolen: o 1,48 % av elevene svarer at de har blitt mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere. o Av disse svarer 26,67 % at den voksne sa sårende ord. 26,67 % svarer at den voksne fikk en til å føle seg utenfor. 20,00 % svarer at den voksne fikk andre elever til å le av en, men 26,67 % svarer at den voksne lo på en sårende måte. Mobbet digitalt: Side 13 av 32

14 o 1,72 % av elevene svarer at de blir mobbet digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere. o 46,67 % av disse svarer at de ble kalt stygge ting og ertet. 20,0 % svarer at noen spredte ting på nettet som såret dem. 33,33 % ble holdt utenfor og baksnakket. o Kommunen har ikke egne tall på hvor mange av de elevene som blir mobbet digitalt også opplever tradisjonell mobbing. Utdanningsdirektoratets analyse av Elevundersøkelsen viser at halvparten av elevene som blir mobbet digitalt, opplever også tradisjonell mobbing. Det er rimelig å anta at dette også stemmer for Ås. Elever som mobber: o 0,41 % svarer at de har mobbet en eller flere elever på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere. o Kommunen har ikke egne tall på hvor mange av de elevene som mobber også blir mobbet selv. Utdanningsdirektoratets analyse av Elevundersøkelsen viser at 37 % av elevene som mobber andre, opplever også å bli mobbet selv. Det er rimelig å anta at dette også stemmer for Ås. o Det er andelsvis flere gutter enn jenter som mobber Klasseledelse God klasseledelse bidrar til et godt læringsmiljø, en god vurderingspraksis og godt arbeid med fag og grunnleggende ferdigheter. Det handler om å skape en god og positiv læringskultur som oppmuntrer til læring. Elever må oppleve at det er lov å prøve og feile, og at det er lov å gjøre sitt beste på skolen. Elever blir motiverte av å mestre. Læreren må ha forventninger til elevens faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet. Struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. (Utdanningsdirektoratet). Arbeidsro 60,4 % er litt eller helt enig i at det er god arbeidsro i timene. Det er omtrent uendret fra de to foregående årene. Støtte fra lærer 85,92 % opplever at de fleste eller alle lærerne bryr seg om en. 11,92 % opplever at noen få lærere bryr seg om en. 2,59 % opplever at bare en eller ingen lærere bryr seg om en. 89,65 % opplever at de fleste eller alle lærerne har tro på at en kan gjøre det bra på skolen. 89,17 % av elevene opplever å bli behandlet med respekt av de fleste eller alle lærerne. 87,49 % opplever å få god hjelp av de fleste eller alle lærerne når de har problemer med å forstå arbeidsoppgavene på skolen Vurdering Vurdering har stor innvirkning på elevenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål (Utdanningsdirektoratet). Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for å videreutvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Side 14 av 32

15 Vurdering for læring 40,81 % svarer at lærerne forklarer i alle eller de fleste fag hva som er målene i de ulike fagene slik at de forstår dem. 37,94 % svarer i mange fag, 16,19 % i noen fag og 5,06 % svarer i svært få fag eller ikke i noen fag. 30,83 % svarer at lærerne snakker med de i alle eller de fleste fag om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. 32,62 % svarer i mange fag, 21,47 % i noen fag og 15,07 % svarer i få fag eller ikke i noen fag Støtte hjemmefra 49,53 % svarer at de hjemme viser de interesse for det en gjør på skolen svært ofte eller alltid. 30,82 % svarer ofte, 14,31 % svarer av og til, mens 5,33 % svarer sjelden eller aldri. 79,9 % svarer at de ofte eller alltid får god hjelp til leksene hjemme. 12,89 % svarer noen ganger, mens 7,21 % svarer at de sjelden eller aldri. 80,51 % svarer at de blir alltid eller ofte oppmuntret hjemme i skolearbeidet. 12,39 % svarer noen ganger, mens 7,1 % svarer sjelden eller aldri. 95,53 % svarer seg helt eller litt enig i påstanden om at hjemme forventer de at jeg gjør så godt jeg kan på skolen. Skoleeiers egenvurdering Læringsmiljø og arbeid mot mobbing har kontinuerlig fokus i skoleledermøter. Det er store forskjeller mellom skolene. Det er enkeltsaker som er ressurskrevende for de skolene det måtte gjelde. Det har i løpet av skoleåret 2016 vært fokus på utarbeiding av kommunal Handlinsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO. Denne skal danne grunnlag for skolenes lokale planer og arbeid. Planen skal være gjeldende fra januar Klasseledelse er en sentral del av arbeidet med elevenes læringsmiljø. PALS og «Mitt valg» er i løpet av 2016 satt i system på alle skoler. Dette er viktig forebyggende satsning som omfatter å skape en felles kultur på skolen. Klassetrivsel.no brukes systematisk som kartleggingsverktøy på alle skoler. Ås kommunes Pedagogisk innsatsteam(pit), som er organisert under PPS, jobber i skolene med rutiner, praksis, klasseledelse, relasjonsarbeid og læringsmiljø. Det har blitt satt i gang en prosjektgruppe som skal utarbeide en modell for foreldreskole i Ås. Veien videre Implementering av kommunal Handlinsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO, og videre arbeid med lokale planer. Kontinuerlig arbeid med PALS, «Mitt valg». Foreldreskole oppstart implementering Side 15 av 32

16 Resultater Elevenes læringsresultater måles for at eleven selv, foreldrene, skolen og lokale og nasjonale myndigheter skal vite i hvilken grad elevene oppnår ønsket kompetanse. Det er veldokumentert at foreldrenes utdanningsbakgrunn har stor betydning for elevenes r esultater ( se f.eks. Bakken 2014 ). Foreldrene s utdanningsnivå i Ås kommune har ligget høyt i forhold til fylkesgjennomsnitt og nasjon. Nivået har steget jevn t f ra 2012/13 og frem til 2014/15, men fra 2014/15 til 2015/16 har nivået i Ås falt, men ligger fortsatt l itt over fylkessnittet. Det er likevel sånn at skolekretsene og befolkningen innad på den enkelte skole er polarisert når det gjelder utdanningsbakgru nn. Selv om faktorer som kjønn, foreldrenes utdanning og innvandringsbakgrunn har betydning for elevenes resultater, er det likevel mye av variasjonen mellom elever som ikke kan knyttes til disse bakgrunnsvariablene ( Utdanningsspeilet ) Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere - og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og engelsk. Dette er ferdigheter som er viktig for læring i alle fag. Lærere skal bruke res ultatene sammen med annen informasjon om elevens læring i oppfølgingen av elevene, i arbeidet med underveisvurdering og for å kunne gi elevene tilpasset opplæring. Skoleledere og skoleeiere skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæ ringen. De nasjonale prøvene er obligatoriske og gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn. Fra 2014 ble resultatene publisert på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Med den nye skalaen får læreren, skolen og kommunen mer presis informasjon om elevenes ferdigheter enn tidligere Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på trinn. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, der 1 er lavest. Leseprøvene er imidlertid foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid da g rensene mellom mestrings nivåene settes på nytt hvert år. Det blir derfor vanskelig å si noe helt konkret om utviklingen det sist e året. Diagr ammet under viser at Ås kommunes snitt ligger under Akershus fylke og nasjon i engelsk, på samme nivå som Akershus fylke og over nasjon i lesing, og på samme nivå som nasjon, men under Akershus fylke i regning. Side 16 av 32

17 Diagram 3 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser gjennomsnittlig skalapoeng usikkerhet og spredning. Utvikling i snitt poeng for Ås kommune fra 2015/ /17: Engelsk: snitt poeng, liten nedgang. Lesing: skalapoeng, ingen endring. Regning: snitt poeng, liten oppgang. I tabellen under fremkommer resultater fordelt på mestringsnivå, og viser utvikling over de tre siste årene. Trenden viser at skolene i snitt har klart å løfte flere elever opp på det øverste mestringsnivået fra foregående år. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng Engelsk ( ) 24,5 % 52,8 % 22,7 % 49 Engelsk ( ) 22,0 % 56,5 % 21,5 % 50 Engelsk ( ) 20,3 % 55,7 % 24,1 % 51 Regning ( ) 21,5 % 49,4 % 29,2 % 51 Regning ( ) 21,5 % 56,5 % 22,0 % 50 Regning ( ) 17,2 % 48,8 % 34,0 % 52 Lesing ( ) 23,1 % 47,4 % 29,5 % 51 Lesing ( ) 15,9 % 56,3 % 27,8 % 51 Lesing ( ) 11,3 % 54,1 % 34,5 % 53 Tabell 6 Tallene er hentet fra PULS som er lastet inn fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater fra nasjonale prøver de tre siste årene i engelsk, regning og lesing på 5. trinn, fordelt på mestringsnivå. Side 17 av 32

18 Nasjonale prøver 8. trinn Elever på 8. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver på 8. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har med seg samlet sett fra barneskolen. Slik får vi en indikasjon på hvordan elevenes grunnleggende ferdigheter er når de begynner i ungdomsskolen. På 8. og 9. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, der 1 er lavest. Diagrammet under viser at Ås kommunes snitt ligger over Akershus fylke og nasjon i både engelsk, lesing og regning. I lesing utmerker Ås kommune seg spesielt, da snittet ligger 2 skalapoeng over Akershus fylke og 3 skalapoeng over nasjon. Diagram 4 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser gjennomsnittlig skalapoeng usikkerhet og spredning. Utvikling snittpoeng for Ås kommune fra 2015/ /17: Engelsk: snitt poeng, oppgang Regning: snitt poeng, oppgang Lesing: snitt poeng, oppgang Tabellen under viser resultater fordelt på mestringsnivå. Den viser utvikling over de tre siste årene. Trenden viser at skolene i snitt har klart å løfte flere elever opp på det øverste mestringsnivået fra foregående år. Vi ser også at det er færre elever på de laveste mestringsnivåene enn det var i Side 18 av 32

19 Engelsk ( ) Engelsk ( ) Engelsk ( ) Regning ( ) Regning ( ) Regning ( ) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt Poeng 6,4 % 17,1 % 35,3 % 27,8 % 13,4 % 52 8,8 % 21,6 % 36,8 % 23,0 % 9,8 % 50 11,2 % 18,4 % 40,2 % 19,0 % 11,2 % 50 3,3 % 18,0 % 38,8 % 27,9 % 12,0 % 52 6,8 % 21,7 % 40,6 % 20,3 % 10,6 % 50 6,6 % 13,2 % 45,1 % 19,8 % 15,4 % 51 Lesing ( ) 6,5 % 8,6 % 39,8 % 29,6 % 15,6 % 53 Lesing ( ) 6,4 % 20,2 % 39,9 % 22,2 % 11,3 % 50 Lesing ( ) 7,4 % 11,9 % 43,2 % 24,4 % 13,1 % 51 Tabell 7Tallene er hentet fra PULS som er lastet inn fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater fra nasjonale prøver de tre siste årene i engelsk, regning og lesing på 8. trinn, fordelt på mestringsnivå Nasjonale prøver 9. trinn Elever på 9. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning. Disse prøvene er de samme som for 8. trinn, slik at skoler kan sammenligne resultater for 8. trinn med resultater fra 9. trinn samme år. Diagrammet under viser at Ås kommune ligger under Akershus fylke, men over nasjon i lesing, og på nivå med Akershus fylke i regning. Side 19 av 32

20 Diagram 5 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser gjennomsnittlig skalapoeng usikkerhet og spredning. Utviklingen fra 8. til 9. trinn viser at elevene har god faglig progresjon. Tabellen under viser resultater fordelt på mestringsnivå. Snitt poeng er relativt stabil, men vi ser en positiv utvikling ved at det er færre elever på de to laveste mestringsnivåene enn foregående år. Regning ( ) Regning ( ) Regning ( ) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt Poeng 2,4 % 14,4 % 34,0 % 25,4 % 23,9 % 55 1,1 % 12,2 % 34,4 % 29,4 % 22,8 % 55 3,8 % 13,1 % 29,1 % 29,1 % 24,9 % 55 Lesing ( ) 4,8 % 8,6 % 38,8 % 23,0 % 24,9 % 55 Lesing ( ) 5,0 % 12,7 % 30,4 % 28,7 % 23,2 % 54 Lesing ( ) 3,3 % 8,4 % 32,2 % 25,2 % 30,8 % 56 Tabell 8 9Tallene er hentet fra PULS som er lastet inn fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater fra nasjonale prøver de tre siste årene i regning og lesing på 9. trinn, fordelt på mestringsnivå Side 20 av 32

21 Skoleeiers egenvurdering Resultatene fra kartlegginger og undersøkelser blir grundig analysert, både på den enkelte skole og på kommunenivå. Dette er også ett av hovedtemaene i etatsjefens årlige skolebesøk, og danner grunnlag for valg av utviklingsområder på skolene og kommunalt. Ås kommunes samlede resultater viser gjennomsnittstall. Bak disse gjennomsnittstallene skjuler det seg signifikante variasjoner, da spesielt mellom barneskolene. Vi er klar over at all statistikk for små skoler er sårbar for enkeltprestasjoner, og at enkeltindikatorer, som resultater fra nasjonale prøver, alene ikke forteller hele sannheten om den enkelte skole eller kommune. Resultatene fra de nasjonale prøvene gir et avgrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen eleven har. Vi er derfor bevisste på å se resultatene i sammenheng med annen relevant informasjon om kommunen, skolen og elevene. Resultatene i engelsk på barnetrinnet skiller seg ut ved å være stabilt svakere enn det vi kan forvente. Ås kommune har mange lærere som underviser i engelsk uten å ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Dette møtes med en videreutdanningssatsning der søknader på videretdanning i engelsk prioriteres. Resultater fra nasjonale prøver i engelsk 8. trinn viser at elevene har en svært god progresjon og faglig utvikling i løpet av mellomtrinnet (5.-7.), da Ås-elevene har klart å løfte seg opp på nivå med Akershus fylke. Årets 8. trinnsresultater viser at Ås-elevene ligger over fylkesnivå. Fra høsten 2016 trådte felles kommunal fag-og timefordeling for trinn i kraft, hvor det ble vedtatt en økning på 40 timer til engelsk, overført fra andre fag. Det er for tidlig å si noe om en eventuell effekt av dette. Resultatene fra ungdomstrinnet er stabilt gode, og ligger over eller på nivå med Akershus fylke. Veien videre Deling av god praksis mellom skoler og innad på den enkelte skole for å heve kvaliteten er fortsatt et viktig satsningsområde. Derfor satses det fortsatt på lederutvikling og god delingskultur på skoleledermøtene, og innad på den enkelte skole. Fortsatt fokus på å jobbe med synlig læring og god progresjon for alle elever. Se mer om dette under kap. 6 Skoleutvikling Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Både standpunkt- og eksamenskarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i læreplanen. Det er likevel forskjell mellom hva som måles ved en standpunktkarakter, og hva som måles ved en eksamenskarakter. Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og skal vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. En eksamenskarakter skal uttrykke elevens samlede kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen (Utdanningsspeilet). Side 21 av 32

22 Standpunkt- og eksamenskarakterer - Ås kommune Fag/skoleår 2011/ / / / /16 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,7 3,2 3,7 3,6 Norsk hovedmål skriftlig standpunkt 4,2 4,0 4,0 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,1 3,0 3,7 Matematikk standpunkt 3,7 3,5 3,6 3,8 3,7 Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,9 3,8 3,6 3,8 Engelsk skriftlig standpunkt 4,0 3,9 4,2 4,1 4,0 Tabell 10 Tabellen viser standpunkt- og eksamenskarakter for 10. trinn i Ås-skolen fra skoleåret 2011/ /16. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Standpunkt- og eksamenskarakterer Akershus fylke Fag/skoleår 2011/ / / / /16 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,9 4,0 3,9 3,9 Matematikk skriftlig eksamen 3,2 3,3 3,2 3,1 3,4 Matematikk standpunkt 3,7 3,6 3,7 3,6 3,7 Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,8 3,7 3,8 3,7 Engelsk standpunkt 4,0 4,0 4,1 4,1 4,0 Tabell 11 Tabellen viser standpunkt- og eksamenskarakter for 10. trinn for Akershus fylke fra skoleåret 2011/ /16. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Standpunkt- og eksamenskarakterer Nasjon Fag/skoleår 2011/ / / / /16 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,0 2,9 3,3 Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Engelsk standpunkt 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Tabell 12 Tabellen viser standpunkt- og eksamenskarakter for 10. trinn for nasjon fra skoleåret 2011/ /16. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Side 22 av 32

23 4.3. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, er ikke med i beregningene ( Utdanningsspeilet ). Indikator og nøkkeltall 2011/ / / / /16 Ås kommune 41,4 41,0 41,3 41,6 41,5 Akershus fylke 41,0 41,1 41,5 41,8 42,0 Nasjonalt 39,9 40,0 40,3 40,7 41,1 Tabell 13 Tabellen viser grunnskolepoengsum for 10. trinn for Ås kommune, Akershus fy lke og nasjon fra skoleåret 2011/ /16. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Ås kommune 41,5 39,7 43,2 Akershus fylke 42,0 40,1 44,0 Nasjonalt 41,1 38,9 43,4 Tabell 14 Tabellen viser grunnskolepoengsum for 10. trinn for Ås kommune, sortert for kjønn. S koleeiers egenvurdering Ås kommune har jevnt over gode resultater på ungdomsskolenivå, dette tyder på at elevene utvikler sin læring gjennom skoleløpet. Veien videre Det satses videre på den enkelte skole ut fra egne resultater. God og synlig progresjon for alle elever er fortsatt hovedmålet. Den enkeltes ele vs læring og progresjon følges tett på den enkelte skole. Overgang til videregående opplæring 5.1. Karriereveiledning i ungdomsskolen Indikatoren viser elevenes vurdering av i hvilken grad de er fornøyd med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings - og yrkesvalg, på en skala fra 1-5 der 5 er best. Tabellen viser at elevene i ungdomsskolen synes stort sett at rådgivingen er et go dt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen. Delskår 2014/ / /17 Jeg har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen 3,7 4,0 3,7 Tabell 15 Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet/Elevundersøkelsen Side 23 av 32

24 5.2. Overgangen fra grunnskole til VGO Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Indikator og nøkkeltall Ås kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Akershus fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Tabell 16 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. * Unntatt offentlighet. 98,1 98,2 95,6 98,2 97,0 * * 97,9 * 98,0 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Siste tall fra skoleporten viser en svak nedgang fra 2014 til 2015 i andel elever som gikk direkte til videregående opplæring fra Ås kommune Gjennomføring Kommunen har gjennom samarbeidet i Kvalitetsforum fått data relatert til hvordan det går med elevene fra den enkelte ungdomsskole når de kommer i videregående opplæring. Følgende sett med resultater vil bli presentert i denne rapporten: Hvordan det går med ungdomsskolenes elever det første året i VGO. For elevkull som har vært 5 år i VGO framkommer det hvor mange av dette utvalget som har fullført og bestått. Oversikt over utviklingen av andelen elever med 30 poeng eller lavere, men over 0 poeng genereres første gang skoleåret 2014/15 med en historikk tilbake til avgangskullet i Første året i VGO Andel elever fra Ås som fullfører og består det første året i videregående opplæring har økt fra 83,5 % til 87 % fra avgangskullet 2014 til Ås kommune ligger nå på samme gjennomstrømmingsprosent for første år i VGO som Akershus fylkeskommune. I sektordiagrammet under gis en oversikt over hvordan det har gått med ungdomsskolenes elever det første året i VGO, for avgangselever Antall elever som gikk ut av grunnskolen et skoleår fordeles på sju grupper etter hva de har oppnådd i Vg1 skoleåret etter grunnskolen. Gruppene defineres på følgende måte: Fullført og bestått: Elever som har fullført skoleåret og bestått alle fag som programområdet inneholder Fullført ikke bestått: Elever som har fullført skoleåret, men har fått karakter 1 i ett eller flere fag Side 24 av 32

25 Mangler grunnlag: Elever som har fullført skoleåret, men som mangler grunnlag for vurdering i ett eller flere fag. For avgangselever 2008 og 2007 er gruppene «Fullført ikke bestått» og «Mangler grunnlag» slått sammen Sluttet i løpet av skoleåret: Elever som i løpet av skoleåret har avbrutt opplæring. Elever som bytter programområde eller skole i løpet av året, regnes ikke som avbrutt på det første programområdet/skolen Holder på: Elever som er i et utdanningsløp som ikke er avsluttende dette skoleåret. I hovedsak elever som det er planlagt Vg1 over to år for. Alternativ opplæring: Elever som har fått utarbeidet en individuell opplæringsplan, hvor det ikke tas sikte på full kompetanse i alle fag for gjeldende skoleår. Ikke begynt i videregående opplæring: Elever som vi ikke finner i skole skoleåret etter grunnskolen. Verken i fylkeskommunale skoler eller private skoler. Avgangselever % 3 1 % %2 % 3 % 1 % Fullført og bestått Fullført ikke bestått Mangler grunnlag Sluttet i løpet av året Holder på 87 % Alternativ opplæring Ikke begynt i videre-gående opplæring Diagram 6 Diagrammet viser en inndeling andelsvis, over hvordan det har gått med elevene fra Ås det første året i VGO, skoleåret 2015/ Elever som har vært 5 år i VGO Diagrammet under viser andel elever som i løpet av fem år fullfører og består videregående opplæring. Ås kommune har hatt en positiv utvikling siden 2007 kullet. Avgangselevene fra 2011 fra Ås ligger på en høyere gjennomstrømmingsprosent enn Akershus fylke på hhv 80,4 % og 75 %. Side 25 av 32

26 Andel elever som fullfører og består VGO 5 år etter avsluttet grunnskole Akershus fylke Ås kommune 72,3 72,6 74,5 74,6 75,0 70,2 70,8 80, Diagram 7 Diagrammet er utarbeidet av Ås kommune på bakgrunn av tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utviklingen av andelen elever med færre enn 30 grunnskolepoeng Andel elever med karakterpoeng mindre eller lik 30, men større enn 0 fra grunnskole. Vi ser en positiv nedgang i andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 poeng. 2010/ / / / / /16 Totalt Ås 6,8 7,5 6,4 6,7 6,0 8,0 Tabell 17 Tallene er satt sammen av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Skoleeiers egenvurdering Ås kommune ligger nå på samme gjennomstrømmingsprosent for første år i VGO som Akershus fylkeskommune. Dette viser en positiv utvikling. Ås kommune har også en svært positiv utvikling på elevers gjennomføringsgrad etter 5 år i VGO. Ås kommune ligger på en markant høyere gjennomstrømmingsprosent enn Akershus fylke. Veien videre Fortsatt satsning på god og synlig progresjon for alle elever. Se kap. 6 Skoleutvikling. Side 26 av 32

27 Skoleutvikling Skoleutvikling handler om å videreutvikle en god skole med fokus på trivsel og læringsutbytte for alle elever. Skoleutvikling omfatter både pedagogisk utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling, og involverer både lærere, skoleledere og skoleeiernivå. Kompetanseutvikling for lærere omfatter både videreutdanning (som gir studiepoeng) og etterutdanning (som ikke gir studiepoeng). Etterutdanning omfatter tiltak i regi av egen kommune eller skole. Ås kommune deltar hvert år i d et statlige videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet. Skoleåret deltok 15 lærere fra Ås - skolene på videreutdanning, i fagene norsk (4 deltakere), matematikk (3), regning som grunnleggende ferdighet (1), engelsk (2), naturfag (1), språk - o g leseveiledning (1), spesialpedagogikk (1), sosial kompetanse (1). For skoleåret har vi også 15 deltakere på videreutdanning, i fagene norsk (4 deltakere), matematikk (4), engelsk (5), mat og helse (1), andrespråkspedagogikk (1). Dette kapittelet omhandler videre forskjellige tiltak innen etterutdanning og organisasjonsutvikling Mål og tiltak for skolene i Ås Felles kommunal Strategiplan for barnehager og skoler ble revidert våren 2016, og heter nå Pedaogisk utviklingsplan for barnehager og skoler Ås kommunes felles mål for barnehager og skoler er for planperioden er fortsatt: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet, ble det satt følgende fokusområd er for skolen for 2016: Synlig læring i fag og grunnleggende ferdigheter Lederskap Overganger Læringsmiljø Synlig læring 4 i fag og grunnleggende ferdigheter I grunnskolen i Ås lar vi oss inspirere av Visible Learning / Synlig Læring 5 med et felles mål om G od og synlig progresjon for alle elever. Dette gjelder alle områder som favnes av Op plæringslova og Kunnskapsløftet - alle fag og områder skolen arbeider med. John Hatties metaanalyse, Visible Learning / Synlig læring forteller oss hva som kan virke positivt på elevenes læring. 4 S ynlig læring/visible L e a r ning (Hattie, 2009) er en sammenstilling og analyse av pedagogisk forskning fra hele verden. Den omfatter i dag over 1000 metaanalyser av hva som har effekt på læring. 5 John Hattie: Visible learning 2009 med jevnlige oppdateringer Side 27 av 32

28 Arbeidet tar utgangspunkt i kunnskap fra Visible Learning plus, og tar for seg fem hovedområder: Den synlig lærende elev, Kjenn din innvirkning, Effektive tilbakemeldinger, Inspirerte og engasjerte lærere og Den synlig lærende skole. Tiltak for 2016: Videre arbeid ut fra den enkelte skoles ståsted Implementering av kartleggingsplan for alle skolene i Ås Arbeid med enkeltområder ut fra skolenes behov Videreutdanning for lærere Gjennomføring: Tiltakene er gjennomført med det felles målet om synlig læring og utvikling for alle barn og unge som rettesnor. Implementering av de kommunale planene fortsetter inn i skoleåret Videreutdanningssatsingen fortsetter med samme omfang. Hver av skolene har gjort en analyse av resultater på prøver og undersøkelser, for å finne ut hvor tiltak bør settes inn. Derfor jobber skolene med forskjellige temaer ut fra skolens egenart og lokale utfordringer, svakheter og styrker. Felles er at læring og progresjon skal synliggjøres for eleven selv, skolen og foresatte. Kartlegging, i følge kommunal plan, foregår i begynnelsen av hvert semester og skal danne grunnlag for videre arbeid med elevenes læring og progresjon som mål. Ås-skolenes felles kartleggingsplan er gjort gjeldende fra august Kartleggingsplanen gir føringer for hvordan dette skal gjennomføres på noen sentrale områder/fag Lederskap Velfungerende ledelse av pedagogiske institusjoner kjennetegnes ved at lederen aktivt leder og deltar i skolens pedagogiske virksomhet (Viviane Robinson). Det er en sterk sammenheng mellom det lederen gjør som faglig leder av profesjonsfellesskapet og de resultater som barn og unge oppnår. Den mest effektive måten skoleledere kan gjøre en forskjell for elevenes læring er ved å fremme og delta i den profesjonelle læringen og utviklingen til lærerne. Tiltak for 2016: Lederutviklingsprosess igangsettes for rektorer og inspektører på alle skolene: Ledelse av organisasjonslæring på skole- og kommunenivå. Deltakelse i den statlige rektorutdanningen for inspektører. Ås kommune deltar i KS-programmet Den Gode Skoleeier. Gjennomføring: Lederutviklingsprosess er gjennomført med Knut Roald, dosent ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, som ressursperson og foreleser. Prosessen videreføres i Deltakelse i den statlige rektorutdanningen: To inspektører fra Ås deltok i den statlige rektorutdanningen i Side 28 av 32