Forord. Kilder: Men orkdalingene ville heller ha enda ei bygdehistorie.

Transkript

1 Øvst på Monsetjjår n Ei grendabok Ola Klefsås 2011

2 Forord For noen år siden dukket tanken opp om ei gards- og slektshistorie for Orkdal. Så vidt jeg har forstått av avisa Sør-Trøndelag, var det Orkdal historielag og Orkdal kommune som fikk forpurret planene, godt hjulpet av faghistorikere. I visse faghistoriske miljøer er slektsgransking og slektshistorie sett på som annen-rangs, og dessuten fant de ut at Orkdal kommune er så umåtelig stor, at det ville bli et mammut-verk. 18 bind ble antydet! Elverum bykommune med innbyggere er godt i gang med sine bøker Stor-Elvdal kommune, som hadde omtrent halvparten så mange innbyggere da folketallet var på det høyeste, som Orkdal har nå, utgir nå sitt første bind av tre Anders Skrondal ble engasjert til å skrive et bygdebokverk for Orkdal i 1950-åra. Verket er på fire bind, med to bind bygdehistorie som er ganske gode, og to bind gardshistorie som er nærmest ubrukelig for den som er på leiting etter røttene sine, enten det gjelder garden eller slekta. Men orkdalingene ville heller ha enda ei bygdehistorie. Så får vi hjelpe oss sjøl, da. Dette er et ytterst spedt forsøk, men det gir en noenlunde oversikt over slektene på garder og husmannsplasser på Øverjåren. Tenk om andre kunne skrive om sine grender på samme måten! Kilder: K.M. Elda/Øvre Orkdal historielag: Gardtales i Orkland Ei boknemnd: Gardtales i Orkdal I og II A. Skrondal: Orkdalsboka A. Selnes: Vandring langs gamle veifar, Tapir 1995 Kirkebøkene for aktuelle områder, Internett Enigrantprotokollene, Trondheim. Internett Ekstraskattemanntallet 1762 Skattematrikkelen 1647 Folketellingene 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 Gravminner i Norge. DIS-Norge Flere forfattere: Løkken verk. En norsk grube gjennom 300 år Øvre Orkdal Historielag (ØOH): Årbok 1973/74/75 Orkdal historielags årbok, flere årganger N.O. Lykkja: Meldal bygdebok. Gard og ætt. Anne Margrete Myklegård 1

3 Klefsås Navnet og tidlig historie I erkebiskop Aslak Bolts Jordebok (ca. 1439) er navnet skrevet både Klipisaase og Klippisaase. Stedsnavnsgranskeren professor Oluf Rygh refererer til ulike former utenom de to nevnte: Klepsaas i 1559, Klipsaas og Kleffsaas i 1590, Kløffsaas 1624, Kleffaas i 1626, Kleffsaas i 1631 og endelig Klefsaas i På dette grunnlaget foreslår forskeren at opphavet er mannsnavnet Kleppr, uten at han virker særlig overbevist. Men noe måtte han vel foreslå. Personlig er jeg også litt i tvil om ås-endinga. Jeg ser ingen markert ås i landskapet, og Stugguhaugen i nord og Bratthaugen i nord-øst danner ingen ås av betydning. Kanskje opprinnelsen til navnet er noe helt annet? I alle fall er jeg sikker på at sier du Kløfsåsen til en monsetjåring, så tenker han på garden og ikke på en formasjon i terrenget. Gården lå mer sentralt til i gamle dager, ettersom Byveien gikk forbi gården. Spor etter denne veien er fremdeles synlige injpå markom. Førseltransporten til og fra Løkkengruva og transporten av kopper fra Svorkmo smeltehytte skal altså i den første perioden etter oppstarten i 1654 ha gått med kløv og slede til Trondheim, og den krevde antakelig noen omlegginger på veien. Denne transporten skal ha gått fra Klefsås på Monsetjåren, men fortsatt fra Mellingsetra til Venn. Men veien fra Klefsås kan i sin helhet være fra samme tid som nyveien Fannrem Skaun. Da ble førselveien dreid av over Alvåsen og inn på nyleia i nærheten av Lisbetseter. På førselveien var Hongslo ved Svorkmo gjestgivergård, mens Alvåsen ei tid skal ha vært postbondegård. Gammelt folk i Orkdalen har helt opp til våre dager kalt denne veileia for Byvegen, og langs den finnes ennå lokalnavn som Byveggrinda. Veien skal ennå være godt synlig i terrenget. (Arnulf Selnes: Vandring langs gamle veifar, Tapir forlag 1995) I 1647 var oppsitteren Lauridtz Cleffsaas dansk for Lars, og den første Lars en i kildene. Han betalte avgifter til Kongl. Mayt (majestet), Hospitalet (i Trondheim), Bachekloster og Stanguigs prestegaard, som alle ser ut til å ha hatt interesser i gården. Foto: Ola Klefsås 2

4 Folket Går vi så langt tilbake som Ekstraskattemanntallet i 1762, ser vi at Eli Olsdatter sitter som selveier og hovedperson på gården. Hun er Lars Pedersen Tambours qvinde. En tambour eller tambur var en militær signaltrommeslager, og Lars var kanskje ute i tjeneste. Sønnen Peder Larsen er nevnt, og i 1801 var han husbonde på gården, 53 år gammel, og gift med Beret Olsatter, som var 20 år yngre. Peder var gaardmand, det vil si at han var eier. Føderådsfolk var Lars Pedersen, mandens fader og Eli Olsdtr, kona hans, henholdsvis 81 og 79 år gamle. Gården hadde tre husmenn. Føderådsmannen må være sersjant L. P. Monset, som ifølge Skrondal kjøpte gården i Han døde i juni Kona, Eli, døde i Skrondal forteller at (en ny) Lars Pedersen overtok gården ved skifte i Han var f. 1801, og giftet seg i 1825 med Guri (Guru) Samuelsdtr Sommervold. For å holde styr på Lars ene og Peder ne: Sersjant Lars Pedersen Monset d. 1801, g.m. Eli Olsdtr d Peder Larsen Klefsaas ca , g.m. Beret Olsdtr ca Lars Pedersen Klefsaas , g.m. Guru Samuelsdtr Lars Pedersen f solgte gården til Lars Paulsen Tronvoll, g.m. Johanna Ingebrigtsdtr. Det kan se ut som om Johanna hadde en tilknytning til Klefsås. Hun ble konfirmert som Johanna Ingebrigtsdtr med fødested Klefsaas. Dette er åpenbart feil, for i folketellinga 1875 står det at hun er født i Linstranden Sogn, Melhus Præstegj., og det stemmer med kirkeboka for Leinstrand. Hun ble født der , og innført i kirkeboka som datter av Ingebrigt Olsen Smidstad og inderst Beret Larsdatter. Trolig var de tjenestefolk på Leinstranda på den tida. Da hun giftet seg med ungkar Lars Poulsen Thronvold i 1863, ble hun innført som Pige Johanna Ingebrigtsd. Klefsaas, 27 år og datter av Ingebrigt Olsen Espaas. Hun døde i 1896, og da står først Fødested: Vides ikke, men så er dette overskrevet, og Leinstranden er tilføyd. 3

5 En Ingebrigt Olsen ble f som sønn av Ole Erichsen og Johanna Andersdtr Espaas. Det stemmer bra med alderen på vår Ingebrigt, og Johanna kan være oppkalt etter sin farmor, slik skikken var. Ingebrigt Olsen Espaas, som var bortsatt på Solem, tok livet sitt i 1879, 76 år gammel, trolig samme person. Og Berit Larsdatter, f. 1806, døde som enke på Klefsås i I folketellingene 1865 og 1875 bodde det en Ole Jensen på Klefsås, i 1865 oppført som fostsøn, i 1875 som Johanne Ingebrigtsdatters Søn, f Han var født og døpt i Orkdal samme år. Foreldre var Ungkar Jens Olsen Melby og Pige Johanne Ingebrigtsdatter Klefsaas. Det kan ikke være noen tvil om at faren er sønnen på Negard Melby, og det er mye som tyder på at Jens og Johanna skulle gifte seg. Normalt var det slik at når et barn ble født utenfor ekteskap, var barnefaren og hans familie ytterst fraværende ved dåpen. I dette tilfellet får gutten farfarens navn, noe som ikke var vanlig for uekte barn, Knud O. Bjerklie og Johanna Bjerklie er faddere, sammen med bl.a. Oline O. Melby. Knud var svoger til barnefaren, Johanna og Oline var søstre! Noe må ha skjedd med forholdet, for 17. juni 1863 giftet Johanna Ingebrigtsdatter seg med Lars Paulsen. Ole Jensen vokste opp på Klefsås reiste Ole Jensen Klefsaas til Amerika, med Minneapolis som reisemål. Han skrev senere brev til sin Kjære Broder Ole Jensen på Melby, bl.a. for å få hjelp med å plassere penger i en norsk bank, fordi han hadde planer om å reise tilbake til Norge. Hvordan dette gikk, vet visst ingen. Jens giftet seg i 1868 med Berit Larsdtr Bakk, og fikk sønnen Ole i Lars og Johanna hadde seks barn. Tre av dem døde i skarlagensfeber-epidemien som gikk i : 1. Lars Larsen, f. 1864, d Gurine Larsdatter, f Ingeborg Larsdatter, f (tvill.), d Ane Larsdatter, f. 1872, (tvill.), d Randi Larsdatter, f Karen Larsdatter, f Gurine Larsdtr ble g. m. Sivert Sivertsen Løvaas i Sundlibakkan, men døde i 1893 av tuberkulose. Randi Larsdtr ble g. m. Ole Pedersen Svinsøyen, og hadde bl.a. sønnen Per f. 1899, g.m. Marit Antonsdtr Hongslo f Per reiste til Amerika 1927, og kom ikke tilbake før i Sønnen Odd Svinsøy døde i Karen Larsdtr ble g.m. Ole T. Hongslo på Negard Hongslo, mangeårig ordfører i Orkdal. De Bumerke fra Klefsås (Skrondal bd 2) hadde tre barn, Marianne (Maja) f og tvillingene Johanna (Barbo) og Tora (Bredesen) f Ved folketellinga 1900 var det lite folk igjen på gården: Lars P. Klefsaas, husf., enkem. Har ca 300 ar til frit brug af gaarden - rentenist, f Karen Larsdtr, datter, husholder, f Reitan bruk kjøpte gården av Lars. Etter at de hadde hogd ut mye av skogen, solgte de til Ole Knudsen, f. 1857, d og Anemarta Andersdatter Melby, f. 1866, d De flyttet fra Melbysvollen og hit i Knut (f. 1890) fortalte at han bar Maja (f. 1901) på skuldrene da de flyttet, mens hun satt og holdt på grøtgryta si. 1. Anders Olsen, f. 1883, d

6 2. Berit Olsdatter, f. 1885, d. 1957, g. m. Ole L. Aune, f. 1882, d Anne, Lars, Ane Marta, Gudrun, Olav, Anders, Borghild og Kari Henrikke. 3. Anders Olsen, f. 1888, d i Bay Point, California. 4. Knut Olsen, f. 1890, d. 1983, g.m. Adelaide Johnsd. Skaret, f. 1903, d Ola. 5. Sivert Olsen, f. 1893, d Karen Olsdatter, f. 1895, d. 1977, g.m. Per A. Skjølberg, f. 1892, d Jorun, Andreas, Aase og Olav. 7. Sigrid Olsdatter, f. 1897, d. 1963, g.m. Sigvart Jensen, f. 1899, d Anne Oline Olsdatter, f. 1898, d. 1983, g.m. Johan Løvås, f. 1902, d Marianne (Maja) Olsdatter, f. 1901, d. 1995, g.m. Iver Lefstad, f. 1897, d Dagny og Anne Mary. 10. Johanna Olsdatter, f. 1903, d Olaug Olsdatter, f. 1905, d Margit Olsdatter, f. 1907, d Andrew (Anders) Olsen, f. 1910, d. 1987, g.m. Gunvor Selnes, f. 1911, d Aud Margit og Johanne. Anders var oppkalt etter broren, som døde like før gutten ble født, og som da hadde endret navnet sitt til Andrew. Anders Olsen Melby og kona Berit Knutsdatter (Se Melbysvollen) flyttet med til Klefsås. Berit døde i 1909, Anders i Knut Olsen, f. 1890, overtok gården i 1932, og solgte til Astrid og Ottar Melkild i Senere eiere: Inga og Martin Engdal, Marit og Olav Damli, Edvard Damli. Klefsåsaune, øvre Denne husmannsplassen skal ha ligget innerst på det jordet som i sin tid tilhørte Oppigard Melby, gnr. 57/4. I min barndom tror jeg det lå noen steiner som viste hvor gunnmurene hadde vært. Trolig var det på denne plassen han satt, Ole Olsen, f. ca 1763, d og g.m. Magnil Johnsdatter, f. ca 1759, d Disse var husfolk under Klefsås i 1801, og giftet seg i Ole var fra Klefsåsaunet, Magnil skulle være fra Klefsås. Trolig var hun tjenestejente der, for navnet Johnsdatter passer dårlig inn i slekta på Klefsås på den tida. 1. Ole Olsen, f John Olsen, f Ole Olsen, f. 1763, giftet seg om igjen i 1808 m. Ingeborg Halvorsdatter Liahaug, f. ca 1781, d Etter at han døde i 1815, ser det ut til at Lars Olsen Melby giftet seg med enka. I 1816 sto det nemlig bryllup igjen, denne gangen mellom Lars Olsen, d og Ingeborg Halvorsdatter Klefsaas, f. ca 1781, d Ole Larsen, f Ole Larsen, f (Ja, tvillinger, begge het Ole!), d. 1887, g m. Maren Johansdatter Hofsøren, f. ca 1831, d Ole 1862, Sivert 1865, Ingeborg Ole hengte seg, slik tvillingbroren gjorde fire år senere. 5

7 3. Hans Larsen, f John Larsen, f. 1823, d. 1892, g m. Kirstine Olsdatter Skjølberg, f. ca Jordbruker og snekker i Rømmesmoen. Ole Larsen, f. 1816, d. 1891, g m. Johanne Danielsdatter Solaas, f (tvilling), d Johanna døde i Øyum, trolig hos dattera. 1. Ingeborg Olsdatter, f. 1855, d på Fannrem, g m. John Trondsen Øyum, f på Høston. Bruker i Knutstuggu ( Myrindgarden ) i 1900, huseier og gårdsarbeider på Fannrem Ole, f Til Minneapolis, Minnesota Billetten hans var betalt i Amerika. Han reiste med S.S. Celtic fra Liverpool 18. mars, og kom til Ellis Island i New Work 28. mars. Han oppga at han skulle reise til cousin John Hongslo. Ingeborg, f (Eier: Ola Klefsås) Før ekteskapet hadde Ole to barn: Lars Olsen, f med Karen Olsdatter Skjølberg. Ingeborg Olsdatter, f med Johanne Pedersdatter Nærvigsøren. Ole Larsen tog sig selv af Dage ved Hængning. Johanna ser ut til å ha flyttet til dattera Ingeborg, og dermed opphørte vel husmannsplassen Øvre Klefsåsaune. Under Liøkelsøya skriver Knut Liøkelsøy om faren, Sivert: Stugu kjøpte han i Klefsåsaune etter ein som hadde hengt seg, og som han difor fekk godt kjøp på 200 kr. (Gardtales i Orkland, s. 30) Bjarne Dahl/Knut Klefsås i Årbok ØOH: Ola var sterkt knyttet til datteren, og da hun giftet seg og flyttet til Øium, gikk det så hardt innpå ham at han tok livet sitt. Hans f var gift tømmerarbeider og bodde i Danielsveita i Trondheim i 1865, g.m. Marta, f. ca 1828 i Levangerskogn, og med barna Hanna Marie, f. ca 1853, Lars Andres, som var sindsvag af Fødsel, f. ca. 1859, Marie Lisebet, f. ca 1861 og Ingeborg Regine, f. ca I 1875 var familien flyttet til S.S. Celtic ( Repslagerveita. Hans var blitt huseier, og drev fortsatt som tømmermann. I 1900 var han forhenværende Snedker og enkemann. Døtrene Marie (1861) og Hansine (1869) bodde hos faren, Marie som syerske, Hansine som husholderske. Marie (Elisabeth) døde i 1901, Hans døde i 1904, begge begravet ved Domkirken. I 1910 er det bare Hansine igjen med etternavnet Klefsaas, enslig losjerende, fortsatt i Repslagerveita, ugift og vaskerpige. Hun døde i

8 Klefsåsaune, nedre ( Plogaune ) I 1801 bodde Lars Johnsen ( ca ) (64 år ved død) og Kirsti Jacobsdatter ( ca ) (77 år ved død) her giftet de seg i Svorkmo kirke. Kirsti brukte da navnet Skjølberg, men jeg tror hun må være datter av Jacob Olsen Solaasgjeilen. Hun ble døpt i Svorkmo kirke. Navnekombinasjonen Kirsti og Jacob forekom ikke ofte, og hun kan ha vært tjenestejente på en Skjølberg-part da hun giftet seg. I 1801 var de husmannsfolk under Klefsås, han oppgis å være 42 år, hun 31. Aldersangivelser i folketellinga 1801 er erfaringsmessig ikke så mye å stole på! John Larsen, f. ca Soldat John Larsen Klefsåsaune giftet seg med Fransvis Halvorsdatter Jordhus. (Vielser Orkdal, Meldal bygdebok I, s. 334). Leiv Skjerve viser at hun nedstammet fra Hyttemester Frantz Franck i Kvikne, f. i Sängerhausen i Thüringen, Tyskland ca Kirsti Johnsdatter, f. 1822, d Lars Johnsen, f. 1826, overtok plassen i 1846 (Bygselseddel) 3. Berit Johnsdatter, f Bodde hjemme i Døde fattigunderstøttet på Solhus Ugift. 4. John Johnsen, f. 1832, d Randi Johnsdatter, f. 1834, husholderske og tjener hos søskenbarnet Jens Klefsaas i Trondheim 1875, gårdeierske i 1900, og flatbrødbakerske i John Johnsen, f. 1837, g m. Marit Olsdatter Espås, f. ca 1836 i Horg. Disse bodde i Solemshaugen, og han gikk under navnet Jo Skjegge. Datter Johanna, f Hun var g.m. Bent Olsen (Sandbrauta) Randi Klefsaas, f. 1834, bodde sammen med søskenbarnet (står det!) Jens Klefsaas i Trondheim i Han var da enkemann. I 1910 var Randi flatbrødbakerske i Vollabakken 31 i Trondheim. Hun var sannsynligvis ikke gift. Se Husmannsfolk lengre nede! Lars Johnsen, f. 1826, d av gulsott, giftet seg med dattera på Melbysvollen, Berit Amundsdatter Melby (Melbysvollen), , d på Rektorlia av kreft. 1. Arnt Larsen, f. 1855, til Rektorlia. Dette er Gammel-Arn ne på Bakka Arnt Rektorli (Solbusbakken) 2. John Larsen, f. 1858, d Lars Larsen, f Reiste til Amerika Der var han gruvearbeider. Returnerte til Norge Gift 1898 m. Anne Sivertsdatter Elgseth, f på Byneset. Gårdbruker på Elset, Byneset i 1900 og Johan Larsen, f. 1867, d Ole Larsen, f. 1870, d Før ekteskapet hadde Lars dattera Johanna, f. 1847, med Guru Danielsdatter Solaas. Johanna giftet seg i 1873 med Peder Andersen Espaas, f Ane, f. 1877, g m. Peder Olsen Solem (Øversolemen). Ane var mormor til bl.a. Arne Asphjell, som har Moen i Solsjøbygda. Da husmannsfolket i Nedre Klefsåsaune døde, falt plassen tilbake til gården. Husa ble kjøpt av Martinus Eriksen ( N Mattnus Lauvåsmoa, sa far. Se under Oppigard Melby), og oppsatt der. 7

9 Fremdeles er rester av fjøsmuren i Neraunet synlig. Dette var beite, og jeg har tilbrakt en del timer i denne ruinen mens jeg ventet på at mor skulle bli ferdig med melkinga. (Foto: Ola Klefsås, 2011) En IFRa aune? I 1740 ble seks personer arrestert anklaget for Kobbers Borttagelse, altså tyveri av verifullt kobber fra det Løckenske Kaaberverk og Svorkmoe Hytte. En av disse var Joen Larsen Klefsaas. For flere av dem, deriblant Joen, lød dommen på galge, men han greide å rømme fra arresten, og unnslapp. Navnet kan jo tyde på at han kom fra Nedre Klefsaasaune, men det blir selvsagt bare en antagelse. Vi kan vel regne med at han ikke kom tilbake til hjemstedet etter rømningen. Gruvekar fra gammel tid. (Løkken Verk. En norsk grube gjennom 300 år.) 8

10 En husmannsfamilie I 1801 var Jon Svendsen, 32 år, og g.m. Gunhild Jensdatter, 37, også registrert som husmannsfolk under Klefsås. De giftet seg Han kalte seg Jon Svendsen Klefsaas, hun Gunil Jonsdtr (skrive/lesefeil?) Solaas. Berte, f. 1802, d i Klefsåsaune Jens, f. 1803, g i Orkdal med Anne Sivertsdatter Sæter. I 1875 var Jens enkemann og bodde i Vollabakken i Trondheim sammen med Randi Klefsaas, f. 1834, som husholderske og tjener. (Se barn av John Larsen lengre oppe!) Jon Svendsen døde i 1808, Gunhild i Bosted er oppgitt henholdsvis Klefsåsaune og Klefsås. I Orkdal Historielags Årbok 1973/74/75 heter det: Innom øver-aune skal det ha ligget et husmannsrom som ble kalt Gård n, men om dette rommet er det ingen opplysninger. Kan det ha vært denne familien som bodde der? Innerst på eiendommen Østby (u. Oppigard Melby) ble det kalt Innpå gåla. Og navna Gårdgrinda og Gårdbekken er vel fortsatt i bruk? De var i alle fall det rundt Ennå den gangen sto det ei løe ei hullu innerst på dyrkamarka der. Slåttekarer i Inneraunet. Tufter etter Nedre Klefsåsaunet ved trærne i bakgrunnen. Fra v.; Julius Bjerkan, Anders Klefsås, Knut Klefsås og Bjarne Grø. Foran står Ola Klefsås kameralusa! Foto: Adelaide Klefsås 9

11 Melby Navnet og tidlig historie Professor Oluf Rygh (Gaardnavne i Søndre Trondhjems Amt, Kristiania 1901) forklarer Melbynavnet ut fra det gammelnorske Međalbýr, gården i midten. Av dette slutter Skrondal (Orkdalsboka III) at Melby har vært et grendesentrum. Like sannsynlig tror jeg det er at vi snakker om tre gamle gårder i ei noenlunde rett linje: Klefsås øverst og Monset nederst, og følgelig blir Melby gården i midten. I alle fall er det gamle gårder vi snakker om her, og i følge Skrondal er Melby nevnt første gang i 1520, og han mener den har tilhørt Holms kloster så tidlig som før Det var det året erkebiskop Aslak Bolt laget sin jordebok over alle de eiendommer domkirka eide. og der figurerer både Klipisaase og Manasætre, men ikke gården i midten. Lauridtz Melbye var Kongl. Mayt. bøgseler i Arenn Melbye hadde bygsel fra H. Jonns oddel. Dette må være storpresten i Orkdal, Herr Jo(en). For språkinteresserte: Navnet på en av Melbysgårdene forekommer i dativ: Volljn legg fint te. Hanj Johan Volla. Min far kunne si: Hajn bæssfar Vollja sælt Volljn åt om far. Negard Melby På ett eller annet tidspunkt er Melby blitt mensalgård, d.v.s. at prestegården hadde leieinntekter av gården. Og det er presten, sogneprest Christopher Bernhoft Brinchmann, som bygsler Melby til Jens Olsen og Andrea Andersdatter i Folket på Negard Melby ble selveiere forholdsvis sent. Skrondal forteller at ein Jens Olsen fikk skjøte i Og dette er han som min far omtalte som Gammel-Jens Negard, som flyttet bygningene dit de står i dag, og som levde til I 1762 (Ekstraskattemanntallet) er Melby oppført som Beneficered Ørched. Pastor (Eiendom så lå til et embete, i dette tilfellet sognepresten i Orkdal). Oppsittere var Arn Pedersen og hans kone Sollov Henriksdatter. Disse bygslet gården, og betalte bygselavgift til presten. I folketellinga 1801 bodde Jens Olsen på Melby, gårdmann og husbonde, hans kone Andrea, og to barn, nemlig Ole Jensen, 10 år, og Ane Jensdtr, 5 år. Solo eller Sollov Henricsdatter som bodde der med to barn, var altså ikke mor til Andrea, slik det står oppført i folketellinga, men enka etter forrige bygsler. Folket Jens Olsen Melby, f. ca 1751, d. 1834, gift 1792 med Andrea Andersdatter Monset, f. 1771, d Ole Jensen, f. 1791, se neste 2. Ane Jensdatter, f. 1796, d. 1874, g m. Peder Knudsen Haugen, f. 1786, d Anders Jensen, 1801, d

12 4. Johanna Jensdatter, f. 1811, d. 1856, g m. Rasmus Pedersen Korsli, f. 1803, d Ole Jensen, f. 1791, d. 1867, g m. Ane Olsdatter Ljøkel, f. 1796, d Jens Olsen, f. 1827, se neste 2. Johanna Olsdatter, f. 1832, d. 1890, g m. Knud Olsen Bjørkli, f Ane Olsdatter, f. 1833, g. Knud Larsen Herrem, f i Rennebu, d i Surnadal. 4. Olina Olsdatter, f. 1842, d. 1896, g m. Ingebrigt Larsen Bakk, f Jens Olsen, f. 1827, d. 1898, g m. Berit Larsdatter Bakk, f på Rømme. Jens Olsens barn: 1. Med Johanna Ingebrigtsdatter: Ole Jensen, f. 1861, se rammetekst under Klefsås. 2. Med Berit Larsdatter: Ole Jensen, f. 1873, d. 1947, g m. Elen Larsdatter Tallerås, 1874, d Berit Olsdatter, f. 1896, d. 1983, g. m. Lars Sivertsen By, f. 1893, d Jens Olsen, f. 1906, se neste Jens Olsen, f. 1906, d. 1971, g m. Nelly Fossum, f. 1913, d Ola, f. 1943, g.m. Eldri Lyngve, f Jens, f Ellen, f (Mer detaljert i Ola Klefsås: Folket på Negard Melby 2003) Slåttefolk på Negard ca Lengst t.v. Elen, Jens (1906) står med trillebåra, og Ola sitter på slåmaskinen. (Eier: Annbjørg Holt, Surnadal) 11

13 Melbyskalvhagen Dette var en husmannsplass under Negard Melby i en kort periode. Gardtales i Orkland forteller om Meldalingen Jo, som var i Kalvhagen ei stutt tid, og så fall plassen attåt garda. Dette var John Olsen Munkli, f i Meldal, g m. Eli Jakobsdtr Sundli, f De fikk sønnen Ingvald, f , d. 1930, g m. Olga Marie Sivertsdatter Ljøkel, f i Børsa, d Sigurd, f. 1926, d John, f. 1929, d Ingvald omkom, som den eneste, i flodbølga etter raset i Thamshavn 2. mai 1930, og er begravet på Orkanger kirkegård. Han var på fjorden og fisket da raset gikk, forteller Orkangerboka (s. 419) Flodbølga medførte voldsomme skader, men ingen andre liv gikk tapt. Andre barn av John og Eli: Gunhild, f , d. 1979, g m. Bernhard Viggen, f i Børsa, d Da Gunhild ble født, var faren husmann og dagarbeider i Kvamsbakken på Fannrem. Her ble også Karen Jensine født, Hun døde i Kalvhagen ble igjen ifølge Gardtales brutt opp av en Jo Aspli fra Hølonda, g.m. Ingeborg fra Skaun. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvem disse var, men i 1875 var det en Gaardbruger og Forpagter på Høston som het John Olsen, f på Jønland på Hølonda. Kona var Ingeborg Andersdatter, f i Skaun. Høyst sannsynlig var det disse som brøt opp Meldalskalvhagen. Dette bekreftes av at gift husmannskone Ingeborg Andersdatter, f på Venn i Børseskogn og g.m. Husmann John Olsen Melby, døde på Melby ! Av folketellinga 1900 framgår det at enkemann og fattiglem John Olsen Melby, f på Hølonda, forpleies i familien og bor i bryggerhuskammeret på Negard Melby. Ola og Elen på Negard tok vare på husmannen sin! Han døde på Melby Knut Klefsås har trolig forvekslet de to Jo Olsen i Melbyskalvhagen i artikkelen i ØOHs Årbok 1973/74/75. Der står det nemlig: Jo Olsen, sønn av en forpakter på Rektorlia, som siden kjøpte Munklia, bykslet Kalvhåggån. Han var g.m. Eli Jakobsdtr. Sundli. På sin alderdom ble Jo nærmest invalid, hadde store vansker med å gå. Han hadde da flytta ned i mastu på ne'gard Melby. Her drev han med lagging av trekopp og litt skomakerarbeid. Han hadde kosten inne hos sjøl-folket, og de gjorde slik stas av Jo og æra han med at de lot han få høgsetesplassen når han satt til bords. Det var og rigga til et alarmsystem fra sengkammerset hans Jo og inn til sjøl-folket, slik at han som var så dårlig til fots kunne varsle om det var noe som «sto på». Han som bodde i mastu-kammerset, var nok den første Jo Jo Aspli. John Olsen Munkli og kona Eli var ifølge folketellinga 1910 på Haukli i Børseskogn. Skal tro om ikke det skal være Munkli? 12

14 Melbysvollen ( Vollen ) 6. mars 1797 solgte Arnt Friderichsen Gumdahl denne gården til Ole Amundsen Songlie for 399 Riksdaler, og i 1801 var husbondsfolket her Ole Amundsen, f 1771, d og Ingeborg Knudsdatter, f. 1772, d De hadde giftet seg i Ole Amundsen Songlie var soldat. Ingeborg kom fra Solem. 1. Solaug Olsdatter, f. 1806, d i Svelstad, g m. Ole Larsen Gangaas, f Amund Olsen, f Amund Olsen, f. 1799, d som legdslem, g m. Ingeborg Larsdatter Gangaas, f. 1803, d Ole Amundsen, f. 1826, d på Ustaunet, g m. Solaug Johnsdatter Ustaunet, f. 1828, d på Fossbakken. 2. Berit Amundsdatter, f. 1830, g.m. Lars Johnsen i Nedre Klefsåsaunet. 3. Ingeborg Amundsdatter, f. 1835, d i Kjønlia, g m Lars Olsen Vaavaslie, f. ca Lava Amundsdatter, f. 1837, g m. Petter Olsen Berg i Rissa, f. ca Johanna Amundsdatter, f. 1843, g m. Peter Isaksen Uddu i Rissa, f. ca Amund solgte gården til John Olsen Fandrem, f. ca 1807 og kona Maren Simensdatter, f. ca Sønnen Ole kjøpte Ustaunet. Ole Johnsen var født på Fandrem. Han greide seg ikke på gården, og den gikk til auksjon. Auksjonsskjøte ble utstedt til Anders Olsen Melby, som kjøpte Melbysvollen for 650 Spd i Ved folketellinga 1875 er Anders registrert som gårdbruker og selveier, mens John Olsen og Maren Simensdatter er føderådsfolk på gården. Anders Olsen, f i Øyasæterhaugen, d på Klefsås, g m. Berit Knudsdatter Valstad, d på Klefsås. 1. Anemarta Andersdatter, f. 1866, d. 1937, g m. Ole Knudsen Monset, f. 1857, d De overtok gården i I 1904 solgte Ole K. Melby (som han kalte seg da) gården til Johan A. Mo, kjøpekontrakt undertegnet av begge på Øjamo i Orkedalen 6. april Ole og Anemarta kjøpte Klefsås. (Se der) Johan A. Mo var av skredderslekta på Øyamo, f. 1884, d. 1978, sønn av Arnt Mortensen Mo ( Mortens-Arn ) og Randi Larsdatter Krogstad fra Skaun (kalt Mortens-Randi ). Han var gift med Marit Larsdtr Herrem, f på Herremsmoen i Rennebu, d Johan drev skredderforretning på Melby. I 1910 er han oppført som skredder og gårdbruker, og det bodde to utlærte sypiker og en sypikelærling på gården. 1. Arnt, f. 1905, se neste. 2. Knut, f. 1909, d g.m. Berit Meland, f. 1909, på Geitastranda, d Johan Malvin , Morten Lars, f. 1912, d. 1998, g (1) m. Agnes Josefine Selbekk, f i Meldal, d Mary Johanne. Lars senere g.m. Turid Erlandsen, f. 1928, d Reidar, f. 1914, d

15 5. Gunnar, 1914, d Magnhild Johanna, f. 1919, d. 1998, g.m. Øivind Karlsen, f. 1920, d Magnhilds sønn: Knut Reidar, f Gunnar, f. 1926, d. 2002, g.m. Dortea Askim, f i Stadsbygd. Tordis 1962, Oddny 1964, Reidun Melbysvollen Malt av Arne Garstad. Eier: Johan Mo Arnt, f. 1905, d g.m. Helga Kirknes, f på Innerøya, d Marit Helene, 1935, g m. Arvid Kvåle, f. 1930, d. 2. Johan, f Arnt omkom i ei traktorulykke ved gamle Solemsbrua, og Johan overtok gården. Johan, f. 1938, g.m. Anni Berbu, f Arnt Håvard, f

16 Oppigard Melby Her var det stadig eierskifter, ifølge Skrondal, som gir en knapp framstilling av dette i Orkdalsboka III, s. 215ff. I 1801 satt Arnt Eriksen, ca 50 år, på Oppigard, g.m. Jøran Iversdatter i omtrent samme alder. Begge hadde vært gift før, Arnt kom fra Eklisdalen, Jøran fra By. De giftet seg Ole Arntsen, f Erik Arntsen, f. 1791, d i Sundli, g m. Johanna Joensdatter Solem, f. 1798, d i Sundli. (Se Ner-Solemen) 3. Iver Arntsen, f. 1794, d. 1877, g m. Guru Iversdatter Lerveien (under prestegården), f. ca 1789, d Ole Arntsen, f. 1787, g.m. Solaug Johnsdatter Solem, f. 1794, d Arnt Olsen, f Berit Olsdatter, f. 1819, g 1842 m. Lars Iversen Kleiven, f på Hongslo. 3. Johanna Olsdatter, f. 1826, g m. Arnt Sivertsen Stubban, f. ca i Boksbuan. 1. Ole Arntsen, skolelærer og ungkarl, f. 1846, d. 1875, g m. Ane Johanna Arntsdatter Monset, f. 1845, søster av Skulmestar n, O. A. Monset. Arnt Olsen, f. 1815, d. 1891, g m. Martha Mortensdatter fra Brennvinsbakken (Solåsbakken), f på Svorkmo.Gårdbruker og selveier i De fikk sønnen Arnt, f I 1900 var Arnt Stud. jurist, og bodde i Waldemar Thranesgade i Kristiania. I Gardtales står det at han døde ung, og dermed gikk det vel ut med den slekta. Flere eide garden i kortere perioder. I 1886 (matrikkelen) var det Anders Andreassen Asbjeld (fra Hanshaugen) som var eier. Hans søster Eli, f. 1861, ble gift 1894 med Martinus Eriksen fra Steinshaugen, f. 1852, og de kjøpte Oppigard av Anders. De var barnløse, og etter noen år solgte de gården til Johan Korsli, f. 1878, d. 1961, g m. Ane Larsdtr Tallerås, f. 1877, d I 1910 var Johan bruker på Oppigard. Det var en stor familie: 1. Ingeborg, f. 1898, d Mette Sofie, f. 1901, d. 1935, g.m. Anders Lie, Ljøkel, f. 1897, d Johanna, f. 1903, d. 1991, g.m. 1) Ole Andreassen Solem, f. 1897, d Andreas, Johan og Olav. 2) Sverre Thomassen, f. 1910, d Lars Morten. 4. Marit, f. 1905, d. 1987, g.m. Knut Liøkelsøy, f. 1899, d Astri, Sivert og Jostein. 5. Per, , g.m. Dagny Wullum, f Anne. 6. Lars, f. 1909, d Ingeborg, f. 1913, d.1989, g.m. Ola Østby, f. 1903, d Mette Sofie. 8. Johannes, f. 1915, d Greta m. Jenny Fossum, f. 1918, d Arne, f. 1919, d. 1989, g.m. Målfrid Bjerkan, f Anne Grethe og Tove. 15

17 Oppigard Melby. As Norrønafly. Johan Mo eier bildet Johan solgte gården til sønnen Arne i Allerede i 1952 overtok Guttorm Ingdal, og senere Didrik Føll. Oppigard er nå borte. Husa er revet, og jorda delt mellom Melbysvollen og Klefsås. 16

18 Solem Navnet og tidlig historie Når det gjelder navnet, må vi ty til professor Oluf Rygh, vi har ikke annen mulighet. Han skriver: Gaarden ligger temmelig langt fra Sola og nærmere Bielven Jøta. Rimeligvis er Navnet derfor som alminnelig sammensetning med sól. Formene har variert gjennom tidene: Soleime, Sollim, Solim, Sollim, Sollemb, Sollum Om Solheim, som antas å være en annen form av det samme, står det i Norsk Stadnamnleksikon: Solheim, gardsnamn som finst kring 70 stader i landet, særleg vanleg i fjordane og Trøndelagsfylka, [ ] Notidsformer (i skrift) som Solheim, Soleim, Solem, Solum. Sisteleddet er heim, gamalnorsk heimr, førsteleddet i dei aller fleste må vera sól, og peikar vel opphavleg ut gardane som stader med mykje sol. Men Solheim ser ut til å ha vorte ein sjablonaktig type, som t.d. i Trøndelag Namdalen svært ofte er knytt til gardar høgt oppe, i utkanten av det forhistoriske busetnadsområdet. (Sandnes/Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon, s. 290f) For språkinteresserte: I nominativ/akkusativ for de som har greie på slikt heter det Solemmen, og er hankjønn. (Ner-Solemmen legg attmed veia). I dativ Solemma. (Ola Solemma. Hanj bur på Solemma.) Lauridtz Soelum satt på delvis kapittelgods (domkapittelet i Trondheim?) og var bøgseler. Folket I 1762 (Ekstraskatten) var Solemen underlagt sognepresten i Klæbu som benefisered eiendom. (Sml. Negard Melby). Bygsler ( Oppsidder står det) var Knud Olsen og hans kone Sollov Joensdatter. De hadde en Pige over 12 Aar, Randi Olsdatter, trolig ei tjenestejente, og Andre hos sig havende var Ole Nielsen og gamle Gunhild Sivertsdatter, som var betlerske (tigger). Ellers var det fem personer som sorterte under Husmenn og inderster, nemlig Endre Olsen og Jodda Sivertsdatter med sønnen Siver Endresen, og Fridrik Joensen med kone Kari Olsdatter. Ekstraskattemanntallet omfatter bare personer over 12 år. Knud Olsen Solem, f.? d. 1787, g.m. Kari Andersdatter f.?, d Ranni 1756 Skrondal (bd. 3, s. 213) skriver at da Kari døde vart det 75 rdlr. i arv på Knut og dottera, Kari. Dette er feil. Dattera i dette ekteskapet het Ranni eller Rannei, mens Kari var datter i 2. ekteskap, og oppkalt etter den første kona, slik skikken var. Et utdrag av skifteprotokollen viser dette. 17

19 Slike dokumenter er ikke alltid like lette å lese, men her står i alle fall: Anno 1760 Fredagen den 1ste February Blev efter Foregaaende lovlig Intimation, udi de paa alle behøerige steder, Publicerede Placater lydende som følger. NB: Placaten er ligelydende med den paa første Side anførte og stemmende paaskrift. For Skifteretten læst og paaskreven. Holden en rigtig Registrering og vurdering til paafølgende Skifte og Deeling, paa gaarden Solem udi Ørchedals thinglaug hos den ærlige og velagte Dannemand Knud Olsen Solem efter hans ved Døden avgangne Hustrue den ærlige og gudfrygtige nu Sallige Danneqvinde Kari Andersdater, som boede og døde paa anmeldte gaard, til rigtighed Imellem hendes benævnte efterladte Hosbonde paa den eene og den Sallig koenes med hannem udi ægteskab avlede Daatter, navnlig Rannei Knudsdaater paa den anden side Omstendelig, men innholdet er klart: Kona het Kari Andersdatter, og dattera Rannei! Av kirkebøkene ser vi at Knud Olsen Solem, f. ca 1730, d og Solov Joensdatter Snøsen, f. 1736, d ble viet i juni Bare faren og fadderne er nevnt i dåpslistene fra den tida, og derfor er det ikke alltid lett å identifisere barna, men med faddere fra Solem, Snøsen, Melby osv. er det høyst sannsynlig at dette er søskenflokken på Solemen: 2. Kari Knudsdatter, f Maret Knudsdatter, f. 1763, se Solemshaugen. 4. Ane Knudsdatter f Trolig hun som giftet seg med Knud Olsen Våvassli i Joen Knudsen, f Johanna Knudsdatter, 1769, g m. Rasmus Olsen Våvassli 7. Sollau Knudsdatter, f 1769, d.?, g m. Einar Sevaldsen Ustseter eller Ustaunet, f i Vasslia 8. Ole Knudsen, f. 1772, trolig d (Fornavn ikke oppgitt) 9. Ingeborg Knudsdatter, f. 1772, g m. Ole Amundsen Songli, f. 1771, se Melbysvollen. 10. Eli Knudsdatter, f (Tjener på Solem i 1801). G m. Anders Andersen Hauchmar. Ingeborg 1807, Knud 1809, Anders 1812, Andreas Haukmaren var plassrom under Haugen. Der bodde Serina Haugen i nyere tid. 11. Ole Knudsen, f

20 Gården blir delt Skrondal skriver: I 1793 bygsla Klæbupresten garden til Jon Knutsen og kone, Brynhild Olsdtr. Men no hadde Jon ein bror, Ole Knutsen, i gifteferdig alder. Med godkjenning av Klæbupresten Darre overlet Jon broren ¼ av garden. Kona til Ole var Randi Johnsdtr. Øver-Solemen Ole Knudsen, f. 1780, d.? g m. Randi Johnsdatter Haugen, f. 1780, d? 1. Kari Olsdatter, f. 1803, d.?. 2. Solaug Olsdatter, f Knud Olsen, f. 1810, g m. Johanna Eriksdatter Ustad, f Randi Olsdatter, f. 1812, d Ole Olsen, f Kari Olsdatter, f. 1803, g m. John Mikkelsen Hongslo, f. ca 1783, d Jon Mikkelsen Hongslo fikk bygselseddel på en del av gården i 1832, men var husmann på Løftamoen da sønnen John ble født. 1. Lars Johnsen, f på Hongslo 2. Marit Johnsdatter, f på Hongslo 3. Randi Johnsdatter, f på Hongslo, g m. Jeremias Mortensen Ustad, f. ca I 1875 var han jernstøper ved Trolla Bruk. 4. Ole Johnsen, f på Solem, d på Monset. Dette er Sølvsmed-Ola, kjent for sine sølvarbeider. (Artikkel i Årbok for Orkdal 1998.) Fikk festekontrakt på plassen Kalvhagen under Framigard Monset i Martha Johnsdatter, 1832 på Solem, g m. John Andersen Løften, f. ca John dro til Amerika i 1870, Martha med dattera Mette to år seinere. 6. Knud Johnsen, f på Solem 7. Karen Johnsdatter, f på Solem 8. Ingeborg Johnsdatter, f på Solem, g i Vår Frue Kirke m. Nils Johnsen, f. ca 1832 i Skaun. Nils var jernstøper ved Trolla Bruk. (Gardtales s. 75) 9. John Johnsen, f på Løftamo Kari Olsdatter ble gift (2) i 1851 med gullsmedsvenn Jacob Weberg fra Sverige, f. ca 1795, sønn av klokker Anders Weberg i Dalarna. Var læremester for Sølvsmed-Ola. Anders Jacobsen, f Driver Pladsen på Løften i Kari O. Løftsmoe i emigrantprotokollen for Trondheim 1873 er trolig henne, selv om det der står at hun er pike (ugift). Reisemålet var Marquette i Wisconsin. Her skal vi ta utgangspunkt i Gardtales og tilføye en del detaljer. S. 53: Knut Jonson, som åtte heile Solemen, selde halve garden til Arn Torgerson frå Hårstad i Rennebu. ( Venteleg svogeren, skriver Skrondal, men det er det neppe dekning for) Arn var gm. Beret frå Høgflotten (under Engan, Orkdal). Bonn: Tomas og Johan. 19

21 Arnt Torgersen Haarstad, f i Rennebu, g m. Berit Jørgensdatter Engen, f Thomas Arntsen, f Johan Arntsen, f Ingeborg Arntsdatter, f Ane Arntsdatter, f Hele familien reiste til Amerika i Gardtales: Om ei stund selde Arn til Ingeborg Arnsd. Hongslo, som hadde vore gm. Ola Ree, Meldal, og hadde 4 bonn: Andreas (furer), Per (stykjunker), Ola (lærar), Valborg (Stubban) (Furer og stykjunker var militære grader) Ingeborg Arntsdatter Hongslo, f på Raukleiva, g m. Ole Knudsen Ree af Meldalen, f. 1818, d (Gardtales, s. 91, Oppigard Hongslo) 1. Knud Olsen, f Overtok hjemgården, Nordgard Re. 2. Valborg Olsdatter, f. 1859, g.m. Anders Stubban ( Gjerdet ) 3. Andreas Olsen, f Peder Olsen, f. 1863, g.m. Ane Pedersdatter Espaas, f Kjøpte Fandremsøyan i (Se Nedre Klefsåsaune) 5. Ola Olsen, f Lærer ved Støylen/Svorkbygda skole. Anne Margrete og Andreas. Eier: Arvid Solem Andreas Olsen Solem, f. 1860, g.m. Anne Margrete Thomasdatter Hongslo, f. 1861, d Ingeborg Anna, f. 1885, d. 1980, g.m. Martin Monset, f. 1879, d Einar, Astrid. 2. Ole, f Døde som barn. 3. Anne, f. 1890, d. 1983, g m. Lars Husby, f. 1878, d Arnold 20

22 4. Tora, f. 1893, emigrerte til Amerika i Giftet seg der med Edvard Grø fra Solsjøbygda, f Peder (Per), f. 1895, d. 1990, g.m. Ingeborg Korsli, f. 1900, d Andreas og Anne Margrete (tvill.) 6. Ole (Ola), f. 1897, d. 1938, g.m. Johanna Korsli, f. 1903, d (Se Oppigard Melby) 7. Marius, f. 1899, d. 1990, g.m. Ane Svorkland, f i Skaun, d Gudrun, Andreas, Lars, Ola, Asbjørn, Arne, Oddbjørg. Marius var herredsskogmester i Orkdal i en årrekke. 8. Arne, f Øver-Solemen. Arvid Solem har dette bildet. Arne Solem, f. 1903, d. g.m. Stenetta Dalen, f. 1909, d Anne Margrete, f. 1934, g.m. Bernhard Myklegård, f. 1929, d Arne Olav (død), Stig Edvin, Bente. Dagny Oddveig, f. 1938, g.m. Lars Andreas Ingdal, f Geir Håvar, Arild, Vidar. Ekteskapet oppløst. Arvid, f. 1945, g.m. Edel Synnøve Engtrø, f Arne. 21

23 Ner-Solemen Joen Knudsen, f. 1766, d.1848 g m. Brynhild Olsdatter Gangaas, f. 1769, d Sollov Joensdatter, f. 1794, g.m. Ole Arntsen Melby, se Oppigard Melby. Johanna Joensdatter, f. 1798, d i Sundli, g m. Erik Arntsen Melby fra Oppigard Melby, f. 1791, d Knud Johnsen, f Ole Joensen, f. 1803, g 1838 m. Beret Sivertsdatter Boksbu, f Jon Joensen, f. 1810, d.?, g m. enke Ane Catrine Eskilsdatter Svorkmo, f. ca 1796 (Gastgivargarden, Gardtales s. 143) Gårdbruker og selveier i Bæverlid (Bøverlian) i Knud Johnsen, f. 1800, d som gift kaarmand, g. (1) 1823 m. Gjertru Larsdatter Ekli, f. ca 1796, d Jon Knudsen, f. 1824, g m. enke Beret Olsdatter Selsbak på Byåsen, f. ca g. (2) 1829 m. Martha Andersdatter Haugem, f Anders Knudsen, f Anders Knudsen, f. 1844, g m. Fredrikke Olsdatter Øyum, f. 1848, d. Knut Andersen, f. 1882, d Ole Andersen, f Ole Andersen, f. 1887, d. 1961, g. m. Maren Johnsdatter Skaugen, f. 1888, d Knut, f. 1915, d g m. Astri Liøkelsøy, f. 1923, d Merete 1948, Oddny Kristin John, f. 1918, d. 1973, g.m. Nanna Myrvik, f. 1918, d Marlaug, Jarle Anders, f. 1925, d Solemshaugen Marit Knudsdatter Solem, f. 1763, g m. Ellev Iversen Melby, f. ca 1757, trolig fra Sveeggen. 1. Knud Ellevsen, f på Stubsagen 2. Iver Ellevsen, f Sønnen Iver, f. 1814, m. Berit Johnsdatter Øren. Iver Iversen flyttet til Kvæfjord i Troms, og giftet seg m. Andrea Nilsdatter Gaare. Iver 1841, Ovidia Nicoline 1844, Ole Martin 1847, Ida Rosette Berit Ellevsdatter, f. 1793, d Solaug Ellevsdatter, f. 1800, d Jacob Hersleb Darre, sognepræst til Klæboe Præstegield, vedgaaer og vitterliggjør, at Ellev Iversen Solem haver fæstet den under Gaarden Solem i Ørkedahls Præstegield beliggende Huusmands Plads kaldet Solems Hougen, hvilken han siden Aaret 1790 haver besiddet uden at være forsynet med lovlig Fæste (Utdrag fra panteboka for Ørkedals Tinglaug 1799) 22

24 Knud Ellevsen Solem, f. 1784, d g m. Berit Olsdatter Halstenlie, f. 1779? 1. Berit Knudsdatter, f. 1820, g m. Ingebrigt Paulsen Rise, f i Oppdal. Husmannsfolk på Sæthern i Oppdal i Martha Knudsdatter, f. 1824, g m. Nils Olsen Engvig, f. ca 1817 på Ørlandet. 3. Ole Knudsen, f. 1830, g m. Ane Johnsdatter Fuglås, f. ca Ble husmannsfolk i Hongsloøyen. Til Amerika Knud var legdslem på Solbu i 1865, og døde der. John Johnsen Klefsaas fra nedre Klefsåsaune fikk bygselseddel på Solemshaugen av Ole Larsen i John Johnsen, f. 1837, g m. Marit Olsdatter Espås, f. ca 1836 i Horg. Disse bodde i Solemshaugen, og han gikk under navnet Jo Skjegge. Datter Johanna, f. 1867, g m. Bent Olsen Sjøli, f på Hølonda. De bosatte seg på Sandbrauta. Solemsgjerdet Ole Larsen var gårdbruker og selveier her i 1853 (Auksjonsskjøte 21. okt. 1852): Ole Larsen, f i Rønningen, d i Øyum, g m. Ingeborg Pedersdatter Øium, f i Saglykkja, d i Aunemoen. ( Vakker-Ingeborg ifølge Elda) Begge til Amerika. 1. Berit Olsdatter, f i Rønningen. Til Amerika Lars Olsen, f på Solem. Til Amerika Peder Olsen, Til Amerika Edvard Olsen, f Lars, Peder og mora Ingeborg reiste sammen til Amerika. De dro med Tasso fra Trondheim. Ole Larsen reiste året før. Det er liten tvil om at disse menneskene reiste til Amerika. De er opplistet i Utvandringa fra Orkdal til Amerika, og de står i emigrantprotokollene på Internett. Like fullt i 1875 er de bosatt i Øyagrenda. Dette stemmer med Gardtales, hvor de står under Litl-garden, s. 43. Ingeborg er oppført i folketellinga 1875 som antagen arving hos søstera, Maret Pedersdatter. Kan de ha reist til Amerika, og så kommet tilbake for å overta Litl-stugu hele familien? I 1910 står det at Lars var i Amerika fra 1878 til Hva er riktig? Ole Larsen solgte gården til Knud Johansen fra Grindvollom en part av Løfshus i Meldal. Knud fikk skjøte 14. april (flyttedagen!) 1871, og prisen var 250 Spd. Knud Johansen, f i Meldal, d. 1906, g.m. Anne Evensdatter f. 1823, d på Solem. 1. Ingeborg, f Ingeborg, f. 1844, d. 1920, g m. Ole Løkken, f i Ålen 1. Karl Olsen, f Joakim Olsen, f. 1871, d G m. Maren Damli i Meldal, f. 1862, d Veiarbeider i Støren i Kalte seg Joakim Løkke. 23

25 Karl Olsen, f. 1869, d. 1919, g m. Johanna Johnsdatter Tømmerlian, f Oline Karlsdatter, f John Karlsen, f. 1893, d. 1965, g.m. Ane Eriksdatter Stubban, f. 1897, d Barn Erik 1924 (Stubban), Olaug Anders Karlsen, f. 1895, d Ingeborg Karlsdatter, f. 1900, d. 1982, g m. Johan Ingdal, f. 1898, d Bosatt i Ingdalen. Oline Karlsdatter, f. 1891, d. 1985, g. m. Andreas Andersen Solbu, f i Solemslykkja, d Magnhild Johanne, f Bor i Solemslykkja. Albert Konrad, f. 1926, d. 2004, g.m. Kjellrun Sandløkk, f Arne, Kari Oline. Asbjørn Olav, f. 1928, d Ingvar Laurits, f. 1929, d. 1996, g.m. Anny Elise Ekli, f Alf Helge, Dag Ove. Det var bedre hus i Solemslykkja enn i Solemsgjerdet, og Oline og Andreas flytta dit med familien. Solemsgjerdet med Ner- Solemen, Hesthaugan, Monsetgrenda og Asbjelden i bakgrunnen Eier: Magnhild Solbu 24

26 Solemslykkja Ole Larsen utstedte i 1857 en festeseddel paa en Løkke til Jørgen Ellevsen Løften. Jørgen Ellevsen, f. Øyamo, f. 1825, d. 1903, g.m. Ingeborg Olsdtr, f på Svorkmo, d i Solemslykkja. 1. Karen Jørgensdatter, f på Løften. Hadde sønnen John ( ) m. Edvard Andersen Sæter. 2. Berit Jørgensdatter, f på Løften, d i Loshagen, Meldal. G m. Paul Olsen Sugustad, f. 1850, d Du ser vel sukret? sa ho Berit når ho tykte det gjekk hardt på småbrøda. (Meldal. Gard og ætt I, s. 87) 3. Ingeborg Jørgensdatter, f på Løften, d på Hitra, g.m. Erik Johansen Justenøen, f på Jøsnøya, Hitra. Hun hadde sønnen Arnt f m. Johannes Johnsen Foss, f i Orkdal. 4. John Jørgensen Solem, f Skomakerdreng, bodde hjemme i Johanna Jørgensdtr Solem, f , d på Solem. 6. Edvard Jørgensen Solem, f , d på Solem. 7. Johan Jørgensen Solem, f Anders Andreassen Solbu kjøpte Solemslykkja i Eier: Magnhild Solbu Anders Andreassen Solbu, f i Lavahåggån (plass u. Solbu), d. 1954, g m. Marit Pedersdatter Landsem, f i Rindal. 1. Andreas Solbu, f. 1896, d. 1977, g. m. Oline Karlsdatter Solem, f Se Solemsgjerdet. 2. Peder Solbu, f. 1899, d G.m. Martha Mo fra Skaun, f. 1898, d Arne 1923, Trygve 1925, Magnar 1927 og Ingeborg Peder og Martha bodde i Vormstad på sine eldre dager. Det ble holdt utskiftningsforretning på Solem i Ner-Solemen og Solemsgjerdet flyttet ut. De delte nok broderlig til og med stuebygningen ble delt, og halvparten oppsatt på Ner-Solemen. Rimeligvis er vel begge påbygd igjen etter dette. 25