Forslag til. barnevernlov. Fra BARNEVERNSPROFFENE FORANDRINGSFABRIKKEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til. barnevernlov. Fra BARNEVERNSPROFFENE FORANDRINGSFABRIKKEN"

Transkript

1 Forslag til barnevernlov Fra BARNEVERNSPROFFENE FORANDRINGSFABRIKKEN MAI 2016

2 Innhold 3 Fra proffene 5 En trygg lov for barn 7 Om utviklingsarbeidet Mitt Liv 8 Del 1: Grunnlag for proffenes forslag 8 Språket må endres 8 Rett til hjelp 9 Alltid snakke med barnet først 9 Trygghetsperson for alle barn 11 Vår trygghet før foreldres innsynsrett 12 Medvirkning blir til samarbeid 15 Rett til søskenkontakt 15 Trygt tilsyn 17 Bak atferden 19 Trygghet, ikke tvang 20 Vår mening må trygt fram 20 Beslutninger tas nærmest mulig oss 23 Del 2: Proffenes forslag til ny barnevernlov 23 Nye begreper i loven 24 Kapittel 1: Formål og virkeområde 24 Kapittel 2: Grunnlaget for barnevernets arbeid 29 Kapittel 3: Barnevernets tiltak 37 Kapittel 4: Beslutninger i barnevernet 38 Kapittel 5: Ansvarsdeling og oppgaver

3 Fra proffene I august 2016 skal forslaget til en ny barnevernlov for Norge legges fram. Vi håper den blir Barnas Barnevernlov. Vi håper det blir en lov Norge kan være stolt av og at den kan sendes til andre land, som et godt eksempel. For at dette skal bli virkelighet, må hele loven være preget av at barn er i sentrum - at vi er hovedpersonene - at loven er for oss. Høsten 2014 fikk vi høre at barnevernloven skulle skrives på nytt. Det var en stor nyhet. Mange av oss fikk samme tanke; vi må hjelpe til for at loven skal bli best mulig. Vi vet at barneministeren har satt ned et klokt lovutvalg. Likevel er det viktig at de har nok kunnskap om hvordan barnevernet kjennes for oss som får hjelp der nå og som skal få hjelp der i årene som kommer proffer jobbet vår og sommer 2015, med å gjøre erfaringer og råd fra rundt 150 proffer, om til lovtekst. Vi møttes i Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo. Vi jobbet kvelder og helger, til og med på sommerleiren vår jobba vi med loven. Vi har tatt med innspill fra av de barn og unge som har gitt råd til barnevernet som proffer de siste årene. Høst og vinter har vi arbeidet videre med noen områder i loven og inkludert nye proffer i flere samlinger rundt i landet. Loven er i dag for oss vanskelig å forstå og den kan virke litt rotete. Vi håper at den nye loven blir mer forståelig for oss. Det er jo foreldrene våre og oss den først og fremst skal gjelde for. Vi har kjent barnevernet på kroppen. Vi har også siden 2013 samarbeidet med barneverntjenester rundt om i Norge - og hørt hvordan barnevernet kjennes for dem. Samtidig har de fått inspirasjon fra oss. Andre voksne er invitert med til samarbeid. Alt dette har vi gjort for at loven skal bli best mulig for oss barn og unge som er avhengig av den og for at barnevernsarbeiderne skal få en god lov å arbeide etter. Det har ikke bare vært lett, men hele tida veldig gøy. Og hele tida har vi visst hvor utrolig viktig dette er for barn og for barnevernet i Norge framover. TAKK til barnevernsarbeidere i Mitt Liv, Kirsten Sandberg og Juristforbundet for gode dialoger. TAKK til barneminister Solveig Horne, for at du i september 2015 tok imot vårt første lovutkast. TAKK til utvalgets leder Trude Haugli, for at du med åpenhet tok imot det samme lovutkastet. TAKK til lovutvalget for at vi har fått presentert forslagene våre for dere. TAKK til stortingspolitikere for at dere allerede er engasjert i lovinnspillene fra oss proffene. Vi håper at kunnskapen fra barn og unge om hvordan den nye loven må være for at barnevernet skal kjennes godt for oss, vil veie tungt. Loven blir så viktig for så mange av oss, derfor ber vi dere ta kunnskapen vår på dypt alvor. Hilsen BarnevernsProffene v/ Alexander, Anika, Fredrik, Sofie, Rabia, Charlene, Luana, Ingebjørg, Julie, Inger Anine, Sara, Odin, Ayla, Katja, Charlotte, Harald, Cathrine, Yee, Jake, Linn Maren, Denice, Jannicke, Tonje, Kim, Celina, Miriam, Amal, Monica, Sandra, Bushra, Kristine, Ida, Caroline, Iselin og mange flere J 3

4

5 En trygg lov for barn Hvis den nye loven skal hete en barnevernlov, må den tydelig vise at barn er viktigst og være mindre opptatt av de voksnes rettigheter Dagens lov lager utrygghet Den barnevernloven som gjelder nå, er ikke trygg nok for barn og unge. Dette vet vi etter å ha hørt barn og unge fra nord til sør i Norge, som beskriver hvordan barnevernet oppleves. Noen utfordringer ligger i hvordan dagens lov praktiseres. Samtidig vet vi etter dialoger med hundrevis av barnevernsarbeidere om hvorfor de gjør som de gjør - at deler av loven er årsak til at barnevernet kan kjennes utrygt og lite samarbeidsvillig for oss barn og unge. Vil ha en trygg og varm lov for oss Den nye barnevernloven, må legge rammene for et barnevern som kjennes trygt. Loven må være tydelig på at barn og unge er hovedpersonene i arbeidet som skal gjøres. Loven må være en tydelig veiviser for de som skal jobbe der. Den må gjøre barnevernsarbeiderne trygge på at de kan og må jobbe med menneskevarme og at det å være en profesjonell barnevernsarbeider betyr å vise kjærlighet for de barna de møter. Barnesyn og verdigrunnlag må frem Vi ber om at den nye loven tar utgangspunkt i et barnesyn og et verdigrunnlag. Dette må komme tydelig fram gjennom hele loven. Verdigrunnlaget må være en grunnmur, som barnevernet kan støtte seg til. Loven må inspirere barnevernsarbeidere til å jobbe med varme i hjertet og på måter som bygger tillit og trygghet hos barn. 5

6 Barnevernledere og proffer samlet til start-kick for Mitt Liv, oktober 2013

7 Mitt Liv Om utviklingsarbeidet Mitt Liv I 2013 inviterte BarnevernsProffene og Forandringsfabrikken 14 barnevernstjenester fra nord til sør i landet, med i utviklingsarbeidet Mitt Liv. Målet er et barnevern i kommunene, som oppleves trygt, nyttig og samarbeidende for oss barn og unge som får hjelp i barnevernet nå. Høsten 2013 og våren 2014 møttes proffer, barnevernledere, mellomledere og kontaktpersoner (saksbehandlere) til samarbeid ca 60 hele dager, for å finne veier til et best mulig barnevern i Norge. Ca 100 unge som nå får hjelp i barnevernet, deltok rundt i landet. Høsten 2014, ett år etter oppstart, ble de 14 motortjenestene og proffer enige om fire verdier, et barnesyn og 30 samarbeidende arbeidsmåter for å prøve dette ut i flere tjenester i Norge. Nye tjenester over hele landet ble invitert med. I 2016 er mer enn 150 tjenester del av Mitt Liv. Dette dekker godt over 200 kommuner, inkludert fleste store kommunene, og er barnevernstjenester for nesten 3,7 mill. nordmenn. Proffene og Forandringsfabrikken reiste i 2015 land og strand, med mange titalls inspirasjonsdager for barnevernet. Verdiene og arbeidsmåtene ble fra 2015 prøvd ut i små og store tjenester rundt i landet. Arbeidsmåtene er deretter justert, etter tilbakemeldinger fra barnevernsarbeidere. Verdiene har blant annet blitt del av veiledning av fagfolk og del av stillingsutlysninger. Høsten 2015 og våren 2016 har tjenester rundt om i landet blitt utfordret, på systematisk å invitere barn og unge i sitt barnevern, til å gi tilbakemeldinger til barnevernet om hvordan barnevernets arbeid oppleves. Dette for å kvalitetssikre arbeidet barnevernet gjør av dem som tjenestene først og fremst er til for. I januar 2016 bestemte 50 barnevernledere seg for at arbeidsmåtene utviklet i Mitt Liv kunne bli til nasjonale anbefalinger for forsvarlig praksis i kommunebarnevernet i Norge. Anbefalingene vil overrekkes Bufdir våren 2016, av barnevernledere og proffer sammen. Ønsket er at dette blir utgangspunkt når nasjonale myndigheter lager anbefalinger for forsvarlig praksis i et barnevern som samarbeider med barn og unge. I 2016 fortsetter utviklingsarbeidet - med fagdager om barns rettssikkerhet etter vold og overgrep, om barns rett til kontakt med søsken og familie og med inspirasjonsdager for at barnevernet skal bli bedre på å vise mot og gå på løsningsjakt. Dette er tema som proffer og barnevernsarbeidere sammen har bestemt er viktige. I tillegg vil fokus være på å implementere god praksis, for et barnevern som samarbeider med barn. Mitt Liv gjennomføres i samarbeid med KS og Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO). Utdanningsinstitusjoner, Bufetat og ulike fylkesmenn inviteres med i arbeidet. Mitt Liv er finansiert med utviklingsmidler fra Bufdir og med støtte fra Statsbudsjettet. 7

8 Del 1: Grunnlag for lovforslaget Språket må endres Flere av ordene som barnevernet bruker, kan for oss virke fremmede og skumle. Vanskelige ord kan lage avstand mellom barnevernet og oss. Ord kan stigmatisere og såre og gjøre oss annerledes. Ord kan også få det til å kjennes som om barnevernet bruker makt. Hvis ord som stigmatiserer, sårer eller er vanskelige å forstå skiftes ut, tror vi at flere av oss bedre vil forstå at barnevernet vil hjelpe. Det vil og gjøre det lettere for oss å bruke ordene på skolen og med venner og det vil gjøre det lettere for barn å finne ut om vi har blitt tatt på alvor og hørt. I Mitt Liv har mange barneverntjenester siden 2014 prøvd ut ord vi har bedt de om å bruke. De aller fleste tjenestene sier at det er mulig og bra å forandre disse ordene. Vi ber om at ordene til venstre, erstattes med ordene til høyre. Ordene til høyre er i bruk i dette lovutkastet Sak barn, ungdom Klient, bruker barn, ungdom Saksbehandler kontaktperson (innført av Bufdir i 2015) Plassering flytting (brukes i Mitt Liv) Avlastningshjem besøkshjem (brukes i Mitt Liv) Beredskapshjem ventehjem (brukes i Mitt Liv) Fosterhjem familiehjem (brukes av Bufetat) Fosterforeldre foreldre i familiehjem Institusjon bofellesskap Tiltaksplan barnets plan (feks. Idas plan, brukes i Mitt Liv) Ansvarsgruppemøte barnets møte (feks. Idas møte, brukes i Mitt Liv) Akuttiltak hastetiltak (brukes i Mitt Liv) Samvær kontakt med familie og nettverk Tillitsperson trygghetsperson Medvirkning samarbeid Atferd Ordet må ut av loven Lov som sikrer oss rett til hjelp Barn har i dag ikke rett på hjelp av barnevernet, selv om barnevernet har en plikt til å gi hjelp. Skal barnevernet være et vern for barn i Norge, må barnet selv kunne be om å få hjelp fra barnevernet. Og vi må kunne motta hjelp, selv om foreldrene våre ikke ønsker det. Vi ber om at den nye loven tydelig sikrer barn og unge rett til hjelp fra barnevernet og at foreldrene ikke må kunne si nei til hjelp hvis vi ønsker det. Barn og unge må selv kunne be om å få hjelp fra barnevernet. På den måten kan den bli en rettighetslov for barn og unge. 8

9 Alltid snakke med barnet først Barnevernet må som utgangspunkt og så langt det er mulig snakke med barnet først. Dette har vært et viktig fokus i utviklingsarbeidet Mitt Liv. I starten opplevde vi mye motstand mot dette. Mange barnevernsarbeidere var vant til nesten alltid å tenke samarbeid med foreldre, foreldre i familiehjem (fosterforeldre) eller ansatte i bofellesskap (institusjoner) og bygge arbeidet sitt på det. Vi proffene har jobbet hardt med å forklare hvorfor dette ofte kan bryte tilliten mellom oss og barnevernet. I starten av en undersøkelse, når det skal bestemmes hjelpetiltak, når flytting vurderes og når barnevernet har tatt omsorgen og besøker oss i familiehjem (fosterhjem) eller bofellesskap, så er det viktig for oss at barnevernet viser oss at vi er deres viktigste samarbeidspartner. De kan vise dette gjennom å snakke med oss først, så langt det er mulig. I mange situasjoner kan dette avgjøre hva vi forteller til barnevernet. Prater de med foreldre eller de voksne i familiehjemmet eller institusjonen først, kan vi oppleve utrygghet eller at de voksne er viktigst og de som vet. I tillegg kan voksne instruere oss eller gi oss munnkurv. Vi ber om at den nye loven tydelig viser at barnevernet alltid vurderer om de kan snakke med barna først for å høre våre beskrivelser og tydelig vise hvor lojaliteten ligger. Dette gjelder i undersøkelse, når hjelpetiltak skal bestemmes, på besøk i familiehjem (fosterhjem) eller bofellesskap - og i møter. Trygghetsperson for alle barn Etter sist lovendring har det stått i barnevernloven at barn og unge som barnevernet har tatt omsorgen for, skal få tilbud om å ha med en tillitsperson for å gjøre kontakten med barnevernet tryggere. Med en person vi føler oss trygg på, blir sjansene større for at vi kan beskrive situasjonen sånn som den er. BarnevernsProffene var med på å få til denne lovendringen og vi er veldig glade for at den kom. Selv om det aldri har vært noe forbud mot å ha med en person du føler deg trygg på i kontakten med barnevernet, vet vi at ikke så mange har visst om denne muligheten. Fra ulike deler av landet har det kommet tilbakemeldinger om at å ha med seg en tillitsperson, har forandret samarbeidet med barnevernet: pratene har blitt tryggere, flere barn og unge har fått til å forklare til barnevernet det som er viktig for dem, det har blitt lettere å forstå hva barnevernet har ment og det har blitt lettere å forstå at barnevernet vil hjelpe. Det har for mange gjort det lettere å beskrive for barnevernet, hvordan livet kjennes og hvilke ønsker vi har for tida framover. Mange barn og unge under barnevernets omsorg har takket nei takk til muligheten til å ha en tillitsperson. Svar som har gått igjen har vært at de har nok voksne i livet sitt, at de har en voksen som kan være med i møter med barnevernet eller de har tillit til barnevernet og kan treffe de alene. Sånn skal det jo være og ordningen med tillitsperson må selvfølgelig alltid bare være en mulighet for dem av oss som trenger det. Men for mange av oss er den viktig. Noen barnevernsarbeidere synes ordningen er problematisk; det er vanskelig å vite hvem denne personen skal være eller den kan sette barn i lojalitetskonflikter. Da vi foreslo den, tenkte vi at noen kunne bli utfordret. Nå, noen år seinere, tenker vi etter å ha hørt tilbakemeldinger fra tjenester rundt om i landet, at de fleste forstår nytten vi kan ha av dette. De forstår at mange barn har voksne vi har mer tillit til enn barnevernsarbeidere som vi oftest treffer forholdsvis sjelden. En del barnevernsarbeidere har forklart at de strever med å forklare ordet tillitsperson til barn. Selv om vi som foreslo dette ordet før forrige lovendring, ber vi dere nå om å forandre det, før ordningen er fullt ut innarbeidet i Norge. Sammen med barnevernsarbeidere foreslår vi ordet trygghetsperson. 9

10 Budskapet om at foreldres innsynsrett i barnevernet må forandres uttrykkes, her gjennom rap. Her er statsministeren publikum og må tørke en tåre. Sundvolden, januar Budskapet om at foreldres innsynsrett i barnevernet må forandres uttrykkes gjennom rap. Her er statsministeren publikum og må tørke en tåre. Sundvolden, januar 2016.

11 Vi ber om at ordningen med tillitsperson blir for alle barn og unge, fra første kontakt med barnevernet. Den må gjelde både i undersøkelse, hjelpetiltak og når vi er under omsorg. Dette for at flest mulig barn og unge skal oppleve mest mulig trygghet i møtet med barnevernet. Vi ber samtidig om at begrepet tillitsperson blir til trygghetsperson, for å gjøre det lettere for alle barn og unge å forstå hva ordningen skal bety og lettere for de voksne å forklare den. Vår trygghet før foreldres innsynsrett Når barnevernet sier at de har taushetsplikt, gjelder ikke det ovenfor foreldrene. For mange av oss er det foreldrene som ikke må få vite. Skal Norge ha et barnevern som oppleves som et vern for barn, kan foreldre ikke ha automatisk innsynsrett i det vi forteller til barnevernet. Vår trygghet og sikkerhet må gå først. Sånn som praksis er i dag, så sikres ikke dette. Norge må ha lover og praksis som tar vare på vårt behov for å kunne fortelle uten foreldreinnsyn - og foreldrenes hensyn til rettssikkerhet. Det må og være sånn at vi alltid må få uttale oss om hva foreldrene våre får innsyn i. At foreldre kan få vite hva barnet forteller barnevernet, fører til alvorlige og farlige situasjoner for en del barn i Norge i dag. For mange av oss har det gjort at vi har stoppet å fortelle. Vi har forstått at barnevernet raskt informerer foreldrene. Dette er spesielt farlig for oss som har opplevd vold eller overgrep. Vi tester om barnevernet er til å stole på og forteller først bare litt, oftest ikke det mest alvorlige. Hvis vi føler oss trygge, kan vi etterhvert fortelle hvordan vi har det hjemme. Når barnevernet vet om vold eller overgrep, kan de etter dagens regelverk holde igjen informasjon. Men hvis vi bare beskriver at foreldrene er sinte, krangler mye, snakker på måter som gjør at vi føler oss små, drikker mye, bruker narkotika eller på andre måter ikke gir oss god omsorg, må barnevernet etter dagens regelverk, sende foreldrene referat fra samtaler. For mange av oss har dette ført til konsekvenser som kjefting eller mer vold og vi har mistet tillit til voksne. I prater mellom oss og jurister, har juristene forklart at det i forvaltningsloven fins muligheter for å holde opplysninger tilbake. Forvaltningslovens 19, d sier: Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre Grunnlovens 104 understreker barns integritet og at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet. Viktigst er det at loven nå sikrer at det som skrives i barnevernet, kan ligge i lukkede mapper der foreldrene ikke kan ha innsyn. Utdrag eller oppsummeringer fra dette kan ligge ved som rettsdokumenter, men ikke hele referater fra samtaler med oss, hvis vi ikke ønsker dette. Da kan dette ikke kalles en barnevernlov. Gjennom tre prosjekter med tema vold eller overgrep gjennomført de siste tre årene, har det tydelig kommet fram at det at dokumentasjon går rett til foreldrene enten direkte eller etter klager til Fylkesmannen - er en av hovedgrunnene til at barn og unge ikke kan fortelle om vold og overgrep eller andre vonde ting til barnevernet. Vi forteller sjelden om de vondeste tingene først, bare om mindre ting for å teste. Hvis dette kommer til foreldrene i referater, slutter mange av oss å fortelle og blir gående med disse altfor store hemmelighetene. Vi ber om at foreldrenes innsynsrett endres. Barn må være med å bestemme hvilken informasjon som skal gå til foreldrene, av hvem og når denne informasjonen skal gis. Når vi tas med i disse avgjørelsene, vil vi bedre kunne stole på og få tillit til barnevernet. 11

12 Medvirkning blir til samarbeid Før forrige lovendring gjorde ca 200 BarnevernsProffer en stor innsats for å dele opp og beskrive barns medvirkning på en måte som gir mening for oss. Det ble viktig å forandre ordet. Dette er ikke et ord vi forstår - om vi ikke er godt innført i systemenes ordbruk. Vi ber om at barns medvirkning i stedet kalles samarbeid med barn og unge. Vi ber også om at den nye loven klart uttrykker at barn er barnevernets viktigste og mest naturlige samarbeidspart. Vi ber om at loven sier hva samarbeid består av: 1. Barns rett til å få informasjon 2. Barns rett til å snakke trygt til barnevernet 3. Barns rett til å være med å bestemme 4. Barns rett til å bidra i dokumentasjon 5. Barns rett til å gi tilbakemelding til barnevernet 1. Barns rett til å få informasjon For å få til godt samarbeid mellom barn og barnevern, trenger vi nok og nyttig informasjon. Vi må ha rett på all viktig informasjon om livet vårt. Mye av frustrasjonen som mange av oss har, er der fordi vi skjønner at informasjon blir holdt tilbake eller at vi har fått få, uklare eller «alternative» forklaringer. Når vi er gamle nok til å lese mappa vår, får mange av oss en helt ny forståelse av vår egen situasjon. Da kan vi kjenne oss veldig sviktet og vi mister tillit til voksne. Vi kan bli sinte og lei oss. Når er barn gamle nok til å høre sannheten? Når er de gamle nok til å få en forklaring på hva som skjer? BarnevernsProffene mener det er fra de er helt små og at det gjelder hele veien å forklare på en måte som passer alderen. Det er jo vi barna som lever med virkeligheten hver eneste dag. Derfor må barnevernet fra vi er helt små, snakke ærlig til oss om den. Vi kjenner den fordi vi våkner opp i den hver morgen. Mange av oss savner informasjon om hvorfor den er blitt som den er og blikk på hvordan situasjonen ser ut nå - av voksne utenfor familien. Barnevernet må få tydelig ansvar for at barn og unge får all nødvendig informasjon. Vi må tydelig få vite hva barnevernet tenker om hva som kan eller skal gjøres nå og framover. Hva er deres mening om dette og hvorfor tenker de sånn? Det er våre liv, vi må leve dem og vil veldig gjerne være med å legge regi på hvordan de livene skal se ut. 2. Barns rett til å snakke trygt til barnevernet De siste årene har flere av oss proffer møtt folk som vil forklare oss at ikke alle barn har en mening om livet sitt eller vil være med å bestemme. Dette vet vi er en kjempestor misforståelse. Alle har en mening om hvordan livet kjennes akkurat nå og tanker og ønsker om livet framover. Om vi ikke vil fortelle, er det fordi det er utrygt å snakke med den voksne. Vi kan være usikre på hva det vi sier skal brukes til eller vi kan være redde for hva foreldrene våre vil mene om det vi sier. Hvis vi ikke får beskrevet hvordan virkeligheten kjennes for oss og hva vi tenker om framtida, kan barnevernets innsats lett bli feil. Tiltak blir satt i gang uten å bygge på riktige beskrivelser av hvordan livet kjennes og hva som er de største utfordringene. Det kan og gjøre at det vonde vi bærer på, i stedet kommer ut på andre måter. I den nye lovteksten ber vi om at det tydelig kommer fram at alle beslutninger barnevernet gjør, må bygge på at barn og unge har fått beskrevet situasjonen og uttrykt sine ønsker for framtida. Det må og tydelig komme fram at det er barnevernets ansvar at barn og unge får snakket trygt. Barnevernet må arbeide med de verdiene inni seg som gjør at vi kan stole på dem og kjenne oss trygge. De må organisere og gjennomføre arbeidet sitt på måter som gjør at det kjennes respektfullt og bygger tillit. 12

13 3. Barns rett til å være med å bestemme Alle barn og unge vil være med og bestemme i eget liv. Dette er grunnleggende for å oppleve å bli tatt på alvor, være arkitekt i eget liv og å greie seg best mulig etter 18 år. Barnevernet må ta våre erfaringer og ønsker på alvor helt fra vi er små. Mange av oss som har opplevd å blitt hjulpet gjennom å bli beskyttet fra informasjon om livet vårt, ikke fått vært på møter om oss, tatt avgjørelser over hodet på oss, sliter med å få til hverdagene når vi blir 18 år. To tema har gått igjen, der barn og unge veldig tydelig har sagt at de MÅ ha større mulighet til å bestemme selv: flytting og kontakt med søsken, familie og nettverk. Det å flytte inn i en fremmed familie eller i et bofellesskap (institusjon) kan endre livet mye. Mange av oss har erfaring med at voksne har bestemt at vi skal «starte på nytt» - og dermed ha lite kontakt med dem vi reiste fra. Sjelden er vi enige i at dette er til barns beste. Hvilke voksne ville godtatt at dette skjedde med dem? Det kan være godt ment, men for mange av oss gjorde det vondt, og det har laget skader inni oss. Voksne bestemmer også for mye om kontakten med foreldre, søsken, annen familie og nettverk. Men vi har ikke gjort noe galt og hvordan kan de ha rett til å bestemme så mye av dette? Barnevernet varer for mange av oss bare til 18 år, eller til 23 år når ettervernet fungerer. Mesteparten av livet skal vi leve uten kontakt med barnevernet, da vil vi søke til familie og venner. Det er dumt hvis kontakt med familie og nettverk er blitt fjern og uopprettelig. Fra vi er helt små kan vi være med og bestemme hvor vi skal bo, hvilke voksne vi vil være hos på besøk, om kontaktpersonen (saksbehandleren) samarbeider godt med oss og hva vi vil gjøre i fritida. Når planene skal lages, må vår mening være utgangspunktet for hva som skal stå der. Vi kan også alltid være med og lage rammene for møter og prater med oss og barnevernet. 4. Barns rett til å bidra i dokumentasjon Det som skrives av barnevernet, er viktig. Når avgjørelser skal tas, dras det fram og brukes som noen slags «bevis». Underveis ligger det der og kan sendes til foreldre. For å få til et reelt samarbeid må alle parter ha kontroll på hva som skrives i referatene etter møter og samtaler. Et referat som sendes i posten noen uker senere, til gjennomlesning, innbyr ikke til aktivt samarbeid om den skriftlige dokumentasjonen. Mest mulig må skrives i samarbeid mellom barnevernet og oss. Fra vi er små, må barnevernet sjekke med oss før de dokumenterer. I tillegg må det bli åpent og tilgjengelig for oss og skrives på måter som gjør at vi kan forstå det. 5. Barns rett til å gi tilbakemelding til barnevernet For å få til et barnevern som er trygt for barn og der vi skal kunne dele sannhet, må vi kunne gi tilbakemeldinger om hvordan hjelpa vi får, hjelper. Gjennom arbeidet med «Mitt Liv» lærte vi at få barnevernstjenester inviterte barn og unge til å gi tilbakemeldinger om hjelpa de får. Samtidig har vi møtt stor forståelse for at dette må på plass og mye vilje til å finne gode løsninger for å få det til. Det må være løsninger som vi barn og unge opplever som gode, hvis ikke har det lite nytte. Alle barnevernstjenester må be barn og unge om tilbakemeldinger på hvordan de opplever samarbeidet med barnevernet. De må klart uttrykke at dette er viktig for barnevernet, som del av kvalitetsutvikling. 13

14

15 Rett til søskenkontakt Søsken kan være helt avgjørende for oss. For mange er det bare de og oss som kjenner historien hjemmefra. De kan være avgjørende for at vi vil kjempe videre. Søsken kan være livsviktig støtte i ulike situasjoner - og være hverandres viktigste støttespillere senere i livet. Mange av oss som får hjelp av barnevernet, har hatt omsorgsansvar for søsken. Da kan det være ekstra vondt hvis vi ikke kan holde kontakt. Søsken er sjelden grunnen til problemene hjemme. Ordningen med at mange barn bare får se foreldrene sine bare fire ganger i året, som kom for noen år siden, har for mange har blitt feil. Ideen om at vi ikke vil knytte oss til fosterforeldrene hvis vi har mer kontakt med foreldrene, stemmer ikke for mange av oss. Derfor må ikke dette være standard. Mange av oss har opplevd dette motsatt, det har vært grunnleggende viktig å vite og følge med på Hvordan foreldrene har det og denne muligheten har blitt tatt fra oss ved så lite samvær. Dette har gjort at vi ikke har fått slappet av på det nye stedet. Veldig viktig er det derfor at det lovfestes at de som blir fosterforeldre og de som jobber i institusjon MÅ samarbeide med de vi er glad i fra tidligere Barnevernet og rettssystem må alltid ta utgangspunkt i ønskene fra barnet. Det er VÅRT LIV og vi ber om at loven så godt som mulig sikrer dette. Vi har ikke gjort noe galt vi må ikke straffes gjennom å bli tatt fra kontakt med dem som betyr mye eller tvunget til kontakt om vi ikke ønsker dette. Det kan lage spor for resten av livet og det kan ikke et samfunn ha lov til. Og husk når dere lager loven vi er i barnevernet til vi er maks 23 år etter det vil det for mange av oss være familie og venner vi sitter igjen med. Da er det vondt om båndene til søsken og besteforeldre ikke er tatt vare på. Å ha kontakt med de som er viktige for oss, må være en rettighet for oss ikke omvendt. I dag lager dette vonde sår for mange av oss, som blir tatt fra kontakt med søsken og andre vi er glade i. Barn må som utgangspunkt ha rett til å treffe sine søsken, besteforeldre, andre slektninger og nettverk. Om denne retten skal tas fra oss, må det være spesielle grunner til det. Samtidig må vi ha rett til å IKKE ha kontakt med familie og andre kjente hvis vi IKKE ønsker det. Mange av oss har også blitt presset eller tvunget til kontakt med noen vi slett ikke vil ha kontakt med. For en del av oss har dette skadet oss. Trygt tilsyn Forandringsfabrikken har i , systematisk hentet inn kunnskap fra barn og unge som får hjelp i barnevernet. Fra starten kom tilbakemeldingene om at fremmede tilsynsførere i familiehjem (fosterhjem), for mange barn og unge ikke fungerte. De kommer noen ganger i året eller de kom sjelden. Ordningen med tilsynsperson har de siste årene blitt justert, ved at kommunene selv bestemmer hvordan de organiserer tilsyn og at det tydeligere er en kontrollfunksjon. Kommunen har kontrollfunksjonen, og det anbefales at tilsynet er uavhengig. Samtidig anbefales det å tilsette tilsynspersoner i større stillinger, og at hver person fører tilsyn for mange barn. Tilsynspersoner i større stillinger, der barnet får tildelt en tilsynsperson er ikke etter råd fra oss barn og unge. Vi har rådet Norge til at en ordning med tilsyn, må ta utgangspunkt i noen vi liker, kjenner og er trygge på og at vi alltid må få tilbud om å kunne velge denne tilsynspersonen. Mange av oss har lite tillit til voksne og er usikre på hva som gjøres med informasjonen vi gir fra oss. Noen oss har opplevd veldig vonde ting som psykisk eller fysisk vold i familiehjem (fosterhjem), noen også overgrep. Dette er det er svært vanskelig å fortelle om og nesten umulig til fremmede personer. Barnevernets tilsyn med barn og unge under omsorg, skal være selve sikkerhetssystemet. Derfor må det være helt trygt. 15

16 Proffene presenterer viktige innspill til ny barnevernlov for stortingspolitikere fra Frp, Venstre, Høyre, Krf, Arbeiderpartiet, Venstre og SV. september 2015

17 Vi ber om at ordningen med tilsyn tar utgangspunkt i personer vi liker og oppleves trygge for oss. Dette kan for mange av oss, være trygghetspersonen vi allerede har. Det gjør også at vi får en mindre å forholde oss til. Om vi ikke har en trygghetsperson eller vi ikke ønsker at trygghetspersonen skal være tilsynsperson, kan barnevernet foreslå personer. Vi må være med å bestemme hvor ofte vi skal treffes, men personen må være i regelmessig kontakt med oss. Det må være enkel rapportering og rapportene må lages i samarbeid med oss. To tema er viktig i tilsyn: 1. Barnets opplevelse av trygghet og kjærlighet i fosterhjemmet 2. Barnets opplevelse av å få god hjelp og støtte i fosterhjemmet. Andre tema kan kontaktpersonen i barnevernet (saksbehandleren) ha ansvaret for å følge opp. Bak atferden Tenkningen om at mange barn og unge har atferd, styrer mye i skole, barnevern og psykisk helsevern. Fagfolk har sagt at vi har atferdsproblemer eller atferdsforstyrrelser. I barnevernet har vi vært på atferdstiltak og noen på atferdsinstitusjoner. Vi vet mye om hvor feil denne tenkingen har vært for så mange av oss. Vi ber derfor om at denne epoken nå er forbi. Vi ber om at framtidas barnevern tar opp i seg ny kunnskap - fra forskning og fra barn og unge - om at vonde opplevelser, traumer og vanskelig oppvekst først og fremst må møtes med godhet og kjærlighet. Ordet atferd og tenkningen det bygger på, har fokus på handlinger vi gjør. Et viktig mål blir å ta bort atferden. Dette er sikkert godt ment. Men vi gjør jo ikke disse handlingene fordi vi vil være dumme eller slemme. Når systemene stempler negativ atferd eller rusatferd i panna vår, kan det raskt bli en del av identiteten vår. Det som lett skjer og som kan være livsfarlig - er at atferd eller rus dekker til det vonde inni, det som ligger bak og som vi rømmer fra. Å vise atferd som utfordrer, er oftest bare en måte å uttrykke vonde følelser på. Vi kaller det språk. Å skulke, mobbe andre, vise sinne eller frustrasjon, ruse seg, bruke vold mot andre eller gjøre kriminalitet er språk som forteller at noe er vondt. Å være veldig stille eller trist, selvskade, ha problemer med spising - kommer oftest fra det samme. Da blir det overfladisk og slemt at barnevernet og andre system som er til for å hjelpe, kaller det atferdsforstyrrelser. For en del av oss er det blitt vår diagnose, da har dette tatt helt ville veier. Ofte bruker vi disse språkene fordi vi akkurat da ikke vet bedre måter å få ut det vonde på. Vi greier ikke bedre. Alle barn vil være snille og godt likt. Men når vi lever i vanskelige familiesituasjoner, kjenner på mye vondt, er redde eller usikre så greier vi ikke bedre. Hvis vi da kommer til fagfolk og hjelpesystemer som møter oss med regler, konsekvenser, belønning og straff da kan det fort gå veldig galt. Det kan bli enda mer vondt inni oss og skallet rundt det vonde kan bli enda hardere. Da kan atferden eskalere som voksne ofte kaller det. Egentlig handler det om at det bare er enda mer som gjør vondt - langt inni oss. For noen av oss, forandres bare måten vi uttrykker det vonde på. Da kan voksne lett misforstå og tro at vi har fått bedre atferd. Det kan være veldig vanskelig å fortelle til voksne om det som gjør vondt, innerst inne i hjertet. For noen av oss var det enkelthendelser, opplevelser i barndommen eller møtet med skolen som gjorde livet veldig vanskelig. For noen er det fordi voksne eller andre unge har brukt makt over oss, psykisk eller fysisk eller det handler om seksuelle overgrep. Mange av oss har ikke visst hva som skjer hvis vi forteller. Tåler de voksne det? Hvem fortelles det videre til? Hva skjer da, etter vi har fortalt? Dette kan være veldig skummelt å tenke på. Mange av oss har fortalt litt kanskje om en liten flik av det hele. En vanlig erfaring er at da har raskt noen andre voksne fått vite, uten at vi visste eller ville det skulle skje. Da sluttet vi å fortelle - og det vonde ble igjen inni oss. 17

18 Barneministeren mottar proffenes førsteutkast til ny barnevernlov, september 2015.

19 Noen av oss har blitt sendt videre til psykisk helsevern. Også der har det vært mye fokus på handlinger. Her kalles det atferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser eller selvskading for symptomer - og de kan bli til diagnoser. Her får vi behandling ut fra diagnosene, altså beskrivelsene av handlingene. Selv om dette bare er symptomer, stopper hjelpa altfor ofte der. Derfor har dette vært livsfarlig for mange av oss. Vi har aldri fått snakket om det vonde inne i hjertet. Noen av oss har prøvd å fortelle om det vondeste. Erfaringene fra hva som da har skjedd, er veldig ulike. Det er da hjelpesystemene trenger voksne som naturlig viser trygghet og at de er glade i barn og som vet at de alltid må samarbeide med oss for å finne ut hva som skal gjøres videre. Ordet atferd må tas vekk fra alt arbeid med barn og unge. Dette er råd fra unge i barnevern, psykisk helsevern, skole og kriminalomsorg. Kall det heller oppførsel, uttrykk eller språk. Barnevernet sin hovedoppgave må være å nå inn til oss, bak atferden. Vi ber på det sterkeste om at ordet atferd og atferdsbehandling fjernes fra all lovtekst i den nye loven. Loven må lage rammer for et barnevern med fagfolk som vet og tar inn over seg at vi ikke vil vondt. Barnevernet må jobbe med omsorg og kjærlighet og alltid se bak atferden. Trygghet, ikke tvang Tvang brukes i dag for mye, både i barnevern og i psykisk helsevern. Dette har gitt en del av oss nye vonde opplevelser. For noen har tvangsbruken også gitt nye traumer. Noe må gjøres for at de barn og unge som kommer etter oss, ikke skal møte dette. Mye av tvangsbruken skjer uten at noen får vite det, det står ikke i rapporter eller protokoller. Det kan være fordi ikke flere var der eller fordi noen ble enige om å ikke skrive det ned. Når tvangsbruken blir rapportert, er det av voksne. Vi skriver om vi orker eller vil, en kommentar etter det voksne har skrevet. Den voksne som har brukt tvang skriver da sin versjon av det som skjedde. Dette er sånn vi ser det, ikke rettssikkert. Tvang brukes når vi skal hentes, flyttes eller for å roe ned situasjoner, ofte på oppdrag fra kommunebarnevernet eller vi kan bli hentet etter rømning fra bofellesskap (institusjoner). Da kan det være politiet som bestilles for å utføre tvangen. Tvang brukes også altfor mye på bofellesskap (institusjoner) av barnevernsarbeidere. Dette betaler mange unge en høy pris for. Noen av oss har opplevd vold og overgrep og blir på nytt utsatt for bruk av makt der vi bor. Dette gjøres av et system som skal jobbe til barnets beste og der vi skal kjenne oss trygge. I stedet kan det gjøre oss redde og skvetne. Vi kan og tenke at å bruke makt er en riktig løsning, det gjøres jo av ansatte i barnevernet. Bruk av tvang kan og ødelegge for det vi skulle lært om å håndtere følelser på gode måter. Vi får ikke bearbeidet det som vi har opplevd fra før av - fordi ny utrygghet og nye vonde opplevelser legger seg på toppen. Mange mener dagens lovverk er godt nok, men at det brukes feil. Vi tror noe må gjøres med loven. Vi ber om at den endres og at barnevernets mulighet til å bruke tvang mot barn og unge grunnleggende endres. Barnevernet må i stedet mye tydeligere ha som sitt oppdrag å bygge trygghet og tillit og å samarbeide med oss. 19

20 Vår mening må trygt fram BarnevernsProffene ber om at loven nå blir sånn at de personene som skal snakke på vegne av barn, i nemnd og i domstol, blir personer som vi som barn og unge selv kan få bestemme hvem er. Mange av oss synes dagens system er utrygt og dermed slett ikke rettssikkert. For noen av oss kjennes det som vondt, skummelt eller slemt at vi må snakke med fremmede personer som bare i kort tid er inne i livet vårt. Vi tror ikke dere ville laget sånne ordninger for voksne og vi aner ikke hvorfor det er tenkt at dette skal fungere for barn. Når det gjelder talspersoner har ordningen sånn som den nå er, gjort at mange av oss ikke har fortalt sant eller ikke fortalt alt - om hvordan livet har vært og heller ikke om ønskene våre for framtida. Vi har ikke turt eller ikke forstått hvordan vi kunne gjøre det. Talspersonen er et fremmed person som kommer innom en eller to ganger. Hvordan kan voksne tro at det kan oppleves trygt å snakke med en sånn person? Vi kjenner de som oftest ikke og vet ikke hvordan informasjonen blir brukt. Beslutningene i retten kan bli tatt på ufullstendig grunnlag. Vi ber om at systemet nå gjøres om sånn at det blir tryggere og mer rettssikkert for oss. Vi ber om at den nye loven tydelig viser at trygghet for barn og unge, er aller viktigst i loven. Om en person som skal snakke for barnet i nemnda/retten, må være en person barnet er trygg på. Proffene ber derfor om at også dette systemet også tar utgangspunkt i barnets trygghetsperson. Vi mener at barnet alltid må få muligheten til å snakke med den som skal ta avgjørelsene nemdsleder eller dommer i tingretten. Det må bli rutine i Norge. Alle barn må inviteres til det og forklares at dette er fordi dommeren vil høre barnet direkte. Spørsmålet om det vil snakke med dommeren, må barnet få i enerom - evt med trygghetspersonen til stede. Beslutningene tas nærmest mulig oss Når foreldrene er uenige med barnevernet, bestemmer i dag fylkesnemnda eller domstolene. Her kjemper to parter mot hverandre og ofte føler vi at vi må tydelig være på det ene laget. I nemnd eller i retten diskuterer dommere og advokater hva som er best for oss. Foreldrene våre kan lett føle seg små, bevis legges fram, på at de ikke strekker til. De kan bli sinte og lei seg og kan anke avgjørelsene eller be om at saken kommer opp på nytt. Dette kan lage mye konflikt og dype sår - for mange oss minner det er vanskelig å viske vekk. Vi kan og føle oss små i rettssystemet. Vi ber om at beslutninger tas på mer konfliktdempende måter. Vi vil at mest mulig kan bestemmes på måter som tar mest mulig hensyn til livet vårt framover og ikke i rettssaker som oftest graver bakover i tid. Beslutninger om tiltak hjemme, om flytting og om kontakt med foreldre må tas av andre - hvis barnevern, foreldre og barn ikke er enige. Når det gjelder flytting og kontakt med foreldre, MÅ det komme nye regler, noe av det vi mener er viktig er: hvis barnet sier nei til kontakt med foreldre for kort eller lengre tid må dette respekteres hvis barn ønsker mer kontakt og barnevernet mener dette er mulig, kan kontakten øke uten ny behandling. Hvis barnet er over 12 år, må barnets ønske avgjøre det, (unntak kan være vold og overgrep) det må lages nye regler som begrenser foreldrenes mulighet til å ta opp ønske om kontakt med barnet i situasjoner der barnet ikke ønsker det Mange av oss som har vært i fylkesnemnda, har kjent det som en rettssak. Vi ber om at det blir mindre formelt, for at det bedre skal ta hensyn til oss. Jurister har gitt oss innspill på at det kan være 20

21 mulig at nemnda gjennomføres etter forvaltningsloven og ikke etter tvisteloven. Reglene for hvordan fylkesnemnd gjennomføres, ber vi om at forandres. Hovedbegrunnelsen for dette er at vi mener dagens rammer for gjennomføring, ikke er rettssikkert for barn. Forandringsfabrikken kartla i barn og unges erfaring med Fylkesnemnd. For unge som hadde hatt advokat, var erfaringene for mange ikke veldig gode. Mange har opplevd lite kontakt, lite informasjon og lite opplevelse av engasjement for å forstå deres synspunkt og av at advokaten kjemper for barnet. Proffene har lite tro på at det er det å få egen advokat og partsrettigheter som vil forandre ift vår rettssikkerhet. BarnevernsProffenes viktigste innspill til barns rettssikkerhet, er at flest mulig beslutninger tas nærmest mulig oss og på måter vi opplever som tryggest mulig. I fylkesnemnd og tingrett styrer formaliteter. Det kan for oss være vanskelig å forstå hva som foregår og det kan oppleves skummelt. Spillereglene som gjelder kan både øke konfliktnivået og skape varige sår. Veldig mange historier fra barn og unge forteller dette. Vi ber om at flest mulig beslutninger tas nærmest mulig oss og at flest mulig beslutninger om samvær ikke tas i fylkesnemnda. De av oss som ønsker det, må få være til stede når det er fylkesnemnd, uavhengig av alder. Nemdsleder må snakke med oss om dette i forkant. Vi ber også om at barnet og unge alltid må ha mulighet til å ha med seg sin trygghetsperson i nemnda. 21

22 Proffer møtte statsminister Erna Solberg og kommunalminister Jan Tore Sanner, Sundvolden, januar 2016.

23 Del 2: Forslag til ny barnevernlov Dette er vårt forslag til ny lov, for de delene vi synes er viktigst for barn og unge. Dette har vi prøvd å få til - Barnet er blitt til hovedpersonen igjennom hele loven. Barnets tanker og meninger blir grunnlaget for det arbeidet barnevernet skal gjøre. - Barn og barnevernet blir i størst mulig grad samarbeidspartnere - Tydelige verdier blir grunnmuren for god faglig praksis - Organiseringen gjøres sånn at barnevernet er nærmest mulig barnet Noen av de viktige endringene - foreldres innsynsrett endres - verdigrunnlag må inn i loven og kjærlighet er en viktig verdi - synet på atferd endres grunnleggende - beslutningene i barnevernet skjer mer i samarbeid med oss - familiehjemmene (fosterhjem) knyttes til kommunene - statlige og private familiehjem knyttes til bofellesskap (institusjon) Vi ber om at ordene til venstre under, erstattes med ordene til høyre Sak barn, ungdom Klient, bruker barn, ungdom Saksbehandler kontaktperson (innført av Bufdir i 2015) Plassering flytting (brukes i Mitt Liv) Avlastningshjem besøkshjem (brukes i Mitt Liv) Beredskapshjem ventehjem (brukes i Mitt Liv) Fosterhjem familiehjem (brukes av Bufetat) Fosterforeldre foreldre i familiehjem Institusjon bofellesskap Tiltaksplan barnets plan (feks. Idas plan, brukes i Mitt Liv) Ansvarsgruppemøte barnets møte (feks. Idas møte, brukes i Mitt Liv) Akuttiltak hastetiltak (brukes i Mitt Liv) Samvær kontakt med familie og nettverk Tillitsperson trygghetsperson Medvirkning samarbeid Atferd Ordet må ut av loven 23

24 Kapittel 1 Formål og virkeområde Lovens formål Lovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres psykiske og/eller fysiske helse og utvikling, får nødvendig støtte, kjærlighet og omsorg til rett tid. Barnevernets arbeid bygger på de generelle prinsippene i FNs konvensjon om barnets rettigheter: barnets beste, ikke-diskriminering, barnets rett til liv og utvikling og barnets rett til å bli hørt. Tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige. Barnet skal stå i sentrum for barnevernets arbeid, og alt barnevernet gjør skal være til barnets beste. Barnevernet må sikre at barn får tillit til barnevernet gjennom å samarbeide med barnet og la barnet være med å bestemme og å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Hvem loven gjelder for Loven gjelder for barn under 18 år som oppholder seg i Norge. Unge har rett på ettervern fra og med 18 til og med 23 år så lenge de selv ikke ber om at ettervernet avsluttes. De har mulighet til å angre på beslutningen om å avslutte ettervern. Loven gjelder også barn som skal bli født. Barnevernstjenesten i kommunen skal gi hjelp til barn som oppholder seg i kommunen. Barn har rett på hjelp fra barnevernet, uavhengig av foreldrenes ønsker. Kapittel 2 Grunnlaget for barnevernets arbeid Barnet er hovedperson i barnevernets arbeid. Barnevernet har ansvar for å samarbeide best mulig med barn. Barnevernet må i de ulike deler av sitt arbeid alltid først være i kontakt med barnet, når dette er mulig. Barnevernets virksomhet må organiseres og utøves på en slik måte at barn får tillit til barnevernet Alle barn må gis informasjon om hvorfor barnevernet er i kontakt med barnet, og de må få si sin mening. Barnevernet har ansvar for å gjøre det trygt sånn at barnet kan si sin mening. Hvis barnevernet foreslår bruk av tvang mot barnet, skal barnet alltid ha egne partsrettigheter og mulighet til advokat om barnet ønsker det, uavhengig av alder. Barnesyn og verdier Barnevernstjenester i Mitt Liv samlet seg om et felles barnesyn og verdier for samarbeid med barn og unge som møter barnevernet. Mer enn 150 tjenester prøvde i ut dette, med i all hovedsak gode tilbakemeldinger. Vi ber om at dette nå blir del av ny barnevernlov: Barnesyn Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt De er like mye verdt som voksne De trenger kjærlighet De må bli trodd på og tatt på dypt alvor 24

25 Verdier Barnevernsarbeidere viser: Åpenhet. Barnevernsarbeidere er ærlige om sine tanker om barns situasjon og om hva som skal skje framover. De er ærlige om foreldrenes innsynsrett. De deler fra sitt liv, for å bli kjent. Kjærlighet. Barnevernsarbeidere bryr seg og viser menneskevarme, har et varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne og en stemme og ord som gjør at barn kan oppleve trygghet. Ydmykhet. Barnevernsarbeidere er lyttende og engasjerte, tror på barn og tar de på alvor. De viser følelser og naturlige reaksjoner, for at barn skal oppleve at det som det forteller, har betydning - og at de voksne har ansvaret hvis noe vondt har skjedd. Barnevernsarbeidere kan innrømme feil. Medbestemmelse. Barnevernsarbeidere forstår betydningen av å lage trygge rom, for at barn skal kunne beskrive sin virkelighet sånn som den kjennes for dem. De tar barn med på avgjørelser, med på å dokumentere og barnevernet ber barn om tilbakemelding. Prinsippene i FNs konvensjon for barnets rettigheter Vi ber også om at barnekonvensjonens prinsipper blir del av ny barnevernlov: Hensynet til barnets beste I vurdering av hva som er barnets beste, må barnevernet alltid ha snakket direkte med barnet. Barnets beste inkluderer barnets tanker og meninger og barnevernet har ansvar for å få dette frem på en måte som oppleves tryggest mulig for barnet. Barnets tanker og meninger skal så langt som mulig danne grunnlaget for de beslutninger som tas. Barnets tanker og meninger skal alltid dokumenteres i vurderingen av barnets beste. Dersom et vedtak avviker fra synspunktet til barnet, må årsaken til dette klart fremgå. Hvis den valgte løsningen avviker fra barnets ønske, må begrunnelsen komme tydelig fram. Barnets rett til ikke å diskrimineres Barn har rett til så langt som mulig å ikke diskrimineres eller oppleve sin hverdag annerledes enn andre barn. Barnevernets virksomhet må organiseres og utøves på en måte som i størst mulig grad sikrer normalitet i barns hverdag. Barnet har rett til i størst mulig grad, å beholde kontakt med familie og nettverk, når det ønsker dette. Barn har rett til å beholde sitt språk, sin religion og kultur også når barnevernet overtar omsorgen for barnet. Barnets rett til liv og utvikling Barn har en iboende rett til livet og har rett til å vokse opp i et utviklingsstøttende miljø. Barnevernets ansvar starter når barnet er i mors liv. Barnevernet må ha spesiell oppmerksomhet mot de yngste barna fordi vi vet at de første årene er spesielt viktige for barnets overlevelse, helse og utvikling. Det er også når barnet er lite at det vanskeligst med ord kan uttrykke hvordan det har det og barnevernet må derfor spesielt være gode til å forstå barns ulike måter å uttrykke seg på. Barnets rett til å bli hørt Barns rett til å bli hørt inneholder rett til informasjon, til å få uttrykke seg, til å være med å bestemme og dokumentere og til å få gi tilbakemelding. Barn har rett til informasjon om egen historie, om situasjonen nå og om hva som skal skje fremover i barnets liv. Barn har rett til å få uttrykke tanker og meninger i tryggest mulig rammer og til å få være med å bestemme i alle beslutninger som angår barnet. Barn har rett til å få bidra med å dokumentere og til å få gi tilbakemelding til barnevernet. Barnevernets virksomhet må organiseres og utøves på en måte som i størst mulig grad sikrer dette. 25

26 Proffer på scenen under nasjonalt treff for barnevernstjenestene i Mitt Liv, Gardermoen, oktober 2014

27 Barnets rett til trygghetsperson Alle barn som får hjelp av barnevernet, må få tilbud om å ha med en trygghetsperson i kontakten med barnevernet. Trygghetspersonen må være over 18 år. Barnet må selv kunne velge hvem denne personen skal være, men det kan ikke være foreldre eller personer som kan være til skade for barnet. Foreldrenes rett til innsyn I kontakten mellom barn og barnevern Barn må i all kontakt med barnevernet, få informasjon om at foreldrene som utgangspunkt har krav på å få vite det barnet forteller. Barn må alltid spørres om det er noe av det som det har fortalt, som det ikke vil at foreldrene skal få vite. Barnevernet kan da bestemme at denne informasjonen ikke skal gis til foreldrene. Barn må kunne fortelle til barnevernet uten at foreldrene automatisk har innsynsrett. Når informasjon skal gis videre til foreldrene, må barnet i samarbeid med barnevernet planlegge når informasjonen skal gis og hvem den skal gis av. I behandling i fylkesnemnd eller domstol Opplysninger som ikke er gitt til foreldrene i kontakten mellom barn og barnevern, må ikke automatisk sendes til foreldrene når det blir behandling i fylkesnemnd eller domstol. Et utdrag eller sammendrag av opplysningene kan stå i papirene som følger saken. Dette må lages i samarbeid med barnet eller barnets trygghetsperson. Offentlig ansattes opplysningsplikt Offentlige ansatte skal gi barnevernet opplysninger om et barn, når de er redde for at barnet er utsatt for omsorgssvikt, er blitt mishandlet, utsatt for overgrep eller utnyttet i menneskehandel. Barnet må først få informasjon om at opplysninger skal fortelles videre og dette må så godt som mulig gjøres i samarbeid med barnet. Samarbeid med barn Barn er barnevernets viktigste og mest naturlige samarbeidspart. Barns medvirkning kalles nå samarbeid med barn og unge og det består av: - Barns rett til å få informasjon - Barns rett til å snakke trygt til barnevernet - Barns rett til å være med å bestemme - Barns rett til å bidra i dokumentasjon - Barns rett til å gi tilbakemelding til barnevernet Barnets møte - Møtet skal, i størst mulig grad, gjennomføres sammen med barnet. - Barnet inviteres til å si hvem som skal være med på møtet. - Barnet og kontaktpersonen planlegger sammen tema for møtet. - Barnet tilbys å lede møtet, i samarbeid med kontaktpersonen. - Barnet og kontaktpersonen går etter møte sammen gjennom hva som skal skje videre. 27

28 Barnets plan Barnets plan lages i samarbeid med barnet. Det settes ikke tidsfrister som hindrer godt samarbeid i planlegging. Planlegging skjer med utgangspunkt i barnets tanker, meninger og konkrete ønsker. Det legges vekt på hvordan barnet opplever situasjonen her og nå, hvilke endringer barnet ønsker fremover og på hvilken måte barnet vil at dette skal skje. Barnet inviteres til å uttrykke sine egne mål i planen. Deres stemme skal klart og tydelig frem. Ønskene fra barnet kan, sammen med andre opplysninger, fylles inn i den standardiserte malen for tiltaksplan. Planen brukes aktivt i samtaler med unge. Kontaktpersonen skal etter hver samtale sjekke ut at vi begge har oppfattet ting på riktig måte og spørre om hvordan samarbeidet mellom kontaktperson og barnet eller ungdom fungerer. Hvis barnet ikke ønsker noen plan, skal dette tydelig komme fram i dokumentasjon. Barnevernet må da lage en egen plan for arbeidet sitt. Fra 12 år er ingen plan forpliktende for barnet, før barnet har underskrevet planen. Barnets plan utarbeides: - når det vedtas hjelpetiltak for barn som bor hjemme - når barnet flyttes i familiehjem - når barnet flyttes i bofellesskap - for ettervern før fylte 18 år, hvis barnet ønsker dette Barnets plan når barnet får hjelpetiltak: Planen skal lages i samarbeid med barnet, så langt det er mulig. Barn, foreldre og barnevern lager sammen mål for hjelpen barnevernet skal gi. Planen er for tiden vedtaket gjelder, og kan forandres underveis. Planen skal evalueres regelmessig, med utgangspunkt i barnets syn og meninger - som tydelig dokumenteres i evalueringen. Barnets plan når barnet flyttes i familiehjem: Planen skal lages i samarbeid med barnet, så langt det er mulig. Barn, foreldre i familiehjemmet og barnevernet lager sammen en plan for barnets liv framover og hva slags omsorg det trenger. Planen skal også inneholde rammer for kontakt med foreldre, søsken, annen familie og nettverk. Planen må være fleksibel og må kunne endres når barnet har sterke ønsker om dette (i hvert fall hvert halvår). Planen skal evalueres regelmessig, med utgangspunkt i barnets syn og meninger - som tydelig dokumenteres i evalueringen. Barnets plan når barnet flyttes i bofellesskap: Planen skal lages i samarbeid med barnet, så langt det er mulig. Barn, bofellesskap og barnevern lager sammen en plan for barnets liv framover og hva slags omsorg det trenger. Planen skal også inneholde rammer for kontakt med foreldre, søsken, annen familie og nettverk. Planen må være fleksibel og må kunne endres når barnet har sterke ønsker om dette (i hvert fall hvert halvår). Planen skal evalueres regelmessig, med utgangspunkt i barnets syn og meninger - som tydelig dokumenteres i evalueringen. Barnets plan for ettervern: I god tid før det fyller 18 år skal barnet, sammen med barnevernet, avklare om barnet ønsker hjelp videre fra barnevernet. Det lages da en plan for ettervern. Den skal inneholde mål og tiltak for ungdommen etter fylte 18 år. Planen skal evalueres regelmessig, med utgangspunkt i barnets syn og meninger - som tydelig dokumenteres i evalueringen. Samarbeid om dokumentasjon: Barnet inviteres til å bidra med å dokumentere samtaler, møter og planlegging. Om det skal dokumenteres underveis eller gjøres på slutten, avtales med barnet. Barn og barnevernsarbeideren bestemmer sammen hva som skal dokumenteres. På slutten av møter og samtaler, går kontaktpersonen og barnet gjennom referatet, for å bestemme hva som skal bli stående. Hvis referatet ikke er ferdig rett etter møtet, tar kontaktpersonen direkte kontakt med barnet når referatet er ferdig, for å få godkjenning for en endelig versjon. 28

29 Barnets mappe Barnets mappe er viktig og må følge barnet. Mappen må samles og systematiseres på en oversiktlig og respektfull måte. Barnet må kunne se den når det ønsker det. Foreldrene må ikke ha rett til underveis å se alt som står der, dette må avgjøres av barnet i samarbeid med barnevernet. Barnets mappe må automatisk flytte sammen med barnet sånn at den nye kommunen får informasjon om at det for eksempel har vært bekymringsmelding tidligere. Kapittel 3 Barnevernets tiltak I Mitt Liv er det i samarbeid mellom BarnevernsProffer og barnevernsarbeidere utviklet og prøvd ut verdier og arbeidsmåter for alle barnevernets kjerneoppgaver. Dette er nå blitt til anbefalinger for forsvarlig barnevernspraksis. Disse anbefalingene er tatt inn i deler av lovforslaget fra oss. Melding og undersøkelser Når barnevernstjenesten mottar en melding om bekymring for et barn, skal barnevernet samme dag vurdere om meldingen krever hasteflytting eller andre hastetiltak. Dersom det er grunn til å tro at familien trenger hjelp hjemme eller at barnet må flyttes hjemmefra, skal barnevernstjenesten sette i gang undersøkelse. Hvor alvorlig bekymringen er må bestemme hvor stor undersøkelsen skal være. Samarbeide tett med barnet Barnevernstjenesten skal fra starten av og gjennom hele undersøkelsen vektlegge å samarbeide tett med barnet, for at barnet skal få tillit til barnevernet. Undersøkelsen skal gjennomføres på en mest mulig respektfull måte ovenfor barn og foreldre og den skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Foreldre eller den barnet bor hos kan ikke hindre at undersøkelse gjøres. Innen tre måneder må barnevernet ha bestemt et resultat av undersøkelsen. Hente inn opplysninger Når barnevernet undersøker kan de hente inn opplysninger fra andre offentlige kontorer som kjenner barnet. Barnet må få informasjon om dette og barnet må få si sin mening om hvor opplysninger skal hentes inn fra. Tilbakemelding til melder Når barnevernet har mottatt en melding må den som sendte meldingen få tilbakemelding om at meldingen er mottatt og hva barnevernet tenker å gjøre. Dette gjelder også om den som melder er et barn. Mistanke om mishandling Hvis det er mistanke om at barnet har vært utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep kan barnevernet bestemme at barnet skal undersøkes av lege. Deltakelse i fengslingsmøter Hvis det skal bestemmes om barnet skal fengsles, skal barnevernet være til stede på fengslingsmøte, hvis barnet ønsker det. Oppfølging etter flytting mellom kommuner Barnevernstjenesten i kommunen familien flytter fra har plikt til å ta kontakt med ny kommune, for overføring av barnets mappe. 29

30 Hjelpetiltak for barn og familiene deres Når barnet på grunn av forholdene hjemme trenger hjelp, skal barnevernstjenesten sette inn veiledning til foreldrene eller støtte direkte til barnet. Hjelpetiltakene skal bidra til positiv forandring hjemme, for barnet. Barnet må alltid få god informasjon om hva barnevernet tenker og gjør. Bestemmes i samarbeid med barnet Hjelpetiltakene skal bestemmes i samarbeid med barnet, så langt det er mulig. Barnet må helt fra starten inviteres til å kunne ha med en trygghetsperson i samarbeidet med barnevernet. Barnevernstjenesten skal alltid høre barnets mening om hva det trenger hjelp til, så langt det er mulig, men barnets råd og løsninger må ikke fortelles videre til foreldrene om barnet ikke ønsker dette. Barnevernstjenesten må samarbeide med barnet om gjennomføringen, på en måte barnet ønsker. Foreldre må ta imot Hvis barnet uttrykker at det trengs hjelp hjemme og barnevernet støtter dette, må foreldrene ta imot hjelpetiltak. Barnevernstjenesten må da også ha mulighet til å kunne komme på uanmeldte besøk, for å sjekke situasjonen hjemme. Ikke tiltak knyttet til atferd Barnevernstjenesten må ikke kunne sette i gang tiltak hjemme mot barnets vilje, knytta til barnets atferd. I stedet må barnevernstjenesten arbeide hardt for å få til samarbeid med barnet. Hvis det er mistanke om at barnet ruser seg, må kontrolltiltak som for eksempel urinprøver kunne vurderes. Hvis barnet trenger hjelp og barn og foreldre er enige om at det ikke er best for barnet å bo hjemme, kan barnevernet hjelpe barn og foreldre med flytting til familiehjem eller bofellesskap. Barn og foreldre må regelmessig få gi tilbakemelding til barnevernet om hvordan de opplever hjelpetiltakene de får. Barnevernvakta Alle kommuner skal ha en barnevernvakt, som er tilgjengelig og kan reise ut hvis det er nødvendig. Alle barn og voksne som er bekymra kan ta kontakt med barnevernvakta utenom barnevernstjenestens åpningstid. Barnevernvakta er for en del av oss førsteinntrykket vi får av barnevernet. Her trengs det rolige, varme og kloke fagfolk som raskt kan vise at de er glade i alle slags barn og unge også når noe har blitt dumt. Det er viktig at barnevernvakta ikke kjennes for tett på politiet, da kan vi tenke på de nesten som politi, og det kan for en del av oss gjøre det mindre trygt. Selv om også mange politifolk er hyggelige, har de helt andre oppgaver enn dem. I en del situasjoner har en del av oss opplevd fagfolkene på barnevernvakta som for strenge og moralske. De må ha som sin tydelige oppgave å vise varme og kjærlighet og hjelpe oss i trygghet, så langt som mulig i samarbeid med oss. Bruk av tvang Tvang mot barn og unge skal kun brukes ved stor fare. Et barn eller en ungdom skal ikke kunne tvinges til langvarig behandling (og ikke som i dagens lov der unge kan flyttes på tvang til behandlings- eller opplæringsinstitusjoner) 30

31 Flytting på tvang (tidligere 4-24) Barn eller unge kan bare ved alvorlig og gjentatt kriminalitet eller rusmisbruk, flyttes med tvang til et ventehjem, familiehjem eller et bofellesskap. Unge som ruser seg, må ikke bo sammen med unge som ikke/i liten grad bruker rus. Flytting med tvang kan først kun bestemmes for inntil en måned, med tett oppfølging. Fokuset må være å bygge tillit og trygghet. Oppdraget må også tydelig være å signalisere håp, muligheter og noe å se fram til. Barnet må bli møtt med forståelse, varme og kjærlighet, av mennesker som tydelig vil godt. Oppdraget må være å smelte seg inn til redde, triste, sinte eller frustrerte barn eller unge. Etter en måned, vurderes i samarbeid med barnet hva som skal gjøres videre. Barnet kan velge å bli boende der det er flyttet til, for et avtalt tidsrom. Hvis det ikke ønsker dette, må flere muligheter vurderes av barnevern og barnet i samarbeid. Alternativer kan være å flytte til noen i familien eller nettverket, flytte i familiehjem eller til et annet bofellesskap. Oppfølging av utfordringer med rus eller kriminalitet, må avtales konkret. Hvis det ikke har skjedd endring - og barnevern og barnet ikke får til samarbeid, kan det bestemmes at barnet skal bo der, på tvang i tre nye måneder. Det må da fortsatt jobbes tett for å komme inn til det som gjør vondt og som er årsaken til rus eller kriminalitet. Etter disse til sammen fire månedene, må et barn eller en ungdom ikke kunne holdes lenger på samme sted, på tvang. Barnet må da uansett være med å bestemme hvor det skal bo videre og hva slags støtte og hjelp det skal få der. Henting på tvang Kun barnevernleder kan godkjenne bruk av tvang for å hente et barn eller en ungdom. Bruk av tvang må som hovedregel godkjennes i forkant og dette må praktiseres strengt. Barnevernstjenesten må unngå å tilkalle politi, så langt det er mulig. Både barnevern og politi er forpliktet til å bruke minst mulig tvang. Når et barn eller en ungdom rømmer fra bofellesskap skal de bare kunne hentes med hjelp av politi, når det er fare for liv og helse. Ellers må ansatte lete etter ungdommene og bli enig med dem om hvordan de kan komme tilbake. Uniform provoserer mange og det lager utrygghet og kan gjøre at situasjoner eskalerer. Erfaringer med å ha opplevd vold eller overgrep, kan sitte veldig dypt i og her kan politiet bomme skikkelig. Politiet kan brukes for å spore opp barn og unge, men barnevernet må være den som møter og er i dialog. Politiet må så langt det er mulig, få informasjon om barnet har en bakgrunn som gjør bruk av makt særlig uheldig. Vi ber om at den nye barnevernloven tydelig viser at barnevernet sin viktigste oppgave er å skape tillit hos barn for at barn skal kunne fortelle om det som gjør vondest innerst inne. Også i disse situasjonene trenger barn trygghet, varme og kjærlighet - mer enn strenge regler, diagnoser og behandling. 31

32 Barneombudet, stortingspolitikere fra Krf, Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og SV sammen med noen av proffene på arrangementet Barnas Barnevern Oslo, mars 2015.

33 Vedtak om flytting Hasteflytting Hasteflytting kan gjennomføres når det gjelder liv og død eller ved alvorlig fysisk vold og overgrep. Det kan også gjøres når en ungdom må beskyttes mot å gjøre alvorlig skade - med rus, kriminalitet eller å gjøre annen alvorlig skade på andre eller seg selv. Barnevernstjenesten må i størst mulig grad samarbeide med barnet når hasteflytting vurderes. Barnet må få si sin mening om situasjonen og om det har forslag til personer i nettverket det kan flytte til. Barnevernstjenesten må ikke gjennomføre hasteflytting uten å være sikker på at dette er nødvendig, sett fra barnet. Dette fordi hasteflytting kan lage store konsekvenser inni mange barn. Flyttingen må gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for barnet. Politibistand må så langt som mulig unngås. Hvis politiet skal bistå, må det så langt det er mulig være kledd i sivilt ved flytting. Politiet må opptre mest mulig skånsomt og samarbeidende for barnet. De må unngå å holde barnet eller bruke håndjern så langt dette er mulig, fordi dette kan sette svært dype spor. Barnet må få best mulig informasjon og barnevernet må lytte til barnets tanker om hvor det kunne ønske å flytte. Barnet må få mulighet til å ta avskjed med viktige personer for seg. Planlagt flytting Planlagt flytting er når barnevernet skal overta omsorgen eller når barnet for en stund vil bo i andre omgivelser og barnet og foreldrene er enige om det. Barnevernet kan overta omsorgen ved: - psykisk og fysisk vold og overgrep fra foreldre - alvorlige mangler i den daglige omsorgen som ikke forandres med hjelpetiltak. Dette inkluderer mangel på kjærlighet eller at barnet opplever hjemmet som for følelseskaldt å vokse opp i - store sjanser for at barnets helse eller utvikling kan skades fordi foreldrene ikke kan ta ansvar for barnet på en god måte Barnevernet kan flytte et barn for en periode: - etter å gjøre alvorlig skade med rus, kriminalitet eller å gjøre annen skade på andre eller seg selv Barnet kan flyttes til et familiehjem eller bofellesskap. Før flytting i langtidstiltak gir barnevernstjenesten god informasjon om hva de tenker og barnet tas med på råd om hvor det skal flytte. De lytter grundig til barnets tanker om hvor det ønsker å flytte og om det fins muligheter for å flytte til noen i nettverket. Det skal legges til rette for at barnet kan ta vare på sin etniske, kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn, hvis barnet ønsker det Barnet må alltid ha mulighet til å ha med en trygghetsperson i kontakten med barnevernstjenesten om flytting. Barnet må få informasjon om at det skal flytte og når det er mulig også hvor det skal flytte, minst tre uker før flytting. Ved flytting må utgangspunktet være at søsken flytter sammen når det går og det ikke er helt vesentlige grunner som taler imot. Barnet må være med på å ta disse avgjørelsene. 33

34 Oppfølging etter flytting Omsorg og kjærlighet Alle barn som flytter i familiehjem eller bofellesskap, trenger omsorg og kjærlighet. Dette må gis på en måte som mest mulig kjennes bra for barnet. Barnet må flyttes til et familiehjem eller bofellesskap som det i størst mulig grad selv har vært med å bestemme at det skal flyttes til. Snakke med barnet først Barnevernstjenesten må følge opp barnet og familiehjemmet eller bofellesskapet tilpasset barnets behov. Barnet er hovedpersonen i denne kontakten, dette vises ved at barnevernet snakker med barnet først, i besøkene der barnet bor. Praten med barnet avsluttes med å avtale hvordan det som er snakket om skal skrives ned, hva som skal fortelles videre til voksne i familiehjem eller bofellesskap og hvordan dette skal fortelles videre. Kontakt med søsken, familie og nettverk Søsken har rett til kontakt hvis begge ønsker det. Dette hvis det ikke er grunner til at det kan være tilskade for den ene parten, som ved vold, overgrep og alvorlig bruk av rusmidler. Alle barn må få nok og god informasjon om søsken. Barn må også som utgangspunkt ha rett til å treffe besteforeldre og andre slektninger og nettverk. Dette inkluderer også foreldre i tidligere familiehjem og ventehjem. Dette må barnet selv kunne bestemme. Samtidig må barnet ha rett til å ikke ha kontakt med familie og andre kjente hvis det ikke ønsker det. Barnet må ikke straffes gjennom å ikke få ha kontakt med dem som betyr mye. Dette kan ikke et samfunn ha lov til, det kan lage spor for resten av livet. Husk at barnevernet for mange av oss kun varer til vi blir 18 etter det er det familien som er der igjen. Da er det vondt om båndene til søsken og besteforeldre ikke er tatt vare på. Barnets tanker og ønsker om kontakt må være viktig og i størst mulig grad avgjørende for hvor mye kontakt det skal være. Barnets ønsker og prioritering av hvem som er viktig for seg, er utgangspunktet for kontakten. For små barn må noen som kjenner barnet godt være med å prioritere. Hvis barnet sier nei til kontakt med foreldre for kort eller lenger tid må dette respekteres. Barnevernstjenesten følger som utgangspunkt så langt det er mulig barnets ønsker for kontakt med foreldre. Dette gjelder både når barnet ønsker lite og mye kontakt. Om barn, foreldre og barnevernstjeneste ikke blir enige om kontakt, avgjøres dette i dialogmøte, mekling eller i nemnda. Regelmessig om historien Barnevernet snakker regelmessig med barnet om barnets historie. Barnet blir spurt om hvem de ønsker skal være der når dette snakkes om og barnevernet viser stor respekt for dette og strekker seg lengst mulig for å få dette til. Barnet er med å bestemme om det er noen i familien barnet vil skal være med på en samtale om historien til barnet. Ventehjem (nytt navn på beredskapshjem) Ventehjem er familier som tar i mot barn og unge som trenger å flytte på kort varsel. Disse familiene må være innstilt på å gjøre sitt ytterste for å sikre at barnet opplever trygghet og varme i en kritisk situasjon og at de kan opprettholde kontakt med skole, barnehage og venner og nettverk i tida fram til det blir avklart hva som skal skje videre. Barnet skal bli møtt med trygghet, omsorg og kjærlighet. 34

35 Familiehjem (nytt navn på alle fosterhjem) Familiehjem skal gi trygghet, tilhørighet, omsorg og kjærlighet til barn som ikke kan bo hos foreldrene. De skal kunne samarbeide godt med barn, barnevern, skole og andre som kan hjelpe barnet. De skal bidra til at barnet kan holde kontakt med viktige personer i livet sitt, som søsken, foreldre og nettverk - ut fra det barnet ønsker. Barn i familiehjem skal høre til i familien, som foreldrenes egne barn. Ved oppfølging i familiehjem snakker barnevernet med barnet først. Barnevernet tar ansvar for at barnet regelmessig får snakke om historien sin. Dette gjøres sammen med noen som barnet er trygg på og i en ramme barnet opplever positiv. Kommunene skal rekruttere familiehjem og gi dem opplæring og veiledning. Dette kan gjøres av andre deler av kommunen enn barnevernet. Foreldre i familiehjem må godkjennes og legge fram politiattest. Bofellesskap (nytt navn på institusjon) Det skal finnes egne bofellesskap for unge som har utfordringer med rus. (Bofellesskap for unge med atferd fins ikke etter ny barnevernlov). I dagens barnevernlov står det ikke noe om hvordan voksne skal støtte og samarbeide med barn og unge i bofellesskap. Det beskrives i ny lov. - Bofellesskapene har fokus på trygghet, omsorg og kjærlighet - Bofellesskapene har et innhold som gjør at de oppleves nyttige for barn - Bofellesskapene har arbeidstidsordninger som sikrer at de oppleves trygge og nyttige for barn og at de i størst mulig grad oppleves som et hjem - Barn og unge i bofellesskap får regelmessig gi tilbakemelding på hvordan de opplever det er å bo der og svarene deres blir del av kvalitetsutvikling Tvang må ikke kunne brukes i bofellesskap, for å forebygge situasjoner som har skjedd tidligere eller for å straffe noe som har skjedd. Dette har svært mange av oss opplevd i dagens barnevern og det har gjort mye skade. Vi vet at mye av dette ikke har kommet fram i tvangsrapporter, men vi bærer det med oss i kroppene våre. Vi ber om, på det sterkeste, at den nye barnevernloven ikke gir noen mulighet for dette videre. Barn og unge som gjør eller er i ferd med å gjøre handlinger som setter eget eller andres liv i alvorlig fare, må stoppes. Dette må gjøres på mest mulig skånsomme måter for oss. Det må ikke gjøres på måter som kan lage nye sår i et barn eller en ungdom. Vi må aldri legges i bakken, det har altfor mange av oss opplevd at har forverret situasjonen eller laget skader inni oss. Det å holde barn eller unge ødelegger også lett tilliten til flere voksne enn de som har holdt oss fast og det kan også generelt ødelegge tilliten til voksne mennesker. Hvis en voksen må bruke makt for på en eller annen måte å fjerne barnet fra alvorlig fare, må dette gjøres så varsomt som mulig og etter avtale med barnet. Med dette menes at det alltid er snakket om hvordan barn vil bli møtt om utfordrende situasjoner oppstår. Med en gang den farlige situasjonen er avverget, må vi nå bli tatt vare på en varm og omsorgsfull måte. Det må nå forklares til barnet hvorfor det ble brukt tvang. Barnet spørres nå om det er greit for barnet at den som brukte tvangen er den som trøster eller om barnet i stedet ønsker at en voksen som er i nærheten, nå kommer for å støtte og gi trygghet. Tvangsrapporter må ta utgangspunkt i barnets beskrivelse av situasjonen, med kommentarer fra de voksne. 35

36 Ettervern Alle som har bodd utenfor familien etter vedtak av barnevernet har rett til oppfølging og støtte etter de fyller 18 år. Ungdommens egne ønsker skal være avgjørende for hjelpen. Hjelpen kan bestå i at de blir boende i familiehjem (fosterhjem) eller bofellesskap eller at de følges opp i egen bolig. Hjelpen kan bare gis når ungdommen ønsker det. Planlegging av ettervern begynner i god tid før ungdommen fyller 18 år. Om ungdommen ønsker det, planlegger vi sammen med dem for tida år. Barnevernet skal ta hensyn til ungdommens ønske om hvem som skal følge opp ettervern. Ungdommen har alltid mulighet for å endre mening. Dersom ungdommen takker nei til ettervern, tar barnevernet ny kontakt innen 1 år. Tilsyn Alle deler av tilsynet av barnevernet, må ha fokus på barns opplevelse av hjelpen. Tilsyn i familiehjem Skal tilsynet oppleves trygt nok, må det gjøres av personer som oppleves trygge for barnet. Dette kan for mange være den trygghetspersonen barnet allerede har. De som ikke har en trygghetsperson, kan velge dette. Om barnet ikke ønsker/greier å finne en egen trygghetsperson, kan barnevernet hjelpe barnet med dette. Evt. kan barnevernet finne en tilsynsperson til barnet. Denne personen er i regelmessig kontakt med barnet og kan få et fast ikke for stort honorar for å føre tilsyn. Personen rapporterer enkelt til barnevernet, ved å sende skriftlige tilbakemeldinger etter en enkel mal månedlig eller hver andre måned. Vi ber om at det er faste rutiner for dette, for å sikre barnas trygghet. MEN som sagt, det må kunne gjøres veldig enkelt J Tilsynet trenger kun ta utgangspunkt i to tema: 1. Barnets opplevelse av trygghet og kjærlighet i familiehjemmet (fosterhjem) 2. Barnets opplevelse av å få god hjelp og støtte i familiehjemmet (fosterhjem) Andre tema kan kontaktpersonen i barnevernet (saksbehandleren) ha ansvaret for å følge opp. Tilsynet skal snakke med barnet og finne ut om barnet er trygg i familiehjemmet og hvordan det ellers opplever å bo der. Tilsynet skal også undersøke hvordan familiehjemmet samarbeider med barnet, med barnets foreldre og nettverk og med barneverntjenesten på en måte som hjelper barnet. Tilsyn av barnevernstjenesten i kommunene Dette tilsynet må ha større fokus på barns opplevelse og nytte av barnevernet, enn på dokumenter. Denne informasjonen hentes inn gjennom kommunenes tilbakemeldinger fra barn og fra direkte møter med barn. Viktige spørsmål for tilsynet må være: Kjennes barnevernet trygt for barn? Oppleves barnevernet nyttig for barn? Får barn snakket med barnevernet om og hjelp til de viktige tingene? Tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene Tilsyn med bofellesskap Dette tilsynet må ha fokus på barnets opplevelse av trygghet der de bor og av nytten av å bo der. Tilsynet snakker som utgangspunkt først med barnet og sier tydelig hvordan informasjonen barnet deler, skal brukes. Barn kan velge om de vil snakke med tilsynet alene eller i grupper. 36

37 Kapittel 4 Beslutningene i barnevernet Når voksne skal bestemme over barn og unges liv, må det gjøres på mest mulig skånsomme måter for barnet. Så langt det er mulig, må fylkesnemnd og domstol unngås. Forslag til hvordan beslutninger kan tas: - Barnevernleder bestemmer sammen med barnet og foreldrene. - Dialogmøte med barn, foreldre og kommunen. - Fremtidsmøte: mekling med nemndleder. - Behandling i fylkesnemnda. Barnevernleder i samarbeid med barn og foreldre Barnevernleder kan sammen med barnet bestemme hjelp hjemme eller flytting, hvis barnet og foreldrene er enige. Barnevernleder kan bestemme hasteflytting. Hvis barnet og/eller foreldre er uenige skal klagen behandles av dommer innen en uke. Opplysninger gitt av barnet til barnevernet, må ikke sendes til foreldre hvis barnet ikke ønsker dette. Dialogmøte med barn, trygghetsperson, foreldre, barnevern og en mekler Dette kan brukes for å bestemme kontakten med foreldre eller bestemme flytting. Barnets tanker og ønsker skal være utgangspunkt for dialogmøte. Ideen er å prøve å få til enighet med færrest mulig innblandet. En nøytral person som er god til å snakke med barn, god til å finne løsninger og god til å mekle, deltar. Denne personen treffer barnet og foreldrene i forkant. Barnet og foreldrene deltar i møtet. Barnet har med en trygghetsperson hvis det ønsker det. Barnevernet deltar med en person barn og foreldre kan akseptere. Fremtidsmøte: mekling med nemndleder Dette kan brukes for å bestemme kontakt med foreldre og for å bestemme flytting. Ideen er å unngå full fylkesnemndsbehandling, med alt det vonde det kan føre med seg. I dagens lov står det at det kan gjøres forsøk med at nemndleder tar initiativ til samtaleprosess for å prøve å bli enige. Dette må nå bli en virkelig mulighet, for å ta beslutninger i barnevernet. En mekler kan evt. hjelpe til i dette møtet. Hvis det blir enighet i møte eller barn, foreldre og barnevern gir nemdsleder fullmakt til å bestemme, kan beslutningen bli tatt i dette møtet (som frivillig voldgift). Meklingen starter med at nemndleder snakker med barnet, foreldre og barnevern hver for seg og deretter sammen. Barnet kan alltid ha med seg trygghetspersonen. Hvis barnet bor i familiehjem kan nemndleder snakke med foreldrene i familiehjemmet i forkant av meklingen, hvis barnet ønsker det. Behandling i fylkesnemnda Barnet skal være hovedpersonen i nemnda og skal alltid kunne høres der. Det skal alltid kunne velge når det vil være til stede eller ikke og alltid kunne ha med seg en trygghetsperson. Hvis barnet ikke vil være der, kan det snakke med nemndleder før fylkesnemnda. Viktige råd fra oss: mer dialog og mindre konfrontasjon, barnet må ikke tvinges til å vitne foran foreldre, advokatenes rolle må forandres, personer som er flinke til å snakke med barn, må lede behandlingen. foreldrene kan ha med seg en støtteperson inn, som kan forklare dem i forkant, være med dem underveis og følge dem opp etterpå. 37

38 Kapittel 5 Ansvarsdeling og oppgaver Her følger det som er viktig for proffene om hvem som gjør hva: BLD og Bufdir skal utvikle materiell for å gi informasjon om barnevernet til alle barn og unge i Norge, i samarbeid med barn og unge utvikle materiell til kommunene, for å rekruttere og lære opp kommunale familiehjem og private og statlige familiehjem som er knyttet til bofellesskapene utvikle materiell for opplæring i bofellesskap bidra til å sidestille kunnskap fra forskning, fagfolk og barn og unge - og bidra til at dette blir del av alle utdanninger for arbeid med barn i Norge samle og videreformidle kunnskap om hvordan barnevernet i Norge oppleves for barn systematisere hvordan barns tilbakemeldinger bidrar til videreutvikling i barnevernet bidra til opplæring av barnevernsansatte i kommuner og stat på tema som er prioriterte sikre at barn og unges kunnskap blir en viktig del av pensum og undervisning i utdanningene hjelpe kommunene med å tolke loven når den er uklar Statlig barnevern skal hjelpe barnevernstjenestene med å finne gode bofellesskap eller statlige/private familiehjem knyttet til bofellesskapene drive og videreutvikle ventehjem drive og videreutvikle statlige bofellesskap Kommunene skal Barnevernstjenesten i kommunen har i samarbeid med barn og unge, ansvar for å: gi informasjon til alle barn og unge om hva som er god oppvekst og om hva barnevernet er gi hjelp til barn og unge som lever i vanskelige livsforhold undersøke om barn har behov for tiltak etter loven forberede barnet eller ungdommen før dialogmøte, fremtidsmøte og fylkesnemnd sikre at barn får forsvarlige tjenester sikre at tjenesten videreutvikles bygd på svar fra barn og unge samarbeide med enkeltpersoner, organisasjoner og andre kommunale tjenester Hele kommunen har ansvar for å: rekruttere og lære opp kommunale familiehjem, i samarbeid med frivillige organisasjoner føre tilsyn med barn som bor i kommunale, private og statlige familiehjem i kommunen ha barnevernvakt for å sikre at barn kan komme i kontakt med barnevernet hele døgnet 38

39 Kirsten Sandberg, professor i barnerett ved UiO og medlem i FNs komité for barns rettigheter, har gitt innspill til proffenes arbeid.

40 Norges nye barnevernlov Vi håper det blir en lov vi kan være stolte av. Vi håper den kjennes som vår barnevernlov. Og at den kan sendes til andre land, som et godt eksempel. For at det skal kunne bli virkelighet, må hele loven vise at barn er i sentrum. At vi er hovedpersonene i loven. Og at loven er mest til for oss. FORANDRINGSFABRIKKEN

Forslag til. barnevernlov. Fra BARNEVERNSPROFFENE FORANDRINGSFABRIKKEN

Forslag til. barnevernlov. Fra BARNEVERNSPROFFENE FORANDRINGSFABRIKKEN Forslag til barnevernlov Fra BARNEVERNSPROFFENE FORANDRINGSFABRIKKEN MAI 2016 Innhold 3 Fra proffene 5 En trygg lov for barn 7 Om utviklingsarbeidet Mitt Liv 8 Del 1: Grunnlag for proffenes forslag 8 Språket

Detaljer

Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge

Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge Fra BarnevernsProffene Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge Vi er veldig glade for at diskusjonen om kompetanse i barnevernet nå kommer. Samtidig tror vi at når kompetanse nå

Detaljer

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER mai 2017 Innhold Forord: Nyttig barnevern... 3 Introduksjon... 4 Barnesyn og verdier... 6 Barnesynet i Mitt Liv... 6 Verdier som del av profesjonalitet... 6 Å samarbeide

Detaljer

BARNAS&BARNEVERN&2020&

BARNAS&BARNEVERN&2020& BARNAS&BARNEVERN&2020& Hva slags barnevern skal Norge ha i 2020? Her svar fra ca 700 barn og unge, som kjenner norsk barnevern på kroppen. Presentert på Barnas Barnevern 2020, 26. mars 2015. Barn og unge

Detaljer

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER mai 2017 Innhold Forord: Nyttig barnevern... 3 Introduksjon... 4 Barnesyn og verdier... 6 Barnesynet i Mitt Liv... 6 Verdier som del av profesjonalitet... 6 Å samarbeide

Detaljer

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og 2015. Over 100 små

Detaljer

Kvalitetssikring av dokumentasjon

Kvalitetssikring av dokumentasjon Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK

Detaljer

Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov

Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov Høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet, fra proffene og Forandringsfabrikken Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

BARNEVERNSPROFFENE Innspill til ny barnevernslov

BARNEVERNSPROFFENE Innspill til ny barnevernslov BARNEVERNSPROFFENE Innspill til ny barnevernslov Den nye barnevernloven håper vi blir en barnas barnevernlov. For at dette skal bli virkelighet, må hele loven vise at vi barn og unge er hovedpersonene.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

BARNEVERNSPROFFENE KLOKHET MOT VOLD. råd til barnevernet FORANDRINGSFABRIKKEN

BARNEVERNSPROFFENE KLOKHET MOT VOLD. råd til barnevernet FORANDRINGSFABRIKKEN BARNEVERNSPROFFENE KLOKHET MOT VOLD råd til barnevernet 3 FORANDRINGSFABRIKKEN Innhold: Hilsen fra BarnevernsProffene s 3 Hvordan gi informasjon om vold Hvordan gi barn info om vold s 6 Hvordan gi voksne

Detaljer

BARNEVERNSPROFFENE KLOKHET MOT VOLD. råd til barnevernet FORANDRINGSFABRIKKEN

BARNEVERNSPROFFENE KLOKHET MOT VOLD. råd til barnevernet FORANDRINGSFABRIKKEN BARNEVERNSPROFFENE KLOKHET MOT VOLD råd til barnevernet 3 FORANDRINGSFABRIKKEN Innhold: Hilsen fra BarnevernsProffene s 3 Hvordan gi informasjon om vold Hvordan gi barn info om vold s 6 Hvordan gi voksne

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på «Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Forandringsfabrikkens idé

Forandringsfabrikkens idé Forandringsfabrikkens idé For å få til gode systemer, må vi lytte til dem tjenestene er laget for Forandringsfabrikken inviterer barn og unge til å dele erfaringer og råd om møtene med skole, psykisk helsehjelp,

Detaljer

«Hva skal barn bestemme?»

«Hva skal barn bestemme?» «Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete

Detaljer

Høring av NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder

Høring av NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder Høringsinnspill til Justisdepartementet Fra proffene og Forandringsfabrikken Høring av NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder Justisdepartementet har sendt på høring NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder?

Detaljer

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN RETT OG SIKKERT Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN Til deg Til deg som kjemper for at barn ikke skal oppleve vold og overgrep

Detaljer

Høring av NOU 2017: 12 Svikt og svik

Høring av NOU 2017: 12 Svikt og svik Høringsinnspill til Barne- og likestillingsdepartementet Fra proffene og Forandringsfabrikken Høring av NOU 2017: 12 Svikt og svik Forandringsfabrikken (FF) er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra

Detaljer

Innhold. Grunnmuren i barnevernet 4 Ordene i barnevernet 5

Innhold. Grunnmuren i barnevernet 4 Ordene i barnevernet 5 Innhold Grunnmuren i barnevernet 4 Ordene i barnevernet 5 Forslagene til forandring Forslagene oppsummert 6 Kap 1 De voksne 8 Kap 2 Opplæring av voksne 11 Kap 3 Samarbeid og innflytelse 14 Kap 4 Plassering

Detaljer

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN RETT OG SIKKERT Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN INNHOLD Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter Undersøkelsen «Rett og sikkert

Detaljer

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN RETT OG SIKKERT Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN INNHOLD Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter Undersøkelsen «Rett og sikkert

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Mitt Liv Psykisk helse Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving

Mitt Liv Psykisk helse Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving Mitt Liv Psykisk helse Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving FORANDRINGSFABRIKKEN Innhold Mitt liv psykisk helse... 3 God behandler... 8 Familie, nettverk og trygg foreldreinfo... 10 Årsaker før diagnose

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

FORANDRINGSFABRIKKEN. Mitt Liv Institusjon. Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving

FORANDRINGSFABRIKKEN. Mitt Liv Institusjon. Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving FORANDRINGSFABRIKKEN Mitt Liv Institusjon Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving Pr mars 2017 FORANDRINGSFABRIKKEN 1 Mitt Liv Barnevernsinstitusjon I utviklingsarbeidet Mitt liv Barnevernsinstitusjon

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Veileder. for filmene Det trygge huset og Fuglekassa Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er

Detaljer

Høringsinnspill Barnevernproffene i Forandringsfabrikken

Høringsinnspill Barnevernproffene i Forandringsfabrikken Høringsinnspill Barnevernproffene i Forandringsfabrikken Innledning Her kommer Forandringsfabrikken sitt høringssvar. Dette bygger tett på 1500 barn og unge som er i barnevernet, sine erfaringer og råd

Detaljer

Arbeidsmåter. Mitt Liv Psykisk Helse

Arbeidsmåter. Mitt Liv Psykisk Helse Arbeidsmåter Mitt Liv Psykisk Helse Om arbeidsmåter i Mitt Liv Psykisk helse PsykiskhelseProffene har forslag til måter å arbeide på som de mener kan gjøre psykisk helsevern mer trygt og nyttig. Gjennom

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

«Idasaken» v/silja Eriksen Fagansvarlig oppvekst- og utdanningsavdelingen

«Idasaken» v/silja Eriksen Fagansvarlig oppvekst- og utdanningsavdelingen «Idasaken» v/silja Eriksen Fagansvarlig oppvekst- og utdanningsavdelingen http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/110733/ glassjenta-kapittel-1-en-mail-om-natten «Ida» Tilsynet 12. februar 2016 ble det

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA BARNEVERNSPROFFENE

HØRINGSSVAR FRA BARNEVERNSPROFFENE Forslag om endringer i barnevernsloven (Lov av 17.juli 1992 om barnevernstjenester) HØRINGSSVAR FRA BARNEVERNSPROFFENE Barnevernsproffene er svært glade for og støtter hovedretningene som lovendringene

Detaljer

Endringer i opplæringsloven

Endringer i opplæringsloven FORANDRINGSFABRIKKEN Høringssvar til Kunnskapsdepartementet Fra SkoleProffene & Forandringsfabrikken Endringer i opplæringsloven Om Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse, som

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

BARNEVERNET. Til barnets beste

BARNEVERNET. Til barnets beste BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet

Detaljer

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende

Detaljer

MITT LIV psykisk helsearbeid i kommunen Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving

MITT LIV psykisk helsearbeid i kommunen Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving MITT LIV psykisk helsearbeid i kommunen Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving MITT LIV Psykisk helsearbeid i kommunen Om MITT LIV fagutvikling I fagutviklingsarbeidet MITT LIV Psykisk helsearbeid i

Detaljer

Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( )

Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L ( ) Endringer i barnevernloven - bedre rettssikkerhet Prop. 169 L (2016 2017) Christina Five Berg, seniorrådgiver Barnevernskonferansen Loen 21. november 2017 Hovedtema Kjærlighet Rettighetsfesting Barns medvirkning

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn

Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn «Jeg hadde det ikke så bra i min første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine følelser og jeg visste ikke helt

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017

Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017 Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017 Ida: Dei forsto meg ikkje Utsatt for alvorlig omsorgssvikt og overgrep Barnevernet grep inn da hun selv bad om det, 15 år gammel Så fulgte

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Historien om Stina Seniorrådgiver Anne Stiansen

Historien om Stina Seniorrådgiver Anne Stiansen Historien om Stina 1 «Det er viktig å se på feilene og lære av dem, i tillegg er det viktig å vite hva man gjør feil, slik at man kan lære av dem og derfor ønsker jeg å dele mine tanker. Jeg vil samtidig

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13 Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,

Detaljer

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet 1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb

Detaljer

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Elisabeth Gording Stang Elisabeth-gording.stang@hioa.no 01.12.2015 «Det er noe grunnleggende galt med Kritikken mot barnevernet barnevernet»

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Oppsummering 1.dag. Sjumilsstegkonferansen Med rett til å bli hørt. Ved Lisbeth Isaksen Utdanningsdirektør

Oppsummering 1.dag. Sjumilsstegkonferansen Med rett til å bli hørt. Ved Lisbeth Isaksen Utdanningsdirektør Oppsummering 1.dag. Sjumilsstegkonferansen 2015. Med rett til å bli hørt. Ved Lisbeth Isaksen Utdanningsdirektør Til prosjektgruppa med Liv-Hanne Huru som leder. Til styringsgruppa med Gunnar Kjønnøy som

Detaljer

Til Familie og kulturkomiteen Familie-kultur@stortinget.no Oslo 31.01.2018 Høringsinnspill fra Norsk Fosterhjemsforening: Forslag til lov om endringer i barnevernloven mv (bedre rettssikkerhet for barn

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer

Detaljer

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Tillitsbyggere i Risør Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Snakk med den som sitter ved siden av deg Hva forbinder du med ordet tillit Hva gjør deg tillitsfull når

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer