Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. april 2013 Innhold

Transkript

1 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. april 2013 Innhold 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Økonomisk situasjon Resultatavvik pr klinikk Lønnsavvik pr klinikk Konsulenter og innleie Likviditet Investeringer Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet Aktivitet psykisk helse og rus Medarbeidere status pr mai Kvalitets- og styringsindikatorer Omstillingsutfordring Prognose pr april Risikovurdering for Vestre Viken HF... 19

2 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VVHF) pr 30. april Resultatet for Vestre Viken viser samlet et positiv akkumulert avvik på 4,3 MNOK i forhold til budsjettet ved utgangen av april. Det positiv resultat pr april inkluderer effektene av redusert pensjonskostnader basert på ny aktuarberegning foretatt i januar Resultat fra ordinær drift (eksklusiv redusert pensjonskostnader) viser et underskudd på 21,4 MNOK pr april. Vestre Viken har krav om et resultat i balanse i For mer informasjon om klinikkenes arbeid med omstilling og tiltak vises det til de klinikkvise vedlegg. Øvrige vesentlige forhold Reduserte pensjonskostnader Pensjonskostnader er budsjettert for 2013 basert på en aktuarberegning foretatt i juni 2012, i tråd med gjeldende praksis innenfor HSØ. I 2013 er det mottatt nye aktuar beregninger, som gir en reduksjon i pensjonskostnadene for 2013 på 77,4 MNOK sammenlignet med budsjett. Reduksjonen i pensjonskostnader er i hovedsak knyttet til følgende forhold: diskonteringsrenten er justert fra 3,8 % til 4,05 %, og forutsetninger om AFP uttakstilbøyelighet er redusert i tråd med faktisk utvikling. Historisk sett blir finansiering av endringer i pensjonskostnader regulert gjennom revidert nasjonal budsjett (RNB). Endret pensjonskostnader er ikke hensyntatt i RNB i år, og en evt. avregning pga redusert pensjonskostnader vil derfor ikke foretas før ved slutten av året (i-fm årsoppgjør). Det er imidlertid avklart med Helse Sør Øst at VVHF vil beholde minst 51 MNOK av kostnadsreduksjonen, knyttet til endret forutsetninger for tidlig pensjon (AFP). Dette er reflektert i prognosen. 1.1 Økonomisk situasjon Det er et positiv resultat på 4,3 MNOK ved utgangen av april. Resultatet inkluderer 25,8 MNOK i positivt avvik mot budsjett som resultat av reduserte pensjonskostnader. Resultat fra ordinær drift (eksklusiv effektene av redusert pensjonskostnader) viser et underskudd på 21,4 MNOK pr april. VVHF har krav om drift i balanse pr måned i Resultat eks. redusert pensjonkostnader jan feb mars april Resultat fra ordinær drift i både mars og april måned viser positiv avvik i forhold til budsjett på henholdsvis 1,6 MNOK og 1,5 MNOK. 2

3 Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HSØ RHF pr april. pr april 2013 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden denne perioden Regnskap hittil 2013 Budsjett hittil 2013 hittil 2013 Herav redusert pensjonskostnader Resultat eks. redusert pensjonkostnader % * I rapportering vises alle inntekter som minusposter og alle kostnader som positive poster i tråd med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minusresultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Av tabellen ovenfor fremgår det at sum inntekter har økt med 142,8 MNOK i forhold til samme periode i fjor, en økning på ca 6 %. Basisrammen har økt med ca 8 %, mens driftsinntektene er økt med ca 2 % sammenlignet med samme periode i Veksten i basisrammen fra 2012 skyldes i hovedsak kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realvekst. Økning i driftsinntekter skyldes høyere pasientrelaterte enn ved samme periode i fjor. Driftsinntekter i 2012 inkluderer gevinst ved salg av eiendom på ca 35 MNOK. Driftsinntekter totalt er 23,8 MNOK foran budsjett hittil i år. Pr april er ISF-inntekter 6,5 MNOK foran budsjett, og gjestepasientinntekter er ca 6,7 foran budsjett. Øvrige driftsinntekter er 7,2 høyere enn budsjettert pr april. Økning i forhold til budsjett skyldes høyere poliskliniske inntekter, øremerkede tilskudd og inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter enn budsjettert. Øvrige driftsinntekter pr april er 17,6 MNOK foran samme periode i fjor, og 51,6 MNOK høyere enn ved samme periode i fjor eksklusive gevinst ved salg av eiendom i Driftskostnader inklusive finans viser et negativt avvik mot budsjett på 19,4 MNOK. Dette gir et avvik på ca 1 % målt mot budsjett. Varekostnader er 6,2 MNOK over budsjett pr april, hovedsakelig på grunn av høyere forbruk av medikamenter, laboratorierekvisita og implantater. Driftskostnadene s % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Basisramme % % Driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat % pr april 2013 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden denne perioden Regnskap hittil 2013 Budsjett hittil 2013 hittil 2013 s % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor ISF inntekter % % Gjestepasient inntekter % % Polikliniske inntekter % % Øremerket tilskudd Raskere tilbake % % Andre øremerkede tilskudd % % Utskrivningsklare pasienter % % Andre driftsinntekter % % Øvrige driftsinntekter % % SUM INNTEKTER (eks basisramme) % % 3

4 inklusiv finans har økt med 38,3 MNOK, eller ca 2 %, sammenlignet med regnskapet for samme periode i fjor. Økningen er knyttet til lønnsområdet og varekostnader. Gjestepasientkostnader og kjøp av helsetjenester er 4,2 MNOK lavere enn budsjettert pr april. VVHF har en ambisjon om å redusere gjestepasientkostnadene ved å øke egendekningen, bl.a. som resultat av hovedstadsprossen. Lønns- og pensjonskostnader er 11,5 MNOK mer enn budsjettert pr april. Lønnskostnader eksklusiv redusert pensjonskostnader er 37,2 MNOK mer enn budsjettet, et avvik på 2,2 %. Se for øvrig avsnittet over angående reduserte pensjonskostnader i Innleid arbeidskraft pr april er 5,9 MNOK over budsjett. Dette er 0,8 MNOK mindre enn ved samme periode i fjor. Andre driftskostnader pr april er ca 2 MNOK mer enn budsjettert. Andre driftskostnader inkluder avsetninger foretatt i forbindelse med regnskapsavslutning for forventede kostnader. Netto finanskostnader er 3,1 MNOK mindre enn budsjettert. Dette skyldes lavere trekk på kassekreditt hittil i år enn budsjettert pga redusert pensjonskostnader, samt fortsatt lavt rentenivå. 1.2 Resultatavvik pr klinikk Tabellen under viser akkumulerte avvik pr klinikk hittil i år, på henholdsvis inntekter, kostnader og totalt resultatavvik. pr april 2013 Inntekter Kostnader RESULTAT hittil i år % avvik hittil i år % avvik hittil i år som % av total budsjett Drammen Sykehus % % ,7 % Bærum Sykehus % % ,3 % Ringerike Sykehus % % ,8 % Kongsberg Sykehus 90 0 % % ,7 % Intern Service % % ,1 % Psykisk Helse og Rus % % ,7 % Prehospitale Tjenester % % ,2 % Medisinsk Diagnostikk % % ,7 % Stabene % % ,7 % Overordnet VVHF % % ,9 % Totalt ekls. redusert pensjonskostnader % % ,9 % Reduserte pensjonskostnader 0 % ,0 % Totalt % % ,2 % De største avvikene ved klinikkene på kostnadssiden gjelder lønn og varekostnader. For nærmere kommentarer vises det til de klinikkvise vedlegg. 4

5 1.3 Lønnsavvik pr klinikk pr april 2013 Fast lønn Overtid Offentlig Tilskudd Annen lønn SUM Lønn % avvik Drammen Sykehus ,6 % Bærum Sykehus ,7 % Ringerike Sykehus ,8 % Kongsberg Sykehus ,8 % Intern Service ,7 % Psykisk Helse og Rus ,9 % Prehospitale Tjenester ,6 % Medisinsk Service ,0 % Stabene ,5 % Overordnet VVHF Totalt ekskl. pensjon ,7 % % avvik ift budsjett -2,0 % -42,0 % 9,2 % -0,8 % -2,7 % SUM inkl. pensjon ,7 % Totale lønns- og pensjonskostnader er pr april 11,5 MNOK over budsjett. Lønnskostnader eksklusiv redusert pensjonskostnader er 37,2 MNOK mer enn budsjettert. Det er et stort overforbruk av fastog variabel lønn. Drammen Sykehus, Bærum Sykehus og Prehospitale Tjenester viser negative avvik mot budsjett pr april på mer enn 3 %. Det er et overforbruk på variabel lønn 1. tertial 2013 på 18,6 MNOK. Økt bruk av variabel lønn er sterkt knyttet til økt sykefravær (se avsnitt 1,9). Refusjoner i forbindelse med sykefravær er 7 MNOK over budsjett pr april. 1.4 Konsulenter og innleie pr april 2013 Regnskap Budsjett denne denne denne Regnskap Budsjett Regnskap Endring perioden perioden perioden hittil i år hittil i år hittil i år % avvik hittil 2012 ift 2012 Innleie av helsepersonell % % Sykehuspartner % % Konsulenter % % Totalt konsulenter og innleie % % Pr april er total forbruk av konsulenter og innleid helsepersonell i tråd med budsjettert. Kostnader for innleie av helsepersonell er 5,9 MNOK høyere enn budsjettert pr april, og er et risikoområde. Priser for innleie av helsepersonell fra eksterne byråer vil øke i 2013 med 10 % til 25 % som resultat av nye rammeavtaler inngått med byråene som følge av innføring av vikarbyrådirektivet. Rammeavtalene omfatter legespesialister, sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell. Vikarbyrådirektivet stiller større krav til kvalitet i alle prosesser fra leverandørene, blant annet gode rutiner for kvalitetssikring og intern kontroll. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner er ca 4,1 MNOK over budsjett pr april. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner inkluderes hovedsakelig i klinikk for Intern Service (E-helse), men finnes også på stabsområdet i forbindelse med lønn og HR-området. Fakturering fra Sykehuspartner er tradisjonelt et risikoområde for VV HF. 5

6 1.5 Likviditet Pr 30. april var trekket på driftskreditten 1557 MNOK. Dette er høyere enn budsjett, men godt innenfor driftskreditten. Den ubrukte driftskreditten pr april er 201 MNOK. Likviditetsutvikling Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Faktisk Budsjett Prognose Driftskreditt Investeringer pr april 2013 Jan Feb Mars April Hittil i år Budsjett hittil i år hittil i år Investeringsbudsjettet er delt i tre hovedkategorier (styresak 079/2012): % avvik Hittil i fjor Estimat for året Årsbudsjett Investeringer Bygg & anlegg ,9 % IKT & EDB MTU ,9 % Andre ,6 % Sum ,1 % Sum ,1 % Av de 231 MNOK, skal 5 MNOK benyttes til lokale IKT-investeringer som foretas av Sykehuspartner, og vil dermed være regnskapsført hos Sykehuspartner. Midlene må imidlertid dekkes av rammen til VVHF, som gjøres opp ved et lån på slutten av MTU-budsjettet i 2012 ga kun rom for reparasjon og erstatning av høyst nødvendige brekkasjer. Det har vært lite rom for erstatning av nødvendig utskifting av utstyr, og det er løpende foretatt harde 6

7 prioriteringer. HSØ har bekreftet at VVHF kan benytte inntil 40 MNOK mer enn opprinnelig budsjettert i 2013 til MTU-investeringer, under forutsetningen av at investeringene finansieres ved fremtidig salg av eiendom og/eller overskudd i driften. Midlene skal inntil videre lånes fra HSØ, med tilbakebetaling høst 2013 eller vår Fagdirektør og de MTU-ansvarlige utarbeider prioriteringsforslag til bruk av midlene fortløpende og legger dette fram til administrerende direktørs ledergruppe. Det er i år prioritert midler til oppgradering av noen røntgenlabber, multifunksjons C- buer, lapraskopirack, anestesimaskiner etc. Det er også fortsatt et stort behov for vedlikehold av bygningsmassen. Årets ordinære budsjett inkluderer kun 20 MNOK til dekning av vedlikehold av alle bygg i Vestre Viken. Budsjettet benyttes da i år til de andre bygg i VV, siden Drammen Sykehus har fått tildelt egne midler. Drammen Sykehus har i år fått 87,0 MNOK i midler, som skal i hovedsak gå til oppgradering av infrastruktur og ombygging av sentraloperasjon og ny observasjonspost i akuttmottaket. Arbeidet med observasjonsposten er godt i gang og holder en god fremdrift. Planlegging av dagkirurgisk operasjonsstue og sentraloperasjon er også godt i gang. Dagkirurgisk operasjonsstue vil etter planen bli bygget om i løpet av sommer/sensommer Sentraloperasjon skal etter planen bygges om i 2014, men dette krever et godt planlagt løp for gjennomføringen. Opprinnelig plan var bygging over to år, men ulempene ved å dra det ut i tid forekommer større enn å kjøre all ombygging intenst over en periode. Styringsgruppen DS vurderer planene fortløpende. I årets økonomisk langtidsplan (ØLP) er det forutsatt at ombyggingen er fullstendig i løpet av Det ble anskaffet seks nye ambulanser i første halvår av Knapphet på investeringsmidler medfører at flåteplanen for utskifting av bilene ikke opprettholdes. Det er satt av midler i årets budsjett til å anskaffe fire til fem nye biler. Det er besluttet å iverksette leasing av to ambulanser og kjøp av to ambulanser. På denne måten vil noe av investeringsmidlene til ambulanser bli prioritert til øvrige investeringer. Det er overført 42,5 MNOK til Hovedstadsprosessen fra Midlene skal gå til ferdigstillelse av bygg og MTU for Øre-, nese-, halsavdelingen, Øye-seksjonen og CT på Drammen Sykehus. Det totale estimatet for hele prosessen uavhengig av år, opprettholdes med totalt 198,2 MNOK. I forbindelse med flytting av Frognerlia til Åsterud på Blakstad er det estimert et behov for 3-4 MNOK i forbindelse med flyttingen. Dette er til flyttekostnader og noe mindre endringer ved Åsterud, for å ta i mot de nye døgnplassene. Arbeidet er besluttet iverksatt, og det er avklart med HSØ at VVHF kan benytte inntil 4 MNOK av salgsmidlene fra Frognerlia til dette formålet. Det er startet en prosess for å bygge nytt DPS i Drammen. Hospitalitet er leid inn for å bistå i idè- og konseptfasen. Byggingen av Drammen DPS er inkludert som en del av ØLP I år vil det kun være behov for midler til konsulentbistand. 7

8 1.7 Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet pr april 2013 Denne måned mot budsjett Hittil i år mot budsjett % avvik Hittil i 2012 % endring ift 2012 Årsbudsjett Årsestimat DRG poeng dag og døgn "sørge for" % % ,7 % DRG poeng poliklinikk "sørge for" % % ,1 % SUM DRG-poeng "sørge for" % % ,9 % Herav utført i eget foretak % % ,2 % Gjennomsnittlig liggetid 4,0-0,1 3,9-0,0-1 % 3,9 0 % 3,9 3,9 0,0 % Antall utskrevne pasienter døgnbehandling % % ,0 % Antall liggedøgn - døgnbehandling % % ,0 % Antall dagopphold % % ,2 % Antall polikliniske konsultasjoner % % ,5 % % avvik Samlet aktivitet målt i antall sørge for DRG-poeng er 383 poeng foran budsjett, et avvik på ca 1 % i forhold til budsjett. Aktivitet i 2013 er 312 DRG-poeng over samme periode i Aktivitetstall pr april inkluderer estimert verdi av DRG 470, dvs. ikke ferdigstilt koding av pasientopphold. Pr april er det 564 ukodede behandlinger. I regnskapet er det avsatt 250 DRG-poeng for ikke ferdigstilt koding og glidning (periodisering). Total verdi av avsatte DRG-poeng pr april er 3,9 MNOK. DRG-poengene er beregnet i henhold til ISF-regelverket for Effekten av nye DRG-vekter for 2013 (grouper-effekten) er estimert å gi en reduksjon i antall poeng på ca. 1 %, gitt samme produksjonsmiks. Antall liggedøgn er 1129 døgn mer enn plan, og er 1861 døgn foran samme periode i Antall dagopphold er 1017 bak plan og 1240 færre enn ved samme periode i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner er 5230 foran plan, og er 3835 foran samme periode i Årsestimat for total DRG-produksjon sørge for er poeng. Dette 800 poeng mer enn budsjettert Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Estimat 2013 Budsjett 2013 Faktisk korrigert for grupper 8

9 Aktivitet i april isolert er 172 poeng foran budsjett. Dette skyldes høyt aktivitetsnivå, samt kvalitetssikring av koding for tidligere perioder. 1.8 Aktivitet psykisk helse og rus pr april 2013 Voksenpsykiatri Jan Feb Mars April Hittil i år Budsjett hittil i år hittil i år % avvik Hittil i fjor % avvik Estimat for året Årsbudsjett Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) ,4 % 977 7,8 % ,0 % Antall liggedøgn døgnbehandling (VOP) ,4 % ,7 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) ,1 % ,0 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner private (VOP Private) Barne- og ungdomspsykiatri % avvik ,9 % ,0 % Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (BUP) ,4 % 36 5,6 % ,0 % Antall liggedøgn døgnbehandling (BUP) ,5 % ,3 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) ,3 % ,0 % ,0 % TSB for rusmiddelmisbrukere Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (TSB) ,8 % ,6 % ,0 % Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) ,4 % ,1 % ,5 % Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) ,4 % ,9 % ,0 % Aktiviteten innenfor voksenpsykiatrien (VOP) er totalt sett lavere enn budsjettert hittil i år, men er i tråd med budsjett for antall utskrevne pasienter døgnbehandling og antall liggedøgn. Målt mot fjoråret er det utført flere polikliniske konsultasjoner, men lavere antall liggedøgn. Estimatet for året viser produksjon i tråd med budsjett. Aktiviteten innenfor barne- og ungdomspsykiatri (BUP) er også bak plan hittil i år. Kun antall polikliniske konsultasjoner er foran samme periode i Estimat for året viser redusert antall liggedøgn i forhold til budsjett, og polikliniske konsultasjoner i tråd med budsjett. Aktiviteten innenfor TSB for rusmiddelmisbrukere viser flere døgnbehandlinger og polikliniske konsultasjoner enn budsjettert. Aktivitet er i foran samme periode i fjor. Estimat for året gir økte liggedøgn i forhold til budsjett, og polikliniske konsultasjoner i tråd med budsjett. 9

10 1.9 Medarbeidere status pr mai 2013 Utvikling totale bruttomånedsverk til og med mai 2013 (faste og variable månedsverk) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett Bruttomånedsverk inkluderer alle utlønnede årsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter, samt alle variable merarbeidstimer (vanlig timelønn) og overtidstimer omregnet til årsverk. Bruttomånedsverk i mai er Dette er 5 månedsverk mer enn i april, og 64 månedsverk mer enn budsjettert for mai. Det ble i mai 2013 utbetalt 118 flere månedsverk enn i mai i fjor. 10

11 mai 2012 jun 2012 jul 2012 aug 2012 sep 2012 okt 2012 nov 2012 des 2012 jan 2013 feb 2013 Fast årsverk Variabel Brutto mar 2013 apr 2013 mai 2013 Bruttomånedsverk i mai bestod av 6146 fastlønnede årsverk månedsverk og 561 variable månedsverk. Det tilsvarer totalt 6707 bruttomånedsverk pr mai 2013, mot 6588 pr mai i fjor. Differansen i bruttomånedsverk fra mai i fjor (119 månedsverk) består av en reduksjon i variable månedsverk på 18, og en økning i antall månedslønnede årsverk med 35 månedsverk. De variable månedsverkene består av overtidstimer og merarbeidstimer (vanlig timelønn). Andelen av disse timene holder seg forholdsvis konstant, og er på samme nivå som for Det er ca 30 % av månedsverkene som er ulønnet i form av overtid, mens resterende er vanlig timelønn. 39,0 % 38,5 % 38,0 % 37,5 % 37,0 % 36,5 % 36,0 % 35,5 % 35,0 % 34,5 % 34,0 % Andel deltidsansatte Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Indikatoren viser andel deltid i perioden blant ansatte foretaket har en forpliktende fast arbeidsavtale med. Andel deltidsansatte beregnes ut fra antall ansatte som har en fast stilling lavere enn 100 %, dividert på antall faste stillinger totalt. Andel deltidsansatte viser en reduksjon på ca 1 prosentpoeng i forhold til samme periode i fjor. 11

12 Alle deltidsansatte skal registrere hvorvidt deres deltid er ønsket eller uønsket. Denne meldingen går til den respektive leder, og registreres i vedkommende sin mappe i personalportalen. Dette gir den enkelte leder oversikt over hvilke medarbeidere som ønsker å utvide stillingen sin, og leder skal bruke dette i arbeidet med å redusere andelen deltid blant sine medarbeidere. De ansatte må selv sørge for at denne informasjonen holdes oppdatert i Personalportalen. Utvikling sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des 2013 Kort 2013 Lang Plan 2012 totalt Den foretaksovergripende IA handlingsplanen er forankret i IA avtalens 3 nasjonale mål og inngår i VVHF s overordnede HMS plan for perioden De foretaksovergripende IA mål i VVHF er: 1) VVHF skal fremme nærvær, herunder redusere sykefravær med 1 %. 2) VVHF skal aktivt fortsette å arbeide for å beholde ansatte som har/ får redusert funksjonsevne, samt inkludere arbeidstakere som står utenfor arbeidslivet. 3) VVHF skal arbeide for å øke gjennomsnittlig pensjoneringsalder med 6 måneder innen utgangen av Den foretaksovergripende IA handlingsplanen innbærer at det skal utarbeides lokale handlingsplaner i den enkelte enhet. Planene skal ha tiltak for alle tre IA mål, for å redusere sykefravær og fremme jobbnærvær. Tiltak for å redusere sykefravær i VVHF ligger innenfor tre fokusområder; reparerende, forebyggende og helsefremmende, og virker på foretaksnivå, klinikk/avdelingsnivå og individnivå. HR -avdelingen har gjennomført systematisk opplæring i oppfølging av sykefravær siden oktober 2011 og fortsetter i Høsten 2010 startet et samarbeid med NAV trygd Drammen og NAV - arbeidslivsenter mht gjennomføring av dialogmøte 2. Dette samarbeidet resulterte i en markant reduksjon i sykefravær ved Drammen sykehus. Sykefraværet for mars er på totalt 7,4 %, hvorav korttidsfraværet er 0,9 % og langtidsfraværet er 6,4 %. Dette er reduksjon fra mars 2012 som hadde 8,2 % total sykefravær, men er ca 0,4 % høyere enn budsjettmål pr mars på 7,0 %. 12

13 1.10 Kvalitets- og styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre til Helse Sør-Øst RHF pr april Hittil pr april 2013 gj.snitt Jan Feb Mars April i år 5a Andel korridorpasienter - somatikk 2,1 % 2,3 % 2,1 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 2h Andel med timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 58 % 59 % 57 % 58 % 61 % 59 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt somatikk b Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk 2,1 % 3,2 % 2,8 % 2,0 % 1,3 % 2,3 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne e Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne f Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern voksne 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 8a Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av henvisningen er fullført b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle c Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt Andel korridorpasienter innen somatikk var 2,3 % i april 2013, mens det ikke var korridorpasienter innen psykisk helse og rus. Andelen har vært temmelig konstant i årets tre første måneder, og på samme nivå som gjennomsnittet i fjor. Om lag 2/3 av korridorpasientene er ved medisinske avdelinger. Figuren nedenfor viser også andel pr. klinikk. Ringerike sykehus har stadig det høyeste antall, noe som er knyttet til de bygningsmessige forhold, hvor det ikke er noen plass for ekstrasenger i rom eller bufferrom. Andel korridorpasienter ved Ringerike er imidlertid lavere enn i de foregående månedene. Det arbeides kontinuerlig med å sikre effektive pasientforløp og for å utnytte den totale sengekapasiteten for å unngå korridorpasienter. I løpet av høsten vil flere kommunale ø.hjelp-senger komme i drift, noe som er forutsatt å redusere presset på spesialisthelsetjenestens senger. Korridorpasienter Andel korridorpasienter pr klinikk pr måned 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % VVHF - somatikk BS DS RS KS Okt2012 Nov2012 Des2012 Jan2013 Feb2013 Mar2013 Apr

14 Tabellen under viser at antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter på foretaksnivå akkumulert er 7 % over tilsvarende periode i fjor. Det er imidlertid en dreining mellom de ulike driftsstedene. Mens Bærum sykehus har en klar nedgang i forhold til tilsvarende periode i fjor, har Drammen sykehus hatt betydelig flere liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Mens slike pasienter i gjennomsnitt utgjorde et belegg på 2,5 senger i første tertial i 2012, utgjør det gjennomsnittlig 8 senger i tilsvarende periode i år. Det har sammen med stor total pasientpågang skapt utfrodringer, særlig for medisinsk avdelig i Drammen. Asker, Røyken, Bærum og Drammen er de kommunene som hadde mer enn 100 liggedøgn med utskrivningsklare pasienter i april DRG-aktivitet med kommunal medfinansiering er praktisk talt på samme nivå som i Fristbrudd Reduksjon i fristbrudd er en høyt prioritert oppgave. Andel fristbrudd totalt i foretaket og for de enkelte klinikker fremgår av tabell nedenfor. Andelen med fristbrudd har gått litt opp i april. Dette er effekt av påsken, som har gjort at en del pasienter med frist i mars først er behandlet i april. I tråd med dette stod 70 pasienter med fristbrudd ved utløpet av april mot 126 ved utløpet av mars. De fleste pasienter som opplever fristbrudd, venter kun kort tid over fristen. Det arbeides med å nå målet om null fristbrudd så snart som mulig, med hyppig oppfølging av status for fristbrudd. Andel avviklet fristbrudd VVHF jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 Vestre Viken HF 4,7 % 3,3 % 2,9 % 4,1 % Drammen Sykehus 7,9 % 5,0 % 4,6 % 6,7 % Bærum Sykehus 1,0 % 1,2 % 1,3 % 1,5 % Ringerike Sykehus 0,9 % 1,1 % 0,6 % 1,4 % Kongsberg Sykehus 1,5 % 1,2 % 0,5 % 0,3 % Psykiatrisk klinikk 1,0 % 1,3 % 2,2 % 3,0 % 14

15 Tabellen under viser utvikling i en del styringsindikatorer i for Vestre Viken samlet. Epikrise Snitt Okt2012 Nov2012 Des2012 Jan2013 Feb2013 Mar2013 Apr2013 Andel epikriser sendt innen 7 dager 82,0 % 83,8 % 83,6 % 80,3 % 82,4 % 83,3 % 81,4 % 81,3 % Andel epikriser sendt/gitt på utskrivningsdagen Ventetid for start av helsehjelp 30,2 % 31,9 % 30,5 % 29,3 % 31,1 % 31,6 % 31,0 % 30,7 % Antall ventende over tolv måneder totalt Antall ventende over tolv måneder med rett til prioritert helsehjelp Gj.snittl.ventetid for start av helsehjelp pasienter totalt Gj.snittl.ventetid for start av helsehjelp pasienter med rett til prioritert helsehjelp Timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning (direkte time) Andel med timeavtale sammen med bekreftelse av mottatt henvisning ,6 % 57,2 % 53,8 % 53,8 % 58,6 % 56,9 % 58,2 % 60,7 % Epikriser Andel epikriser sendt innen 7 dager har flatet ut på noe over 80 % for Vestre Viken samlet. Målet er ytterligere forbedring i løpet av Ventetid Det er et mål at gjennomsnittlig ventetid for avviklet helsehjelp skal være under 65 dager. Tabellen under viser gjennomsnittlig ventetid for 2013 pr måned og også fordelt på pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp på foretaksnivå. I tråd med prioriteringsforskriften er gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett betydelig kortere enn for pasienter uten slik rett. Det er en årstidsvariasjon i ventetider, og ventetiden i årets første måneder har vært på omtrent samme nivå som fjoråret. Det er således utfordrende å redusere den gjennomsnittlige ventetid. Antall som har ventet over ett år var 682 pasienter ved utløpet av april, på samme nivå som i mars. Det er fortsatt flest langtidsventende innen nevrologi, øyesykdommer og indremedisin. Det er satt inn ekstra ressurser innen nevrologi, og her har det vært en god reduksjon i antall langtidsventende i løpet av april. Målet er nå å redusere antall langtidsventende i høy grad fram mot sommeren. Ventetid avviklet helsehjelp - alle pasienter jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 Gj.snitt Ventetid for let helsehjelp VVHF Med rett til nødvendig helsehjelp Uten rett til nødvendig helsehjelp Pr klinikk: jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 Drammen Sykehus Bærum Sykehus Ringerike Sykehus Kongsberg Sykehus Psykiatrisk klinikk Andre styringsindikatorer Ca. 60 % av pasientene får beskjed om timeavtale sammen med brev om bekreftet mottatt henvisning. Andelen varierer fra ca.50 % til ca. 75 % i klinikkene. Det arbeides for å øke denne andelen. 15

16 Det rapporteres på to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, antall åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. pasienter som ikke står som ferdigbehandlet, men som heller ikke har fått noen ny timeavtale eller tentativ dato for ny time. En del pasienter skal stå med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt. Det har vært et ekstra fokus på rydding i disse listene i april med klar effekt på antallet. Det arbeides for å kvalitetssikre hvilket nivå dette bør ligge på. Antall åpne dokumenter eldre enn 14 dager er også redusert en del etter et ekstra fokus på dette i april. Det arbeides med ytterligere rydding her, samt med vurdering av hva som er et akseptabelt nivå for antall åpne dokumenter. Det er fortsatt behov for forbedringer i det pasientadministrative arbeidet. Det brukes ressurser på dette, og det regionale samarbeidet om forbedring fortsetter. 2 Omstillingsutfordring Det vises til eget vedlegg angående revidert omstillingsbehov og titaksarbeid. Revidert tiltaksbehov pr april er om lag 81,8 MNOK. Det er pr april konkretisert tiltak for samlet 84,7 MNOK, ca 2,9 MNOK mer enn definert tiltaksbehov.. SUM 1. Resultat avvik hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Forsinket effekt av budsjettert tiltak 500 Engangseffekter Forventet effekt kvalitetssikring av koding 700 Periodiseringseffekter Annet Korrigert styringsfart hittil i år (1. tertial) Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Tiltaksbehov basert på revidert styringsfart (1+2) Korreksjoner ut året: Forsinket effekt av budsjetterte tiltak ut året Engangseffekter ut året Revidert tiltaksbehov ut året (1+2+3) Det jobbes videre med å definere og iverksette ytterligere tiltak for å sikre resultat i balanse fra ordinær drift. Det vises for øvrig til de klinikkvis vedlegg for en gjennomgang av tiltaksarbeid i klinikkene. 16

17 3 Prognose pr april pr april 2013 Budsjett 2013 Estimat 2013 Basisramme Driftsinntekter SUM Inntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Netto finanskostnader SUM Driftskostnader inkl. finans Resultat Estimat pr april er i sum uendret fra mars estimat, og viser et overskudd på 51 MNOK. Overskuddet skyldes i sin helhet redusert pensjonskostnader som resultat av nye aktuarberegninger i Estimater er beregnet som den andelen av pensjonskostnadsreduksjonen som HSØ har bekreftet at VVHF med sikkerhet vil beholde. Differansen i mellom den total reduksjon i pensjonskostnader på 77,6 MNOK og overskuddet på 51 MNOK, er tatt i estimatet som en reduksjon i driftsinntekter på 26,6 MNOK. Inntekter knyttet til aktivitet (ISF-produksjon, gjestepasient inntekter og egenandeler) og inntekter for utskrivningsklare pasienter er økte i estimatet med til sammen 41,8 MNOK. Netto økning i driftsinntekter er på 24,4 MNOK. Lønnskostnader er totalt redusert med 45 MNOK. Reduksjonen er resultat av redusert pensjonskostnader med 77,4 MNOK, er økte kostnader til fast- og variable lønn med 32,4 MNOK. Kostnader for innleid arbeidskraft er økt med 11,8 MNOK i forhold til budsjett, og avskrivninger er økt med 3,4 MNOK. Netto finanskostnader er redusert med 9,2 MNOK i forhold til budsjett. Pr april har klinikkene fastsatte sine prognoser basert på en vurdering av styringsfart og forventet effekter av planlagte og igangsatte tiltak. Prognosene tar høyde for risiko for at planlagt tiltak ikke gir full ønsket effekt i løpet av året. I sum er prognosen uendret fra mars, men det er endringer for enkelte klinikker. Bærum, Kongsberg og Drammen viser svakere prognoser pr april enn det som ble rapportert pr mars op til sammen 8,2 MNOK. Endringen er kompensert for av forbedringer i felles økonomi. 17

18 Prognose avvik (fra ordinær drift) april Endring fra forrige måned Drammen Bærum Ringerike 0 0 Kongsberg Prehospitale Tjeneste Medisinsk Diagnositikk Psykisk Helse og Rus 0 0 Intern Service Stabene Overordnet området VVHF 0 0 Basert på klinikkens prognoser er det uarbeidet en samlet prognose for årsverksutvikling. Årsverksutvikling inkluderer forventet effekter av planlagte tiltak. Prognosen for året viser et overforbruk på ca 53 årsverk i forhold til budsjett totalt. Beregnet basert på gjennomsnittlig årslønn, vil et overbruk på 53 årsverk øker lønnskostnader med MNOK Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett tiltak

19 4 Risikovurdering for Vestre Viken HF Risiko for avvik i forhold til budsjett 2013 gruppes i følgende hovedkategorier: Redusert Pensjonskostnader for 2013 er redusert med 77,3 MNOK som resultat av nye pensjonskostnader diskonteringsrente. HSØ har gitt signaler om at VVHF vil beholde minst 51 MNOK aktuarberegninger. Kostnadsreduksjonen er bl.a. pga endret forutsetninger for av reduksjonen. Hvis VVHF beholder mer enn 51 MNOK, vil dette forbedre foretakets resultat. Gjestepasienter Det er risiko knyttet til både gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader. Det er vanskelig å forutse pasientstrømmer og effektene av hovedstadsprosessen. Konserninterne gjestepasientkostnader er tradisjonelt et vanskelig område. I 2012 var konserninterne gjestepasientkostnader 20 MNOK mer enn budsjettert. Høykostmedisin og varekostnader I estimatet pr april er gjestepasient inntekter økt med 12,6 MNOK i forhold til budsjett, og gjestepasientkostnader er satt i tråd med budsjett. Gjestepasientområdet er tradisjonelt uforutsigbart, og det er risiko knyttet til utvikling fremover. Høykostmedisin er et risikoområde i budsjettet, og det er iverksatt tiltak for å redusere risiko, spesielt knyttet til refusjoner. Varekostnader er tett knyttet til produksjon, og det er risiko knyttet til om budsjetterte økninger i varekostnader er tilstrekkelig i forhold til forventet produksjonsøkning i Lønnsområdet Innleie Tiltak Det er tatt høyde for en økning i totale varekostnader i forhold til budsjett på 10 MNOK i prognosen pr april. Det er et overforbruk på 6,2 MNOK pr april. Lønnsområdet viser et negativt avvik på 37,2 MNOK i forhold til budsjett pr april eksklusiv effektene av reduserte pensjonskostnader. Bruttomånedsverk pr mai er 65 månedsverk høyere enn budsjettet. Det er høyt bruk av variable årsverk, knyttet bl.a. til høyt sykefravær. Trenden i april og mai er midlertidig positiv i forhold til tidligere måneder, og viser mindre avvik mot budsjett. I estimat pr april er lønnskostnader økt med 32,4 MNOK i forhold til budsjett. Dette er risiko knyttet til utvikling på lønnsområdet. Nye rammeavtaler som følge av vikarbyrådirektivet vil gi en økning i kostnader på 10 % til 25 % i forhold til 2012 nivå. Det er ikke tatt høyde for en så stor prisøkning i budsjettet. Innleie er tradisjonelt et risikoområde, og det ble brukt ca 30,8 MNOK mer på innleie av helsepersonell i 2012 enn budsjettert. Pr april er det et overforbruk på 5,9 MNOK. I årsprognosen er det estimert et overforbruk på 11,8 MNOK. Det er risiko knyttet til foretaket evne til å realisere effekt fra planlagte og igangsatte tiltak. En enkelt vurdering av risiko i forhold til gjennomslagskraft av igangsatte og planlagte tiltak estimeres risikoen til MNOK. Av risikoen er ca 50 % knyttet til revidert tiltaksplan. 19

20 Figuren viser risikovurdering med henblikk på måloppnåelse av Oppdrag og bestilling 2013 ved utløp av 1. tertial Som det fremgår er det størst risiko knyttet til økonomisk handlingsrom og til måloppnåelsen av at gjennomsnittlig ventetid skal være < 65 dager. Det vises til de månedlige virksomhetsrapporteringene hva angår arbeid med oppfyllelse av oppdrag og bestilling. 20