Rapport. Arbeidsgruppe for attraksjonsutvikling av Skipshaugene i Vestfold* Skipshaugene i Vestfold. Foto: Arve Kjersheim, Riksantivkaren.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Arbeidsgruppe for attraksjonsutvikling av Skipshaugene i Vestfold* Skipshaugene i Vestfold. Foto: Arve Kjersheim, Riksantivkaren."

Transkript

1 Rapport Arbeidsgruppe for attraksjonsutvikling av Skipshaugene i Vestfold* Skipshaugene i Vestfold. Foto: Arve Kjersheim, Riksantivkaren. * Herdis Hølleland (red.), Terje Gansum, Vera I. Gjersøe, Tor Inge Moseid, Ingrid Marie Eidsten, Ellen Larsen, Kristin Løkkeberg, Jardar Nygård, Kjartan Fønstelien, Einar Erlingsen, Bjørn Erik Frigaard, Lasse Sonne og Bjørn Bandlien.

2 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn for opprettelsen av arbeidsgruppa... 3 Sentrale begrepsavklaringer Reisevirksomhet og turisme i Vestfold Besøksstatistikk og trender i Vestfold fylke Tentative anbefalinger Dagens vikingtidstilbud Tilrettelagte kulturminner Museumstilbud Kaupang Borre vikingmarked Vikingskipene Tentativ konklusjoner Videreutvikling av dagens vikingtidstilbud Nyere utredninger Tentative konklusjoner Vikingtidopplevelser som kulturarvsturisme Turisme og verdensarv Anbefalte tiltak for å videreutvikle Skipshaugene i Vestfold Ansvarfordeling og rolleforståelse Konkrete tiltak Veien videre Takk Literatur

3 1 Innledning Målet med rapporten er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for attraksjonsutviklingen av de verdensarvnominerte Skipshaugene i Vestfold. Skipshaugene i Vestfold sees imidlertid i relasjon til fylkets vikingtidssatsning mer generelt og kunnskapsgrunnlaget rapporten presenterer vil derfor være aktuell for rulleringen av fylkets vikingtidsstrategi 1. Rapporten beskriver kort opprettelsen av arbeidsgruppa før sentrale begreper som brukes for å si noe besøksmønstret i fylket presenteres. Deretter beskrives de generelle trekkene ved turismen i Vestfold før dagens formidlingstilbud og besøkstall knyttet til vikingtidssteder og -opplevelser gjennomgås. Til slutt i rapporten skisseres arbeidsgruppas tiltak for det videre arbeidet med å utvikle fylkets vikingtidsopplevelser. I anbefalingene legger arbeidsgruppa særlig vekt på å utvikle og formidle det unikt stedbundne ved stoppene i den allerede definerte Vikingveien. Vikingveien skilles dermed ut som en hovedattraksjon for vikingtidsformidling i fylket. Gjennom arbeidet med rapporten har det kommet tydelig fram at datagrunnlag for besøk og bruk av kulturminner og opplevelser knyttet til vikingtid er tynt. Til tross for at vikingtid er i vinden, har vi med andre ord relativt begrenset kunnskap om besøksmønstre ved fylkets vikingtidsattraksjoner. Ved å ta utgangspunkt i dagens besøksmønstre i fylket generelt, identifiserer rapporten mulige, nye målgrupper blant dagens ferierende i Vestfold. Det er imidlertid viktig å sikre at det videre arbeidet ikke bare senteres rundt å bygge og utvikle fysiske attraksjoner. For å nå ut til besøkende er vi også avhengig av å få en bedre forståelse for hvem dagens besøkende er og hvordan de bruker og ønsker å bruke kulturminnene. Det vil derfor være viktig å bygge kunnskap om de besøkende ved å gjennomføre nye besøksundersøkelser. 2 Bakgrunn for opprettelsen av arbeidsgruppa Figur 1: Forvaltningsplanen. Tilsammen utgjør gravfeltet på Borre og gravhaugene på Oseberg og Gokstad Skipshaugene i Vestfold. Skipshaugene i Vestfold inngår som en av de syv delområdene 2 i den transnasjonale serienominansjonen Viking Age Sites in Northern Europe 3. Som et ledd i arbeidet med verdensarvsøknaden har det blitt utarbeidet en forvaltningsplan for hvert delområde. Vestfold Ship Burials Management Plan inneholder en handlingsdel som skal sikre at delmålene i planen nås. Denne rapporten er en del av tiltak knyttet til delmål 1: Formidlingen av Skipshaugene i Vestfold skal være kunnskapsbasert og gjøres tilgjengelig slik at den når ut lokalt, regionalt og globalt. Et av tiltakene for å nå målet har vært å [e]tablere en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere strategier for utvikling av attraksjonsverdi. Vestfold fylkeskommune, ved Virksomhet for Kulturarv, har ledet arbeidsgruppa som har bestått av representanter fra Horten, Sandefjord og Tønsberg kommuner, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, reiselivsnæringen ved Visit Horten og Sandefjord, Vestfoldmuseene ved Midgard 1 Arbeidet starter opp etter politisk behandling våren De andre områdene er: Kvernsteinsbruddene i Hyllestad (Norge), Trelleborgfortene og Jelling (Danmark), Hedeby og Danevirke (Tyskland), Thingvellir (Island) og Grobina (Latvia). 3 Verdensarvsøknaden ble overlevert UNESCOs verdensarvsenter i januar 2014 og vil behandles på verdensarvmøte i

4 historisk senter, Stiftelsen Nytt Osebergskip og Borre Vikinglag. Arbeidsgruppas viktigste oppgave har vært å klargjøre rolle- og ansvarsfordelingen mellom de ulike regionale aktørene; kartlegge, sammenstille og spre kunnskap om dagens tilbud og besøkende; identifisere mulige målgrupper for eksisterende og nye vikingopplevelser samt komme med innspill til rulleringen av en samlet og helhetlig vikingtidsstrategi. For å utarbeide en helhetlig strategi er det viktig at involverte parter er kjent med sentrale begreper og dagens reisevirksomhet i Vestfold. Det følgende kapittelet gir derfor en introduksjon til sentrale begreper som ligger til grunn for data som presenteres i kapittel 4. 3 Sentrale begrepsavklaringer I arbeidet med å kartlegge turisme og besøksmønstre har en rekke definisjoner blitt utarbeidet av blant andre World Tourism Organisation. Under presenteres et utvalg begreper som er sentrale for innsamling av turistdata. Sammen gir de et bakgrunnsgrunnlag for å forstå hva slags data vår kunnskap om reisevirksomhet i Vestfold bygger på. Begrepet reisevirksomhet defineres av World Tourism Organisation og Eurostat som reise og opphold i to eller flere land eller mellom to eller flere steder innenfor den reisendes hjemland (Granseth 2010:9). Reisevirksomhet dekker dermed alle typer reiser og deles derfor gjerne opp i turisme og annen reisevirksomhet. Det er turisme som er hovedfokus i denne rapporten. En turistreise defineres som reise til og opphold på 1) steder som er utenfor det området hvor den reisende til vanlig ferdes, hvor 2) reisen er sammenhengende og har en varighet på under ett år (Granseth 2010:10) 4. Det vil med andre ord si at turistreiser inkluderer feriereiser så vel som reiser i forbindelse med arbeid som seminarer og kurs som finner sted utenfor det ordinære arbeidsstedet. Vestfold er i dag et marked for både ferie- og arbeidsreiser. Videre er det vanlig å skille mellom dagsturisme og overnattingsturisme. Per i dag finnes det først og fremst sikre data knyttet til overnatting foretatt på kommersielle overnattingssteder som hoteller, campingplasser, fjellstuer, vandrehjem, hytteutleie, tog, ferje, cruise og overnatting ved leid båtplass. Det finnes liten oversikt over ikke-kommersiell overnatting samt dagsturisme 5. De oversiktene som finnes for turisme i Vestfold er dermed i all hovedsak data hentet fra kommersielle overnattingssteder. Datagrunnlaget som genereres gjennom offentlig statistikk gir derfor ikke et helt dekkende bilde av de foretatte turistreisene i fylket. 4 Reisevirksomhet og turisme i Vestfold For å skissere en realistisk attraksjonsutviklingsstrategi for Skipshaugene i Vestfold og vikingopplevelser mer generelt, er det viktig at alle aktører har en best mulig forståelse av besøksmønstre i fylket. I det følgende beskrives dagens besøksmønster før kapittelet avsluttes med en beskrivelse av dagens besøksdata ved Skipshaugene i Vestfold og andre sentrale vikingtidsattraksjoner og arrangementer. 4.1 Besøksstatistikk og trender i Vestfold fylke I 2013 hadde Vestfold rundt 1,13 millioner kommersielle gjestedøgn, en nedgang på rundt 5% fra året før. Med i underkant av overnattinger, er campingplasser og utleiehytter det mest brukte kommersielle overnattingstilbudet i fylket. Nærmere av disse gjestedøgnene 4 Det at en turistreise defineres som reise til steder utenfor det området en vanligvis ferdes kan by på utfordringer fordi det vanlige bevegelsesområdet (unsual environment) er ikke nøyaktig definert (for diskusjoner se for eksempel Granseth 2010:10-11). 5 Hovedgrunnen til at det finnes liten oversikt over dagsturisme er utfordringene ved å skille disse turene fra andre daglige turer i nærområdet (jfr. note 2). 4

5 foretas i Larvik kommune, fulgt av Tønsberg-Tjøme-Stokke (ca ), Sandefjord (ca ), Holmestrand-Svelvik-Sande-Re (ca ) og Horten (ca ). Den geografiske fordelingen av fylkets campinggjester er derfor relativt skjev (Statistikknett reiseliv 2014). Rundt gjestedøgn ble foretatt på fylkets hoteller i Likevel er rombelegget hos fylkets hoteller langt fra fult utnyttet selv i sommerperioden, hvor rundt 40 % av rommene står tomme (Statistikknett reiseliv 2014). I tillegg har fylket ca betalende båtgjester i året (Bergsli et al. 2014:11). Det største markedet er imidlertid det private hyttemarkedet. I 2012 fantes det private fritidsboliger i Vestfold (Bergsli et al. 2014:10). I rapporten Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 estimerer Transportøkonomisk institutt at hver fritidsbolig i snitt har 30 bruksdøgn i året og at det er gjennomsnittlig 3,3 personer der samtidig. Bruksdøgn for hytter i kystområdene er noe høyere enn gjennomsnittet og for Vestfolds del anslås det at hver fritidsbolig har 102,4 gjestedøgn per år. Det vil si at fritidsboliger i Vestfold har fjerde flest gjestedøgn i året etterfulgt av Agderfylkene og Østfold (Farstad og Dybedal 2011). Til sammen foretas det i underkant av 1,45 millioner gjestedøgn på fritidsboligene i Vestfold 6. Gjestedøgn i Vestfold 0 % 55 % 19 % 26 % Betalende båtgjester Hotellgjestedøgn Campingjestedøgn Gjestedøgn, private hytter Figur 2: Diagrammet gir en oversikt gjestedøgn i Vestfold fylke i N = ca. 2,7 millioner. Kilde: Bergsli et al. 2014:10. Et sentralt trekk ved besøksmønsteret i Vestfold er at det er svært sesongbetont. I 2012 var om lag av de kommersielle gjestedøgna ferie- og fritidsrelaterte, og ca. 80% er foretatt i perioden mai-august (Bregsli et al. 2014:10). Ettersom camping og private hytteturer er sentrale ferieformer i fylket, kommer mange av de sesongbesøkende igjen år etter år og bidrar til en stabilitet og forutsigbarhet i besøksmønsteret. I tillegg viser den noe eldre undersøkelsen av Ringvirkninger av reiseliv i Telemark, Buskerud og Vestfold at ca. 24% av de som besøker Vestfold, besøker slekt og venner (Dybedal 2005:II). Nyere landsomfattende data fra 2013 viser et tilsvarende mønster: Rundt 20% besøker familie og venner når de er på feriereise i Norge (Innovasjon Norge 2013:18). 6 Bergsli et al (2014:10) tar utgangspunkt i at det gjennomsnittlig 105 gjestedøgn er per hytte. Det gir et litt høyere tall på ca. 1,5 millioner gjestedøgn på private hytter i Vestfold. 5

6 Figur 3: Rutekart for Torp. Kilde: Torp Sandefjord Lufthavn Vår kunnskap om hvem som besøker fylket er begrenset: Med unntak av forholdet mellom norske og utenlandske reisende gir eksisterende data fra Statistikknett reiseliv lite informasjon om hvem gjestene bak gjestedøgna er. Ved å se på forholdet mellom utenlandske og norske turister kan en likevel observere et viktig trekk ved Vestfolds turister: De aller fleste er norske. I 2013 sto utlendinger for ca av gjestedøgna (Statistikknett reiseliv 2014). Til tross for at Vestfold har gode forbindelser fly- og fergeforbindelser til utlandet, står utlendinger dermed for mindre enn 10% av de kommersielle overnattingene i fylket. Rutekartet fra Torp gir et godt bilde på hvorfor dette er tilfellet. Hovedvekten av rutene går sørover til gamle og nye Sydendestinasjoner. Mønsteret indikerer at flyplassen retter seg mot det regionale utreisemarkedet snarere enn å fungere som en inngangsport for innreisende til Vestfold. Det lavet tallet utenlandsturister har holdt seg relativt stabilt de siste ti årene og ligger langt under landsgjennomsnittet på rundt 30% (Dybedal 2005; Hansen 2012; Bregsli et al. 2014). 6

7 4.1.1 Tentative anbefalinger Den relativt stabilt lave andelen utenlandske turister samt den store overvekten av sesongcamping og hytteferierende viser at framtidig attraksjonsutvikling bør rettes mot det norske, kortreiste markedet ikke bare mot et internasjonalt marked. Det er særlig viktig å nå ut til hytteferierende og campinggjestene fordi de på mange måter utgjør en relativt stabil sesongbefolkning som kommer igjen år etter år. Dermed representerer de en potensiell gruppe som kan sikre årlige gjenbesøk på fylkets (viking)attraksjoner. Hytteferierende kan være vanskelig å nå fordi det finnes få felles fora (selv om det finnes en rekke hyttemagasin). Et første steg for å sikre besøk kan derfor være å etablere et sterkere samarbeid med campingnæringen. Ved å etablere avtaler som kan sikre at informasjon om for eksempel vikingtidstilbud når ut til campinggjester og andre som besøker campingplassene, vil en legge et bedre grunnlag for høyere grad av gjenbesøk. Ettersom nærmere en fjerdedel av de som besøker Vestfold besøker slekt og venner, er en sterk forankring og bevissthet lokalt også en viktig måte å nå besøkende til fylket: Dersom lokalbefolkning kjenner til og opplever for eksempel vikingtidsstilbudene som spennende er sjansen større for at de vil utnytte tilbudene sammen med sine gjester. Dette er også sentralt ettersom mange Vestfoldinger har hytte i eget fylke. Nyere turistundersøkelser utarbeidet for Innovasjon Norge viser at utenlandske turister i større grad enn nordmenn søker seg mot autentiske kulturopplevelser (Helgebostad 2013). Vestfolds kulturminner fra vikingtid faller fint inn i dette interessesegmentet og kan ha potensial for å trekke internasjonale turister. Det bør dermed legges til rette for et internasjonalt marked, men med mindre besøksmønsteret i fylket endres betraktelig vil internasjonale besøkende neppe representere det største marked. 4.2 Dagens vikingtidstilbud Fylkets vikingtidstilbud driftes i dag av en kombinasjon av offentlige instanser som Vestfoldmuseene IKS og Vestfold fylkeskommune og frivillige lag og foreninger som Stiftelsen Nytt Osebergskip, Båtlaget Gaia og Borre Vikinglag mens det er få rene kommersielle aktører som formidler vikingtid. Vikingtidstilbudene består av en kombinasjon av fysiske attraksjoner og arrangementer. Som oversikten under viser, har vi begrenset kunnskap om hvor mange som besøker de ulike tilbudene. Det skyldes delvis at det bare er museene som fører statistikk og dels utfordringer ved å beregne antall besøkende i områder med kulturminner. Flere av vikingtidstilbudene ligger i tilknytning til offentlige uterom og friluftsarealer, og selv med et elektronisk tellesystem vil det være problematisk å få en oversikt over hvem som bare er passerende og hvem som faktisk besøker vikingattraksjonen. Likevel vil installasjon av et tellesystem gi viktig informasjon om bruksomfanget av områder med tilrettelagte kulturminner ettersom det i dag ikke finnes noen slik oversikt Tilrettelagte kulturminner Vestfold fylkeskommune har tilrettelagt flere sentrale kulturminner fra vikingtid/jernalder. Tilretteleggingen består hovedsakelig av skilting og jevnlig skjøtsel av områdene i sommermånedene. De mest sentrale kulturminnene er samlet under samlebetegnelsen Vikingveien i Vestfold. Vikingveien inkluderer Mølen, Kaupang, Istrehågan, Gokstad, Farmannshaugen, Haugar, Oseberghaugen, Slottfjellsmuseet med Klåstadskipet, Slottsfjellet og Borreparken med Midgard og Gildehallen. I 2010 publiserte fylkeskommunen brosjyren Vikingveien i Vestfold brosjyren finnes som trykksak og digital utgivelse på norsk og engelsk. I tillegg finnes en eldre engelsk utgivelse Destination Viking. Western Viking Route som ble laget som en del av interregprosjektet North Sea Viking Legacy. Her er vikingveier fra flere norske 7

8 fylker, Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, De britiske øyer, Færøyne, Island og Grønland beskrevet (Ekman og Carlsson 2001). Med skjøtsel menes rydding og vedlikehold av kulturminner og landskapet rundt kulturminnene. Uten skjøtsel vil kulturlandskapet gro igjen, og kulturminnene bli vanskeligere å lokalisere. Skjøtsel er derfor en sentral del av å sikre gode opplevelser langs Vikingveien. Flere aktører er bidrar inn skjøtselsarbeidet langs Vikingveien : På Mølen, Kaupang, Istrehågan og Borre jobber Kirkens bymisjon 7 på oppdrag for fylkeskommunen. Videre har fylkeskommunen avtale med eksterne beitedyreiere på Borre og Kaupang. Beitedyreierne får regionalt miljøtilskudd for å la dyra beite på kulturminnelokaliteter. På Borre jobber det også en anleggsgartner som har løpende arbeid i sommerhalvåret og har ansvar for blant annet trepleie mens en privatperson bidrar til skjøtselen på Kaupang. Sandefjord kommune har skjøtselsansvaret for Gokstad og Tønsberg for Oseberg, Farmannshaugen, Haugar og Slottsfjellet. Figur 4: Mølen første stopp på Vikingveien. Foto: Ann Ann Kathrin Jantsch. Samlet anslås det at skjøtselen av Vikingveien koster kroner årlig hvor fylkeskommunen betaler ca for Kaupang, Istrehågan, Borre og Mølen, Sandefjord kommune rundt for Gokstad, Tønsberg kommune rundt på Oseberg, Farmannshaugen, Haugar og Slottsfjellet. Oversikten inkluderer ikke beitetilskuddet. Signaler fra Kirkens bymisjon vitner om at det er nødvendig med økt bevilgning for å opprettholde skjøtselen på Mølen, Kaupang, Istrehågan og Borre. Som et ledd i fylkets strategiske kulturplan arbeides det også med å legge til rette et kulturminne fra vikingtid i hver kommune. I tillegg har en gjennom verdensarvnominasjonen evaluert tilretteleggingen på Skipshaugene i Vestfold med særlig tanke på universell utforming, og tilretteleggingen av stedene vil oppgraderes i løpet av Besøkstall fra de tilrettelagte kulturminnene Det finnes i dagen ingen samlet oversikt over antall besøkende ved de tilrettelagte kulturminnene i fylket Museumstilbud Vestfoldmuseene IKS har en sentral rolle i formidlingen av fylkets vikingtid. Midgard historisk senter er det faglige tyngdepunktet for Vestfoldmuseenes vikingtidsformidling og har ansvar for å 7 Fylkeskommunen betaler Kirkens bymisjon 3600 kroner dagen for å ha seks personer i arbeid. 8

9 drifte Gildehallen og utvikle Kaupang. Midgard historisk senter tilbyr ulike arrangementer hvor kunnskap om vikingtid formildes både av senterets egne ansatte og eksterne foredragsholdere. Ved forespørsel tilbyr senteret også guiding på fylkets andre vikingtidslokaliteter. I tillegg har Midgard historisk senter ansvar for Den kulturelleskolesekk (DKS)-produksjonen En dag i vikingtida som tilbys til alle fylkets 6. klassinger på enten Midgard eller Kaupang.Vikingtid formildes også på Slottsfjellsmuseet hvor for eksempel Klåstadskipet er utstilt. Figur 5 (til venstre): Midgard historisk senter. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren. Figure 6 (til høyre): Gildehallen. Foto: Herdis Hølleland. Besøkstall fra hos museene I 2013 hadde Midgard historisk senter nærmere besøkende, hvorav var besøk gjennom DKS. Antall besøkende varierer sterkt gjennom året: Nærmere halvparten av alle besøkende kommer i juni og juli (Midgard besøksstatikk ). Som figurene under viser, er Midgard i ferd med å etablere et nytt besøksmønster. Arrangementer og gruppebesøk står i dag for rundt 60% av de besøkende mot under 30% i perioden Figur 7: Oversikt over kategorier av besøkende ved Midgard historisk senter. Slottsfjellsmuseet hadde rundt besøkende i Vikingtid er kun en av mange kulturhistoriske perioder som formidles på museet, og det er uklart i hvilken grad vikingtidsutstillingen trekker besøkende. I 2013 hadde Vestfoldmuseenes gratisutstillingen Gokstad i et nytt lys midlertidig utstilt på Hjertnes kulturhus i Sandefjord fra Utstillingen trakk rundt besøkende. 9

10 4.2.3 Kaupang Formidlingen på Kaupang drives av Vestfoldmuseene og den frivillige organisasjonen Kaupangprosjektet. Området er i dag enkelt tilrettelagt med skilt og er bemannet i sommermånedene. Den mest omfattende formidlingen på Kaupang er i dag DKS-opplegget En dag i vikingtiden. Besøkstall ved Kaupang Både Kaupangprosjektet og Vestfoldmuseene fører besøksstatistikk for Kaupang. Vestfoldmuseene rapporterte i 2013 om ca besøkende (dvs. elever deltok i DKSproduksjonen). I 2013 fikk cruiseturister fra Sandefjord tilbud om å dra på bussturer for å få en guidet tur på Kaupang. I alt gikk det 20 busser til Kaupang 8. Kaupangprosjektet sørger for at området er bemannet i utenom museets betjening i sommersesongen. Tall fra 2013 viser at det var i underkant av 800 besøkende utenfor Vestfoldmuseenes åpningstider (Pers. korr. Wenche Hellum ). Det er derfor rimelig å anta Kaupang har litt over besøkende registrerte besøkende i året Borre vikingmarked Borre vikingmarked arrangeres annet hvert på ved stranda på Borre. Det er det frivillige laget Borre Vikinglag som er ansvarlig for markedet med økende grad av samarbeid med Midgard historisk senter. Besøkstall fra Borre Vikingmarked I 2012 var det ca mennesker som var innom markedet Vikingskipene Besøkstall for vikingskipene Det finnes flere rekonstruerte vikingskip og båter i Vestfold. De to mest kjente er Saga Oseberg og Gaia. Saga Oseberg driftes av Stiftelsen Nytt Osebergskip mens Gaia driftes av Vestfoldmuseene IKS i samarbeid med Båtlaget Gaia. Figur 8: Saga Oseberg. Foto: Ole Harald Flåten/Stiftelsen Nytt Osebergskip. Arbeidet med å bygge Saga Oseberg har ført til økt interesse for vikingtid, og svært mange var innom havna da skipet ble bygget. Konkrete besøkstall for arbeidsprosessen finnes imidlertid ikke. Saga Oseberg er nå ferdig og formidling og bruk av skipet er i ferd med å finne nye former. I tillegg har Stiftelsen sammen med Vestfoldmuseene startet arbeidet med å bygge en kopi av Klåstadskipet. telsen Nytt Gaia hadde 950 besøkende i 2013 (Midgard besøksstatistikk ). For Saga Oseberg finnes det ikke noen fullstendig oversikt. Ingen av båtene er i dag sertifisert for kommersiell drift. 8 En av tilbakemeldingene fra gruppene var det var for dårlig tilrettelagt for buss. 10

11 4.2.6 Tentativ konklusjoner Gjennomgangen viser at vi kun delvis har oversikt over antallet besøkende til dagens vikingtidstilbud i fylket. Midgard, Kaupang og Gaia som er de eneste rene vikingtidstilbudene vi har god besøksstatikk fra, og de har til sammen ca besøkende årlig. I årene med Borre vikingmarked ligger besøkstallene på nærmere Ettersom vi mangler store mengder data på antall besøkende til Saga Oseberg og de fleste fylkets tilrettelagte kulturminner er det vanskelig å danne seg et godt bilde av dagens situasjon. I tida framover er det derfor sentralt å samle inn et bedre datagrunnlag for å få en oversikt over antall besøkende samt få en bedre forståelse for hvem de besøkende er, hvorfor de besøker stedene og hvor de har fått informasjon om stedene. 5 Videreutvikling av dagens vikingtidstilbud I det følgende presenteres først funn fra Bergsli et al.s (2014) Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold. Utredningen gir et bilde av hvilke utfordringer som preger reiselivet i Vestfold og presenterer viktige veivalg for næringene som helhet. For at en videre vikingtidsatsning skal ha forankring i fylkets reiselivsutvikling er det derfor viktig å kjenne til utredningens anbefalinger. Anbefalingene vil være førende for næringen og fylkeskommunens videre reiselivsatsning. For å løfte blikket noe sees deretter Skipshaugene i Vestfold i relasjon til heritage tourism/kulturarvsturisme. En sterkere strategisk orientering mot kulturarvsturisme kan være en mulig framtidig retning for vikingtidsatsningen. Avslutningsvis presenteres nyere forskning knyttet til verdensarvturisme for å si noe om hva vi eventuelt kan forvente oss at statusen bringer. Til sammen gir dette en bred inngang til videre arbeid med attraksjonsutviklingen av fylkets vikingtidstilbud. 5.1 Nyere utredninger Både Ellen Just Hansens Reiseliv i Vestfold. Forstudie fra 2012 og Bergsli et al.s (2014) utredning legger vekt på særlig to sentrale trekk ved Vestfolds reisemål: Fylket har allerede et mangfold av natur- og kulturopplevelser i et relativt avgrenset område, og mange av opplevelsene ligger i kort avstand til Osloregionen. Bergsli et al. (2014:26) trekker derfor fram Kortreist mangfold som Vestfolds relative konkurransefordel. I utredningen peker Bregsli et al. (2014:27-28) imidlertid på at av Vestfolds hovedutfordringer er at det finnes få store, skapte eller naturgitte, attraksjoner og at det er mange små reiselivsaktører. Situasjonen gjør at Vestfold lett havner under potensielle turisters radar, det vil si: Tilbudene er ikke synlige nok til å konkurrere i jungelen av tilbud. Utredningen argumenterer derfor for at det er behov for å sette sammen nye konsepter som er mer synlige i markedet. Konsepter kan være tematiske ruter/pakker som er knyttet til alt fra skjærgård og mat til historiske attraksjoner. Det sentrale er at det gitte konseptet formilder hvorfor besøkende bør dra til akkurat Vestfold. For å bygge opp en meny av konsepter i Vestfold foreslås det at det etableres et avgrenset antall bedriftsnettverk etter modell fra Innovasjon Norge. Vikingtidsopplevelser trekkes fram som et tema for et nettverk. Ettersom aktørene innenfor et vikingtidsopplevelsesnettverk vil være sammensatt av aktører fra det frivillige og det offentlige så vel som bedrifter, vil nettverket ikke være et tradisjonelt bedriftsnettverk. I utredningen pekes det på at det vil være naturlig at Vestfoldmuseene IKS enten inngår som en partner eller leverandør i et slikt nettverk. Videre påpekes det at det er et behov for å samordne frivillige lag og foreninger, bedrifter og offentlig innsats knyttet til vikingtidsformidling. Rapporten hevder at vikingtidsopplevelser har et stort internasjonalt potensial, men har et mer usikkert kortreist marked (Bergsli et al. 2014:33). 11

12 5.1.1 Tentative konklusjoner Ettersom det internasjonale turistmarkedet i Vestfold er svært begrenset kan en spørre seg om hvor stort det internasjonale potensialet egentlig er. Det betyr nødvendigvis ikke at en ikke skal tilstrebe og bygge opp attraksjoner som tilrettelegges for et internasjonalt marked blant annet fordi nyere undersøkelser viser at utenlandske turister i større grad enn nordmenn trekkes mot autentiske kulturopplevelser (Helgebostad 2013; Innovasjon Norge 2013:41, 48). Likevel er det svært viktig at fokus også ligger på å utvikle produkter som oppleves som interessante for det nasjonale, kortreiste markedet fordi det representerer det største turistsegmentet. 5.2 Vikingtidopplevelser som kulturarvsturisme Satsning på vikingtid kan trekkes i retning av det som kalles (cultural) heritage tourism, kulturturisme/kulturarvsturisme på norsk. Kulturarvsturisme er turisme tuftet på materiell kulturarv som arkeologiske kulturminner og immateriell kulturarv som for eksempel folkedans (for eksempel Timothy & Boyd 2003, Kaminski et al. 2014). Det er vanlig å beskrive kulturarvsturisme som en form special interest travel hvor besøkende allerede har en interesse for, i dette tilfellet, kulturarv enten det er fascinasjon for historie generelt eller særinteresse for noen typer kulturminner som slott eller immaterielle musikkuttrykk. Som nasjonalt og internasjonalt anerkjente kulturminner er det naturlig å se Skipshaugene i Vestfold i sammenheng med kulturarvsturisme. Inntil nylig er det først og fremst vært naturen som trekkes fram i internasjonal markedsføring av Norge. Kultur og kulturarv har spilt en mindre rolle. Det er i ferd med å endres, og skyldes blant annet de siste ti-femten åra har økt fokus på kulturarv og verdiskaping og en bedre forståelse for at utenlandske turisters ikke bare er interessert i natur (for eksempel NOU 2002:01; Baadsvik og Daugstad 2003; St.meld. 16 ( ); Riksantikvaren 2011; Ibenholt et al. 2012; Meld.St ; Flø 2013, Helgebostad 2013). Innovasjon Norges turistundersøkelsen fra 2013 pekes på at utenlandske turister i større grad enn nordmenn trekkes mot kultur(opplevelser) 9 som å besøke historiske steder og museer og søker autentiske opplevelser 10 som å oppleve lokalhistorie og mattradisjoner (Innovasjon Norge 2013:47). Godt bevarte kulturminner som for eksempel Borre og Mølen gir et fint utgangspunkt for særegne, stedbundne opplevelser i Vestfold. Videre legges det ofte vekt på at kultur(arvs)turister legger igjen mer penger blant fordi de tar del i aktiviteter som gjør at de oppholder seg lengre på stedene (for eksempel Timohty & Boyd 2003:68-69; Cultural heritage tourism 2014a; Kulturarvstyrelsen 2010:12-13). Nyere norske undersøkelser viser også at kulturturister som søker det unike og autentiske har et høyere forbruk enn andre turister som for eksempel søker seg mot natur og fysisk aktivitet (Helgebostad 2013). Det gjør kulturturister mer lønnsomme enn andre turister. Internasjonalt har studier imidlertid også lagt vekt på at kulturarvsturisme må ha en bred støtte og være godt forankret lokalt for virkelig blomstre (for eksempel Kulturarvstyrelsen 2010:12-13; Cultural heritage tourism 2014b). Kulturarvsturisme tuftet på Vestfolds kulturminner og vikingtidshistorie kan derfor være 9 Kultur defineres som: Besøke historiske bygninger/steder, sightseeing, besøke kunstutstillinger/museer, andre kulturopplevelser (Innovasjon Norge 2013: 47). Kategorien overlapper derfor i stor grad med turisme tuftet på materiell kulturarv. 10 Særlig innenfor mer akademisk kulturarvsforskning ville en ha problematisert begrepet autentisk og sannsynligvis unngått å bruke det. I denne sammenhengen defineres autentisk som: Oppleve tradisjoner og nasjonale fester, oppleve lokal kultur og levemåte, oppleve lokal historie og legender, gå på teater, ballet eller opera, gå på restaurant, shopping, lokal mat og drikkevarer (Innovasjon Norge 2013: 47). Med unntak av shopping, overlapper kategorien i stor grad med turisme tuftet på immateriell kulturarv. 12

13 god business, men er derfor også avhengig av lokal forankring som strekker seg utover reiselivsnæringen. Fitur 9: Fortellerstund i Borreparken. Foto: Trude Aga. Vestfold kan ha mye å lære av nasjonale og internasjonale destinasjoner som har jobbet aktivt med å utvikle bærekraftig kulturarvsturisme. Nasjonalt ligger verdensarvstedene Vegaøyan og Røros langt framme (se tekstboks). Internasjonalt kan det være aktuelt å se på for eksempel den transnasjonale organisasjonen Desitination Viking og det Uppsalabaserte Vikingar med förfäder (Destination Viking 2014, Viking Uppsala 2014) Turisme og verdensarv Verdensarvsteder inngår som en del av de sentrale destinasjonene innenfor kulturarvsturisme, men behandles ofte som en særegen underkategori av kulturarvsturisme fordi det, relativt sett, er få verdensarvsteder sammenliknet med kulturarvsteder av lokal, regional og nasjonal verdi. Verdensarv kan dermed skilles ut som en særegen for form kultur- og naturarv og en egen merkevare (brand). Som merkevare signaliserer verdensarvstatusen at det gitte stedet/området er så unikt og uerstattelig at det må bevares for menneskehetens framtidige generasjoner. Ettersom statusen er den høyeste anerkjennelsen et natur- eller kulturarvsområde kan få, indikerer statusen at stedene representerer det beste av det beste 12. Dermed ansees verdensarv som et kvalitetsmerke innenfor kulturarvsturismen (for eksempel Shackley 1998; Hall & Piggin 2003; King & Halpenny 2014). Det kan derfor være fristende å snakke om en særegen verdensarvturisme. Vegaøyan verdensarv 11 Viking routes er en av de anerkjente kulturarvsrutene til Europarådet (Ekman og Carlsson 2001). 12 Her er imidlertid meningene delte ettersom listen i større grad har gått mot å bli en representativ liste som nå nærmere seg 1000 steder. Kritikere mener derfor listen er i ferd med å bli utvannet og listen i ferd med å miste i sin integritet. 13

14 Vegaøyan ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004, og er et av få verdensarvomårder som har brukt statusen aktivt og opplevd en kraftig økning i antall besøkende. Figur 9: Skjærvær, et fredet fiske- og dunvær i Vegaøyan verdensarvmråde. Foto: Rita Johansen. Hva har skjedd etter at Vegaøyan ble verdensarv? Da Vegaøyan ble verdensarvlistet i 2004 var det rundt besøkende på Vega i året. I løpet av de siste ti årene har antall besøkende vokst kraftig, og det er i dag rundt besøkende og over gjestedøgn i året (TØI 2012). Verdensarvstatusen i kombinasjon med TV-serien Himmelblå (særlig i perioden ) ansees å være de viktigste grunnene til økningen i antall besøkende. Hvorfor har Vega lykkes? En viktig årsak til at turismen på Vega har lykkes er at reiselivsnæringa er godt forankrelt lokalt, og bygger opp om de kulturhistoriske verdiene som gjør øyeområdet spesielt. Vegaøyan er skrevet inn på verdensarvlista som et kulturklandskapet som viser hvordan fiskere, bønder og fuglevoktere har levd i samspill med naturen og utnyttet ressursene på en bærekraftig måte i 1500 år. Reiselivet er bygget opp rundt å vise fram og verne om det generasjoner har bygget opp. Formidling av øyas kulturarv skaper nærhet mellom turist og lokalbefolkningen og dermed bidrar til å gi de besøkende en spesiell opplevelse. Vega har tatt del i Innovasjon Norges pilotprosjekt for bærekraftig reiseliv og har videreutviklet reiselivsnæringen og destinasjonen i samsvar Innovasjons Norges prinsipper for bærekraftig reiseliv. Bærekraftig reiseliv på Vega er bygget opp rundt 1) bevaring av øyområdets natur, kultur og miljø; 2) styrking av sosiale verdier blant lokalbefolkning så vel som ansatte i reiselivsnæringen og 3) sikring av økonomisk levedyktighet gjennom lokal verdiskaping. Vega er i dag et av fire områder i Norge som har oppnådd Merket for bærekraftig turisme. Gjennom 1990-tallet ble det stadig vanligere å argumentere for at verdensarvstatus førte til flere turister. Statusen ble dermed et middel for å nå flere turister og motivasjonen for søke om verdensarvstatus i økende grad dreid vekk fra konvensjonens originale mål om å bevare verdens natur- og kulturarv for framtidige generasjoner. Argumentasjonen er i stor grad bygget på antagelser og erfaring fra et fåtall verdensarvsteder som har opplevd enorm vekst som Angkor Wat i Kambodsja. Nyere empiriske undersøkelser viser verdensarvstatusen i seg selv i liten grad påvirker turistmønstre (RCL & TBRL 2009). Et fåtall steder som for eksempel Vega har brukt statusen i strategisk markedsføring og fått tydelig økning i antall besøkende. Selv med strategisk markedsføring av et steds verdensarvstatus, er det ingen garanti for at stedet vil oppleve vekst. 14

15 Det har blant annet med at merkevaren verdensarv i liten grad er kjent i turistmarkedet og dermed svekkes tanken om en særegen verdensarvturisme. Det finnes få studier som faktisk viser at det er verdensarvstatusen som trekker turister til stedene og statusen i svært ulik grad brukes i strategisk markedsføring (RCL & TBRL 2009). Snarere viser nyere forskning at verdensarv i liten gard anerkjennes som et merkevare blant turister. Det er gjort for få og spredte studier til å konkludere entydig, men studiene peker alle på at det er liten grad av merkevaregjenkjennelse og kunnskap om verdensarv. Undersøkelser fra Australia, New Zealand, USA og Kina viser at selv om mange har hørt om verdensarv, er verdensarvstatusen lite viktig for turisters valg av reisemål; det er ikke uvanlig at besøkende ikke vet de besøker et verdensarvsted; svært få er kjent med hvorfor et sted er verdensarvlistet; og de færreste gjenkjenner verdensarvsymbolet (for eksempel Dewar et al. 2012; Hølleland 2013: kap 9.5 og 10.2, King & Halpenny 2014). Det er derfor vanskelig å argumentere for at det i dag eksiterer en særegen og informert verdensarvturisme som er nært knyttet til verdensarv som merkevare. Dermed er det urealistisk å anta at en eventuell verdensarvstatus vil føre til en automatisk vekst i antall besøkende til Skipshaugene i Vestfold. Likevel bør informasjon om verdensarvkonvensjonen og verdensarvverdier være en viktig del av framtidig formidling av Skipshaugene i Vestfold dersom de skrives inn fordi konvensjonens statsparter forplikter seg til å formidle konvensjonen. I tillegg er det sannynslig at økt kunnskap om stedets verdensarvverdier vil bidrar til stolthet og interesse lokalt. 6 Anbefalte tiltak for å videreutvikle Skipshaugene i Vestfold Arbeidsgruppas anbefalte tiltak kan deles i to: Den første delen gir en anbefaling for framtidig arbeidsfordeling for vikingtidssatsningen. Andre del gir en oversikt over konkrete tiltak arbeidsgruppa mener er viktig for å skape bedre rammer for vikingtidsformidling. 6.1 Ansvarfordeling og rolleforståelse En av utfordringene i vikingtidsatsningen har vært en uklar rolleforståelse og ansvarsfordeling. Etter diskusjoner i arbeidsgruppa har følgende roller og ansvarsområder blitt utkrystallisert: Kommuner/fylkeskommune 13 : Infrastruktur, områdetilrettelegging, tilrettelegger og kunnskapsproduksjon og formidling. Museene: Samarbeidspartner, ikke-kommersiell arena for kunnskapsproduksjon og deling, arrangementer, formidlingsinnovasjon. Høgskolen: Kunnskapsgenerering, innovasjon og analyse. Reiseliv: Inkluderer investorer og næringsaktører, arrangør, tjene penger, markedsføre og markedskunnskap. Frivillige: Arrangører. Næringsliv: Kommersiell utvikling og investering. I samsvar med Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold, anbefaler arbeidsgruppa at fylkeskommune og kommuner skal ha liten direkte involvering i utvikling av reiselivsprodukter. Deres oppgaver er primært å sikre at den fysiske infrastrukturen rundt attraksjoner er på plass samt fungere som kunnskapsformidler. Høgskolen vil på tilsvarende vis ligge i utkanten av produktutviklingen, men kan trekkes inn som samarbeidspartner for prosjekter. 13 Kommunen innehar både et forvaltnings- og driftsansvar, men innehar i ulike grad også en vertskapsfunksjon som for eksempel (del)eier i Visit-stedene. I inndelingen faller vertskapsfunksjonen faller inn under reiseliv heller enn kommuner/fylkeskommune. 15

16 Arbeidsgruppa anbefaler at videreutvikling av vikingtidsopplevelser vil følge Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfolds nettverksmodell. Utredningen trekker fram Vestfoldmuseene IKS som en sentral aktør i et slikt nettverk. I arbeidsgruppa ble det lagt vekt på at det er stor forskjell på reiselivets fokus på å tjene penger og museenes ikke-kommersielle rolle som formidler og forvalter av kulturhistoriske samlinger. Det er derfor viktig at museet og næringen får en god forståelse for hvordan de ulike partene arbeider; hvilke krav de jobber under og sammen sikre realistiske forventinger til hva samarbeidet kan innebære. Forskjellen mellom det kommersielle og ikke-kommersielle kan derfor skape utfordringer, men bør ikke hindre initieringen av et nettverkssamarbeid. Videre skiller nettverket for vikingopplevelser seg noe fra andre nettverk fordi frivillige aktører er sentrale innenfor vikingtidsformidlingsfeltet. Det vil derfor være avgjørende å avklare hvordan det frivillige skal forholde seg til et slikt nettverk. Ettersom et nettverk for vikingopplevelser vil ha andre medlemmer enn bedrifter, kan finansiering gjennom Innovasjon Norges bedriftsnettverksmodell være problematisk. Det er derfor mulig en må utforske andre finansieringsmodeller. Kort oppsummert vil de neste viktige stegene for etableringen av et bedriftsnettverk være: 1. Konkretisere ambisjoner og samarbeidsområder (i et forretningsmessig perspektiv) 2. Etablere et definert nettverk (identifisere partnere og relevante aktører som vil styrke satsningen) 3. Utvikle sine samarbeidsevner og skape tillit (skape lagånd, spille og vinne som et lag) 4. Enes om en intensjonsavtale (lage spilleregler aktørene i mellom, herunder plikter og rettigheter) 5. Utvikle en felles strategi og forretningsplan (som skal gjennomføres i hovedprosjektet og videre framover når nettverket står på egne ben). (Bergsli et al 2014:31-32). Et viktig steg videre i arbeidet med en nettverksbasert samhandlingsstruktur for reiselivet er avklaringen omkring etablering av en koordinatorstilling i reiselivet. Forslaget vil behandles politisk i fylkestinget i 24. april Til tross for at koordinatorstillingen vil være sentral i reiselivets videre nettverksarbeid, er opprettelsen av vikingnettverket ikke avhengig av den overordna koordinatorstillingen. Snarere bør initiativet og ledelsen av vikingnettverket komme fra parter, som for eksempel Vestfoldmuseene IKS, som ønsker å være med i nettverket. 6.2 Konkrete tiltak Arbeidsgruppa har kommet med følgende forslag for tiltak for å få bedre oversikt over besøkende og sikre at fylkets vikingattraksjoner blir mer synlige: Besøksoversikt Installere et elektronisk tellesystem ved sentrale kulturminner som Borre og Mølen og attraksjoner som Saga Oseberg. Synliggjøring av Vikingfylket Vestfold Avklare om det er mulig å sette opp skilt ved fylkesgrenser med Velkommen til vikingfylket etc. Utvikle informasjon på flere språk. Finne løsninger for hvordan integrere vikingsatsningen på allerede etablerte nettsider som Visit Vestfold. Synliggjøring av Vikingveien 16

17 Skilte Vikingveien langs veier. Merke Vikingveien på kart. Integrere Vikingveien i NAF-veibok. Utvikle et symbol som forteller besøkende at en er på Vikingveien. Utvikle Vikingveien som sykkelvei med tilhørende infrastruktur. Utvikle en app for Vikingveien. Tenke gjennom hvordan Vikingveien skal forholde seg til eksisterende turveier som Nasjonal sykkelvei nr. 1, Kyststien og en eventuell Pilegrimsled. Forutsigbare og nyskapende vikingopplevelser Sikre mer forutsigbar informasjon om når vikingskipene Gaia og Saga Oseberg ligger til havn og er tilgjengelig for publikumsbesøk. Rutiner for informasjonsflyt mellom turistkontor og Vestfoldmuseet/Stiftelsen Nytt Osebergskip må etableres. Sikre at kulturminnelokalitetene har bedre infrastruktur for arrangementer. Det gjelder særlig forutsigbar strømtilgang. Opprettholde og videreutvikle eksiterende vikingarrangementer som Borre markedet og utforske nye muligheter som Stiftelsen Nytt Osebergskips planlagte vikingfestival i Tønsberg. Utforske muligheter for lyssetting av vikingtidslokaliteter. Når kommuneplaner rulleres bør det vurderes om det skal settes av arealer til næringsformål (attraksjonsutvikling) i tilknytning til buffersoner til Skipshaugene i Vestfold. 6.3 Veien videre Med ferdigstilling av rapporten oppløses Arbeidsgruppe for attraksjonsutvikling av Skipshaugene i Vestfold. Arbeidet med vikingtidsstatningen vil fortsette gjennom 1) rullering av fylkets vikingtidsstrategi som vil starte opp våren 2014 hvor rapporten vil brukes til å sikre et felles kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet; 2) gjennom etableringen av et vikingtidsnettverket innen reiselivet. 7 Takk Takk til verdensarvkoordinatorene Erlend Gjelsvik (Røros) og Rita Johansen (Vega) for verdifull bakgrunnsinformasjon. 17

18 8 Literatur Baadsvik, K. og K. Daugstad 2003 Kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for verdiskaping. NINA Oppdragsmelding 783. NINA, Trondheim. Bergsli, M. B. Jervan, M Mackay & L. U. Kobro 2014 Utredning for samhandling for reiselivsnæringen i Vestfold. Mimir & Telemarksforskning. Buckley, R.C The effects of World Heritage Listing on tourism to Australian national parks. Journal of sustainable tourism 12: Cultural heritage tourism 2014a Cultural heritage visitor profile. Lest Cultural heritage tourism 2014b Getting started: How to succeed in cultural heritage tourism. URL: Lest Destination Viking 2014 Destination Viking The legacy of the Vikings. URL: Lest Dewar, K., H. du Cros og W. Li 2012 The search for World Heritage brand awareness beyond the iconic heritage: a case study of the Historic Centre of Macao. Journal of Heritage tourism 7(4): Dybedal, P Ringvirkninger av reiseliv i Telemark, Buskerud og Vestfold. Transportøkonomisk institutt. URL: Lest Ekman, M. E. og D. Carlsson 2001 Destination Viking. Western Viking Route. AB C O Ekland & Co, Västervik. Farstad, E. og P. Dybedal 2011 Nasjonal fritidsboligundersøkelse TOURIMPACT rapport nr. 4. Transportøkonomisk institutt. URL: hele%20rapporten%20nett.pdf. Lest Flø, B. E. (red.) 2013 Kulturarv og verdiskaping i eit kyst- og innlandsperspektiv. Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim. Granseth, T. (red.) 2010 Norsk turisme. Statistisk sentralbyrå, Oslo. Hall, M.C. and R. Piggin 2001 Tourism and World Heritage in OECD countries. Tourism recreation research 26(1): Hall, M.C. and R. Piggin 2002 Tourism business knowledge of World Heritage: a New Zealand case study. International journal of tourism research 4: Hall M.C. and Piggin 2003 World Heritage Sites: Managing the brand. I Managing visitor attractions: new directions redigert av A. Fyall, B. Garod & A. Leask (red.), s Oxford: Butterworth-Heinemann. Hansen, E. J Reiseliv i Vestfold. Forstudie. Vestfold fylkeskommune. Helgebostad, M Hvorfor er det økonomisk gunstig å satse på kulturturisten? Innovasjon Norge presentasjon på Norsk-russiske kulturdager, Svolvær 17. september URL: 18

19 Lest Hølleland 2013 Practicing World Heritage. Approaching the changing faces of the World Heritage Convention. PhD thesis. University of Oslo. Ibenholt, K., H. Toftdahl, K. Kiil og C. Grorud 2012 Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Rapport 2012/24 Vista Analyse AS. Innovasjon Norge 2013 Turistundersøkelsen. Oppsummering av sommeren URL: 13%20-%20Rapport%20-% pdf. Lest Kaupangprosjektet 2012 Årsberetning for Kaupangprosjektet URL: Lest King, L. M. og E. A. Halpenny 2014 Communicating the World Heritage Brand: visitor awareness of UNESCO s World Heritage symbol and the implications for sites, stakeholders and sustainable management. Journal of sustainable tourism, DOI: / Kaminski, J., A. M. Benson & D. Arnhold 2014 Introduction. I Contemporary issues in cultural heritage tourism redigert av J.Kaminski, A. M. Benson & D. Arnhold, s. 14-London: Routledge. Kulturarvsstyrelsen 2010 Turisme & verdensarv. URL: me_verdensarv.pdf. Lest Meld. St Framtid med fotfest. Kulturminnepolitikken. Det kongelige miljøverndepartement. Midgard besøksstatistikk Midgard historisk senter. NOU 2002:01 Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk. Utredning fra kulturminneutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. april Avgitt til Miljøverndepartementet 21. desember Riksantikvaren 2011 Kulturminner i bruk - verdi, vekst og vern Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet Sluttrapport fra Riksantikvaren. Riksantikvaren, Oslo. RCL & TBRL 2009 World Heritage Status: Is there opportunity for economic gain? Rebanks Consulting Ltd and Trends Business Research Ltd. Shackley, M Introduction world cultural heritage sites. I Visitor management: Case studies from World Heritage sites redigert av M. Shackley, s Oxford: Butterworth- Heinemann. Vestfold Ship Burials Management Plan URL: df.com%5d.pdf. Lest Statistikknett Reiseliv 2014 Statistikknett reiseliv Vestfold. URL: Lest St.meld. 16 ( ) Leve med kulturminner. Det kongelige norske miljøverndepartement. Timothy, D. J. & S. W. Boyd 2003 Heritage tourism. Edinburgh: Prentice Hall. 19

20 Torp Sandefjord Lufthavn 2014 Rutekart. URL: Lest TØI 2012 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Vega Arbeidsdokument Transportøkonomisk institutt. Stiftelsen Norsk senter for samferdeselsforskning. Viking Uppsala 2014 Vikingar med förfäder. URL: Lest

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1072 km2

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE Vega kommune har 1 232 innbyggere. Jordbruk er største næring. Havbruk, videreforedling av sjømat og reiseliv er de nye

Detaljer

Markeder mot frem,den

Markeder mot frem,den Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping

Detaljer

Verdensarvpolitikk - Ny, helhetlig verdensarvpolitikk - høring - saksfremstilling

Verdensarvpolitikk - Ny, helhetlig verdensarvpolitikk - høring - saksfremstilling Horten kommune Vår ref. 12/19981 12/3545-2 / FA-C51 Saksbehandler: Vera Irene Gjersøe Verdensarvpolitikk - Ny, helhetlig verdensarvpolitikk - høring - saksfremstilling Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan

UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering Industristedene Notodden og Rjukan Verdensarven World Heritage Sites UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder er en liste over natur- og kultursteder

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Autorisasjon av verdensarvsentre retningslinjer

Autorisasjon av verdensarvsentre retningslinjer Autorisasjon av verdensarvsentre retningslinjer Et verdensarvsenter er et besøkssenter for alle som ønsker informasjon om verdensarvkonvensjonen og søker aktiviteter knyttet til å oppleve verdensarven.

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

NORGES VERDENSARV I 10 ÅR Rita Johansen

NORGES VERDENSARV I 10 ÅR Rita Johansen NORGES VERDENSARV I 10 ÅR 2007-2017 Rita Johansen FORMÅL har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon

Detaljer

En rapport fra framtiden

En rapport fra framtiden En rapport fra framtiden Er det en soloppgang, eller en solnedgang for reiselivet i Vestfold vi ser der framme?.. Lars Ueland Kobro Forsker www.telemarksforsking Forstå framtiden - kjenn deg selv! Kjenn

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Helhetligattraksjonsstrategifor vikingtidsformidlingi Vestfold2015-2018

Helhetligattraksjonsstrategifor vikingtidsformidlingi Vestfold2015-2018 Helhetligattraksjonsstrategifor vikingtidsformidlingi Vestfold2015-2018 Strategisk del Frampek Historikk Visjon Mål Strategier Målgruppe - «Nærturismen» - de kortreiste Helhet og teknologi Partnerskap,

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer

Rapport Studietur til Vega

Rapport Studietur til Vega Rapport Studietur til Vega 29-31/8 2017 Tirsdag 29. august reiste følgende delegasjon fra verneområdestyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde til Vega i Nordland: Mona Pedersen styreleder

Detaljer

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING Etter at saken har vært drøftet i Regjeringskonferanse, har Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Mange står bak! Utvidet styringsgruppe: LEDER: Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Hotell/overnatting/konferanse

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Bakgrunnsinformasjon Nominasjonen Vikingtiden De utvalgte stedene Norge: Kvernsteinbruddene i Hyllestad, Sogn og Fjordane, Skipsgravene i Vestfold:

Bakgrunnsinformasjon Nominasjonen Vikingtiden De utvalgte stedene Norge: Kvernsteinbruddene i Hyllestad, Sogn og Fjordane, Skipsgravene i Vestfold: Bakgrunnsinformasjon Nominasjonen Norge samarbeider med Island, Danmark, Sverige, Tyskland og Latvia om å få historiske steder fra vikingtid inn på UNESCOs verdensarvliste. Vikingnominasjonen Viking Monuments

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen Med tre gode sommersesonger på rad, er norsk reiselivsnæring og utenlandske

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Optima Kick-off Margrethe Helgebostad

Optima Kick-off Margrethe Helgebostad Optima Kick-off 2017 Margrethe Helgebostad 1 2 3 4 5 50 Best Places to Travel in 2017 6 7 Norge blir sett på som en attraktiv destinasjon, men assosiasjonene er for ensidig natur, alene og fjernt 8 Hva

Detaljer

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre?

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15 Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? HOVEDPROSJEKTET IMELLA - EI OPPLEVELSESRUTE I SØR-TROMS

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Japan 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Etablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag

Etablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag Etablering av europeiske villreinregioner Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag 01.06.16 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i 2004 2005 Samspill mellom forskerne og en bredt

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. ICOMOS FAGDAG, Svolvær, Lofoten, 3.-4. mars 2011. Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv

VEGAØYAN VERDENSARV. ICOMOS FAGDAG, Svolvær, Lofoten, 3.-4. mars 2011. Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv VEGAØYAN VERDENSARV ICOMOS FAGDAG, Svolvær, Lofoten, 3.-4. mars 2011 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv Vega kommune har i underkant av 1.300 innbyggere. Jordbruk er viktigste næring

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Ny bruk av eldre driftsbygninger Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte

Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte Saknr. 16/11701-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Profesjonalisering er viktig for å øke verdiskapingen i opplevelsesnæringen.

Detaljer

Regjeringen.no.

Regjeringen.no. Reiselivsnæringa er ei av dei næringane i verda som veks raskast, og landet vårt har dei beste føresetnader for å ta sin del av den internasjonale veksten. Regjeringen.no www.geilo.no En fjelldestinasjon

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Observatører: Magnus Borgos, Odd Sletten, Petter Koren, Eivind Moen, Roy Åge Håpnes

Observatører: Magnus Borgos, Odd Sletten, Petter Koren, Eivind Moen, Roy Åge Håpnes Side1 Referat møte i Verdensarvrådet 01.10.2014 Tid 0900-1100 Sted: Tynset Til stede Rådsmedlemmer: Ragnhild Aashaug, Hans Vintervold, Bjarne Granli (med fullmakt fra Lars Erik Hyllvang) Elisabeth Paulsen,

Detaljer

Forretningsplan for Invest in Agder

Forretningsplan for Invest in Agder Forretningsplan for Invest in Agder Det er en økende konkurranse mellom land, regioner og byer om å tiltrekke seg de beste folkene, kompetanse, bedrifter og investorer. Globaliseringen gjør at denne attraktivitetskonkurransen

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Utviklingen av arbeidet i Verdensarvkomiteen

Utviklingen av arbeidet i Verdensarvkomiteen Seksjonssjef Reidun Vea Riksantikvaren Utviklingen av arbeidet i Verdensarvkomiteen KAFF Lillehammer.-21.10.09 Verdensarvkonvensjonen Konvensjonen om verdens kultur- og naturarv ble vedtatt av Generalkonferansen

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2005

Gjesteundersøkelsen 2005 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2005 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2005, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2005 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Bærekraftige Telemark Handlingsprogram 2013 Tydelige roller Kompetente medarbeidere for Regional plan for Reiseliv og opplevelser i Telemark Markedskommunikasjon Merkenavnet er Telemark Attraksjoner 2

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten 2017

Fritids- og feriereiser høsten 2017 Fritids- og feriereiser høsten 2017 Innhold Først: Hva med sommeren som var? 4 Ferie- og fritidsreiser høsten 2017 6 Reisemål og ferieform i Norge høsten 2017 11 Reisemål og ferieform i Norge høsten 2017

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter.

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013

Detaljer