NOTAT OM FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG

Transkript

1 NOTAT OM FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG LOKAL FORSKRIFT Stortinget har pålagt alle landets kommuner å utarbeide hver sin lokale forskrift om retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Regjeringen har samtidig signalisert at den, etter en tid hvor man ser på erfaringene med de lokale forskriftene, vil komme med en sentral forskrift som erstatter de lokale forskriftene. Helse- og omsorgsdepartementet la fram proposisjon 99L våren 2016, og Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget la deretter fram sin innstilling, 372L, med anbefaling om endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven og i Helse- og omsorgsloven. Stortinget vedtok endringene i de to lovene gjeldende fra Hjemmel for den lokale forskriften er Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e, og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2 a. Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 a, andre avsnitt, lyder: «Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold.» Formålet med forskriften er å sikre at innbyggerne tilbys opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, dersom dette etter en helhetlig og individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering er det tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Gausdal kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Gausdal kommune skal følge opp personer som står på venteliste til langtidsopphold i sykehjem. SAMMENDRAG Sammendraget av innstillingen (372L) oppsummerer hovedinnholdet i proposisjonen (99L): «Regjeringen foreslår i proposisjonen lovendringer som skal bedre rettsstillingen til pasienter og brukere når det gjelder retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig, særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at rettigheten presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det vil etter forslaget fremgå klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester presiseres i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor en lovhjemmel for å gi slike nasjonale kriterier. Hensikten med slike kriterier er å bidra til bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Denne delen av forslaget vil først iverksettes når erfaringene fra de kommunale kriteriene og evalueringen av bruk av nasjonale kriterier i forsøksordningen med statlig finansiering

2 av omsorgstjenesten foreligger. I denne sammenheng vil også de økonomiske konsekvensene av innføring av nasjonale kriterier bli utredet. Inntil nasjonale kriterier er på plass, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at den enkelte kommune, på bakgrunn av kommunens helhetlige tilbud, må gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i kommunen. Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan vente på en langtidsplass, men som fyller kommunens kriterier, skal ha rett til vedtak om dette. Kommunene skal etter forslaget føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsplass i kommunen. Kommunens forskrift skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. Kommunene har ansvaret for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. De må etter forslaget være tydelige overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i egen kommune. Pasientens og brukerens rett til vedtak i dette systemet skal gi trygghet for at vedkommendes behov er sett, og at et kommunalt tilbud om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig er der når behovet oppstår.» OM INNHOLDET I PROPOSISJONEN FRA HOD OG INNSTILLINGEN FRA HO-KOMITEEN Prop. 99 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet ) «De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har først og fremst skjedd i hjemmetjenestene, og det er hjemmesykepleien som vokser. Dette er uttrykk for to markante utviklingstrekk i sektoren, der retningen på tjenesteutøvelsen går fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester og fra praktisk bistand til helsetjenester. I de siste tiårene er tallet på tjenestemottakere under 67 år nesten tredoblet, og utgjør snart 40 pst. av de som mottar disse tjenestene. Samtidig er tallet på tjenestemottakere mellom år redusert, mens tallet på tjenestemottakere 80 år og over har holdt seg på om lag samme nivå til tross for sterk vekst i de eldste eldres andel av befolkningen.» Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ca. 4,2 % av befolkningen i Norge er over 80 år. I Gausdal er 6,1 % av befolkningen over 80 år. På landsbasis har 15 % av alle over 80 år til enhver tid langtidsplass i sykehjem. Tallet for Gausdal er 19,1 %. 2

3 Tabell over befolkningsutviklingen i Gausdal. Tall fra SSB: ÅR OG ENDRING ENDRING FOLKEMENGDE folkemengde avrundet Antall personer år Antall personer > 70 år Antall personer > 80 år ANDEL personer år 62,0 % 58,0 % 4 % ANDEL personer > 70 år 14,8 % 22,1 % 7,3 % ANDEL personer > 80 år 6,1 % 9,2 % 3,1 % ANDEL PERSONER > 80 ÅR I SYKEHJEM Andel > 80 år i sykehjem i Norge 15,0 % Andel > 80 år i sykehjem i Gausdal 19,1 % Av alle som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, viser tallene på landsbasis at: To av ti bor i en institusjon eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. Sju av ti, hvilket utgjør de aller fleste tjenestemottakerne, bor imidlertid i en vanlig bolig. Halvparten av disse bor alene. De tallene i tabellen som bør bekymre oss i Gausdal, er at det på drøyt 20 år blir 200 flere innbyggere over 80 år samtidig som blir 200 færre mellom 20 og 69 år. Heldigvis viser trenden at gamle folk blir friskere og friskere. Regjeringen understreker i proposisjonen at det er vedkommendes tjenestebehov som skal avgjøre omfanget av tjenester, og ikke vedkommendes bosted. «Institusjons- og hjemmetjenestetradisjonen er i ferd med å forenes, og det er etter hvert blitt vanskelig å se forskjell på nye sykehjem med små avdelinger, og tun med omsorgsboliger og lokaler for hjemmetjenestene. I realiteten er ofte det eneste skillet mellom boformene finansierings- og brukerbetalingsordningene, som er ulike alt ettersom brukeren mottar tjenester i sitt eget hjem (herunder tjenester i omsorgsbolig) eller tjenester i institusjon.» Innst. 372 L ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen «Komiteen merker seg at av høringsinstansene som uttaler seg om temaet, er det et flertall som mener lovforslaget er overflødig fordi rettigheten allerede er forankret i dagens regelverk, men at det også er andre høringsinstanser som mener at en presisering av eksisterende rettighet i lov er positivt for brukere av tjenesten.» Mindretallet i komiteen viser videre til at: «Et overveiende flertall av høringsinstansene er svært negative til dette lovforslaget, blant andre Legeforeningen, KS, Helsedirektoratet, Advokatforeningen, Omsorgsjuss AS, Norsk sykepleierforbund, mange kommuner, og ikke minst, landets pasient- og brukerombud. Det oppleves dermed som lite helhetlig at man i lovverket foreslår å fremheve separate deler av omsorgskjeden. Ved å legge til en egen rettighetsbestemmelse om heldøgns tjenester mener vi det kan oppfattes som et steg tilbake i forhold til utvikling av helse- og omsorgstjenestene.» 3

4 Mindretallet mener også at det regjeringen legger opp til i den foreliggende proposisjon, er tilbakeskuende og statisk. De mener at Asker kommune i Akershus, gir en ganske presis karakteristikk i sin høringsuttalelse, og at den representerer det KS og andre høringsinstanser peker på: «Når man utelukkende løfter fram én avgrenset del av den omsorgskjeden kommunen skal tilby, kan dette få utilsiktet negative konsekvenser for andre områder. Det kan både hindre utvikling av innovative tjenester og et større mangfold av omsorgs- og hjelpetilbud og i ytterste konsekvens føre til en utilsiktet vridning av tjenestene som ikke er i tråd med morgendagens omsorgsbilde.» «Komiteens flertall ( ) vil påpeke at proposisjonen omhandler å lovfeste retten til heldøgns omsorg for de som er for syke til å kunne pleies hjemme. Flertallet viser til, og er svært glad for, at regjeringen på en rekke områder har styrket tilbudet til alle dem som kan bo hjemme så lenge som mulig, blant annet ved å legge til rette for økte dag- og aktivitetstilbud, styrke satsingen på tilbudet til personer med demens gjennom Demensplan 2020, og har lagt til rette for økt kompetanse i tjenestene. Ikke minst mener flertallet at regjeringen ruster kommunene for fremtidens utfordringer gjennom Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, hvor primærhelseteam og oppfølgingsteam i kommunene skal sikre bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud og riktig bruk av kompetanse i helse- og omsorgstjenestene.» «For flertallet er det særlig viktig med en bedre organisering av tjenestene for de pasientene som lever med kronisk, langvarig sykdom, og som trenger systematisk oppfølging hjemme. Disse pasientene vil ha spesielt nytte av kommunenes oppfølgingsteam som sikrer mer kontinuitet gjennom faste kontaktpersoner. Flertallet vil igjen minne om at den lovendringen komiteen her behandler, omhandler en presisering og tydeliggjøring av den pasientrettigheten skrøpelige, syke pasienter har til heldøgns omsorg, når heldøgns omsorg er det som er nødvendig og forsvarlig for pasientbehandlingen.» KOMMENTAR FRA FORSKER Professor Anders Grimsmo ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU (følgeforsker på Samhandlingsreformen og veileder for KS-nettverket «Gode pasientforløp» som Gausdal er en del av) påpeker at den internasjonale og den nasjonale trenden er, at en økende del av helse- og omsorgstjenestene ytes i pasientens eget hjem. Begrepet som brukes om dette er HPH = Helhetlig Pasientforløp i Hjemmet. På den bakgrunnen, sier han, er det merkelig at regjeringen forskriftsfester en liten del av kommunehelsetjenesten, og da den delen av tjenesten som man gjennom den rådende utviklingen til en viss grad vil bort i fra. (Forelesninger den og den ) FORSKRIFTENS LOVGRUNNLAG Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. 4

5 3-2 a. Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. 2-1 e. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. HELDØGNSBEGREPET Forskriften gjelder: «( ) sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester ( )». Her er det begrepet: «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» som det kan være behov for å diskutere. Dette er hva kommuner forenklet har kalt: «boliger med heldøgns omsorg (HDO)». Fra sentralt hold har aldri heldøgnsbegrepet blitt entydig definert. Forskjellige instanser har brukt forskjellige definisjoner. Begrepet er heller ikke klart forankret i lovgivningen. I mars 2017 ga Helse- og omsorgsdepartementet og KS (kommunenes interesseorganisasjon) ut et notat om heldøgnsbegrepet: «HELDØGNS» Et notat om bruken av begrepet «heldøgns helse- og omsorgstjenester» i statistikk, forskning og tilskuddsforvaltning. Der står det bl.a.: «Heldøgnsbegrepet har ingen klar forankring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utbygging av «heldøgns hjemmetjenester» eller «heldøgns hjemmesykepleie» og «heldøgns omsorgsplasser» har vært sentrale elementer i helse- og sosialpolitikken. De siste fire tiårene har begrepet først og fremst betegnet bo- og tjenestetilbud som har oppstått som alternativ til institusjon (jf. reformen for mennesker med utviklingshemming, «unge ut av institusjon, utbygging av omsorgsboliger og hjemmetjenester» mv). Gjennom sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven ble begrepet etablert i lovgivningen gjennom formuleringer som «heldøgns omsorg», «bolig for heldøgns pleie», «bolig med heldøgns omsorgstjenester» og «sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie». I juridisk sammenheng har begrepet dermed hatt en forankring i boligbegrepet, herunder som et alternativ til institusjon og som en betegnelse på nye drifts- og organisasjonsformer som har vokst fram i kommunene. I helse- og omsorgstjenesteloven (2011) kom begrepet inn igjen i endringen i 2016 som «bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De ulike betegnelsene på «heldøgns» som vi kjenner i dag, har sitt utgangspunkt i det som tidligere var et mer standardisert tjenestetilbud i kommunen. Når eldre begrepsbruk brukes til å beskrive dagens tjenester skaper dette utfordringer innenfor områder som forskning, statistikk, o.l. For disse områdene er registrering og oversikt over dagens tjenester og fremskrivninger av behov av grunnleggende betydning. For politikk og planlegging blir det også et problem når utbyggingen av heldøgns helse- og omsorgstjenester knyttes til bygningsmasse og tallet på institusjonsplasser, og ikke på innholdet i og omfanget av, selve tjenestetilbudet.» SSB/KOSTRA: Bygningen må ha tjenesteyter til stede hele døgnet. IPLOS: Det rapporteres her på tre typer boliger hvor personell 1) ikke er til stede, 2) er tilknyttet hele døgnet og 3) er tilknyttet deler av døgnet. 5

6 Husbanken: «Tilskuddene skal ( ) omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, ( ).» Og videre: «Det er ikke noe krav at kommunen må ha en omsorgsbase i det enkelte prosjekt så lenge denne ligger i boligen(es) nærmiljø.» Felles for alle er at definisjonene har beskrevet boligen uten å si noe (vesentlig) om tjenestene som skulle ytes der. Først i 2016 kom begrepet «heldøgns tjenester» inn i helserettslovgivningen. (Pasient-/brukerrettighetslovens 2-1 e. og helse-/omsorgstjenestelovens 3-2 a.) OMSORGSTRAPPEN Omsorgstrappen er en beskrivelse av de ressursene som kommunen kan sette inn i omsorgen av en person. Det er ikke slik at man må «gå alle trinnene i trappen» før man får plass i institusjon, men det at tjenestene framstilles som en trapp viser graden av ressursinnsats fra tjenesten. I og med at alle mennesker har behov for og ønske om å mestre sin egen hverdag, å klare seg selv og være selvhjulpen, så er det naturlig å gå de «lette stegene» før man går inn med mer omfattende tjenester. Dette er det såkalte LEON-prinsippet: Lavest Effektive Omsorgs-Nivå. En mer riktig billedlig beskrivelse kan være å forestille seg innbyggeren/pasienten i midten av en sirkel, med alle tilgjengelige hjelpemidler, tjenester, pårørende og nettverk rundt. For i én fase kan han være pasient i en institusjon, for i neste fase å være hjemme og være selvhjulpen. På den ene siden kan han få hjelp av slektninger eller naboer, og på den andre siden kan han få tjenester av kommunen, som trygghetsalarm eller helsetjenester i hjemmet. LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Kommunens tjenestekriterier ble samlet i ett dokument (trykt i et hefte) og framlagt for kommunestyret i samband med en tjenesteanalyse i Tjenestekriteiene tar utgangspunkt i gjeldende helse- og omsorgslovgivning, i forvaltningsloven, kommunens verdigrunnlag og det som til enhver tid er gjeldende norsk faglig konsensus. I heftet Tjenestekriterier står følgende: «Langtidsopphold i sykehjem tildeles pasienter med varig helsesvikt og omfattende pleiebehov som ikke kan dekkes i omsorgsbolig eller hjemmet med hjemmetjenester. Tildeling av langtidsopphold vurderes med utgangspunkt i kartlegging av funksjonsnivå (IPLOS), hvor det legges vesentlig vekt på evne til å ivareta egenomsorg og på helsetilstanden. Langtidsopphold tildeles bare de som har et omfattende, døgnkontinuerlig bistandsbehov på grunn av stor funksjonssvikt, hvor det ikke er mulig å oppfylle bistandsbehovet i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Som oftest vil det være nødvendig med et tidsbegrenset opphold i forkant av langtidsoppholdet for å kartlegge hva som er riktig omsorgsnivå. Langtidsopphold kan omfatte: Medisinsk behandling og pleie ved sykdom, vurdering/utredning av tilstand og funksjonsnivå med tanke på behandling, tiltak og framtidige omsorgsbehov, etterbehandling etter sykehusopphold, hverdagsrehabilitering, miljøterapi, tilsyn av tannlege, pleie og omsorg ved livets slutt. Kommunen krever vederlag av beboeren iht. satser fastsatt i forskrift om egenandel.» FORKLARING AV BEGREPENE I VURDERINGSMOMENTENE I FORSKRIFTEN Forskriftens kapittel 2, 6 og 7, omhandler de vurderingsmomentene (kriteriene) som ligger til grunn for tildeling av helse- og omsorgstjenester, herunder langtidsopphold. Noen av disse begrepene krever en forklaring: 6 Momenter som skal inngå i vurdering av tildeling av langtidsopphold i sykehjem og mulighet til å stå på venteliste til slikt bo- og tjenestetilbud. 6

7 Kommunen bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass. Saksbehandling av søknad om langtidsopphold skal være helhetlig og individuell med fokus på følgende punkter: 1. Helsetilstand a. hvor omfattende behovet for helse- og omsorgstjenester er, b. varigheten av hjelpebehovet, c. om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, d. hvilken type helsetjenester det er behov for, e. pasientens mulighet/evne til å tilkalle hjelp. 2. Kognitiv svikt - Nevropsykologiske utredninger (MMSE-NR2, Cornell, mv.) 3. Evne til egenomsorg - ADL-score 4. Boforhold - Nærhet til tjenestene 5. Nettverket og dets omsorgsevne Ad pkt. 1. a. e.: Til grunn for vurdering av helsetilstand ligger bl.a. den medisinske tilstanden (diagnosen eller flere diagnoser) sykehusets og/eller fastlegens vurdering, den sykepleiefaglige vurderingen, en tverrfaglig vurdering hvor fysioterapeut og/eller ergoterapeut (eller andre) inngår, og en IPLOS-registrering. Under pkt. 1. e, pasientens mulighet/evne til å tilkalle hjelp, kommer også en vurdering av hvilke hjelpemidler og velferdsteknologi (varslings- og lokaliseringsteknologi) som pasienten/brukeren kan nyttiggjøre seg. Den viktigste setningen står kanskje før disse punktene: Saksbehandlingen skal være «helhetlig og individuell». Det betyr at man tar utgangspunkt i søkerens totale situasjon, hans opplevde behov, hva som er viktig for søkeren selv, og de behovene som kommer fram gjennom en tverrfaglig kartlegging og vurdering. Det betyr bl.a. at to pasienter med samme diagnose ikke trenger å ha de samme behovene. IPLOS-registreringen er grunnleggende, og i Helsedirektoratets IPLOS-veileder (Veileder for personell i kommunale h-/o-tjenester - Retningslinjer for innhenting av opplysningene) står følgende: «Kommunen har etter forvaltningslovens 17 plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak/avgjørelse treffes. Saksbehandler skal utrede saken og belyse alle relevante forhold. Plikten innebærer at det må foreligge tilstrekkelige opplysninger til å kunne vurdere saken på en faglig forsvarlig måte. Det er viktig å ivareta helheten når kommunen skal vurdere en henvendelse eller søknad. Samtidig må man være bevisst på at kommunene kun har adgang til å innhente opplysninger som er relevante for å vurdere og å kartlegge søker/tjenestemottakers ressurser, behov for personbistand og for utforming av tjenestetilbudet. Faktiske opplysninger som kan være nødvendige å innhente ved behandling av søknad, er blant annet søker/tjenestemottakers: bistandsbehov ressurser nettverk boligforhold helseforhold sosiale forhold pårørendes bistand eventuelt andre igangsatte hjelpetiltak God og helhetlig kartlegging av søker/tjenestemottakers ressurser, ønsker og behov for bistand, er en forutsetning for at tjenestetilbudet på en best mulig måte skal kunne dekke det faktiske behovet. Søkers/tjenestemottakers muligheter til selv å ivareta egen helse og aktivitet skal danne grunnlag for vurdering av bistandsbehovet og hvilke tjenester som skal ytes.» 7

8 IPLOS = Individuell PLeie- og OmsorgsStatistikk. IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister som danner grunnlag for blant annet nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. IPLOSregistreringene som gjøres av helsepersonell, legges til grunn for kommunens vurdering av pasientens behov for tjenester. Hensikten er å få en så objektiv vurdering som mulig. IPLOSregistreringen er svært omfattende og bare registreringen av pasientens funksjonsnivå inneholder 17 variabler med utdypende definisjoner. FUNKSJONER: 1. Sosial deltakelse 2. Skaffe seg varer og tjenester 3. Beslutninger i dagliglivet 4. Ivareta egen helse 5. Bevege seg innendørs 6. Alminnelig husarbeid 7. Personlig hygiene 8. På og avkledning 9. Lage mat 10. Spise 11. Toalett 12. Bevege seg utendørs 13. Syn 14. Hørsel 15. Hukommelse 16. Kommunikasjon 17. Styre egen atferd På hver variabel skåres det fra 1 til 5 hvor verdiene er definert som i tabellen under. Den samlede skåren sier da noe om det totale hjelpebehovet, men det frarådes å se på dette som matematikk. VARIABLENE: 1 = Utgjør ingen problem/utfordring for søker/tj.m. 2 = Ikke behov for bistand/assistanse/helsehjelp - Klarer selv (eventuelt med hjelpemidler), men har utfordringer. 3 = Middels behov for bistand/assistanse/helsehjelp - Klarer deler av aktiviteten selv, men trenger personbistand til andre deler av aktiviteten. 4 = Store behov for bistand/assistanse/helsehjelp - Utfører/klarer deler selv, men med bistandsyter til stede hele tiden. 5 = Fullt behov for bistand/assistanse/ helsehjelp - Behov for personbistand til alle aktivitetene. ADL = Activities of Daily Living = dagliglivets aktiviteter, meningsfulle og målrettede handlinger som mennesker utfører på ulike livsområder. Vurderingen av ADL baserer seg i stor grad på IPLOSregistreringen. Vurderingen av ADL kan gjøres mer utfyllende eller nøyaktig ved å ta i bruk PADL = Personlig ADL, og IADL = Instrumentell ADL. (Disse defineres ikke ytterligere her.) Kognitiv svikt: Ordet kognitiv har med oppfatning og tenkning å gjøre. En kognitiv svikt kan oppstå etter ulykker, sykdom, nevrologiske tilstander eller forgiftninger. Nevropsykologiske utredninger: MMSE-NR2 = Mini Mental Status Evaluering - Norsk Revisjon nr. 2. Dette er et spørreskjema som brukes for å teste en persons kognitive status. Ved hjelp av undersøkelsen kan man med en viss grad av sikkerhet si om en person har demens, selv om også andre mentale forstyrelser kan gi unormale verdier i testen. Testen bør administreres av en person som har klinisk erfaring og er vant til å vurdere personer med demens, slik at tolkningen blir så korrekt som mulig. Testen skal utføres en-til-en, uten pårørende til stede. Cornell = en skala for å bedømme depresjon. Depresjon er en av de hyppigste årsakene til kognitiv svikt som ikke skyldes demens, og er en viktig differensialdiagnose i demensutredning. I tillegg får en god del personer med demens betydelige depressive symptomer i løpet av sin demenssykdom. OPPSUMMERING Høringsinstansene var jevnt over kritiske til denne forskriften, og departementet ser at å presisere en gjeldende rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i lovverket kan fremstå som overflødig. Departementet mener imidlertid at en tydeliggjøring av rettigheten i lovtekst, sammen med plikt for kommunene til å ha kriterier for langtidsopphold, er viktig for at pasienter, brukere og 8

9 pårørende i større grad skal kunne forutsi sin rettsstilling og føle seg trygge på at kommunen har en plikt til å tilby et slikt tjenestetilbud når behovet oppstår. Som enkelte av høringsinstansene påpekte, kan det være utfordrende for helheten i de kommunale tjenestene å foreslå lovfesting av én tjenesteform (sykehjem og tilsvarende bolig) og ikke av andre, men utbygging av heldøgns omsorgsplasser er en klar prioritering for regjeringen. I innstillingen står følgende: «Det er samtidig viktig å understreke at omsorgstjenestene fortsatt skal ta i bruk de ressursene brukerne selv har, og som finnes i deres omgivelser. Som enkelte høringsinstanser har påpekt, ligger det store muligheter i å legge større vekt på mestring og hverdagsrehabilitering og i å ta i bruk ny velferdsteknologi.» Kommunestyret vedtar forskriften den 15. juni Forskriften skal tre i kraft fra 1. juli