450/500 kv likestrøms kabelforbindelse. Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Konsekvensutredning. Birkenes.

Transkript

1 Konsesjonssøknad 450/500 kv likestrøms kabelforbindelse Skagerrak 4 Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Konsekvensutredning Birkenes Vennesla Kristiansand transformatorstasjon Songdalen Kristiansand Lillesand Søgne Skagerrak November 2009

2

3 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett FORORD Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny forbindelse mellom Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune og grunnlinjen 1. Den danske systemoperatøren Energinet.dk vil eie den sydlige delen av forbindelsen. Den nye forbindelsen, Skagerrak 4 (SK4), kommer i tillegg til de tre eksisterende Skagerrak forbindelsene (Skagerrak 1-3), som også eies og drives av Statnett SF og Energinet.dk. I tillegg søkes det om bygging av et nytt strømretteranlegg i tilknytning til Kristiansand transformatorstasjon. Statnett SF søker også om godkjenning i henhold til vilkårene i Statnetts konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land. Konsekvensutredningen er utført med bakgrunn i konsekvensutredningsprogram fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning oversendes NVE som behandler den. Høringsuttalelser sendes NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Tlf: nve@nve.no Spørsmål vedrørende søknaden kan rettes til: Navn Tlf. nr. Mobil Faks E-post Delprosjektleder Amund Ryalen amund.ryalen@statnett.no Grunneierkontakt Torgny Valborgland torgny.valborgland@statnett.no Utredningene og informasjon om Statnett SF for øvrig vil finnes på Internettadressen: under Prosjekter og under Publikasjoner konsesjonssøknader og meldinger. Oslo, november 2009 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling & Investering 1 Linjer trukket mellom grunnlinjepunkter, som er kystens ytterpunkter ved lavvann

4 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Formål og innhold Presentasjon av tiltakshaver FORARBEIDER OG INFORMASJON, TERMINPLAN OG KOSTNADER Forarbeider og informasjon Videre saksbehandling SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD Søknad om konsesjon for bygging og drift Begrunnelse Behov for forsterkninger i hovednettet Oppfyllelse av utredningsplikten Forholdet til arealplaner Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Godkjenning i henhold til konsesjonsvilkårene i Statnetts nordiske kraftutvekslingskonsesjon Samsvar med EU/EØS-reguleringen Andre nødvendige tillatelser Private interesser og grunneiere BEGRUNNELSE FOR TILTAKET Systemforhold Avtaler med Energinet.dk Behov for forsterkninger i hovednettet Samfunnsøkonomiske vurderinger Investeringskostnader Prioritert nordisk forsterkning Forsyningssikkerhet Oppsummering BESKRIVELSE AV TILTAKET Teknisk beskrivelse av strømretteranlegget Likestrømskabel, teknisk beskrivelse Konsesjonssøkt trasé Andre vurderte traseer Anleggsvirksomhet Miljø- og transportplan FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER REFERANSER OG LITTERATURLISTE VEDLEGGSLISTE 1. Konsekvensutredning 2. Fastsatt utredningsprogram 3. Temakart 4. Grunneierliste 5. Trasékart

5 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett 1. INNLEDNING 1.1 Formål og innhold Dette dokumentet er utformet i h.h.t kravene i energiloven [1] med forskrifter og veileder og plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger (kap. VIIa) [2]. Dokumentet omfatter søknad om konsesjon for en ny likestrømsforbindelse mellom Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune og grunnlinjen. I tillegg søkes det om konsesjon for de nødvendige anlegg på land på norsk side (se kap. 2), samt om godkjenning i henhold til vilkårene i Statnetts konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land (se kapittel 3.7). Søknadsdokumentet består av konsesjonssøknad med konsekvensutredning (vedlegg 1). Konsekvensutredningen gir en presentasjon av berørte interesser og forventede konsekvenser av tiltaket. Det foreligger egne rapporter/notater for de fleste av fagtemaene, jfr. referanse- og litteraturliste i KU-rapporten. Disse kan fås ved henvendelse til Statnett SF. 1.2 Presentasjon av tiltakshaver Statnett SF I Norge er det Statnett SF, som systemansvarlig nettselskap, som har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk av elektrisk strøm. Strøm kan ikke lagres, og må brukes i det øyeblikket den produseres. Derfor sørger Statnett SF, som systemoperatør, for at det til enhver tid er balanse mellom tilgang på og forbruk av elektrisitet. Statnett SF eier og driver dessuten store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnett SF driver ikke kraftproduksjon. Statnetts kjernevirksomhet skal: koordinere produksjon og forbruk av elektrisitet tilby tilgang til sentralnettet på like vilkår for alle utvikle sentralnettet sørge for godt vedlikehold Statnett SF eies av staten og er organisert etter Lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet representerer staten som eier. Ytterligere informasjon om Statnett SF finnes på: Energinet.dk Energinet.dk ble etablert i 2005 ved en fusjon mellom Eltra, Elkraft System, Elkraft Transmission og Gastra. Energinet.dk er ansvarlig for el- og naturgassystemene i Danmark og eier den overordnede infrastruktur og har ansvaret for en sikker energiforsyning og et velfungerende energimarked. Energinet.dks oppgaver er å: Opprettholde den overordnede forsyningssikkerhet på el- og gassområdet på kort og lang sikt Utbygge den overordnede danske infrastruktur på el- og gassområdet

6 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Skape objektive og gjennomsiktige betingelser for konkurranse på energimarkedene og overvåke at konkurransen fungerer Gjennomføre en sammenhengende og helhetlig planlegging, som omfatter fremtidige behov for overføringskapasitet og langsiktig forsyningssikkerhet Støtte miljøvennlig elproduksjon og utvikling av teknologier til miljøvennlig energiproduksjon Energinet.dk er en selvstendig offentlig virksomhet som eies av den danske stat ved Klimaog energiministeriet. Ytterligere informasjon om Energinet.dk finnes på deres nettsider: Eierskap og ansvarsdeling Statnett vil eie alle landanlegg i Norge samt den nordre halvdelen av sjøkabelen. Således er Statnett tiltakshaver for alle anlegg som er omfattet av denne søknaden. Energinett.dk vil eie anleggene i Danmark samt sørlig del av sjøkabelen

7 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett 2. FORARBEIDER OG INFORMASJON, TERMINPLAN OG KOSTNADER 2.1 Forarbeider og informasjon Den nye likestrømsforbindelsen mellom Norge og Danmark ble meldt av Statnett SF i desember Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendte meldingen ut på offentlig høring 9. januar Høringsfristen ble satt til 2. mars I forbindelse med høringen arrangerte NVE orienteringsmøter med berørte kommuner og regionale myndigheter, samt åpne høringsmøter hvor Statnett SF deltok som tiltakshaver. På grunnlag av innkomne høringsuttalelser og etter forelegging for Miljøverndepartementet, fastsatte NVE et utredningsprogram for prosjektet 26. juni 2009 (vedlegg 2). Under arbeidet med søknaden og konsekvensutredningen har det vært avholdt samtaler, møter og befaring med representanter for de berørte kommunene, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder, Fylkeskommunen i Vest-Agder, Statens Vegvesen region sør, Kystverket, Fiskeridirektoratet - region sør, Forsvaret og flere interesseorganisasjoner. I tillegg ble det etter råd fra NVE etablert en referansegruppe for interessenter i sjø og i Otra spesielt, hvor Fiskeridirektoratet, berørte kommuner, miljøvernavdeling hos fylkesmannen i Vest-Agder og fiskeinteressene i Otra var representert. Det er i forbindelse med konsesjonssøknaden arrangert flere møter hvor planene og konsekvensutredningene har vært diskutert. 2.2 Videre saksbehandling I forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden vil NVE arrangere lokale informasjonsmøter. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om konsekvensutredningen oppfyller kravene som er fastsatt i utredningsprogrammet eller om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføring av prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig. I tabell 1 er hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen skissert

8 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Tabell 1. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for forbindelsen. Ansvarlig for styring av de ulike deler av prosessen er vist i parentes. Aktivitet KU og konsesjonssøknad utarbeides (Statnett) Konsesjonsbehandling i (NVE) Konsesjonsvedtak og godkjenning av KU (NVE) Klagebehandling Rettskraftig konsesjon (OED)* Byggeperiode (Statnett) Idriftsettelse (Statnett) *Dersom konsesjonen ikke påklages, vil bygging og idriftsettelse kunne fremskyndes. 3. SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD 3.1 Søknad om konsesjon for bygging og drift Statnett SF søker i henhold til Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg: Ny 450/500 kv-likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark Det søkes om å få bygge og drive en ny likestrømsforbindelse fra Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune ut til grunnlinjen, bestående av sjøkabel og landkabel. Det klausuleres et belte på totalt ca. 10 meter for å drive forbindelsen. I anleggsfasen klausuleres et belte på ca meter for å bygge forbindelsen. Kabelen vil ha en hovedleder og drives som en bipol sammen med Skagerrak 3. Forbindelsen vil ha en lengde på ca. 240 km og samlet kapasitet på 700 MW. Kabelen vil berøre Kristiansand og Vennesla kommuner, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sektor på kontinentalsokkelen. Omsøkt trasé er vist på vedlagte trasékart (vedlegg 5). Nytt strømretteranlegg ved Kristiansand transformatorstasjon Det søkes om å bygge et strømretteranlegg ved Kristiansand transformatorstasjon. Arealbehovet for strømretteranlegget er ca. 50 meter x 40 meter for ventilhallen og ca. 120 x 70 meter for filteranleggene. Ventilhallen vil ligge innenfor arealet som i dag er avsatt til Kristiansand transformatorstasjon og eies av Statnett SF. Filteranleggene vil ligge nordøst for stasjonsområdet og det søkes om tillatelse til å utvide stasjonsområdet med ca. 150 daa. Det vil ikke være behov for hele dette arealet til Skagerrak 4, men det er ønskelig å erverve et areal som tar høyde for evt. fremtidig utvidelse av Kristiansand transformatorstasjon. 3.2 Begrunnelse Hovedbegrunnelsen for SK4 er knyttet til de nytteeffekter som skapes gjennom økt utvekslingskapasitet mellom landene. Dette er i første rekke relatert til handelsinntekter, økt verdi for norsk vannkraft, mer stabile priser for forbrukere, økt forsyningssikkerhet og bidrag

9 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett til et mer klimavennlig og velfungerende kraftmarked. For en mer utfyllende beskrivelse av begrunnelsen for tiltaket vises det til kapitel Behov for forsterkninger i hovednettet Økt overføringskapasitet mellom Sør-Norge og kontinentet vil medføre økt overføring i det norske nettet. Hovednettet skal ved eksport kunne overføre elektrisk kraft fra norske kraftverk til tilknytningspunktet for likestrømsforbindelsen. Ved import skal hovednettet kunne overføre elektrisk kraft fra tilknytningspunktet for likestrømsforbindelsen til forbrukere. Parallelt med utviklingen av ny overføringskapasitet mellom Sør-Norge og kontinentet, har Statnett SF vurdert behovet for nettforsterkninger i Sør-Norge. Nettforsterking vil være nødvendig ved bygging av flere kabler mot utlandet ut over SK4. Men også med kun SK4 som ny kabelforbindelse til utlandet vil nettforsterking fjerne flaskehalser og gjøre det lettere å koble ut ledninger for vedlikeholdsarbeider. Statnett SF planlegger å forsterke 300 kv nettet mellom Kristiansand-Arendal-Porsgrunn-Rød. Mellom Kristiansand transformatorstasjon og Bambleområdet vest for Porsgrunn kan dette gjøres ved å heve spenningen på 300 kv ledningene til 420 kv (spenningsoppgradering). Denne krever ombygging i eksisterende master, og er ikke meldepliktig men kan konsesjonssøkes direkte. Det er planlagt å sende konsesjonssøknad desember For strekningen mellom Bambleområdet og Rød planlegges ny 420 kv ledning, og det er planlagt å sende melding for denne i samme periode. Statnett har i Nettutviklingsplanen for presentert tilsvarende planer for å heve spenningsnivå også i andre deler av nettet på Sørlandet, inkludert forbindelsen fra Kristiansand via Feda til Tonstad. 3.4 Oppfyllelse av utredningsplikten Statnett SF viser til konsekvensutredningen presentert som vedlegg til konsesjonssøknaden, og ber om at det tas stilling til om konsekvensutredningen oppfyller utredningsplikten i henhold til energiloven og plan- og bygningsloven [1, 2]. 3.5 Forholdet til arealplaner Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft Det fremgår av forarbeidene til loven at endringen også gis virkning for allerede iverksatte konsesjonsprosesser. Dette innebærer at det ikke er rettslig grunnlag for å iverksette prosess etter plan- og bygningsloven for å behandle spørsmål om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen, reguleringsplan (og reguleringsbestemmelser) eller detaljplan eller for å gi dispensasjon fra plankrav for tiltaket. Det vil heller ikke være rettslig grunnlag for ny plan eller planendringer, eller å fremme privat reguleringsplanforslag. Tiltaket kan også gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser. Lovendringen får også virkning for rettslig bindende arealbruk fastsatt i så vel eldre som nyere planer og tilhørende planbestemmelser. 3.6 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Statnett SF tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne. For det tilfelle at slike avtaler ikke fører fram, søkes det nå i medhold av oreigningsloven av , 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport [3]. Det søkes bruksrett til kabeltraseen, adkomstveier og veier langs kabelgrøften. Det søkes eiendomsrett til utvidelsen av stasjonsområdet

10 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Samtidig ber Statnett SF om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. 3.7 Godkjenning i henhold til konsesjonsvilkårene i Statnetts nordiske kraftutvekslingskonsesjon Olje- og energidepartementet har meddelt Statnett SF konsesjon i henhold til energiloven 4-2 for kraftutveksling med de andre nordiske land. Kraftutvekslingen skal organiseres slik at man sikres en mest mulig sikker og effektiv kraftutveksling. Det sies i konsesjonen at kraftutvekslingen med de andre nordiske land skal basere seg på kraftomsetning i Nord Pool Spot og den nordiske systemdriftsavtalen mellom Statnett SF, Energinet.dk, Svenska Kraftnät og Fingrid. Siden kapasiteten på SK4 vil bli stilt til disposisjon for Nord Pool Spot, behøves det ikke noen ny utenlandskonsesjon for kraftutveksling på SK4. Utvidelsen av kraftutvekslingskapasiteten til Danmark vil påvirke prinsippene for kraftutvekslingen med Danmark så meget at Statnett SF i henhold til vilkårene i den nordiske kraftutvekslingskonsesjonen trenger godkjennelse fra NVE. Systemtjenesteavtalen utgjør også en så stor endring i forhold til denne konsesjonen at det kreves godkjennelse fra NVE. Statnett SF ber derfor om at søknaden om anleggskonsesjon for SK4 også betraktes som søknad om godkjennelse i henhold til pkt. 5, jfr. pkt. 4 i vilkårene for den nordiske kraftutvekslingskonsesjonen når det gjelder utvidelsen av kapasitet på Skagerrakforbindelsen samt Systemtjenesteavtalen. Den mellommannsposisjon Statnett SF har inntatt i forhold til Systemtjenesteavtalen, går ikke utover det som er nødvendig for å tilrettelegge for omsetning av kraft og systemtjenester på en hensiktsmessig og nøytral måte, jfr. omtalen av denne avtalen og den tilhørende Aktøravtalen i pkt Samsvar med EU/EØS-reguleringen Organiseringen av kraftutvekslingen over SK4 er - på samme måte som kraftutvekslingen over SK1-3 i samsvar med bestemmelsene om grenseoverskridende kraftoverføring, slik det fremgår av forordning 1228/2003 (implementert i norsk rett ved forskrift 20. desember 1996 nr. 1563) og den nye forordningen 714/2009 om vilkårene for adgang til nett for overføring av kraft over landegrensene (ennå ikke implementert i norsk rett). Når det gjelder levering av systemtjenester i henhold til Systemtjenesteavtalen, er situasjonen at hverken forordningene eller de tilknyttede direktivene (direktiv 2003/54 og direktiv 2009/72) har en eksplisitt regulering av grenseoverskridende leveranser. Det er imidlertid på det rene at ingen av disse rettsaktene inneholder noe forbud, og de foreliggende retningslinjene fra 2006 forutsetter utvikling av grenseoverskridende balansemarkeder. ERGEG (European Regulator s Group for Electricity and Gas) har nettopp offentliggjort reviderte retningslinjer for integrering av balansemarkeder ( Revised ERGEG Guidelines of Good Practice for Electricity Balancing Markets Integration, forkortet GGP-EBMI. Retningslinjene gjelder imidlertid bare for manuelt aktiverte reserver. Tjenestene som skal leveres i henhold til Systemtjenesteavtalen, aktiveres automatisk og omfattes derfor ikke av disse retningslinjene

11 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett 3.9 Andre nødvendige tillatelser Byggetillatelser Elektriske anlegg som er konsesjonsbehandlet etter energiloven, er unntatt fra byggesaksreglene om søknad, ansvar og kontroll i plan- og bygningslovens kap. XVI (Jf. forskrifter av (med endring av ) til plan- og bygningsloven vedrørende saksbehandling og kontroll i byggesaker Undersøkelser etter lov om kulturminner I forbindelse med foreliggende søknad er det utarbeidet en fagrapport som omfatter tiltakets virkninger på kulturminner og kulturmiljø [8]. Behov for øvrige registreringer av utvidelsen av stasjonsområdet ved Kristiansand transformatorstasjon samt kabeltraseer, og transportløyper, vil bli avklart med kulturminnemyndighetene i fylket, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 8, 9 og 14 [8] oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan gjøre det nødvendig å justere kabeltraseer Tillatelse til adkomst i og langs traseen I planleggingsfasen gir oreigningsloven 4 rett til atkomst for mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep. Statnett SF vil i tråd med loven varsle grunneier og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til kabeltraséen. Bruk av private veier vil søkes løst gjennom minnelige forhandlinger med eier. Statnetts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag [6] 4 første ledd bokstav e, gir Statnett SF tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av overføringsanlegg Kryssing av ledninger, veier og jernbane Statnett SF vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing eller nærføring med eksisterende ledninger, veier, jernbane og annet i henhold til forskrifter for elektriske forsyningsanlegg [11], forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg [12] og veilovens Vedtak etter havne- og farvannsloven Anleggene i sjø krever tillatelse etter Lov om havner og farvann m.v. 6 og 18. Vilkår settes etter samme lovs 9. Statnett SF vil søke Kystverket om den nødvendige tillatelse

12 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Forurensningsloven Legging av kabel i sedimenter ved graving eller mudring er søknadspliktig i henhold til 22-6 i forurensningsloven [10]. For tillatelse til nedlegging av kabel i forurensede sedimenter er Fylkesmannen i Vest-Agder vedtaksmyndighet. Når det gjelder å legge kabelen rett på sedimentet, uten graving eller mudring, vil dette ikke utløse krav om søknad, jf avsnitt f i forskriften. Dette forutsetter at nedlegging ikke medfører kraftig oppvirvling. Søknad om tillatelse til å legge kabelen vil bli sendt Fylkesmannen i Vest-Agder parallelt med søknaden om anleggskonsesjon til NVE Utenfor territorialgrensen (virkninger ovenfor den annen stat) Området utenfor territorialgrensen reguleres av Havrettstraktaten som gir alle stater rett til å legge kabler og rørledninger på et annet lands kontinentalsokkel under bestemte forutsetninger [9]. Energinett.dk vil søke danske myndigheter ved Energistyrelsen om tillatelse for de delene av kabeltraseen som berører dansk kontinentalsokkel og danske farvann. På land i Danmark vil forbindelsen legges som kabel fram til strømretteranlegget i Tjele. Energinett.dk vil forestå konsekvensutredningene av forbindelsen på dansk side Private interesser og grunneiere Det er utarbeidet liste over berørte grunneiere/eiendommer med bakgrunn i økonomisk kartverk, lokale kjentfolk/grunneiere og eiendomsregisteret. En liste over berørte grunneiere er vedlagt (vedlegg 4). Det tas forbehold om eventuelle feil. Opplysninger om feil/mangler ønskes formidlet direkte til Statnett SF

13 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett 4. BEGRUNNELSE FOR TILTAKET 4.1 Systemforhold Forskjellene gir gjensidig nytte av handel Den eksisterende Skagerrakforbindelsen har vært viktig for begge land gjennom å bidra til bedre ressursutnyttelse og et mer effektivt nordisk kraftmarked. I likhet med andre land på kontinentet, er Danmarks kraftsystem basert på varmekraft 2 (mye kullkraft, noe gasskraft og biobrensel) og dessuten en økende andel vindkraft. En del av varmekraften er regulerbar, men det er kostbart å tilpasse produksjonen til forbruket og dyrt å holde kapasitet for å dekke perioder med høyt forbruk og lav vindkraftproduksjon. Derfor svinger kraftprisene i systemer med varmekraft mye mellom dag og natt. Vannkraft, som er helt dominerende i det norske kraftsystemet, er enkel og billig å regulere. Handelsforbindelsene gjør det mulig for vannkraftverkene å levere kraft til Danmark når prisene der er høye, dvs. om dagen når forbruket er høyt og/eller når vindkraften produserer lite. Når Danmark har overskudd av billig kraft fordi forbruket er lavt og vindkraftproduksjonen er stor, kan Norge i stedet importere billigere kraft. Tilsigene til vannkraftsystemet varierer mye fra år til år. I noen år kan prisene i Norge bli svært lave på grunn av store tilsig, og det kan være fare for at man går glipp av produksjon. I nedbørsfattige år kan prisene derimot bli høye i Norge, slik vi bl.a. så i Over tid kan vannkraftsystemet kun produsere det som nedbøren gir av energi. Handel med land som har varmekraft, slik Danmark har, gjør at Norge kan eksportere overskuddskraft i nedbørsrike år, og importere kraft i nedbørsfattige år. Denne handelen sikrer balanse mellom forbruk og tilgang på kraft i Norge, gir en bedre utnyttelse av vannkraftressursene og av produksjonskapasiteten hos våre handelspartnere, og gir mer stabile og forutsigelige kraftpriser. Handelskapasitet mellom land gjør at kraften kan overføres fra områder med stor tilgang på kraft til områder med knapphet. Det gir både verdiskaping og økt forsyningssikkerhet i begge land. Når to kraftsystemer er svært forskjellige, blir nytten av handel stor. Mer vindkraft i Danmark (særlig Jylland) vil øke lønnsomheten av handel, fordi Danmark i perioder med mye vind vil ha et stort overskudd av kraft. Det gir lave priser og stor gevinst ved eksport nordover til Norge. Når det er lite vind kan Danmark kjøpe tilbake kraft. Denne handelen gjør det mulig for Danmark å begrense bruken av kullkraftverkene Bidrag til en mer klimavennlig kraftsektor Europeisk kraftproduksjon baserer seg i stor grad på kraft fra fossilt brensel, med betydelige CO 2 -utslipp. Både Norge og EU har store ambisjoner i reduksjon av disse utslippene frem mot 2020, og økt tilgang på fornybar energi er et uttalt virkemiddel for å oppnå dette. EUs mål er å øke andelen fornybar energi til 20 prosent i Dette vil lede til en betydelig utbygging av bl.a. vindkraft i Nord-Europa. I Danmark, som allerede har en svært høy andel vindkraft, forventes en betydelig økning. Fossil kraftproduksjon kan tilpasses forbruket selv om det ikke er like billig som i vannkraftsystemet. Vindkraften er derimot avhengig av vinden, og kan ikke følge forbruksmønsteret. Også andre former for CO 2 -fri kraft som for eksempel kjernekraft eller 2 Elektrisitet produsert fra dampturbiner drevet av energi fra kull, olje, gass, biobrensel eller kjernebrensel

14 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad kombinert kraft- og varmeproduksjon basert på biobrensel har mindre reguleringsevne enn fossil kraft. For å håndtere store mengder ny fornybar kraft og bevare forsyningssikkerheten, er det viktig å øke handelskapasiteten mellom landene. Det er en bred erkjennelse i EU at man ikke når målene uten et mye sterkere nett. Spesielt ligger det stor verdi i å øke handelskapasiteten mot Norge, fordi Norge har svært mye regulerbar vannkraft og muligheter til ytterligere utvidelse av reguleringsevnen. Det norske vannkraftsystemet kan fungere som et batteri eller en svingprodusent, ved å importere kraft når nabolandene har stort overskudd og lave priser, og eksportere kraft når nabolandene har høye priser. I perioder med lav last og høy vindkraftproduksjon er det observert priser ned mot 0 kroner per kwh. Trolig får både Norge og Sverige et betydelig kraftoverskudd. Med sterkere kraftbalanse i Norge blir det nødvendig å kunne eksportere kraft også i normalår. SK4 vil styrke eksportmulighetene, og er således en viktig forutsetning for satsing på ny fornybar kraft i Norge. SK4 er en viktig forutsetning for at Danmark skal kunne realisere sine planlagte vindkraftprosjekter. Med sterkere overføringskapasitet ut av Danmark, blir det også lettere for Danmark å begrense bruken av kullkraftverkene og etter hvert nedlegge gamle kullkraftverk. Uten et sterkt nett kan man komme i en situasjon der man må videreføre kullkraftverk for å ha en tilstrekkelig sikker energiforsyning. SK4 er et derfor viktig bidrag til mer klimavennlig kraftproduksjon SK4: Den første av flere Statnett SF har gjort omfattende analyser av lønnsomheten ved utenlandshandel i perioden og i ulike fremtidige scenarioer 3. Analysene konkluderer at det er lønnsomt å bygge ut nye forbindelser til både Tyskland og England, og å øke kapasiteten til Nederland, i tillegg til å realisere SK4. De historiske analysene viser at det ville vært svært lønnsomt å ha slike forbindelser i årene Samtidig viser modellsimuleringer, statistiske analyser og teoretiske resonnementer at lønnsomheten trolig vil øke i årene fremover. Det skyldes at brenselsprisene inkludert CO 2 -kostnaden har økt, og at det skal bygges mye kraftproduksjon med liten reguleringsevne (særlig vindkraft), mens andelen regulerbar (fossil) kraftproduksjon vil gå ned. Alle disse drivkreftene øker lønnsomheten av handel. SK4 kan ses som første trinn i en betydelig økning av den norske handelskapasiteten med varmekraftsystemer. 3 Scenarioene er beskrevet i Nettutviklingsplanen for

15 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett 4.2 Avtaler med Energinet.dk Oversikt Statnett SF har inngått to avtaler med Energinet.dk om Skagerrak 1-3: Skagerrak-avtalen som regulerer eierskap, finansiering, bruk samt overordnede prinsipper for drift og vedlikehold, og Driftsavtalen, som regulerer rene driftsmessige forhold. For SK4 har Statnett SF og Energinet.dk inngått tre nye avtaler: SK4-avtalen, Byggeavtalen og Systemtjenesteavtalen. I tillegg forhandles det om en avregningsavtale, som vil avklare/forbedre mekanismene for avstemming av måleverdier samt avregning. Denne avtalen vil gjelde for SK1-4, men har liten betydning på overordnet nivå SK4-avtalen Ved å ha undertegnet SK4-avtalen forplikter partene seg til å bygge SK4, med forbehold om nødvendige myndighetssamtykker og endelig investeringsbeslutning fra selskapenes styrer. Videre inneholder SK4-avtalen bestemmelser som regulerer eierskap, finansiering, bruk samt drift og vedlikehold av SK4. Statnett SF vil eie strømretteranlegget i Kristiansand og landkabel i Norge samt den nordlige delen av sjøkabelen, mens Energinet.dk vil eie strømretteranlegget i Tjele, landkabel i Danmark og den sydlige del av sjøkabelen. Bortsett fra reservasjonen av 100 MW til systemtjenester, se kapitel nedenfor, skal hele overføringskapasiteten på SK4 stilles til disposisjon for Nord Pool Spot og benyttes til elspothandel. De flaskehalsinntektene som oppstår og som fremkommer som produktet av prisforskjellen mellom prisområdet NO1 (sydlige Norge) og DK1 (Jylland) og overført energimengde, fordeles likt mellom Statnett SF og Energinet.dk 4. I tillegg til dette skal Statnett SF motta et beløp tilsvarende en andel av flaskehalsinntektene som oppstår på grensen mellom Jylland og Tyskland i de periodene hvor det er kraftflyt i samme retning på den dansk-tyske grense og på SK1-4. Denne mekanismen gjelder i 15 år fra idriftsettelse av SK4. Det er videre avtalt at Statnett ikke skal betale transittkompensasjon utover ren tapskompensasjon for alle kablene til Danmark (SK 1-4). Dette innebærer at Statnett skal betale mindre for transitt av kraft gjennom Danmark samt at usikkerheten knyttet til fremtidige transittregler i Europa fjernes fra denne forbindelsen. SK4-avtalen fastlegger at SK4 skal inkluderes i Skagerrakavtalen og Driftsavtalen fra det tidspunkt SK4 settes i drift, slik at det blir et felles regelverk for alle fire forbindelser Byggeavtalen Denne avtalen dreier seg om organisering og gjennomføring av byggeprosjektet, og er basert på et likeverdighetsprinsipp. 4 De flaskehalsinntektene Statnett mottar, kommer alle norske strømkunder til gode i form av redusert nettleie

16 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Systemtjenesteavtalen Statnett SF har påtatt seg å levere ±10 MW primær reguleringsreserve og ±100 MW sekundær reguleringsreserve til Energinet.dk. Reguleringsreservene aktiveres automatisk. Avtalen gjelder for fem år fra idriftsettelsen av SK4. Vederlaget fra Energinet.dk består av to elementer, en årlig beredskapspris og en aktiveringspris som påløper når tjenestene brukes. I tilfelle av en anstrengt kraftsituasjon i Norge og hvor Statnett SF søker om eller blir pålagt bruk av gjeldende virkemidler for å håndtere situasjonen, har Statnett SF adgang til å stoppe leveranser under Systemtjenesteavtalen. I tilknytning til Systemtjenesteavtalen har Statnett SF etter anbudskonkurranse inngått avtale (Aktøravtalen) med kraftprodusenter om levering av systemtjenester i samme omfang som Systemtjenesteavtalen. Aktøravtalen speiler betingelsene i Systemtjenesteavtalen, dog slik at beredskapsprisen i Norge er lavere enn beredskapsprisen i Danmark. Forskjellen mellom disse prisene betraktes som handelsinntekt og fordeles likt mellom Statnett SF og Energinet.dk, etter fradrag av administrasjonskostnader hos Statnett SF. 4.3 Behov for forsterkninger i hovednettet Beregninger viser at en ny likestrømsforbindelse fra Kristiansand til Danmark uten nettforsterkninger vil gi flaskehalser i systemet i korte tidsperioder. Flaskehalsene vil først og fremst oppstå i Sørlandssnittet. Beregningene viser også at det er økonomisk gunstigere med fasekompensering enn nettforsterkninger når SK4 betraktes isolert sett. Kostnader knyttet til reaktiv kompensering som følge av SK4 er tidligere beregnet til 210 millioner kroner. Systemutredningen for Sørlandet viser at med flere enn en ny likestrømsforbindelse fra Sørlandet vil det være et behov for å forsterke nettet. Det er sett på flere forsterkningsalternativer, og det er mest gunstig å starte med å spenningsoppgradere 300 kv ledninger mellom Kristiansand og Rød til 420 kv. Med nye likestrømsforbindelser på til sammen 2100 MW er det behov for ytterligere nettforsterkninger. Det er da mest gunstig først å bygge om 300 kv ledninger på strekningen Saurdal Førre Lyse Tonstad Feda - Kristiansand fra simplex 5 til duplex 6 og deretter spenningsoppgradere hele strekningen til 420 kv. Kostnad for ombygging og spenningsoppgradering mellom Saurdal og Kristiansand er anslått til omlag 1,5 mrd. kroner 7. Statnetts planer tilsier at det skal bygges mer enn en ny likestrømsforbindelse á 700 MW på Sørlandet, og har bl.a. derfor igangsatt forprosjekt med sikte på spenningsoppgradering av Kristiansand-Rød til 420 kv før sommeren Med spenningsoppgradering utført før Skagerrak 4 settes i drift fjernes flaskehalser som ellers ville oppstått, og det vil være lettere å koble ut ledninger for vedlikehold uten større kostnader til spesialregulering. Kostnad for spenningsoppgradering av Kristiansand-Rød vil være ca. 850 mill. kroner. Det er planlagt å 5 Strømførende ledning består av en line. 6 Strømførende ledning består av to liner. 7 Kostnadsanslagene er hentet fra Statnetts Nettutviklingsplan for sentralnettet Denne type prosjekter er komplekse, og i en tidligfase vil det være usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget

17 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett sende konsesjonssøknad for delstrekningen fra Kristiansand til Bambleområdet desember 2009, og samtidig sende melding på delstrekningen mellom Bambleområdet og Rød. Det vil også være behov for installering av reaktiv kompensering. Analyser viser at med dagens nett uten nye likestrømsforbindelser er det behov for å installere fasekompensator, batterier og reaktorer for ca. 350 mill. kroner. Med spenningsoppgraderingen av Rød- Kristiansand vil det være behov for ytterligere ca. 50 mill. kroner til en reaktor. Ved flere kabler til utlandet er det usikkert hva ytterligere behov for reaktiv kompensering vil være. Dette avhenger bl.a. av teknologivalg for framtidige kabelforbindelser. Basert på planlagte tiltak i nettet på Sørlandet, og kostnadene for disse, er det lagt til grunn at SK4 belastes totalt 500 millioner kroner. Det er da lagt til grunn at planlagte kabelprosjekter belastes med 500 millioner kroner per 700 MW. 4.4 Samfunnsøkonomiske vurderinger Kraftsystemet på Jylland og Fyn (DK1) er knyttet til Tyskland i sør (1500 MW sørover og 950 MW nordover) og til Sverige (700 MW) og Norge (1000 MW) i nord. Prismessig ligger dette området ofte mellom norsk og tysk pris. Det medfører at prisforskjellene over Skagerrak normalt er mindre enn prisforskjellene mellom Norge og Tyskland. Flaskehalsinntekten over Skagerrak har derfor vært mindre per MW enn den ville vært mot for eksempel Tyskland. Ved bygging av SK4 vil prisforskjellene mot Norge (alt annet likt) bli ytterligere redusert. Imidlertid planlegger Energinet.dk også forsterkninger av nettet mot Tyskland, og man vurderer en direkte kabel til Nederland. Disse endringene vil øke lønnsomheten av handel over Skagerrak. Når SK4 gjør det mulig/lønnsomt for Danmark å bygge mer vindkraft og eventuelt nedlegge noe kullkraft, vil også det bidra til å opprettholde prisforskjellene. Inntektene Statnett SF mottar består av tre elementer: Halvparten av flaskehalsinntekten på 600 MW mellom Norge og Jylland (fra SK4) i hele kabelens levetid Et beløp tilsvarende 40 % av den flaskehalsinntekt Energinett.dk mottar på den dansk-tyske grense for et volum på 600 MW Reservasjon av 100 MW for salg av system- og balansetjenester og gjelder i 5 år fra idriftsettelse Inntektene fra den kapasiteten som gis til markedet vil altså bestå av to hovedkomponenter: én komponent som kun avhenger av prisforskjellen mellom Norge og Tyskland og én komponent som øker med økende prisforskjell mellom Norge og DK1. Den samlede inntekten per MW vil nokså sikkert være lavere for SK4 enn for en forbindelse til Tyskland, Nederland eller UK. På den annen side er kostnadene ved å bygge SK4 også langt lavere per MW enn for en forbindelse til de andre landene. Det skyldes at avstanden er langt mindre. I tillegg innebærer avtalen med Energinet.dk at det skal reserveres 100 MW for salg av system- og balansetjenester de første 5 årene. Siden kostnadene ved å produsere slike tjenester er langt lavere i det norske vannkraftsystemet enn i Danmark, gir denne handelen en betydelig gevinst. Det er inngått avtale for kjøp av tjenestene på norsk side og hva som skal betales fra dansk side de første 5 årene. Gevinsten ved handelen deles likt mellom Energinet.dk og Statnett SF. Siden begge parter har mye å vinne på denne type handel, legger vi til grunn en videreføring av reservasjonen også etter den første perioden på 5 år. Det er forventet at etterspørselen, og dermed verdien, av denne type tjenester vil øke over

18 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad tid grunnet innfasing av mer fornybar kraftproduksjon uten tilstrekkelig reguleringsevne. Systemtjenesteavtalen er et vesentlig bidrag til lønnsomheten av SK4. Pr. MW gir handelen med system- og balansetjenester en høy inntekt sammenliknet med handelen med kraft i elspot. Statnett tar sikte på å etablere liknende handelsløsninger også på andre og framtidige utenlandsforbindelser. Avtalen med Energinet.dk kan være en døråpner også til andre markeder. I tillegg til de beskrevne inntektselementene vil avtalen begrense de fremtidige transittkostnadene for alle skagerrakforbindelsene (SK1-4). Gjennom avtalen med Energinet.dk er det enighet om at Statnett ikke skal betale transittkompensasjon utover ren tapskompensasjon. Grunnet den store usikkerheten som er knyttet til et fremtidig regelverk for transitt er det vanskelig å anslå verdien av denne besparelsen. Den vil imidlertid redusere dagens kostnader for transitt betraktelig og fjerne eksponeringen mot en fremtidig økning. Basert på ulike antakelser om prisforskjellen mellom Norge og Tyskland, om hvor DK1 i gjennomsnitt vil ligge prismessig (mellom Norge og Tyskland), kontantstrøm fra system og balansetjenestene og reduksjon i transittkostnadene har Statnett SF utarbeidet anslag for lønnsomheten av SK4. Disse anslagene viser en robust lønnsomhet, på linje med lønnsomheten av en forbindelse til Tyskland. I tillegg til de rene handelsgevinstene, som vil gå til reduksjon av sentralnettstariffen, vil SK4 bidra til styrket forsyningssikkerhet og økt forutsigbarhet for forbrukere og produsenter. Dette er også samfunnsøkonomisk positivt, men disse verdiene er ikke kvantifisert. Videre vil prosjektet tilrettelegge for lavere utslipp av CO 2 fra kraftsektoren i Nord-Europa og gjøre det enklere for våre naboland å nå ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Det har også en verdi for Norge, ut fra ønsket om å bidra til en mer klimavennlig kraftsektor i Europa. 4.5 Investeringskostnader Total investeringskostnad for prosjektet er i overkant av tre milliarder kroner, hvorav den norske andelen utgjør om lag 44 %. Årsaken til en høyere kostnadsandel på dansk side er høyere investeringer på land. På norsk side utgjør utvidelsene ved Kristiansand transformatorstasjon i underkant av en halv milliard kroner. Videre utgjør landkabelen og anleggsarbeidene i tilknytning til denne om lag 300 millioner kroner. Se kapittel 11 i vedlegg Prioritert nordisk forsterkning På samme måte som Statnett SF lager sin årlige nettutviklingsplan, lagde Nordel 8 en nordisk systemutviklingsplan som kom ut med noen års mellomrom. Nordisk Systemutviklingsplan 2002, oppfølgingsrapporten Nordels Prioriterte Snitt (2004) og Nordic Grid Master Plan 2008 omhandler noen av de viktige problemstillinger og utfordringer som det nordiske kraftsystemet står overfor. Disse planene trekker frem SK4 som et av de prioriterte prosjektene. De prioriterte snittene har senere blitt støttet på politisk nivå bl.a. gjennom kommuniké fra nordisk ministerråd (Stockholm 27. oktober 2009) som understreket viktigheten av at bl.a. SK4 realiseres. 8 Organisasjonen for de nordiske systemansvarlige nettselskaper ble oppløst 1. juli 2009 og arbeidet videreføres i ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity)

19 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett 4.7 Forsyningssikkerhet Over tid kan vannkraftsystemet kun produsere det som nedbøren gir av energi. Handel med land som har varmekraft og vindkraft gjør at Norge kan eksportere kraft i våte år, og importere kraft i tørre år. Denne handelen sikrer balanse mellom forbruk og tilgang på kraft i Norge. Tilsvarende vil markeder med økende andel av vindkraft være avhengig av import ved lite vind, forutsatt at termisk produksjon fases ut. Skagerrakforbindelsen vil derfor bidra til økt forsyningssikkerhet i Danmark ved at større mengder norsk vannkraft blir tilgjengelig på det danske markedet. Med store mengder fornybar energi vil behovet for utveksling øke for å sikre en god forsyningssikkerhet. SK4 vil bidra til økt utvekling og dermed styrke forsyningssikkerheten i begge land. Ved en realisering av SK4 i 2014 vil SK1-2 (til sammen ca 500 MW) være 37 år gamle, men en antar at den tekniske levetiden er en god del lengre. Likevel skal man være forberedt på at de første kablene som ble lagt mellom Norge og Jylland har økt risiko for feil etter hvert som de blir eldre jf. erfaringene fra feil på Oslofjordkablene. SK4 vil således bidra til å sikre en fortsatt god handelskapasitet mellom Norge og Danmark i en eventuell feilsituasjon. 4.8 Oppsummering Statnett vurderer at ulikhetene mellom det norske og det danske kraftsystemet fører til stor nytte av økt handelskapasitet mellom landene. Dette er ikke bare økonomisk fornuftig, men gir også gunstige miljøeffekter og vil styrke forsyningssikkerheten. Oppsummert kan SK4 begrunnes ved: Samfunnsøkonomisk lønnsomt Kan realiseres relativt raskt og med begrensede ressurser Legger til rette for effektiv og lønnsom kraftutveksling Miljømessig gunstig gjennom tilrettelegging for utbygging av fornybar kraft Bidrar til økt forsyningssikkerhet

20 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad 5 BESKRIVELSE AV TILTAKET Skagerrak 4 (SK4) er et samarbeidsprosjekt mellom Statnett SF og den danske systemoperatøren Energinet.dk. Tiltaket består av en likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark. Figur 1. Illustrasjon av likestrømsforbindelsen mellom Norge og Danmark Den nye forbindelsen skal kjøres i balansert bipoldrift 9 med en av de tre eksisterende kablene til Danmark (Skagerrak 3) og ha en kapasitet på ca. 700 MW. Forbindelsens lengde er ca. 240 km. Planene berører på norsk side Kristiansand og Vennesla kommuner i Vest-Agder fylke (se Figur 2). Statnett meldte i desember 2008 [15] to traseer frem til Kristiansand transformatorstasjon. En kabelløsning opp Otra og videre som luftledning frem til stasjonen og en løsning med kabel inn Ålefjærfjorden og videre i luftledning rundt Vennesla. På bakgrunn av kravene i fastsatt av NVE i utredningsprogrammet og tekniske undersøkelser har Statnett i tillegg til disse utredet ett alternativ fra Kvivika via Myrvoll og opp til stasjonen. Etter en grundig økonomisk og teknisk vurdering og med bakgrunn i konsekvensutredningene har Statnett valgt å omsøke sistnevnte løsning (Figur 2). Se avsnitt 5.5 for nærmere beskrivelse av konsesjonssøkt trasé. 9 Strømmen kjøres tur og retur i hver sin kabel med lik strømstyrke i hver kabel

21 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett Figur 2. Planene berører Kristiansand og Vennesla kommuner i Vest-Agder fylke. 5.3 Teknisk beskrivelse av strømretteranlegget Forbindelsen fra Danmark til Norge er basert på likestrøm, mens kraftsystemet ellers i Norge og Danmark er basert på vekselstrøm. Strømretteranlegget etableres i begge ender av forbindelsen og, i tillegg til å omforme vekselstrøm til likestrøm eller motsatt, knytter likestrømsforbindelsen sammen med vekselstrømsnettet. (se Figur 3)

22 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Figur 3. Skjematisk skisse av likestrømsforbindelsen mellom Norge og Danmark og tilknytning til landenes vekselstrømsnett. Et strømretteranlegg består hovedsakelig av elektrotekniske komponenter som finnes i transformatorstasjoner og koblingsstasjoner over hele landet. I tilleg er det en ventilhall og filtre. Selve strømretterprosessen foregår i en ventilhall. Ventilhallen vil være ca meter høy og ha et arealbehov på ca. 50 meter x 40 meter. Ventilhallen er planlagt innenfor dagens stasjonsområde som eies av Statnett SF. For å hindre at uønsket elektrisk støy skal komme inn på vekselstrømsnettet består strømretteranlegget også av ulike filtre. Filteranlegget vil ha en maksimal høyde på ca. 30 meter og et arealbehov på ca. 120 x 70 meter. Hittil har strømretteranleggene for omforming fra vekselstrøm til likestrøm blitt utført som tyristorbaserte omformere (LCC 10 ). De senere årene er det blitt utviklet en ny teknologi for omformere basert på transistorer (VSC 11 ). VSC teknikk fungerer bedre i svakt nett med lav kortslutningsytelse, noe som kan oppstå på Sørlandet i en importsituasjon. VSC teknikk er nå tatt i bruk for omformeranlegg for lavere likespenninger og lavere ytelser enn SK4. Man antar nå at noen av leverandørene vil være i stand til å levere VSC teknikk også for SK4. Derfor søkes alternativt til den tradisjonelle LCC tekniken på bruk av VSC teknologi. Beslutningen om hvilken omformerteknikk som skal benyttes vil bli tatt underveis i anskaffelsesprosessen for strømretteranlegg. Plasseringene av strømretteranlegget ved Kristiansand transformatorstasjon er vist i Figur 4. Statnett SF er i dialog med grunneieren i området og søker om en arealutvidelse av stasjonsområdet på ca. 150 daa i nordøstlig retning. Situasjonsplanene viser også mulig 10 LCC: Line Commutated Converter. 11 VSC: Voltage Sourced Converter

23 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett eiendomsutvidelse ved en eventuell utvidelse av anlegget med en ny bipol-forbindelse, samt spenningsoppgradering av eksisterende 300 kv-ledninger mot Arendal og Feda. Figur 4. Situasjonsplan for Kristiansand transformatorstasjon med plasseringen for strømretteranlegget for SK4 (grå skravur). Situasjonsplanene viser også eiendomsutvidelsen (rød stiplet linje) som ivaretar muligheten for en eventuell utvidelse av anlegget med en ny bipol en gang i fremtiden. Strømretteranlegget knyttes til vekselstrømsnettet via et koblingsanlegg. Koblingsanlegget vil være en utvidelse av bestående anlegg ved Kristiansand transformatorstasjon. Arealbehovet for strømretteranlegget er ca. 50 meter x 40 meter for ventilhallen og ca. 120 x 70 meter for filteranleggene. 5.4 Likestrømskabel, teknisk beskrivelse Likestrømskabelen vil ha en kobberleder. Isolasjonssytemet består av oljeimpregnert papir. En blykappe beskytter mot vanninntregning. Videre har kabelen en plastkappe, tverrforsterkning av stålbånd og en tolags ståltrådarmering. Ytterste lag består av polypropylengarn. Diameteren på kabelen er ca. 15 cm og vekten er om lag 55 kg/m (se Figur 5). Byggeforbudsbelte på land er totalt ca. 10 m

24 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Figur 5. Illustrasjon av en sjøkabel. På land og i strandsonen vil kabelgrøfta ha en dybde på om lag 1 m (Figur 6). På land blir kabelen beskyttet med en spesiell sand som har god termisk ledningsevne. I sjøen vil man forsøke å finne en trasé for kabelen slik at det blir mulig å spyle den ned i sjøbunnen. Dersom det blir vanskelig kan kabelen beskyttes ved hjelp av steindumping. Figur 6. Tverrsnitt av kabelgrøft. 5.5 Konsesjonssøkt trasé Fra sør kommer kabeltraséen inn Østergapet på østsiden av Dvergøya og vest for Olavsholmen (se trasékart vedlegg 5). Vest for Olavsholmen går kabeltraséen på østsiden av Prestøya og Lyngøya. Herfra følger traséen langs land på vestsiden av fjorden inn mot Varoddbrua. Innover Toppdalsfjorden/Ålefjærfjorden følger kabeltraseen dypålen inn til Kvivika. Fra Kvivika fortsetter forbindelsen som landkabel via Kostøl innover Takstedalen og frem til Flaten. Traseen legges i mikrotunnel under deler av bebyggelsen ned til Otras østre elvebredd. Kabelen krysser Otra og fortsetter frem til Myrvoll hvor den føres videre opp langs eksisterende vei ca. 1 km sør for gjenvinningsanlegget på Støleheia. Herfra følger forbindelsen tilnærmet parallelt med luftledningstraseer til SK 1-3 frem til likeretteranlegget

25 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett på transformatorstasjonen, hele strekningen som landkabel (se Figur 7 og trasékart vedlegg 5). Total lengde på landkabelen er ca. 12 km. Figur 7. Kabeltrase fra Kvivika til Kristiansand transformatorstasjon. 5.6 Andre vurderte traseer Det er konsekvensutredet og vurdert en rekke alternativer i tillegg konsesjonssøkt løsning. Det er konsekvensutredet en løsning med kabel opp Otra og ilandføring ved Myrvoll. Som et alternativ til å kable i elva er det sett på muligheten for å kable på land langs elva. Konsekvensene for natur-, miljø- og samfunnsinteressene av dette alternativet er stort sett vurdert likt eller bedre enn omsøkt alternativ, men Statnett SF vurderer alternativ med kabel opp Otra å ha betydelig større usikkerhet knyttet til kostnadene forbundet med byggingen av anlegget og i forhold til driftssikkerhet. Det er også utredet en løsning med kabel inn Ålefjærfjorden og luftledning rundt Vennesla. Denne løsningen er både teknisk, økonomisk og ikke minst miljømessig vurdert som en vesentlig dårligere løsning enn omsøkt alternativ. For en nærmere omtale av de konsekvensutredede, men ikke omsøkte traseene vises det til kapitel 13 i konsekvensutredningen (vedlegg 1). Som et alternativ til å legge kabel i Otra er muligheten for å legge kabel langs Torridalsveien vurdert. Det er også sett på muligheten for parallellføring med eksisterende 132 kv-ledning fra Ålefjær og nordover. For nærmere omtale av andre vurderte løsningene viseres det til kapitel 14 i konsekvensutredningen (vedlegg 1)

26 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad I meldingen ble det vurdert luftledning både på vestsiden av Kristiansand, parallellføring med eksisterende luftledning for Skagerrak 1-3 og mer østlige alternativer. For omtale av disse henvises det til meldingen for Skagerrak 4 [15]. Meldingen er tilgjengelig på Anleggsvirksomhet Anleggsvirksomhet for strømretteranlegget Hovedtransporten av materiale og utstyr for anleggsarbeidet på strømretteranlegget vil skje med båt til Kristiansand. Herfra vil utstyret bli transportert med lastebil til Kristiansand transformatorstasjon. Det er foretatt grunnundersøkelser og på basis av disse vil det bli foretatt nødvendige masseutskiftinger Anleggsvirksomhet for kabelen På land vil det være nødvendig med transport av kabel langs eller i kabelgrøfta eller til steder kabelen kan trekkes inn fra. Kabelgrøfta blir klargjort forut for kabelutlegging. Ruller plasseres i bunnen av grøften og vertikalt ved knekkpunkter. Fremtrekking foretas ved hjelp av vinsj og/eller trekkemaskiner. I utgangspunktet trekkes kabellengdene fra kabelskip eller lekter. Noen lengder vil bli installert fra trommel. I anleggsperioden vil det være behov for kjørbar adkomst langs grøfta. Der grøfta ikke går parallelt med eksisterende vei, anlegges en kjørbar adkomst på en side av grøfta med opplegging av masse fra grøfta på motsatt side. Total bredde i anleggsperioden kan bli meter. Ved passering av spesielt vanskelige partier kan det være aktuelt å bore og installere trekkerør. Kabelen installeres i seksjoner med lengde ca m som skjøtes sammen på stedet. Kabelskjøting er arbeidskrevende og kostbart operasjon som tar flere dager pr. skjøt. Det er gjennomført detaljerte sjøbunnsundersøkelser av den konsesjonssøkte traséen i sjø [16, 17, 18]. Legging av kabel vil foregå med et spesialisert leggefartøy med svingskive og kabelmaskineri. Inntrekking til land vil utføres ved at kabelen fløtes på blåser ut fra leggefartøyet og trekkes inn med vinsj plassert på land. Arbeidsbåter vil sørge for kontroll med posisjonen under fløting og nedsenkning på sjøbunnen. I kystsonen kan det bli nødvendig med en skjøt på kabelen ved passering av sundet nord for Lyngøya da vanndybden her trolig er for liten til at leggefartøyet kan passere. Kabelen beskyttes primært ved nedgraving med høytrykksspyling til en meters dybde der sjøbunnen gjør dette mulig. Utstyr for nedspyling vil være montert på en fjernstyrt undervannsfarkost som kontrolleres fra et overflatefartøy. Der kabelen må legges på bart fjell eller i vanskelig gravbare masser og der det er stor risiko for skader på grunn av fiskeaktivitet, vil kabelen bli beskyttet med stein. Ved kryssing av eksisterende installasjoner som kabler eller rørledninger vil krysningspunktet bli beskyttet med stein. Avhengig av geografiske forhold og avtale med eier av kabel/rør som skal krysses, kan det også være aktuelt å lage en rampe av stein som beskyttelse av eksisterende installasjon før den nye kabelen legges. Steindumping utføres med spesialfartøy som plasserer stein nøyaktig på sjøbunnen ved hjelp av et rør som posisjoneres med enden rett over stedet der det skal legges stein. Etter legging og beskyttelse av kabelen vil det bli utført en ny traséundersøkelse for å bestemme nøyaktig posisjon og overdekning av kabelen

27 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett Veier Omsøkt kabeltrasé følger på deler av strekningen eksisterende veier, av varierende kvalitet, fra Kvivika til Kristiansand transformatorstasjon. Disse veiene vil være viktig for transport av utstyr og materiell. I tillegg til å transportere personell, materiell og utstyr på hovedveiene inn til området vil følgende veier være aktuelle å benytte i forbindelse med bygging av anlegget: Adkomstvei fra Ålefjærveien til forsvarets anlegg i Kvivika Ålefjærveien (rv 452) Drifts-/traktorvei fra Ålefjærveien til Takstedalen Skogsbil-/traktorvei fra Spangemyrdalen til Flaten Adkomstvei fra Torridalsveien,til Saga dammen Venneslaveien (rv 405) Ravnåsveien Adkomstvei fra Råvnåsveien til Lolandsdalen Eksisterende anleggsvei fra Lolandsdalen til Støleheia avfallsanlegg På den strekningen hvor veistandarden mellom Ålefjærveien og Saga ikke er av en slik kvalitet at den kan benyttes til bygging av anlegget vil veien utbedres til en skogsbilvei. Det siste stykke mellom Takstedalen og Spangmyrdalen hvor det i dag ikke er annet en et kjørespor/sti vil det måtte anlegges en ny anleggsvei (ca. 2 km). 5.8 Miljø- og transportplan Statnett vil før anbudsinnbydelse og anleggstart utarbeide en miljø- og transportplan som skisserer opp hvilke tiltak som må gjøres for å unngå unødig terrengskade og andre miljøulemper som følge av anlegget. Når entreprenør for anlegget er valgt, vil det bli utarbeidet mer detaljerte planer for transport og anleggsvirksomhet. En miljø- og transportplan vil bli utarbeidet på bakgrunn av de konsesjonsvilkår som blir fastsatt fra konsesjonsmyndigheten NVE, og Statnetts egne miljøkrav. En slik plan vil bl.a. omhandle følgende forhold: Oversikt over miljøsensitive områder hvor anleggsvirksomheten må ta hensyn Alternative lokaliseringer av riggområder og plasser for trommel og vinsjeutstyr Eventuelle tiltak knyttet til eksisterende veianlegg Områder hvor ny veibygging kan være aktuelt Transportplanen blir utarbeidet i samarbeid med grunneiere, kommuner og fylkesmannen. Der det er naturlig vil også interessenter knyttet til sjø trekkes inn i arbeidet. Miljø- og transportplanen vil også redegjøre for hvordan fiskere skal holdes informert under anleggsarbeidet og ved eventuelle reparasjoner/vedlikehold av kabelen

28 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad 6 FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER Dette kapittelet beskriver hvilke planer det konsesjonssøkte traséalternativet kommer i berøring med, og hvordan de blir berørt. Verneplaner Konsesjonssøkt trasé berører ikke inngrepsfrie naturområder, verneområder eller områder med kjente verneplaner. Kristiansand kommune Traséen går stort sett i sjø gjennom kommunen. Deler av kabeltraséen mellom Kvivika og Otra ligger i Kristiansand kommune. Områdene er avsatt som LNF-områder i kommuneplanens arealdel. Områdene på østsiden av Ravnåsveien, mellom veien og Otra er regulert til landbruksområde etter egen reguleringsplan. Vennesla kommune Mellom Myrvoll og Kristiansand transformatorstasjon berører kabeltraséen et område som er avsatt til dagens avfalsanlegg på Støleheia. Utover dette berører traseen LNF-områder. Kristiansand transformatorstasjon ligger i dag på arealer avsatt som LNF-områder i kommuneplanens arealdel. Planlagt utvidelse av transformatorstasjonen vil berøre LNFområder

29 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsesjonssøknad Statnett 7 REFERANSER OG LITTERATURLISTE 1. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), nr Plan- og bygningsloven nr Lov om oreigning av fast eigedom. nr Lov om havner og farvann m.v. nr Lov om naturvern nr Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Lov om kulturminner nr Den internasjonale havrettstraktaten av FN. 10. Miljøverndepartementet. LOV Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) 11. FOR nr 1626: Forskrift om elektriske forsyningsanlegg FOR nr 458: Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Systemutredning Forsterkninger på Sørlandet gitt nye likestrømsforbindelser 14. Statnett Nettutviklingsplan for sentralnettet 15. Statnett Skagerrak 4 - Likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark Melding. 16. DOF Subsea Norway A/S. Skagerrak 4 reconnaissance survey nearshore Norway. Survey period October Parker Maritime AS. Skagerrak 4 HVDC Cable Route. Nearshore Survey Survey period March to May Deep Ocean A.S. Skagerrak 4 HVDC Cable Route. Offshore Survey. Bulbjerg, Denmark to Kristiansand, Norway. Survey period July to August

30

31 VEDLEGG 1 KONSEKVENSUTREDNING

32

33 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsekvensutredning INNHOLD: 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål Innhold og beskrivelse av utredede traseer Begrunnelse for valg av omsøkt trasé Endringer i forhold til utredet trasé Metoder Generell områdebeskrivelse LANDSKAP Verdi- og konsekvensvurdering FRILUFTSLIV OG FERDSEL Verdi- og konsekvensvurdering Forslag til mulige avbøtende tiltak BIOLOGISK MANGFOLD-NATURTYPER, FAUNA OG VEGETASJON Verdi- og konsekvensvurdering KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Verdi- og konsekvensvurdering Forslag til mulige avbøtende tiltak FORURENSNING Metode Statusbeskrivelse Kristiansandsfjorden Statusbeskrivelse Ålefjærfjorden Statusbeskrivelse Støleheia avfallsanlegg Konsekvensvurdering av omsøkt hovedtrase i anleggsfasen Forslag til mulige avbøtende tiltak INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER OG VERNEINTERESSER NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT Bebyggelse Beregnete magnetfelt fra kabelen Elektromagnetiske felt og helse STØY OG VSC TEKNIKK Elektrisk støy Hørbar støy Bruk av VSC teknikk SIKKERHET OG BEREDSKAP Risiko for naturgitt skade Risiko for påført skade

34 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsekvensutredning Statnett 10.3 Reparasjon Kryssing av eksisterende rør og kabler KOMMUNAL ØKONOMI OG SYSSELSETTING Kommunal økonomi Næringsliv og sysselsetting ANDRE INTERESSER Konsekvenser for landbruk Konsekvenser for luftfart og skipstrafikk Konsekvenser for fiskeri og havbruk Konsekvenser for forsvaret Konsekvenser for turisme og reiseliv ANDRE KONSEKVENSUTREDEDE TRASEER Alternativ Alternativ 2.0.1/2/5/ Alternativ Alternativ Alternativ Stasjonsløsning 2, Kristiansand transformatorstasjon ANDRE VURDERTE TRASÉALTERNATIVER OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Kulturminner og kulturmiljø REFERANSER OG PLANUNDERLAG

35 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsekvensutredning 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter, og skal sikre at forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre berørte interesser samt offentligheten informasjon om prosjektet. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens kap. VIII-a om konsekvensutredninger og utredningsprogrammet som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), fastsatt [1] (Vedlegg 2). Statnett sendte meldingen for tiltaket [2] til NVE i desember NVE sendte i januar 2009 meldingen på offentlig høring til en rekke offentlige instanser, lag og foreninger. Meldingen ble også lagt ut til offentlig ettersyn i de berørte kommunene, Kristiansand og Vennesla. I tillegg ble det kunngjort at meldingen var sendt på høring på Statnetts hjemmeside, i Norsk lysningsblad, Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende. Høringsfristen ble satt til I forbindelse med høringen arrangerte NVE orienteringsmøter med berørte kommuner og regionale myndigheter, samt åpne høringsmøter hvor Statnett deltok som tiltakshaver. Ut over dette har Statnett på eget initiativ arrangert åpne kontordager i kommunene. Underveis i arbeidet med konsekvensutredningene har Statnett hatt jevnlig dialog med en referansegruppe knyttet til interessene i den lakseførende elva Otra 1. Det kom inn 29 høringsuttalelser til meldingen med foreslått utredningsprogram. Disse merknadene har vært med å danne underlag for det endelige utredningsprogrammet. 1.2 Innhold og beskrivelse av utredede traseer De konsekvensutredede traseene fra grunnlinjen 2 til Kristiansand transformatorstasjon er vist på trasékart vedlagt konsesjonssøknaden (Vedlegg 5). I denne utredningen er konsekvensene av konsesjonssøkte traseer beskrevet innledningsvis (kapittel 2 til 6) etter fagtema. Sammendragene bygger på fagrapporter som er utført for Statnett av eksterne fagutredere (Tabell 1). Alle fagrapportene er en del av konsekvensutredningen, og kan på forespørsel sendes høringsinstansene og andre interesserte. Enkelte opplysninger kan imidlertid være unntatt offentlighet. Det gjelder for eksempel detaljinformasjon om truede arter. Nærføring, støy, kommunal økonomi og sysselsetting, sikkerhet og beredskap samt andre interesser er beskrevet av Statnett i kapittel 7 til 12. Utredede traséalternativer som ikke omsøkes omtales i kapittel 13, mens andre vurderte (ikke utredet) traseer omtales i kapittel Statnett har hatt jevnlige møter, både før og underveis i utredningsarbeidet, med en referansegruppe på laks bestående av Vennesla og Kristiansand kommuner, Jeger- og fiskeforeninger i begge kommunene, Otra laxefiskerlag og fylkesmannens miljøvernavdeling 2 Linjer trukket mellom grunnlinjepunkter, som er kystens ytterpunkt ved lavvann

36 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsekvensutredning Statnett Tabell 1. Oversikt over utredningstema og utredere. Tema Landskap Friluftsliv og ferdsel Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Turisme og reiseliv Samfunnsmessig virkning Landbruk Luftfart og skipstrafikk Fiskeri og havbruk Forsvaret Nærføring og elektromagnetiske felt Utreder Bjørbekk og Lindheim Multiconsult Sweco Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Sweco Statnett Ask rådgivning Statnett I både den samlede konsekvensutredningen som dette dokumentet inneholder og i alle fagutredningene, er traseen inndelt i 5 seksjoner (Figur 1 og Bilde 1); Seksjon 1: Fra Grunnlinjen, opp Otra til Myrvoll Seksjon 2: Fra Myrvoll til Kristiansand transformatorstasjon Seksjon 3: Fra Grunnlinjen, inn Ålefjærfjorden Kvivika Seksjon 4: Fra Kvivika til Myrvoll Seksjon 5: Fra Kvivika til Kristiansand transformatorstasjon

37 Statnett Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsekvensutredning Bilde 1. Fremstilling av omsøkt og utredet, men ikke omsøkte alternativer, fra grunnlinjen til Kristiansand transformatorstasjon. *I tilknytning til alternativ 2.0 opp Otra er det også konsekvensutredet korte kabelalternativer på land, henholdsvis på øst- (2.0.1/2/5) og vestsiden (2.0.8) for Otra. Se avsnitt 13.2 for nærmere beskrivelse

38 Likestrømsforbindelse til Danmark SK4 Konsekvensutredning Statnett Figur 1. Forenklet fremstilling av traséalternativene og seksjonene fra grunnlinjen ute i Kristiansandsfjorden og frem til Kristiansand transformatorstasjon. Myrvoll og Kvivika (uthevet med grønt) danner grunnlaget for inndelingen av de fem seksjonene. Betegnelsen muffeanlegg 3 gjelder kun for alternativene som går fra kabel til luft eller motsatt. Følgende trasé omsøkes på strekningen fra grunnlinjen til Kristiansand transformatorstasjon; Omsøkt trasé 4 : Dette alternativet har følgende nummerering på kartet fra sør mot nord: Alternativ Alternativet berører seksjonene 3, 4 og 2 For grundig beskrivelse av omsøkt trasé vises til kapittel 5 (beskrivelse av tiltaket) i søknaden og trasékart (Vedlegg 5). 3 Muffeanlegg er en teknisk innretning som brukes i overgangen fra luftledning til kabel (i jord eller vann) og motsatt. 4 Alternativ benevnes som omsøkt trasé i resten av dokumentet