C 514 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Lastebiltransport Road Goods Transport

Transkript

1 C 514 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Lastebiltransport Road Goods Transport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk, samt Standarder for norsk statistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook, Historical Statistics and Regional Statistics, as well as Standards for Norwegian Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, januar 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN ISSN Emnegruppe Transport og kommunikasjon Emneord Godstransport Kapasitetsutnytting Lastebiler Leietransport Transportmengde Transportytelser Varebiler Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Desimalskilletegn Decimal punctuation mark, (.)

3 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Forord Statistisk sentralbyå presenterer i denne publikasjonen hovedresultatene fra en utvalgsundersøkelse av transportene med godsbiler i perioden 1995 til Undersøkelsen omfatter varebiler og kombinerte biler med nyttelast 1 tonn og over og lastebiler og spesialbiler for godstransport med totalvekt inntil 30 tonn. Tilsvarende undersøkelser er holdt hvert femte år siden Som et ledd i tilpasningen av undersøkelsen til statistikkdirektivet fra EU om godstransport på vei, er undersøkelsen gjennomført årlig fra og med Statistikken gir opplysninger om bilparkens størrelse og sammensetning og om bilenes transportytelser og utnytting. Dessuten belyses kapasitetsutnytting og fraktinntekter for biler i leietransport. Undersøkelsen bygger på detaljerte kjørerapporter fra et utvalg av godsbilene. For hver bil blir det gitt oppgaver for én uke, men alle årets uker er representert i utvalget. Fordi undersøkelsen bygger på et utvalg og svarinngangen ikke er fullstendig, knytter det seg en viss usikkerhet til de mer detaljerte resultatene. Hovedresultater fra undersøkelsen blir publisert hvert kvartal i Ukens statistikk og på Statistisk sentralbyrås websider på Internett. Årlige resultater presenteres også i NOS Samferdselsstatistikk, som for øvrig gir en oversikt over hva som ellers finnes av statistikk for samferdselssektoren. Denne publikasjonen er tilgjengelig i elektronisk form på Statistisk sentralbyrås hjemmeside på Internett. Her er det også mulig å laste ned tabellene i regnearkformat for videre bearbeiding. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av førstekonsulent Asbjørn Wethal. Ansvarlig seksjonsleder er Jan-Erik Lystad, Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 14. januar 1999 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

4 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk Innhold Tabellregister... 7 Tekstdel 1. Bakgrunn og formål Opplegg og gjennomføring Utvalg Tellingsperioder Spørreskjema Svarinngang Resultatberegninger Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsfeil, utvalgsskjevheter og frafall Målings- og bearbeidingsfeil Begrep og kjennemerker Mer informasjon Tabelldel Vedlegg A. Varegrupper i henhold til NST/R B. Spørreskjema med rettledning Tidligere utkommet på emneområdet De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk

5 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Tabellregister Bilpark, svarinngang 1. Bestand, utvalg og svarinngang, etter kjøretøygruppe Bestand, utvalg og svarinngang, etter fylke Registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretøygruppe og fylke. 31. desember 1994 og Registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretøygruppe. 31. desember Nyttelast for registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretøygruppe. 31. desember. Tonn Innenlandske transportytelser 6. Samlet godstransportmengde på norsk område ved innenlandsk transport og ved import og eksport, etter transportmåte. Mill. tonn Samlet transportarbeid utført på norsk område ved innenlandsk transport og ved import og eksport, etter transportmåte. Mrd. tonnkm Innenlandsk godstransport, etter transportmåte. Mill. tonn Innenlandsk godstransport, etter transportmåte. Mill. tonnkm Oversiktsresultater 10. Transportytelser Transportytelser, etter kvartal Transportytelser, etter måned Transportytelser, etter ukedag Transportytelser, etter kjøretøygruppe Transportytelser, etter kjøretøygruppe når tilhenger er benyttet Transportytelser, etter vareslag Transportytelser, etter bilens første registreringsår Regionale resultater 18. Transportytelser, etter fylke. Gjennomsnitt Tallet på turer, etter kjøretøygruppe og fylke. Gjennomsnitt Transportmengde, etter kjøretøygruppe og fylke. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid, etter kjøretøygruppe og fylke. Gjennomsnitt tonnkm Tallet på turer, etter vareslag og fylke. Gjennomsnitt Transportmengde, etter vareslag og fylke. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid, etter vareslag og fylke. Gjennomsnitt tonnkm Tallet på turer mellom fylker. Gjennomsnitt Transportmengde mellom fylker. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid mellom fylker. Gjennomsnitt tonnkm Transportmengde innen, til og fra bileierens bostedsfylke. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid innen, til og fra bileierens bostedsfylke. Gjennomsnitt tonnkm Transportmengde, etter turens lengde og fylke. Gjennomsnitt tonn Transportmengde, etter lastens vekt og fylke. Gjennomsnitt tonn Kapasitetsutnytting og fylke. Gjennomsnitt Tallet på turer, etter tid brukt til venting og på-/avlessing. Fylke. Gjennomsnitt Tallet på turer, etter turens kjøretid og fylke. Gjennomsnitt Tallet på turer, etter antall ferjeturer og fylke. Gjennomsnitt Transportytelser etter turens lengde 36. Tallet på turer, etter turens lengde og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt Transportmengde, etter turens lengde og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid, etter turens lengde og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt tonnkm Tallet på turer, etter turens lengde og vareslag. Gjennomsnitt Transportmengde, etter turens lengde og vareslag. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid, etter turens lengde og vareslag. Gjennomsnitt tonnkm Transportmengde, etter turens lengde og ukedag. Gjennomsnitt tonn Transportmengde, etter turens lengde og måned. Gjennomsnitt tonn Transportmengde, etter turens lengde og lastens vekt. Gjennomsnitt tonn Transportytelser etter lastens vekt 45. Tallet på turer, etter lastens vekt og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt Transportmengde, etter lastens vekt og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt tonn

6 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk Transportytelser etter lastens vekt (forts.) 47. Transportarbeid, etter lastens vekt og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt tonnkm Tallet på turer, etter lastens vekt og vareslag. Gjennomsnitt Transportmengde, etter lastens vekt og vareslag. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid, etter lastens vekt og vareslag. Gjennomsnitt tonnkm Transportmengde, etter lastens vekt og ukedag. Gjennomsnitt tonn Transportmengde, etter lastens vekt og måned. Gjennomsnitt tonn...57 Transportytelser etter vareslag 53. Tallet på turer, etter kjøretøygruppe og vareslag. Gjennomsnitt Transportmengde, etter kjøretøygruppe og vareslag. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid, etter kjøretøygruppe og vareslag. Gjennomsnitt tonnkm Tallet på turer, etter måned og vareslag. Gjennomsnitt Transportmengde, etter måned og vareslag. Gjennomsnitt tonn Transportarbeid, etter måned og vareslag. Gjennomsnitt tonnkm Transportmengde, etter ukedag og vareslag. Gjennomsnitt tonn...64 Kapasitetsutnytting 60. Kapasitetsutnytting, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt Kapasitetsutnytting, etter ukedag. Gjennomsnitt Kapasitetsutnytting, etter måned. Gjennomsnitt Kapasitetsutnytting, etter vareslag. Gjennomsnitt Vognkilometer, etter graden av kapasitetsutnytting og vareslag. Gjennomsnitt km...66 Fraktinntekter 65. Fraktinntekter pr. tonnkm, etter turens lengde og kjøretøygruppe. Leiebiltransport. Gjennomsnitt Kr Fraktinntekter pr. tonnkm, etter turens lengde og vareslag. Leiebiltransport. Gjennomsnitt Kr Fraktinntekter pr. tonnkm, etter turens lengde og lastens vekt. Leiebiltransport. Gjennomsnitt Kr...68 Tidsbruk 68. Tallet på turer, etter tid brukt til venting og på-/avlessing og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt Transportmengde, etter tid brukt til venting og på-/avlessing og vareslag. Gjennnomsnitt tonn Tallet på turer, etter turens kjøretid og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt Transportmengde, etter turens kjøretid og vareslag. Gjennomsnitt tonn...70 Ferjebruk 72. Tallet på turer, etter antall ferjeturer og kjøretøygruppe. Gjennomsnitt Transportmengde, etter antall ferjeturer og vareslag. Gjennomsnitt tonn

7 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Bakgrunn og formål Statistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelser av godstransporten med norskregistrerte biler hvert femte år siden Undersøkelsene omfatter både leie- og egentransport, og bygger på kjørerapporter fra et utvalg av lastebiler, varebiler, kombinerte biler og spesialbiler for godstransport. Til tross for mindre endringer i opplegg og gjennomføring, er det gjennom de femårlige tellingene mulig å følge hovedtrekkene i utviklingen av lastebilenes transportytelser. Formålet med undersøkelsen er ellers å beskrive transportytelsenes omfang og sammensetning. Undersøkelsen har vært gjennomført etter samme opplegg siden Før 1993 ble undersøkelsen gjennomført hvert femte år, sist i Denne undersøkelsen er i hovedsak lagt opp med samme innhold og omfang som tellingen i I motsetning til tellingen i 1988 omfatter tabellene i denne publikasjonen kun innenlands transport, dvs. den delen av en utenlandstur som foregår i Norge, er ikke med. I publikasjonen er det gitt resultater som viser transportenes fordeling etter fylke, vareslag, bilstørrelse, turlengde, måned, ukedag mv. og utnytting av bilene. Det er også hentet inn oppgaver over fraktinntekter for biler i leietransport samt over drivstofforbruk. Tabellene gir tall for hvert av årene , mens tabellene gir tall for gjennomsnittet av årene Opplegg og gjennomføring 2.1. Utvalg Undersøkelsen omfatter lastebiler med inntil 30 tonn totalvekt, spesialbiler for godstransport samt varebiler og kombinerte biler med nyttelast 1,0 tonn og over. Utvalget ble trukket fra Vegdirektoratets kjøretøyregister. Bilene ble delt inn i ti kjøretøygrupper etter bilenes type og størrelse. Utvalget ble trukket i fire omganger for hvert av årene, med én trekking for hvert kvartal. Oppdaterte kvartalstall ble innhentet fra Kjøretøyregisteret før hver trekking. Utvalget ble trukket slik at ingen bil kom med i undersøkelsen to ganger samme året. Det årlige utvalget er fra 1993 betydelig lavere enn ved de tidligere femårlige tellingene. Ved utvalgstrekkingen ble det tatt hensyn til at den nye kvartalsvise undersøkelsen over en 3-årsperiode skulle gi relativt pålitelige resultater for hvert fylke. Innenfor disse rammene ble det årlige utvalget på lastebiler og små lastebiler, varebiler og kombinerte biler trukket som et tilfeldig utvalg. Utvalget ble fordelt med ca. 200 biler på hver rapporteringsuke Tellingsperioder Den enkelte oppgavegiver har gitt opplysninger for én uke. Undersøkelsen er imidlertid lagt opp slik at kjøringen i alle årets uker blir representert. Hver tellingsuke begynner med mandag og slutter med søndag Spørreskjema Eierne av bilene i utvalget fikk tilsendt et spørreskjema der de ble bedt om å gi opplysninger om bruken av bilen i tellingsperioden. Spørreskjema med rettledning er vist i vedlegg B. Transportytelsene er beregnet på grunnlag av de detaljerte opplysningene om den enkelte tur bilene kjørte i tellingsuka. Fra Vegdirektoratets kjøretøyregister ble det dessuten hentet ut tekniske opplysninger om bilene, som ble koplet sammen med skjemaopplysningene Svarinngang Tabellene 1og 2 viser registrerte kjøretøy, utvalg og svarinngang etter kjøretøygruppe og eierens bostedsfylke. Tallet på brukbare oppgaver omfatter både de bilene det ble sendt inn kjørerapporter for, og de bilene som ble oppgitt å være ute av bruk i tellingsuka Resultatberegninger Transportytelser Med utgangspunkt i de innsamlede dataene, beregnes de samlede transportytelsene for hele godsbilparken. For de bilene som sendte inn kjørerapporter, finnes det detaljerte oppgaver over transportytelsene (én uke for hver bil) samt opplysninger om årlig kjørelengde. Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet viser det samlede tallet på registrerte godsbiler og bilenes nyttelast. De samlede transportytelsene er beregnet på grunnlag av disse opplysningene. De observerte transportytelsene fra de ukentlige kjørerapportene ble multiplisert opp med et sett av «oppblåsingsfaktorer» eller estimatorer. Bilene ble opprinnelig delt inn i 190 ulike strata (10 kjøretøygrupper og 19 fylker). Tallet på kjøretøygrupper ble aggregert under oppblåsingen. Det ble således beregnet særskilte estimatorer for 6 kjøretøygrupper og 19 fylker. Det ble videre beregnet ett sett (114) estimatorer for hvert kvartal. Selve systemet for «oppblåsing» av de observerte transportytelsene ble noe endret fra og med 1993 sammenliknet med 1988 og tidligere. I 1988 ble det nyttet opplysninger fra Toll- og avgiftsdirektoratet om kvartalsvis kjørelengde for de dieseldrevne bilene i beregningsmodellen. Disse opplysningene er ikke lenger tilgjengelige etter avgiftsomleggingen i I stedet beregnes kvartalsvis kjørelengde for hvert strata ut fra opplysninger på skjemaet om årlig kjørelengde. Det er heller ikke lenger tatt hensyn til type drivstoff ved utforming av estimatorene. 7

8 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk I de neste avsnittene går det fram hvilke størrelser beregningene bygger på, og hvilken notasjon som er brukt i formlene. De endelige estimatorene er beskrevet under punkt (i) og (ii). Bilbestand B i = kjørte kilometer i kvartalet for bil nr. i. C i = nyttelast for bil nr. i ifølge Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet. Ut fra disse størrelsene beregnes kapasitetskilometer som D i = C i * B i = nyttelast * kjørte kilometer i kvartalet. Observerte transportytelser Fra de ukentlige kjørerapportene er følgende størrelser kjent: x i = observert transportytelse i tellingsuken for bil nr. i i utvalget (x i kan være transportmengde, vognkilometer osv. en bestemt ukedag). y i = kjørte kilometer i tellingsuken for bil nr. i. z i = registrert nyttelast for bil nr. i. Deretter beregnes de observerte kapasitetskilometerne w i = z i * y i = nyttelast * vognkilometer for bil nr. i i tellingsuken. For hvert stratum (dvs. for hver kjøretøygruppe innen hvert fylke) for hvert av årets kvartaler er følgende størrelser beregnet: For bilbestanden 1 B= Ê % L L= 1 C= Ê & L L= 1 D= Ê ' L L= For observerte transportytelser Q y= Ê \ i L= Q z= Ê ] i L= Q w= Ê Zi L= hvor N= tallet på registrerte biler i stratumet i hvert kvartal n = tallet på biler med innsendte kjørerapporter i stratumet hvert kvartal. (i) Transportmengde og transportarbeid for biler fra fylke nr. j er beregnet ved følgende estimator: ' M Z M der j = 1,..., 19, og D j og w j er avhengig av i hvilket kvartal x-verdien er observert. For hvert stratum har en altså for hvert kvartal beregnet samlet antall kjørte kilometer * nyttelast for bilene i utvalget en har oppgaver fra (w j ) og tilsvarende størrelse for totalbestanden av biler (D j ). Forholdet mellom w j og D j viser hvor stor del av de samlede transportytelsene (tonn og tonnkm) i kvartalet som ble observert gjennom de innsendte kjørerapportene. Ved å multiplisere de observerte transportytelsene med oppblåsingsfaktoren ' Z M M har en således beregnet samlet transportmengde eller transportarbeid for bilene i stratumet for det aktuelle kvartalet. (ii) Vognkilometer og tallet på turer for biler fra fylke nr. j, er beregnet ved følgende estimator: % j \ j der j = 1,..., 19 og der B j og y j er avhengig av i hvilket kvartal x-verdien ble observert. % j Oppblåsingsfaktorene \ j er altså beregnet bare på grunnlag av kjørte kilometer og er ikke veid med nyttelasten til den enkelte bil. Resonnementet bak estimatoren tilsvarer for øvrig det som er beskrevet for transportmengde og transportarbeid Kapasitetsutnytting Kapasitetsutnyttingen er belyst med tre forskjellige mål: a) En har beregnet hvor stor andel av bilene som har vært i bruk og ute av bruk i tellingsperioden. Beregningene bygger på oppgavene som ble gitt for den enkelte dag på forsiden av skjemaet. b) Tomkjøringsprosenten viser utkjørte kilometer uten last i prosent av utkjørte kilometer i alt: vognkm uten last * 100 vognkm i alt Estimatorer Det er brukt forskjellige estimatorer for å beregne transportmengde (tonn) og transportarbeid (tonnkm) på den ene siden og for vognkilometer og tallet på turer på den andre siden. 8

9 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport c) Utført transportarbeid i tonnkilometer er satt i forhold til kjørte kapasitetskilometer, der kapasitetskilometer er definert som bilens nyttelast (pluss eventuell nyttelast på tilhenger) multiplisert med kjørte kilometer. Kapasitetsutnyttingen beregnes da som tonnkm * 100 kapasitetskm Faktoren vi da får viser det faktisk utførte transportarbeidet i prosent av det maksimalt mulige transportarbeidet for bilene. Kapasitetsutnyttingen er regnet ut på denne måten for alle turer og for turer. Beregningene tar ikke hensyn til at kapasitetsutnyttingen for enkelte vareslag bestemmes av volum og ikke av vekt Fraktinntekter Tabellene omfatter bare transporter med biler i leietransport. Fraktinntektene pr. tonnkilometer er beregnet ved å dividere fraktinntekten med transportarbeidet for hver av cellene i de aktuelle tabellene. For en del turer var fraktinntekten ikke oppgitt, og svardekningen varierte mellom de enkelte transportlengder og vareslag mv. Gjennomsnittlig fraktinntekt pr. tonnkilometer i alt og gjennomsnittstallene for de enkelte transportlengder blir noe forskjellige med ulike korrigeringsmetoder. I alle tabellene har en her brukt svardekningen etter varegruppe som grunnlag for beregningen av disse tallene. Tall som bygger på færre enn 25 observasjoner, er satt i parentes. Celler med færre enn 10 observasjoner er prikket. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1. Utvalgsfeil, utvalgsskjevhet og frafall Utvalgsfeil er ikke feil i vanlig forstand, men et uttrykk for mulige tilfeldige feil, dvs. den usikkerhet en får i resultatene fordi de bygger på opplysninger om bare en del av massen. Generelt bør en ved utvalgsundersøkelser merke seg at usikkerheten kan være stor for tall som bygger på få observasjoner mens den for tall som bygger på mange observasjoner vil være mindre. Ofte vil en ikke nøye seg med å betrakte de enkelte tall hver for seg, men ønsker å sammenlikne tall for ulike undergrupper. Da må en være oppmerksom på at tallene sett enkeltvis er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten på hvert tall. Ved denne undersøkelsen kan tallet på observasjoner bli lavt og resultatene dermed usikre, særlig ved geografiske spesifikasjoner og ved fordelinger på vareslag. Utvalgsskjevhet kan oppstå ved at biler med ulik bruk ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i bilbestanden. I denne undersøkelsen var ikke utvalgsprosenten like stor for hvert fylke (jf. tabell 2). Beregningsmetodene har imidlertid korrigert denne geografiske skjevheten ved beregningen av landsresultatene. Som ved de siste undersøkelsene ble det hentet inn oppgaver for alle ukene i året. Transportenes sesongvariasjoner skulle dermed være godt dekket. Frafallet ved undersøkelsen er mindre enn ved tidligere tellinger. Utvalgsskjevhetene antas dermed å være små. Svarprosenten varierte forholdsvis lite mellom fylkene. I fylker som tradisjonelt har hatt lav svarprosent, er dette forsøkt kompensert gjennom en høyere utvalgsprosent. Tabell 1 viser svarprosenten etter kjøretøygruppe. Utvalgsprosenten var lavest for varebiler og små kombinerte biler. Usikkerheten i resultatene vil derfor være forholdsvis stor for denne gruppen Målings- og bearbeidingsfeil Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse målings- og bearbeidingsfeil. Målingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål e.l. gir feil svar. Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium. Undersøkelser som er basert på dagbokføring i en hel uke, kan være utsatt for målingsfeil. Dersom bilbruken ikke blir notert hver dag, kan det hende at turer blir glemt ved utfyllingen av spørreskjemaet. Videre kan en bil bli brukt av flere, slik at den person som fyller ut oppgaven, ikke har full oversikt over bruken av bilen i tellingsperioden. Oppgavene er revidert ved et sett manuelle og maskinelle kontroller. Der det var åpenbare feil i opplysningene, ble oppgavene korrigert. En antar at even-tuelle målings- og bearbeidingsfeil ikke har ført til systematiske feil i resultatene. 9

10 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk 4. Begrep og kjennemerker Vognkilometer Kjørte kilometer i en periode. For turer med tilhenger har en bare tatt med trekkvognens vognkilometer. Transportmengde Bruttovekten av det gods som er transportert (medregnet vekten av emballasje). På turer med tilhenger er også vekten av lasten på tilhengeren regnet med. På turer med flere på- og avlessinger er det regnet med gjennomsnittsvekten på turen. Transportarbeid Transportarbeidet er regnet i tonnkilometer. Forflyttning av 1 tonn gods over en strekning på 1 kilometer utgjør 1 tonnkilometer. Transportarbeidet i tonnkilometer for én tur er således (den gjennomsnittlige) transportmengden på turen multiplisert med turens lengde. Vareslag De transporterte varene er gruppert i samsvar med EUs transportstandard NST/R (Nomenclature uniforme des marchandises pour les statistiques de transport), med spesifikasjon på i alt 176 vareposter. I denne publikasjonen er varepostene aggregert til 25 grupper, jf. vedlegg A. Standarden ble vedtatt i EU i 1961, og revidert i Den ble første gang benyttet i lastebilundersøkelsen i Ved tidligere undersøkelser er varene gruppert etter CTSE-standarden. næringsvirksomhet og utføres med kjøretøy som er registrert på eieren av godset. Vær oppmerksom på at leietransport med bil ut fra disse avgrensingene omfatter mer enn virksomhet i næringsundergruppe Godstransport på vei (basert på inndeling i SN94 Standard for næringsgruppering, trykt i serien Norges offisielle statistikk NOS C 182, som igjen bygger på EUs standard NACE Rev. 1). F.eks. vil godstransport i rute- og lastebiltransport innen spedisjonsvirksomhet også bli regnet som leietransport i lastebilundersøkelsen. På spørreskjemaet skulle det oppgis om bilen i rapporteringsperioden hovedsakelig gikk i leietransport eller egentransport. Tabellene med særskilte resultater for biler i leietransport bygger på den gruppering bileierne selv gjorde på dette punktet. Fraktinntekt Fraktinntekt er oppgitt uten merverdiavgift. Fylke Uttrykket bileierens bostedsfylke skal forstås i betydningen eierforetakets adressefylke for de bilene som er registrert på firma og ikke på personlig eier. Fylkesfordelingen er i de fleste tabellene gjort på grunnlag av bileierens bostedsfylke/eierforetakets adressefylke ifølge kjøretøyregisteret. Tomkjøringsprosent Tomkjøringsprosenten regnes ut ved å ta vognkilometer uten last og dividere med vognkilometer i alt (og multiplisere med 100). Nyttelast Den maksimalt tillatte godsmengde bilen er registrert for. Tid for av- og pålessing Tid for av- og pålessing omfatter også ventetid for å komme til ved terminal, lasterampe, inn og ut av gårdsplass mv. Kapasitetskilometer Kapasitetskilometer er definert som vognkilometer multiplisert med nyttelast. Innenlandske transporter Transporter med både på- og avlessing i Norge. Leietransport Transportvirksomhet utføres enten som leietransport eller som egentransport. Som leietransport regnes ervervsmessig transport for annen oppdragsgiver mot betaling. Som egentransport regnes transport for egen regning av eget gods der transporten er ledd i annen 10

11 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Mer informasjon Internett Tabellene til denne publikasjonen er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås hjemmeside på Internett. Tabellene kan lastes ned i regnearkformat for videre bearbeiding. Webadressen er: Spesialtabeller I tillegg til tabellene som publiseres i denne publikasjonen, er det mulig å få andre, eller mer detaljerte tabeller ved direkte henvendelse til Statistisk sentralbyrå. F.eks. er det mulig å bestille matriser med sentrale transportytelsestall for kjøring mellom utvalgte kommuner (O-/D-matriser), eller fordelt etter flere vareslag enn de 25 som er nyttet her. Observasjoner som bygger på færre enn 20 observasjoner, kan imidlertid ikke oppgis. Se ellers spørreskjemaet i vedlegg B for hvilke opplysninger som hentes inn, og som kan gi grunnlag for publisering i tabellform. Tabeller kan oversendes på papir (post eller telefaks) eller elektronisk på diskett eller med e-post (Ascii- eller Excelformat). Kontaktpersoner i Statistisk sentralbyrå Dersom du ønsker å bestille tabeller eller trenger mer informasjon, ta kontakt med: Asbjørn Wethal, tlf , e-post: asbjorn.willy.wethal@ssb.no eller Elin Hellerud, tlf , e-post: elin.hellerud@ssb.no. Telefaks:

12 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Bestand 1, utvalg 2 og svarinngang, etter kjøretøygruppe Kjøretøygruppe Kjøretøyer registrert pr. 31. desember 1994 Kjøretøyer registrert pr. 31. desember 1997 Kjøretøyer i utvalget Utvalgsprosent Tallet på brukbare svar 3 Svarprosent Av utvalget Av bestanden a b c (c/((a+b)/2))*100 d d/c*100 (d/((a+b)/2))* , ,9 15,7 Varebiler og kombinerte biler med nyttelast 1,0-1,5 tonn , ,8 4,1 Lastebiler 4. Nyttelast i tonn 1,0-3, , ,5 4,4 3,5-4, , ,9 28,3 5,0-7, , ,5 30,3 8,0-10, , ,9 42,6 11,0-12, , ,7 69,1 13, , ,7 48,7 Spesialbiler Tankbiler , ,2 72,1 Trekkvogner for semitrailere , ,2 46,1 Andre lastebiler , ,1 42,2 1 Bestanden omfatter bare kjøretøy i de nyttelastgruppene som er med i utvalget. 2 For perioden Svar som kunne bearbeides. 4 Kombinerte biler med nyttelast over 1,5 tonn er fordelt på de ulike lastebilgruppene. 5 Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktømmere, renovasjonsbiler, kjølebiler, tømmerbiler m.m. 2. Bestand 1, utvalg 2 og svarinngang, etter fylke Kjøretøyer registrert pr. 31. desember 1994 Kjøretøyer registrert pr. 31. desember 1997 Kjøretøyer i utvalget Utvalgsprosent Tallet på brukbare svar 3 Svarprosent Av utvalget Av bestanden a b c (c/((a+b)/2))*100 d d/c*100 (d/((a+b)/2))* , ,9 15,7 Østfold , ,4 15,6 Akershus , ,3 11,5 Oslo , ,5 9,7 Hedmark , ,5 16,8 Oppland , ,0 18,5 Buskerud , ,5 14,8 Vestfold , ,9 16,2 Telemark , ,3 17,8 Aust-Agder , ,0 24,3 Vest-Agder , ,9 20,8 Rogaland , ,0 12,7 Hordaland , ,0 12,0 Sogn og Fjordane , ,3 23,3 Møre og Romsdal , ,2 16,9 Sør-Trøndelag , ,8 15,6 Nord-Trøndelag , ,1 23,2 Nordland , ,5 17,2 Troms , ,7 21,8 Finnmark , ,7 29,1 1 Bestanden omfatter bare kjøretøy i de nyttelastgruppene som er med i utvalget. 2 For perioden Svar som kunne bearbeides. 19

13 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk 3. Registrerte kjøretøyer for godstransport 1, etter kjøretøygruppe og fylke. 31. desember 1994 og 1997 Varebiler/ kombinerte biler, nyttelast 1,0-1,5 tonn Lastebiler 2. Nyttelast i tonn 1,0-3,4 3,5-4,9 5,0-7,9 8,0-10,9 11,0-12,9 13,0- Tankbiler Spesialbiler Trekkvogner for semitrailere Andre spesialbiler Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bestanden omfatter bare kjøretøy i de nyttelastgruppene som er med i utvalget. 2 Kombinerte biler med nyttelast over 1,5 tonn er fordelt på de ulike lastebilgruppene. 3 Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktømmere, renovasjonsbiler, kjølebiler, tømmerbiler m.m. Kilde: Vegdirektoratet. 20

14 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretøygruppe. 31. desember Kjøretøygruppe Varebiler med nyttelast 1,0 tonn og over Lastebiler. Nyttelast i tonn -1, ,0-2, ,0-3, ,0-4, ,0-5, ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9, , Spesialbiler Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt (summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast) og beltebiler. 2 Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktømmere, renovasjonsbiler, kjølebiler, tømmerbiler m.m. Kilde: Vegdirektoratet. 5. Nyttelast for registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretøygruppe. 31. desember. Tonn Kjøretøygruppe Varebiler 1 med nyttelast 1,0 tonn og over Lastebiler. Nyttelast i tonn -1, ,0-2, ,0-3, ,0-4, ,0-5, ,0-6, ,0-7, ,0-8, ,0-9, , Spesialbiler Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Gjennomsnittlig nyttelast er skjønnsmessig ført opp med 1,5 tonn. 2 Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn totalvekt (summen av kjøretøyets egenvekt og nyttelast) og beltebiler. 3 Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktømmere, renovasjonsbiler, kjølebiler, tømmerbiler m.m. Kilde: Vegdirektoratet. 21

15 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk 6. Samlet transportmengde på norsk område ved innenlandsk transport og ved import og eksport 1, etter transportmåte. Mill. tonn Transportmåte r570 r Skip r Jernbane Bil Rør Fly Fløting, sleping Ikke medregnet vekten av importerte og eksporterte fly, skip og andre flytende innretninger, og heller ikke varer i direkte transitt (f.eks. svensk jernmalm). Kilde: Beregninger gjort i Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå. 7. Samlet transportarbeid utført på norsk område ved innenlandsk transport og ved import og eksport 1, etter transportmåte. Mrd. tonnkm Transportmåte ,3 35,2 44,6 r65,1 r73,8 81,2 Skip ,0 27,0 32,2 r43,3 r50,5 56,3 Jernbane ,9 1,9 2,1 2,1 2,2 2,8 Bil ,4 6,2 8,6 10,9 11,9 13,2 Fly ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fløting, sleping ,0 0,0 0, Annet og uoppgitt ,7 8,8 9,2 9,0 1 Ikke medregnet vekten av importerte og eksporterte fly, skip og andre flytende innretninger, og heller ikke varer i direkte transitt (f.eks. svensk jernmalm). 2 Rørtransport. Kilde: Beregninger gjort i Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå. 8. Innenlandsk godstransport 1, etter transportmåte. Mill. tonn Transportmåte r357 r Relative tall 1965= Fastlandstransport i alt r Sjøtransport r55 55 Bilferjeruter r 3 33 Andre ruter Leie- og egentransport r21 21 Fløting Jernbanetransport Norges Statsbaner Private Veitransport Rutebiler Leie- og egentransport Lufttransport Fra kontinentalsokkelen Oljetransport med skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge. 2 Medregnet vekten av bilene. 3 Omfatter også varebiler og små kombinerte biler med nyttelast under 1 tonn. Kilde: Beregninger gjort i Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå. 22

16 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Innenlandsk godstransport 1, etter transportmåte. Mill. tonnkm Transportmåte r r Relative tall 1965= r Fastlandstransport i alt r r Sjøtransport r6 138 r Bilferjeruter r Andre ruter r Leie- og egentransport r5 802 r Fløting Jernbanetransport Norges Statsbaner Private Veitransport Rutebiler Leie- og egentransport Lufttransport Fra kontinentalsokkelen r Oljetransport med skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge. 2 Medregnet vekten av bilene. 3 Omfatter også varebiler og små kombinerte biler med nyttelast under 1 tonn. 10. Transportytelser Vognkilometer i alt Turer Transportmengde Transportarbeid Vekt pr. tur Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn tonn tonnkm Tonn Km ,5 27, ,1 27, ,9 35, ,4 42, ,2 41, ,4 46, ,9 46, ,4 48,2 23

17 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk 11. Transportytelser, etter kvartal Vognkilometer Vognkilometer Turer Turer uten last Vekt pr. tur Tomkjøringsprosent Transportmengde Transportarbeid Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn Prosent tonn tonnkm Tonn Km , ,4 46,0 1. kvartal , ,7 50,8 2. kvartal , ,4 43,9 3. kvartal , ,9 40,6 4. kvartal , ,4 51, , ,9 46,3 1. kvartal , ,4 53,0 2. kvartal , ,0 45,9 3. kvartal , ,3 43,7 4. kvartal , ,7 44, , ,4 48,2 1. kvartal , ,3 50,9 2. kvartal , ,4 50,1 3. kvartal , ,4 45,2 4. kvartal , ,4 47,3 24

18 Norges offisielle statistikk Lastebiltransport Transportytelser, etter måned Måned Vognkilometer Vognkilometer Turer Turer uten last Vekt pr. tur Tomkjøringsprosent Transportmengde Transportarbeid Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn Prosent tonn tonnkm Tonn Km , ,4 46,0 Januar , ,4 38,4 Februar , ,2 49,4 Mars , ,6 64,6 April , ,3 45,1 Mai , ,7 37,5 Juni , ,8 51,1 Juli , ,6 42,1 August , ,1 34,2 September , ,4 47,4 Oktober , ,8 43,6 November , ,8 48,6 Desember , ,4 67, , ,9 46,3 Januar , ,8 49,9 Februar , ,6 51,9 Mars , ,0 57,3 April , ,3 48,7 Mai , ,4 49,5 Juni , ,2 41,0 Juli , ,4 52,0 August , ,0 45,9 September , ,3 36,9 Oktober , ,2 38,6 November , ,0 44,6 Desember , ,8 56, , ,4 48,2 Januar , ,0 49,8 Februar , ,4 53,4 Mars , ,4 49,6 April , ,6 47,0 Mai , ,2 50,6 Juni , ,3 53,0 Juli , ,0 46,6 August , ,3 45,0 September , ,1 44,3 Oktober , ,5 42,5 November , ,6 52,1 Desember , ,9 48,6 25

19 Lastebiltransport Norges offisielle statistikk 13. Transportytelser, etter ukedag Vognkilometer Vognkilometer Turer Turer uten last Vekt pr. tur Tomkjøringsprosent Transportmengde Transportarbeid Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn Prosent tonn tonnkm Tonn Km , ,4 46,0 Mandag , ,3 52,0 Tirsdag , ,7 43,2 Onsdag , ,4 45,5 Torsdag , ,4 46,2 Fredag , ,2 41,4 Lørdag , ,7 43,1 Søndag , ,8 111, , ,9 46,3 Mandag , ,8 47,5 Tirsdag , ,0 44,1 Onsdag , ,0 44,3 Torsdag , ,9 47,3 Fredag , ,7 43,0 Lørdag , ,9 66,3 Søndag , ,4 151, , ,4 48,2 Mandag , ,2 48,0 Tirsdag , ,4 47,2 Onsdag , ,4 48,0 Torsdag , ,6 49,4 Fredag , ,3 43,8 Lørdag , ,1 73,9 Søndag , ,0 105,3 26