Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 321, 72 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV /1 VB Trondheim Åpen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 119 Tittel IP-målinger Asetesetrafeltet, Ardal Forfafter Rønning, Jan S. Dato Bedrift NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 5 kartblad 1: 25 kaftblad Årdal Sogn og Fjordane Vestlandske 1517 Fagområde Dokument type Forekomster Geofysikk Åsetesetra Råstofftype Emneord Malm/metall Sammendrag

2 NGU Rapport nr. 119 :',,SICTESETRAFICI.TET ÅRDAL, SOGN OG FJORDANE 191

3 Norges geologiske undersøkelse 2. Leiv Eiriksons vel 39PosItkoks 36Postpronr TIL (75) TrondheimIlankgoonr Rapport nr. 119 Apen/R.1Trtv~iTxttl Tittel: IP-målinger Åsetesetrafeltet, Årdal Oppdragsgiver: Forfatter: NGU Jan S. Rønning, geofysiker Forekomstens navn og koordinater: Kommune: Åsetesetra Årdal Fylke: Kartbladnr. og -navn (1:5 ): Sogn og Fjordane 1517 IV Hurrungane Utført: Sidetall: 9 Tekstbilag: Feltarbe d: August 19 Rapport : Februar 191 Kartbilag: 6 Prosjektnummer og -navn: Prosjektleder: Per Eidsvig, forsker Sarrumendrag: Rapporten meddeler resultater fra IP-malinger i Åsetesetrafeltet, Årdal. Målingene ble utført i tiden 1. - ZO. august 19. Hensikten var å bestemme dypet ned til en mineralisert sone som gav tre ikke forklarte IP-anomalier ved gradientmalinger sommeren Dybdetolkninger ved den midterste av disse anomaliene indikerer en dybde ned til sonen som varierer mellom.5 og 7 meter. Ved de to andre anornaliene er dybdene større enn 1 meter. Usikkerheten anslås til størrelsesorden 2-3%. Retolking av målingene fra 1977 indikerer at en mot øst finner to mineraliserte soner, hvorav den øverste kan ha økonomisk interesse. Nøkkelord Geofysikk IP-målinger Malm Ved referanse til rapporten oppgis forfatter, tittel og rapportnr.

4 INNHOLD: Side: INNLEDNING TIDLIGERE UNDERSOKELSER MÅLEMETODE MÅLINGENES UTFØRELSE MÅLERESULTATER TOLKNING KONKLUSJON Kartbilag: 119-1: 119-2: 119-3: 119-: 119-5: 119-6: Oversiktskart IP-rnalinger (1977 og 19) IP/CY, pol/pol maleresultater IP tolkningsresultater IP tolkningsresultater IP tolkningsresultater

5 . INNLEDNING I forbindelse med Vestlandsprogrammet ble det i 1977 foretatt integrerte berggrunnsgeologiske, geokjemiske, geofysiske og malmgeologiske undersøkelser i og ved Fardalen i øvre Årdal (se tegning 119-1). Resultatene av disse undersøkelsene er vist i NGU-rapportene 156/9 A til D. IPgradientmålinger ved Asetesetra viste tre ikke forklarte anomalitopper. Disse opptrer langs en rett linje ca. -1 m NO for Prins Fredrik gruve (gammel kobbergruve) og langs fortsettelsen av en knusningssone som gruven synes å vaere tilknyttet. Det ble antydet at anornaliene kunne skyldes pkonomisk interessant mineralisering, og røsking ble anbefalt for å finne årsaken. Med denne bakgrunn b1e det i tiden 1. - ZO. august 19 utført supplerende geofysiske målinger i Åsetesetrafeltet. M?:lingene ble utfort av forsker Per Eidsvig (ansvarlig) og geofysiker Jan Steinar Ronning. Hensikten med dette oppdraget var å bestemme minste dyp nøyaktig for derved se om anomaliårsaken kunne finnes ved røsking. TIDLIGERE UNDERSOKELSER For tidligere undersokelser henvises til NGU-rapportene 156/5 og 156/9 A til D. MÅLEMETODE Ved målingene ble indusert polarisasjon (IP) og ledningsevne (a) målt med pol/pol elektrodekonfigurasjon (se tegn ). Ved å øke avstanden mellom potensial- og strømelektrode (P1 og El) får en et bilde av hvordan IP-effekt og ledningsevne endres mot dypet. Dette kan så benyttes til å bestemme dybden ned til en eventuell anomaligivende sone.

6 5. MALINGENES UTFØRELSE Målingene ble utført i samme stikningsnett som IP-gradientmålingene i Nedenstående tabell viser hvilke profiler som ble målt, plassering av fjern potensialelektrode (P2), fjern strømelektrode (E2), elektrodeav - stand i meter og total målelengde. Profil P2 E2 Elektrodeavstand i m Antall profilrneter 2 15 ø - 1 N 25 ø - 1 N 2, ø 15 1 N 25-1 N 2, N 55 ø - 1 N 1, Ø 1 N 6 ø - 1 N 1, 5, 2. 5, N 6 (5-1 N 1, 5, 2.5, n 5-1 N 6-1 N 1. 5, 2.5, N 75 ø N 1 2 Ved IP-målingene var både strsim- og dødtid 2 sekunder, mens den indu-.serte spenningen ble målt som summen av spenningene.21 og 1. sekund etter strørnbrudd. I alt ble det utført 5 dagsverk inklusive reiser. MÅLERESULTATER Resultatene av IP-gradientmålingene sommeren 1977 er vist som kotekart i tegn Her er profilene som ble målt sommeren 19 også tegnet inn. Resultatene av 19-rnålingene er vist i tegn

7 6. TOLKNING I løpet av høsten 19 ble det ved NGU utviklet et IP tolkningsprogram for datamaskin. Her blir måleverdiene fra felt sammenlignet med teoretisk beregnede data fra en geologisk modell. Ved å variere parametrene i denne modellen kan en finne frem til hvilken modell som gir best samsvar mellom malte og beregnede data. Viktige forutsetninger for a benytte dette programmet er at en har tilnærmet horisontal lagdcling og at det ikke er ledningsevne kontrast verken mellom malmkropp og vertsbergart eller me1lom overdekke og malmkropp/vertsbergart. Den siste forutsetningen er sje1den oppfylt. A. Tolkn ng av pol/pol-malin er sommeren 19 Resultatene fra malingene kan deles i to grupper. Profilene 2, 225, 5 og 7 ga liten og ingen IP-effekt, selv om elektrodeavstanden her var relativt stor (1-2 m). En har her indikasjoner p at dybden til den anomaligivende sone er større enn 1 m. Noe mer kvantifiserbart resultat kan ikke angis cla en ikke har tilstrekkelige data. På grunn av det relativt store dyp er det ikke aktuelt med røsking på disse profilene. Den andre gruppen består av profilene 525, og 55. Målingene ga her klare anomalier ved de lengste elektrodeavstandene ( 5 og 1 m). Ved hjelp av kjente fysiske lover kan IP-effekt for pol/dipol elektrodekonfigurasjon (se tegn. 119-) beregnes ut fra malte pol/pol verdier. Pol/dipol verdier ble beregnet for konfigurasjoner med a lik 2.5 og 5 meter, og sammen med de målte pol/pol verdier ble disse tolket ved hjelp av EDB-programmet. Resultatene er vist i tegning 119- og Dybden ned ti1 den anomaligivende synes å ligge mellom.5 og 7 meter. IP-målingene (pol/pol med a 1 m) på profil 55 (se tegn ) viser at sonen er minst 3 m bred på toppen og at toppflaten er tilnærmet horisontal. Den første forutsetning for å benytte tolkningsprogrammet er derfor oppfylt. Om en her har ledningsevne kontrast mellom den mineraliserte sonen og overdekket er vanskelig å si. Ved koordinatene og synes overdekket å ha større ledningsevne

8 7. enn selve sonen, mens det motsatte gjelder på disse to profilene forøvrig. På profil har en indikasjoner på at ledningsevnen er tilnærmet lik i sone og overdekke. På denne bakgrunn anslås usikkerheten i dybdeangivelsen til storrelsesorden 2-3%. B. Retolknin av d -bdesonderinger sommeren For å få mer kvantifiserbare resultater fra dybdesonderingene foretatt i 1977 (pol/pol-målinger på profil og Schlumberger ekspander på profil 51) ble også disse tolket med EDB-programmet. Resultatene er gitt i tegning Tolkningen ved koordinat indikerer to mineraliserte soner. Dybden ned til den forste sonen er 2 ni, og den vertikale tykke1se er på 16 rn. Med en polariserbarhet på 13% kan dette være en mineralisering av økonomisk interesse. Den andre sonen ligger på 2 meters dyp og synes å være et sturre bergartsmassiv. Kurveformen på profil 51 indikerer at det her finnes tre mineraliserte soner. På grunn av praktiske vansker måtte tolkningen deles i to. En sammenstilling av resultatene indikerer en tynn mineralisert sone ved ca. 25 meters dyp, en mineralisert sone med vertikal tykkelse ca. 2 rn ved ca. 1 meters dyp og et storre bergartsmassiv ved ca. 375 meters dyp. Sone nummer to og tre her synes å være av samme type som henholdsvis nummer en og to ved koordinat Disse tolkningene er beheftet med store usikkerheter. IP-gradientmålingene fra 1977 viser at den anomaligivende sonen har begrenset utstrekning og at den faller ned mot syd-øst. Derved er viktige forutsetninger for å bruke tolkningsprogramimet ikke oppfylt. Laterale variasjoner i ledningsevne og IP-effekt kan forstyrre målingene både ved pol/pol- og Schlumbergerkonfigurasjon. Spesielt gjelder dette Schlumberger med små elektrodeavstander. Det er derfor ikke sikkert at den forste tynne sonen på profil 51 har noen geologisk relevans. Det som imidlertid gjør denne tolkning interessant, er den store likhet en finner mellom de to sonene på profil og sone nummer to og tre

9 . på profil 51. At en finner sonene noe dypere på profil 51 er i overensstemmelse med et fall mot sydøst. G. Muli e anomaliårsaker. For å forklare IP-anomaliene ved Åsetesetra er det blitt antydet mulige årsaker (A. Korneliussen i brev datert 11.desember 19 til bergmester G. Strand i Bergen). Kobbermalm. Tilstedeværelsen av en kobbergruve i området (Prins Fredrik gruve) gjør at kobbermineralisering må betraktes som en mulig anomaliår sak. Ultramafiske bergarter. Det er blitt påvist kropper av ultramafiske bergarter som har gitt kraftig IP-anomali i omradet. En geokjemisk Nianomali ved den m dtre av IP-anomaliene støtter denne mulighet. Ilmenittholdig metagabbro/mangeritt. På vestsiden av Fardalen ble det i 1977 påvist IP-anomalier på ilrnenittrnineraliseringer i til dels hornblenderik metagabbro og mangeritt. Slike bergarter forekommer også på estsiden av Fardalen, men i Åseteområdet er det påviste ilmenittinnhold for lite til å gi IP-anomali av betydning. Svovelkis/ma netkis. Det er i det aktuelle omradet påvist svake impregnasjoner av svovelkis og magnetkis. Det antas å være lite sannsynlig at disse kan forklare de aktuelle IP-anomalier. Under målingene kunne det konstateres at anomalitoppene lå i et søkk i terrenget. Dette kan være en fortsettelse av knusningssonen som Prins Fredrik gruve synes å være tilknyttet, og kobbermineralisering som anomaliårsak synes sannsynlig. Polariserbarhetens størrelse på første sone på profil og andre sone på profil 51 støtter denne antakelse. Det større bergartsmassivet som ble antydet på profilene og 51 kan være en ultramafitt eller ilmenittholdig metagabbro/mangeritt.

10 9. KONKLUSJON IP-anomaliene ved Åsetesetra i Årdal synes fortsatt å være interessante, og årsaken bør finnes. Dybden ned til den mineraliserte sonen er for stor til at røsking er aktuelt, og det anbefales derfor orienterende diamantboring. Primært bpr det bores ved 55 ø - 15 N med fall 6 mot nord-vest til den mineraliserte sonen er gjennomskåret. Et vertikalt borhull ved ø N vil gt sikker informasjon om hvor dypt sonen ligger her, samt bestemme den vertikale tykkelse. Trondhe m 27. februar 191. NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKEI.SE Geofysisk avdeling tott.1/)i Jan S. Rønning geofysiker

11 XSETESETRA _ fl \'1 - -,., - --?` Hoin BollInnusi.C. :1:;j:itig, l't, c. (I.,/ o t n arkl:a<. /1-;:-!\c,, tinregterziet 11".1. '.,.f?-/f7,',,,,....q JN-11-,-.-"t,,,.7.,itil,,... tetiff :s - 3./. i,.., i,it 3:5-1.'.. 1? 1)1111 "*. (. Vetirem-enkl ' -I, k).> ". :I'l ' i r/,iter?..-..5yelc 2 \ ; -., ,;,_ -=',, kit 21l'il n 1 ' / 1-/AjciuP -, \' 1t. -,--;.-,taf - --,,,, t /1, ciipmad.1:`'.. 99,'.,k * (lyni 1 b Vu 1;:,7 e t",, -, - sti fi I) a t's litstil "frk (":h , s Jkh 1-1 1N, fl _ 35,,.. Br,eÅ"a 5._ S e, AthIniL'it-trel.95 7/uPer v, '-ifoa. Mid dogshg R a elart, J a Raitsalillen 2(i: if \s. 1,1,klyvidiute QL fr re, *- 3 I citn 51 t 1., ' k\'..$ Jar 95 ' 12W EHlegardse \ 7 UNDERSØKT OMRÅDE "9C isr - 9C G 19C ÅRDAL, F;CR3ANE KF VjC NORGES GEOLCCHSKi± UNDERSØKE LSE 1RUNDHS '\L( IV

12 ÅSETEFELTET 1 N ^) cf-p-."- 12 IV L 7 N ',.1 cc 7 cs. /, 3 12 N 6 ' - o 2 ø I 52 ø N 5 ø Cr i2sete seter N TEGNFORKLARING MÅLEPUNKTER OG RESULTATER F RA GRADIENTMÅLINGER ø ø, 5o ø 6 N NYE PROFILER POL/ POL MÅLINGER E.13 'P NGU19 IP MÅLINGER (197 OG 19) ÅSETESETRAFELTET ÅRDAL, SOGN OG FJORDANE MÅLTPE-JSR AUG.19 MÅLESTOKK TEGN. JSRJAN :5TRAC. 1KFR. ( NORGESGEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE TEGNING NR. KARTBLADNR. 1517IV

13 PRO 2 ooo * 91 6 IP% IP%PRO ,2 o5,,6 91 crmmhoir, rnmh 6 2 5,2 I ---- Zaa ----a.oo,,6, DX..-_,,, ea.._.x.:r "' -..- X--X ,2,2 16 1,, X,,6,6 \*,13, cr mmho/m m mh,, PROFIL537,5 IPO/o PROFIL X-- --X Cb=--x ,2,2,,6 x o,,6,, cr rnmhoh-ri PROFIL x----x ,2 7.,6, rnmhohr MÅLTE VERDIER, POL/ POL BEREGNEDEVERDIER, POL/DIPOL TEGNFORKLARING a = 2 m a = 1m - a 5 m a = 2,5 m POL/POL - MÅLINGER a - rn PLOTTEPUNKT a = 2,5m u= 1 E2rdi I I l Li» a E1 V P1» a I I I NGU 19 IP OG POL/POL ÅSETESETRAFELTET ÅRDAL,SOGN OG FJORDANE MÅLESTOKK 1:2 MÅLTPE-JSR TEGN JSR TRE G.G. KFR. AUG.19 JAN.191 NORGESGEOLOGISKEUNOERSØKELSE TRONDHEIM TEGNINGNR KARTBLADNR IV

14 KOORDINAT: PCIL/1 31_ TEGNFORKLARING POL / POL - MÅLINGER PLOTTE-PUNKT E2 Et PI 1» a» a POL/ DIPOL - MÅL INGER 1. ANTALL LAG: 3 Nil= 9,.1.. D2=,3D3=,5 ' M2=,M3= 1,5 E2Ei PLOTTE- PUNKT PI» a 3 1c d_), 1 KOORDINAT : 537-1'7 Di : Dybde til lag nr. i Mi : Polariserbarheten av lag nr. i A : Elektrodeavstand MA : Tilsynelatende polariserbarhet på overflaten WENNER tilsvarer pol/dipol SCHLUMB. tilsvarer gradient Plottepunkter måleresultater Kurver = resultat av n-lodellberegning POLIPCS-... " fl ANTALL LAG: 3 D2=,3.33-5, NGU 19 IP TOLKNINGSRESULTATER ÅSETESETRAFELTET ÅRDAL, SOGN OG FJORDANE ml= 2, 112= 1,2 r.:3=1, NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MR LESTOKK: s.pe. 1SR. AUG 19 TEGN. 1SR. 1AN.191 TRAC. KFR. TEGNING NR KARTEILAD NR. 119-

15 R KOORDINAT: P1...13L KOORDINAT: no; Pa-"Pa- 9 fl c;..... '.... fl ANTALL LAG: 2 D2= 7, M1=, M2= 11, ANTALL LAG: 3 D2=,5 D3= 7, M1=, M2= 2,7 M3= 1,5 KOCEJINAT : i-ovrot_ TEGNFORKLARING: Di : Dybde til lag nr. i Mi : Polariserbarheten av lag nr. i A : Elektrodeavstand MA : Tilsynelatende polariserbarhet på overflaten WENNER tilsvarer pol/dipol SGHLUMB. tilsvarer gradient Plottepunkter = rnåleresultater Kurver resultat av modellberegning ANTALL LAG: 2 D2= 6,3 m1=,6 M2= 1, ICCO. NGU 196 IP TOLKNINGSRESULTATER ÅSETESETRAFELTET ÅRDAL, SOGN OG FJORDANE. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MR LESTOKK: OBS.PE. isp. AUG 19 TEGN. isp. JAN 191 TRAC. KFR. TEGNING NR KARTBLAD NR

16 < e KOORDINAT: UME/ 9 < e z KOORDINAT: ME1.-.. ANTALL LAG: Ml= 1,5. 1. ICC1. 5 D2= 25, D3= 2, D= 9, D5=5, 12=17, 13=, 1= 3,5 M5=7,5 + +, +1 :e -)-" *Ph ANTALL LAG: 132=15, 133=125, 13=375, Ml= 1, 12=15, 13= 1, 1= 9,5? KOORDINAT: -123 F'1-/PO- SCHLUM13.- TEGNFORKLARING: Di : Dybde til lag nr. i Mi : Polariserbarheten av lag nr. i A : Elektrodeavstand MA Tilsynelatende polariserbarhet på overflaten WENNER tilsvarer pol/dipol SGFILUMB. tilsvarer gradient Plottepunkter = måleresultater Kurver resultat av modellberegning ANTALL LAG: D2= 2, D3=, 13=2, Ml= 1, 12=13, 13= 2, 1= 9,5. NGU 19 IP TOLKNINGSRESULTATER ÅSETESETRAFELTET ÅRDAL, SOGNOG FJORDANE. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 1LESTOKK: oes. PE. lir. AUG.19 TEGN. isp. JAN 191 TRAC. KFR. TEGN1NG NR KARTERAD NR