HØYSKOLEN I BERGEN. Multimediejournalistikk, høst Essay av Trine Melheim Næss

Transkript

1 HØYSKOLEN I BERGEN Multimediejournalistikk, høst 2013 Essay av Trine Melheim Næss Hvilke problemstillinger kan journalistikken stilles ovenfor, som en følge av at innholdet blir multimedialt og formidlet på nett? 1

2 Del 1: Introduksjon og problemstilling a) Introduksjon Denne oppgaven ser nærmere på enkelte problemstillinger journalistikken stilles ovenfor, som følge av at innholdet blir multimedialt og formidlet på Internett. Jeg avgrenser oppgaven min til følgende problemstillinger; Multimediejournalistens rolle, presseetikk, brukermedvirkning, den økonomiske situasjonen for norske medieinstitusjoner og tekstreklame. Dette er viktig å studere på fordi journalistikken og journalistrollen har vært og er i stor endring. Før jeg redegjør nærmere for disse fenomenene og hvilke problemstillinger jeg retter søkelyset mot, presenterer jeg noen viktige definisjoner og begreper som er relevante i denne konteksten. Journalistikk: Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden og produktet av denne prosessen. Journalistikk skiller seg fra skjønnlitteratur ved at journalister kun unntaksvis benytter seg av direkte fiksjon for å formidle begivenheter. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon og lage en historie ut av dette som så kan selges gjennom forskjellige medier. Journalistens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne og utøve kritikk mot andre medier og journalister. (Wikipedia). Multimediejournalistikk: Multimedia er en kombinasjon av flere medietyper, eksempelvis tekst, lyd, levende- og stillbilder, vist ved hjelp av en datamaskin. Multimediejournalistikk er knyttet til det nære samspillet mellom medietypene i kombinasjon med interaktivitet det vil si at brukeren må foreta aktive valg for å få med seg det som fortelles. Interaktivitet: Innen IKT og media er begrepet interaktivitet særlig brukt om samspillet mellom en bruker og programvare, når et menneske "interagerer" med et datasystem. En interaktiv 2

3 programvare har egenskaper i henhold til å gi brukeren mulighet til å gripe inn i programmets utførelse og til å styre den. (Wikipedia). Tekstreklame: Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk. (Multimediejournalistikk, a). Presseetikk: Pressen har utviklet etiske retningslinjer som legger premisser til grunn for å vurdere om ulike skadevirkninger av offentlig omtale, er større enn verdien av omtale (Brurås, 2000:9). De etiske retningslinjene består av Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. Pressens faglige utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Brukermedvirkning: Siden slutten av 1990-tallet har en sentral tendens vært utviklingen av nye medier med økt brukermedvirkning. Med dette menes ny kommunikasjonsteknologi, Internett og nye dele- og publiseringsverktøy har forenklet brukernes mulighet til selv å delta og uttrykke seg. b) Problemstilling Grunnleggende for presseetikken, finner man journalistrollen;.. pressen har en demokratisk og kulturell rolle som informasjonsformidler, overvåker og arena for den samfunnsdebatten som er så nødvendig i et demokrati.. (Brurås, 2000:29). Vær Varsomplakaten omtaler også pressens oppgaver: 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. 3

4 Med internett har journalistrollen endret seg. Som førsteamanuensis Steen Steensen ved journalistutdanningen på HiOA, presiserer: - I dag ligger det en forventning om at en nyutdannet avisjournalist skal beherske langt flere verktøy og plattformer enn det man forventet tidligere. Journalisten skal kunne publisere på nett, og helst kunne ta video som kan publiseres både på TV og nett. Det er en utvidelse av journalistrollen i en multimedial og teknisk retning. Derfor er det viktig å ikke miste grepet om det som er kjernen i journalistikken. (Netthenvisning, a) Som det presiseres i teorien til studiet (Multimediejournaslistikk, b), har nettmediene skapt helt nye forventninger og krav, spesielt med hensyn til hvor lett tilgjengelig informasjon skal være. Fordi en journalist nå må beherske langt flere verktøy, i tillegg til at brukermedvirkning spiller en langt større rolle gjennom sosiale medier og delingskanaler, stiller presseetikken overfor nye dilemma. Spesielt mener jeg dette kommer viser seg utfordrende i problemstillinger knyttet til kommentarfunksjon og deltakelse i sosiale medier. Når man i tillegg vet at mediene må forholde seg til en annen medieøkonomi, blir de presseetiske retningslinjene viktigere enn noen gang. - Utfordringen for journalistikken er selvsagt at den drukner i ulike adspredelser og at skillet mellom journalister og brukere blir mer diffust fordi journalistikkens grenser blir uklare, og at brukerne selv inntar journalistiske posisjoner gjennom sin egen rapportering. Dette i seg selv innebærer en framtidig utfordring for journalistrollen, sier journalistprofessor Rune Ottosen til forskning.no (netthenvisning, b) Kulturdepartementet bestilte NOU Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte i Denne viser at høy konkurranse som følge av lav etableringsterskel, stadig nye substitutter, lav lojalitet fra kunder, samt stor markedsmakt hos leverandører av betalingsløsninger, gjør at fortjenesten går mot null for de fleste aktørene. Det er en sterk tendens til at markedslederne oppnår en mer dominerende stilling og får bedre lønnsomhet enn det vi kjenner fra tradisjonelle mediekanaler, spesielt gjennom rene kommersielle eller teknologibaserte satsinger, mens situasjonen er 4

5 den motsatte for øvrige aktører. Overfloden på tilbudssiden fører altså til både fragmentering og polarisering på samme tid. (netthenvisning, c) Som pensum i Multimediejournalistikk oppsummerer; De store medieaktørene blir stadig mer opptatt av å samhandle med leserne, men organisatoriske begrensninger som f eks tidspress og omfattende bruk av frilansere gjør dette vanskelig. I stedet blir de sosiale relasjonene til brukerne gjerne vedlikeholdt på individnivå, ved at journalister, filmskapere, musikere, forfattere o.a. bruker tjenester som Facebook og Twitter... I disse sosiale mediene er det ikke å komme bort fra yrkesetiske situasjoner som journalister blir stilt overfor. Dette påpeker også førsteamanuensis Steen Steensen ved journalistutdanningen på HiOA: Når en journalist ytrer seg på Twitter, er det da en privatmelding eller en melding i kraft av å være journalist? Slike grenser er flytende og utrolig viktig å ha et bevisst forhold til... (netthenvisning, a) Flere studier av det som gjerne blir kalt borgerjournalistikk viser en økning i brukermedvirkning, også innenfor den tradisjonelle pressen. Dette er særlig knyttet dagsaktuelle hendelser i det disse er under utvikling. I slike situasjoner kan det ofte virke som om pressen forlater sin tradisjonelle rolle som portvakt. (Multimediejournalistikk, c). Steensen uttrykker det på følgende måte; For journalister er det viktigere enn noen gang å ha en solid yrkesetikk i bunnen. Nettopp det skiller en journalist fra alle andre som ytrer seg på nettet (netthenvisning, a). Der hvor web-kommunikasjon har gjennomgått de største endringen er på mange måter knyttet til forbindelsene menneske-til-menneske. Både i form av at brukerne i økende grad bidrar til selve innholdsproduksjon, f eks ved å sende inn sine egne bilder og videoer, samt ved å delta i diskusjoner og videreformidle innhold i ulike kanaler. (Multimediejournalistikk, c). 5

6 Hoem og Scwebs peker på at nettavisene har fått flere kommunikasjonsmønstre enn de tradisjonelle mediene har hatt (Hoem/Scwebs, 2012: 48-57). Det er spennende at ny teknologi kan skape dialog, deling og brukermedvirkning, samt at brukerne selv har anledning til å delta aktivt i de ulike produksjonene. Og mens nettet tidligere var en arena for akademikere, er både kommersielle aktører og brukerkollektiv nå kommet på banen. (Hoem/Scwebs 2010:41). Men et fundament for pressens selvforståelse, og som ikke øvrige brukere automatisk har, er at mediene skal ivareta visse funksjoner som er nødvendige og verdifulle i et velfungerende demokrati. Det er derfor presseetikken er så vesentlig i den norske pressen. presseetikken er en integrert del av hele journalistikkens fagområde Etiske problemstillinger ligger latent i alt fra journalisters virkelighetsoppfatning og forståelse av egen rolle, til alle journalistikkfagets bestanddeler: stoffprioritering, kildetilfang, kildearbeid, metoder, språkbruk, sjangervalg, redigering, presentasjon, publikumskontakt osv. (Brurås, 2000:12). Forbrukerombudets veiledning om bloggreklame kom i 2011 og skal gjøre det enklere for bloggere og annonsører å holde seg innenfor både etiske og markedsføringslovens rammer. Det er også forventninger om at det vil komme en bloggplakat fra IKT Norge etter hvert. Foreløpig ligger det et uoffisielt utkast til denne på nettet som er skrevet av blant andre Thomas Moen, forfatter av boken 123blogg. Når det er skrevet, tror jeg førsteamanuensis Steen Steensen ved journalistutdanningen på HiOA, har et godt poeng når han sier; - Kildekritikk og yrkesetikk er det viktigste vi kan lære journaliststudenter. (netthenvisning, a). Dette er viktig for nettopp å kunne diskutere reflektert rundt hvilke problemstillinger journalistikken stilles ovenfor, som en følge av at innholdet blir multimedialt og formidlet på nett. 6

7 Del 2: Problemstillinger som er relevante for mitt prosjekt Flere av problemstillingene jeg skisserer i første del av oppgaven, er noe som tydelig kommer til uttrykk ved flere nettsteder som produserer innhold innenfor mange ulike medietyper og sjangerbidrag. Dette er nettsteder som er vanskelig å fastslå om er en blogg, nettavis, nettmagasin etc. samt hvilke etiske retningslinjer de forholder seg til. Mange har produktomtaler, tekstreklame og er basert på sponsing, uten at det nødvendigvis er tydelig for brukeren. Det fremkommer også sjelden hvem som har tatt på seg redaktøransvaret for nettstedet, eller om nettstedet i det hele tatt har en ansvarlig redaktør...også på nettet finnes redaksjonelt stoff og reklame side om side i mange tilfeller vevd så tett sammen at det er vanskelig å vite hva som er hva. For øvrig finnes det, som alle nettbrukere vet, en flora av nettsteder som består dels av redaksjonelt stoff og dels av annonser, men der det redaksjonelle stoffet ikke må forveksles med journalistikk. Dette kan være sponsede nettsteder, informasjonstilbud, kommersielle nettsteder der folkeopplysning, tips, og nyheter skal bygge opp under en eller annen salgsvirksomhet.. (Brurås, 2000:79). Eksempler på dette innenfor ulike kategorier er; mange kan benytte journalistiske metoder, men det blir først journalistikk i det en redaktør tar på seg ansvaret for publiseringen. I det en redaktør tar på seg dette ansvaret følger det en "kontrakt" med publikum. Denne innebærer at det som publiseres følger etiske retningslinjer ("Vær varsom plakaten", "Redaktørplakaten" og "Tekstreklameplakaten"), samt at redaktøren tar ansvar for kildevernet 7

8 Selv om forutsetninger og tilgjengelige uttrykksformer endres, så forandrer ikke det de grunnleggende premissene som definerer journalistikk. Dette gjelder særlig redaktørens rolle, som er det som formelt skiller journalistikk fra andre former for informasjonsformidling (Multimediejournalistikk, d). Som Brurås fastslår (2000:43) er redaktørfunksjonen selve symbolet på pressens frihet og uavhengighet. Redaktøren forvalter pressefriheten og er den som tar avgjørelsen om hva som skal publiseres og ikke. Redaktøren sitter også med det juridiske ansvaret for mediets innhold. Redaktøransvaret er slått fast i spesielle lovbestemmelser i straffeloven, og i prinsipper som er nedfelt i eget regelverk i Redaktør-plakaten så vel som i Vær Varsom-plakaten. Straffeloven slår fast at enhver publikasjon skal ha en ansvarlig redaktør, og at redaktørens navn skal gå frem av publikasjonen. Redaktørinstituttet har samme status i radio og tv som i trykte medier. Redaktørens ansvar omfatter hele skriften eller sendingens innhold. Det omfatter altså da også stoff som er laget av personer utenfor redaksjonen, leserbrev og andre innlegg - samt annonser som er betalt av andre. Bilde: Eksempel på tekstreklame Fisher-Price sin egne foreldreguide; voks og lær om din 10 måneder gamle baby. 8

9 Barn og babyer er salgsvare på nett! Nybakte foreldre er informasjonstørste, og det finnes mange nettsteder der markedsføring, informasjon og journalistiske reportasjer går hånd i hånd. Mange av disse nettstedene, både norske og utenlandske, forholder seg ikke til de presseetiske retningslinjene. Tekstreklame er nesten ikke til å unngå og finne eksempler på. Få har en ansvarlig redaktør knyttet til nettstedet. Brukergruppen er takknemlig for den informasjonen de får og utøver ikke alltid kildekritikk. I mitt prosjekt har jeg syntes det har vært en utfordring å finne gode, norske kilder som har en tydelig redaktørrolle. Dette har vært et premiss for å kunne lage prosjektet basert på fakta og kunnskap, og for å kunne følge de presseetiske retningslinjene, som blant annet 3.2. i Vær Varsom-plakaten legger til grunn; Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling. Problemstillingen har også vært aktuell i min lenking videre til andre kilder som kan være berikende for målgruppen. Jeg har vært bevisst på å ha en lenke-politikk som holder seg innenfor presseetiske normer, slik Vær Varsom-plakaten oppfordrer; Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene. Finansiering av et nettsted må i de fleste tilfeller gjøres ved hjelp av sponsing, og det er i utgangspunktet ikke etisk uriktig å finansiere på denne måten, men sponsing kan lett føre til/gli over til tekstreklame. Det skjer når en sponsor får innflytelse på det kommersielle produktet man sponser. 9

10 Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller passivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk (Brurås, 2000:67). I mitt prosjekt har jeg etterstrebet å bruke kilder som har en tydelig ansvarlig redaktør, samt etterstreber de journalistetiske retningslinjene. Det har også vært viktig å bruke fagkilder som er kommersielt uavhengig. Min kildekritikk har resultert i at jeg bruker Program for foreldreveiledning som troverdige og objektive kilder Barne-, ungdomsog familiedirektoratet og Helsedirektoratet, står bak. Programmet skal støtte opp om de naturlige evnene til å gi god omsorg slik at foreldre får støtte i foreldrerollen og føler seg trygge på at de er gode foreldre. Informasjonen er utarbeidet i tråd med kontrollene foreldre har på helsestasjonen, og dermed passer godt sammen med det budskapet som helsesøsteren som jeg har filmet i mitt prosjekt. I og med at de færreste foreldre har mulighet til å være sammen på helsestasjonen, kan denne informasjonen være nyttig at begge får tilgang på. Videre har jeg valgt å bruke som en annen kilde. Det er Sandvik som står bak nettstedet. De utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge. Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten. Nettstedet har en sjefsredaktør, redaktør og fagredaktør. For å vise at mitt nettsted følger de journalistetiske retningslinjene er det tydeliggjort at jeg arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.. på nett blir bildet med en ansvarlig redaktør mer komplisert. Den som ytrer seg kan i praksis gjøre dette noenlunde anonymt, uten å være avhengig av å bli beskyttet av en ansvarlig redaktør. Samtidig får Hegnar-Online, VG-nett, Dagbladets nettforum og alle de andre nettavisene store deler av sin trafikk fra aktiviteter på nettforumene. 10

11 Redaktørene, som også er ansvarlige for økonomien, vet at denne trafikken vil havne andre steder dersom de legger betydelige begrensinger på debatten. Pressens faglige utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, og mener det "ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene". (Multimediejournalistikk, e). Siden nettstedet mitt har en kommentarfunksjon og jeg står som ansvarlig redaktør, har jeg lagt til muligheten for at jeg skal godkjenne kommentarene før de publiseres. Dette er i tråd med Vær Varsom-plakatens paragraf Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk Debattfora på nettsteder er omdiskutert. Ved at mange raskt kan uttrykke seg har debattene en demokratiserende funksjon, men på en annen side har ikke nettdebatten et godt rykte (Skogerbø og Winswold, 2008:41). Hvis nettdebatten består av useriøse og usaklig innlegg kan de positive sidene ved debatten undergraves, og nettsiden miste sin troverdighet (Ihlebæk, 2008:92). Siden denne nettsiden ikke er har et nyhetsfokus, handler om barn, og ikke minst inneholder mye materiale med mine barn, har jeg derfor vurdert det hen at jeg ønsker å ha mulighet til å forhåndsgodkjenne alle kommentarer først. Dersom jeg ønsker flere innspill fra brukere og mer fokus på interaktivitet for nettstedet, vil jeg heller bruke delingskanaler som eksempelvis Facebook eller Twitter. Det går også an å se for seg en syndikering dersom andre nettsteder med større nyhetsfokus eller større brukergruppe, ønsker å benytte seg av innholdet. Babyverden har blant annet gitt uttrykk for at de er interessert i å se på sluttproduktet. 11

12 Sammenfatning Studiet i sin helhet har vært krevende å følge opp både praktisk og teoretisk. Det har særlig tatt tid å sette seg inn i de ulike programmene og det tekniske, så vel som å bearbeide alt råmaterialet. Jeg synes selv å ha lært veldig mye om multimediejournalistikk, spesielt om levende bilder, men også om problemstillinger knyttet til journalistikkens møte med Internett. Under gir jeg en meget kort sammenfatning av det praktiske arbeidet. I forarbeidet brukte jeg god tid på søkearbeidet og gikk gjennom en søkeprosess, slik det skisseres i pensumteksten om bruk av søkemotorer. Fordi web inneholder informasjon i mange former var det viktig å tenkte gjennom hvilke medietyper jeg mente ville passe til å dokumentere de ulike delene av mitt prosjekt. Inngangen til de ulike medietypene må være så tydelige at brukeren klarer å danne seg en riktig forventning om hva som venter bak neste klikk. Nettstedet ble derfor lagt opp med kategorier basert på de fire månedene jeg skulle produsere innhold om. Videre er det lagt opp til å merke innholdet med søkeord og stikkord, også kalt tagging. I tillegg til still- og levende bilder og tekst, har jeg forsøkt å bruke lyd som en medietype til å forsterke og utdype de øvrige medietypene i prosjektet. Dette har vært min største utfordring i prosjektet da jeg ikke var fornøyd med lyden på opptakene som utstyret jeg hadde ga. Underveis i prosjektet gikk jeg over fra en Zoom H1 til å bruke lydopptaker på min iphone da jeg syntes iphone ga mindre støy og unaturlig klang på opptakene. Jeg har også valgt å bruke musikk på enkelte av videoene. Dette synes jeg fungerer veldig fint, og jeg fant mine lydfiler på som er et sosialt nettsamfunn med Creative Commons-lisensierte lydfiler. Lydfilene jeg har benyttet har attribution -lisens. Det er stor forskjell på å ta videoopptak med iphone og et speilreflekskamera. Dersom jeg hadde hatt et speilreflekskamera med opptaksfunksjon under hele studiet, tror jeg at jeg hadde fått et enda større utbytte. 12

13 Referanseliste: Bøker: Svein Brurås, (200): Etikk for journalister, Fagbokforlaget Jon Hoem/Ture Schwebs (2010): Tekst2null, Universitetsforlaget Ihlebæk, K.A. (2008): Publikumsdeltakelse og redaksjonelle dilemmaer i Enli, G. og Eli Skogerbø (red.), Digitale dilemmaer, Gyldendal Akademisk. Skogerbø, E og M. Winswold (2008) Nettet som debattarena i Enli, G. og Eli Skogerbø (red.), Digitale dilemmaer, Gyldendal Akademisk. Olav Njaastad, (2010): TV Reportasjen, Gyldendal Akademisk. Nettsider: Netthenvinsning, a: Balci, Sonja (2011): Sosiale medier endrer journalistrollen - saker- fra- 2011/Sosiale- medier- endrer- journalistrollen (7/12/2011) Netthenvisning, b: Gisle Aschim (2006): Digitale medier endrer journalistrollen - ( ) Netthenvisning, c: Kulturdepartementet (2010): Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte /8/7.html?id= Studiets nettsider: Multimediejournalistikk, a: er- multimediejournalistikk/journalistikk/tekstreklameplakaten Multimediejournaslistikk, b: er- multimediejournalistikk/journalistikk Multimediejournaslistikk, c: 13

14 Multimediejournaslistikk, d: er- multimediejournalistikk/journalistikk Multimediejournalistikk, e: er- multimediejournalistikk/journalistikk/redaktrrollen- p- nettet 14