FYLKESMANNSREFORMA. Solstrand, 3. november Assisterande fylkesmann Rune Fjeld

Transkript

1 FYLKESMANNSREFORMA Solstrand, 3. november 2016 Assisterande fylkesmann Rune Fjeld 1

2 Kva skjer i Noreg? Kva er det store, overordna utviklingsbiletet? Kva er dei mest markante utviklingstrekka? 2

3 NOU 2015:1 Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Produktivitetskommisjonens første rapport 3

4 NOU 2016:3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Produktivitetskommisjonens andre rapport 4

5 SØF-rapport nr. 02/14 Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering: Utfordringer for kommunereform Jørn Rattsø SØF-prosjeket nr. 130/1450: Utredning om kommunereform Prosjektet er finansiert av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Akademikerne 5

6 Regjeringens perspektivmelding 2013 Neste melding: våren

7 Demografi - aldring 7

8 Demografi - folkevekst 8

9 Demografi - urbanisering Framskriven vekst i fylka Hordaland og Rogaland får høg vekst, men lågare enn ved førre prognose 9

10 Demografi - urbanisering Framskriven vekst i kommunane Veksten held fram i/rundt Bergen, Oslo, Stavanger og på sentrale Sørlandet. 10

11 Regjeringsplattforma Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet Sundvollen,

12 Regjeringsplattforma: «målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser» «effektivisere offentlig sektor» «gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på forenkling/avbyråkratisering» «gjennomføre en kommunereform» - kommunar og fylkeskommunar/regionar 12

13 Maktutredningen ( ) eit av hovedfunna: den segmenterte stat Makt- og demokratiutredningen ( ) eit av hovedfunna: forvitring av folkestyret 13

14 Statlege, regionale organisasjonsendringar NAV Skatteetaten Politiet Mattilsynet Fiskeridirektoratet Forbrukerrådet Fylkesmannen 14

15 Fortsatt den fragmenterte, regionale stat 15

16 Meld. St.22 ( ) Melding til Stortinget 16

17 Stortingsmeldingen regjeringens «Fiat lux!» «Fiat lux» 1. Mosebok 1-3: Og Gud sa: «Bli lys!» Og det ble lys. Stortingsmeld. kap.1.1.: «Tid for reform!» «Regjeringen mener at landet bør dels inn i om lag ti nye folkevalgte regioner» Manglende sammenfall mellom fylkesinndelingen og statens regionale inndeling skaper utfordringer for samhandling og samordning av innsats som bygger opp om samfunnsutviklingen i en region. 17

18 Regionmeldinga framhald «En endring i inndelingen av de folkevalgte regionene i retning større og færre regioner vil redusere flere av disse utfordringene. En regionstruktur i størrelsesorden ti regioner vil forbedre forutsetningene for å ivareta samhandling og dialog mellom regionale statlige myndigheter og regionalt folkevalgte regioner. For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil staten gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner.» 18

19 Fylkesmannsreformen Illustrasjon amtsinndelingen i

20 Utgreiing om Fylkesmannens framtidige struktur Grunnleggande premissar makrotilhøve Ny fylkesmannsstruktur i lys av: kommune- og regionreform eventl. endringar i Fylkesmannens rolle, hovudfunksjon og oppgåver. Likevel: Fylkesmannes hovudfunksjonar skal ligge fast som: * sektorstyresmakt * regional samordningsstyresmakt * rettstryggleiksstyresmakt * iniitiativtakar * informator til og frå kommunane. 20

21 Organisering - prosjektgruppe i Statsforvaltningsavdelinga /KMD bistått av eksternt analysemiljø (NIVI Analyse) - referansegruppe - Fylkesmenn / Fylkesmennenes oppdragsdepartement Mandat Ulike modellar skal utgreiast avgrensa til geografisk inndeling. Innan kvar modell konsekvansar for /av: * Fylkesmannes si rolle og hovudfunksjonar * kommunereforma for dei foreslåtte modellane * regionreforma * (krav til ) redusert statleg styring * av pågåande parallelle statlege sektorreformer for Fylkesmannen si samordningsrolle 21

22 Prosjektrapporten forside 22

23 Rapporten - hovudinnhald Fire hovuddelar: spesifikke inndelingsbehov knytte til Fylkesmannens roller og oppgåvetypar gjennomgang og analyse av embeta i dag drøfting av aktuelle reformprosessar og betydninga av desse tre hovudmodellar 23

24 Fem hovudprinsipp Gi tilstrekkeleg innbyggjargrunnlag for faglig og økonomisk berekraftige einingar Ta vare på den geografiske funksjonaliteten Sikre god tilgang for kommunar og innbyggjarar regional avstandsanalyse Styrke føresetnadene for samvirke og samordning i staten Størst mogleg grad av felles inndeling med folkevalde regionalt nivå 24

25 Konsolideringsmodellen -0-alternativ * ei tilpassing og justering av dagens inndelingendrar ikkje i vesentleg grad føresetnadene for Fylkesmannen si verksemd slik dei er i dag gir ikkje endra føresetnader for å møte framtidige utfordringar, t.d. å rekruttere spesialisert kompetanse dersom ca. ti folkevalde regionar, vil denne modellen auke fragmenteringa mellom folkevald nivå og Fylkesmannen, samanlikna med i dag. 25

26 Regionmodellen Opp mot ei halvering av talet på embete ti-tolv embete Vurdert etter dei fem hovudprinsippa tilrådd modell: ^ gjennomsnittleg folketal 400` ^ styrking av fagmiljø/meir rasjonell bruk av spesialiserte ressursar ^ avveging mot nærleik og kunnskap til målgrupper 26

27 ^ ein storleik med ein kompetanse til å få delegert oppgåver frå direktorata ^ kanskje ei viss svekking av oppgåveløysinga når det gjeld kommunar og borgarar kompensatoriske løysingar ^ ei inndeling i større samsvar med inndelinga til andre regionale statsetatarsamordningsomsynet - politiet ^ best tilpasset folkevald regionstruktur-jf regionmeldinga 27

28 Landsdelsmodellen Landsdelsorganisering Frå fire (sml. Helseregionane) sju ( Arbeidstilsynet) 300`- 2,5 mill.innbyggjarar Konvensjonell landdelsmodell: ^ Austlandet ^ Sørlandet ^ Vestlandet ^ Midt-Noreg ^ Nord-Noreg 28

29 Landsdelsmodellen - framhald Fordelar: Bygging av sterke kompetansemiljø Betre rekruttering Ulemper: Dårlegare oppgåveløysing mindre lokalkunnskap og kunnskap til kommunar, næringsliv, andre samarbeidspartnarer, borgarar Auka koordineringskostnader 29

30 Ulemper - framhald Store geografiske avstandar mellom embetet sitt hovudsete og landsdelen sine kommunar og innbyggjara Bryt med tanken om Fylkesmannen som eit innbyggjar- og kommunenært forvaltningsorgan 30

31 Konkret inndeling Innan regionmodellen (ti- tolv embete) peikar gruppa på ei konkret inndeling: Troms Finnmark / Nordland / Sør- og Nord- Trøndelag / Møre og Romsdal / Hordaland Sogn og Fjordane / Rogaland / Aust- og Vest-Agder / Buskerud Vestfold Telemark / Hedmark Oppland / Oslo- Akershus Østfold. 31

32 Lokaliseringsspørsmålet Prosjektgruppa: gir uttrykk for eit sentralt lokaliserings-prinsipp lokalisering på eìn stad gir ikkje uttrykk for den konkrete lokaliseringa for dei ulike fylkesmannsregionane 32

33 Innspel til rapporten Fylkesmannen i Hordaland: ^ regionmodellen ^ lokalisering: Bergen Fylkesmannen i Rogaland: konsolidering 33

34 Innspel til rapporten - framhald Fylkesmannen i Sogn og Fjordane_ ^ prinsipalt: konsolideringsmodellen ^ subsidiært: landdelsmodellen hovudsetet: Leikanger 34

35 Anna utgreiingsarbeid - KMD FMFA Fylkesmennenes fellesadministrasjon ^ samling av nokre av Fylkesmennes administratrative funksjonar i ei eining kanskje tilknytta eit fylkesmannsembete ^ overføring av nokre slike funksjonar frå KMD 35

36 Prosessen framover Innspelsfrist til KMD: 14. oktober KMD samla vurdering: ^ kommunereforma - Stortinget ^ regionrefoma - Stortinget ^ Fylkemannsreforma - Regjeringa ^ Fylkesmennenes fellesadministrasjon - Regjeringa 36

37 Fylkesmannen - oppgåvevurdering Oppgåveoverføring til / frå Fylkesmennene ^ horisontalt mellom fk/regional stat ^ vertikalt frå sentral stat Kartlegging i /av tre fylkesmannsembete Initiativ: Fylkemannen i Hordaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Nivi Analyse AS 37

38 Takk for merksemda! 38