DEN NORSKE KIRKE Orkdal kirkelige fellesråd

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Orkdal kirkelige fellesråd Protokoll Faste medlemmer Geitastrand menighet: Rikard Kvernmo Oddvar Kjøren Orkanger menighet: Orkdal menighet: Ivar Nerhoel Åse-Liljan Berg Orkland menighet: Torgeir Fagerli Tron I Berbu Orkdal kommune: Varamedlemmer John Egil Bergem Randi Ebbesen Prosten: Birger Foseide I tillegg var kirkeverge Margit Sødal til stede Sted 28. aug 2014 kl 18:00-19:36 Orkdal kirkekontor, Blomstervegen 12, Fannrem, møterommet Ivar Nerhoel las «Jeg har fått mitt liv for å gi det bort» fra Karsten Isachsens bok Livsglede Kirkevergen informerer Bytting av kledning Den gode hyrdes kapell, østvegg. Navna minnelund Nytt semester o Personalsituasjonen. o Aktiviteter - Oppstart div babymass, barnesang konf, skolestartergudstjenesta mandagskaffen

2 Sak 22 / 14 Godkjenning av protokoll Protokoll fra møtet vedtas Sak 23 / 14 Handlingsplan Etter avtale med kommunen, vedtar fellesrådet en handlingsplan som sendes til kommunen innen 1.sept hvert år. Forslag: Handlingsplan Kirke Prosjekt Kommentarer Moe Skifting av bordkleding, maling, skifte av takrenner og reparasjon av tårn (av dette er 1,2 mill kr allerede av kommunestyret avsatt i fond) Behovet for dette arbeidet er kjent. For å få gjort tiltaket på en mest kostnadseffektiv måte, er det best å få gjort alt arbeidet samtidig. Derfor er en fullfinansiering viktig og vesentlig Alle kirkegårdene Alle kirkene Den gode hyrde Orkanger kirkegård Minilaster Intelligent og brukertilpassa oppvarming i kirkene Skifting av kleding sør- og nordvegg, inkl maling Prosjektering av omregulering av kirkegården En minilaster effektiviserer arbeidet med å fylle ut hull-, jevne ut groper på kirkegårdene. En slik investering fører til at meir slikt arbeid kan gjennomføres Dette reduserer og effektiviserer arbeidet med av og påslåing av varme. Kirketjenerne får frigitt tid til anna nødvendig arbeid. Stor reduksjon av «å fyre for kråkene» Skifting av kleding på øst- og vestvegg blir gjort inneværende år. Behov for å få skifta de resterende veggene. Det er 60- årsjubileum for Den gode hyrdes kapell i Planlegge hvordan kirkegården ved Orkanger kirke kan bli som urnekirkgård. Dette kreves for at kirkegården kan omreguleres. Godkjent omregulering trengs for at nødvendig arbeid kan settes i gang (se punktet under)

3 Orkanger kirkegård Alle kirkegårdene Opparbeiding av kirkegården Behandling av plastgraver Orkanger k Maling utvendig DGH Graving rundt murene / drenering Den gode hyrde Den gode hyrde Oppussing/ reparering av tak og vegger innvendig Sliping og lakkering av parkett Sum her veit en ikke før det er prosjektert Ca 2000 graver i kommunen kan ikke i dag gjenbrukes. Disse må behandles før gjenbruk. Disse investeringene skal skje over fleire år. Det lages en egen plan for gjennomføring av dette Moe Parkeringsplass 150-årsjubileum i 2017 Orkanger Tilleggsvarme Orkdal, Moe og DGH Utskifting av klokkeringeanlegg Orkdal Utskifting av vinduer Orkanger Tekking av tårn kirke Orkdal Takrenner Geitastrand Skifting av tak Skifting av tak tårn Trekirkene Overrislingsanlegg Handlingsplanen for vedtas og sendes til kommunen for videre behandling. Sak 24 / 14 Høringsuttalelse NOU 2014:2 Lik og likskap De kirkelige fellesråda er bl.a høringsinstanser for NOU 2014:2 Lik og likskap. Se følgende link: NOU Lik-og-likskap.html?id= Hovedforslaga i NOU-en er følgende: 1) Kremasjonsavgifta fjernes.

4 Hos oss betaler pårørende denne utgiften. Noe som i dag er på rundt kr. Det er ønskelig for oss at kremasjonsprosenten går opp. Dersom prisen pårørende betaler er med å redusere dette, noe som er mye mulig, er dette uheldig. Hos oss er kremasjonsprosenten på rundt 30 % - vi har i mellom 30 og 40 kremasjoner i året. Dette vil si ei auka utgift på oss, etter dagens kostnadsnivå på ca i året. Vi ønsker at kremasjon skal være gratis, men presiseres at den eneste muligheten for at dette kan gjennomføres er tilstrekkelige statlige overføringer. 2) 20 års fri grav til alle. Ved gravlegging i festet grav gis 20 avgiftsfrie år. Det er en god ide, men dette inntektstapet må kompenseres. Hos oss er dette anslagsvis på kr i året 3) Retten til fri grav knyttes ikke til bostedskommune. Folk kan gravlegges i den kommunen de ønsker. Forvaltningen i kommunen hvor avdøde var folkeregistrert betaler en fastsatt avgift til mottakerforvaltning. Forvaltningene kan ikke reservere seg fra dette. Tidligere hadde en krav på fri grav i den kommunen en bor, og gratis gravlegging. Hos oss har de som har bodd utenfor kommunen betalt kr for kistegravlegging, og 750 kr for urnegravlegging. Det er foreslått at gravferdsmyndigheten i hjemkommunen fremdeles skal bære utgiftene for sine innbyggere, uansett hvor de ønsker å gravlegges. Prisene på dette er svært ulike i landet vårt. Disse utgiftene blir da lite forutsigbare. 4) Samme festeavgift for alle graver i samme kommunen. Skiller ikke mellom urneog kistegraver. Hos oss medfører ikke dette noe problem 5) Gravplassforvaltningen overtar NAVs ansvar for betaling av transport av kiste til krematorium. Dette kan gjøres, forutsatt at det er sikra bevilgninger. Denne summen kan variere sterkt fra år til år på steder som har lang veg til krematorium. Kan det være en ide at slike utgifter dekkes ut ifra et refusjonssystem? Orkdal kirkelige fellesråd er i all hovedsak enig i hovedforslaga i NOU-en. Dette vil innebære ei vesentlig auke av gravferdsmyndighetene sine utgifter. For en såpass liten kommune som vår vil det snart nærme seg et millionbeløp, noe som er ca 17% av kommunens totale driftstilskudd Orkdal kirkelige fellesråd kommer med følgende høringsuttalelse på NOU 2014:2 Lik og likskap:

5 Orkdal kirkelige fellesråd er i all hovedsak enig i hovedforslaga i NOU-en. Dette vil innebære ei vesentlig auke av gravferdsmyndighetene sine utgifter. For en såpass liten kommune som vår vil det snart nærme seg et millionbeløp, noe som er ca 17 % av kommunens nåværende totale driftstilskudd Fellesrådet har følgende kommentarer til hovedpunkta i høringa: 1) Kremasjonsavgifta fjernes. Hos oss betaler pårørende denne utgiften. Noe som i dag er på rundt kr. Det er ønskelig for oss at kremasjonsprosenten går opp. Dersom prisen pårørende betaler er med å redusere dette, noe som er mye mulig, er dette uheldig. Hos oss er kremasjonsprosenten på rundt 30 % - vi har i mellom 30 og 40 kremasjoner i året. Dette vil si ei auka utgift på oss, etter dagens kostnadsnivå på ca i året. Vi ønsker at kremasjon skal være gratis, men presiseres at den eneste muligheten for at dette kan gjennomføres er tilstrekkelige statlige overføringer. 2) 20 års fri grav til alle. Ved gravlegging i festet grav gis 20 avgiftsfrie år. Det er en god ide, men dette inntektstapet må kompenseres. Hos oss er dette anslagsvis på kr i året 3) Retten til fri grav knyttes ikke til bostedskommune. Folk kan gravlegges i den kommunen de ønsker. Forvaltningen i kommunen hvor avdøde var folkeregistrert betaler en fastsatt avgift til mottakerforvaltning. Forvaltningene kan ikke reservere seg fra dette. Tidligere hadde en krav på fri grav i den kommunen en bor, og gratis gravlegging. Hos oss har de som har bodd utenfor kommunen betalt kr for kistegravlegging, og 750 kr for urnegravlegging. Det er foreslått at gravferdsmyndigheten i hjemkommunen fremdeles skal bære utgiftene for sine innbyggere, uansett hvor de ønsker å gravlegges. Prisene på dette er svært ulike i landet vårt. Disse utgiftene blir da lite forutsigbare. 4) Samme festeavgift for alle graver i samme kommunen. Skiller ikke mellom urneog kistegraver. Hos oss medfører ikke dette noe problem 5) Gravplassforvaltningen overtar NAVs ansvar for betaling av transport av kiste til krematorium. Dette kan gjøres, forutsatt at det er sikra bevilgninger. Denne summen kan variere sterkt fra år til år på steder som har lang veg til krematorium. Kan det være en ide at slike utgifter dekkes ut ifra et refusjonssystem?

6 Dersom inntektstap/kostnadsaukene ikke blir kompensert, må det være anledning til å ta betaling for tjenester. Sak 25 / 14 Revidering av økonomireglement Det viser seg at Økonomireglemanget ikke er i samsvar med de faktiske forhold. Derfor trenger det noen revideringer. Sjå vedlagt gjeldende reglemang, og reglemanget med de foreslåtte endringene. Følgende endringer foreslås: Budsjettstyring a. Kirkevergen utarbeider sammen med FR-AU en handlingsplan for investering. Dette legges fram for fellesrådet innen 1.sept året før budsjettåret og oversendes kommunen. Dette er gjort etter samtaler med kommunen. Kommuneadministrasjonen ønsker at det skal gjøres på denne måten. Her kunne i og for seg den gamle formuleringa med «fellesråds- og bispedømmerådsansatte» være med, men i og med at dette er et investeringsbudsjett er det valgt å ikke gjøre det. Den formuleringa er flytta ned til punkt b: - som henspeiler på driftsbudsjettet. b. Kirkevergen utarbeider i samarbeid med fellesråd- og bispedømmerådsansatte et budsjettforslag. Fellesrådet vedtar budsjettet innen 20. januar i budsjettåret. Regnskap og rapportering f. Kirkevergen legger fram årsregnskapet for fellesrådet innen det påfølgende år, forutsatt at regnskapet er ferdig. Regnskapet skal være ferdig revidert Det har vist seg vanskelig å få regnskapet ferdig til 1.3. Fellesrådet har begrensa påvirkningskraft til å bestemme/ kreve når regnskapet skal være ferdig. Og det har vist seg å være vanskelig å være ferdig med revideringa innen , derfor endring av dato g. Kirkevergen legger fram regnskapsrapporter for fellesrådet på hvert fellesrådsmøte. Rekvisisjon, attestasjon og anvisning j. Kirkevergen fastsetter hvem som skal attestere utgiftsbilagene. I det gamle sto det at Fellesrådet fastsetter hvem som skal attestere utgiftsbilagene. En attestering er som det står tidligere i økonomireglemanget: «godkjenner at varen/ tjenesten

7 er mottatt, til rett/avtalt kvalitet, med rett mengde, at det er samsvar mellom pakkseddel og faktura, pris som avtalt, i samsvar med budsjettet». Det er mest praktisk at kirkevergen er den som gjør dette. Den siste setninga under dette kapittelet foreslås endra til: Attestasjon og anvisning gjøres på posteringsblankett, timelister og reiseregninger. Dette samsvarer med hvordan det i virkeligheten er. Disponering av midler I. Bankkonto Endring i siste setning i punkt ii. - gjennom AGRESSO blir det utbetalt Orkdal kommune har skifta regnskapssystem, som nå er AGRESSO M Kontantbeløp Vi ønsker å behandle minst mulig kontanter, derfor ønsker vi ikke å ha en kasse. P.g.a dette foreslås gammelt punkt i. fjerna. Punkt ii. Endres til: Kontantbeholdninger oppbevares i safen. De settes inn i bank 1 gang pr måned. Dette samsvarer med slik det er. I tillegg ivaretar det at beholdninger ikke ligger i safen for lenge. Foreslåtte revideringer av Økonomireglemanget vedtas Åpen post I dag kom det info fra KA om at Kirkeloven kommet til å bli lagt ut på høring, og at høringsfristen kommer til å bli kort. Det ble oppfordra til å ha fellesrådsmøte i løpet av oktober. Forutsatt at høringsfristen er før det tidligere beramma møtet 20.nov, og at de foreslåtte endringene i Kirkeloven er vesentlige, bestemmes et evt. nytt møte MANDAG 20.OKT Det kommer nærmere beskjed om det Ivar Nerhoel Leder Margit Sødal Kirkeverge