MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den

Transkript

1 Ordføreren Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 64/14 13/2133 Unntak for rettsaksdokument RETTSMEKLING - NORSK GJENVINNING OG VADSØ KOMMUNE 65/14 13/412 KOMMUNAL EIENDOMSSKATT OPPNEVNING AV MEDLEM I PROSJEKTGRUPPE 66/14 14/369 KOMITE FOR MARKERING AV SAMEFOLKETS DAG 67/14 14/571 STRATEGISK NÆRINGSPLAN OPPFØLGING AV VEDTAK 68/14 14/34 BEVILLINGSGEBYR FOR ÅR 2014 SØKNAD OM REDUSERT SATS 69/14 14/695 ARRANGEMENTSSTØTTE TIL NORDOMRÅDEKONFERANSEN - NATUR OG UNGDOM 70/14 14/536 KOMPETANSEHEVING VARANGERGRUPPEN

2 71/14 10/426 RUSSEBAKERIET 72/14 14/831 VADSØ KOMMUNES ROLLE SOM BOSETTER OG VERTSKOMMUNE 73/14 14/905 OVERFØRING AV STILLING TIL VARANGER ASVO 74/14 07/3285 EIENDOM GNR 6 BNR 106- SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET KARIEL 75/14 07/3285 EIENDOM GNR 6 BNR 106- SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM SØKERE:JENNY MAY OG KEN- ROGER WICKSTRØM 76/14 13/2105 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSGEBYR /14 14/563 BRU OVER NEDRE FLINTELV - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE 78/14 14/448 TORILL STOCK- SØKNAD OM PUNKTFESTE GNR. 14, BNR 33 KRAMPENES 79/14 13/1911 KVALITETSPLAN FOR SKOLENE /14 14/550 FORSØK MED STEMMERETT FOR UNGDOM 81/14 14/479 BUDSJETTREGULERING /14 14/711 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP /14 13/2188 IKT-PLAN 2014

3 84/14 14/825 TV-AKSJONEN 2014 OPPNEVNING AV KOMMUNEKOMITE 85/14 14/768 ORIENTERINGER FSK Vadsø, Rolf Arne Hanssen Ordfører

4 RETTSMEKLING - NORSK GJENVINNING OG VADSØ KOMMUNE Unntak for rettsaksdokument Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 614 Arkivsaksnr.: 13/2133 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 64/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: Bakgrunn: Med bakgrunn i uenighet om kontraktsreguleringsmekanismene i avtalen mellom Norsk Gjenvinning og Vadsø kommune skal der gjennomføres rettsmekling mellom partene Rådmannen ber med bakgrunn i dette formannskapet om forhandlingsfullmakt. Forslag til forhandlingsfullmakt vil bli lagt frem for formannskapet i møte Vurdering: Jens R. Betsi Rådmann Side 4 av 70

5 KOMMUNAL EIENDOMSSKATT - OPPNEVNING AV MEDLEM I PROSJEKTGRUPPE Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 232 Arkivsaksnr.: 13/412 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 65/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap viser til kommunestyrets vedtak i sak 11/14 og oppnevner som medlem i prosjektgruppa for eiendomsskattemessige løsninger. Vedlegg: Bakgrunn: Viser til kommunestyrets behandling og vedtak i sak 11/14, den , vedr Kommunal eiendomsskatt. Av vedtakets pkt.2 fremgår følgende: Det oppnevnes prosjektgruppe bestående av 3 medlemmer som gjennomfører prosjekt: eiendomsskattemessige løsninger, i løpet av 1.h.å Rådmannen delegeres til å utpeke leder og medlem og formannskapet utpeker ett medlem. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet. Aktiviteter og tidsplan vedtas i henhold til rådmannens utredning. Videre fremgår av saksprotokoll at følgende forslag oversendes formannskapet: Bernt Øyvind Bersvendsen oppnevnes som medlem i prosjektgruppa. Vurdering: Rådmannen anmoder med dette om at formannskapet oppnevner ett medlem til prosjektgruppa. Jens R. Betsi Rådmann Side 5 av 70

6 KOMITE FOR MARKERING AV SAMEFOLKETS DAG Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 033 Arkivsaksnr.: 14/369 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 66/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap viser til kommunestyrets vedtak av , sak 13/14, vedr oppnevning av komite for markering av samefolkets dag i Vadsø. Som3.medlem til nevnte komite oppnevnes.. Vedlegg: Bakgrunn: Viser til kommunestyrets behandling og vedtak i sak 13/14: Det nedsettes en komité for markering og feiring av Samefolkets dag/sámi Álbmotbeaivi, 6. februar, i Vadsø kommune. Komitéen har ansvaret for den offisielle markeringe av dagen som planlegger og tilrettelegger for ulike aktiviteter og arrangementer i forbindelse med dagen. Komitéen kan etter behov samarbeide med og knytte til seg andre ressurser som lag, foreninger, organisasjoner, institusjoner og /eller næringsliv, for gjennomføring av ulike typer aktiviteter/arrangement. Komitéen består av 3 medlemmer som velges av kommunestyret. Medlemmene velges blant de politiske organisasjoner. Komitéen blir valgt for 2 år av gangen. Komitéen for samefolkets dag består av 3 medlemmer: -leder -medlem -medlem Side 6 av 70

7 Sak 66/14 Som representanter for 2014 og Ragnhild Melleby Aslaksen, Arbeiderpartiet 2. Maria Utsi, SV 3. xxxxx (oppnevnes av formannskapet) Støtte til arrangement innarbeides i budsjett for Vurdering: Rådmannen legger med dette saken frem for formannskapet til oppnevning av 3.medlem av komiteen. Jens R. Betsi Rådmann Side 7 av 70

8 STRATEGISK NÆRINGSPLAN Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: Arkivsaksnr.: 14/571 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 67/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: Bakgrunn: Viser til kommunestyrets vedtak av sak 15/14: 1. Kommunestyret setter ned et representativt utvalg med politisk og næringslivsmessig representasjon som får i oppdrag å; a. Utarbeide nytt utkast til strategisk næringsplan for Vadsø kommune Planen skal identifisere viktige satsingsområder og fremsette konkrete handlingsplaner. Behovet for egen jordbruksplan/primærnæringsplan må også vurderes dersom dette ikke inntas som særskilte satsingsområder i strategisk næringsplan b. Arbeidsgruppen skal videre fremme forslag til videre organisering og innretning av så vel kommunens fristilte næringsselskaper samt de ulike næringsanvendte utviklingsinstrumenter (utviklingsfond, primærnæringsfond, formannskapets disposisjonsfond) c. Gjennom ulike involverende prosesser (off gjennomsyn, folkemøter, særmøter) samt henvisninger til regionalt- og nasjonalt planverk sikre forankring og medvirkning fra alle relevante aktører Side 8 av 70

9 d. Underbygge planutkast med oppdatert dokumentasjon, fakta etc. Nødvendig finansiering søkes innhentet fra kommunalt utviklingsfond 2. Utkast til ny strategisk næringsplan samt forslag til organisering av næringsarbeidet søkes lagt fram for kommunestyret innen utgangen av 2014 Sak 67/14 Vurdering: Rådmannen anmoder om at formannskapet følger opp kommunestyrets vedtak mht oppnevning av et representativt utvalg med politisk og næringslivsmessige representasjon. Saken legges frem uten forslag til innstilling. Jens R. Betsi Rådmann Side 9 av 70

10 BEVILLINGSGEBYR FOR ÅR 2014 SØKNAD OM REDUSERT SATS Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 231 U6 Arkivsaksnr.: 14/34 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 68/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap viser til søknad om redusert bevillingsgebyr fra Havhesten E.M.Ekkerøy AS. Med bakgrunn i forskrift til alkoholloven, 6-2, settes bevillingsgebyret for 2014 til kr Vedlegg: Bakgrunn: Havhesten E.M.Ekkerøy AS søker Vadsø kommune om redusert sats for bevillingsgebyr Av søknadene fremgår følgende: Side 10 av 70

11 Sak 68/14 Vurdering: I hht Alkohollovens 7-1 er det bevillingsmyndigheten som fastsetter det årlige gebyret. Minimumssatsen for bevillingsgebyr i 2014 er fastsatt til kr Bevillingsmyndigheten har i hht forskrift til alkoholloven, 6-2, anledning til å sette gebyret lavere. Rådmannen vurderer søkers argumenter for et lavere gebyr som relevante, da særlig hva gjelder omsetningstall, og vil anbefale at søknaden innvilges. Jens R. Betsi Rådmann Side 11 av 70

12 ARRANGEMENTSSTØTTE TIL NORDOMRÅDEKONFERANSEN - NATUR OG UNGDOM Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 14/695 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap viser til søknad om arrangementstøtte fra Natur og Ungdom. Søknaden avslås da der ikke er tilgjengelig midler til dette formål. Vedlegg: Bakgrunn: Natur og Ungdom søker Vadsø kommune om kr til gjennomføring av Nordområdekonferansen, der ungdom fra hele Nord Norge samles for å lære om og diskutere miljø- og utviklingsutfordringer i nordområdene. Av søknaden fremgår følgende: Side 12 av 70

13 Side 13 av 70 Sak 69/14

14 Side 14 av 70 Sak 69/14

15 Sak 69/14 Vurdering: Rådmannen finner ikke at Vadsø kommune har tilgjengelige midler til finansiering av dette arrangementet, og anbefaler at søknaden avslås. Jens R. Betsi Rådmann Side 15 av 70

16 KOMPETANSEHEVING VARANGERGRUPPEN Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 14/536 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 70/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap viser til søknad fra Varanger ASVO vedr finansiering av Varangergruppens kompetansehevingsplan. Søknaden avslås da der ikke finnes tilgjengelige midler til nevnte tiltak. Vedlegg: Kompetanseheving , Varangergruppen Bakgrunn: Varanger ASVO søker Vadsø kommune om støtte kr til gjennomføring av vedlagte kompetansehevingsplan. Av søknaden fremgår følgende: Side 16 av 70

17 Sak 70/14 Vurdering: Etter rådmannens vurdering har ikke Vadsø kommune tilgjengelige midler til å bidra til gjennomføring av Varangergruppens kompetansehevingsplan. Arbeidet med den årlige kompetanseplanen for Vadsø kommune viser et økende behov for kompetanseheving i alle deler av kommuneorganisasjonen. Det meste av kommunens kompetansemidler kanaliseres gjennom denne. I tillegg opplever kommunen at statlige myndigheter i stadig større grad pålegger kommunen deltakelse i kompetansehevingstiltak uten at der følger finansiering med. Disse må dermed søkes finansiert gjennom omdisponeringer av allerede budsjetterte midler. Med bakgrunn i dette er det rådmannens anbefaling at søknaden fra Varanger ASVO avslås. Jens R. Betsi Rådmann Side 17 av 70

18 RUSSEBAKERIET Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 614 Arkivsaksnr.: 10/426 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 71/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet i Vadsø vedtar følgende: 1. Vadsø kommune ønsker ikke å benytte seg av tinglyst forkjøpsrett i tilknytning til salg av eiendommen Russebakeriet, Havnegata 49 A, gnr 8 bnr Vadsø kommune ber om at Vadsø historielag tilbakefører kr ,- til Vadsø kommune i tråd med formannskapets vedtak i sak 30/12. Tilbakeføringen merkes formannskapets disposisjoner Bakgrunn: Vadsø historielag v/jørgen Dahl skriver i mail av følgende: Side 18 av 70

19 Sak 71/14 Vurdering: Henvendelsen fra Vadsø historielag oppfattes slik at de med dette ber om at Vadsø kommune vurderes sin tinglyste forkjøpsrett til eiendommen. Med bakgrunn i at Vadsø kommune allerede har et betydelig ansvar for vernede- og fredede eiendommer, med de ressursmessige oppofrelser dette medfører, ser ikke rådmannen det som hensiktsmessig at Vadsø kommune også skal søke eierskap til denne eiendommen. Enhver ny eier må forholde seg til de eventuelle verne-/fredningsbestemmelser som er ilagt eiendommen og ivaretakelse av dette ansvaret er derfor ikke synonymt med kommunalt eierskap. Vadsø historielag har de senere år selv forsøkt å etablere et grunnlag for ivaretakelse av eiendommen. De søkte derfor Vadsø kommune om finansielt tilskudd for innleggelse av vann og avløp i Formannskapet vedtok i møte (sak 30/12) følgende: Formannskapet innvilger 70% av kostnadene, maksimalt kr ,- til istandsetting av Russebakeriet i hht søknad fra Vadsø historielag. Tilskuddet utbetales når det foreligger godkjent regnskap for tiltaket. Beløpet finansieres over formannskapets disposisjoner. Ved en avhendelse av eiendommen innen 2017, skal beløpet tilbakebetales med 1/5 pr. år med virkning fra 2013 Vadsø historielag har senere meddelt at kostnadsoverslaget må økes sfa underliggende prisstigning. Vadsø kommune ved ordfører har da senere i brev av meddelt Side 19 av 70

20 vilje til å øke sin finansielle medvirkning slik at Vadsø kommune i 2012 medvirket med totalt kr ,- til de nevnte arbeider. I tråd med formannskapets vedtak skal da Vadsø historielag ved salg av eiendommen i 2014 tilbakeføre 4/5 av tilskuddet til Vadsø kommune. Sak 71/14 Jens R. Betsi Rådmann Side 20 av 70

21 VADSØ KOMMUNES ROLLE SOM BOSETTER OG VERTSKOMMUNE Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: Arkivsaksnr.: 14/831 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 72/14 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet innstiller på følgende: 1. Redegjørelse for rollen som bosetter og vertskommune for statlig asylmottak tas til orientering 2. Rådmannen bes legge opp til en reell behandling av Imdis bosettingsanmoding i kommunestyret høsten 2014 Vedlegg: -Rapport fra utviklingsutvalg, februar 2006: Vadsø kommunes flyktninge- og asylpolitikk -Notat om bosetting og vertskommunerollen -Sammendrag høringsuttalelser Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 93/12) bl annet følgende: Kommunestyret ber rådmann legge frem en utredning hvilket tilbud kommunen gir i forhold til tilskudd og lovverk knyttet til asylsøkere og flyktninger bosatt i kommunen. Side 21 av 70

22 Sak 72/14 Vurdering: Kommunestyrets vedtak kan i utgangspunktet oppfattes som en ønsket redegjørelse for sammenheng mellom tilskudd og tilbud for opplæring i norsk- og samfunnsfag til hhv flyktninger og asylsøkere. Vedtaket har senere vært etterlyst i formannskapet (i fbm Imdis anmoding om bosetting av flyktninger) og økonomiutvalg (i fbm behandling av årsbudsjett og økonomiplan) ved ulike anledninger. Bestillingen har da mer vært oppfattet som et behov for å få en gjennomgang av alle forhold knyttet til Vadsø kommunes rolle som vertskap for statlig asylmottak og til Vadsø kommune som stor bosettingskommune av flyktninger. Tatt i betraktning at sammenhengen mellom tilskudd og tilbud om opplæring til flyktninger og asylsøkere er grundig belyst i egne orienteringer til formannskapet i 2014, samt at det er gjort til gjenstand for ulike påfølgende tilsyn og forvaltningsrevisjon, anses kommunestyrets intensjon i denne sammenheng å få en bredere gjennomgang enn det rent opplæringsmessige. Gjeldende rammer for asyl- og flyktningepolitikk Rammene for Vadsø kommunes politikk hva gjelder asylsøkere og flyktninger er å finne i en egen rapport fra et politisk utviklingsutvalg fra 2006 (vedlagt). Rapporten ble behandlet i kommunestyret og førte til følgende vedtak: Målsetting for Vadsø kommunes flyktningepolitikk: a) Vadsø kommune skal fortsatt være en kommune som bidrar til den nasjonale målsettingen om rask bosetting av flyktninger som får oppholdstillatelse. b) Vadsø kommune skal satse på sosial integrering, trygghet og sjølhulpenhet for bosatte flyktninger. c) Vadsø kommune skal fortsatt bidra til at flyktninger kvalifiseres til et arbeid i Norge. d) Gjennom Vadsø kommunes innsats for å utvikle nye arbeidsplasser i Vadsø, vil kommunen bidra til at flest mulig flyktninger blir boende som borgere i Vadsø. Målsettinger mht til økonomi: e) Bystyret ber om synliggjøring i budsjettprosessen av kommunale utgifter mht til flyktningearbeid i virksomhetene. f) Bystyret vedtar å bosette 30 flyktninger pr. år i perioden 2006 til 2009 i tråd med UDIs anmodning for Det totale antallet bosatte skal ikke overstige dagens nivå. Organisering av flyktningearbeidet i kommunen: g) Bystyret vedtar at ansvar for introduksjonsprogrammet skal ligge hos flyktningevirksomheten, og individuell plan for hver enkelt deltakers kvalifisering for skole og / eller arbeidsliv skal danne grunnlag den bestilling som kommunen gjør i forbindelse med opplæring i skole på ulike nivåer eller til arbeidslivet. Kommunen må være aktiv for å kvalifisere de nye borgerne til arbeidslivet. Side 22 av 70

23 Sak 72/14 h)bystyret vedtar at det avsettes midler til kulturfond i 2006 for utvikling av sosial integrering og miljøskapende arbeid i frivillighetssektoren og i kommunale virksomheter. Mandat og retningslinjer legges frem for bystyret i egen sak. i)bystyret vedtar en annen organisering der flyktningetjenesten (bosetting og innkreving av integreringstilskudd) skilles ut fra sosial- og barnvernstjeneste. j) Bystyret vedtar at intern og ekstern informasjon om flyktningearbeidet styrkes Det utarbeides prosjektskisse for å iverksette tiltak for arbeidspraksisplasser innen omsorgstjenesten (bl.a. eldreomsorgen). Prosjektet med økonomidel tas med til bystyret i juni. Spesielt har kommunestyrets vedtak i pkt f) hva gjelder årlig antall bosettinger vært gjenstand for senere diskusjoner. Antallet bosatte flyktninger var på vedtakstidspunktet i 2006 ca 330 totalt. I hht vedtaket skal ikke antallet samtidsbosatte flyktninger overstige det totale antall flyktninger på tidspunktet (dvs 2006). Med bakgrunn i dette har det vært presisert fra politisk nivå at dette må forstås slik at man kan bosette mer enn de 30 pr år dersom dette ikke fører til at antallet samtidsbosatte er over ca 330. Det antallet flyktninger som da fra år til annet flytter ut av kommunen og/eller blir økonomisk selvhjulpne (dvs hvor kommunen ikke lenger mottar bosettingstilskudd) kan da erstattes med bosettinger utover de 30. For 2014 er Imdis anmoding om bosetting av 90 flyktninger funnet å kunne etterkomme innenfor de rammer som her nevnt. I Notat om bosetting og vertskommunerollen (vedlagt) gjennomgås alle retter og plikter Vadsø kommune har som bosetter av flyktninger og som vertskommune for statlig asylmottak. Som det fremgår her utgjør denne aktiviteten en betydelig økonomi i form av samlede tilskudd, refusjoner etc på ca kr 96,4 mill pr år. I all hovedsak medgår mesteparten av dette til dekning av direkte utgifter men det anslås at aktiviteten gir et dekningsbidrag på ca kr mill fra år til annet. Dette dekningsbidraget skal da gå til dekning av alle ikke direkte utgiftsførte kostnader knyttet til rollen som bosettingskommune og som vertskommune for statlig asylmottak. Dette er utgifter i form av økt kapasitet i relevante tjenester (helsestasjon, legetjeneste, annet helsestell, tolking, barnevern med mer) samt dekning av relevante overheadkostnader (sentral styring, husleie etc). Rådmannen har ikke grunn til å anta at dette dekningsbidraget er tilstrekkelig til at aktiviteten og ansvaret representerer et overskudd for øvrig. Til det er kostnadsveksten i helse, barnevern med mer knyttet til asylsøkere og flyktninger de senere år vært for stor. På den annen side viser fremstillingen at om Vadsø kommune skulle avvikle sin rolle som bosettingskommune fullt og helt vil man stå overfor nødvendige kutt i etablert tjenestenivå (utover de direkte kostnadene i primærenhetene) på ca kr mill. Vadsø kommune har bygd opp en bosettingsvirksomhet over mange år. De første, aktive bosettingene fant sted i 1987 og i dag er Vadsø landets største bosettingskommune (antall bosatte i fht folketall) med 90 bosettinger pr år og ca 330 samtidsbosatte flyktninger. Mottak av asylsøkere tok til i 1992 og Oscarsgate Mottak er i dag en av landets største ordinære mottak med 275 plasser. Gjennom denne perioden er det grunn til å anta at risikobildet knyttet til denne aktiviteten har endret seg betydelig for eks gjennom følgende; Side 23 av 70

24 Sak 72/14 Som bosettingskommune har man erfart at forutsetningene for å kvalifisere/integrere flyktninger avhenger sterkt av flyktningenes egne forutsetninger. Bosetter man flyktninger fra land med fungerende skolesystemer går gjerne kvalifiseringen lettere. Bosettes flyktninger fra land uten skolesystemer innebærer det at man må påregne lengre og mer krevende kvalifisering Bosetting av flyktninger fra områder utsatt for bestemt problematikk (helse, oppfostringskultur etc) kan representere utfordringer som bosettingskommunen må ta tak i. I noen tilfeller kan dette være svært kostnadskrevende (f eks barnevern) Som vertskommune for statlig asylmottak opplever man endrede forutsetninger sfa at asylsøkere som har fått opphold i Norge ikke får tidsriktig bosetting i andre kommuner. Det skaper utfordringer for vertskommunen Erfaringsvis ligger det videre alltid en risiko for at tilskudd, refusjoner utmåles for lavt sett i forhold til de plikter kommunen har. Det kan observeres at staten (f eks gjennom innføring av kommunal egenandel for bosetting av enslige mindreårige og fjerning av skoletilskuddet i statsbudsjettet for 2014) i stadig større grad marginaliserer økonomien i dette Exit-barrierene øker. Med bakgrunn i den samlede økonomiske betydningen dette har hatt over tid, og den tjenesteoppbygningen som har funnet sted, kan det i stadig større grad oppleves som vanskeligere å redusere f eks bosettingsaktiviteten Ett er å observere risiko knyttet til hhv rollen som vertskommune og bosetter. Annet er å være klar over den samvariasjon av uønskede hendelser man kan oppleve i disse rollene. Dette er gjerne omstendigheter som kan representere en uventet høy konsekvens og som kan være for krevende for kommunen. Et eksempel på dette er det man har erfart mht opplæring i 2013 og 2014; Egenbosatte flyktninger krever mer ressurser samtidig som antall med rett og plikt i asylmottaket øker kraftig. I fbm saksutarbeidelsen ble alle kommunale enheter samt en del eksterne aktører (Oscarsgate Mottak, Politiet, Vadsø Videregående skole, Røde Kors, Stiftelsen Vadsø utleieboliger m fl) invitert til å dele sine positive- og negative erfaringer. Forutsetningene og opplevelsene er svært ulike men det er gjort et sammendrag av de innkomne uttalelser som finnes vedlagt. Her vil man se at det skildres et ulikt bilde og hvor det fremkommer en del kjente utfordringer (basseng, boliger, helse etc) som kan føre til en del polarisering. Videre fremkommer det også syn (kulturutvikling, berikelse) som man i mindre grad kanskje forventer skal danne effektive motvekter. Rådmannen har ikke til hensikt å legge opp til en debatt om omfang, bosetting i denne omgang. Det er naturlig at dette gjøres i fbm Imdis årlige anmoding om bosetting av Side 24 av 70

25 flyktninger som kommer tidlig på høsten. Da kan forhåpentligvis denne redegjørelsen utgjøre et godt grunnlag for en politisk diskusjon og konklusjon. Sak 72/14 Jens R. Betsi Rådmann Side 25 av 70

26 OVERFØRING AV STILLING TIL VARANGER ASVO Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 420 Arkivsaksnr.: 14/905 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 73/14 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet innstiller på følgende: 1. All styrkning, kjøp av tjenester knyttet til enkeltbrukere i Vadsø kommune skal være individuelt innrettede og forankret i konkrete tjenestevedtak underlagt aktuell lovgiving og søkes gjort til gjenstand for refusjon i hht gjeldende bestemmelser 2. Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle avtale om nødvendig tjenestekjøp fra Varanger ASVO i tråd med saksfremstillingen og i tråd med reelle- og ev potensielt nye tjenestevedtak knyttet til enkeltbrukere Vedlegg: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 78/13 Årsbudsjett 2014) følgende tiltak: Side 26 av 70

27 Sak 73/14 Vurdering: Rådmannen forstår det slik at Vadsø kommune ved innføringen av HVPU-reformen i sin tid overførte arbeidskraft til Varanger ASVO for å opprettholde/styrke tilbudet rundt bestemte brukere med særskilte behov for tilrettelagt arbeide. Vedkommende i ovennevnte stilling er den eneste gjenværende av de som i sin tid ble overført og har som sådan hatt sitt virke på Varanger ASVO IKS men vært formelt tilsatt i Vadsø kommune. Vedtaket om å kutte denne stillingen har vært fulgt opp på foreskrevet måte med orienterings-/varslingsmøter, endringsoppsigelser etc. Vedkommende som innehar stillingen har en kompetanse som løpende er etterspurt i Vadsø kommune og en omplassering innenfor en rimelig kort tidshorisont ble ansett som mulig. Varanger ASVO IKS har imidlertid helt siden før kommunestyrets vedtak påpekt at vedkommende følger opp/styrker tilbudet rundt en del tunge brukere og at dette anses som helt nødvendig. Varanger ASVO IKS har derfor i mail av foreslått at arbeidsgiveransvaret for vedkommende overtas av Varanger ASVO og at betalingen for kjøp av styrkede VTAplasser til denne gruppen økes tilsvarende Varanger ASVO s økte kostnader. I brev av beskriver Varanger ASVO årskostnaden ved dette til kr ,- og for 2014 til kr ,- for perioden dersom vedkommende overtas av Varanger ASVO fra denne dato. Uføretrygdede med behov for arbeidsplass i en skjermet virksomhet kan få tilbud om varig tilrettelagt arbeide (VTA). Varanger ASVO er en arrangør av VTA tiltak. Staten v/nav (75%) og kommunen (25%) finansierer i samarbeide et gitt antall VTA-plasser i den enkelte kommune. Vadsø kommune medfinansierer årlig 20 VTA plasser hos Varanger ASVO til en kostnad på kr ,- (2014). I tillegg ytes det et særskilt tillegg på kr ,- pr år for ekstra ivaretakelse av 6 tyngre brukere med bakgrunn i brev til Varanger ASVO Gjennom ovennevnte stilling og betaling av særskilt tillegg for tunge brukere har Vadsø kommune i realiteten styrket innretningen av et gitt antall VTA-plasser utover den medfinansieringen man allerede yter i hht gjeldende lov/forskrift. I hht Varanger ASVO er dette påkrevd da flere av disse brukerne har en innretning som nødvendiggjør dette. Utfordringen for rådmannen er at denne ressursbruken for styrkning av allerede tilrettelagte arbeidsplasser ikke er knyttet opp mot definerte brukere gjennom formelle tjenestevedtak. Det fører i første omgang til at slike brukerrelaterte ressurser ikke gjøres til eventuell gjenstand for krav om refusjoner (jfr ordning om refusjoner av utgifter knyttet til ressurskrevende brukere) og i neste omgang fører det til at slike ressurser forblir igjen til tiltaket selv om brukerbehovet skulle fjernes/endres. Etter avklaringer mellom Varanger ASVO og enhet i Vadsø kommune med tjenesteansvar overfor de aktuelle brukerne, viser det seg at en av de aktuelle brukerne kan betegnes som ressurskrevende. Det innebærer at vedkommende har tjenestevedtak av et betydelig omfang og Vadsø kommune er i posisjon for å få refundert relevante utgifter etter Side 27 av 70

28 Sak 73/14 gjeldende bestemmelser. Vedkommende hentes og returneres i dag av Varanger ASVO for utøvelse av tilrettelagt arbeid i tidsrommet ca kl I den grad vedkommende har tjenestevedtak som tilsier at han/hun også i dette tidsrommet må være underlagt kvalifisert bemanning er mer uklart. Vedkommende har tilsynelatende vært underlagt slik bemanning gjennom den styrkningen som er beskrevet over men det er sannsynlig at utgiftene knyttet til denne styrkningen ikke har inngått i refusjonsgrunnlaget. Rådmannen er av den oppfatning at aktuell tjenesteenhet i Vadsø kommune sammen med Varanger ASVO må gjennomgå saken i sin helhet. I den grad tjenestevedtak krever kvalifisert tilstedeværelse må dette etableres på en slik måte at det gir grunnlag for refusjon i hht gjeldende bestemmelser. Dersom dette organiseres gjennom kjøp av en kvalifisert tilstedeværelse fra Varanger ASVO bør det innhentes konkret aksept for dette av kommunestyret (jfr delegasjonsreglementets bestemmelse om private tjenesteutøvere som en del av helsetjenesten i kommunen). Den aktuelle vedkommende er fortsatt ansatt i Vadsø kommune i påvente av omplassering til ledig stilling i Vadsø kommune eller for ansettelse i Varanger ASVO. Foreløpig har Vadsø kommune en avtale med Varanger ASVO om at vedkommende tilsettes i Varanger ASVO fra og med under forutsetninger som nevnt over. Det innebærer at vesentlige deler av det skisserte innsparingspotensialet for 2014 ikke kan påregnes men at det for de kommende år vil være realisertbart i sin helhet. Rådmannen er videre av den oppfatning at alle etablerte, ikke individrettede styrkninger bør oppheves og at ressursbruk må følge den enkelte bruker. I den grad man har brukere som behøver styrkninger utover de gjeldende tjenestevedtak, eller at f eks Varanger ASVO bør involveres i leveransen av allerede fattede vedtak, bør dette søkes etablert. Rådmannen har som utgangspunkt at de allerede etablerte økonomiske rammer for dette bør være tilstrekkelige. Jens R. Betsi Rådmann Side 28 av 70

29 EIENDOM GNR 6 BNR 106- SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET KARIEL Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 07/3285 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 74/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Med hjemmel i jordloven 9 og 12 tillates fradeling av gnr 6 og bnr 151 og 160 og gnr 6 bnr 1 fnr 25 fra driftsenheten gnr 6 og bnr 106 tilhørende Ståle Johan Karlsen. Begrunnelse: Etter en samlet vurdering av hovedhensyn i jordloven 9 og 12 er det forsvarlig å dele eiendommene fra gnr 6 bnr 106. Eiendommene som søkes fradelt har vært benyttet til golfbane siden Søker har forsøkt å få avling på eiendommene med arealene er tørre og krever vanning for å få avling. Eiendommene som søkes fradelt driftsenheten er per i dag ikke del av gårdens arealgrunnlag, og kan derfor ikke sees som viktig arealressurs i tillegg til at arealene er tungdrevne. Bakgrunn: Søknaden gjelder deling av eiendom med flere registerbetegnelser (ulike gårds- og bruksnummer). Ståle J. Karsen søker om å dele gnr 6 bnr 151 og 160 og feste gnr 6 bnr 1 fnr 25 fra driftsenheten gnr 6 bnr 106 i forbindelse med salg av gården. Eiendommene som søkes fradelt har vært benyttet til golfbane siden Søker har forsøkt å få avling på eiendommene med arealene er tørre og krever vanning for å få avling. Side 29 av 70

30 Sak 74/14 Opplysninger om landbrukseiendom gnr 6 bnr 106 Sted: Kariel Gnr/bnr: 6/106 Eiendomstype: Landbruk Kommune Type Matrikkelnr Eierforhold Etablert Areal 2003 Festegrunn 2/1/5 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 5/313 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Festegrunn Grunneiendom Grunneiendom Grunneiendom Grunneiendom Grunneiendom Grunneiendom Grunneiendom Grunneiendom 6/1/25 6/55 6/70 6/72 6/98 6/106 6/109 6/151 6/160 Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) Ståle Johan Karlsen (1/1) , , , , , , , , ,7 Oversikt drifteenhet gnr 6 bnr 106: Eiendom Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt 2/1/ ,2 53,7 0 79,8 5/ ,1 51,1 6/1/25 5 5,4 6,2 4,9 21,5 6/55 25,8 1,2 4 4,7 35,7 6/ ,9 0,7 17,6 6/72 10,7 3,6 4,3 18,7 Side 30 av 70

31 Sak 74/14 6/98 20,1 0,1 1,9 6/ ,3 1,1 12,8 14,2 6/109 6,8 0,9 0,7 8,4 6/151 0, ,5 166,9 6/160 0,1 5,6 14,9 19,5 Tabell 1: Driftsenhet Kilde: Gårdskart. Areal oppgitt i dekar. Faktiske opplysninger: Eiendommen med gnr 6 bnr 98 er registrert med følgende 4 bygninger; Våningshus fra 1980, Hus for dyr/landbrukslager/silo fra 1991, lagerhall, annen landbruksbygg fra Det er ikke andre bygninger i driftsenheten. Området er i kommuneplanens arealdel LNFR. Eiendommene som søkes fradelt er i dag midlertidig omdisponert til golfbane. Vurdering: Omdisponering jordlovens 9 Omsøkte eiendommene er per i dag ikke dyrket jf gårdskart fra Skog og landskap. De består av åpen fastmark på til sammen 153 daa og uproduktiv skog med 66 daa. Arealene er blitt benyttet som golfbane siden 2002 og har vært midlertidig omdisponert siden Kommunen startet planarbeidet for ny reguleringsplan med oppstartsmøte våren 2013, oppstart av planarbeidet ble varslet mai Kommunen har per i dag ikke mottatt noe planforslag og det er følgelig ikke lagt ut for offentlig gjennomsyn. Fylkesmannen har gitt uttalelse til planarbeidet september Ved etablering av golfbane vil arealene kunne tilbakeføres til landbruk, de vil være egnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. Arealene er tidligere forsøkt dyrket i følge søker, men arealene krever vanning for å gi avling og søker har ikke funnet dette lønnsomt. Konklusjon etter vurdering av jordloven 9: Arealene er tungdrevne pga av det kreves vanntilførsel for å få tilstrekkelig avling. Arealene er midleritidig omdisponert som golfbane. Tiltaket kan ikke sees å være til hinder for at arealene kan nyttes til jordbruksproduksjon i fremtiden. Deling jordlovens 12 Søknaden gjelder søknad om deling av eiendom med flere registreringsbenevnelse. Etter jordlovens 12 sjette ledd er eiendommene som søkes fradelt fra driftsenheten gnr 6 bnr 106 i same eigarhånd og må reknast som ei driftseining. Omsøkte eiendommer ligger i nær tilknytning til hovedeiendommen og vil kunne drives sammen med de øvrige eiendommene på gården. Side 31 av 70

32 Arealene er tungdrevne pga av det kreves vanntilførsel for å få tilstrekkelig avling. Eiendommene som søkes fradelt driftsenheten er per i dag ikke del av gårdens arealgrunnlag, og er ikke viktig arealressurs. I nærområde er det mange aktive gårdsbruk slik at eiendommene vil kunne brukes som tilleggsjord av mange bruk om dette skulle være aktuelt i fremtiden. Sak 74/14 Arronderingsmessig ligger de omsøkte arealene i utkanten av driftssenteret på gården, slik driften på gården hindres ikke av golfbanevirksomheten. Delingen vil derfor ha god driftmessig løsning. Som tidligere nevnt vil arealene kunne ved behov dyrkes av flere aktive gårdsbruk på bakgrunn av beliggenheten. De omsøkte eiendommene har vært drevet som golfbane siden 2002, delingen vil ikke kunne gi direkte ulemper. Golf aktiviteten kan ikke sees å være til hinder for jordbruket i området, men vil måtte påregne noe lukt og støy fra landbruket. Konklusjon etter vurdering av jordloven 12: Eiendommene som søkes fradelt har vært brukt som golfbane. Eiendommene som søkes fradelt driftsenheten er per i dag ikke del av gårdens arealgrunnlag, og kan derfor ikke sees som viktig arealressurs i tillegg til at arealene er tungdrevne. Golf aktiviteten kan ikke sees å være til hinder for jordbruket i området, arronderingsmessig ligger omsøkte eiendommer på utkanten av driftsenteret. Jens R. Betsi Rådmann Side 32 av 70

33 EIENDOM GNR 6 BNR 106- SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM SØKERE:JENNY MAY OG KEN- ROGER WICKSTRØM Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 07/3285 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 75/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Jenny May Wickstrøm født og Ken-Roger Wickstrøm født gis konsesjon for erverv av gnr/bnr/fnr 2/1/5, gnr/bnr 5/313, 6/55, 6/40 6/72 6/98, 6/106, 6/109 i Vadsø kommune til landbruksformål Begrunnelse: Erverv av eiendommen sikrer videre drift på eiendommen og næringsutvikling i kommunen, og det bør derfor gis konsesjon. Bakgrunn: Jenny May og Ken Roger Wickstrøm søker konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 2/1/5, 5/313, 6/55, 6/70, 6/72, 6/98, 6/103 og 6/109. Sted : Kariel Gnr./Bnr.: 6/106, 2/1/5, 5/313, 6/55, 6/70, 6/72, 6/98 og 6/109. Eiendomstype: LNFR Eiendommen skal nyttes til: Landbruk Kjøpesum: kr ,- Eiendommens areal: m 2 Arealstatistikk: Matrikkel- Antall Fulldyrket Overflate- Innmarks- Uproduktiv- Annet Bebygd sum grunn- Nummer teiger Jord dyrket beite skog markslag areal eiendom 2/1/ , ,7 0 79,8 5/ ,4 0,7 51,1 6/ , ,7 0,2 24 Side 33 av 70

34 Sak 75/14 6/ ,9 0,4 0,3 17,6 6/ , ,6 4,2 0,1 18,7 6/ ,1 0 0,1 2,2 8,1 0 30,4 6/ ,3 1,1 11,2 1,6 14,1 6/ , ,9 0,7 0 8,3 SUM 8 86,7 6,2 7,4 54,7 86,4 2,9 244,3 Kommune Type Matrikkelnr Eierforhold Etablert Areal 2003 Festegrunn 2/1/5 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 5/313 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 6/55 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 6/70 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 6/72 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 6/98 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 6/106 Ståle Johan Karlsen (1/1) , Grunneiendom 6/109 Ståle Johan Karlsen (1/1) ,9 Landbrukseiendom /106 Bilde 1: Oversiktskart over eiendommenes beliggenhet. Kilde: Side 34 av 70

35 Sak 75/14 Faktiske opplysninger: Formålet med ervervet er landbruk, søkerne skal fortsette med sauedriften på gården. Eiendommen ligger i LNF- området og bruken av eiendommen er i tråd med arealplan. Vurdering: Konsesjonslovens 9 Forhold av betydning om konsesjon skal gis Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jf. konsesjonsloven 1. Loven tar sikte på å gi et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Loven selv nevner uttrykkelig framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen. I lovens formålsbestemmelse er det ikke foretatt noen differensiering eller eksemplifisering hvor enkelte samfunnsinteresser framheves som viktigere enn andre. Side 35 av 70

36 Sak 75/14 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling: Avtalt pris for eiendommen kr Prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området: Eiendommen er bebygd og formål med er å fortsette driften på gården etter tidligere eier. Ervervet vil fortsatt styrke bosetting i området ved at produksjonen på gården videreføres, og arbeidsplasser opprettholdes i bygda. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Driften på gården videreføres med de fleste arealene i nær tilknytning og vil derfor gi en god driftsmessig løsning. 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen: Begge søkerne har erfaring fra gårdsdrift. Jenni May har vokst opp på gård, mens Ken- Roger har arbeidet på gård. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Eiendommene ligger i nærhet til andre arealer som er med i driftsgrunnlaget på gården. Ervervet vil føre til en stabil tilgang på nødvendige arealer for fremtidig produksjon på gården. Ervervet opprettholder kulturlandskapet. Konsesjonslovens 11 Vilkår for konsesjon: Etter konsesjonslovens 11 annet ledd skal det utfra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kultutlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier. Eiendommen har boplikt og søkerne vil bosette seg på gården. Boplikten oppfylles. Konklusjon: Erverv av eiendommen sikrer videre drift på eiendommen og næringsutvikling i kommunen, og det bør derfor gis konsesjon. Jens R. Betsi Rådmann Side 36 av 70

37 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSGEBYR 2014 Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: 231 M5 Arkivsaksnr.: 13/2105 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/14 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker /14 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret vedtar følgende renovasjonsgebyrer for 2014, gjeldende fra : Komm. Abonn. Mengde Årsgebyr påslag gebyr gebyr liter liter liter liter liter liter Rabatt deling av dunk 100 Gebyrene er eks. mva. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte den , sak 77/13, følgende renovasjonsgebyrer for 2014: Komm. Abonn. Mengde Årsgebyr påslag gebyr gebyr liter liter liter liter liter liter Rabatt deling dunk 100 Side 37 av 70

38 Sak 76/14 I møte den , sak 25/11, vedtok kommunestyret følgende: Det opprettes et selvkostfond fra og med 2011 og som avregnes i løpet av en 3-5 års periode. Bakgrunnen for kommunestyrets vedtak av , sak 25/11, var Forurensningslovens 34 (avfallgebyr) Rundskriv H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Kommunens forpliktelser for bl.a. renovasjonsgebyr styres av selvkostprinsippet der kommunene ikke kan subsidiere avfallbehandlingen og heller ikke tjene penger på den. Gebyrgrunnlaget for husholdningsavfall skal beregnes 2 ganger pr. år, i forbindelse med budsjettarbeidet og i forbindelse med regnskapsavslutningen. Beregningen ved regnskapsavslutningen vil være en etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innenfor tjenesteområdet for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Et eventuelt overskudd av inntekter skal avsettes til et selvkostfond. Likeledes skal et underskudd på selvkostfondet inndekkes gjennom økte gebyrer. Selvkostfondet for renovasjon (innsamling og behandling av husholdningsavfall) viser pr følgende: Selvkostfond renovajon UB Regnskapsår IB Selvkostresultat Kalkylerente Kalkulert renteavsetning selvkostfond UB inkl renteavsetnig ,73 % Selvkostfondet står pr med et underskudd på kr ,-. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunestyret i forbindelse med budsjettreguleringen foretar en justering av renovasjonsgebyrene for 2. halvår 2014 for dekke inn deler av underskuddet på selvkostfondet samt for å unngå at fondet bygges opp med ytterligere underskudd. Side 38 av 70

39 Sak 76/14 Utviklingen av renovasjonsgebyrene de siste årene har vært som følger: Årsgebyr Årsgebyr Årsgebyr Årsgebyr Årsgebyr liter liter liter liter liter liter Som det fremkommer av tabellen, er det kun foretatt endringer i gebyrene for de største dunkene, fra 360 liter og oppover siden Antall abonnenter som ble berørt av disse endringene, er ca 300 av totalt 2700 abonnenter. Ved kommunestyrets fastsettelse av gebyrene for 2014 i desember 2013, ble gebyrgrunnlaget fastsatt etter konsekvensjustert budsjett. Etterkalkulasjon av de reelle kostnadene, basert på regnskapet for 2013, viser imidlertid en utvikling av kostnadene som tilsier gebyrene for 2014 er beregnet for lavt. I budsjettet for 2014 er gebyrinntektene for renovasjon beregnet til kr ,-. Gebyret innkreves 2 ganger årlig og for 1. halvår 2014 er det innbetalt kr ,-. Det må antas at det for 2. halvår innbetales like mye i gebyrer fra husholdningene slik at gebyrinntektene for 2014 blir på ca. kr ,-. Rådmannen forutsetter at det kommunale påslaget ikke endres. En økning av abonnements- og mengdegebyret med 10 % vil gi en total økning av renovasjonsgebyrene med 9,2 %, noe som innebærer at gebyrinntektene pr. år vil bli på ca kr ,-. Dersom gebyret endres med virkning fra , vil inntektene for 2. halvår 2014 bli på kr ,-. Inntektene for 2014 vil da bli kr ( , ,-)= kr ,-. Selvkostfondets underskudd vil da bli redusert til kr ,-. Side 39 av 70

40 Sak 76/14 Nedenstående tabell viser hvordan inntektene fra årsgebyrene fordeles på de ulike dunkstørrelsene, kommunalt påslag, abonnements- og mengdegebyr. Komm. Abonn. Mengde Årsgebyr Antall påslag Inntekt gebyr Inntekt gebyr Inntekt liter liter liter liter liter liter Deling av dunk Rabatt deling av dunk Sum SUM INNTEKTER Alle gebyrer er eks. mva Jens R. Betsi Rådmann Side 40 av 70

41 BRU OVER NEDRE FLINTELV - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 14/563 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 77/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Søknad fra Tana og Varanger skilag avslås da det ikke er avsatt midler på budsjettet for tiltaket. Bakgrunn: Tana og Varanger løypas skilag har i brev av søkt om tilskudd på kr ,- til bygging av ny bru over nedre Flintelv. Skilaget skriver følgende i sin søknad: Side 41 av 70

42 Side 42 av 70 Sak 77/14

43 Sak 77/14 Planutvalget i Vadsø kommune har i møte , sak 21/14, gitt Tana og Varanger løypas skilag dispensasjon for bygging av ny bru over nedre Flintelv etter bestemmelser gitt i plan- og bygningslovens. Planutvalget vedtak lyder søm følger: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilges Tana-Varangerløypas skilag dispensasjon som omsøkt den , og dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Begrunnelse: Fylkesmannen i Finnmark er positiv til tiltaket da det tilrettelegges for friluftsliv og fysisk aktivitet. Den nye brua vil tilfredsstille kravet fra NVE og synes søker har bevist positiv holdning til konstruksjonen av byggverket i det omsøkte tiltaket. Skilaget søkte den om byggetillatelse etter plan- og bygningslovens bestemmelser for oppføring av brua. Søknaden var dokumentert med bl.a. statiske beregninger for bruas bæreevne og fundamentering samt søknader om ansvarsrett for prosjektering og utførelse. Tillatelse til tiltaket ble gitt den Side 43 av 70

44 Sak 77/14 Vurdering: Det fremkommer av søknaden at behovet for den nye brua er oppstått søm følge av at løypemaskinen som I.L. Polarstjernen disponerer gjennom partnerskapsavtalen med kommunen er for tung for den gamle brua. Videre fremkommer det at løypemaskinen som I.L. Polarstjernen disponerer har ansvaret for tråkking av løypa frem til Bergebyelva i Nesseby kommune. Dette er ukjente opplysninger for rådmannen og rådmannen har da heller ikke gitt tillatelse til bruk av kommunal løypemaskin for tråkking av Tana og Varangerløypa. Målsettingen med partnerskapsavtalen mellom Vadsø kommune og I.L. Polarstjernen er følgende: Mål Denne avtalen har som mål å: a. Sikre at befolkningen i Vestre Jakobselv har tilfredsstillende skiløypenett b. Sikre drift og vedlikehold av skianlegget tilknyttet Vestre Jakobselv skistadion. c. Sikre at det er tilfredsstillende løyper i lysløypa i Vestre Jakobselv I.L. Polarstjernen Skal ha ansvar for Å legge til rette for- og opprettholde skiløyper i Vestre Jakobselv på linje med foregående år. Å ivareta de eiendeler/utstyr som klubben disponerer fra Vadsø kommune på en ansvarsfull måte. Intensjonene med partnerskapsavtalene mellom kommunen og I.L. Polarstjernen/ Vadsø skiklubb har hele tiden har vært tråkking av skiløyper i nærområdet til Vestre Jakobselv/ byen. For Vestre Jakobselv er skiløypa Solvarden rundt definert som et tilbud i nærområdet. Likeledes er tråkking av skiløypa til skihytta i Tomaselvdalen definert som nærområdet til byen. I tillegg har det vært naturlig å benytte maskinene til tråkking Vadsørenn- traceen. Det må antas at utvidet bruk av løypemaskinene utover det som fremkommer av partnerskapsavtalene og intensjonene med disse, vil medføre økte kostnader for lagene, med påfølgende krav om økning i godtgjørelsene som gis gjennom avtalene. I den grad det politisk aksepteres at løypemaskinene som disponeres av I.L. Polarstjernen og Vadsø skiklubb også benyttes til tråkking av Tana- Varanger løypa, vil dette få konsekvenser for partnerskapsavtalene ved at mål og ansvar endres. Videre vil også en slik aksept innebære en erkjennelse av behovet for en ny bru over nedre Flintelv. Etter rådmannens vurdering bør kommunen være varsom med å involvere seg i tiltak der kommunen på et senere tidspunkt kan bli eier av et tiltak. I dette tilfelle søker et lag om tilskudd til bygging av en bru, noe som må betegnes som et varig tiltak. Dersom laget på et senere tidspunkt skulle bli lagt ned eller at virksomheten opphører, er det stor sannsynlighet for at tiltaket vil bli oppfattet som kommunal eiendom grunnet medvirkning Side 44 av 70

45 Sak 77/14 til finansiering. Kommunen kan da stå som fremtidig eier med påfølgende vedlikeholdsansvar. Det er på budsjettet for 2014 ikke avsatt midler for slike tilskudd, men kommunestyret bevilget i 2013 kr ,- til utbedring av barmarksløyper i kommunen. Denne bevilgningen står ubrukt og kan disponeres til dette formålet. Jens R. Betsi Rådmann Side 45 av 70

46 TORILL STOCK- SØKNAD OM PUNKTFESTE GNR. 14, BNR 33 KRAMPENES Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 14/448 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 78/14 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Torill Stock gis tillatelse til punktfeste av nødvendig areal for oppføring av garasje på kommunens eiendom gnr.14, bnr. 33 i Krampenes. Årlig festeavgift fastsettes til kr. 500,-. Bakgrunn: Torill Stock har den søkt om punktfeste på kommunal eiendom, gnr.14, bnr.33 i Krampenes for oppføring av en garasje på m2. Søknaden ble behandlet av hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker, PMK, i møte den PMK vedtok følgende: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 innvilges Torill Stock sin søknad om punktfeste på Vadsø kommunes eiendom GNR 14, BNR 33 som omsøkt den Begrunnelse: En eventuell dispensasjon vil være til fordel for søker. Det er ingenting som viser at et punktfeste på eiendommen vil ha noen negative konsekvenser. Vedtaket i PMK er behandlet etter bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven. Grunneier, i dette tilfelle Vadsø kommune, må gi sin tillatelse til bortfeste av garsjetomta. Da administrasjonen ikke har fullmakt til å tildele eller avhende kommunal eiendom, bortsett fra tildeling av boligtomter i regulerte områder, må søknaden behandles av formannskapet. Som grunnlag for vedtaket i PMK forelå følgende saksfremlegg: Utredning: Bakgrunn: Torill Stock søker om punktfeste på eiendom GNR 14, BNR 33 i Krampenes, hvor Vadsø kommune er hjemmelshaver, se kart 1. Side 46 av 70

47 Sak 78/14 Formålet med søknaden er en videre tillatelse til tiltak om å oppføre et garasjebygg i størrelsesorden 45 til 50 m 2 til bruk som snøscootergarasje med areal nok for oppstillingsplass til biler ved siden av garasjen, se kart 1. Side 47 av 70

48 Sak 78/14 Kart 1. Plassering av garasjen innenfor det skraverte området på GNR 14/33. Side 48 av 70