1. Generasjon. 2. Generasjon

Transkript

1 20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig". Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19. oktober 1725 bevilling til å "hensidde i Uskifte og Skifte med Samfrænder" I 1754 var hun blitt så gammel og skrøpelig at hun fant det tilrådeligst å avholde skifte med sine barn og arvinger. "Kort tid efter er da formodentlig den gamle død".. 2. i. Karen Thomasdatter f. ca ii. Anders Thomassen f. ca Generasjon 2. Karen Thomasdatter, f. ca 1709 på Fredrikshald, d. ca 1760 på Fredrikshald. Gift ca 1735 i Fredrikshald, med Johan Christian Leth, f. ca 1710 trolig i Danmark, d. mar 1775 på Fredrikshald, skifte 31 mar 1775 på Fredrikshald. Han kom visst nok til Norge fra Danmark, der han hadde mære slektninger, bl.a. en sogneprest i København. Han ble i 1736 tollkontrollør på Fredrikshald, fra 1 mai 1744 også vice-rådmann og fra 1747 rådmann. i. Thomas Andreas Leth, f. ca 1738 på Fredrikshald, d. 22 okt 1786 i Trøgstad. Sogneprest i Trøgstad. Gift 17??, med Maren Rosted (datter av Jacob Rosted). ii. Christian Leth, f. ca 1739 på Fredrikshald, d. 12 sep 1803 på Fredrikshald. Borgermester i Fredrikshald. (1) Gift 17??, med Margarethe Røbel, d (2) Gift 17??, med Maria Margaretha Ziegler, f. 1752, d En datter gift med statsråd Carsten Tank, Rød Herregård. iii. iv. Andreas Leth, f på Fredrikshald. Offiser. Anne Elisabeth Leth, d. 15 apr 1776 på Fredrikshald. Gift 1775, med Jonas Rist, f i Christiania (sønn av Lars Rist og Karen Stabell), døpt 28 aug 1731, d. 11 des 1820 på Fredrikshald. Auditør ved det Sønnenfjeldske gevorbene Regiment til fods fra Fra 1775 etterfulgte han sin svigerfar som tollkontrollør på Fredrikshald til 1797, da han søkte avskjed på grunn av uenighet med Generaltollkammeret. En datter som døde ganske ung. 3. Anders Thomassen, f. ca på Fredrikshald, d. ca 1742 på Fredrikshald. Etter i noen år ha fart til sjøs tok Anders Thomassen i 1733 borgerskap som kjøpmann i fødebyen. Han deltok ikke i byens kommunale liv, men drev sitt kjøpmannskap til sin forholdsvis tidlige død ca På noen år hadde han som trelasthandler opparbeidet en så stor frretning at an hørte til den fåtallige krets av byens store kjøpmenn. Gift 1735/36 på Fredrikshald, med Anne Olsdatter Brun, f. ca 1709 på Fredrikshald (datter av Ole Brun og Marie Jensdatter), d Etter mannen Anders Thomassens død fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo. 2 juli 1744 holdt hun - som en velstående enke - skifte med sine fire barn før hun giftet seg på nytt, med Fabian Stang d.y. Han adopterte hennes fire barn og gav dem sitt familienavn Stang. Med dette giftermålet ble forbindelsen knyttet mellom Fredrikshald-slektene Andersen-Thomassen og Stang. i. Cathrine Marie Andersdatter Stang, f. 28 des 1736 på Fredrikshald, d. 1 jan 1807 på

2 20 jul 2017 Side 2 Dyrendal i Fredrikshald. Nevnt som en "noget eksentrisk dame der var i besiddelse av megen lærdom", leste med letthet greske og latinske forfattere på originalspråketne. Dyrevennlig. Ugift. ii. Elen Margrethe Andersdatter Stang, f. 31 des 1737 på Fredrikshald, d. 28 des 1807 på Fredrikshald. Gift 9 des 1761 på Fredrikshald, med Niels (d.e.) Anker, f. 2 mar 1735 på Bragernæs, døpt 8 mar 1735, d. 11 nov 1806 på Fredrikshald. Arbeidet som ung på et handelskontor i Amsterdam, kom hjem og nedsatte seg som kjøpmann på Fredrikshald, der han i 1776 kjøpte sukkerraffineriet som Niels Tank hadde grunnlagt i Driften av dette - med eksportvirksomhet - ble grunnlaget for en etter tiden overordentlig stor formue. Han ble adlet i Ekteparet opprettet i 1789 "Det Ankerske Arbeidshus" for sysselsetting av byens fattige arbeidsløse, og etterlot seg betydelige midler testamentert til arvinger. Ekteskapet var barnløst. iii. Christence Sophie Andersdatter Stang, f. ca 1740 på Fredrikshald, d på Fredrikshald. Gift 1777 på Fredrikshald, med Jonas Rist, f i Christiania (sønn av Lars Rist og Karen Stabell), døpt 28 aug 1731, d. 11 des 1820 på Fredrikshald. Auditør ved det Sønnenfjeldske gevorbene Regiment til fods fra Fra 1775 etterfulgte han sin svigerfar som tollkontrollør på Fredrikshald til 1797, da han søkte avskjed på grunn av uenighet med Generaltollkammeret. En datter som døde ganske ung. 4. iv. Thomas Andersen Stang f Generasjon 4. Thomas Andersen Stang, f på Fredrikshald, d. 5 des 1791 på Thorsø herregård, Torsnes i Fredrikstad, Østfold, bisatt 13 des 1791 i Holms kirke, kisten rodd til Fredrikshald av tjenestfolk og husmenn. Utdannet seg som handelsmann i fødebyen og i England og ble godseier, kjøpmann, skipsreder, sagbrukseier og trelasthandler på Fredrikshald. Han ble tidlig en av byens betydeligste trelasthandlere, som ervervet store skog- og jordeiendommer. I 1776 kjøpte han og flyttet til denstore eiendom i Adelgaten som i lange tider senere gikk under navnet "den Stangske familiegård". Han kjøpte den store adelige sædegård Thorsø Herregård i Borge med underliggende to kirker i 1786 for riksdaler og bodde der til sin død. Gift ca.1770 på Fredrikshald, med Anna Sylvia Leganger, f i Veø i Romsdalen (datter av Lauritz Eriksen Leganger og Else Cathrine Munch), døpt 26 nov 1739 i Veø kirke, d. 4 jul 1814 på Fredrikshald. Hun møtte sin mann da han var på besøk hos hennes far, hennes "usedvanlige skjønnhet" gjorde da sterkt inntyrykk på ham. Hun er blitt skildret som et ypperlig utrustet menneske, et glimrende hode med sterk vilje og ben i nesen, samtidig en varmtfølende og elskelig hustru og mor, sin manns gode støtte..hun ble eier av Thorsø herregård til 1793 etter sin manns død i I 1798 holdt hun samfrændeskifte med sine arvinger, et stort og rikt arvebo der kapitalen ikke er nøyaktig fastslått, men beskrevet som en anselig formue. 5. i. Anna Elisabeth Stang f. 26 sep ii. Anders Stang f. 2 okt iii. Elisa Catharina Stang f. 26 jan iv. Lauritz Leganger Stang f. 29 des v. Karen Margrethe Stang f. 19 mai vi. Frederikke Sophie Stang f. 1 des vii. Johanne Theodora Stang f. 31 des Generasjon 5. Anna Elisabeth Stang, f. 26 sep 1772 i Fredrikshald, døpt 5 okt 1772 i Fredrikshald, d. 22 mar 1824 i Fredrikshald, gravlagt 27 mar 1824 i Fredrikshald. Hun bragte sin mann en betydelig medgift, han øket formuen og eide til slutt store skogeiendommer. Gift ca 1790 i Fredrikshald, med Christen Andersen, f på Fredrikshald (sønn av Ole Andersen og Kristine Rohde), d. 7 mai 1807 i Laholm i Sverige, gravlagt i Helsingør. Kjøpmann og trelasthandler på Fredrikshald, karakterisertsom en fremragende dyktig forretningsmann. Med en betydelig medgift fra sin kone ble han en av landets største godseiere. Etter å ha tatt sitt borgerskap slo han inn på eiendomskjøp, trelasthandel og skipsrederi. Etter hans død avhendet enken litt etter litt både eiendommene og skipene. Ved opprettelsen av Universitetet i Christiania bidro hun med 2000 riksdaler i. Thomas Stang Andersen f. 15 okt 1793.

3 20 jul 2017 Side ii. Christine Rohde Andersen f. 5 nov iii. Elise Kathrine Andersen, f. 17 jan 1796, d. 24 jan 1796, gravlagt i "Stangs ligkjælder" i Fredrikshald. 14. iv. Ole Christian Andersen f. 8 sep v. Jens Andreas Andersen, f. 10 nov 1799 i Fredrikshald, Østfold, døpt 30 des 1799 i Fredrikshald, d. 14 aug 1860 i Fredriikshald, gravlagt 18 aug 1860 i Fredrikshald. Stadshauptmann og kjøpmann i Fredrikshald. Barnløs. Gift 22 des 1830 Fredrikshald, med Karen Elisabeth Hals, f. 25 mai 1810 i Fredrikshald (datter av Johannes Fredrik Hals og Mette Marie Gløersen), d. 22 feb 1903 i Fredrikshald, gravlagt 28 feb 1903 i Fredrikshald. 15. vi. Elise Kathrine Andersen f. 25 jun vii. Christian Andreas Andersen f. 9 mar Anders Stang, f. 2 okt 1773 på Fredrikshald, døpt 8 okt 1773 på Fredrikshald, d. 30 mai 1843 på Fredrikshald, gravlagt ved inngangen til Immanuelskirken i Halden s.m. sin hustru. Kjøpmann, skogeier og trelasthandler i nedgangstid. Reiste 18 år gammel - etter farens død - til Paris for å lære fransk og studere handelsfag, og fikk mange interessante opplevelser i revolusjonens Frankrike, bl.a. et møte med den unge artilleriløytnant Bonaparte. Han fortsatte utdannelsen i England til han vendte hjem i Han tok handelsborgerskap som kjøpmann på Fredrikshald i 1800 og var vel 26 år gammel da han overtok firmaet og slo inn på sagbruksvirksomhet og trelasthandel. Han arvet betydelige midler, men tidene ble dårligere samtidig som Stang ikke fulgte opp firmaet. Sønnene fikk i løpet av et år - i realisert verdiene og betalt gjelden slik at Anders Stang hadde et sorgfritt og rimelig utkomme så lenge han levde. I 1801 ble han valgt til løytnant i byens borgervebning, og avanserte til kaptein og sjef i Gift sommeren 1800 på Fredrikshald, med Christine Mamen, f. 16 des 1780 på Fredrikshald (datter av Christen Mamen og Karen Andersen), døpt 11 feb 1781 på Fredrikshald, d. 8 aug 1818 på på Fredrikshald i barseleng med sitt 12. barn, gravlagt i sammen med sin mann ved Immanuelskirken i Halden. 17. i. Anne Christine Stang f. 26 des ii. Thomas Stang f. 30 nov iii. Christen Mamen Stang f. 13 nov iv. Niels Anker Stang f. 6 des v. Hans Gram Holst Stang, f. 6 des 1805 i Fredrikshald, døpt 7 mar 1806 i Fredrikshald, d. 9 mars 1877 i Fredrikshald, gravlagt 14 mar 1877 i Fredrikshald. Tok skippereksamen i 1832 og førte flere brigger - og barken "Celeritas", hvor han var medeier. Dette skipet gikk i fart mellom London og Buenos Aires.Han trakk seg tilbake fra sjølivet i 1860-årene og bosatte seg i fødebyen. Ugift. 21. vi. Ole Andreas Stang f. 10 jul vii. Karen Mamen Stang, f. 7 aug 1808 i Fredrikshald, d. 8 aug 1808 i Fredrikshald en dag gammel. 22. viii. Christian August Stang f. 20 jan ix. Carl Melchior Stang, f. 29 aug 1811 i Fredrikshald, døpt 12 nov 1811 i Fredrikshald, d. 8 jun 1873 i Kristiania. Adjunkt ved Fredrikshalds latinskole fra 1835 til 1865, da han søkte avskjed og flyttet til Kristiania, Lille Parkvei 27.. Gift 31 mai 1864 i Kristiania, med Valborg Dorothea Sissenere Møllerop, f. 6 mai 1825 i Trondhjem (datter av Christian Fredrik Møllerop og Fredrikke Wilhelmine Høe), døpt 16 aug 1825 i Domkirken, Trondhjem, d. 21 nov 1901 i Kristiania. 23. x. Frederik Ferdinand Stang f. 2 sep xi. Johan Severin Stang, f. 22 apr 1814 i Fredrikshald, d. 14 des 1878 i Fredrikshald, gravlagt 18 des 1878 i Fredrikshald. Kjøpmann, med eksport- og importvirksomhet og skipsrederi. Startet tobakksfabrikk som fikk et betydelig omfang, Johan Stangs skråtobakk var kjent overstore områder på begge sider av grensen. Er betegnet som Fredrikshalds velgjører, Johan Stangs plass i Halden er oppkalt etter ham. Ugift. 24. xii. Christine Stang f. 8 aug Elisa Catharina Stang, f. 26 jan 1775 på Fredrikshald, døpt 3 feb 1775 på Fredrikshald, d. 5 jan 1855 på Orud i Idd, gravlagt 12 jan 1855 i Idd, trolig i familiegrav på Orud. (1) Gift 7 nov 1800 på Fredrikshald, med Rasmus Abildgaard Leganger, f. 20 des 1775 i Ekersund (sønn av Jørgen Hjort Leganger og Elisabeth Abildgaard), d. 12 mai 1841 på Fredrikshald, gravlagt i familiegrav på Orud i Idd. Fikk som ung gutt ansettelse i Thomas Sang Andersens forretning i Fredrikshald o tok i året 1800 borgerskap som handelsborger og trelasthandler samme sted. Han var en solid og dyktig mann som under vanskelige forhold forstod å bevare og forøke de betydelige midler han hadde fått med sin

4 20 jul 2017 Side 4 hustru. Eide lystgården Orud i Idd (Tistedalen). Ved opprettelsen av Universitetet i Christiania bidro han med 2000 riksdaler.han ble valgt til forlikskommisær i 1829 og stortingsrepresentant i Senere var han i flere år Fredrikshalds ordfører. Syv barn: fem døtre og to sønner. Barn med Rasmus Abildgaard Leganger: 25. i. Christiane Augusta Leganger f. 26 sep Lauritz Leganger Stang, f. 29 des 1775 på Fredrikshald, Østfold, døpt 5 jan 1776 på Fredrikshald, d. 14 jun 1836 på sin eiendom Ny-Krohnborg i Bergen. Jurist fra København Universitet Prokurator, byfogd og sorenskriver i Ryfylke, senere i Nordhordaland (1826). Både sønnen Fredrik Stang og sønnesønnen Emil Stang ble statsministere. Gift 13 des 1799 i Kjøbenhavn, Danmark, med Johanne Margaretha Conradi, f. 13 aug 1780 i Fredrikshald, Østfold (datter av Johan Christian Conradi og Christine Schmidt), døpt 6 sep 1780 på Fredrikshald,etter hjemmedåp, d. 7 des 1820 i Stavanger, Rogaland. 26. i. Caroline Stang f. 9 apr ii. Anna Stang, f i Kjøbenhavn, Danmark, d. 22 mar 1809 på Nordre Rostad i Stokke, Vestfold. 27. iii. Thomas Stang f. 17 jul iv. Lauritz Stang, f. 23 mai 1806 i Stokke, Vestfold, d. 13 apr 1839 i Christiania for egen hånd. Juridisk embedseksamen 1834 etter å ha arbeidet bl.a. på sin fars sorenskriverkontor. Kopist i justisdepartementet. 28. v. Fredrik Stang f. 4 mar vi. Christian Stang, f. 12 okt 1810 på Nordre Rostad i Stokke, Vestfold, d. 14 jan 1832 i Christiania (på Rikshospitalet). 29. vii. Anna Stang f. 1 nov viii. August Stang f. 17 okt ix. Ulrich Stang f. 27 jun Karen Margrethe Stang, f. 19 mai 1778 på Fredrikshald, døpt 4 jun 1778 på Fredrikshald, d. 2 aug 1852 i Christiania. (1) Gift 1794 på Fredrikshald, med Otto Christopher Hjermann, f. 31 des 1751 i Granvin i Hardanger, d. 10 jul 1822 i Moss. De ble skilt den 28 apr 1814 (bevillingsdato). Oberstløytnant Under krigen mot svenskene i 1814 var han kommandant for en besetning på 1200 mann som skulle forsvare Kragerøen ved Fredrikstad. Det fortelles at han ble så redd da svenskene angrep at han flyktet. Han fikk avskjed med vartpenger i (2) Gift 14 jun 1814 i Skjeberg kirke, Østfold, med Hans Fredrik Tambs, f. 1 okt 1774 i Fredrikstad (sønn av Morten Fredrik Tambs og Charlotte Amalie Hoffmann), d. 10 des 1833 i Christiania. Oberstløytnant, adjutant hos kong Carl Johan. Parets første barn - sønnen Hans - ble født i dølgsmål i Danmark rfire år før hun ble skilt fra sin første mann. Sønnen var hos fosterfamilien til han ble tatt hjem tolv år gammel. Barn med Otto Christopher Hjermann: i. Thomas Stang Hjermann, f. 14 jun 1795 i Fredrikshald, døpt 24 jul 1795 i Fredrikshald, d Gift 18??, med Anna Sylvia Leganger, f. 1805, d. 22 mar 1887 på Holtekjær, Tjøme, Vestfold som løytnantsenke, gravlagt 2 apr 1887 på Tjøme. ii. Anna Benediktine Sylvia Hjermann, f. 1797, d Gift 18??, med Mikael Fredrik Sundt, f. 1795, d iii. Barn med Hans Fredrik Tambs: Hans Wilhelm Carl Tambs, f. 26 mai 1810 i Sønder Højrup prestegård, Fyn, Danmark,, døpt 29 mai 1810 (hjemmedøpt), 6 jun 1810 i Sønder Højrup kirke, d i Fredrikshald. Han var hos presten Schjøtt i Danmark til han ble hentet hjem av foreldrene, 12 år gammel. Jordbruker og skipsreder (1875). Gift 18??, med Caroline Augusta Hjermann, f i Nannestad, bosted 1875 Rebslagergade, Fredrikshald. 32. iv. Nils Fredrik Severin Tambs f. 17 jun v. Theodor Christian Tambs f. 26 mar Frederikke Sophie Stang, f. 1 des 1779 på Fredrikshald, døpt 6 jan 1780 på Fredrikshald, d. 27 jul 1837 på Fredrikshald. Gift 1807 på Fredrikshald, med Hartvig Tambs, f. 16 apr 1785 på Fredrikshald (sønn av Hartvig Tambs og Cecilie Cathrine Haarbye), døpt 29 apr 1785 på Fredrikshald, d. 7 feb 1851 på Fredrikshald, gravlagt 14 feb 1851 i Fredrikshald. Kjøpmann, drev i mange år en liten kjøpmannsforretning på Fredrikshald, ekteskapet ble av slekten Stang betraktet som en messalianse.. i. Elisa Caroline Tambs, f. jan 1804, døpt 29 jan 1804 i Idd, Østfold, konfirmert 25 apr 1819 i Fredrikshald, d. 21 jun 1878 i Fredrikshald. Ugift.

5 20 jul 2017 Side Johanne Theodora Stang, f. 31 des 1780 i Fredrikshald, Østfold, døpt 8 jan 1781 (hjemmedåp) i Fredrikshald, kirkedåp 20 feb 1781, d. 19 des 1835 på Vevlen i Idd, Østfold, gravlagt 24 des 1835 i Fredrikshald. Kong Carl Johan overnattet hos ekteparet Dahl på Vevlen gård i Idd ved Halden på sin reise til kroningen i Trondheim i 1818, og takket med å forære vertinnen et smykkesett bestående av diadem, halskjede og øredobber i et rødt etui. Smykkesettet er laget av gull, perler og stener. Stenene ser ut som rubin, smaragd, akvamarin, jade og ametyst, men flere av dem er halvedle stener. Et stempel i smykket kan tyde på at settet er et svensk arbeid, direktør Robert Kloster ved Vestlandske Kunstindustrimuseum har ment at smykkesettet kan være av italiensk opprinnelse. En antagelse i familien har vært at settet kan være et krigsbytte Jean Baptiste Bernadotte tilegnet seg under sitt felttog i Italia som Napoleons general, eller som fyrste av Ponte Corvo. Johanne Theodora Dahl gav smykkesettet til sin datter Anine Gunhilde, og det har siden fulgt etterslekten i snart 200 år gjennom kvinner med familienavnet Anine. Gift ca 1800 i Fredrikshald, med Carl Adolph Dahl, f. 11 aug 1769 i Aave i Rekefjord, Sokndal, Stavanger amt (Rogaland) (sønn av Tollak Osmundsen Knubedal og Gunhild Carlsdatter), døpt 20 aug 1769 i Sokndal, d. 3 jun 1819 i Fredrikshald, Østfold, gravlagt 9 jun 1819 på Nordsiden kirkegård, Fredrikshald (senere flyttet til gravlunden på Os). "Carl Adolph Dahl var utvilsomt en høit begavet mann. Han kom til verden som en fattig skippersønn i Rægefjord og endte som byfoged på Fredrikshald, cancelliraad og Fredrikshalds representant i Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814". Ca. to år etter at faren ble borte flyttet han - åtte år gammel - med familien til Fredrikshald, der hans mor blev gift med kjøpmann på Fredrikshald Henrik Bolt, Her begynte Carl Adolph 12 år gammel som kontorist hos sorenskriver i Ide og Marker Erik Horn, og delte i denne tid ifølge en attest fra sognepresten sine små inntekter med "fire fader- og moderløse søskende til Pleye og Opdragelse". Ved siden av arbeidet leste han til juridikum og tok i 1791 eksamen i København med beste karakter, og var deretter i 6 år edsvoren fullmektig og gjentatte ganger konstituert byfogd og sorenskriver i Fredrikshald. I 1795 ble han konstituert byfogd i Fredrikshald, i 1797 viserådmann og i 1798 konstituert sorenskriver i Tune og Veme. Samme år ble han byfogd og byskriver i Tønsberg, der han under krigen mot England i 1801 utmerket seg ved å iverksette forsvarstiltak for å beskytte byen og saltverket på Vallø. I 1803 ble Dahl byfogd og auktionsdirektør i Fredrikshald og flyttet tilbake dit, han ble også sorenskriver i Idd og Marker. 25. april 1809 ble han utnevnt til "virkelig Cancelliråd". og i 1810 "tillige Byskriver sammesteds" C. A. Dahl nøt stor respekt for sin innsats i krigen mot Sverige ( ), da han var en effektiv støtte for det militære både med penger og etterretning.. Han hadde kontakter langt inn i byens viktigste familier og var også høyt verdsatt av Christian Frederik. Han fikk Danebrogordenens ridderkors i 1810, ble valgt som Fredrikshalds representant på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen 7. januar Han ble valgt som vararepresentant til Stortinget i 1815 og som representant for Fredrikshald i 1817, men møtte ikke på grunn av sykdom. På Eidsvoll ble han først regnet blant de ledende i unionspartiet, men etter hvert ble han sett som "nølende" og mistrodd av begge de store grupperingene og anklaget for å tjene både norske og svenske myndigheter. Anklagene som kom fra ulike hold - også fra unionstilhengere - var etter alt å dømme grunnløse. Mistenksomheten skyldtes nok først og fremst at Dahl ikke sluttet seg klart til noen av partiene. Dermed ble han mistenkt av begge parter. I flere saker, som for eksempel i striden om kursgarantien (13/5), forsvarte han selvstendighetslinjen. Samtidig gikk han mot vedtak som han mente kunne føre landet ut i krig. Blant annet kjempet han mot at regenten skulle ha kongetittel (16/4) og at forsamlingen skulle velge Konge (19/4). Ellers gikk han inn for å bruke kirkegodset til statlige formål og støttet kravet om absolutt innfødsrett. Christie hevdet etter debatten den 19/4 at "man hørte ofte Dahl, men aldri Oftedahl", men Dahl ytret seg ikke spesielt ofte og begrenset seg som regel til korte innlegg. En nøyaktig gjennomgåelse av aktstykkene gir imidlertid intet bevis for at de således uttalte mistanker er begrunnet Sønnen brigadeauditør Carl T. Dahl gjorde meget for å rense farens minne, med uttalelse fra bl.a. Henrik Wergeland. Halvdan Koht gav ham full oppreisning i en artikkel der han skrev at "Det er umulig at finne andet enn at Dahl også i 1814 opptrådte som sand Nordmann og ingen flek bør sittende på hans ære". Tross anklagene fra Eidsvoll bevarte Dahl sine byfellers tillit. Etter Eidsvoll var det Dahls oppgave å forsvare Fredrikshald da krigen kom og byen ble angrepet. Dahl var med i delegasjonen til Carl Johan, og ble 6. august sammen med byens andre ledende menn nødt til å underskrive en troskapsed til ham Dahls oldebarn byfogd Sverre Wollebæk beskriver tiden og Dahls forhold i boken "Norges

6 20 jul 2017 Side 6 uavhengighet eller landets selvstendighet", (utgitt i 1925). Dahl kjøpte Vevlen gård i Idd som lystgård av statsråd Carsten Tank 22 apr 1808 for 8938 Rdlr., og fikk bygget en stor hovedbygning i tegl i årene Gården eides opprinnelig av Fabian Stang d.y. - frem til Han var også blant de største bidragsyterne til det nye universitetet i Kristiania. Dahls fødselsdato: På gravstøtten som ble reist flere år etter hans død på Os gravlund i Halden står det angitt at han er født 11. august Statsarkivkontoret i Stavanger, som oppbevarer kirkebøkene for Sokndal, har meddelt at Carl Adolph Dahl ble døpt i Sokndal den 20. august I kirkebøkene fra denne tid ble der som regel bare angitt dåpsdagen, ikke fødselsdagen. Men det kan med sikkerhet fastslås at angivelsen på gravstøtten av året 1770 som Carl Adolph Dahls fødselsår er feilaktig. Derimot er det overveiende sannsynlig, at fødselsdagen 11. august er riktig, idet denne dato formentlig skriver sig fra opplysning fra Carl Adolph Dahl selv og har vært feiret av ham og hans familie mens han levet. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenested politikerarkiv oppgir 21. august 1769 som fødselsdato, i kirkeboken står datoen 20. aug. i venstre kolonne, i høyre kolonne står datoen 29. sep., fornavnet er der angitt som Carl i. Carl Theodor Dahl f. 20 jul ii. Anine Gunhilde Dahl f. 13 feb Generasjon 12. Thomas Stang Andersen, f. 15 okt 1793 i Fredrikshald, døpt 20 okt 1793 i Fredrikshald, d. 8 mai 1868 i Fredrikshald, gravlagt 14 mai 1868 i Fredrikshald. Kjøpmann i Fredrikshald. Gift 13 mar 1819 i Fredrikshald, med Ellen Kristine Pedersdatter, f. 26 jul 1793 i Fredrikdhald (datter av Peder Rasmussen og Cathrine Nilsdatter), døpt 4 aug 1793 i Fredrikshald, d. 18?? 36. i. Petronelle Stang Andersen f. 11 feb ii. Elisa Catharina Stang Andersen f. 17 nov iii. Christine Caroline Stang Andersen, f. 8 jul 1819 i Fredrikshald, døpt 6 nov 1819 i Fredrikshald, d. 23 feb 1892 i Fredrikshald, gravlagt 27 feb 1892 i Fredrikshald. iv. Emilie Thomine Stang Andersen, kjælenavn tante Milla, f. 21 jan 1822 i Fredrikshald, døpt 11 okt 1822 i Fredrikshald, bosted i Porsnesgaden, Frerikshald hos foreldrene i På Tysnes hos broren i 1875, bosted 18?? i Hamar hos sin bror Christen, d. 2 mar 1895 i Sarpsborg. 38. v. Christen Stang Andersen f. 14 feb vi. vii. Laura Wilhelmine Stang Andersen, f. 16 apr 1828 i Fredrikshald, døpt 26 mai 1829 i Fredrikshald, bosted 1865 i Posnesgaden, Fredrikshald hos foreldrene, d. 23 mai 1891 i Fredrikshald, gravlagt 28 mai 1891 i Fredrikshald. Ludvig Christian Stang Andersen, f. 6 des 1831, d. 29 des 1874 på Lille Kindli, Ringsaker, Hedmark, gravlagt 12 jan 1875 i Ringsaker. 39. viii. Jens Theodor Andersen f. 26 feb Christine Rohde Andersen, f. 5 nov 1794 i Fredrikshald, døpt 18 des 1794 i Fredrikshald, d. 26 aug 1844, gravlagt 30 aug 1844 i Fredrikshald. Gift 18??, med Dines Klein Mamen, f. 6 apr 1788, døpt 16 apr 1788, d. 25 feb 1854 i Fredrikshald, gravlagt 3 mar 1854 i Fredrikshald. Stadskaptein, grosserer og ridder av Vasaordenen. Født en søndag kl.9 aften. 40. i. Karen Elisabeth Mamen f. 1 aug ii. Christen Andersen Mamen, f. 24 sep 1815, d. 2 jun 1894 i Storkleva i Fredrikshald, av lungebetennelse, gravlagt 7 jun 1894 i Fredrikshald. Ugift skibsreder og rentenist. iii. Knud Ole Christian Mamen, f. 3 jan 1816, d. 16 mar iv. Karl Johan Oscar Mamen f. 26 aug v. Markus Rosenkrantz Mamen f. 11 okt vi. vii. Gustav Valentin Mamen, f. 16 jan 1823 i Fredrikshald, d. 23 apr 1849 falt i slaget ved Kolding. Claudine Christiane Mamen, f. 21 jul 1825 i Fredrikshald, døpt 24 feb 1826 i Fredrikshald, d. 16 sep 1891, emigrert 1866 til Amerika. Gift 1855, med Gerhard Hansen, emigrert 1866 til Amerika, 6 barn. 43. viii. Augusta Mamen f. 17 aug 1826.

7 20 jul 2017 Side 7 ix. Johanne Henrikke Mamen, f. 5 apr 1832 i Fredrikshald, døpt 2 nov 1832 i Fredrikshald, d. 12 mar 1900 i Fredrikshald, gravlagt 17 mar 1900 i Fredrukshald. Rentenist, ugift. x. Anne Colbjørnsen Mamen, f. 16 jan 1837 i Fredrikshald, døpt 5 okt 1837 i Fredrikshald, bosted 1865 hos sin bror Christen i Fredrikshald, d. 8 nov Ugift. 14. Ole Christian Andersen, f. 8 sep 1797 (1798?), bosted 1801 i Adelgaden, Søndre Fredrikshald, d. 29 jul Gift 2 feb 1821 i Eigersund, med Elisabeth Abildgaard Staugaard, f. 1 jan 1801 i Egersund (datter av Mathis Eriksen Staugaard og Karen Sophie NN), døpt 7 jan 1801 i Eigersund. 44. i. Christian August Andersen f. 13 okt Elise Kathrine Andersen, f. 25 jun 1801 Fredrikshald, døpt 24 jul 1801 i Fredrikshald, d. 11 jan 1874 Fredrikshald, gravlagt 16 jan 1874 i Fredrikshald. Gift 13 okt 1826 Fredrikshald, med Ludvig Michael Glückstad, f. 27 des 1793 i Skjeberg (sønn av A.M. Glückstad og Anette Bolette Krefting), døpt 5 feb 1794 i Skjeberg, d. 11 nov 1866 i Fredrikshald, gravlagt 16 nov 1866 i Fredrikshald. Major. i. Andreas Melchior Glückstad, f. 30 apr 1829 i Fredrikshald, døpt 2 des 1829 i Fredrikshald, d. 6 des Studerte først medisin, deretter forstvesen. 45. ii. Christen Andersen Glückstad f. 23 jul iii. Anna Bolette Elisabeth Glückstad f. 5 apr iv. Cathrine Marie Glückstad f. 11 des Christian Andreas Andersen, også kjent som Christen Andreas, f. 9 mar 1803 i Fredrikshald, døpt 19 apr 1803 i Fredrikshald, bosted 1865 Aakebergveien 14, Kristiania, d. 11 jul 1895 i Kristiania. Fenrik ved Westgötalands Regiment fra 20. mars Antatt 26. mai 1831 til "kustoppsynsmann", søkte avskjed 3. juni Deretter gårdbruker i Ski og Nordby sogn. I 1865 er yrke oppgitt som" fhv. løitnant, nå gårdbruker", i 1875 fhv. løitnant og løkkeeier.. Gift 18??, med Charlotte Binfield, f. 26 jul 1803 nær Reading, England, d. 23 mar i. Sarahldo Andersen Binfield f. 24 nov Anne Christine Stang, f. 26 des 1801 i Fredrikshald, døpt 2 feb 1802 i Fredrikshald, d. 11 okt 1864 i Kristiania, gravlagt 15 okt 1864 i Fredrikshald. Etter sin mors død i 1818 tilbrakte Anne noen år hos sin fars fetter i Stockholm, der hun "gjorde stor lykke i Stockholmssocieteten med stt vakre ytre og inntagende vesen." Gift 25 nov 1823 i Fredrikshald, med Siegvard Emil Petersen, f. 29 sept 1796 i Kristiansand, Vest-Agder (sønn av Claus Peter Petersen og Christine Wilhelmine Lakier), d. 22 nov 1869 i Fredrikshald. Artium fra Christiansands Kathedralskole 1813, i det første kull av studenter som ble immatrikulert ved det nyopprettede Frederiks Universitet i Christiania. Medisinsk embetseksamen med karakteren haud i Ble i 1840 utnevnt til brigadelege ved den 1ste Akershusske Infanteribrigade med bopel på Fredrikshald. Ridder av St. Olavs orden (1864). i. Wilheimine Christine Petersen, f. 17 mai 1825 på Fredrikshald, døpt 18 aug 1825 i redrikshald, d. 30 jul 1914 i Kristiania. Gift 15 aug 1855 på Fredrikshald, med Christian Fredrik Jakob von Munthe af Morgenstierne, f. 23 mar 1806 i Bremen, Tyskland (sønn av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne og Cathrine Elisabeth Fries), d. 20 mai 1886 i Kristiania. Politimester i Christiania, en kjent skikkelse i byens selskapsliv, kke så lite av "en grand seigneur". Ingen barn i ekteskapet, som var hans andre. 49. ii. Claus Thomas Petersen f. 1 sep iii. Thomine Charlotte Petersen f. 1 jun Thomas Stang, f. 30 nov 1802 i Fredrikshald, døpt 3 feb 1803 i Fredrikshald, d. 18 jan 1875 i Fredrikshald, gravlagt 23 jan 1875 fra Immanuels kirke i Fredrikshald. Etter en læretid på 9 år hos sin onkel Mads Wiel etterfulgt av en tid hos et trtelastfirma i Calais, Frankrike. avviklet han - sammen med to brødre - familiens firma og solgte eiendommene slik at kreditorene fikk dekning for sine krav. Han startet så i 1831 sin egen forretning, vesentlig basert på konens medgift, kjøpte trelastbruk og skogeiendommer og ble etterhvert tross vanskelige tider en rik mann. Han kjøpte i 1839 eiendommen Søndre Kardal i Fredrikshald av brigadeauditør Carl Theodor Dahl, som året før hadde kjøpt hele Knardal-eiendommen av kommandanten på Fredriksten. Stang satte eiendommen i stand og kunne i 1845 innvie en ny hovedbygning her. Han var med og stiftet Fredrikshalds Sparebank og (i 1851) Haldens Dampskibsselskap. Stang ble medlem av den første direksjonen i Saugbrugsforeningen da denne ble grunnlagt i 1859, Stangs bruk i Tistedalen ble da overtatt av dette elskapet. Han var i mange

8 20 jul 2017 Side 8 år medlem av Fredrikshalds kommunestyre og representerte i fødebyen på Stortinget. I 1874 skjenket han spesiedaler til et legat til støtte for alle "verdige trengende" i Fredrikshalds kommune. Gift 21 okt 1831 i Fredrikshald, med Elen Margaretha Anker, f. 24 nov 1802 i Fredrikshald (datter av Niels (d.y.) Anker og Anette Beate von Wackenitz), døpt 24 feb 1803 i Fredrikshald, d. 15 mar 1896 i Fredrikshald, gravlagt 20 mar 1896 i Fredrikshald. 51. i. Niels Anker Stang f. 8 sep ii. Thomas Henrik Stang, f. 23 mai 1834 på Fredrikshald, døpt 14 nov 1834 på Fredrikshald, d. 14 jan 1886 i Kjøbenhavn, på hjemreise fra Italia, gravlagt på Fredrikshald. Sjøkadett 14 år gammel, offiserseksamen 1852, marineløytnant fra Søkte avskjed i 1858, var en kort tid disponent for Borregaards gods Begynte samtidig trelastforretning sammen med sin bror Niels og fikk her en ledene posisjon. Han drev oså et betydelig skipsrederi og var en av de første norske redere som satte skip i Kinafarten. Særdeles vel utrustet og avholdt,, venn av statsminister Gunnar Knudsen. Ugift. iii. Andreas Fabian Stang, f. 22 sep 1836 på Fredrikshald, døpt 4 des 1836 på Fredrikshald, d. 17 des 1838 på Fredrikshald, gravlagt 22 des 1838 på Fredrikshald. 52. iv. Anna Beate Stang f. 23 sep v. Christine Stang, f. 21 feb 1840 på Fredrikshald, d. 19 nov 1843 på Fredrikshald. 19. Christen Mamen Stang, f. 13 nov 1803 i Fredrikshald, døpt 1 jan 1804 i Fredrikshald, d. 3 jan 1881 i Fredrikshald, gravlagt 7 jan 1881 i Fredrikshald. Trelasthandler sammen med broren Niels - til firmaet ble oppløæst i 1860, da det gikk opp i Saugbrugsforeningen. Var også fransk konsularagent, bankadministrator, sagbrukseier og medlem av kommunestyret. Gift 15 jan 1836 i Fredrikshald, med Olavia Fleischer, f. 24 nov 1807 i Kjøbenhavn (datter av Palle Rømer Fleischer og Maria Kirkgaard), d. 20 jun 1877 i Fredrikshald. 53. i. Andreas Stang f. 23 okt ii. Wilhelm Balthazar Stang f. 5 sep iii. Marie Stang f. 23 feb Niels Anker Stang, f. 6 des 1804 på Fredrikshald, døpt 29 mar 1805 på Fredrikshald, d. 10 des 1874 på Fredrikshald, gravlagt 15 des 1874 på Fredrikshald. Trelasthandler, skogeier og forretningsmann. Gift 12 des 1834 i Idd kirke, med Cathrine Elisabeth Foyn Wiel, kjælenavn Kathinka, f. 16 jul 1809 på Berby herregård, Idd, Østfold (datter av Johannes Arbo Wiel og Bodil Maria Omsted Foyn), døpt 14 aug 1809 i Idd kirke, d. 14 okt 1872 i Fredrikshald, gravlagt 18 okt 1872 i Fredrikshald. 56. i. Valborg Cathinka Stang f. 13 feb ii. Harald Stang, f. 23 sep 1840 på Fredrikshald, d. 14 feb 1845 på Fredrikshald. 57. iii. Andreas Stang f. 17 sep iv. Christine Stang, f. 14 mar 1844 på Fredrikshald, d. 22 des 1844 på Fredrikshald. 58. v. Harald Stang f. 30 aug vi. Christine Stang f. 25 mar Ole Andreas Stang, f. 10 jul 1807 i Fredrikshald, døpt 6 nov 1807 i Fredrikshald, d. 20 mar 1883 i Fredrikshald, gravlagt 24 mar 1883 i Fredrikshald. Sjømann, kjøpmann, tømmer- og trelasthandler, sagbrukseier og skogeier. Gift 4 mar 1836 i Fredrikshald, med Anne Bolette Wiel, f. 26 feb 1815 i Fredrikshald (datter av Mads Truelsen Wiel og Petronelle Maren Olava Glückstad), d. 28 mar 1895 i Fredrikshald, gravlagt 2 apr 1895 i Fredrikshald. 60. i. Petronelle (Petra) Olava Stang f. 2 des ii. Mads Wiel Stang f. 19 sep Christian August Stang, f. 20 jan 1810 i Fredrikshald, døpt 5 apr 1810 i Fredrikshald, d. 6 des 1893 i Stavanger. Medisinsk kandidat i 1836, kompanikirurg ved Fredrikstens garnison. Fra 1836 distriktslege i Ytre og Indre Sogn, Fra 1856 distriktslege i Stavanger, samtidig overlege ved byens sykehus og bestyrer av byens sinnsykeasyl. Gift 20 apr 1838 i Fredrikshald, med Christiane Augusta Leganger, f. 26 sep 1813 i Fredrikshald (datter av Rasmus Abildgaard Leganger og Elisa Catharina Stang), d. 11 sep 1868 i Stavanger. i. Thomine Catharina Stang, f. 3 jan 1839 i Indre Sogn, d. 7 apr 1907 i Kristiania. Ugift.

9 20 jul 2017 Side 9 ii. Elisa Catharina Stang, f. 5 feb 1842 i Indre Sogn, d. 7 mar 1895 i Kristiania. Ugift. iii. Christian August Stang, f. 16 okt 1843 i Indre Sogn. Sjømann, skipskaptein. Bosatte seg senere som farmer i Amerika. Gift, men barnløs. iv. Thomas Leganger Stang, f. 15 mar 1846 i Indre Sogn, d. 3 apr 1873 i Rio de Janeiro, av gulfeber. Skipskaptein, ugift. v. Carl Georg Stang, f. 20 feb 1849 i Stavanger, d. 3 apr 1861 i Stavanger. 62. vi. Johan Gram Holst Stang f. 29 jul vii. Anna Sylvia Stang, f. 4 aug 1851 i Stavanger, d. 14 mai 1916 i Trondhjem. Ugift. 63. viii. Sophie Augusta Stang f. 9 jan ix. Thora Alvilde Stang, f. 9 okt 1854 i Stavanger, d. 17 mai 1863 i Stavanger. 23. Frederik Ferdinand Stang, f. 2 sep 1812 på Fredrikshald, d. 8 feb 1884 i Fredrikshald, gravlagt 13 feb 1884 i Fredrikshald. Skipsfører og skipssreder (fra 1875). Gift 16 feb 1841 i Fredrikshald, med Karen Elisabeth Mamen, f. 1 aug 1814 i Fredrikshald (datter av Dines Klein Mamen og Christine Rohde Andersen), d. 16 aug 1890 i Fredrikshald, gravlagt 20 aug 1890 i Fredrikshald. i. Richard Stang, f. 7 feb 1842 i Fredrikshald, døpt 1 jul 1842 i Fredrikshald, bosted 1910 i Kirkestrædet, Fredrikshald, d. 25 mar 1925 i Fredrikshald, gravlagt 1 apr 1925 i Fredrikshald. Reiste som ganske ung til Frankrike, der han vervet seg tilfremmedlegionen og deltok i felttog i Algerie og Marokko. Han arbeidet så i 10 år som skipsmegler i St. Nazaire før han vendte hjem til Norge i Her etablerte han seg som skipsmegler og var fransk konsul fra Utnevnt til offiser av Æreslegionen i Ugift. ii. Fredrik Fabian Stang, f. 6 mar 1846 i Fredrikshald, døpt 4 des 1846 i Fredrikshald, d. 20 jul 1919 i Chicago, USA. Sjømann, ble skipskaptein og seilte til begynnelsen av 1880-årene. Han bosatte seg i Nord Dakota og de siste 25 år av sitt liv i Chicago.. Gift 13 jun 1881 i St. Peter, Ninnesota, USA, med Karen Hansen, f. 28 jun 1859 i Fredrikshald, d. 22 okt 1892 i Chicago, USA. Sin manns kusine, barnløs. 64. iii. Emma Othilie Stang f. 18 nov iv. Hakon Godtfred Stang, f. 17 apr 1849 i Fredrikshald, døpt 24 jul 1849 i Fredrikshald, d. 16 mar 1928 i Fredrikshald. Var sjøm,ann, ble skipskaptein og førte skip i flere år, Måtte slutte på sjøen forholdsvis tidlig fordi synet sviktet, ble blind. Ugift. v. Agnes Stang, f. 23 jun 1851 i Fredrikshald, d. 28 jun 1851 i Fredrikshald. vi. Anna Christine Stang, f. 23 aug 1853 i Fredrikshald, d. 15 jul 1925 i Oslo. Ugift. 24. Christine Stang, f. 8 aug 1818 på Fredrikshald, døpt 12 aug 1818 på Fredrikshald, d. 6 mar 1907 på Fredrikshald. Hun var den lengstlevende av Anders Stangs 12 barn, døde 134 år etter hans fødsel. Gift 19 jan 1842 på Fredrikshald, med Jens Bjerch Aschehoug, f. 24 okt 1799 i Rakkestad (sønn av Thorkil Halvorsen Aschehoug og Anne Cathrine Olsen), d. 10 jan 1849 i Fredrikshald. Sogneprest til Kråkstad, prost fra 1846 til i. Anders Aschehoug, f. 7 jul 1843 i Kråkstad, Akershus, d. 10 feb 1881 i Fredrikshald. Kjøpmann, ugift. 65. ii. Hieronimus Aschehoug f. 10 jul iii. Thomas Stang Aschehoug f. 12 jul Christiane Augusta Leganger (Se ekteskap til nummer 22.) 26. Caroline Stang, f. 9 apr 1800 i Kjøbenhavn, Danmark, d. 20 okt 1853 i Sandefjord, Vestfold. Gift 26 okt 1828 i Tanum kirke, Brunlanes i Vestfold, med Jørgen Otto Pladt, f. 26 okt 1797 i Vestfossen, Buskerud (sønn av Jørgen Pladt og Sille Marie Bredal), d. 11 jul 1855 i Sandefjord. Cand. jur Lensmann i Brunlanes , fra 1848 overtollbetjent i Larviks distrikt. 67. i. Laurense (Laura) Georgine Pladt f. 5 jan ii. Johannes Cæsar Pladt f. 9 jan iii. Clara Marie Pladt, f. 5 mai 1833 i Brunlanes, Vestfold, d. 15 aug 1906 på Moldegård, Os iv. Hordaland. Husbestyrerinne i Bergen. Ugift. Emilie Frederikke Pladt, f. 12 jun 1835 i Brunlanes, Vestfold, d. 22 mar 1873 i Christiania, gravlagt på Vår Frelsers gravlund, Oslo. Ugift. 69. v. Caroline Ottilia Pladt f. 21 feb vi. Frederik August Stang Pladt, f. 30 jan 1842 i Langestrand ved Larvik, Vestfold, emigrert

10 20 jul 2017 Side 10 til USA. Offiser, til Ugift. 27. Thomas Stang, f. 17 jul 1804 i Tønsberg, Vestfold, d. 17 nov 1874 på Modum, Buskerud. Teologisk kandidat 1827, hadde prestestilliger flre steder, sist sogneprest til Modum fra Gift 9 sep 1827, med Marthe Regine Gløersen, f. 24 mar 1804 i Asak ved Fredrikshald, Østfold (datter av Christian Gløersen og Karen Wetlesen), d. 23 des 1875 i Kristiansand, Vest-Agder. 70. i. Lauritz Christian Stang f. 28 jun ii. Johan Stang f. 6 nov iii. Carl Stang, f. 14 feb 1831 i Meldal, Sær-Trøndelag, d i Bahia i Brasil av gulfeber. Sjømann, ugift. 72. iv. Johanne Marie Stang f. 16 jun v. Theodora Stang, f. 10 jun 1834 i Vang i Valdres, d. 4 jun 1835 i Vang. 73. vi. Theodor Stang f. 24 mar vii. Thomas Stang f. 1 mai viii. Anders Rambech Stang f. 1 okt ix. Jacobine Mathea Stang, f. 24 nov 1841 i Nes i Hallingdal, d. 8 des 1899 på Rød herregård, Fredrikshald, gravlagt i det Ankerske familiegravsted i parken på Rød. Hun var hele livet selskapsdame hos sin tante Thrine Anker på Rød Herregård. Ugift. x. Frederikke Georgine Stang, f. 18 mar 1845 i Nes i Hallingdal, d. 10 aug 1845 i Nes. 76. xi. Fredrik Stang f. 11 okt Fredrik Stang, f. 4 mar 1808 i Stokke, Vestfold, d. 8 jun 1884 på Helgerud i Bærum. Han begynte på jusstudiet som 16 åring og tok eksamen som 20-åring. I en alder av 22 ble han ansatt som foreleser i jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1833 ga han ut et betydningsfullt verk om norsk konstitusjonell rett, "Systematisk Fremstilling af Kongeriget Norges constitutionelle eller grundlovbestemte Ret." Stang startet privat praksis i 1834 og ble samme år høyesterettsadvokat. Han fremsto som en fremragende skrankeadvokat, spesielt i Høyesterett. I perioden 1837 til 1839 var han Regjeringsadvokat. Stang ble i 1846 utnevnt til statsråd og leder i det nylig opprettede Indredepartementet. Han ble i denne posisjonen til 1856, og hans tjenestetid var preget av ustoppelig innsats for å reformere den norske infrastrukturen. I tillegg til å forbedre veinettet, havner, kanaler og fyrtårn, medvirket han i stor grad til at Norges og Skandinavias første jernbane ble opprettet, Hovedbanen som forbandt Christiania og Eidsvoll. Han jobbet også hardt for å heve viktigheten av og rollen til jordbruket i Norge ved å opprette universitetsutdannelse i jordbruk, utnevnte omreisende agronomer, og oppmuntret til bedre avl av norske husdyr. I 1861 ble han førstestatsråd, med eget ministerium, det vil si formann i den norske regjering. Hans tid som politisk leder bar preg av en tid med stor uenighet innad i Stortinget og mellom Norge og den svenske regjering. Inntil 1873 styrte kongen Norge gjennom to regjeringer, en i Stockholm og en i Christiania ledet av en stattholder. Etter at stillingen som stattholder hadde vært ubesatt i en periode, ble stillingen som statsminister opprettet i 1873 og Frederik Stang ble utnevnt. Selv om det også var en norsk statsminister i Stockholm, var det den statsministeren som holdt til i Christiania som hadde størst innflytelse over norsk politikk. På tross av Stangs store anstrengelser for å forsone motstridende politiske krefter, ble hans eget parti henvist til opposisjon under hans styre. Ved en uforsonlig gest halverte Stortinget hans pensjon i Borgere i Christiania samlet inn penger til å dekke den tapte halvpart og Stang donerte beløpet til et fond for å fremme studiet av jus. Frederik Stang regnes som stifteren av Norges Røde Kors, 22. september Gift 30 mar 1833 i Christiania, med Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne, f. 12 okt 1812 i Christiania (datter av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne og Cathrine Elisabeth Fries), d. 30 nov 1885 i Kristiania. 77. i. Emil Stang f. 14 jun ii. Bredo Henrik Munte Morgenstierne Stang, f. 5 jul 1835 i Christiania, d. 13 mai 1917 i Kristiania. Utdannet som militær, søkte avskjed i Kammerherre, senere kabinettskammerherre ved det svenke hoffet. Flyttet i 1904 til Kristiania. Gift 9 okt 1862 på Almnäss i Västergötland, Sverige, med Josephine Sofia Anna Charlotte Sparre, f. 28 jul 1829 på Dyrendal ved Fredrikshald, svensk statsborger (datter av Johan Alexander Arthemis Sparre af Söfdeborg og Sophie Adelaide Rosalie Anker), d. 17 aug på Monäss ved Vättern.

11 20 jul 2017 Side 11 iii. Johan Theodor Anastasius Stang, f. 17 jan 1837 i Christiania, d. 23 okt 1903 i Kristiania, gravlagt 28 okt Cand. jur Kongelig fullmektig i Indredepartementet. Ugift. 78. iv. Laura Stang f. 22 mar v. Cathrine Elisabeth Stang f. 6 des vi. Emma Stang f. 6 des vii. Johan Caspar Herman Stang, f. 6 mai 1843 i Christiania, d. 12 sep 1919 i Kristiania. Krigsskolen Oberst fra viii. Augusta Frederikke Stang f. 8 jul ix. Frederikke Stang, f. 26 okt 1848 i Christiania, d. 10 aug 1849 i Christiania. x. Christine Stang, f. 23 des 1851 i Christiania, d. 25 mai 1929 i Oslo. Hun flyttet etter foreldrenes død til sin bror Herman og styrte huset for ham til han døde i Anna Stang, f. 1 nov 1812 i Tønsberg, d. 13 nov 1878 på Lillehammer. Gift 28 feb 1834 i Nykrohnborg i Aarstad ved Bergen iflg. kongelig bevilling av 14 feb 1834, med Arnt Uchermann, f. 21 jan 1812 i Innvik i Nordfjord (sønn av Christian Bonny Uchermann og Sophie Amalie Heiberg), d. 29 okt 1875 i Gloppen. Cand.theol Sogneprest. i Lofoten, Vik i Sogn og - fra i Gloppen i Nordfjord. 82. i. Lauritz Leganger Uchermann f. 13 mai ii. Sophie Amalie Uchermann f. 20 jul iii. Christian Uchermann f. 28 sep iv. Johan Siegfried Cammermeyer Uchermann, f. 10 mai 1838 i Innvik, Nordfjord, d. 16 mai 1838 i Innvik. 85. v. Johanne Christine Uchermann f. 25 sep vi. Henriette Magdalene Uchermann f. 8 mar vii. Johan Siegfried Cammermeyer Uchermann f. 22 apr viii. Fredrik Stang Uchermann f. 5 des ix. Agnes Wilhelmine Didrikke Uchermann f. 11 jun x. August Wilhelm Uchermann f. 15 sep xi. Regina Augusta Emilie Uchermann f. 27 jun xii. Anna Theodora Uchermann, f. 22 aug 1851 i Borge i Lofoten, d. 3 okt 1916 i Kristiania. Folkeskolelærerinne i Kristiania. 92. xiii. Karl Kristian Uchermann f. 31 jan xiv. Henriette Emma Constance Uchermann, f. 17 feb 1856 i Borge i Lofoten, d i Borge. 30. August Stang, f. 17 okt 1815 på Kongsgaard i Stavanger, d. 5 jan 1878 i Arendal. Cand.jur Sorenskriver i Nedenes fra 1858, konstituert amtmann flere ganger. Gift 14 sep 1859 i London, med Isabel Mary Newbold, f. 19 mai 1836 på Stivic Hall i Warwickshire, England (datter av William Newbold og Sarah Louise Pickering), d. 2 jul 1891 i København under besøk hos sin datter. i. William Stang, f. 1 jul 1860 i Arendal, d.? jul 1860 i Arendal. 93. ii. Halfdan Otto Stang f. 30 okt iii. William Stang f. 22 des iv. Lauritz Leganger Stang f. 20 jan v. Christian Stang f. 18 jun vi. Thomas Newbold Stang f. 5 mar vii. Sara Louise (Lulla) Stang f. 19 jul viii. August Stang f. 4 aug ix. Johanne Margrethe Conradi Stang, f. 16 mai 1872 i Arendal, d. 19 jun 1953 i Asker. Gift 10 apr 1900 i Kristiania, med Ole Severin Solnørdal, f. 15 feb 1869 i Ørskog (sønn av Ole Johan Solnørdal og Karen Sorte), d. 5 mai 1946 i Oslo. De ble skilt. Høyesterettsadvokat. 31. Ulrich Stang, f. 27 jun 1818 på Kongsgaard i Stavanger, d. 5 okt 1903 i Kristiania. Cand.jur Tollbetjent på Kongsvinger 1853, tollinspektør Tollinspektør i Stavanger Gift 29 nov 1854 på slottet Lovenborg ved Roskilde, Danmark, med Eleonore Dorothea Marie Bagge, f. 6 jul 1829 på Fredrikshald (datter av Halvor Bagge og Frederikke Kirstine Hjort), d. 5 jan 1897 i Stavanger i. Annar Théophil Herman Fredrik Stang f. 14 mar ii. Lauritz Leganger Stang f. 24 mai iii. Halvor Fredrik Bagge Stang f. 14 sep iv. Lilla Therese Stang f. 15 sep 1860.

12 20 jul 2017 Side 12 v. Ragna Stang, f i Kongsvinger, d i Kongsvinger. vi. Knut Stang, f i Kongsvinger, d. 31 jan 1867 i Kongsvinger vii. Knut Sømme Stang f. 8 jan viii. Louise Grønvold Stang, f. 11 jan 1874 i Kongsvinger, d. 9 nov 1932 i Oslo. Aktiv i Frelsesarmeen i flere år. 32. Nils Fredrik Severin Tambs, f. 17 jun 1814 i Skjeberg, Østfold, tre dager etter foreldrenes vielse, døpt 29 sep 1814 i Ingedal kirke, Skjeberg, d. 28 jul 1865 på Voss (naturlig død), gravlagt 3 aug 1865 på Voss. Jurist, praktiserende sakfører i Stavanger , stortingsrepresentant for byen i slutten av 1850-årene. I 1861 ble han utnevnt til sorenskriver i Søndmør, senere sorenskriver i Hardanger og Voss til sin død.. Gift 18??, med Abrahamine Rolfsen, f. 5 aug 1815 i Mandal, Vest-Agder, d. 21 aug 1901 i Kristiania. i. Anna Charlotte Tambs, f. 1848, d Gift 18??, med Nils Jørgen Gregersen, f i Kristiania, d Oberst (korpssjef) og militærforfatter. ii. Hildur Alexia Tambs, f. 16 jun 1850 i Stavanger, d Gift 18??, med Paul.S.J. Bøe, f. 12 des 1855 i Nord-Fron, d Sorenskriver. iii. Victor Emanuel Tambs, f. 1851, d i kullseiling i Larvikfjorden. Overrettssakfører. iv. Agnes Mathilde Tambs, f. 1856, d Gift 18??, med H.P. Moursund, f. 1853, d Sorenskriver og stortingsrepresentant for Nordland. 33. Theodor Christian Tambs, f. 26 mar 1818 i Fredrikshald, Østfold, d. 5 jul 1893 i Etne, Hordaland (hjerneslag). Forretningsmann (kjøpmann) i Christiania. (1865). Gift 18??, med Maren Regine Haslund, f. ca 1825 i Kristiania, d. 18?? 105. i. Cathrine Margrethe Tambs f. 12 apr ii. Axel Ferdinand Tambs, f i Kristiania. iii. Theodora Regine Tambs, f i Kristiania. iv. Gustavia Gunhilde Tambs, f i Kristiania. 34. Carl Theodor Dahl, f. 20 jul 1802 i Tønsberg, Vestfold, døpt 12 sep 1802 i Vår Frue menighet, Tønsberg, d. 10 mar 1862 i Fredrikshald, Østfold, gravlagt 17 mar 1862 i Fredrikshald. Dahl ble student i 1821, tok i 1824 eksamen philos, i 1826 latinsk-juridisk eksamen og i 1827 den praktiske prøve med "Char. Haud Illaud for alle Examina". Etter å ha vært tre år fullmektig hos en høiesterettsadvokat ble han fra 1. august 1831 brigadeauditør ved den første Akershusiske Infanteribrigade. "21. des 1832 tillatt at gaae i Rette ved Fredrikshalds Bything og Idde og Marker Sorenskriveri". Ridder av Vasaordenen 6 feb 1843, stortingsrepresentant for Fredrikshald Eier av gården Vevlen i Idd, og omtalt som den bærende kraft i byens musikkliv. Han stiftet "Det Musikalske Selskap" i Fredrikshald der han var instruktør til 1850, da Fredrich A. Reissiger ble ansatt som organist og overtok oppgaven. Dahl spilte "en vakker fiolin". Selskapet gav konserter, spilte til teaterforestillinger og stod for en operaoppførelse. Ved sin store rikdom og utstrakte gjestfrihet var Dahl istand til å utrette mye for det musikalske liv og flere store musikere var hans gjester, bl.a. Ole Bull. Hans kone døde ung etter en fødsel. Det fortelles at han spilte ved hennes dødsleie til hun utåndet, mens tårene rant nedove kinnene hans. I 1828 begynte han sin (juridiske) praksiog var således advokatfullmektig og konstituert prokurator i Smålenenes Amt. Han var også en av stifterne til Fredrikshald Skytterlag. Som sin far brukte han Vevlen som sommersted og her hadde han samlet mange av sine musikkvenner til musikkaftener. Her ledet også Reissiger en kvartett som Dahl hadde stiftet. (1) Gift 13 feb 1828 (viet hos familien Unger i Kristiania av presten Schjödts), med Jacobine Mathea Unger, f. 21 mai 1805 i Idd, Østfold (datter av Johan Carl Unger og Anne Marie Wetlesen), døpt 13 jul 1805 i Idd, d. 7 feb 1836 i Fredrikshald, Østfold (16 dager etter fødsel), gravlagt 12 feb 1836 i Fredrikshald. Hun vokste opp i Kristiania. Forhold til Olava Andrine Nilsdatter, f i Fredrikshald. Hun bodde i 1865 i Fæstningsgaden i Fredrikshald som arbeidsmandskone sammen med sønnene Thorvald Marinius (tomtearbeider) og Ludvig Nikolai Johannesen (f. i 1844 og 1852). Mannen drev skjenkestue i Festningsgt.? Hun flyttet til Fremgård i Aremark før fødsel? Hun er nevnt som gift kone i kirkeboken ved datterens fødsel i Aremark i Barn med Jacobine Mathea Unger: 106. i. Carl Adolf Dahl f. 31 aug ii. Johan Unger Dahl, f. 28 jul 1830 i Fredrikshald, d. 23 okt 1831 i Fredrikshald.