Refstad skole. Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø

Transkript

1 Refstad skole Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø Skoleåret 2017/2018

2 Forord Refstad skole arbeider for at den enkelte elev skal oppleve et godt skolemiljø. Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse påvirker hverandre gjensidig. Dette handler blant annet om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene, det sosiale miljøet og hvordan elevene opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om hvordan elevene opplever læringssituasjonen. Kapittel 9A i opplæringsloven er elevenes "arbeidsmiljølov". Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene skal ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger verken fra medelever eller ansatte på skolen. Det er elevens egen opplevelse som avgjør om skolemiljøet er godt nok. Handlingsplanen skal gi informasjon om hvordan Refstad skole jobber for å etterkomme Opplæringslovens 9a om elevenes skolemiljø, og gjelder for alle elever i skoletiden, på aktivitetsskolen og under leksehjelpordningen. 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krnking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinulering og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slikat krava i eller mehald av kapitlet blir oppflyt. Rektor har ansvar for at dette blir gjort. Handlingsplanen beskriver hvordan skolen aktivt arbeider for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø, forebygger mobbing og krenkende atferd og hvordan skolen handler når mobbing og/eller krenkende atferd oppdages eller varsles. Den beskriver også andre tiltak for å ivareta elevenes psykososiale miljø. Refstad skole og aktivitetsskole arbeider systematisk for å sikre et godt skolemiljø for elevene. Planen er revidert etter lovendringer i Opplæringsloven kapittel 9A, som trer i kraft 1. august Endringene vil bli drøftet i Skolemiljøutvalget og elevrådet høsten Hilsen Magnus Kristiansen rektor 2

3 Innhold Forord Nye regler om skolemiljøet Begrepsavklaring Dimensjoner med betydning for et godt skolemiljø Mål for Refstad skole Aktivitetsplikt Aktivitetsplikten - fem delplikter Håndhevingsordning Forebyggende tiltak ved Refstad skole Rutiner som kan avdekke mobbing og krenkende atferd Ansvar og meldeplikt Konflikthåndtering Prosedyrer ved påvist mobbing Hvis ikke mobbingen opphører Prosedyrer ved krenkende adferd, diskriminering og rasisme Rutiner ved bruk av vold og trusler om vold på Refstad skole Tiltak ved vold mellom elever Sosiale mål skoleåret 2017/ Oppfølging av elevfravær Måltid Grunnlagsdokumenter

4 1 Nye regler om skolemiljøet Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. De nye reglene gjelder fra 1. august Formålet med endringene er: å få et mer effektivt regelverk mot krenkelser og bedre håndheving å styrke rettighetene til elever som blir krenket, og deres foreldre å være et effektivt virkemiddel mot krenkelser og dårlig skolemiljø å lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir krenket eller ikke har det trygt og godt på skolen Sentrale endringer i lovverket: Lovfestet krav til nulltoleranse jf. 9A-3 første ledd En tydelig aktivitetsplikt jf. 9A-4 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen krenker jf. 9A-5 Ny håndhevingsordning jf. 9A-6 Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeier jf. 9A-12 2 Begrepsavklaring Konflikt når likeverdige parter blir uenige og det oppstår et sammenstøt hvor to eller flere motstridende ønsker er til stede. Det som skjer oppleves ubehagelig for begge parter. Ved slike hendelser skal tiltak iverksettes. Mobbing gjentatt negativ eller "ondsinnet" atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber. Krenkende atferd i tillegg til definisjonen av mobbing gjelder krenkende atferd også enkeltstående ytringer om f.eks. utseende eller funksjonshemminger. Diskriminering forskjellsbehandling, vanligvis i betydningen å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av andre individer, etniske grupper, nasjonaliteter, religiøse samfunn osv., ut fra følelsesmessige eller tradisjonelle holdninger. Rasisme rasisme er enhver diskriminering basert på etnisitet, opprinnelsesland eller hudfarge. 3 Dimensjoner med betydning for et godt skolemiljø Trygghet: hver enkelt elevs opplevelse av fysisk, sosial og emosjonell trygghet Relasjoner: hver enkelt elevs opplevelse av tillitsfulle relasjoner til voksne og medelever, samt opplevelsen av tilhørighet til skolen Undervisning og læring: hver enkelt elevs opplevelse av faglig og sosial støtte 4

5 Institusjonelle omgivelser: både hver enkelt elevs opplevelse av tilknytning til skolen via ansatte og medelevers omsorg, og mer fysiske forhold som påvirker elevers opplevelse av trygghet Skoleutvikling: kollektiv innsats gjennom skoleutvikling og profesjonslæring, særlig fokus på høy relasjonell tillit og gode relasjoner mellom aktørene 4 Mål for Refstad skole Refstad skole skal være mobbefri. Alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø. o Den som blir mobbet skal oppleve ansatte som ivaretar dem og som er trygge og tydelige, og kunne stole på at skolen tar problemene deres på alvor. o De som mobber skal møte ansatte som klart tar avstand fra det som er gjort, men som viser elevene respekt og har forventninger om endret atferd. Alle ansatte skal jobbe systematisk for å fremme et positiv skolemiljø og for å forhindre mobbing og trakassering. Alle elever skal få et undervisningstilbud som gir utbytte i forhold til den enkeltes forutsetning Alle involverte foresatte skal oppleve ansatte som viser dem og barna deres respekt. 5 Aktivitetsplikt Skolen har en aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder i skoletiden, på aktivitetsskolen og på leksehjelpordningen. Aktivitetsplikten gjelder for alle som arbeider på skolen. Årsaken til opplevelsen av f.eks. utrygghet, ensomhet, mistrivsel ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt. Dette er bl.a. aktuelt for digitale krenkelser der krenkelsene skjer utenom skoletiden og om mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirker elevens opplevelse av skolemiljøet nå. Det avgjørende er at elevene ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt. 5.1 Aktivitetsplikten - fem delplikter Aktivitetsplikten består av fem delplikter: 1. alle som arbeider på skolen må følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen 2. alle som arbeider på skolen må gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig 3. alle som arbeider på skolen må varsle rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 4. skolen har lav terskel for å undersøke hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 5. skolen skal sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt 5

6 5.2 Undersøkelse, tiltak og aktivitetsplan Undersøkelsesplikten handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller noens mistanke. Skolen skal snarest mulig gjennomføre nødvendige undersøkelser dersom det kommer frem eller er mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Undersøkelsen må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. En undersøkelse kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skoletiden og skolens område, dersom slike forhold påvirker elevenes hverdag på skolen. Saken kan undersøkes ved f.eks.: Samtaler med elev(er), foresatte og aktuelle ansatte Strukturert observasjon Kartlegging av sosiale relasjoner Trivselsundersøkelser Undersøkelsen gir retning for tiltak. Tiltak skal tilpasses den enkelte og sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene har den tilsiktede virkningen. Elev og foresatte skal involveres i evalueringen. Skolen skal dokumentere hva som er gjort i en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen er et levende dokument, og skal inneholde opplysninger om: hvilket problem tiltakene skal løse hvilke tiltak som skal settes inn når tiltakene skal gjennomføres hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene når tiltakene skal evalueres hensynet til elevenes beste er vurdert og om involverte elever er blitt hørt 6 Håndhevingsordning Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven/foresatte melde saken til Fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst én uke [fem virkedager] før saken meldes til Fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Fylkesmannen fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Privatpersoner kan klage på Fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet. 6

7 7 Forebyggende tiltak ved Refstad skole Se kapittel 13 "Sosiale mål for Refstad skoleåret 2017/2018". HVA NÅR HVORDAN ANSVAR Gjennomgang av skolens Ved skolestart I hver klasse /team ordensregler og utarbeidelse av trinnregler Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan Ved skolestart, ved nytilsettinger /vikarer Ledelsen informerer før skolestart, gjennomgang i Avd.leder/ansvarlig leder for vikarer for godt skolemiljø utviklingstid Gjennomgang av skolens Ved skolestart I Elevråd Avdelingsleder handlingsplan for godt skolemiljø Fraværsmelding Ved alt elevfravær Fraværet meldes på SMS, se kapittelet om elevfravær. Foresatte Lærer Trivselslederprogrammet Kontinuerlig Elevstyrt aktivitet i storefri Sosialkonsulenter Sosialpedagogisk team Kontinuerlig Team med sosialpedagogisk ansvar Sosialkonsulenter Sosiallærer Uteskole 6. og 7.trinn Ukentlig Undervisning og læring foregår utendørs, fokus på sosiale ferdigheter Elevsamtaler Sept/oktober og feb./ Enesamtaler Minst 2 ganger per år mars Utviklingssamtaler 2 per år Foreldremøter 2 per år Ekstra ved behov Sept/oktober og Feb/mars Aug/sep. og feb./mars Forberedte samtaler med kontaktlærer, elev og foresatte Samarbeid mellom klasselærer og foreldrekontakt Oslostandard for samarbeid Samarbeid skole-hjem, Aug./sept. felles forventninger mellom skole og hjem Inspeksjonsrutiner Kontinuerlig Inspeksjonsoversikt der skolen vet at det er behov. Bruk av walkie-talkie Avdelingsleder Foreldrekontakt og klasselærer Klasselærer Se link på hjemmeside Avdelingsleder Elevundersøkelsen 5.-7.trinn Høst Etter beskrivelse Avdelingsleder Analyse av skolemiljøet etter Januar elevundersøkelsen Nulltoleranse mot mobbing og krenkende ord/atferd Forebyggende tiltak Etter krenkende handling Gjennomgang av resultater fra undersøkelsene med elevrådet, personalet og med skolemiljøutvalget Kontinuerlig aktivitetsplikt Ledelsen Elevrådet Skolemiljøutvalget Alle ansatte Alle ansatte Foresatteundersøkelse Høst Etter beskrivelse Områdedirektør Overgang barnehage skole Jan-juni Egen plan Sosiallærer og leder med ansvar for 1. trinn Overgang ungdomstrinn Jan-juni Egen plan fra Frydenberg Sosiallærer og leder med ansvar for 7. trinn 7

8 8 Rutiner som kan avdekke mobbing og krenkende atferd HVA NÅR HVORDAN ANSVAR Elevsamtaler Kontinuerlig Enesamtaler og gruppesamtaler Inspeksjon Hele skoleåret Voksenatferd ved elevhenvendelser. Standard Avdelingsleder Sos.ped.team for god inspeksjon Utviklingssamtaler Høst/vår Alltid ha punkt om mobbing og krenkende Informasjon om elevers og foresattes muligheter for å klage på skolemiljøet Klassetrivsel.no Trivselsundersøkelser Sosiogram Ved foreldremøter høst, og informasjons-hefte til nye elever og foresatte Skolen har standardisert kartleggingen i et årshjul. atferd Informasjon i møtene Info på hjemmesiden Informasjons-hefte Databasert elevundersøkelse Rektor Avdelingsleder 9 Ansvar og meldeplikt HVEM NÅR HVA Ansatte på skolen/ AKS, også vaktmester, renholdspersonalet, studenter og vikarer Kontinuerlig Oppmerksomhet rettet mot elever som opplever krenkende atferd eller mobbing. Spesielt fokus på elever som ofte kommer i konflikt eller er ensomme. Plikt til å gripe inn og til å melde fra til kontaktlærer eller ledelsen. Elever Kontinuerlig Melde fra til en voksen på skolen/aks eller hjemme dersom de selv plages eller de ser elever som ikke har det bra/blir krenket eller mobbet. Foresatte Kontinuerlig Melde fra til kontaktlærer ved bekymring for det psykososiale miljøet i klassen/skolen. Levere en skriftlig klage ved behov. 10 Konflikthåndtering HENDELSE AKSJON ANSVAR Nivå 1: Elevene er på vei inn i en konflikt Nivå 2: Elevene fortsetter konflikten Nivå 3: Elevene nekter å følge beskjeder og å løse konflikten Nivå 4: Eleven klarer ikke roe seg ned Gjør overblikk, sjekk hvem som er vitner eller heiagjeng. Grip inn, ta ordet og be begge parter om å se på deg og vente med å snakke. La hver av dem forklare seg om det som har skjedd. Hvis mulig skaff informasjon fra en "nøytral" 3. person. Etter å ha hørt begge parter gjenforteller den voksne forløpet og sjekker om det er oppfattet riktig. Dersom elevene er rimelig enige om å stoppe konflikten, kan saken betraktes som ferdig. Hvis ikke de er villige til å stoppe, informeres de om konsekvensene på nivå 2/3. Elevene tas ut av sammenhengen og snakkes med i rolige omgivelser. Elevene må beskrive hendelsen hver for seg. Den voksne gjentar begge beskrivelsene. Den voksne forteller den enkelte hva som vil skje videre. Konflikthåndteringen ledes av den voksne. Dersom partene er enige om hva som motiverte konflikten og er enige om å gå videre, kan saken avsluttes. Dersom konflikten eskalerer beskrives hva som vil skje i neste trinn. Elevene tas ut av situasjonen og sosialkonsulent/sosiallærer/nærmeste leder tilkalles. Den voksne gir en kort beskrivelse av hendelsen og elevens atferd samt manglende vilje til å stoppe konflikten. Foresatte blir informert. Foresatte informeres og det vurderes om eleven bør hentes Ansatte som er til stede Sosialkonsulent Sosiallærer Sosialkonsulent Sosiallærer Nærmeste leder Nærmeste leder 8

9 11 Prosedyrer ved påvist mobbing HVA HVORDAN HVEM Samtaler med mobber(e) individuelle samtaler uten anledning til å samsnakke Konfrontere den som mobber med alvoret i den faktiske situasjonen det tas høyde for at den som klages inn har mye å vinne på å ikke fortelle sannheten. Få eleven til å ta avstand fra mobbingen og til å forplikte seg Sosialkonsulent Ledelsen dersom det er flere elever involvert til positiv atferd. Invitasjon til samarbeid for å finne ut hva eleven kan bidra med for å stoppe mobbingen Finne ut om flere bør involveres. Informasjon til rektor Muntlig eller skriftlig Aktivitetsplan Utarbeide en aktivitetsplan, jf. opplæringsloven 9A-4 Sosiallærer Avdelingsleder Foresatte informeres Oppfølgingssamtale med mobber Oppfølgingssamtale med den som blir mobbet. Tett kontakt med foresatte Evalueringssamtale med både den som blir mobbet og den som mobber Umiddelbart etter første møte med den som er blitt mobbet eller med den som utsetter andre for mobbing. Det skal vurderes om foresatte skal ha en aktiv rolle. Jevnlige samtaler Utarbeidelse av aktivitetsplan Oppfølging og evaluering av tiltak i aktivitetsplanen Sosialkonsulent Sosiallærer Sos.team, sosialkonsulent, ledelsen og foresatte 12 Hvis ikke mobbingen opphører NÅR HVORDAN HVEM Hvis mobbesaken ikke tar slutt Sanksjoner: Involvering av andre parter Nye samtaler med mobbeoffer, mobber og foresatte Møte med foresatte til mobber og mobbeoffer hver for seg hvor man gjennomgå tiltak skolen og elevene skal gjøre. Gi forslag til hva foresatte kan gjøre. Aktuelle sanksjoner som kan iverksettes overfor mobber(e): - Øke voksentetthet - Endring av rammer/ommøblering av klasserom - Foresatte følger til og fra skolen. - Hospitering / skifte av klasse. Vurdere om andre parter som barnevern, BUP og politi skal inn i saken. Sosiallærer nærmeste leder / rektor, sosiallærer og/eller rektor Rektor og evt. sosiallærer 13 Prosedyrer ved krenkende adferd, diskriminering og rasisme NÅR HVORDAN HVEM Krenkende adferd, Undersøker saken, og grip inn ved behov. Skolens ansatte f.eks. enkeltstående ytringer og handlinger Gir korrektiver til den som har utført den krenkende handlingen. Dersom handlingen Varsler skolens ledelse. Skolens ansatte ikke stopper ved den ansattes inngripen Utarbeide en aktivitetsplan Ved gjentakelse av krenkende adferd Informerer foresatte både til utøver og den som har vært utsatt for krenkelsen. Skoleledelsen 9

10 14 Rutiner ved bruk av vold og trusler om vold på Refstad skole Vold er enhver handling rettet mot en gruppe eller enkeltindivider som har til hensikt å skade, smerte, skremme, true eller krenke andre fysisk eller psykisk. Det legges vekt på den fornærmedes opplevelse Tiltak ved vold mellom elever Aksjon Tilkall hjelp dersom du vurderer at episoden er voldsom. Snakk rolig og fortell de involvert hva du kommer til å gjøre. Unngå sterke utsagn og opptre konfliktdempende. Forsøk å skille elevene, men vær forsiktig med å gå mellom. Vurder skader og behov for umiddelbar legehjelp. Informer kontaktlærer/sosialkonsulent eller trinnansvarlig leder. Ved harde slag mot hodet eller deler av kroppen, bør eleven undersøkes av helsesøster eller lege. Samtale med begge involverte. Foresatte kontaktes på telefon. Det skrives skademelding ved skade på elev, personell og/eller materiell. Saken undersøkes ytterligere, vurdere aktivitetsplan Ansvar Ansatte som er til stede i situasjonen Ansatte som er til stede i situasjonen Sosialkonsulent / sosiallærer Ansatte som er til stede i situasjonen, i samarbeid med kontoret 15 Sosiale mål skoleåret 2017/2018 Det arbeides systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø ved Refstad skole. Skolen har et årshjul med felles sosiale mål og aktiviteter. De sosiale målene arbeides med på alle trinn, og henger i alle klasserom. Årshjulet er illustrert på skolens hjemmeside. Det er skolens sosialpedagogiske team, i samråd med ledelsen, som har ansvar for gjennomføring av årshjulet. Sosiale mål for skoleåret 2017/2018 Lærerne går gjennom målene nøye hver uke og snakker om hva de betyr. Det jobbes med målet i klassens time. Sosialt mål skal stå på ukeplan hver uke. Oppsummering av målet skrives i ukesbrev. Forklaring Uke: Mål: Mål som klassene/trinnet skal jobbe med de ulike ukene. Fellesaktiviteter: Fellesaktiviteter for hele skolen. Tips! Ulike ting man kan velge å gjøre felles i klassen, på trinnet eller hjemme knyttet til målene. Periode 1 Uke Oppstart av nytt skoleår Uke: Mål: Fellesaktiviteter: Tips! 34 Jeg kan skolens og klassens regler. 35 Jeg går stille i gangen. Fellessamling: 5. trinn ønsker 1. trinn velkommen. La elevene bli godt kjent i det nytt bygg/base. 10

11 36 Jeg møter presis til skolestart og timer. 37 Jeg hører etter og følger beskjeder. 38 Jeg har med meg nødvendig utstyr til timene. 39 Jeg inviterer de jeg ser på vennebenken i leken. Bli'me dagen: fredag 22. september. Fellessamling: Alle danser blime dansen. Periode 2 Uke Jeg snakker hyggelig om og til alle på skolen Uke: Mål: Fellesaktiviteter: Tips! Jeg kan gi og ta imot et kompliment. Jeg har et positivt kroppsspråk. Uke 42: Prosjektuke ifm. TV-auksjon Uke 43: Vi markerer FN dagen, 24. okt. 45 Jeg kan løse konflikter på en hensiktsmessig måte. Periode 3 Uke Alle skal ha det bra Uke: Mål: Fellesaktiviteter: Tips! 46 Jeg tør å si fra hvis jeg ser noen som blir dårlig behandlet. 47 Jeg vet hva STOPP-regelen betyr 48 Jeg lar ingen være utenfor i leken. 49 Jeg kan si unnskyld på ordentlig måte. 50 Jeg sier hei til alle jeg møter. 51 Jeg gjør noe hyggelig for klassevennene mine. Adventssamling hver mandag i desember. Fellessamling ute i skolegården før elevene har ferie. Fokusområder, ett av gangen. Minne om utstyr på foreldremøter. Fadderordning. Lage tipsplakater til klasserom/baser. Lekegrupper i friminuttene. Vennegrupper utenom skolen. Voksne skaper vennskap. Lekegrupper i friminuttene. Velg noen aktiviteter felles på trinnet. Kartlegging av klassens sosiale miljø, sosiogram Jeg ler med noen, ikke av noen. Hva betyr begrepet respekt. Nettvett; dubestemmer.no Kartlegging av klassens sosiale miljø. Periode 4 Uke 1-5 Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg Uke: Mål: Fellesaktiviteter: Tips! 1 Jeg vet hva "den gylne regel" er 2 Jeg er en god venn 3 Jeg kan være med på en lek jeg ikke har valgt selv. 4 Jeg kan leke med alle i skolegården. 11

12 5 Jeg snakker hyggelig til alle rundt meg. Kampanjeuke: Det er chill å være snill! Avsluttes med fellessamling på fredag. Periode 5 Uke 6 11 Jeg er på skolen for å lære mest mulig Uke: Mål: Fellesaktiviteter: Tips! 6 Jeg er en god lytter. Felles bokuke 7 Jeg kan be om hjelp på riktig måte. 9 Jeg rekker opp hånden, og venter på tur. 10 Jeg samarbeider godt med andre. 11 Jeg deltar aktivt i timene. Lesekonkurranse Fokus på arbeidsro Elevrådet arrangerer kanonballturnering for hele skolen i mars. Oppstart av nye trivselsledere i friminuttene. Periode 6 Uke Jeg tar vare på skolen min Uke: Mål: Fellesaktiviteter: Tips! 12 Jeg holder orden i garderoben. 14 Jeg holder orden i klasserommet, og på basen. 15 Jeg behandler utstyret jeg låner på skolen på en ordentlig måte. Felles ryddekonkurranse for hele skolen. Det deles ut diplom og belønning til vinnerne. Fellessamling, hvor vi annonserer vinneren av ryddekonkurransen Jeg rydder opp etter meg selv. "Minirusken" inne. 18 Jeg holder orden i Rusken: vi rydder utenfor skolen vår skolesakene mine. Periode 7 Uke Jeg er en god venn Uke: Mål: Fellesaktiviteter: Tips! Jeg er en god klassekamerat for alle elever i klassen. 21- Jeg gir positive 22 kommentarer til mine medelever. 23 Jeg passer på meg selv, og ikke de andre. Jeg lar alle være med i leken. Felles fotballturnering for skolen. Musikk i friminuttet. Siste skoledag: Fellessamling for alle elever før sommerferien. 12

13 16 Oppfølging av elevfravær Oppfølging av fravær er en sentral faktor for å forebygge skolevegring- og frafall. Refstad skole har utarbeidet rutiner etter etatens veileder Skolevegring en praktisk og faglig veileder. Rutinene kan i korte trekk oppsummeres slik: 1. Foresatte melder elevfravær på SMS før skolestart, innen kl Refstad skole benytter Teletopia for å melde fravær. Fraværet bes meldt før kl. 08. SMS-fravær skal benyttes av alle trinn på Refstad. Slik skal foresatte sende fraværsmelding til kontaktlærer LOR [klasse] [tekst] til nr Eksempel: Hvis du har en elev i 1A, sender du: LOR 1A Lars er syk i dag. (NB! Mellomrom mellom LOR og klasse) Meldingen sendes til skolens fellesnummer: Skolen vil ta kontakt dersom eleven er fraværende uten at det er gitt beskjed. 2. Registrering av fravær; a. fører fraværet daglig. Skolen kontakter foresatte ila. dagen hvis eleven er fraværende, og fraværsmelding ikke er mottatt. b. ringer hjem etter tre dagers fravær. Sosiallærer informeres. c. Sosiallærer går gjennom elevfraværet i slutten av hver måned, lærerne blir informert. Ved tilsynelatende uregelmessig fravær eller ved bekymring av omfang, vil foresatte bli kontaktet (3 dager pr. mnd.). d. Sosiallærer går gjennom skolens samlede fravær med ledelsen to ganger i året. 3. Eleven plikter å møte presist til timen. Ved tre forsentkomminger (fem minutter); a. kontakter foresatte og informerer sosiallærer. b. Dersom forsentkommingen vedvarer blir elev og foresatt innkalt til en samtale med kontaktlærer og sosiallærer. 4. Ved gjentatt fravær skal foresatte innkalles til et møte. 17 Måltid Mat og måltid i skolen har en stor betydning for elevers kosthold og matvaner, og dermed helse. Velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivsel og kan bidra til et godt læringsmiljø. Refstad skole har etablert rutiner på bakgrunn av anbefalinger i "Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen", Helsedirektoratet

14 Rutiner gjengis i punkter under: Alle elever ved Refstad skole har nok tid til å spise, minimum 20 minutter spisepause. Det forekommer misviselse i timeplan. Ta kontakt med lærer / avdelingsleder hvis du ønsker mer informasjon om dette. Refstad skole og aktivitetsskole tilrettelegger for måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom. Kontakt lærer hvis du ønsker mer informasjon om dette. Refstad skole legger fysisk til rette for måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. Hvert trinn har felles standard for aktiviteter i matpausen. Elever ved Refstad skole får tilsyn av voksne i matpausen. Refstad skole tilrettelegger for håndvask før måltid. Refstad skole har i samarbeid med FAU en ordning om melk og frukt. Elever ved Refstad skole har tilgang på kaldt drikkevann gjennom hele skoledagen (tørstedrikk og til måltid). Refstad skole anbefaler matpakker som bygger på Helsedirektoratets kostråd. Sukker og stivelse bør unngås! Aktivitetsskolen ved Refstad skole tilbyr måltider som bygger på Helsedirektoratets kostråd. Refstad skole tar hensyn til elever med matallergi og matintoleranse. 18 Grunnlagsdokumenter Opplæringsloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forebyggende arbeid og internkontroll, Osloskolen og Oslo kommune Skolemiljøutvalg, veileder til medlemmene Utdanningsdirektoratet Arbeid mot mobbing, Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Utdanningsdirektoratet Partnerskap mot mobbing Alle aktuelle lover og forskrifter finnes på Informasjon fra Utdanningsdirektoratet finnes på 14