OVERVÅKINGSGRUPPEN. Forvaltningsplaner for norske havområder Rapport til den Interdepartementale styringsgruppen fra Overvåkingsgruppen 2014

Transkript

1 OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Rapport til den Interdepartementale styringsgruppen fra Overvåkingsgruppen

2 Forord Overvåkingsgruppen har i 2013 arbeidet etter mandatet som ble gitt i Denne rapporten er den tredje rapport til den interdepartementale styringsgruppen etter dette mandatet. Overvåkingsgruppen har hatt to møter i 2013 (januar og september). Følgende institusjoner har deltatt i arbeidet i gruppen i løpet av året: Akvaplan-niva Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kystverket Miljødirektoratet (inkl. Miljøstatus.no) Miljøstatus i Norge NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning Nansensenteret NILU - Norsk institutt for luftforskning NINA - Norsk institutt for naturforskning NIVA - Norsk institutt for vannforskning Norges geologiske undersøkelser Norsk Polarinstitutt Oljedirektoratet Sjøfartsdirektoratet Statens Strålevern Følgende institusjoner utenfor Overvåkingsgruppa har blitt holdt informert om gruppens arbeid i form av møteinnkallelser og referater: ARCTOS-nettverket Artsdatabanken Forsvarets forskningsinstitutt Meteorologisk institutt Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Troms Mattilsynet NTNU Vitenskapsmuseet Petroleumstilsynet Sysselmannen på Svalbard Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Universitetsstudiene på Svalbard Veterinærinstituttet Norges veterinærhøgskole 1

3 Sekretariatet har i 2013 vært bemannet med: Per Arneberg (leder til november 2013 (permisjon)), Gro I. van der Meeren (midlertidig leder fra november 2013), Vera Helene Lund, Tone Vollen, Geir Ottersen, Anne Kirstine Frie, Josefina Maria Johansson og Anders Jelmert. Austevoll, 3 april Gro I. van der Meeren og Per Arneberg 2

4 Utvikling i miljøstatus i norske havområder Fra og med oktober 2012 er det lagt opp til at indikatorene for Barentshavet og Norskehavet skal oppdateres løpende gjennom året etter hvert som nye data blir tilgjengelige. Arbeid med indikatorene for Norskehavet ble prioritert fram til 2013-rapporten mens oppdatering av Barentshavindikatorene er prioritert fram til rapporten for Parallelt med dette oppdateres også de indikatorene for Norskehavet hvor det foreligger nye data. På grunn av at Barentshavet har vært prioritert i årets rapportering, er oppdateringen av enkelte av indikatorene for Norskehavet noe forsinket i forhold til tilgangen på nye data. Etterslepet er ikke stort, da Norskehavet ble grundig oppdatert i I 2013 ble det også startet rapportering for et utvalg av tidligere ikke-rapporterte indikatorer. Publisering av indikatorene skjer løpende elektronisk på miljøstatus (miljostatus.no). Samarbeidet med redaksjonen i miljøstatus.no om den redaksjonelle tilretteleggingen av indikatorpresentasjonene hadde ved inngangen til 2012 funnet en god form og fungerer godt. I løpet av 2012 er dette blitt videreutviklet og inkluderer nå også rutiner for oppdatering av indikatorene. Oppstarten til rapportering for Nordsjøen og Skagerrak ble i 2013 satt i gang på bakgrunn av indikatorrapporten som forelå som en del av faggrunnlaget forut for St. melding 37 forvaltningsplanen for Nordsjøen Skagerrak. I motsetning til de andre forvaltningsplanene forelå det ikke et vedtak om et indikatorsett som skulle benyttes i Nordsjøen og Skagerrak i forvaltningsplanen. Det ble da opp til overvåkingsgruppa å foreslå indikatorer. Overvåkingsgruppa vedtok et sett med indikatorer i september 2013, basert på foreslåtte indikatorer gitt i indikatorrapporten med ett unntak.. En forsiktig start av sekretariatet i forhold til å utvikle noen biologiske faktaark med statustilstand for utvalgte indikatorer ble påbegynt høsten, men videre arbeid med å utvikle slike faktaark og statustilstander er satt på vent grunn av prioriteringen av oppdateringene for Barentshavet. Arbeidet med å hente inn utkast til nye indikatorpresentasjoner går løpende. Det er pr. februar 2014 rapportert oppdatering og status på så godt som alle indikatorer for Barentshavet på Miljostatus.no. Overvåkingsgruppen har hatt som hovedregel å rapportere om status i norske havområdene hvert annet år. Overvåkingsgruppa vil i henhold til nytt mandat av 2014 se nærmere på om det er nødvendig å revidere planene og prosessene for en enda mer kostnadseffektiv prosess rundt oppdateringen av alle indikatorene. Det er i år gjort en vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet. Denne blir rundt månedsskifte februar/mars presentert på miljøstatus og ettersendes som vedlegg 1 til denne rapporten. En vurdering av status i økosystemet i Norskehavet ble gjort i fjor og er derfor ikke gjort igjen i år. I faggrunnlaget som skrives i forbindelse med oppdateringene av forvaltningsplanen for Norskehavet er tilstand og trender imidlertid oppdatert også for 2013 og en samlet vurdering vil være oppdatert i forhold til 2013-vurderingen. Norskehavsindikatorene vil bli oppdatert på Miljøstatus innen utløpet av april Arbeidet med utvikling av indikatorer for Nordsjøen har vært brukt i Overvåkingsgruppens videre arbeid med utvikling av nye indikatorer for Barentshavet og Norskehavet Den første sammenstillingen av indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak planlegges gjort i

5 Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplaner Overvåkingsgruppen har i perioden 2012, til 2014 bidratt med tekst til kapittel 2 av den faglige oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Overvåkingsgruppen har i første rekke bidratt med rapportering av indikatorer og en evaluering av tilstand i økosystemet i den faglige grunnlagsrapporten for oppdateringsarbeidet,. Overvåkingsgruppen vil i tiden fremover legge et løp for revisjon og oppgradering av alle eksisterende indikatorer for Norskehavet og Barentshavet, sett i lys av erfaringene med de eksisterende indikatorene, pålegg gjennom nytt mandat, de nye indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak, MOSJ, norsk-russisk miljøsamarbeid og OSPAR/EU. Funksjonaliteten og operasjonaliseringsgrad til de eksisterende indikatorene ble evaluert i I evalueringen ble indikatorene delt inn i tre hovedgrupper: operative, kan forbedres og må utvikles. Rapporten fra denne evalueringen vil bli publisert i Denne rapporten vil skape et viktig grunnlag for revisjonen av indikatorsettene framover. Formidling av faglige resultater Overvåkingsgruppen vil fortsette å levere en tilstandsrapport i serien Fisken og Havet, men kun for et havområde av gangen. Etter 2011 har bruken av Miljøstatus fått økt betydning for løpende presentasjon og oppdatering av overvåkingsresultatene knyttet til arbeidet med indikatorer. Fra og med oktober 2012 oppdateres indikatorene som nevnt ovenfor kontinuerlig gjennom året etter hvert som nye data blir tilgjengelige. Framover skal det jobbes videre med å samordne rapporteringen også med Barentswatch, Barentshavportalen, MOSJ, OSPAR og andre relevante rapporteringsportaler, først og fremst ved å søke å få datagrunnlaget gjort tilgjengelig så alle rapportene henter ut nye data fra samme databaser og ikke som det delvis har vært inntil nå, også fra enkeltforskere. På Overvåkingsgruppen sin nettside under Havforskningsinstituttet sitt nettsted blir det lagt inn møtereferat og rapporter med faglige oppdateringer på både utviklingsarbeid rundt indikatorsettene og tilstandsvurderingene i tillegg til annet om overvåkingsgruppens arbeid. Dette gjøres for bedre transparens i arbeidet innenfor Overvåkingsgruppa i forhold til publikum. Det har vært holdt en rekke foredrag i forskjellige fora, nasjonalt og internasjonalt, fra medlemmene i Overvåkingsgruppen der det har vært orientert om de faglige resultatene av Overvåkingsgruppens arbeid, og om hvordan det faglige arbeidet med forvaltningsplaner er organisert. Det er også stadig fokus på hvilken rolle forvaltningsplanene har i norsk marin forvaltning og hvordan dette arbeidet samvirker med det ordinære arbeidet med forvaltning av våre havområder. Plan for aktivitet og status for arbeidet Overvåkingsgruppens sekretariat er organisert som nasjonal oppgave og fungerer som et prosjekt i Havforskningsinstituttet sin prosjektportefølje, tillagt forskings- og rådgivingsprogrammet for Barentshavet men også tett knyttet til forskings- og rådgivingsprogrammene for Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak. Medarbeidere er hentet inn fra hele landet, flere faggrupper og stasjoner. 4

6 Overvåkingsgruppen vurderer fortløpende om arbeidsformen i sekretariatet, mellom gruppen og sekretariatet og innen gruppen er velfungerende Dette gjenspeiles i aktivitetsplanen, som også er til vurdering gjennom året. Aktivitetsplan Overvåkingsgruppen har gjennomført sitt arbeid i henhold til aktivitetsplanen for året. Aktivitetsplanen har etter behov blitt oppdatert under veis.. Aktivitetsplanen har i en noen tilfeller hatt for høye ambisjoner om fremdrift og noen saker har blitt utsatt. Viktige saker som er løpende eller påbegynt er: Kvantifisering av trender i indikatorene (Metodeutvikling for å finne statistisk signifikante endringer i indikatorene over tid, og spesielt siden siste oppdatering av forvaltningsplanene, fortløpende) Samordning av overvåking (kommunikasjon med andre rapporteringsregimer nasjonalt og internasjonalt, fortløpende) Rapport om samarbeid med Russland (samarbeid med NP, fortløpende) En rapport vedrørende vurdering av indikatorenes funksjonalitet og behov for videreutvikling (ferdigstilt, til publisering) Utvikling av indikatorer for menneskelig aktivitet, fortsettes våren 2014, for endelig vurdering i 2014 Vurdering av utsagnskraften til indikatorene med hensyn på miljømålene i forvaltningsplanen og i Norske miljømål (pågår, i samråd med MOSJ). Disse temaene blir nærmere omtalt senere i rapporten. En reviderte Aktivitetsplane ligger som vedlegg 2 til denne rapporten. Aktivitetsplanen vil bli konkretisert med datofastsettinger utover våren 2014 og revidert etter behov. Det avholdes tre møter i året for gruppen, der minimum ett er et fysisk møte Møtene overføres på video etter behov. Samordning av overvåking Overvåkingsgruppen ba i 2011 sekretariatet om å gjøre en vurdering av hvilke institusjoner og aktiviteter som jevnlig foretar overvåking som er relevant for gruppens arbeid, og gi en oversikt over de tidsserier som er et resultat av slik overvåking. Sekretariatet rapporterte foreløpig til gruppen om dette arbeidet. Det ble konkludert med at flere andre grupper av forskningsmiljøer foretar lignende undersøkelser og evalueringer, blant annet Fram-senteret i Tromsø. Sekretariatet meddelte derfor gruppen at en fullføring av dette arbeidet vil skje på et senere tidspunkt og i samarbeid med andre miljøer. Det har ikke blitt arbeidet videre med dette i , og saken settes opp på aktivitetsplanen for Siden Havforskningsinstituttet er sekretariat, er det en tett kobling til forsknings- og rådgivingsprogrammet for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak. Det er naturlig å ha en god koordinering mellom Overvåkingsgruppens arbeid og Havforskningsinstituttets oppgaver, så vel som alle de relevante sektortilknyttetde overvåkingaktiviteter, inkludert NIFES, NP, NILU og NRPA, NINA og NIVA. Behovene som Overvåkingsgruppen skal dekke er tett koordinert med 5

7 utviklingen av økosystemtoktet i Barentshavet om høsten, der det også søkes et bredt samarbeid med andre forskningsmiljø i Norge og i nært samarbeid med Russland. Sekretariatet ser for seg at i hvert fall sekretariatsmedlemmer bør delta i ICES arbeidsgrupper for de aktuelle forvaltningsplanhavområdene, for å holde seg orientert om utviklingen av økosystemforskningen. Dette vil gi sekretariatet et best mulig grunnlag for å formidle videre til hele Overvåkingsgruppa hva som skjer innen faglig utvikling av økosystemforståelse og -analyser på viktige prosesser som påvirker økosystemet. Denne informasjonen vil også legge grunn for å videreutvikle av overvåkingsoppgaver og styrkede indikatorsett. Sekretariatet deltok på ICES arbeidsgruppe for integrert assessment av Norskehavet (WGINOR, august 2013) og ønsker også å ha deltaker med på ICES arbeidsgruppe for integrert assessment av Barentshavet (WGIBAR, vår 2014). Når rapporteringen for Nordsjøen og Skagerrak blir igangsatt så bør sekretariatet også ha deltaker i ICES arbeidsgruppe for integrert assessment av Nordsjøen (WGINOSE). Medlemmer i Overvåkingsgruppa deltar aktivt innenfor ulike internasjonale fora innen bl.a. OSPAR og EU Overvåkingsgruppas oppgave om å gi helheltlige vurderinger og å se samlet på norsk overvåking og miljørapportering styrkes av god kontakt og bredt nettverk på denne måten. Store deler av den øvrige innsamlingen av data for tilstanden i Barentshavet og Norskehavet er utført i samarbeid mellom flere institusjoner. Mye av den nasjonale toktvirksomheten koordineres gjennom Havforskningsinstituttet sin toktkomité og den nasjonale toktkomité der Havforskningsinstituttet har ledelsen. Videre er det som en konsekvens av samarbeidet mellom HI og NIFES for å samle inn og analysere prøver for miljøgifter knyttet til mattrygghet, etablert et eget fast samarbeidsforum mellom institusjonene. Vurdering av status og utvikling for miljøtilstanden Overvåkingsgruppen konkluderte i 2011 at det er hensiktsmessig å forta all rapportering via nettsider, supplert med dokumenter i pdf-format. Arbeidet med vurdering av status for miljøtilstanden har som nevnt fått sin form gjennom rapporteringen til Miljøstatus. Statusrapport for Barentshavet er forberedt gjennom 2013 og publiseres både på nettportal, som pdf-dokument og som trykket rapport våren Oppdatering av Norskehavet er gitt i Evalueringsrapport for forvaltningsplanen for Norskehavet, til publisering i mars Kvantifisering av trender fra indikatorene. I 2012 har ble det igangsatt et arbeid med å lage et system for kvantifisering av trender i tidsserier som ligger i indikatorene. Det er utarbeidet et konsept for evaluering av mulige trender de siste 10 år av tidsseriene, og for å evaluere om det er endringer i slike trender de siste 5 år av tidsserien. Dette vil gi en indikasjon på om det er statistisk signifikante endringer i indikatorene over tid, og spesielt siden siste oppdatering av forvaltningsplanene. Rapporten fra dette arbeidet ble ikke fullført i Målet er ferdigstilling fortrinnsvis innen utgangen av Arbeidet med å utvikle indikatorenes faglige utsagnssikkerhet og forbedring av sikkerheten ved indikatordataseriene pågår fortløpende. Ny informasjon og forståelse plukkes opp av Overvåkingsgruppas medlemmer og av sekretariatet. 6

8 Vurdering av systemet med indikatorer og referanseverdier og behovet for nye indikatorer Overvåkingsgruppen etablerte i 2012 en undergruppe for å vurdere systemet med indikatorer, referanseverdier og behovet for utvikling av nye indikatorer. Rapporten ble klar høsten 2013 (vedlagt utkast, skal publiseres gjennom havforskningsinstituttets rapportserier). Den er satt opp i tre steg. Første steget har vært å vurdere hvilke indikatorer som kan gi informasjon for å vurdere oppnåelse av de forskjellige miljømålene. Undergruppen har selv gjort denne vurderingen for Norskehavet mens Faglig forum for Barentshavet har gjort den for Barentshavet. Dette arbeidet ble sluttført i De neste stegene var å vurdere hvilken informasjon man trenger i tillegg til de eksisterende indikatorene for å gjøre gode vurderinger av måloppnåelse. Dernest ble det vurdert hvordan eksisterende indikatorer ut fra dette eventuelt bør endres samt hvilke nye indikatorer det er behov for å utvikle. En kort oppsummering er også inkludert i den kommende Evalueringsrapporten for forvaltningsplanen for Norskehavet. Når det gjelder innspill til nye indikatorer vil man benytte seg av resultatene fra seminaret om nye indikatorer for Barentshavet som Overvåkingsgruppen arrangerte i januar 2010 hvor de utvalgte indikatorene var tema, arbeidet med Nordsjø- og Skagerrakindikatorene, ICES, OSPAR, EU, MOSJ, CAFF, CBMP, norsk-russisk havmiljøarbeid, og erfaringer i forhold til de eksisterende indikatorene. Det legges vekt på å få benytte indikatorer for menneskelig påvirkning og effekter av dette, samt å kritisk vurdere de biologiske indikatorene, om de er dekkende eller trenger revidering i sammensetning og beskrivelse. Det er foreslått 14 nye indikatorer for Norskehavet og Barentshavet, som er basert på indikatorutvalget for Nordsjøen og Skagerrak, og det vil også bli vurdert om det er nye indikatorer som bør legges til som er spesifikke for de ulike havområdene. Kilder med fullt navn: MOSJ-Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen CAFF-prosjektet Circumpolar Biodiversity Monitoring Programme (CBMP). OSPAR - ulike arbeidsgrupper EUs havstrategidirektiv mye arbeid er her knyttet opp mot OSPAR ICES Overvåkingsgruppen forsøker, gjennom de ulike representantene som er medlem av gruppen, å holde seg orientert om arbeidet i de ulike foraene og vil etter behov ta dette inn i gruppens arbeid med å utvikle indikatorsystemet. Et forslag til indikatorer i forvaltningsplanen for Nordsjøen, ble lagt frem våren Et endelig utvalg ble godkjent av Overvåkingsgruppa på møtet september 2013 og er vedlagt referatet fra Overvåkingsgruppas møte 18. september Bidrag til arbeidet i de faglige forumer Overvåkingsgruppen skal bidra til rapportering av det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanene med jevne mellomrom. 7

9 Overvåkingsgruppens bidrag er i stor grad knyttet til evaluering av status og utvikling av økosystemet, spesielt på bakgrunn av de innrapporterte indikatorene, men også ved bruk av annen informasjon. Videre skal Overvåkingsgruppen bidra til vurderingen av måloppnåelse ved å tolke indikatorenes utvikling. Gruppen har også foretatt en vurdering av de sårbare og verdifulle områdene på bakgrunn av indikatorene i Norskehavet. Det har vært en tett dialog mellom Overvåkingsgruppa og Faglig Forum i denne prosessen. Overvåkingssystemer- og metodikk Overvåkingsgruppen har ikke satt i gang arbeid i egen regi for å vurdere dagens system for overvåking og den metodikk som brukes innen overvåking. Imidlertid er det et kontinuerlig pågående arbeid innen flere av institusjonene som er medlem i overvåkingsgruppen på dette feltet. Mye av indikatorutviklingen og standardisering av overvåkingsmetodikk som gjøres internasjonalt, foregår gjennom OSPAR som i stor grad tilrettelegger for rapportering fra EU-medlemsland. Norge er medlem av OSPAR, men ikke av EU. Det er likevel viktig at Norge har sammenlignbare data med land med tilgrensende havområder. Som et ledd i arbeidet med å sikre sammenlignbare data, ble det på indikatorgruppemøtet vedtatt å gjøre en sammenligning mellom norske indikatorer for Nordsjøen og Skagerrak (og øvrige norske havområder), med de nye indikatorene som er vedtatt i OSPAR. Sammenligningen hadde som hensikt å kartlegge forskjeller på parametere, referanseverdier, grenseverdier og måleenheter. Indikatorer i OSPAR/MSFD som faller inn under temaene eutrofi, forurensning, trygg sjømat, marint avfall og undervannstøy ble sammenlignet med respektive norske indikatorer. Et sammenstillende dokument ble ferdig i januar En tilsvarende gjennomgang vil bli gjort for indikatorer for biomangfold og økosystemrelevante tema når OSPAR/MSFD har vedtatt sine indikatorer under disse temaene. Samarbeid med Russland Innenfor norsk-russisk havmiljøarbeid jobbes det også med overvåking og indikatorer. Utgangspunktet for dette arbeidet er å beskrive både et felles, minste nivå av overvåking, et tilfredsstillende nivå av overvåking og en strategi for også å inkludere ny forskning i overvåkingstoktene.. Overvåkingsgruppa er involvert i dette arbeidet gjennom gruppas medlemmer som i ulike grad deltar inn i arbeidet. Det norsk-russiske forslaget til felles indikatorer ble vedtatt i juni 2013 og samordnet overvåking skal være klart i Det er ønskelig at Overvåkingsgruppen etter hvert bistår med å evaluere planene når de foreligger. Arbeid med forskjellige aspekter av forvaltningsplaner er et sentralt tema i samarbeidet mellom Norge og Russland og spesielt innenfor havmiljøgruppen under den blandede Norsk-russiske miljøkommisjonen Også innen fiskerikommisjonen er det vitenskapelige samarbeid på overvåking sentralt, og det utarbeides hvert år et stort og omforent forskningsprogram som et vedlegg til protokollen fra kommisjonen. En del av Overvåkingsgruppas medlemmer er involvert i arbeidet med å revidere den norsk russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet som ble publisert i Status vedrørende biologisk mangfold ble oppdatert i 2012 og er tilgjengelig på barentsportal.com. Delen av rapporten som omhandler forurensning og menneskelige aktiviteter vil bli oppdatert i 2014 og Oppdatert 8

10 versjon av disse delene vil også publiseres på barentsportal.com Allerede i dag arbeider flere personer fra sekretariatet og flere av overvåkingsgruppens medlemmer aktivt innen prosjekter, kartlegging, ressursundersøkelser, miljøundersøkelser, felles møter og annet arbeid som er felles mellom Russland og Norge. På denne måten ivaretas flere av perspektivene knyttet til forvaltningsplanarbeidet i Barentshavet. Faglige utredninger og andre oppdrag Overvåkingsgruppen har bidratt aktivt inn mot faggrunnlaget forut for revidering av forvaltningsplanen for Norskehavet som blir publisert våren Som en oppfølging av arbeidet med den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet har flere institusjoner fra respektive departementer bidratt til kunnskapsinnhenting i området Lofoten-Vesterålen (KILO-rapporten 2013). Overvåkingsgruppen vil vurdere i hvilken grad disse evalueringene har betydning for gruppens arbeid. Overvåkingsgruppen ønsker også å kunne fortsette å styrke det faglige grunnlaget for rapporteringen ved å bestille oppdrag fra medlemsinstitusjoner. Det må da vurderes om dette trenger ekstra finansiering og hvordan denne kan skaffes. Omfanget av rapportering i forhold til tre havområder stiller store krav til kostnadseffektiv aktivitet hos mange deltakende institusjoner. Dette kan ramme mulighetene framover i forhold til å utvikle temastoff, selv om dette vil gi fordypende informasjon av betydning for å forstå utviklingen i havområdene. 9