Laboratoriekommune Kvinesdal

Transkript

1 FoU rapport nr. 1/5 Laboratoriekommune Kvinesdal Undersøkelse om alkohol, reseptpliktige medikamenter og narkotiske stoffer Forfattere: Erik Lyngdal og Trond Stalsberg Mydland

2 Tittel Forfattere Laboratoriekommune Kvinesdal Undersøkelse om alkohol reseptpliktige medikamenter og narkotiske stoffer. Erik Lyngdal og Trond Stalsberg Mydland Dato Mai 5 ISSN-nummer Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-464 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3 Hovedfunn Borgestadklinikken kompetansesenter og Kvinesdal kommune har inngått et samarbeid om et prosjekt som kalles Laboratoriekommune. I denne sammenhengen har Agderforskning gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse der 9 spørreskjemaer ble sendt ut til personer over 18 år. 471 personer har svart, noe som gir en svarprosent på Spørreskjemaet er delt inn i delene alkohol, reseptpliktige medikamenter og narkotiske stoffer. Strukturen i delene er den samme der vi først ser på respondentenes omfang og brukermønster, dernest hvordan de selv vurderer sin bruk og til slutt noen spørsmål om respondentenes nærmeste. 26.2% av respondentene i undersøkelsen oppgir at de er totalt avholdende. Av de 73.8% som bruker alkohol har 36.3% vært tydelig beruset det siste året. 49% av mennene har vært beruset det siste året mens 24.1% av kvinnene har oppgitt å være beruset det siste året. Forskjellen mellom menn og kvinner vises også i brukshyppighet der 32.2% av kvinnene er avholdende mens det tilsvarende tallet for menn er 8.3%. 14.2% av mennene drikker 2-3 ganger i uken eller mer mens det tilsvarende tallet for kvinner er 4.2%. Svært få personer i undersøkelsen er bekymret for egen bruk av alkohol. 97.5% ser ikke noe problem med sin bruk av alkohol. På den annen side er 17.5% av respondentene bekymret for noen av sine nærmestes bruk av alkohol. Når det gjelder reseptpliktige medikamenter oppgir 85.4% at de ikke er bekymret for egen bruk. 13.1% er ganske bekymret for sin bruk av reseptpliktige medikamenter. Respondentene i undersøkelsen er dermed mer bekymret for sin bruk av reseptpliktige medikamenter enn sin bruk av alkohol. Få av respondentene i undersøkelsen bruker eller har brukt narkotiske stoffer. 6.4% av respondentene som svarer oppgir at de er bekymret for noen av sine nærmestes bruk av narkotiske stoffer. ii

4 Innholdsfortegnelse HOVEDFUNN...II INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT... IV FIGURLISTE... V 1 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn for undersøkelsen Utvalget Anonymitet Presentasjon av data BAKGRUNNSVARIABLER Kjønn Alder Hjemmesituasjon Barn i husholdningen Utdannelse Brutto årsinntekt Arbeidssituasjon Bortfallsanalyse ALKOHOL Befolkningens alkoholvaner Type alkohol Bruk av alkohol Alkohol som rus Eget og andres syn på bruken av alkohol Nærmestes bruk av alkohol... 4 RESEPTPLIKTIGE MEDIKAMENTER Nærmestes bruk av reseptpliktige medikamenter NARKOTISKE STOFFER Bruk av narkotiske stoffer Syn på bruk Nærmestes bruk av narkotiske stoffer...46 iii

5 Tabelloversikt Tabell 1: Alder...4 Tabell 2: Hjemmesituasjonen (Voksen defineres her som personer over 18 år)...5 Tabell 3: Hvor stor er din husstands samlede brutto årsinntekt (dvs før skattetrekk)?...7 Tabell 4: Er du i hovedsak....7 Tabell 5: Brukshyppighet av på alder Prosentfordeling og absolutte tall..12 Tabell 6: Grad bekymret (alkohol) Prosentfordeling og faktiske tall...32 Tabell 7: Nærmeste søkt hjelp (alkohol) Prosentfordeling (n = 73)...33 Tabell 8: Bruk av reseptpliktige medikamenter Prosentfordeling og faktiske tall...35 Tabell 9: Foreskrevet av lege, psykiater eller tannlege Prosentfordeling (n = 128)...36 Tabell : Grad bekymret (reseptpliktige medikamenter) Prosentfordeling og faktiske tall...42 Tabell 11: Nærmeste søkt hjelp (Reseptpliktige medikamenter) Prosentfordeling (n = 32)...43 Tabell 12: Bruk av narkotiske stoffer Prosentfordeling og faktiske tall...44 Tabell 13: Grad bekymret (narkotiske stoffer) Prosentfordeling og faktiske tall...47 iv

6 Figurliste Figur 1: Fordeling kjønn - Prosentfordeling (n = 464)...4 Figur 2: Bor det barn under 18 år i husholdningen? Prosentfordeling (n = 458)...5 Figur 3: Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Prosentfordeling (n = 463)6 Figur 4: Brukshyppighet av alkohol - Prosentfordeling (n = 47)... Figur 5: Brukshyppighet av alkohol menn og kvinner - Prosentfordeling...11 Figur 6: Brukshyppighet og barn i husholdningen - Prosentfordeling...13 Figur 7: Vanlig mengde alkohol - Prosentfordeling (n = 346)...14 Figur 8: Vanlig mengde alkohol mellom kjønnene - Prosentfordeling...15 Figur 9: Største mengde alkohol i løpet av 12 måneder - Prosentfordeling (n = 346)...16 Figur : Type alkohol de siste 12 månedene Faktiske tall...17 Figur 11: Alkohol respondenten vanligvis drikker Prosentfordeling (n = 265)...18 Figur 12: Hvor drikkes alkohol oftest Prosentfordeling (n = 312)...19 Figur 13: Egenvurdering av alkoholbruk Prosentfordeling (n = 312)... Figur 14: Egenvurdering for respondenter som drikker 5 drinker eller mer Prosentfordeling (n = 9)...21 Figur 15: Egenvurdering av alkoholbruk etter kjønn Faktiske tall...21 Figur 16: Vanligste grunn til alkoholbruk Prosentfordeling (n = 312)...22 Figur 17: Tydelig beruset i løpet av det siste året Prosentfordeling (n = 331)...24 Figur 18: Tydelig beruset det siste året Kjønn - Prosentfordeling...24 Figur 19: Personer med barn i husholdningen - Beruset det siste året - Prosentfordeling...25 Figur : Utdannelsesnivå - Beruset det siste året - Prosentfordeling...26 Figur 21: Hvor ofte beruset Prosentfordeling (n = 133)...27 Figur 22: Gjort ting en angrer på i beruset tilstand Prosentfordeling (n = 311)...28 Figur 23: Eget syn på bruk av alkohol Prosentfordeling (n = 321)...29 Figur 24: Bekymret for noen av sine nærmeste (Alkohol) Prosentfordeling (n = 434)... Figur 25: Bekymret for noen av sine nærmeste (Kun avholdsfolk) Prosentfordeling (n = 123)...31 Figur 26: Legens begrunnelse for bruk av medikamenter Prosentfordeling (n = 1)...37 Figur 27: Eget syn på bruk av reseptpliktige medikamenter Prosentfordeling (n = 1)...38 Figur 28: Bekymret for noen av sine nærmeste (reseptpliktige medikamenter) Prosentfordeling (n = 431)... v

7 Figur 29: Bekymret for noen av sine nærmeste (Kun personer som er bekymret for sine nærmestes alkoholbruk) Prosentfordeling (n = 75)... Figur : Bekymret for noen av sine nærmeste (narkotiske stoffer) Prosentfordeling (n = 9)...46 Figur 31: Nærmeste søkt hjelp (narkotiske stoffer) Prosentfordeling (n = 49)...48 Figur 32: Nærmeste søkt hjelp (narkotiske stoffer) (Filtrert) Prosentfordeling (n = 26)...48 vi

8 1 Om undersøkelsen 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Borgestadklinikken er ett av syv kompetansesentre på rusfeltet i Norge. Klinikken har ansvar for Helseregion Sør, som strekker seg fra Buskerud fylke til og med Vest-Agder fylke. En sentral oppgave for kompetansesenteret er å bistå kommunene i regionen med kompetanseheving og utvikling av tiltak i forhold til rusrelatert problematikk. Borgestadklinikken kompetansesenter og Kvinesdal kommune har inngått et samarbeid om et prosjekt som kalles Laboratoriekommune. I stedet for å bare arrangere kurs og ferdige opplæringspakker til kommunene, er det ønskelig å gå grundig inn i èn kommune, undersøke dennes behov, og gi tilpasset opplæring til de kommunalt ansatte i forhold til de behov som faktisk er i kommunen. Som en del av dette prosjektet har Agderforskning AS i samarbeid med Borgestadklinikken og Kvinesdal kommune utviklet et spørreskjema som skal kartlegge bruk av alkohol, reseptpliktige medikamenter og narkotiske stoffer i kommunen. Agderforskning har stått for innsamling av data. Analyser og bearbeiding av dataene er også gjort av Agderforskning samt skriving av rapporten. Borgestadklinikken har hatt mulighet til å komme med innspill på rapporten og analysene etter et første utkast av rapporten. 1.2 Utvalget Det er tidligere foretatt en ungdomsundersøkelse i Kvinesdal kommune. Målgruppen for vår undersøkelse er voksne personer i Kvinesdal, dvs personer over 18 år. Folketallet i Kvinesdal kommune ved inngangen til 4 var på personer. 25.1% av disse var i alderen 1-17 år og faller dermed utenfor målgruppen for undersøkelsen. Med en resterende voksen befolkning på personer ble det sendt ut 9 spørreskjema for på den måten å kunne sitte igjen med et tilfredsstillende nettoutvalg på 3 svar. Tillatelse til å trekke utvalget ble gitt av Sentralkontoret for folkeregistrering 21. januar 5. Utvalget ble trukket av EDB IT drift. 1

9 Til tross for at så mange som 379 personer returnerte ferdige utfylte skjema ble det bestemt at det skulle purres for å få et enda bedre datagrunnlag. Etter purring ble det endelige antallet respondenter spørreskjema er returnert grunnet feiladresse, fraflytting og lignende. Trekker vi fra disse 33 er svarprosenten på 54.3%. Med 352 svar i et univers på personer blir feilmarginen 5% med et sikkerhetsnivå på 95%. Dette betyr at vi med 95% sikkerhet kan si at svarene ligger innenfor marginen +-5%. Dette er innenfor de vanligvis aksepterte kravene i forskningen. Når vi nå faktisk har 471 respondenter vil ikke dette gjøre særlig mye med feilmargin og sikkerhetsnivå på det totale utvalget. På den annen side vil dette være hensiktsmessig i spørsmål der vi filtrerer bort enkeltgrupper som for eksempel totalt avholdsfolk eller husholdninger med barn. I enkelte tilfeller tar vi for oss små grupper som for eksempel ungdom fra år. Dette vil gå ut over feilmargin og sikkerhetsnivå slik at funnene ikke nødvendigvis trenger å være representative for situasjonen i Kvinesdal kommune. Senere, i kapittel 2.8, ser vi bakgrunnsvariablene opp mot statistisk sentralbyrås tall fra 1 over Kvinesdal kommune. Vi kan dermed si noe om utvalgets representativitet. 1.3 Anonymitet Sentralkontoret for folkeregistrerings krav til anonymitet i spørreundersøkelser er fulgt. Undersøkelsen er anonymisert. Svarkonvolutter ble ved første utsendelse merket med id-nummer for at det skulle være mulig å purre. Det ble gjort klart i følgebrevet til undersøkelsen at så fort konvoluttene ble åpnet, ville skjema og konvolutt splittes slik at det ikke er mulig å koble svar til person. Til tross for dette er det grunn til å tro at enkelte har latt være å svare grunnet påskrevet id-nummer. Det er gjort klart i informasjonsvedlegget til undersøkelsen at det ikke vil bli offentliggjort noen opplysninger som kan føres tilbake til enkeltpersoner eller små grupper i kommunen. 1.4 Presentasjon av data Dataene i denne rapporten blir presentert i tabeller med prosent og antall faktiske svar i tillegg til figurer. Figurene varierer også med fremstilling i prosent og faktiske tall. En del av spørsmålene er oppfølgingsspørsmål til tidligere spørsmål. Vi kan for eksempel spørre hvorvidt respondenten i løpet av 2

10 det siste året har vært tydelig beruset. Det neste spørsmålet er oppfølgingsspørsmål som kun er for dem som har vært tydelig beruset. For å ta hensyn til at enkelte kan ha svart feil ved å svare på oppfølingsspørsmålet uten å ha svart på hovedspørsmålet, velger vi som hovedregel å ta med alle svarene på hvert spørsmål. Alternativt kunne vi filtrert bort de som ikke har vært beruset det siste året, men vil da ikke få med de som eventuelt har gjort en feil på tidligere spørsmål. Pga dette vil det kunne være en viss uoverenstemmelse med antall svar fra ett spørsmål til det neste. Rapporten følger strukturen i spørreskjemaet spørsmål for spørsmål. Dette betyr at de tre delene alkohol, reseptpliktige medikamenter og narkotiske stoffer blir behandlet hver for seg i tre kapitler. Strukturen i de tre delene er i det vesentlige den samme. Vi ser først på respondentenes omfang og brukermønster, dernest hvordan de selv vurderer sin bruk og til slutt noen spørsmål om respondentenes nærmeste. Alkoholdelen er den mest omfattende delen med kryssreferanser til for eksempel kjønn og alder. Dette skyldes at flere respondenter bruker alkohol enn reseptpliktige medikamenter og narkotiske stoffer. Det blir mer interessant å ta for seg denne delen i større grad enn de to resterende. Når det gjelder reseptpliktige medikamenter skal vi se senere at det finnes en del respondenter som oppgir at de bruker eller har brukt dette. Vi går derfor i mer detalj omkring reseptpliktige medikamenter enn narkotiske stoffer der svært få respondenter oppgir at de bruker eller har brukt narkotiske stoffer. 2 Bakgrunnsvariabler 2.1 Kjønn Av de 471 respondentene har 7 personer valgt ikke å svare på spørsmålet. 267 av respondentene er kvinner mens 197 er menn. Figuren viser fordelingen i prosent av de som har svart på spørsmålet. 3

11 Figur 1: Fordeling kjønn - Prosentfordeling (n = 464) Mann 42 % Kvinne 58 % 2.2 Alder Fordelingen av respondenter i alderskategoriene er relativt jevnt fordelt med noe underrepresentasjon i den laveste og de to høyeste kategoriene. personer har valgt ikke å svare på spørsmålet om deres alder. Tabell 1: Alder Kategori Antall personer Prosent år 54 11, år 8 17, år 89 19, år 86 18, år 81 17, år 46 9,9 Over 75 år 28 6, Antall svar 464, Ikke svart 7 Totalt Hjemmesituasjon personer har valgt ikke å svare på spørsmålet. Vi ser at hele 62.8% av respondentene bor sammen med partner, kjæreste eller ektefelle. Den nest største gruppen er enslige på 18.7%. 4

12 Tabell 2: Hjemmesituasjonen (Voksen defineres her som personer over 18 år) Kategori Antall personer Prosent Jeg er den eneste voksne i husholdningen 86 18,7 Jeg bor sammen med partner, kjæreste eller ektefelle ,3 Jeg bor sammen med partner / kjæreste / ektefelle og 41 8,9 andre som ikke er voksne Jeg bor sammen med andre voksne som ikke er partner, 47,2 kjæreste eller ektefelle Antall svar 461, Ikke svart Totalt Barn i husholdningen 13 personer har valgt ikke å svare på spørsmålet om det bor barn under 18 år i husholdningen. 191 personer oppgir at det bor barn i husholdningen, mens 267 oppgir at det ikke bor barn i husholdningen. Figuren viser prosentfordelingen av de som har svart ja eller nei. Figur 2: Bor det barn under 18 år i husholdningen? Prosentfordeling (n = 458) Ja 42 % Nei 58 % 5

13 2.5 Utdannelse 8 personer valgte å ikke svare på spørsmålet om høyeste fullførte utdannelse. Av de som svarte oppga 6 at de hadde grunnskole som høyeste utdannelse. For høyskole/universitet og videregående/yrkesskole er antall personer henholdsvis 2 og 255. Figuren viser prosentfordelingen av de som har svart på spørsmålet. Figur 3: Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Prosentfordeling (n = 463) Høgskole / universitet 22 % Grunnskole 23 % Videregående / yrkesskole 55 % 2.6 Brutto årsinntekt Hele 33 personer har ikke svart på spørsmålet om årsinntekt. Denne gruppen er ikke tatt med i prosentfordelingen. Dersom en regner prosent ut fra hele utvalget, også de som ikke har svart, tilsvarer denne gruppen 7%. 6

14 Tabell 3: Hvor stor er din husstands samlede brutto årsinntekt (dvs før skattetrekk)? Kategorier Antall personer Prosent Til og med kr 17 3, kr 78 17, kr 97 22, kr ,9-699 kr 9,5 Over 7 kr 38 8,7 Antall svar 438, Ikke svart 33 Total Arbeidssituasjon 11 personer har valgt ikke å svare på spørsmålet. Overvekten av respondenter er i arbeid. Pensjonister har også svart i relativt stor grad. Tabell 4: Er du i hovedsak. Kategori Antall personer Prosent I inntektsgivende arbeid ,3 Arbeidsledig 6 1,3 Pensjonist 75 16,3 Hjemmeværende 18 3,9 Trygdet 58 12,6 Annet 35 7,6 Antall svar 46, Ikke svart 11 Total Bortfallsanalyse Statistisk sentralbyrå gjennomførte den siste folke- og boligtellingen i 1. Statistikken er tilgjengelig i kommunehefter blant annet på statistisk sentralbyrås hjemmeside ( Siden det ikke finnes detaljert statis- 7

15 tikk etter folke- og boligtellingen i 1 er dermed tallene som legges frem i denne delen fire år gamle. Når vi sammenlikner bakgrunnsvariablene i vår undersøkelse mot tallene fra folke- og boligtallene sammenlikner vi tall fra to tidsperioder og får dermed ikke en nøyaktig bortfallsanalyse. Likevel kan tallene gi verdifull informasjon dersom vi antar at befolkningsstrukturen ikke er forandret vesentlig på fire år. I 1 var fordelingen mellom kjønnene over 18 år i Kvinesdal kommune 6 menn og 9 kvinner. Dette vil si ca 49.6% menn og.4% kvinner. I vår undersøkelse har vi 42% menn og 58% kvinner. Med andre ord en overrepresentasjon av kvinner i undersøkelsen. Når det gjelder alderssammensetningen har folke- og boligtellingen ulike alderskategorier i forhold til vår undersøkelse. Andelen av befolkningen over 18 år som var år var i 1.3%. I vår undersøkelse oppgir 11.6% at de er mellom år. Når det gjelder kategorien år er 17.7% i folkeog boligtellingen i denne kategorien. I vår undersøkelse er 17.2% mellom år. De tilsvarende tallene er: Folke- og boligtellingen Vår undersøkelse år: 18.8% år: år: 16.2% år: år: 13.3% år: år: % år: år og over: 11.9% Over 75 år: 6. Ser vi på utdannelse i folke- og boligundersøkelsen fra 1 har 3723 fullført utdannelse på grunnskole-, videregående/yrkesskole- eller høgskole/universitetsnivå. I prosent blir dette: Grunnskole: 19.9% Videregående / yrkesskole: 66.8% Høgskole / Universitet: 13.3% I vår undersøkelse er tallene som følger: Grunnskole: 23% Videregående / yrkesskole: 55% Høgskole / Universitet: 22% Grunnskolenivået er noe overrepresentert. Høgskole / universitetsgruppen er representert med 8.7% mer enn tallet fra 1. Dette gjør at videregående- / yrkesskolegruppen som er den største gruppen er underrepresentert med en differanse på 11.8%. 8

16 I følge folke- og boligtellingen er andelen personer fra år som er lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende 61.4%. I vår undersøkelse er prosentandelen 58.3%. Til tross for at det ikke er store avvik mellom statistisk sentralbyrås tall og tallene i vår undersøkelse i tillegg til en akseptabel feilmargin og sikkerhetsnivå, kan en diskutere hvorvidt tallene i undersøkelsen gir et korrekt bilde av situasjonen i Kvinesdal kommune. En kan for eksempel tenke seg at folk med rusproblemer har latt være å svare. Tallene i undersøkelsen vil bli mer interessante ved et komparativt studie i en annen kommune eller en gjentagelse av undersøkelsen i Kvinesdal kommune etter en viss tid. 9

17 3 Alkohol 3.1 Befolkningens alkoholvaner Hvor ofte drikker du alkohol dvs en drink eller mer (en drink tilsvarer 1 halvflaske øl, ett glass vin (ca 1 dl), eller en drink brennevin (ca 4 cl))? Undersøkelsen tar sikte på å dekke hele befolkningen i Kvinesdal kommune uavhengig av hvor mye alkohol de drikker. Vårt første spørsmål kartlegger bruken blant respondentene. Kun en respondent har latt være å svare på dette spørsmålet. Den største gruppen er de som drikker sjeldent (noen ganger i året). 184 personer oppga at de tilhørte denne gruppen. 123 personer er totalt avholdende og drikker dermed aldri alkohol. 92 personer drikker alkohol noen ganger i uken, mens henholdsvis 31 og 37 personer drikker 1 gang i uken og 2-3 ganger i uken. 3 personer drikker hver/nesten hver dag. Tallene viser at 71 personer eller 15.1% av respondentene drikker 1 gang i uken eller mer. Figur 4: Brukshyppighet av alkohol - Prosentfordeling (n = 47) 26,2 39,1 19,6 6,6 7,9,6 Hver/nesten hver dag Sjeldent, noen ganger i aaret Aldri, er totalt avholdende Noen ganger i maaneden 1 gang i uken 2-3 ganger i uken Vi kan også se hvorvidt menn og kvinner svarer annerledes. Svarfordelingen på spørsmålet for kjønnene er 266 kvinner og 197 menn. Figuren under viser

18 tallene i prosent slik at vi kan sammenlikne svarene mellom kjønnene. 31.2% av kvinnene oppgir at de ikke drikker alkohol, mens 18.3% av mennene sier det tilsvarende. Dette er en forskjell på 12.9%. Kvinner drikker dessuten sjeldnere enn menn. Hele 75.6% av kvinnene i undersøkelsen oppgir at de ikke drikker eller drikker sjeldent (sjeldent, noen ganger i året). Det tilsvarende tallet for menn er.8%. 13.7% av mennene drikker 2-3 ganger i uken, mens 3.8% av kvinnene sier det tilsvarende Figur 5: Brukshyppighet av alkohol menn og kvinner - Prosentfordeling 44,4 31,2 18,3 32,5 23,4 17,3 11,7 13,7 3, 3,8,4,5 2-3 ganger i uken Sjeldent, noen ganger i aaret Aldri, er totalt avholdende Noen ganger i maaneden Hver/nesten hver dag 1 gang i uken Kvinne Mann Det vil også være interessant å se hvordan de ulike aldersgruppene forholder seg til spørsmålet. Tallene viser at det blant de eldste respondentene er flest avholdsfolk. De som drikker alkohol og som befinner seg i de to eldste kategoriene drikker i tillegg sjeldent. Gruppen med de yngste respondentene har færrest avholdsfolk. På den annen side er det andre aldersgrupper som har prosentandeler som er høyere på kategoriene 2-3 ganger i uken og nesten hver dag. 11

19 Tabell 5: Brukshyppighet av på alder Prosentfordeling og absolutte tall Aldri, er totalt avholdende Sjeldent, noen ganger i året Noen ganger i måneden 1 gang i uken 2-3 ganger i uken Hver/nesten Over % 25.% 19.1% 19.8% 23.8% 43.5% 57.1% () () (17) (17) (19) () (16) 29.6% (16) 35.2% (19) hver dag Totalt % (54) 46.3% (37) 17.5% (14) 41.6% (37).2% (18) 9.3% (5) 7.5% (6) 9.% (8) 7.4% 3.8% 7.9% (4) (3) (7) % (2) % % (8) (89) 36.% (31) 26.7% (23) 43.8% (35) 16.3% (13) 5.8% (5) 2.5% (2) 11.6% 12.5% () () - 1.3% (1) % % (86) (8) 34.8% (16) 8.7% (4) 35.7% () 3.6% (1) 8.7% - (4) 4.3% 3.6% (2) (1) - - % (46) % (28) Figuren under viser at det ikke er de største forskjellene når det gjelder hyppighet av bruk av alkohol mellom folk med og uten barn i husholdningen. 191 personer som har barn i husholdningen har svart, mens det tilsvarende tallet for de uten barn i husholdningen er 266. Dersom en slår sammen kategoriene totalt avholdende og drikker sjeldent finner en at 66% av de med barn i husholdningen befinner seg i disse kategoriene mens det tilsvarende tallet for de uten barn i husholdningen er 63.5%. 12

20 Figur 6: Brukshyppighet og barn i husholdningen - Prosentfordeling 44,5 21,5 28,2 35,3,7 18,8 6,8 6,8 7,3 1 gang i uken Noen ganger i maaneden Sjeldent, noen ganger i aaret Aldri, er totalt avholdende 8,6 Hver/nesten hver dag 2-3 ganger i uken 1,,4 Ja, barn i husholdningen Nei, ikke barn i husholdningen Når du drikker alkohol, omtrent hvor mye pleier du da å drikke hver gang. Dette kan selvfølgelig variere ganske mye. Likevel, hvilket av alternativene passer best? 73,8% av respondentene, dvs 347 personer, har altså oppgitt at de drikker alkohol. 346 personer svarer på spørsmålet om hvor mye alkohol de pleier å drikke. Fordelingen i faktiske tall er som følger: 1 drink: 95 personer 2-4 drinker: 136 personer 5-7 drinker: 66 personer 8- drinker: 25 personer 11 drinker eller mer: 18 personer Vet ikke: 6 personer 13

21 Figur 7: Vanlig mengde alkohol - Prosentfordeling (n = 346) 39,3 27,5 1,7 19,1 7,2 Vet ikke 1 drink 2-4 drinker 5-7 drinker 8- drinker 5,2 11 drinker eller mer Vi kan også undersøke hvorvidt det er forskjell i vanlig mengde alkohol mellom kjønnene. 182 kvinner har svart på spørsmålet, mens det tilsvarende tallet for menn er % av kvinnene drikker vanligvis 1 drink, mens 18.6% av mennene gjør det sammen. Når det gjelder kategorien 2-4 drinker er forskjellen mindre med 37.9% kvinner og 41% menn. Når det gjelder de to øverste kategoriene samlet er prosentandelen for menn en del høyere med 19.9%, mens tallet for kvinner er 5.4%. I kategorien 5-7 drinker har kvinnene større prosentandel enn mennene. 14

22 Figur 8: Vanlig mengde alkohol mellom kjønnene - Prosentfordeling 35,7 37,9 41, 1,1 2,5 18,6 19,8 18, 3,8 11,2 Vet ikke 1 drink 2-4 drinker 5-7 drinker 8- drinker 1,6 8,7 11 drinker eller mer Kvinne Mann Hva er det meste du har drukket av alkohol i løpet av en kveld, de siste 12 månedene? Det neste spørsmålet tar for seg det meste respondenten har drukket i løpet av en kveld det siste året. Alternativene er de samme som forrige spørsmål. På dette spørsmålet svarer 346 personer og fordeler seg som følger på alternativene: 1 drink: 54 personer 2-4 drinker: 111 personer 5-7 drinker: 73 personer 8- drinker: 39 personer 11 drinker eller mer: 56 personer Vet ikke: 13 personer 15

23 Figur 9: Største mengde alkohol i løpet av 12 måneder - Prosentfordeling (n = 346) 32,1 3,8 15,6 21,1 11,3 16,2 Vet ikke 1 drink 2-4 drinker 5-7 drinker 8- drinker 11 drinker eller mer 3.2 Type alkohol I denne delen har vi stilt to spørsmål som går på type av alkohol. I det første spørsmålet har respondenten hatt mulighet til å krysse av på flere alternativer. Det vil dermed ikke være hensiktsmessig å fremstille dataene i prosent. I det andre spørsmålet finnes kun ett alternativ pr respondent slik at tallene legges frem i prosent i figuren Hva slags alkohol har du drukket i løpet av de siste 12 månedene Vi ser av figuren at vin, øl og sprit er det som det naturlig nok drikkes mest av. 1 personer sier de har drukket rusbrus det siste året. Vi ser at bare 21 personer oppgir at de har drukket hjemmebrent eller smuglersprit i løpet av det siste året. 16

24 Figur : Type alkohol de siste 12 månedene Faktiske tall Vin Rusbrus Sprit Vet ikke Hjemmelaget vin Hjemmebrent eller smuglersprit Hva slags alkoholholdig drikk drikker du vanligvis? Dette spørsmålet ble misforstått av mange. Vi var ute etter ett svaralternativ pr respondent. Mange krysset dessverre av for flere alternativer slik at svarene deres ikke er tatt med i denne analysen. Det kan også være vanskelig for mange å vite hva slags type alkohol en vanligvis drikker ettersom mange varierer for eksempel mellom øl og vin. Meningen med spørsmålet har likevel vært å identifisere en bestemt type. Svarene til 265 respondenter er tatt med i dette spørsmålet. De faktiske tallene fordeler seg som følger: Vin: 92 personer Øl: 2 personer Rusbrus: 19 personer Sprit: 44 personer Hjemmelaget vin: 6 personer Vet ikke: 2 personer Vi ser at så mange som 73,2% vanligvis drikker øl og vin. 17

25 Vet ikke Agderforskning Figur 11: Alkohol respondenten vanligvis drikker Prosentfordeling (n = 265) 34,7 38,5 16,6,8 7,2 2,3 Vin Sprit Rusbrus Hjemmelaget vin 3.3 Bruk av alkohol Hvor drikker du oftest alkohol? Spørsmålet er besvart av 312 personer. Dette utgjør 89.9% av det totale antallet respondenter som har oppgitt at de drikker alkohol. Igjen er vi ute etter ett svar pr respondent, til tross for at folk drikker alkohol forskjellige steder. Vi ønsker likevel å få frem en trend ved at folk oppgir hvor de oftest drikker alkohol. Respondentene har svart som følger (faktiske tall): Hjemme alene: 13 personer Hjemme sammen med famile/venner: 131 personer På privat fest/selskap: 6 personer Ute på bar, utested, hotell osv.: 56 personer Annet: 6 personer 18

26 Figur 12: Hvor drikkes alkohol oftest Prosentfordeling (n = 312) 42, 34, 4,2 Hjemme alene Hjemme sammen med familie / venner På privat fest / selskap 17,9 Ute på bar, utested hotell osv 1,9 Annet Tror du selv du drikker mer eller mindre alkohol enn gjennomsnittet av befolkningen i Kvinesdal? Tilsvarende type spørsmål er brukt i andre undersøkelser og er interessant dersom en har et representativt og stort nok utvalg. I prinsippet skal da halvparten si mer enn gjennomsnittet og halvparten si mindre enn gjennomsnittet. I vår undersøkelse svarte 345 personer på spørsmålet. Respondentene svarte (faktiske tall): Mer enn gjennomsnittet: 21 personer Mindre enn gjennomsnittet: 176 personer Omtrent som gjennomsnittet: 65 personer Har ingen formening om det: 83 personer 19

27 Figur 13: Egenvurdering av alkoholbruk Prosentfordeling (n = 312) 51, 18,8 24,1 6,1 Mer enn gjennomsnittet Mindre enn gjennomsnittet Omtrent som gjennomsnittet Har ingen formening om det Så mange som 51% mener de drikker mindre enn gjennomsnittet, mens så få som 6.1% mener de drikker mer enn gjennomsnittet. Dette kan skyldes at folk som drikker lite kan ha svart i større grad enn folk som drikker mye. På den annen side ser vi under spørsmål at 31.5% drikker 5 drinker eller mer hver gang de bruker alkohol. Dette tilsvarer så mange som 9 personer. Bare 21 personer mener de drikker mer enn gjennomsnittet i ovenstående spørsmål. Vi kan undersøke utelukkende de 9 personene som under spørsmål svarte at de vanligvis drikker 5 drinker eller mer i forhold til ovenstående spørsmål og dermed se hvordan disse fordeler seg på kategoriene.

28 Figur 14: Egenvurdering for respondenter som drikker 5 drinker eller mer Prosentfordeling (n = 9) 41,3 22,9 26,6 9,2 Har ingen formening om det Mer enn gjennomsnittet Mindre enn gjennomsnittet Omtrent som gjennomsnittet Vi ser at hele 41.3% oppgir at de mener de drikker mindre enn gjennomsnittet. Dette utgjør 45 personer. Bare 9.2% ( personer) mener de drikker mer enn gjennomsnittet. Det kan også være interessant å se hvordan kvinner og menn vurderer egen alkoholbruk i forhold til resten av befolkningen i Kvinesdal. Figur 15: Egenvurdering av alkoholbruk etter kjønn Faktiske tall 6 55,8 45,3 26, 22,4 Har ingen formening om det 2,2 9,9 Mer enn gjennomsnittet Mindre enn gjennomsnittet 22,4 16, Omtrent som gjennomsnittet Kvinne Mann Antall kvinner som har svart på spørsmålet er 181 mens antall menn er % av kvinnene som har svart på spørsmålet mener de drikker mindre 21

29 enn gjennomsnittet mens 45.3% av mennene mener det samme. Når det gjelder kategorien mer enn gjennomsnittet oppgir 2.2% av kvinnene dette mens 9.9% av mennene sier det samme Hva er den vanligste grunnen til at du bruker alkohol? 312 personer har svart på spørsmålet. Også her finnes det kun ett svaralternativ pr respondent. Noen respondenter har ikke fått svaret registrert ettersom de har krysset av for flere alternativer. Andre har brukt det åpne feltet til å spesifisere og legge til flere alternativer. De faktiske tallene er som følger: Slappe av: 49 personer Glemme problemer: 1 personer Smaken: 42 personer Bli beruset: 12 personer Sosialt: 183 personer Annet: 25 personer Figur 16: Vanligste grunn til alkoholbruk Prosentfordeling (n = 312) 6 58,7 15,7 Slappe av,3 Glemme problemer 13,5 8, 3,8 Smaken Bli beruset Sosialt Annet De fleste (58.7%) bruker vanligvis alkohol fordi det er sosialt. Dette alternativet kan sannsynligvis tolkes på flere måter. Noen kan mene at det er sosialt i forhold til et måltid, andre kan mene at det henger sammen med det å bli beruset selv om det er et eget alternativ for dette. I ytterste konsekvens kan det være et tegn på gruppepress. Med såpass overlappende svaralternativer er 22

30 det likevel overraskende at så mange som 58.7% svarer at de som oftest drikker fordi det er sosialt. Kun 13.5% oppgir at de drikker pga smaken. Bare 3.8% drikker vanligvis for å bli beruset. Blant kommentarene (kategorien annet) som var mulig å gi til dette spørsmålet var følgende kommentarer gjengangere: - kos/hygge - til et godt måltid - det sosiale aspektet 3.4 Alkohol som rus I denne delen er det spurt tre spørsmål rundt alkohol som rusmiddel. Første spørsmål tar for seg hvorvidt respondenten har vært tydelig beruset det siste året. Andre spørsmål ser på hvor ofte respondenten har vært tydelig beruset, mens tredje spørsmål tar for seg hvorvidt respondenten har gjort noe han eller hun angrer på i beruset tilstand. I denne delen ser vi utelukkende på de som ikke er avholdende Har du i løpet av det siste året vært tydelig beruset? Spørsmålet er besvart av 331 personer og har dermed en svarprosent på 95.4% blant de 347 som har oppgitt at de drikker alkohol. De faktiske tallene på de tre svaralternativene er som følger: Ja: 1 personer Nei: 3 personer Vet ikke: 8 personer 23

31 Figur 17: Tydelig beruset i løpet av det siste året Prosentfordeling (n = 331) 6 61,3 36,3 2,4 Ja Nei Vet ikke Dette spørsmålet kan være interessant å se nærmere på ved å undersøke hva ulike grupper svarer i forhold til hverandre. Figur 18: Tydelig beruset det siste året Kjønn - Prosentfordeling ,1 Ja, har vært beruset 73,6 49, 48,4 Nei, har ikke vært beruset 2,3 2,6 Vet ikke Kvinne Mann Antall kvinner som har svart på spørsmålet er 174, mens antall menn er 155. Menn er i større grad beruset enn kvinner. 49% av mennene svarer at de har vært tydelig beruset det siste året, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 24.1%. 24

32 Figur 19: Personer med barn i husholdningen - Beruset det siste året - Prosentfordeling ,2 27,5 Ja, har vært beruset, 7,3 Nei, har ikke vært beruset 2,8 2,2 Vet ikke Ja, barn i husholdningen Nei, ikke barn i husholdningen Figuren viser de tre svaralternativene på ovennevnte spørsmål i forhold til spørsmålet om det finnes barn i husholdningen. Av de 144 som har barn og som har svart på spørsmålet om de har vært beruset, sier 47.2% at de har vært beruset og % at de ikke har vært beruset det siste året. Det totale antallet av personer uten barn som har svart på spørsmålet er 182. Det er interessant at bare 27.5% av disse har vært beruset det siste året. 7.3% av respondentene uten barn har ikke vært beruset det siste året. Personer med barn har i større grad vært beruset det siste året enn personer uten barn. Til slutt vil vi undersøke om utdanningsnivå har noe å si for hvorvidt en har vært beruset det siste året. 62 respondenter med grunnskole har svart, 195 respondenter med videregående / yrkesskole, mens 71 personer med høgskole / universitet har svart. Figuren viser at det er noen variasjoner mellom utdannelsesnivå og hvorvidt en har vært beruset det siste året. 42.6% av respondentene med videregående / yrkesskole har svart at de har vært beruset det siste året, mens de tilsvarende tallene for respondenter med grunnskole og høgskole / universitet er henholdsvis.6% og 23.9%. 25

33 Figur : Utdannelsesnivå - Beruset det siste året - Prosentfordeling 8 7 6,6 67,7 42,6 54,9 1,6 2,6 2,8 Grunnskole Videregående / yrkes skole 23,9 73,2 Høgskole / universitet Vet ikke Ja Nei Hvis ja, hvor ofte har du vært beruset de siste 12 månedene? 133 personer har svart på spørsmålet. Dette er ett oppfølgingsspørsmål hvor utelukkende de som svarte ja på forrige spørsmål skulle svare. Siden 1 personer svarte ja på forrige spørsmål har altså 13 personer misforstått ett av spørsmålene. Den faktiske fordelingen på alternativene er som følger: Hver / nesten hver dag: 3 personer Ukentlig: 8 personer 1-3 ganger i måneden: 29 personer 1 gang hver annen måned: 24 personer 1-2 ganger i halvåret: 44 personer 1 gang i året: 25 personer 26

34 Figur 21: Hvor ofte beruset Prosentfordeling (n = 133) 33,1 21,8 18, 18,8 2,3 6, Hver / nesten hver dag Ukentlig 1-3 ganger i måneden 1 gang hver annen måned 1-2 ganger i halvåret 1 gang i året Har du i løpet av det siste året gjort noe i beruset tilstand som du angrer på? 311 personer har svart på spørsmålet. Den faktiske fordelingen er: Ja, ofte: 6 personer Ja, det har hendt: 37 personer Nei (av og til beuset men ikke gjort noe jeg angrer på): 144 personer Nei, jeg blir ikke beruset 124 personer Igjen ser vi noe tegn til inkonsistente svar. På tidligere spørsmål om respondenten har vært beruset det siste året svarte bare 1 personer ja. På dette spørsmålet svarer i praksis 187 personer at de har vært beruset. Dette kan skyldes skillet i spørsmålsformuleringen på tydelig beruset og beruset i dette spørsmålet. I tillegg kan det tenkes at en del har krysset av for kategorien Nei, jeg blir ikke beruset selv om de har svart nei på spørsmål

35 Figur 22: Gjort ting en angrer på i beruset tilstand Prosentfordeling (n = 311) 1,9 11,9 46,3 Ja, ofte Ja, det har hendt Nei (av og til beuset men ikke gjort noe jeg angrer på) 39,9 Nei, jeg blir ikke beruset 3.5 Eget og andres syn på bruken av alkohol I denne delen ser vi på hvordan respondenten selv og hvordan hun eller hans nærmeste ser på respondentens bruk av alkohol Har andre kommet med kritikk eller uttrykt bekymring i forhold til din bruk av alkohol? 319 personer svarer på spørsmålet. 291 svarer at ikke andre har uttrykt bekymring i forhold til deres bruk av alkohol. 29 personer svarer at en eller flere har uttrykt bekymring i forhold til deres bruk av alkohol. Spørsmålet åpner for at respondenten kan svare på flere alternativer slik at for eksempel både foreldre og venner kan være bekymret. De 29 personene har svart som følger på alternativene: Ja, mine foreldre: 8 personer Ja, min kjæreste, samboer eller ektefelle: 13 personer Ja, mine barn: 2 personer Ja, mine venner: 3 personer Ja, mine søsken: 3 personer Ja, andre: 4 personer 28

36 3.5.2 Hvordan ser du på din personlige bruk av alkohol? 321 personer svarte på spørsmålet. Bare 1 person mener han eller hun har et problem i forhold til bruk av alkohol. 7 personer er litt bekymret, mens ingen er ganske bekymret. Ser vi dette i forhold til tidligere spørsmål svarte 29 personer at andre i større eller mindre grad er bekymret for deres bruk av alkohol. En del er med andre ord ikke enige i deres nærmestes meninger om deres alkoholbruk. Figur 23: Eget syn på bruk av alkohol Prosentfordeling (n = 321) ,5 Ikke noe problem 2,2,3 Jeg er litt bekymret Jeg er ganske bekymret Jeg erkjenner at jeg har et problem ift bruk av alkohol Dersom du er bekymret eller mener du har et problem i forhold til bruk av alkohol, har du søkt hjelp angående dette Hvor har du søkt hjelp? Dette er et spørsmål for de 8 som svarte at de er litt bekymret, ganske bekymret eller erkjenner at de har et problem i forhold til bruk av alkohol. Av disse svarer to at de har søkt hjelp. To krysser av for familie, venner og en for lege. (Ingen har krysset av for sosialkontor, helsestasjon, pleieomsorgsinstitusjoner, rusbehandlingsinstitusjoner, psykisk helsevern, somatiske avdelinger på sykehus eller annet.) 29

37 3.6 Nærmestes bruk av alkohol Er du bekymret for noen av dine nærmestes bruk av alkohol? På dette spørsmålet ble alle respondenter bedt om å svare. 434 har svart, mens 37 har latt være. Dette gir en svarprosent på dette ene spørsmålet på 92.1%. Av disse har 76 personer svart at de er bekymret for noen av sine nærmeste mens 358 har svart at de ikke er bekymret for noen av sine nærmeste. Figur 24: Bekymret for noen av sine nærmeste (Alkohol) Prosentfordeling (n = 434) ,5 Ja 82,5 Nei Tidligere har vi sett at 29 personer svarer at andre i større eller mindre grad er bekymret for deres bruk av alkohol. Bare 8 personer mener selv at de i mindre eller større grad er bekymret for sin bruk av alkohol. Når vi i dette spørsmålet har bedt respondenten om å bedømme andres bruk av alkohol ser vi at tallet er langt høyere. 17.5% eller 76 personer er bekymret for noen av sine nærmeste. Dette kan selvsagt skyldes forskjellige ting. For det første kan det tenkes at folk med alkoholproblemer i langt mindre grad har svart på undersøkelsen. For det andre kan det tenkes at folk har lettere for å vurdere andres alkoholproblemer enn deres eget. En tredje forklaring kan være det høye antallet respondenter som er totalt avholdende (123). Disse kan muligens i større grad være bekymret for deres nærmestes bruk av alkohol siden

38 de ikke bruker det selv og dermed har et annet forhold til hva som er et for høyt forbruk av alkohol. Denne siste forklaringen kan testes ved at spørsmålet kjøres mot de 123 som har svart at de er totalt avholdende i spørsmål 1. Figur 25: Bekymret for noen av sine nærmeste (Kun avholdsfolk) Prosentfordeling (n = 123) ,4 Ja 84,6 Nei Vi ser at den tredje hypotesen over ikke stemmer ettersom bare 15.4% av de som er totalt avholdende har svart at de er bekymret for noen av sine nærmestes bruk av alkohol. Dette er 2.1% under det hele utvalget har svart Hvis du er bekymret for noen av dine nærmestes bruk av alkohol, hvor bekymret er du? Spørsmålet er et oppfølgingsspørsmål til de 76 personene som er bekymret for noen av sine nærmeste. De er her bedt om å angi hvor bekymret de er. Som det fremgår av tabellen varierer antall svar for de ulike persongruppene som respondentene bes om å vurdere. 31

39 Tabell 6: Grad bekymret (alkohol) Prosentfordeling og faktiske tall Kjæreste, samboer, ektefelle Ikke bekymret 71.1% (38) Barn 69,4% (34) Foreldre 78% (32) Søsken 64.7% (33) Nærmeste 42.2% venner (27) Litt bekymret 15.5% (8) 22.4% (11) 9.8% (4) 13.7% (7) 31.3% () Ganske bekymret 3.8% (2) 8.2% (4) 7.3% (3) 17.6% (9).3% (13) Svært bekymret 9.4% (5) Sum personer % (2) 3.9% (2) 6.3% (4) Hvis du er bekymret for noen av dine nærmeste, har han / hun / de søkt hjelp angående sin bruk av alkohol? Også dette spørsmålet er en oppfølging til de 76 personene som er bekymret for noen av sine nærmeste. Her er alle som ikke svarte ja på spørsmålet om de var bekymret for noen av sine nærmeste filtrert bort slik at tallene kun er for dem som spørsmålet i utgangspunktet var ment for. Dette fordi en del personer som svarte nei på om de var bekymret for noen av sine nærmeste har svart vet ikke og nei på dette spørsmålet. Prosentfordelingen blir da gal. Av de 76 respondentene har 73 svart, mens 3 har latt være. De fordeler seg som følger på alternativene: Ja: 11 personer Nei: 43 personer Vet ikke: 19 personer 32

40 Tabell 7: Nærmeste søkt hjelp (alkohol) Prosentfordeling (n = 73) 6 56,6 25, 14,5 Ja Nei Vet ikke Hvis ja, hvor har han / hun / de søkt hjelp? 11 personer har svart at sine nærmeste har søkt hjelp for sin bruk av alkohol. I dette spørsmålet er respondenten bedt om å angi hvor sine nærmeste har søkt hjelp. Det er her muligheter for flere alternativer ettersom personer kan ha søkt hjelp flere steder. Respondentene svarer som følger på hvor deres nærmeste har søkt hjelp: Familie, venner: 4 respondenter Lege: 5 respondenter Sosialkontor: 1 respondenter Helsestasjon: respondenter Pleie- og omsorgsinstitusjoner: respondenter Rusbehandlingsinstitusjoner: 9 respondenter Psykisk helsevern: 3 respondenter Somatiske avdelinger på sykehus: respondenter Annet: 1 respondenter Vet ikke: 8 respondenter 33

41 4 Reseptpliktige medikamenter I denne delen kartlegges bruken av reseptpliktige medikamenter. Dette gjelder både de som er foreskrevet av lege, psykiater eller tannlege, medikamenter kjøpt i utlandet eller andre steder og medikamenter som er kjøpt av andre. Respondentene i undersøkelsen har fått denne informasjonen sammen med en liste over medikamenter det spørres om. Listen er utarbeidet av leger hos Borgestadklinikken. Listen er delt inn i 4 hovedgrupper av medikamenter som er potensielt vanedannende. Disse er: Beroligende / angstdempende medisiner. Dette er medisiner som brukes for å dempe angst, uro, bekymring. Til denne gruppen hører følgende medikamenter: Stesolid, Valium, Vival, Alopam, Sobril, Alprazolam, Xanor, Atarax, Buspar, Buspiron Antidepressiva. Denne gruppen omfatter en rekke ulike medikamenter som bl.a. motvirker depresjon. Til denne gruppen hører følgende medikamenter: Fluoxetin, Fontex, Cipramil, Citalopram, Desital, Paroxetin, Seroxat, Zoloft, Fevarin, Cipralex, Aurorix, Moclobemid, Mianserin, Tolvon, Remeron, Efexor, Edronat, Anafranil, Klomipramin, Surmontil, Sarotex, Tryptizol, Noritren, Sinequan. Sterkere smertestillende. Dette er medisiner som inneholder ulike opioid-lignende stoffer. Til gruppen hører bl.a.: Paralgin forte, Paralgin major, Paralgin minor, Pinex Forte, Pinex Major, Tramadol, Tramagetic, Nobligan, Temgesic, Dolcontin, Morfin, Ketodur, Ketorax, Aporex Sovemedisin. Dette gjelder spesielt følgende medisiner: Apodorm, Mogadon, Dormicum, Midazolam, Flunipam, Rohypnol, Imovane, Zopiklon, Zopiclone, Stilnoct, Zolpidem. 34

42 4.1.1 Har du noen gang brukt noen av de følgende medikamentene i mer enn en måned sammenhengende? I dette spørsmålet ble respondenten bedt om å svare på hvorvidt hun eller han har brukt reseptpliktige medikamenter og i så fall hva slags type og hvor lenge siden dette er. Tabell 8: Bruk av reseptpliktige medikamenter Prosentfordeling og faktiske tall Beroligende/ angstdempende medisiner Aldri brukt 89.9% (334) Antideppressiva 87.9% (311) Sterkere smertestillende 79.4% (286) Sovemedisin 86.1% (4) Annet 95.2% (277) - dager siden 4% (15) 3.7% (13) 5.8% (21) 6.2% (22) 2,7% (8) 1 12 måneder siden.8% (3) 2.3% (8) 6.1% (22) 1.1% (4).3% (1) Over 1. år siden 5.4% () 6.2% (22) 8.6% (31) 6.5% (23) 1.7% (5) Sum personer Vi ser at svarprosenten varierer noe. Samtlige 471 respondenter er bedt om å svare på spørsmålet slik at svarprosenten på det laveste er nede i 61.8%, mens den høyeste svarprosenten er 79%..5% av respondentene har på ett eller annet tidspunkt brukt sterkere smertestillende i mer enn en måned sammenhengende. Dette er det medikamentet som dermed er hyppigst brukt av respondentene i spørreundersøkelsen. De tilsvarende tallene er for beroligende/angstdempende medisiner.2%, for antidepressiva 12.2% og for sovemedisin 13.8%. Når det gjelder kategorien annet har 4.7% av respondentene brukt slike reseptpliktige medikamenter i mer enn en måned sammenhengende. Enkelte av disse medikamentene hører inn under noen av de andre medikament gruppene, mens andre ikke er reseptpliktige medikamenter. I et åpent felt har respondentene fått mulighet til å spesifisere hva de mener med annet. Her følger noen av disse spesifiseringene (Noen respondenter har brukt feltet til å spesifisere de andre medikament gruppene uten å ha krysset av i annet):

43 aerius-arcoxia, anti.dep sporadisk, antiepilentika, arcoxia, astma medisin, atrofex/paracet, betrax, blodtrykksmedisin, centyl, lipitar, levaxin, arlhrotec, colazid, haldol, disipal, hormoner, lanzo, litium, migrene medisin, napren, rivotril, syprexxa og zolpidem. Bortsett fra Zolpidem som tilhører gruppen sovemedisin er, i følge lege ved Borgestadklinikken, ingen av disse medikamentene å anse som avhengighetsskapende. Vi har ordrett referert det respondentene har oppgitt i feltet annet (Merk at det er mye skrivefeil i medikamentnavnene som er oppgitt) Hvis ja, er / var disse foreskrevet til deg (av lege / psykiater eller tannlege)? På spørsmålet om medikamentene var foreskrevet til respondenten av lege, tannlege eller psykiater svarer til sammen 128 personer. Av disse svarer så mange som 125 at legemidlene var foreskrevet til dem, mens 3 sier at de ikke fikk legemidlene foreskrevet til seg av lege, psykiater eller tannlege. Tabell 9: Foreskrevet av lege, psykiater eller tannlege Prosentfordeling (n = 128) ,7 Ja 2,3 Nei Hvis ja; har legen fortalt deg at du har 1 personer har svart på spørsmålet. Fordelingen i faktiske tall er som følger: Kroppslige / somatiske plager: 35 personer Psykiske plager: 29 personer 36

44 Psykosomatiske plager: 3 personer Nei, legen har ikke beskrevet det slik: 43 personer Figur 26: Legens begrunnelse for bruk av medikamenter Prosentfordeling (n = 1) 31,8 26,4 39,1 2,7 Kroppslige / somatiske plager Psykiske plager Psykosomatiske plager Nei, legen har ikke beskrevet det slik Hva er årsaken til at du bruker disse medikamentene? Her er flere alternativer mulige. Respondentene har krysset av som følger (faktiske tall): Smerter: 61 personer Andre kroppslige plager: 13 personer Bekymring/ angst/ uro: 28 personer Depresjon: 34 personer Søvnvansker: 31 personer Annet: 12 personer Har andre kommet med kritikk eller uttrykt bekymring i forhold til din bruk av reseptpliktige medikamenter? 123 personer svarer på spørsmålet. 115 svarer at ikke andre har uttrykt bekymring i forhold til deres bruk av reseptpliktige medikamenter. 8 personer svarer at en eller flere har uttrykt bekymring i forhold til deres bruk av reseptpliktige medikamenter. Spørsmålet åpner for at respondenten kan svare 37

45 på flere alternativer slik at for eksempel både foreldre og venner kan være bekymret. De 8 personene har svart som følger på alternativene: Ja, mine foreldre: 3 personer Ja, min kjæreste, samboer eller ektefelle: 5 personer Ja, mine barn: 2 personer Ja, mine venner: 1 personer Ja, mine søsken: personer Ja, andre: 1 person Hvordan ser du på din personlige bruk av reseptpliktige medikamenter? 1 personer har svart på spørsmålet. De fordeler seg som følger: Ikke noe problem: 111 personer Jeg er litt bekymret: 17 personer Jeg erkjenner at jeg har et problem: 2 personer Figur 27: Eget syn på bruk av reseptpliktige medikamenter Prosentfordeling (n = 1) ,4 Ikke noe problem 13,1 Jeg er litt bekymret, 1,5 Jeg er ganske bekymret Jeg erkjenner at jeg har et problem ift bruk av reseptpliktiktige medikamenter Dersom vi ser dette spørsmålet i forhold til tilsvarende spørsmål om alkohol (3.5.2.), svarte 97.5% at de ikke hadde noe problem i forhold til sin bruk av alkohol. Hele 13.1% av respondentene svarer at de er litt bekymret for sin bruk av reseptpliktige medikamenter, mens bare 2.2% er litt bekymret for sin bruk av alkohol. 1.5% erkjenner at de har et problem i forhold til bruk av re- 38

46 septpliktige medikamenter, mens.3% erkjenner at de har et problem i forhold til bruk av alkohol Dersom du er bekymret eller mener du har et problem i forhold til bruk av reseptpliktige medikamenter, har du søkt hjelp angående dette Hvor har du søkt hjelp? Dette er et oppfølgingsspørsmål for de 19 personene som er mer eller mindre bekymret i forhold til sin bruk av reseptpliktige medikamenter. 6 personer har svart at de har søkt hjelp. Spørsmålet om hvor disse har søkt hjelp har flere alternativer. 1 har søkt hjelp hos familie, venner, 5 personer hos lege, 1 hos pleie- omsorgsinstitusjoner, 2 personer svarer psykisk helevern og 1 svarer somatisk avdeling ved sykehus. Ingen har svart at de har søkt hjelp hos sosialkontor, helsestasjonen, rusbehandlingsinstitusjon eller annet. 4.2 Nærmestes bruk av reseptpliktige medikamenter Er du bekymret for noen av dine nærmestes bruk av reseptpliktige medikamenter? Alle respondentene i undersøkelsen er bedt om å svare på dette spørsmålet. 431 personer svarer, har valgt ikke å svare. Dette gir en svarprosent på spørsmålet på 91.5%. 39 personer svarer at de er bekymret for noen av sine nærmestes bruk av reseptpliktige medikamenter, mens 392 svarer at de ikke er bekymret. 39