Innføring i datakommunikasjon
|
|
|
- Beate Løkken
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innføring i datakommunikasjon
2 Gyldendal-TISIP-serien databøker på norsk! Gyldendal Akademisk og Stiftelsen TISIP ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har gått sammen om å utvikle en portefølje av databøker på norsk, som er skreddersydde for pensummarkedet ved universitet og høgskoler. De passer også godt for selvstudium og etterutdanning. Målet med bokserien er å utvikle litteratur som er fullt på høyde med den engelskspråklige, både faglig og pedagogisk. Bøkene skal alltid være faglig à jour og ha gode nettsider som er tilpasset behovet til studenter og forelesere. Per Borgesen: Dynamiske websider, 1. utgave 2003 Marie Christensen og Louis Harder Fischer: Utvikling av multimedier, 1. utgave 2004 Mads E. Eilertsen og Arne B. Mikalsen: Linux tjenestedrift, 1. utgave 2003 Helge Hafting og Mildrid Ljosland: Algoritmer og datastrukturer, 1. utgave 2003 Ø. Hallsteinsen, B. Klefstad og O. Skundberg: Innføring i datakommunikasjon, 1. utgave 2005 Kjell Toft Hansen og Tore Mallaug: Databaser, 1. utgave 2003 Tore Berg Hansen og Greta Hjertø: Kvalitet og programvareutvikling, 1. utgave 2003 Svend Andreas Horgen: Webprogrammering i PHP, 2. utgave 2005 Stig Jensen: Introduksjon til datakommunikasjon, 1. utgave 2002 Else Lervik og Vegard B. Havdal: Programmering i Java, 3. utgave 2004 Else Lervik og Mildrid Ljosland: Programmering i C++, 1. utgave 2003 Geir Maribu: Praktisk Linux, 1. utgave 2003 Bokserien ble i 2005 tildelt Rosings språkpris, utdelt av Den Norske Dataforening og Norsk språkråd. Fra juriens begrunnelse: «Årets språkpris går til en kandidat som i flere år har gjort en innsats for å utarbeide og produsere IKT-lærebøker av høy faglig kvalitet på norsk. De har vist at det ikke bare er mulig å lage og selge norskspråklige lærebøker i IKT-fag, men også at norsk er et fullgodt og funksjonelt fagspråk på et område som ellers er sterkt preget av sitt engelskspråklige opphav.»
3 Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad, Olav Skundberg Innføring i datakommunikasjon
4 Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad og Olav Skundberg, Stiftelsen TISIP og Gyldendal Norsk Forlag utgave 2005 ISBN Omslagsfoto: Scanpix Omslag: Kristin Berg Johnsen Layout: Designlaboratoriet Sats: Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad og Olav Skundberg Brødtekst: Times New Roman 10,5/12,5 pkt Papir: 90 g Galerie One Trykk: AIT Otta as, 2005 Boken er utgitt i samarbeid mellom Stiftelsen TISIP og Gyldendal Akademisk Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo [email protected] Verken Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad, Olav Skundberg, Stiftelsen TISIP eller Gyldendal Akademisk tar ansvar for at programmene i boka og på bokas internettside kan brukes til annet enn undervisningsformål. Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
5 Innhold Innledning Kapittel 1 Introduksjon til datakommunikasjon Introduksjon IKT og datakommunikasjon Hva er bredbånd? Kort om den historiske utviklingen Kapittel 2 Grunnprinsipper Grunnprinsipper Standardisering Standardiseringorganisasjoner ISO ITU IEEE IETF W3C Arbeidsdelingen mellom standardiseringsorganisasjonene Norske standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Innkapslingsprinsippet (innpakking og utpakking) Lagene og deres funksjoner Pakkesvitsjede nettverk Pakkesvitsjing Datagramnettverk Virtuell-kanal-nettverk Linjesvitsjing Klient tjener-arkitektur
6 6 Innføring i datakommunikasjon Kapittel 3 Anvendelser av Internett Hva er Internett? Web Nettleseren Webtjeneren HTML URL HTTP HTTP-forespørsel HTTP-svar Metoder for å effektivisere webtjenesten Lokal mellomlagring Vedvarende forbindelser Vedvarende forbindelser med pipelining Parallelle forbindelser Informasjonskapsler E-post E-postklienter E-posttjenere Sending av e-post med SMTP Formatet på e-post E-postformat og RFC MIME Lesing av e-post med POP3 og IMAP Navnetjenesten DNS Navneoppslag i DNS sett fra sluttbruker DNS og virtuelle webtjenere Strukturen på domenenavn Forvaltning av domener Kort om implementeringen av DNS DNS-håndtering av oppslag fra lokal navnetjener Flere funksjoner i DNS Om applikasjonslagets protokoller Kapittel 4 Transportlaget Transportlagets oppgave Adressering på transportlaget Pålitelig og upålitelig datakommunikasjon Forbindelsesorientert og forbindelsesløs kommunikasjon Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Sjekksum Andre feildeteksjonsmetoder
7 Innhold Pålitelig dataoverføring med TCP TCP pakkeformat Etablering av forbindelse Pålitelig overføring av data Tilpasning til mottakers kapasitet flytkontroll Tilpasning til nettets kapasitet, metningskontroll TCPs sendevindu TCPs tilstandskontroll Upålitelig dataoverføring med UDP Eksempler på bruk av porter Kapittel 5 Nettverkslaget Nettverkslaget IP-protokollen IP-formatet Fragmentering av IP-pakker IP-adressering CIDR Classless Inter-Domain Routing Klassebasert adressering IP-adresser til spesiell bruk Private IP-adresser Multicasting Nettverks- og kringkastingsadresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Organisering av nettverk Hvordan finne den autonome sonen til en webtjener Kopling mellom autonome soner Samtrafikk mellom AS i Norge Internet Control Message Protocol og Traceroute Kapittel 6 Lenkelaget og det fysiske laget Oppgavene til lenkelaget og det fysiske laget Lenkelaget Praktisk håndtering av arbeidsoppgavene til lenkelaget Konstruksjon av nettverk Topologier Punkt-til-punkt og multiaksess Full dupleks, halv dupleks og simpleksforbindelser Aksessmekanismer Konkurranse Token passing Polling
8 8 Innføring i datakommunikasjon 6.5 Det fysiske laget Praktisk håndtering av arbeidsoppgavene til det fysiske laget Medier Trådparkabler Fiber Trådløs kommunikasjon Analoge og digitale data og signaler Digital signalering sprangvis variasjon Analog signalering modulering av bærebølge Synkronisering Multipleksing Frekvensdelt multipleksing Tidsdelt multipleksing Statistisk multipleksing Kapittel 7 Nettverksteknologier Innledning Ethernet Hvordan Ethernet fungerer Svitsjet Ethernet Kollisjonsdomene og kringkastingsdomene Regulering av tilgang til mediet med CSMA/CD Ethernet rammeformat Behandling av Ethernet-rammer MAC-adresser Ethernet-standarder Trådløse nettverk Ulike bruksområder, ulike løsninger Trådløse lokalnettverk Operasjon i et trådløst lokalnettverk Regulering av tilgang til mediet med CSMA/CA Regulering av tilgang til mediet med PCF Sikkerhet i trådløse lokalnettverk Kapittel 8 Nettverk i praksis Hvordan komme seg på nett? Forbindelsen til Internett Infrastrukturen Oppsett på datamaskinen Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP) Kopling mellom IP- og MAC-adresser: ARP Network Address Translation (NAT) Alternativ infrastruktur
9 Innhold Nettverkskomponenter Det fysiske laget repeatere, mediekonvertere og huber Lenkelaget broer, svitsjer og trådløse aksesspunkter Nettverkslaget rutere Over nettverkslaget gateway Brannmurer Sikkerhetskomponenter Kapittel 9 Teletjenester Teletjenester Infrastruktur for telekommunikasjon Tjenestenett Aksessnett Telefon Modem ISDN ADSL Transportnett Bruk av teletjenester ISDN Kanaltyper Tilknytningsformer Grunntilknytning Utvidet tilknytning Digital Subscriber Lines DSL ADSL ADSL Single-pair High-speed Digital Subscriber Line (SHDSL) Very High Speed Digital Subscriber Line Sammenligning av egenskaper for ulike DSL-teknologier Leide linjer Frame Relay Asynchronous Transfer Mode Hva har vi fått med ATM? X.25-nett Sammenligning av teletjenester Kapittel 10 Tema for videre studier Innledning Nettverksteknologi Virtuelle lokalnett (VLAN) Spanning Tree Protocol (STP) Multiprotocol Label Switching (MPLS)
10 10 Innføring i datakommunikasjon Rutingalgoritmer Link-tilstandsalgoritme Distanse-vektoralgoritme (DV) Multicast Internet Group Management Protocol Multicast-protokoller IP versjon 6 (IPv6) Hva skiller IPv6 og IPv4? Virtuelle private nett (VPN) Bakgrunn Hvorfor VPN? VPN-teknologier Nettverksadministrasjon Hvordan utføre administrasjon? Telnet og SSH Web Simple Network Management Protocol (SNMP) Network Management System (NMS) Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoplinger Nettverk for mobiltelefoni Flyttbare tilkoplinger til Internett Sikkerhet Klient Overføring Infrastruktur og tjenere Garantert tjenestekvalitet Ulike nett, ulike tilnærminger Tjenestekvalitet på Internett Multimedia Digitalisering og koding av lyd Digitalisering og koding av video Avspilling og kommunikasjon i sanntid Referanser Vedlegg A Hjelpeprogram A.1 Innledning A.2 Pakkeanalyse Ethereal A.2.1 Installasjon av Ethereal A.2.2 Bruk av Ethereal A.3 Test konnektivitet ping A.4 Spore rute på nettet traceroute, tracert A.5 TCP/IP-oppsett ipconfig og ifconfig A.6 Rutingtabell på PC route og netstat A.7 Aktive sesjoner netstat
11 Innhold 11 A.8 Informasjonssanking whois A.9 Informasjonssanking nslookup og dig A.10 Kopling mellom logiske og fysiske adresser arp A.11 Referanser Vedlegg B Socketprogrammering B.1 Innledning B.2 Programkode for DatakomKlient B.3 Programkode for DatakomTjener B.4 Sammenhengen mellom programkode og pakker på nettet Vedlegg C Detaljer om Ethernet C.1 Innledning C.2 Historisk overblikk over Ethernet C.3 Ethernet rammeformat C.4 Behandling av Ethernet-rammer Stikkord
12
13 Innledning Vår hensikt med denne boka er å gi studenter et tilbud om en norsk lærebok i datakommunikasjon, med eksempler tilpasset norske forhold og de teknologier som faktisk blir brukt i Norge i dag. Vi har lagt vekt på å gi konkrete eksempler som viser virkemåten til de ulike kommunikasjonsløsningene. Dette gjøres blant annet gjennom bruk av den utbredte pakkeanalysatoren Ethereal for å studere innholdet i datapakkene. Målgruppe Læreboka er rettet mot studenter i høyere utdanning, og dekker den grunnleggende innføringen i datakommunikasjon. Boka kan dessuten leses av alle med interesse for fagområdet og som er nysgjerrige på hvordan datakommunikasjon egentlig foregår. Organisering av innholdet Boka er organisert rundt den lagdelte modellen for datakommunikasjon. Først gjennomgås de grunnleggende prinsippene, som hele boka bygger på, i kapittel 2. Deretter har vi valgt å starte gjennomgangen på toppen av den lagdelte kommunikasjonsmodellen, med anvendelser av Internett, i kapittel 3. Utover i boka arbeider vi oss nedover i den lagdelte kommunikasjonsmodellen, inkludert lenkelaget og det fysiske laget i kapittel 6. Kapittel 8 omhandler nettverk i praksis om hvordan vi kommer oss på nett og bruker det nettverksutstyret vi oftest kommer i kontakt med. Vi beskriver aktuelle teletjenester i kapittel 9. En rekke tema i tilknytning til datakommunikasjon er så omfattende at de er egne fagområder i deg selv, for eksempel sikkerhet og multimedia. Vi har omtalt de mest sentrale temaene slik at leseren av boka skal forstå hovedtrekkene i disse, i kapittel 10.
14 14 Innføring i datakommunikasjon Bruk av Ethereal og andre nyttige hjelpeprogram forklares i vedlegg A. Grensesnittet mellom Internett-applikasjoner og datakommunikasjon skjer gjennom en socket, og vi har tatt med et programeksempel i vedlegg B. I vedlegg C tar vi for oss detaljer omkring Ethernet-teknologien for de som har lyst på en fordypning i emnet. Konvensjoner Spesielt viktige deler av teksten er satt i blå rammer. Interessante ekstraopplysninger er markert med en lyspære i venstre kant. Referanser er markert med braketter i teksten og er listet opp alfabetisk i slutten av hvert kapittel. Eksempel på referanse: [URL-Datakom.no]. Betegnelsen byte (B) brukes i betydningen 8 bit, altså det samme som en oktett (octet). Størrelsesbetegnelsene kilobyte (kb), megabyte (MB) og gigabyte (GB) brukes i betydningen 1024 byte, 1024 kilobyte og 1024 megabyte. Bokas forfattere Kapittel 1, 3, 4 og vedlegg B er skrevet av Olav Skundberg. Kapittel 2, 5 og 9 er skrevet av Bjørn Klefstad. Kapittel 6, 7, 8 og vedlegg C er skrevet av Øyvind Hallsteinsen. Kapittel 10 er skrevet av alle tre forfatterne i fellesskap. Vedlegg A er skrevet av Øyvind Hallsteinsen og Bjørn Klefstad i fellesskap. Webressurser I tilknytning til boka er det produsert ulike digitale ressurser som er tilgjengelige på bokas webside: Dette omfatter øvingsoppgaver, flervalgstester og logger for analyse av datapakker. Vi har egne skjermopptak (videosnutter med lyd) som utdyper en del av eksemplene i boka. Det er dessuten egne sider med løsningsforslag og andre hjelpemidler for faglærere som bruker boka i undervisning. Takk Vi takker Nils Ulltveit-Moe ved Høgskolen i Agder og Herman Ranes ved Høgskolen i Sør-Trøndelag for nyttige tilbakemeldinger og kommentarer underveis i prosessen med å skrive boka. Vi takker også Ivar Tormod Berg Ørstavik og Else Lervik for hjelp og kommentarer til utvikling av java-applikasjonen som brukes i boka. Takk til Svend Andreas Horgen for hjelp med produksjonsprosessen.
15 Innledning 15 Anbefalt videre lesning Computer Communications and Networking Technologies Michael A. Gallo and William M. Hancock Brooks/cole ISBN: Computer Networking, 3. utgave James F. Kurose and Keith W. Ross Addison-Wesley ISBN: Computer Networking and the Internet, 5. utgave Fred Halshall Addison-Wesley ISBN: Data And Computer Communications, 7. utgave William Stallings Pearson Prentice Hall ISBN:
16
Innhold. Innledning... 13
Innhold Innledning.................................................... 13 Kapittel 1 Introduksjon til datakommunikasjon................................. 17 1.1 Introduksjon..............................................
Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet
Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 1. utgave, 3. opplag 2006 ISBN: 978-82-05-47954-8 Omslagsdesign: Designlaboratoriet Sats: Designlaboratoriet Brødtekst: Minion 10,5/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan
Kap 3: Anvendelser av Internett
Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller
Kapittel 8: Nettverk i praksis
Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter
Kapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
Introduksjon til nettverksteknologi
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b TCP/IP del 2: Transportlaget TCP og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol TCP/IP
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b /IP del 2: Transportlaget og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol /IP verktøy i
Sentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6a Nettverkslaget: IP versjon 4 Nettverkslaget i TCP/IP Timeglassmodellen Hvorfor behøver vi IP? IP-nett, IP-adresser og nettmasker (repetisjon) Oppdeling av IP-nett,
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
6105 Operativsystem og nettverk
Streaming 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6a Nettverkslaget: IP versjon 4 Nettverkslaget i TCP/IP Timeglassmodellen Hvorfor behøver vi IP? IP-nett, IP-adresser og nettmasker (repetisjon) Oppdeling
Kapittel 10 Tema for videre studier
Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet
Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 1.6.2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg
Prosjektet SAMKOM2016
Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.
Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 3.12.2014 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg
Kapittel 5 Nettverkslaget
Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget
Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet
Hva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
Forelesning Oppsummering
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på
Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur
Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................
1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon
Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To
Lagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
Notater: INF1060 - Datakommunikasjon
Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Veronika Heimsbakk [email protected] 9. januar 2013 Innhold 1 Internet 3 1.1 Pakkesvitsjing........................... 3 1.2 Linjesvitsjing...........................
EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
BOKMÅL EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6107 Dato: 7.12.2016 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt)
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Labøving: TCP/IP verktøy i Windows Introduksjon I denne øvingen vil du lære Windows kommandoer som brukes mye i nettverksadministrasjon og feilsøking. Kommandoene kjøres
Lek 01 Grunnprinsipper
Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Noen internet protokoller
NSA uke 41 del 2 Protokoller IPv4 adresser MAC adresser IP og TCP header Analyseverktøy Eksempler Nettverksoppsett under Linux Mer om verktøy Innledning til DNS Noen internet protokoller Internet Protocol
Kapittel 4: Transportlaget
Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll
Detaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
1. Sikkerhet i nettverk
1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er
Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
Kapittel 9 Teletjenester
Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker
Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6c IP versjon 6 Oppgave 1 IPv6 kommandoer i Linux Ubuntu Server har en Linux kjerne som er IPv6 kompatibel. Distribusjonen har også en del ipv6 verktøy ferdig
6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Labøving: TCP/IP verktøy i Windows Introduksjon I denne øvingen vil du lære Windows kommandoer som brukes mye i nettverksadministrasjon og feilsøking. Kommandoene kjøres
1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:
MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus
MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Labøving: Nettverkskonfigurasjon i Windows Server og Windows 10 Oppgavebeskrivelse Her forklares kort hva øvingen går ut på for de som ønsker å finne løsningen selv. Hvis
6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute
EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6107 Dato: 30.5.2017 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt) Emnenavn:
Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune
Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,
TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS [email protected] // [email protected] 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker
Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.
Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens
Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet
Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer
Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP
Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen
6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6ab TCP/IP-verktøy og IPv4-protokollen Introduksjon Øvingen er skrevet for Linux, men vil også fungere fra Mac OSX eller Windows. Kommandoene som brukes finnes
TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing
TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101
TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS [email protected] // [email protected] 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 5 Transportlaget: porter, forbindelser og pakkeformater Introduksjon I denne øvingen skal du studere TCP-protokollen og hvordan TCP etablerer og lukker forbindelser
Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter.
2SSJDYHUWLOXNH 2SSJDYH (W,3YGDWDJUDPSnRNWHWWHUVNDOVHQGHVRJPn IUDJPHQWHUHVIRUGLGHWVNDOJMHQQRPHW(WKHUQHWPHGHQ PDNVLPXPQ\WWHODVWSD\ORDGSnRNWHWWHU 9LV7RWDO/HQJWK0RUH)ODJRJ)UDJPHQW2IIVHWIRUKYHUWIUDJPHQW Opprinnelig
Emnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: Kl: 9:00 til kl: 13:00. Faglærere: Erling Strand
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20218 Dato: 30. Nov 2018 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut til de som har levert innen tidsfristen
6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned
6107 Operativsystemer og nettverk
Streaming 6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User gram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned
Flere detaljerte funksjoner i datanett
Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring
Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 16.12.2004 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 3 Antall
Kapittel 2. Grunnprinsipper
Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner
Kapittel 2. Grunnprinsipper
Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner
Detaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: [email protected] (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 19.10.2018 Lagdeling i Internettarkitekturen Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 21. september Kryptering til hverdags
Løsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 9 Web, HTTP og IIS Applikasjonslaget i Internett Web protokollen: HTTP Webtjeneren IIS Utskrift med HTTP i Internett Pensum Kvisli: Windows Server og datanett, Kap.
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 9 Web, HTTP og IIS Applikasjonslaget i Internett Web protokollen: HTTP Webtjeneren IIS Utskrift med HTTP i Internett Pensum Kvisli: Windows Server og datanett, Kap.
Det fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og
Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet
Forelesning 1 Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP 2. august 2002 Side 2 Praktisk informasjon Forelesninger Torsdag 12:15-14:00 (15:00) A128 Øvinger Øvinger Frivillige, men... 2. august 2002 Side
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6105 WINDOWS SERVER OG DATANETT 16.12.2015 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: Merknader: Vedlegg: 4 timer Bokmål / Nynorsk 6 (inkludert
Datakommunikasjon - Oblig 2
Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................
IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, [email protected] Del 2 og 4 presenteres av Yngve, [email protected] 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
Løsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
Brannmurer. fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire.
Brannmurer Brannmurer fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire. -American Heritage Dictionary fire wall (noun, internet): Internet firewalls are intended to keep the
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 11a DHCP Dynamic Host Configuration Protocol IP-konfigurasjon (repetisjon) DHCP-protokollen DHCP-tjener i Windows Server DHCP-tjener i VMWare/VirtualBox DHCP-klient
IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9
Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,
Selv med NAT i bruk på svært mange nettverk, er antall tilgjengelige IPv4- adresser i ferd med å bli kritisk lavt.
IP/Internett IPv4 -> IPv6 Selv med NAT i bruk på svært mange nettverk, er antall tilgjengelige IPv4- adresser i ferd med å bli kritisk lavt. Kilde ripe.net: https://www.ripe.net/publications/ipv6-info-centre/about-ipv6/ipv4-exhaustion/ipv4-available-pool
6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving: DNS Domain Name System Oppgave a og b kan gjøres uansett hvilken nettverkskonfigurasjon du har. I oppgave c-e må du bruke samme nettverksoppsettet som i øving
TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT FRA BKK
Tjenestebeskrivelse Internett fra BKK TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT FRA BKK Innhold 1 1. BKKs Internett-tjeneste... 3 2. Grensesnitt... 3 3. Kunderuter (CPE)... 3 4. IPv4 adresser... 3 5. IPv6 adresser...
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett
Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring
Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).
Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom
IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold
1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, [email protected] Presentert av Terje Rydland [email protected] 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter, Feildeteksjon Teknologisk
Ekstranett er flere sammensatte intranett som forbindes via Internett, men det er kun de fra de ulike intranettene som har adgang til informasjonen.
Servere 1. Hva er forskjellen på Internett, intranett og ekstranett? Internett er et verdensomspennende nettverk som består av mange mindre nettverk og er basert på TCP/IP-suiten. Dette nettet kan benyttes
EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.
Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for
Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN
Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stein Meisingseth 06.08.2004 Opphavsrett: Forfatter og
6107 Operativsystem og nettverk
6107 Operativsystem og nettverk Leksjon 3a Web og http-protokollen Applikasjonslaget (litt repetisjon fra 6105) Webtjenesten HTTP-protokollen, HTTP/2, HTTPS og TLS/SSL Internet Media Types (MIME) Filoverføring
Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter.
Avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Denne manualen gjelder for følgende rutermodeller: AirLink 9150 v1, v, v og v4 AirLink
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 10 Nettverkskomponenter HUB er, svitsjer og rutere (noe repetisjon) ICMP-protokollen Adresseoversetting NAT (noe repetisjon) Portforwarding Brannmur / pakkefilter
HUB = multiport repeater
6105 Windows Server og datanett Leksjon 10 Nettverkskomponenter HUB er, svitsjer og rutere (noe repetisjon) ICMP-protokollen Adresseoversetting NAT (noe repetisjon) Portforwarding Brannmur / pakkefilter
