Møteinnkalling. Arbeidsutvalget. Utval: Møtestad: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Arbeidsutvalget Utval: Møtestad: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 11:00

2 Sakliste Utvalssaksnr. AU 6/15 AU 7/15 AU 8/15 AU 9/15 Innhald Lukka Arkivsaksnr. Godkjenning av saksliste og innkalling Val av eitt AU-medlem til å skrive under protokollen Orienteringssaker Søknad om dispensasjon til tilbygg til sankehytte og oppføring av utedo i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr 43/1 i Hjelmeland kommune, Åge Meland AU 10/15 Svar på søknad om endring av byggeløyve - renovering og utviding av turisthyttene ved Bossbu AU 11/15 AU 12/15 AU 13/15 AU 14/15 AU 15/15 AU 16/15 AU 17/15 Søknad om dispensasjon fra torvtekke på hytte til Kyrkjebygda driftehei Mistanke om ulovleg helikoptertrafikk i verneområdet Søknad om dispensasjon til løypekjøring med snøskuter i Frafjordheiane landskapsvernområde, Gjesdal og Sirdal kommuner, Inge Marton Østebø Tilbud om å overta forvaltningsmyndighet for nærliggende verneområder til SVR Søknad om riving av eksisterande uthus og bygging av ny sikringshytte ved Krossvatn turisthytte i Dyraheio landskapsvernområde, gnr/bnr, 187/1, Suldal kommune, Stavanger turistforening og KV-bygg Søknad om organisert ferdsel, oppsetting av lavo og utsetting av depotkasser i Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune, Outdoorlife Norway Eventuelt 2015/ / / / / / / /5268

3 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/158-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 9/ Søknad om dispensasjon til tilbygg til sankehytte og oppføring av utedo i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr 43/1 i Hjelmeland kommune, Åge Meland Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1 og kapittel VI, punkt 2 i Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde, får Åge Meland løyve til å utvide eksisterande sankehytte ved Kurvavatnet, samt å føre opp ein ny utedo. Det blir gjeve løyve til utviding av eksisterande driftehytte frå om lag 20m 2 (BYA) til 28m 2 (BYA), samt oppføring av ein ny utedo på om lag 3m 2 (BYA) Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt byggeløyve frå Hjelmeland kommune Det må søkast om eige løyve for eventuell motorferdsle i samband med transport av byggematerialar Tilbygget må skilja seg minst mogleg frå naturomgjevnadane og eksisterande bygningar med omsyn til utforming og overflatebehandling. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt avfall frå bygginga må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standardar. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Syner til søknad datert og oversendingsbrev frå Hjelmeland kommune datert

4 Åge Meland søker om dispensasjon til utviding av eksisterande driftehytte ved Kurvavatnet, samt oppføring av ein ny utedo på staden. Det søkast om ei utviding av sankehytta frå om lag 20m 2 (BYA) til 28m 2 (BYA), samt oppføring av ein ny utedo på om lag 3m 2 (BYA). Utvidinga av sankehytta skal skje ved at hytta forlengast med 2m. Byggearbeida er planlagt gjennomført sommaren Kart over Kurvavatnet Foto av eksisterande sankehytte med skisse av utviding

5 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Vormedalsheia, godkjent 1992/93. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Vormedalsheia vart verna ved kgl. Res. Av 19 april Føremålet med vernet er etter kapittel III i verneføreskriftene å ta vare på eit særmerkt og vakkert landskap som gjev eit godt tverrsnitt av Ryfylkenaturen frå fjord til høgfjell, og som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1. Her heiter det at det ikkje må gjerast inngrep som vesentlig kan endra eller innverke på landskapets karakter, og oppføring av anlegg og andre innretningar eller bygningar er særskilt nemnt. Vidare heitar det i kapittel VI, punkt 2 at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til Dyrking, oppføring av bygningar til bruk i landbruksdrifta, treslagsskifte, skogreising eller anna skogsdrift ut over det som er tillatt etter pkt. V 3. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 1 i verneføreskrifta, og krev derfor dispensasjon etter kapittel VI, punkt 2 for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Vormedalsheia landskapsvernområde.

6 Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte byggeplassen ligg om lag 620 moh på ein halvopen stølsvoll litt sørvest for Kurvavatnet. Vegetasjonen i område er dominert av gras og starrartar, med innsalg av fjellbjørk og einer. Denne delen av Vormedalsheia blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har vore i nærleiken av Kurvavatnet den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Det er ikkje registrert kulturminne i nærleiken av det omsøkte tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. I tillegg til den omsøkte hytta står det ei hytte og to uthus om lag 200m mot sør. Byggematerialane vil truleg mått fraktast til staden med snøskuter eller helikopter slik at blir noko auke av den motorisert ferdsle i området i samband med tiltaket. Samstundes er det lite anna ferdsle i området. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil det omsøkte tiltaka derfor berre i svært liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurdere det, vil dei omsøkte bygge tiltaka ikkje endre landskapsbilete i området i særleg grad. Sankehytta vil framleis være lita og ei forlenging av hytta på 2m og ei auke av det totale arealet på 8m 2 vil ikkje kunne seiast å endre landskapet sin art og karakter. Den eksisterande sankehytta er og svært lita, og ei viss auke av arealet vil gjere den meir funksjonell. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Det omsøkte tiltaket er av eit såpass lite omfang, at det berre i liten grad vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Vormedalsheia landskapsvernområde. Tiltaket kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet.

7

8 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/792-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsutvalget 10/ Svar på søknad om endring av byggeløyve - renovering og utviding av turisthyttene ved Bossbu Forslag til vedtak Arbeidsutvalet gjev løyve til å rive den gamle sikringsbua til DNT Sør ved Bossbu og godkjenner dei justerte byggeplanane lagt fram i søknad datert 16. januar. Saksopplysningar DNT Sør søkte i april 2014 om renovering og utviding av hovudhytte og sikringsbu ved Bossbu i Valle kommune. AU handsama søknaden same månad og gjorde dette samrøystes vedtaket i AU-sak 39/14: «I medhald av 48 i Naturmangfaldlova får DNT Sør løyve til å renovere hovudhytte, sikringsbu og vedbu og utvide hovudhytte og sikringsbu ved Bossbu i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Tiltaka må gjennomførast i tråd med søknad. Løyve blir gjeve med desse vilkåra Valle kommune og grunneigar må gi løyve til tiltaka. Det må søkast om eige løyve for motorferdsle i samband med byggearbeida. Hyttene må skilje seg minst mogleg frå omgjevnadane med omsyn til storleik, utforming og overflatehandsaming. Hyttene må byggast i eit materiale eller ha ei overflatehandsaming som ikkje gjev

9 refleks i solljos. Byggearbeida så gjennomførast så skånsamt som råd for naturomgjevnadane. Alt ubrukt byggjemateriale og restane etter rivinga må fjernast med ein gong byggearbeidet er ferdig og handsamast etter gjeldande lover og forskrifter. Byggearbeida må vere avslutta innan 1. mai 2017.» DNT Sør har i brev datert 16. januar orienterte om at dei ynskjer å endre delar av byggesøknaden på sikringsbua ved Bossbu. Endringane vert omtala slik: 1. «Sikringshytta må rives fordi den er helt råtten. Denne hytta ble brukt som overnattingshytte under byggeperioden av Bossbu I og da ble det avdekket at tilstanden er mye verre enn antatt med mye råte og full av mus. Det er derfor ikke mulig å bygge inntil eller rundt denne hytta. 2. Det å utvide hytta nordover som beskrevet i søknaden ville medført utfordringer i forhold til terrenget og store steiner som måtte blitt fjernet. 3. Sikringshytta ble bygget i 1927 og er sikkert utformet og lagt på den beste måten i forhold til vær og vind. Dette oppdaget prosjektleder da han var på stedet over lang tid i Og erfaringsutvekslinger med mange i løpet av sommeren har gitt at hytta bør bygges med samme møneretning som nåværende.» DNT Sør understrekar at desse endringane ikkje fører til auke areal på bygningane og at talet på sengeplassar heller ikkje vert utvida utover det som at er godkjent av verneområdestyret. Vurdering Hovudårsaka til endringa av byggesøknaden er at dugnadsfolka til DNT Sør i løpet av byggeperioden på hovudhytta har oppdaga at sikringsbua er sterkt angrepen av rote. Dei meiner difor at heile sikringsbua må rivast og ikkje byggast på/renoverast slik ein hadde tenkt. Dette er og å vente sidan kjernen i bua vart sett opp så tidleg som i Etter innspel og fleire diskusjonar i løpet av sommaren har også arkitekten endra oppfatning av korleis hytta bør plasserast i terrenget. Dei ynskjer no å legge mønet i same retning som hovudhytta og utvide tomta mot sør i staden for mot nord. Desse endringane vert grunngjevne med vêr- og vindforhold på staden. I vedlegg til søknaden skrivar også byggeleiaren at dette vil gjere at hytte vert meir like og at dei fell betre inn i terrenget. Sekretariatet kan ikkje sjå at desse endringane er av ein slik karakter at dei endrar byggeløyvet som alt er gjeve. Endringar må oppfattast som nødvendige justeringar og endrar heller ikkje vurderingane som er gjort etter verneforskrifta og Naturmangfaldlova i saksutgreiinga. Sekretariatet viser difor til sakutgreiinga i AU-sak 39/14.

10 Vedlegg 1 Renovering og ombygging av Bossbu. Justert søknad frå DNT Sør

11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/82-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 11/ Søknad om dispensasjon fra torvtekke på nybygg til Kyrkjebygda driftehei- Åseral kommune Forvalters innstilling I henhold til godkjent byggerettleiar 13.mars 2013 får Kyrkjebygda driftehei dispensasjon til å benytte seg av alternativ taktekke en torv på driftehytten som er under bygging (viser til ST 37/13). Bakgrunn Forvaltningssekretariatet for SVR mottok søknad fra Kyrkjebygda driftehei v/ Reinert Grønning datert Søknaden gjelder dispensasjon fra krav angående torvtekke knyttet til bygging av ny driftehytte som ble innvilget av verneområdestyret den 13.juni Jf. Vedtak ST 37/13. Med de enorme snømengder som er i Åseralsheiene de siste årene, blir det søkt om å benytte bølgeblikk på taket i stedet for torv. Det begrunnes med i søknaden at torvtekke i seg selv er en tung belasting for taket. Beitelaget søker derfor om å oppføre hytten med alternativt taktekke enn torv for å minske risikoen for ødeleggelser av hytten på grunn av snøtyngde. Fortrinnsvis søkes det om å nytte seg av bølgeblikk med sort overflate. Hytten ligger plassert på vestsiden av Nåvaten som i perioder har usikker is, og dermed kan det bli svært vanskelig å komme seg til hytten å få måkt av snø.

12 Hytten ligger plassert på vestsiden av Nåvaten ved Krokånbrotet. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter.

13 I forvaltningsplanen for SVR LVO ligger det omsøkte tiltaket innenfor sone 2. Forvaltningsmålet for denne sonen er: «området skal forvaltes med hovedvekt på å ta vare på området sin art og karakter uten nye inngrep og påverknad. Området skal kunne nyttes til tradisjonell bruk og ressursutnytting». Jf. Byggrettleiar for SVR godkjent av verneområdestyret 12.mars 2013 under kapittel «reglar for plassering og utforming av bygg» står det presisert følgende: taket skal dekkes av torv, stein eler tre. På verharde stader i høgheia, eller andre stader der tilhøva eller utforming av bygget tilsier det, kan andre tekkingsmateriale godtakast. I Miljøverndepartementet sitt foredrag ved oversendelsen av Kronprinsregents resolusjon ble det åpnet for realitetsbehandling av tiltak som ikke strider mot verneformålet. Det ble lagt vekt på at tradisjonell landbruksdrift skal kunne fortsette som før, og det ble nevnt at selv om det i sentrale områder skulle være en meget streng dispensasjonspraksis, kunne man utøve et romsligere dispensasjonsskjønn i de mer robuste utkantsområdene. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde Vurdering Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og denne vurderingen skal fremgå av beslutningen. Tiltaket ligger plassert rett innenfor grensen til SVR landskapsvernområde, tett på et større regulert vannmagasin og utgjør dermed lite reel endring av landskapets art eller karakter. Tiltaket kan derimot påvirke landskapet positivt med tanke på motvirkning av gjengroing. Området der det søkes dispensasjon ligger inne i leveområdet for villrein. Det er ikke registrert sårbare villreinområder som trekk eller kalvingssoner i nærheten. Området har stort sett vært lite brukt av villrein den siste tida. Området kan likevel benyttes i perioder med sterk nedising av sentrale leveområder. Det er også et regionalt mål å øke villreinstammen sørover mot disse områdene. Det er også registrert observasjoner av og leveområder for rovfugl med status nær truet på rødlista. Kunnskapsgrunnlaget er godt vurdert og undersøkt av forvaltningen ( 8 i Naturmangfoldloven), det blir derfor lagt mindre vekt på føre var-prinsippet i Naturmangfoldlovens 9. Omsøkt tiltak i seg selv medfører liten økt belastning på økosystemet, og forvaltningen vurderer her at de potensielle virkningene av tilrettelegging for beitevirksomheten overgår ulempen ved tiltaket. Presedensvirkningene vurderes å være små i omfang da

14 tiltaket minimeres og det er få andre beitelag/foreninger som mangler driftehytte der det er nødvendig. (Naturmangfoldlovens 10). Dersom tiltaket volder alvorlig skade på naturmangfoldet kan Kyrkjebygda driftehei stilles krav om utbedring eller fjerning av hytta jf Naturmangfoldlovens 11. Plasseringen av tiltaket og dets omfang er godt tilpasset behovet og gjennomføres på en måte som går lite i konflikt med verneformål og verdier. Tilrettelegging av tradisjonelt landbruk i form av beitedrift og virkningene de har for utmarkslandskapet blir her gitt vekt (Naturmangfoldlovens 12). Konklusjon Etter en helhetlig vurdering finner forvaltningsmyndigheten for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane at det kan gis dispensasjon til bruk alternativ taktekke enn torv som det tidligere er satt krav om.

15 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/390-0 Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsutvalget 12/ Mistanke om ulovleg helikoptertrafikk i verneområdet Forslag til vedtak Arbeidsutvalet melder opplysningane om ulovleg helikoptertransport til Bossbu under villreinjakta i 2014 til politiet og ber dei etterforske saka. Saksopplysningar Forvaltingssekretariatet har fått to anonyme tips om ulovleg helikoptertrafikk til Bossbu i Valle Vesthei under villreinjakta Tipsa kjem frå to personar som oppheldt seg i området i det aktuelle tidsromet og som kvar for seg har varsla om denne saka. Uavhengig av kvarandre har dei opplyst at det er snakk om to forskjellige landingar. Den eine av informantane har opplyst at det i det eine tilfellet vart sett av to personar og i det andre tilfellet tre personar. Den same informanten har også oppgjeve namnet på helikopterselskapa, men ikkje namnet på personane som var involvert. Informantane har understreka at dei vil vere anonyme. Forvaltingssekretariatet har ikkje gjeve løyve til landingar under villreinjakta dette året. Vurdering Verneområdestyret har dei to siste åra heilt konsekvente nekta transport av utstyr og proviant til Bossbu i samband med villreinjakta. Verneområdestyret har vist til at jegerar rimeleg lett kan ta seg inn i terrenget ved å bruke båt etter Roskreppfjorden. Dette er eit

16 regulert magasin og difor ikkje ein del av verneområdet. Styret har og vist til at det muleg å kjøpe proviant på DNT-hytta som jegerane brukar under jakta. I desse to tilfella tyder alt dessutan på at det er snakk om rein persontransport. Slik tarnsport er heilt klart forbode både etter verneforskrifta og Lov om motorferdsel i utmark med mindre det er snakk om folk som er handikappa. Verneområdestyret mottek av og til søknader frå folk som på grunn av alder eller midlertidig sjukdom ynskjer transport i samband med jakt eller fiske. Slike søknader har verneområdestyret konsekvent avslått. I punkt 5.1, bokstav c i verneforskrifta er det understreka at landing med motordrevne luftfartøy er forbode med ein del unntak. I forskrifta er det difor opna for at verneområdestyret kan gjeve dispensasjon til transport med helikopter i nokre få konkrete tilfelle, men dette gjeld ikkje dispensasjon til persontransport. Dette er presisert i gjeldande forvaltingsplan på side 33: «Forvaltinga skal ikkje gi dispensasjon til persontransport av noko slag, då det på sikt kan uthole praksisen og gi grunnlag for svært ulik handsaming innafor SVR.» Ein må sjølvsagt og merke seg at det i desse to tilfella ikkje eingong er søkt om løyve. I vedtektene for styret er det presisert at styret har ansvar for å melde brot på verneforskrifta til politiet. Punkt 8.5 i styrevedtektene har med denne formuleringa. «Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriften som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom forholdet er straffbart». Det er viktig at alle vert handsama likt og at ein ikkje aksepterer at enkelte berre tar seg til rette utan å søkje om løyve. Dersom ein ikkje tar alvorleg denne typen varsel vil respekta for vernet og omdømet til vernestyresmaktene fort bli skadelidande. Forvaltingssekretariatet vurderer opplysningane som svært truverdige og opplysningane er og så konkrete at politiet vil kunne finne fram til aktuelle helikopterselskap og truleg personane som har stått bak transportane. Forvaltingssekretariatet meiner denne typen brot på verneforskrifta heilt klart er straffbare og vil difor tilrå at saka vert meldt til politiet.

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 13/ Søknad om dispensasjon til løypekjøring med snøskuter i Frafjordheiane landskapsvernområde, Gjesdal og Sirdal kommuner, Inge Marton Østebø Forvalters innstilling I medhald av 48 i naturmangfaldslova får Inge Marton Østebø løyve til å bruke snøskuter til oppkjøring av skiløype i Frafjordheiane landskapsvernområde i Gjesdal og Sirdal kommunar. Skiløypene går i område mellom Høgaleite i Hunnedalen og sørenden av Øyarvatnet, og skal følgje løypetrasane som er teikna inn på kartet som følgjer saksutgreiinga. Løyve gjeld fram til , og er avgrensa til tidsrommet til kvar vinter. Løyvet gjeld og for Sissel Østebø og Per Magne Østebø. Løyvet blir gjeve med desse vilkåra: Talet på turar skal avgrensast til eit naudsynt minimum. Dersom det blir observert villrein langs kjøreruta skal turen avventast til fare for uroing ikkje lenger er tilstades. Om villreinen på nytt tek i bruk områda i Frafjorheiane landskapsvernområde vil verneområdestyret ta løyvet opp til ny vurdering. Ein kort rapport som inneheld opplysningar om talet på turar og tidspunkta for desse, skal sendast inn til forvaltningssekretariatet innan kvart år. Andre vilkår går fram av standard løyve.

18 Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert , og til telefonsamtale med søkar Viser og til saksutgreiing og vedtak i styresakane 10/13 og 41/14, telefonsamtale med søkar , samt ny søknad datert og vedtak i delegasjonssak RO 17/2014. Inge Marton Østebø søker om løyve til løypekjøring med snøskuter i Frafjordheiane landskapsvernområde i Gjesdal og Sirdal kommunar. Søknaden omfattar oppkjøring av eit løypenett på om lag 15 km. Løypa startar opp Tveitabrekka i Hunnedalen og kjem inn i verneområde ved Tverråtjørn, og går vidare nordover til utosen av Øyarvatnet som ligg om lag 5 km inne i verneområdet. Her snur løypa og går tilbake mot Hunnedalen i eit dalføre 1km lengre vest. Før løypa går ned Olalia tek ho ein runde på isen på Djupavatnet. Bortsett frå runden på Djupavatnet følgjer skiløypa i hovudsak traseane til Stavanger turistforening sine kvistaløyper mellom Høgaleite og Sandvatn og Blåfjellenden. Søkar kjørar opp denne løypa på oppdrag frå Hunnedalen Velforeining, og opplysar at han har kjørt opp denne løypa sidan Tidlegare vart løypa kjørt opp av Stavanger Røde Kors. Søkar opplyser at løypekjøringa tek til når snøtilhøva er gode nok, noko som kan variere frå om lag til Løypa blir normalt kjørt opp på fredag kveld dersom det er behov. I vinterferien og påskeferien blir løypa kjørt opp oftare dersom det er behov. Det opplysast og at denne løypa blir mykje brukt av både turistar og hyttefolk. Søkar som har leigekjøringsløyve i Gjesdal kommune, har og ansvaret for å kviste skiløyper og kjøre proviant til Stavanger turistforening sine hytter i området. Søkar fekk løyve for delar av denne motorferdsla av verneområdestyret i etter vedtak i delegasjonssak RO 07/2014. Det søkast om løyve til å kjøre opp skiløypa i perioden mellom nyttår og påskeferie, noko som tilsvarar tidsrommet Det søkast om løyve til å kjøre opp løypa inntil ein gong i veka til vanleg, og fleire gonger i veka i vinterferie og påskeferie dersom været gjer at løypa bles igjen.

19 Kart over aktuelle løypetrasear I vedtaket i Styresak 10/13 vart det gjeve eit eitårig løyve til løypekjøring i påvente av ytterlegare avklaringar i samband med utarbeidinga av felles forvaltningsplan for SVR. Ordlyden i denne delen av vedtaket var som følgjar: Etter sesongen 2013 skal løyvet evaluerast, og all kvisting og løypekjøring i Frafjordheiane skal vurderast på nytt i samband med revideringa av Forvaltningsplanen for Frafjordheiane. I styresak 41/14 vart løyvet forlenga med eit år i påvente av godkjenning av den nye forvaltningsplanen. I delegasjonssak RO 17/2014 var løyvet forlenga ennå ein gong i påvente av at verneområdestyret si endelege handsaming av punktet om løypekjøring i den nye forvaltningsplanen. I styresak 5/15 hadde verneområdestyret ei grundig drøfting av forvaltningsplanen si omtale av løypekjøring i verneområda. I planutkastet som ble godkjent av verneområdestyret, var dei omsøkte løypetraseane i Frafjordheiane, ei av løypene kor forvaltningsplanen opnar for at det kan søkast om løyve til løypekjøring.

20 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna:: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn. I 3, punkt 5.2 er det nemnt einskilte unnatak frå forbodet og i 3, punkt 5.3 er det lista opp fleire tiltak som forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til etter søknad. Eit av desse punkta er kvisting av skiløyper. Etter forvaltningsmyndigheita si vurdering kjem den omsøkte løypekjøringa ikkje inn under nokre av dei tiltaka som er nemnt i 3, punkt 5.2 og 5.3 i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde. Løypekjøring av dette omfanget kan ikkje sidestillast med kvisting av skiløyper som ikkje krev meir enn ein eller to turar. Den omsøkte løypekjøringa må derfor, etter forvaltningsstyresmakta si vurdering, ha dispensasjon etter 48 Naturmangfaldslova for å kunne gjennomførast. 48 i naturmangfaldslova har to vilkår som begge må oppfyllast dersom ein skal kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at Dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. (Rundskriv om forvaltning av verneforskifter. Miljødirektoratet 2014). I rundskrivet heter det vidare at: I vurdering av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet.

21 Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Vurdering Tidlegare forvaltningspraksis I følgje søkar har den omsøkte løypekjøringa gått føre seg i meir enn 30 år. Dette blir og stadfesta frå Gjesdal kommune. Den omsøkte skiløypa er likevel ikkje komen med i Sirdal kommune sitt kart i kommunedelplanen for motorferdsle. Den er heller ikkje omtalt i Forvaltningsplanen for Frafjordheiane frå 2007 som elles inneheld ei oversikt over skiløypene i området. I den nye forvaltningsplanen frå 2015 opnast det for at det kan søkast om oppkjøring av desse skiløypene som den einaste staden i Frafjordheiane landskapsvernområde. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte motorferdsla er planlagt i ei kupert høgfjellsterreng som ligg moh. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei sju simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Hunnedalen den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk raudliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk raudliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det ikkje registrert kulturminne som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det er få tekniske inngrep i området, men ferdsla er omfattande. Det ligg om lag 300 hytter i denne delen av Hunnedalen og hyttefeltet ligg heilt inn mot grensa til Frafjordheiane landskapsvernområde. Området ligg og nær dei viktigaste utfartsområda i Hunnedalen og blir mykje brukt til dagsturar om vinteren. Det er og ein god del ferdsle gjennom området til Stavanger turistforening sine hytter Sandvatn og Blåfjellenden. Desse turisthyttene har til saman om lag 600 overnattingar i vintersesongen.

22 I dette området er det gjeve motorferdsleløyve i samband med kvisting av Stavanger turistforening sitt rutenett, og transport til turistforeninga sine hytter. Stavanger Røde Kors Hjelpekorps Norske Redningshunder har begge fått løyve til tre årlege kjentmannstyrar i dette området. To grunneigarar har og motorferdsleløyve i område. For strekninga Hunnedalen Sandvatn dreier dette seg om lag 15 turar med snøskuter kvart år. Store deler av dei omsøkte løypetraseane ligg heilt i utkanten av verneområdet. Dette gjeld mellom anna rundane ved Djupavatnet og Bergevadet som ikkje er meir enn om lag 1km frå verneområdegrensa. Heller ikkje delen av løypa inn mot Øyarvatnet stekk seg meir enn 5 km inn i verneområdet. Store delar av løypetraseane er og ein del av Stavanger turistforening sitt rutenett som blir kvista til vinterferien kvart år. Ein snøskutertransport vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe ettersom forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Den omsøkte aktiviteten omfattar derimot om lag 15 turar kvart år og vil innebere ei fordobling av motorferdsla i område. Løypekjøringa vil derfor ha ein viss forstyrrande effekt på både dyreliv og friluftslivet i området. Etter forvaltingsstyresmakta sitt syn vil den omsøkte motorferdsla til ein viss grad føre til større belastning på økosystemet i område. Samstundes har den oppkjørte skiløypa ein sterkt kanaliserande effekt på ferdsla i område. Utan den oppkjørte løypa ville truleg ferdsla ut frå hyttefeltet spreie seg over eit mykje større område, og ført med seg forstyrring av dyrelivet andre stader i verneområdet. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter med sporkall som det beste alternativet. Bruk av løypemaskin vil både gje meir oppfattande spor i terrenget, og vil truleg føre med seg ein løypetrase som og er godt synleg på barmark. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde, og vil i liten grad komme i konflikt med verneføremålet. Skiløypa kjem ikkje i konflikt med sårbare artar eller naturtypar, og har ein kanaliserande effekt på ferdsla som er positiv i høve til forstyrring av dyrelivet andre stader i verneområdet.

23 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 14/ Tilbud om å overta forvaltningsmyndighet for nærliggende verneområder til SVR Forvalters innstilling Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene tar i mot tilbud fra Klima og miljødepartementet om å overta forvaltningsansvaret for følgende verneområder: Lislevatn naturreservat i Bykle kommune, Hovden landskapsvernområde i Bykle kommune, Vidmyr naturreservat i Bykle kommune, Hisdal naturreservat i Bykle kommune, Ørestø naturreservat i Gjesdal kommune, Migaren naturreservat i Gjesdal kommune, Øyastøl naturreservat i Hjelmeland kommune, Nordstølhei naturreservat i Hjelmeland kommune. Saksopplysninger Bakgrunn Forvaltningssekretariatet for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har mottatt brev fra Miljødirektoratet datert angående tilbud om å overta forvaltningsansvaret for mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytting til SVR. Hovedtema for brevet fra Miljødirektoratet er å invitere berørte kommuner til å overta forvaltingssansvaret for de mindre verneområdene med sikte på å gjennomføre delegering av forvaltningsmyndighet til de kommunene som ønsker det i løpet av 2015.

24 For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark-/ verneområdestyrene, har Miljødirektoratet i tråd med oppdragsbrevet fra Klima og miljødepartement, gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at disse verneområdene kan forvaltes av styrene. For verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene innebærer dette at styret gis tilbud om å overta forvaltningsansvaret for: Lislevatn naturreservat i Bykle kommune. Hovden landskapsvernområde i Bykle kommune. Vidmyr naturreservat i Bykle kommune. Hisdal naturreservat i Bykle kommune. Ørestø naturreservat i Gjesdal kommune. Migaren naturreservat i Gjesdal kommune. Øyastøl naturreservat i Hjelmeland kommune. Nordstølhei naturreservat i Hjelmeland kommune. Tilbudet om forvaltningsansvar gis med henvisning til tidligere delegeringsvedtak, og fastsatte vedtekter for styret. Styret må selv sette av nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling, eventuell delegering av forvaltningsansvar vil ikke innebære tilføring av ekstra ressurser. Samme sak ble vurdert av verneområdestyret for SVR 8.januar 2015, der saken ble utsatt på grunn av det ble stilt spørsmål om også kommunene hadde fått samme tilbud: «Saksprotokoll, verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Drøfting i møtet: Det vart reist spørsmål om også kommunane hadde fått tilbod om å ta over ansvaret for dei same verneområda. Styret ynskte difor å utsetje saka og delegere til i AU å gjere vedtak etter at dette var avklart. Vedtak Saka vert utsett. AU får fullmakt til å gjere vedtak i saka. Vedtaket var samrøystes.» Vurdering Forvaltningssekretariatet for SVR mener det er helt naturlig å ta i mot tilbud om å overta forvaltningsmyndigheten av små verneområder som er nærliggende til SVR. Dette vil selvsagt innebære økt arbeidsmengde i form av saksbehandling og arbeid med tiltak til de ulike områdene. Synd det ikke følger med ekstra ressurser til verneområdestyret i forbindelse med overtakelse av forvaltningsmyndigheten, men vi kan fortsatt søke midler gjennom bestillingsdialogen for tiltak i områdene. Forvaltnings og skjøtselsplan stauts for verneområdene:

25 Bykle: Hovden landskapsvernområde og Lislevatn naturreservat har ingen forvaltningsplan eller skjøtselsplan. Det er i gang arbeid på utarbeiding av forvaltningsplan for Hisdal som skal være ferdig før verneområdestyret eventuelt tar over forvaltningsmyndigheten. Vidmyr naturreservat har ikke godkjent forvaltningsplan, men skjøtselsplan. Skjøtselsplanen ble godkjent i 2011 og skal brukes for å restaurere slåttemark på Vidmyr, med overvåking og bevaringsmål. Fylkesmannnen i Aust-Agder opplyser at Miljødirektoratet er interessert i å bruke Vidmyr som et nasjonalt referanseområde. Dette vil i så fall bety større ressurser til skjøtsel og oppfølging i form av overvåking av området. Gjesdal: Migaren og Ørestø naturreservat har begge godkjente forvaltning og skjøtselsplaner. Hjelmeland: Øyastøl naturreservat har ikke godkjent forvaltningsplan, men det er en foreløpig skjøtselplan på gang for myrområdet. Nordstølhei har verken godkjent forvaltningsplan eller skjøtselsplan. Vedlegg 1: oversiktskart over de nærliggende verneområdene til SVR

26

27 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/160-0 Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 15/ Søknad om riving av eksisterande uthus og bygging av ny sikringshytte ved Krossvatn turisthytte i Dyraheio landskapsvernområde, gnr/bnr, 187/1, Suldal kommune, Stavanger turistforening og KV-bygg Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1, bokstav a og kapittel IV, punkt 1.3, bokstav e i Forskrift om vern av Dyraheio landskapsvernområde, får Stavanger turistforening og KV-bygg løyve til å rive eksisterande uthus og oppføre ny sikringshytte på 23m 2 ved Krossvatn turisthytte i Dyraheio landskapsvernområde. Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt byggeløyve frå Suldal kommune. Det må innhentast naudsynt løyve frå grunneigar. Det må søkast om eige løyve for eventuell motorferdsle i samband med transport av byggematerialar. Sikringshytta må ikkje innreiast slik at den kan nyttast til overnatting når hovudhytta er i vanleg drift. Tilbygget må skilja seg minst mogleg frå naturomgjevnadane og eksisterande bygningar med omsyn til utforming og overflatebehandling. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt avfall frå bygginga må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standardar.

28 Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Syner til søknad datert og oversendingsbrev frå Suldal kommune datert Stavanger turistforening og KV-bygg søker løyve til å rive eksisterande uthus på 18m 2 og oppføre ny sikringshytte på 23m 2, ved Krossvatn turisthytte i Dyraheio landskapsvernområde. Fram til nå har uthuset ved Krossvatn turisthytte og hatt funksjon som sikringshytte sjølv om bygget i liten grad har vore utforma til føremålet. Det er derfor behov for eit nytt bygg som betre kan ivareta funksjonen som både sikringshytte og uthus. Den omsøkte sikringshytta vil ha ei grunnflate på 3.6m x 6.5m og ha ei mønehøgde på 3m. Den vil akkurat som hovudhytta ha liggande kledning og taktekking av tre. Byggearbeida er planlagt gjennomført sommaren Kart over Krossvatn turisthytte, vinterløyper: blå strek, sommarløyper: raud strek Fasadeteikning av sikringshytta

29 Planteikning av sikringshytta Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Dyraheio landskapsvernområde med biotopvern av

30 Forvaltningsplan for Kvanndalen landskapsvernområde, Dyraheio landskapsvernområde og Holmevassåno biotopvernområde, godkjent 1993 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Dyraheio landskapsvernområde med biotopvern vart oppretta ved kongeleg resolusjon I kapittel III i verneføreskrifta heiter det at Føremålet med landskapsvernet er å ta vare på eit særmerkt fjellområde med urørt natur, rikt planteliv med m.a. bergjunker, verdifulle stølsområde og beitelandskap, eldre og nyare kulturminne etter støling, heibeiting, jakt, fiske og fangst. Føremålet er også å ta vare på viktige leveområde for viltet, spesielt å sikre eit samanhengande fjellområde og delar av livsgrunnlaget for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1.1, bokstav a. Her heiter det at det ikkje må gjerast inngrep som vesentlig kan endra eller innverke på landskapet sin art eller karakter, og oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar.. er særskilt nemnt. Vidare heitar det i kapittel IV, punkt 1.3, bokstav e, at forvaltningsstyresmakta på nærare vilkår kan gje løyve til Bygging av hytter o.l. som er ein del av turløypenettet i fjellet. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 1.1, bokstav a i verneføreskrifta, og krev derfor dispensasjon etter kapittel IV, punkt 1.3, bokstav e, for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Dyraheio landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte byggeplassen ligg om lag 1090 moh i eit ope høgfjellsterreng rett sør for Krossvatn. Det er mykje bart fjell i område og den sparsame vegetasjonen er dominert av gras, mose og lavartar. Denne delen av Dyraheio blir mykje brukt av villreinen på ulike tider av året. Mellom anna blir område brukt til vinterbeite og villreinen nyttar og område til beite på seinsommaren. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at heile sju av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har vore i nærleiken av Krossvatn den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det registrert villreintrekk både nord, sør, aust og vest for Krossvatn sjølv om ingen av dei er nærare enn om lag 1.5km frå turisthytta. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( I Naturbase er det registrert ein eldre jaktfalklokalitet på nordsida av Krossvatn om lag 700m frå turisthytta. Det er ikkje registrert informasjon om andre prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje

31 komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Det er ikkje registrert kulturminne i nærleiken av det omsøkte tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. I tillegg til den omsøkte sikringshytta er sjølve turisthytta på om lag 80km 2 den einaste andre bygningen i nærleiken. Det går og ei merka sommarløype og ei kvista vinterløype forbi Krossvatn. Turisthytta har om lag 350 overnattingar om sommaren og om lag 150 overnattingar om vinteren. Det er og gjeve tre snøskuterløyver i området. Byggematerialane vil truleg måtte fraktast til staden med helikopter, slik at blir ei auke av den motorisert ferdsle i området i samband med tiltaket. Samstundes vil byggearbeida og den tilhørande motorferdsla være avgrensa til ein relativt kort periode om sommaren etter at snøen er borte. Dette er og ei tid på året der farane for forstyrring av villrein og jaktfalk er relativt små. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil det omsøkte tiltaka derfor berre til ein viss grad føre til større belastning på økosystemet i område. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurdere det, vil dei omsøkte byggetiltaka ikkje endre landskapsbilete i området i særleg grad. Sikringshytta vil framleis være lita og ei auke av arealet på 5m 2 vil ikkje kunne seiast å endre landskapet sin art og karakter. Det er og behov for ei oppgradert sikringshytte av omsyn til turistane som ferdast i område. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Det omsøkte tiltaket er av eit såpass lite omfang, at det berre i liten grad vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Dyraheio landskapsvernområde. Tiltaket kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet.

32 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 16/ Søknad om organisert ferdsel, oppsetting av lavo og utsetting av depotkasser i Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune, Outdoorlife Norway Forvalters innstilling I medhald av 2, 3, punkt 1.1, og 3, punkt 42 og 3, punkt 1.3, bokstav f i Verneføreskrift for Frafjordheiane landskapsvernområde, får Outdoorlife Norway ved Johannes Apon løyve til å gjennomføre organiserte turar, sette opp lavo og sette ut proviantkasser i Frafjordheiane landskapsvernområde i Forsand kommune. Det blir gjeve løyve til å gjennomføre organiserte turar på strekninga Flørli-Øydegardstøl i tidsrommet Det blir gjeve løyve til å sette opp lavo og sette ut proviantkasser på ein av desse stadene: 1) Vatnet på Skansen, sør for Kobbaskjerjuvet 2) 776-vatnet sør for Hommen 3) 782-vatnet vest for Låtervikjuvet Omtrentlig plassering er og vist på kart som følgjer saksutgreiinga. Løyvet gjeld for tidsrommet Løyvet blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt løyve frå Forsand kommune. Det må innhentast naudsynt løyve frå grunneigar.

33 Det må søkast om eige løyve for eventuell motorferdsel i samband med transport av utstyret. Lavoen må settast opp der kor faren for slitasje på vegetasjonen er så liten som råd. Leirplassen må være ryddig gjennom heile løyveperioden og det må ryddast opp før løyveperioden er over. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert Outdoorlife Norway ved Johannes Apon søker løyve til å gjennomføre organiserte turar, sette opp lavo og sette ut proviantkasser i Frafjordheiane landskapsvernområde i Forsand kommune. Det søkast om å få gjennomføre 8 guida turar på strekninga Flørli-Øydegardstøl i tidsrommet Det søkast og om løyve til å få sette opp ein lavo og sette ut proviantkassar som skal nyttast i samband med turane. Lavoen skal stå oppe heile perioden og skal settast opp på ein av desse plassane: 1) Vatnet på Skansen, sør for Kobbaskjerjuvet, 2) 776-vatnet sør for Hommen, 3) 782-vatnet vest for Låtervikjuvet Oversiktskart over omsøkt turrute og aktuelle lavoplassar Kart over aktuelle lavoplassar

34 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna:: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Ferdsle i verneområdet blir regulert av verneforskrifta sin 3, punkt 4.2. Her heter det at reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for tradisjonell turverksemd til fots i regi av turistforeiningar, skular, barnehagar, ideelle lag og foreiningar. Anna organisert ferdsel og ferdselformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt løyve av forvaltningsstyremakta, jf. forvaltningsplan. I forvaltningsplanen for Frafjordheiane landskapsvernområde er organisert ferdsel meir utdypt på s.36; Døme på organisert ferdsle som kan skade naturmiljøet og dermed krev særskilt løyve, er faste teltleirar innafor verneområdet og større arrangement som militærøvingar, speidarleirar, idrettsarrangement, jaktprøvar m.v. Omsøkte tiltak kjem derfor etter forvaltningssekretariatet si vurdering inn under 3 punkt 4.2, og krev dispensasjon for å kunne gjennomførast.