Medlemsmøte tirsdag 24. april kl Håndverkeren konferansesenter

Transkript

1 M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r Å r g a n g 2 2 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 6. mars Tannbleking 10 OTFs Skidag Implementering av veilederen 1. mars 14 Honnørklubbens årsmøte 20. mars 16 Forum for tillitsvalgte 17 TSE mars UTV informasjon 21 OTF informasjon 23 Personalia 23 OTF Aktivitetsplan 2012 OTF medlemsmøter og kurs (generalforsamling) (heldagskurs) Medlemsmøte tirsdag 24. april kl Håndverkeren konferansesenter 25 år med periodontibehandling er det verdt det, og hva synes pasientene om det hele? Øystein Fardal, spesialist i periodonti, foreleser om temaet. Vil du vite hva som er rett eller galt i periodontibehandlingen, bør du melde deg på nå! Husk at OTFs medlemsmøter gir tellende timer i NTFs etterutdanningssystem. Påmelding og mer informasjon på OTF- nytt 3 12 side

2 OTF- nytt 3 12 side 2

3 Lederen har ordet Tillit til tannleger Torsdag 22. mars ble det arrangert Forum for tillitsvalgte. Representanter for lokalforeninger fra hele landet møttes og diskuterte blant annet tannlegers omdømme. Har vi tenkt over hvordan vi oppfattes blant befolkningen? NTF har foretatt en undersøkelse blant publikum, opinionsledere, innad i NTF og tannleger generelt. 9 av 10 spurte har stor tillitt til, 8 av 10 har et godt inntrykk av tannleger, og 7 av 10 mener at tannlegen spiller en viktig rolle i samfunnet. Tannleger er på tillitstoppen. Blant egne rekker sier 9 av 10 at de er stolte av å være tannleger, at de har valgt riktig utdannelse og at de anser seg selv som en viktig del av samfunnet. Undersøkelsen viser at vi har høy faglig selvtillit, men at vi kanskje er litt navlebeskuende? Tannlegeforeningen har tatt på alvor tilbakemeldingene fra medlemmene angående det å være mer synlige, og å nå ut i media med ærlige og klare budskap. Norske tannleger er flinke til å informere om tannhelse, men vi har et forbedringspotensiale. Budskapet vårt er ikke revolusjonerende, og vi har gjentatt det til det kjedsommelige i mange år. Det virker som om pressen kun ønsker å trekke frem tannlegesaker når det er noe som er unormalt, feil, mangelfullt eller store prisforskjeller. Det var derfor gledelig å se NTFs nyvalgte president, Camilla Steinum, stille opp på TV2s Frokost TV. På en god måte fikk hun frem budskapet om at tannleger også driver smertelindring. Dette er en god begynnelse. Kontrollørene kommer Like før påskeferien fikk klinikken der jeg til daglig jobber, et brev om at det skulle utføres en el-kontroll. Jeg åpnet opp vår etterhvert godt gjennomarbeidede HMS-perm, og så at det var et eget kapittel om dette. Jeg fikk nesten tilbake eksamensfølelsen, for hva visste jeg om el-sikkerhet? At de elektriske kontaktene er jordet? At vi har automatsikringer? At jeg burde skrive en omfattende sikringsplan tilfelle strømavbrudd? strømmen gikk midt i en behandlingssituasjon med en pasient? Ville pasienten være i umiddelbar fare? Siden vi ikke jobber med narkosepasienter, og lokalene våre er lyse med store vinduer, lovet jeg å ta med hodelykten min hjemmefra samt å passe på at batteriene er fulladet til enhver tid. Dette var en enkel og fin løsning på en slik tenkt situasjon. Jeg slapp å installere nødaggregat. Takk og lov! Arbeidstilsynet har vært på kontroller hos tannlegekontorer flere steder i landet, og jeg oppfordrer våre medlemmer til å være så godt forberedt man kan være i slike situasjoner. De offentlige klinikkene har gjerne omfattende interne rutiner og god dokumentasjon å lene seg på, mens mange små private klinikker mangler dette. Helse, miljø og sikkerhet er et satsningsområde hos myndighetene. Vi pålegges å ha god skriftlig dokumentasjon på våre systemer, men dette tar tid! Mye tid! Det gjøres ingen forskjell i forhold til størrelsen på klinikken. Noen ganger kjennes arbeidsbyrden overveldende og kravene bare voksende. Så nå er det utformet en egen el-sikkerhetsplan for vår klinikk. Den lagres sammen med en oppdatert versjon av Normen, klinikkmøtereferat, OTP bekreftelser, skjema for miljøfarlig avfall, sporeprøve svar, liste over maskinvare, service avtaler, Bedriftshelsetjenesteavtalen etc. etc. En god vår ønskes alle OTF medlemmer! Benedicte H. Jørgensen Kontrolløren var en pedagogisk mann, og vi gikk gjennom det vi allerede hadde av dokumentasjon. Hva gjorde jeg hvis OTF- nytt 3 12 side 3

4 OTF- nytt 3 12 side 4

5 Medlemsmøte 6. mars 2012 Tannbleking ved overtannlege Ulla Pallesen OTFs leder Benedicte Jørgensen ønsket alle velkommen. Hun informerte kort om OTFs nye nettsider som lanseres våren Fagnemndens Sofia Johansson introduserte kveldens foreleser Ulla Pallesen. Ulla Pallesen er overtannlege i fagområdet Cariologi, Endodonti og Pedodonti på «Tandlægeskolen» Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet, med ansvar for utvikling og formidling av den kliniske undervisning. Hun arbeider samtidig deltid i privat praksis på Frederiksberg. Hennes forskningsområde er longitudinelle kliniske undersøkelser av plast og keramikk i sidesegmentene. Hun har beskjeftiget seg med formidling av viten og klinisk erfaring innenfor områdene plast og keramikk, tannerosjon, dentininfraksjoner, bleking av tenner samt etikk og estetikk. Ulla Pallesen har publisert artikler i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter, forfattet lærebokskapitler, samt vært kursgiver ved tallrike nasjonale og internasjonale kurs og symposier. Hvordan går det med blekete tenner? Pallesen startet foredraget med å fortelle om sin bakgrunn som overtannlege på Universitet i København. Hennes behandlingsfilosofi er å drive vevsbesparende behandling, og hun anbefaler således å prøve bleking før man starter med irreversible behandlinger. Bleking er under de fleste forutsetninger en noninvasiv behandling og er derfor et godt valg for tannen. Men, som hun påpekte flere ganger; Det er absolutt nødvendig å finne en årsak og stille en diagnose før behandling iverksettes. Uten informasjon om årsak kan man heller ikke si noe om prognosen. Bleking er en mild behandling under disse forutsetningene: - Ikke blek tennene for ofte. - Ikke kosmetologisk bleking (kritthvite tenner). - Når blekingen er tannlegestyrt og ikke pasientstyrt. Dvs. godkjente produkter kjøpt hos tannlege / tannpleier, ikke via internett eller dagligvare. - Når man er observant på pasientens behov, og ikke forsøker å bleke der det ikke er mulig. Som et eksempel på en pasient som vil nyte godt av bleking, valgte Pallesen en pasient med stor misfarging etter mye røyking. Pasienten var 45 år, nyskilt og ønsket penere tenner. Klinisk så vi: - Tydelig misfarging generelt. - Misfarging inn i blottlagt dentin incisalt på 11 og Frakturert KK-krone 22. Behandling her var fjerning av krone 22. Bleking av alle tenner. Oppborring av det ytterste misfargete dentin i 11 og 21, med en opak lys fylling som erstatning. Midlertidig krone 22 i 2-3 uker for kontroll av residiv av fargen etter bleking, før tilpasning av ny keram-krone 22. Hun bleket også tann 22 for å få et bedre gjennomskinn og farge på keramkronen. Etter denne flotte innledningen presenterte Pallesen spørsmålene som hun selv hadde planlagt å ta opp under foredraget. Hun tok utgangspunkt i et samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Gøteborg, Oslo og København og NiOM. - Hvilke blekemetoder og midler? - Regler og lovverk innenfor EU / EØS? - Kan alle tenner blekes? - Klinikk versus hjemmebleking? - Bivirkninger? Ulla Pallesen Hun startet så å fortelle om forskningen de hadde utført innen eksternbleking. Her ville de særlig se på effekt, bivirkninger og pasienttilfredshet. Det finnes Liss Fongaard med topplue i anledning presentasjon av OTFs Skidag. 250 medlemmer deltok på foredraget om tannbleking 6. mars. OTF- nytt 3 12 side 5

6 svært få uavhengige studier innenfor bleking, dvs. studier som ikke er støttet av blekemiddelprodusenter, og vi fikk derfor presentert ny data uavhengig av produsent. Undersøkelsen ble utført i samarbeid med 10 forskjellige tannleger, og et stort antall pasienter fikk enten bleket tennene på klinikk eller ved tannlegestyrt hjemmebleking. Alle pasientene fikk stilt en diagnose og valgte i samråd med tannlegen hvilken bleking de skulle utføre. Resultatene fra undersøkelsen er under bearbeidelse og derfor ennå ikke publisert. Konklusjonen fra undersøkelsen er: Høy grad av tilfredshet etter bleking, uavhengig av metode. Men alltid stor risiko for bivirkninger. Pasienten er i stor grad villig til å tåle litt ubehag for et penere smil. «Man må lide for skjønnheten». Typer bleking og midler: - Intern bleking ( avitale tenner ) - Ekstern bleking ( vitale tenner ). Liten effekt på avitale tenner o Klinikkbleking o Hjemmebleking - Tannlege / tannpleierstyrt - Pasientstyrt ( ikke anbefalt ) - Emaljemikroabrasjon Intern bleking: 1) Fjern innholdet i pulpakammer. Ikke fjern unødvendig tannsubstans, men vær sikker på at du får fjernet all kompositt. 2) Fjern nok guttaperka til at du får bleket hele tannkronen, men vær obs på å fjerne for langt ned i rotkanalen da det kan være fare for ekstern rotresepsjon i etterkant ( liten risiko, men aldri bruk termokatalytisk bleking= høy konsentrasjon av blekemiddel og oppvarmet tann med varmeelementer / oppvarmet kulestopper). 3) Forsegle rotfyllingen før bleking. Hun anbefalte IRM da denne er enkel å pakke og applisere. Ulempene med andre fyllingsmaterialer er at disse kan legge seg over dentinkanalene og gjøre blekingen vanskelig. 4) Ets med fosforsyre for å fjerne smear-layer og tørrlegg kanalen med etanol. 5) Blek med Natriumperborat + H 2 O. 6) Provisorium med IRM / glassionomer. NB: Prøv å få til låsing mot det palatinale da fyllingen ellers har en tendens til å løsne. 7) Skifte av blekemiddel ukentlig i 2-4 uker. 8) Ved ikke effekt etter 4 uker avslutt behandling. Ikke blekbar tann. 9) Toppfylling med kjemisk herdende hvit plast. IKKE TANNFARGET! Stor sannsynlighet for residiv av misfarging. Bjørnetjeneste å legge tannfarget da det gjør det vanskelig å fjerne fyllingen igjen ved ny bleking. 10) Sannsynlig indikasjon for ny internbleking etter 10 år. Start fra punkt 1 på nytt. 90% tilfredshet etter 3-4 uker med internbleking. 40 % residiv etter 5-8 år. Stor sannsynlighet for indikasjon for ny internbleking. Ekstern bleking: - Samme effekt om det er klinikk eller hjemmebleking. - Man bør ta før og etter bilde. Kollegial prat og en matbit før start. - Ingen effekt av lamper, ultralyd, varme etc. Kun bivirkninger. Det anbefales derfor å ikke bruke noe ekstra i tillegg til blekemiddelet. - Unngå så godt det lar seg gjøre å få blekemiddel på gingiva. Blekeskinner bør derfor ligge tett gingivalt og følge gingivas rand. Strekkes denne for høyt mot overgangsfolden, vil blekemiddel holdes i forlenget kontakt med gingiva. - I blekeskinner er det bra med spacing på modell, men ikke over den gingivale delen av emaljen. Kun på kronen, ikke på roten / cervikalt. - Ikke forskjell på dag og natt-bleking. Best effekt av blekemiddelet første time av blekingen. - Karbamidperoksid fungerer like godt som H 2 O 2, men prosenten må deles på 3 for å kunne sammenlignes med hydrogenperoksid. - Med pasientstyrt hjemmebleking menes strips som er tilgjengelig for eksempel i USA. Dette er ikke individuelt tilpasset, og blekemiddel kommer i stor grad i kontakt med gingiva og anbefales derfor ikke, men disse har relativt god blekeeffekt. Mikroabrasjon: - Ikke bleking. OTF- nytt 3 12 side 6

7 - Kan fjerne overfladisk misfarging fra emaljen, men sliter emaljen. - Fungerer ofte bra på mild fluorose, men obs. til pasienten at tennene vil bli «gulere» når de hvite flekkene blir borte på grunn av optisk bedrag % HCl ( saltsyre ) blandes med pimpsten. - Smøres på 8-10 ganger i 5 sekund. - Hvis ikke effekt etter 8-10 ganger: STOPP! Fargeforandringen går da mest sannsynlig gjennom hele emaljen og ytterligere mikroabrasjon vil fjerne resterende tannemalje. - Større mineraliseringsforstyrrelser grunnet MIH og tidligere traume i melketannsett er vanskeligere å få god effekt på. Disse går ofte dypere i emaljen. Det er viktig å etterlate emalje, da dentinet lettere misfarges, men også fordi restaurering med kompositt senere kan være aktuelt. Blekemidler: - Hydrogenperoksid, god til ekstern bleking. Kan gi ekstern rotresorpsjon ved internbleking, hvis det varmes opp. o % ved klinikkbleking. o 3-6 % ved hjemmebleking. - Karbamidperoksid, god til ekstern bleking. Kan gi ekstern resorpsjon ved internbleking. o % ved klinikkbleking. o % ved hjemmebleking - Natriumperborat, god til internbleking. Lavere konsentrasjon-> lengre bleketid. Jo dypere misfarging-> lengre bleketid. Effekt er avhengig av konsentrasjon, tid og penetrasjon i tannen. Dersom man ikke har mulighet for noen effekt utsetter man seg i praksis bare for bivirkninger. EU / EØS: Blekemidler er kosmetikk Alltid like blide og hjelpsomme utstillere. - Dagligvarehandelsvarer kan maks inneholde 0,1 % H 2 O 2 = ingen bleke-effekt på tenner. - Salg av blekemidler >0,1 % i dagligvarehandel er ulovlig i EU / EØS ( men over internett kan pasientene finne mye rart ). - Dagens blekemidler er basiske, etser derfor ikke tenner. Da de er lett basiske går den kjemiske blekereaksjonen lettere - Mye å få kjøpt i dagligvarehandelen som ikke fungerer. - Whitening tannkrem er max 0,1 % H 2 O 2, men oftest grovere slipemidler. Ingen effekt ved hjelp av hydrogenperoxid, men vil slipe tennene hvitere, hvis de er misfargede av plakk. Gjør emaljen ru og derfor ikke å anbefale. - Andre blekeanretninger som foamskinne, er ikke anbefalt pga. dårlig individuell tilpasning. Lys-skinne, blekelakk, Crest white strips er ikke tillatt i EU. Travelt på stands i pausene. - Blekemidler med H 2 O 2 over 0,1 % må selges til tannpleier/tannlege. - 0,1-6% kan anvendes av pasienter under oppfølging av tannlege / tannpleier og selges til pasienter. - Kan anvendes til klinikk- og hjemmebleking av tenner av ikke autorisert personell, men tannlege / tannpleier står dermed ansvarlig. - Må ikke anvendes på pasienter under 18 år (gjelder EU, og på kosmetisk grunnlag. Ved diagnose som vil behøve tannbleking, er dette indisert som tannlegebehandling). - I Danmark er det ulovlig å bleke tenner kosmetisk for pasienter under 18 år. Betenkningstid før bleking på minst 2 dager. Kliniske fotos før og etter behandling pålagt. Kan alle tenner blekes? Gule og brunlige misfarginger er ofte lettest å bleke. Viktig å poengtere at bleking av tenner kun fjerner misfarging. De kan ikke gjøre en tann hvitere enn den var opprinnelig. Derfor oftest best effekt på fargeansamlinger som har kommet til etter frembrudd av tennene. Årsaker til misfarging: - Uorganiske fargestoffer: Under dannelse. Vanskelig å bleke bort. - Organiske fargestoffer: Etter frembrudd. Ofte enklere å bleke bort. - Optiske fenomener: F.eks. obliterasjon. Vanskelig å bleke bort. Kommer pga. mer dentin, ikke pga. misfarging. En liten effekt av bleking hvis kun på den oblitererte tann. Andre optiske fenomener kan være erosjoner, porøsiteter og slitte incisalkanter. Viktig å vite hvor misfargingen kommer fra for å vite om bleking har en effekt. F.eks. er hjørnetennene naturlig gulere grunnet tykkere dentin, mens melketenner er naturlig hvitere på grunn av litt mer porøs emalje. Ved misfarging ved frambrudd, er det vanskelig å bleke tennene hvitere, mens ved akkumulering av fargestoffer etter frembrudd har ofte bleking bedre effekt. Tetracycklinmisfarging kan blekes, men er vanskelig og kan måtte gå over 6-7 mnd. for en god effekt. Dette vil skade emaljen en smule, men mindre enn eventuelle skallfasetter eller kroner. Årsaker til ingen effekt av bleking: - Dentingjennomskinn på syreskadete tenner. Tennene er gule grunnet lite emalje, kontraindisert med bleking. - Hvite flekker: Kan bleke omkringliggende tann, men vil alltid være forskjell. Vil noen ganger øke forskjellen mellom opacitetene og naturlig tann. - Attrisjonsskader. Samme som erosjon. Manglende emalje gjør tannen gulere, bleking vil ikke ha noen effekt, heller kontra. - Oblitererte tenner: Tertiærdentin fører til økt fargeforandring. Ikke mulig å bleke eller stoppe. Skallfasetter blir ofte stygge grunnet gjennomskinn av tann. Tannen vil bli mørkere over tid. Zirconium-krone med indre kjernekappe en mulig løsning, men veldig vevs- OTF- nytt 3 12 side 7

8 OTF- nytt 3 12 side 8

9 ødeleggende. Oblitererte tenner er vanskelige! - Barn med transplantasjoner: Ofte ingen effekt av bleking. Tenner som kan blekes: - Rødvin + andre fargestoffer: Bleking har god effekt. Kan til og med hjelpe ved mørke fyllingskanter. - Stanset karies. o Blek først og vent 7-14 dager for initialt fargeresidiv. o Skift/legg fyllinger der det trengs etterpå. - Fargeforandringer som har kommet på hypomineraliserte tenner etter frembrudd kan blekes, men stor fare for residiv. Ved veldig ujevn emalje anbefales fylling. Skikkelig komposittfylling, ikke flowable. Tips om bleking: - Forsegling av blekete tenner? Kontraindisert, fører ofte til misfarging av forseglingen, eller bortfall av forseglingen ved børsting etc. - Alltid residiv. 2-4 uker stor residiv, særlig ved klinikkbleking grunnet uttørringseffekt. Langsommere over tid. 26 % etter 1,5 år, 38 % etter 3 år. - Konsentrasjonen av virkestoffene, tiden og årsak til misfarging hjelper oss til å si noe om prognosen. - ph i blekemidler er basisk, ikke etsende på tannemaljen. - Desensibiliserende midler: Liten klinisk effekt. - Fluorid: Liten klinisk effekt. - Liten misfarging, fine tenner fra før: Ingen effekt av bleking. Å gjøre f.eks. A2 til A1, liten effekt for pasienten. OBS: Bilder, eller en kjeve om gangen for å sammenligne. INFORMER GODT! - Hvem vil ha bleking? Unge, pene jenter som vil bli penere. Voksne damer med eldre barn. - Effekt av lys / kjemi / varme: Ingen signifikant forskjell. Bedre å klare seg uten de ekstra bivirkningene. - Liten forskjell av de forskjellige produktene/leverandørene innen EU / EØS. - Alltid residiv av farge over tid! - Ingen forskjell i effekt eller holdbarhet ved klinikk/hjemme-bleking. Ufortjent dårlig rykte på klinikkbleking grunnet veldig synlig resultat med en gang: misfarget-> HVITT-> mindre hvitt. Hjemme: gradvis lysere-> litt mindre lyst. Fordeler klinikkbleking: Ikke systemisk påvirkning, god kontroll, ved få tenner som skal blekes, kort tid. Fordeler hjemmebleking: Pris, mindre symptomer, mulighet for gjenbleking selv, mindre klinikktid. Alvorlige bivirkninger: - Intern bleking: Fare for ekstern rotresorbsjon. - Ekstern bleking: Hydrogenperoksid kan virke som tumor promotor, og kan ha mutagene og kreftfremkallende egenskaper. WHO har konkludert at det er svake tegn på at hydrogenperoksider er kreftfremkallende på forsøksdyr, men at det mangler data som vurderer kreftfaren hos mennesker. Forsøk derfor å holde det minst mulig på slimhinner, mest mulig på tann. WHO liten tro på skadelighet i våre doser og til vårt bruk. Lokale bivirkninger: - Hypersensibilitet: 70 % av pasienter. - Gingivaskader: % av alle pasienter. - Mild etsing av emalje, lite skadelig. - Økt mottagelighet for fargestoffer under bleking. - Risiko for translucent emalje ved lite emalje/dentin. - (nekrose): 1 tilfelle opplevd ved depurert periotann med åpne tannhalser, kort vei til pulpa og synlig skadet rotoverflate. - Nedsatt binding av plastfyllinger etter bleking. Vent minst 2-3 døgn. - Frigir Hg fra gamle amalgamfyllinger. - Svak oppløsning av glassionomer og plastfyllinger. Risikopasienter: - Røyk / alkohol. Ved kraftig alkohol og/ eller røykinntak. - Gingivitt / periodontitt-pasienter. - Følsomme slimhinner/tannhalser. - Xerostomi. - Predisponerte for kreft. Referent: Kjetil Strøm Foto: Finn Rossow En stor takk til utstillerne som var tilstede: Dental Forum, Dental Sør, Heraeus Kulzer, LIC Scandinavia, Proteket og Unident. Fagnemndens Sofia Johansson takker Ulla Pallesen for et strålende foredrag. OTF- nytt 3 12 side 9

10 OTF Skidag 13. mars 2012 Termometeret viste 16 varmegrader da OTFs Skifestival ble avviklet i vakre omgivelser i Sørkedalen. Mange av deltakerne var nok spente på om det ville bli noe skirenn, men arrangementskomiteen var ikke i tvil, dette ville gå bra. Therese hadde vært ute dagen før og testet løypa. Tross mildvær og litt lite snø, løypene var flott preparerte og utforbakkene godt harvet opp. Kvelden var så vakker at flere av deltakerne gikk en ekstra runde etter løpet før en varm dusj og badstue ventet. Første år med fellesstart for racing-klassen 25 glade stilte til start denne flotte vårkvelden. Ekstra hyggelig var det å se at flere av våre faste leverandører deltok på skirennet og den sosiale delen av arrangementet. Ekteparet Heslop hadde som alltid påtatt seg ansvaret for tidtaking og utdeling av startnummer. Tusen takk! Høy stemning under middagen og premieutdelingen Alle var sultne etter en lang arbeidsdag og skitur. Det ble servert en deilig gryterett med en supergod marsipankake fra Astra Tech til kaffen. Tusen takk! Stemningen var høy, alle hygget seg og var enige i at skidagen er en flott anledning til å bli kjent med nye kollegaer. Til neste år håper vi å se enda flere herrer på skidagen. Etter middag var det utdeling av flotte premier sponset av Artilabs, Artinorway, Gerner Dental / Straumann, Norsk Dentaldepot, Proteket og Unident. Tusen takk! Før start fikk alle som ønsket det smørehjelp. Valget stod mellom universalklister og rødt klister. Rødt klister ble alternativet som gav best feste. For første gang var det i år lagt opp til fellesstart for herrer og damer racing-klasse, og fellesstart for de som gikk på idealtid. Det ble en spennende start, og alle deltakerne var fornøyd med fellesstartene. Distansen for herrer var 3 x 3 km, og damer 2 x 3 km i racingklassene, mens de som gikk på idealtid gjennomførte 2 x 3 km. Redaksjonen har ikke mottatt navn på alle deltakerne, så vi håper bildene taler for seg selv og inspirerer flere til å delta på dette hyggelige arrangementet i 2013! OTF- nytt 3 12 side 10

11 Historisk foredrag med Thor Gotaas Deltakerne gledet seg til kveldens foredragsholder, Thor Gotaas. Gotaas er utdannet folkeminnegransker, og har til sammen gitt ut 16 bøker. Han interesserer seg for hverdagsheltene i vår kulturhistorie og har gitt ut flere bøker; blant annet Tateren (2000), På loffen (2001), Surhistorien om den norske uteliggerkolonien i Brooklyn (2010). Gotaas har også markert seg som forfatter av idrettshistorie med Skimakerne (2007). Hans siste bok Først i løypa, historien om langrenn i Norge, handler ikke bare om dette; men også om dens kulturhistorie. Oliver Heslop leser opp resultatene. Kveldens foredrag var hentet fra denne boken. Thor Gotaas holdt et spennende, levende og interessant foredrag om de norske skiheltene som gjennom mer enn hundre år kom fra et liv i skogen, og vendte tilbake dit etter siste målpassering. De bygde seg opp gjennom hardt fysisk arbeid, og løftet seg fra beskjedne kår. De var ofte fåmælte og beskjedne i fremmede miljøer, men muntre i sine egne, og ikke minst rike på liv, historier og anekdoter. Vi fikk høre mange morsomme historier om de norske skiheltene, blant annet om Truls Braathen fra Modum som vant 50- kilometeren i Holmenkollen i Han var et arbeidsjern av de sjeldne, hadde 10 barn, men fant tid til å delta i skirenn mellom harde tak i tømmerskogen. Peter Østbye brøytet nye spor i skisporten. To ganger revolusjonerte han sporten; med klister i 1914 og med splitkeinski i Thor Gotaas beskrev mange av heltene på en fantastisk morsom måte. Det ble mange latterutbrudd fra deltakerne Boken kan anbefales på det varmeste til alle ski-interesserte nordmenn. Dere som ikke deltok på skidagen gikk glipp av et fengende og historisk foredrag. Ski-hilsen fra Bjørn-Olav Engebretsen, Therese Korstadhagen og Liss Fongaard Foto: Liss Fongaard OTF- nytt 3 12 side 11

12 OTF- nytt 3 12 side 12

13 Implementering av veilederen om god klinisk praksis i tannhelsetjenesten Torsdag 1. mars møtte 100 OTF medlemmer opp på Håndverkeren for et 2-timers kurs om implementering av veilederen om god klinisk praksis i tannhelsetjenesten. Fagnemndens Finn Rossow introduserte og overlot ordet til tannlege Carl Christian Blich. Tannlege Blich ledet arbeidet med veilederen, og har holdt kurs for offentlig og privat sektor i tannhelsetjenesten i implementering av veilederen om god klinisk praksis. Blich fortalte innledningsvis litt om bakgrunnen for arbeidet med veilederen. Arbeidsgruppens sammensetning var variert og bred. Arbeidet begynte for ca. to år siden og ble utgitt i februar 2011, i kort tid i forkant av forbrukerrådets program om test av tannleger. God klinisk praksis i tannhelsetjenesten en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling. Veilederen ble utarbeidet på oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet om å utarbeide kriterier for nødvendig tannbehandling, og utgitt av Helsedirektoratet. Dette også på bakgrunn av Stortingsmelding 35 ( ) og endringene i trygdereglene 1. januar 2008, da søknadskravet til trygderefusjon falt bort, samt at HELFO ser refusjonskrav uten diagnose, ubegrunnede behandlingsalternativ, og at patologisk tap av tannsubstans og hyposalivasjon har økt. Blich tar frem at dette er en prosessveileder, der tilnærmingen til hele pasienten, og ikke den enkelte tann, er viktig. Den er faglig begrunnet og ikke økonomisk argumentert. Grunnlaget for dette ligger i vitenskapelig dokumentasjon og faglig konsensus. Helsedirektoratets definisjon av «akseptabel oral helse» er utgitt i veilederen, men gjengitt sier den at akseptabel oral helse innebærer at brukeren - ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen - har tilfredsstillende tyggefunksjon - kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene Vanligvis er tilfredsstillende tyggefunksjon bitt fra 5:er til 5:er. Det tredje punktet kan omtales som den estetiske sonen, og manglende tenner («sorte hull») i denne sonen er ofte ikke sosialt akseptert, og slik kan også tenner bak premolar omfattes. Skjemaene i veilederen er ikke ment å være utfyllende, men viser de store retningslinjene og prosedyrene. Veilederen og trygd er ikke det samme, men de går over i hverandre. Veilederen er ingen fasit og det må ofte vises skjønn basert på å ville pasientens beste. For nødvendig behandling skal enkel behandling vurderes før stor og invasiv behandling. Dette gjør at veilederen åpner for diskusjon. Tannlege Blich satte så søkelyset på barnepasientene. De er ikke glemt i veilederen og de samme prinsippene gjelder der. Spesielt for baren tannpleie er risiko for vegrerutvikling, dette må vurderes opp mot behandlingsbehov. En prosedyreveileder for barn kan det derfor være behov for. Et stort og viktig punkt er så journalføring. Dette omfattes allerede av lover og regler, men viser seg gang på gang er viktig. Hvorfor kommer pasienten. Funn Diagnoser Behandlingsplan(er) Kostnadsoverslag om behandlingen blir kostbar Prognose Informert samtykke Blich refererte fritt tannlege O. J. Basmo i informert samtykke, at dersom en pasient kommer tilbake etter en konsultasjon og setter seg i stolen for behandling er det implisitt informert samtykke. Tannlege Kjetil Reppen kommenterte videre på dette at informert samtykke skriftlig ikke sees som nødvendig basert på saker tidligere fra klagenemd, men at journalføring og argumentasjon for behandling og at denne er forklart pasienten må med. Han påpekte også at anamnese er viktig å få med i journalen. Andre tydeliggjøringer viktig for journalføring var samsvar mellom forventning og resultat, viktig for vellykketheten av behandlingen. Prognose er et punkt som ofte omtales for lite. Prognose avhenger av tannhelsepersonalets innsats, så vel som pasientens evne og ønske. Prognosen er en funksjon av behandlers og pasientens samlede innsats og forutsetninger. Dette skal omtales, og er noe som ansvarliggjør pasienten. Prognosen er ikke ment å forhindre arbeider som ikke varer i 20 år, skal vurderes og omtales. For å understreke viktigheten av journalføring fortalte Carl C. Blich en egen historie, der pasienten begynner med kommentaren «du er eksperten». Dette gikk så langt som til en klagesak som gikk i 10 år. Dette var tiden med A5 papirjournaler og skjemaer fylt ut for hånd. Bedre journalføring er etterpåklokskapen. Behandlingsforløpet er også omtalt. Akuttbehandling og så prioritert behandling. Deretter gjenskape funksjon og estetikk, reevaluering. Blich satte også søkelys på over- og underbandling, og at hva som er god behandling kan være vanskelig å vurdere. Blich oppsummerer med at nødvendig tannbehandling har individuell tilnærming, er optimal og ikke maksimal. Det må utvises skjønn, skjønn, skjønn og skjønn! Det må systematisk dokumenteres i journal, og er en kontinuerlig kollegial faglig diskusjon. Fra salen påpekte til slutt Kjetil Reppen at veilederen tar mye utgangspunkt i karies og repareringer, og etterlyser endo, perio og også til dels profylakse i veilederen, og at informasjon og kommunikasjon, og profylakse er oftest det som skaper problem i klagesaker. Carl Christian Blich understreket til slutt at veilederen ikke er ment å være en lærebok i odontologi, men nettopp en veileder til god klinisk praksis for oss alle. Veilederen er gitt ut to utgaver, en kortversjon og en noe mer utfyllende. Denne kan lastes ned fra siden: Referent: Kenneth Hestvik OTF- nytt 3 12 side 13

14 Honnørklubbens første årsmøte Mens Sissel Skalpe var sekretær for styret i Oslo Tannlegeselskap, foreslo hun at det skulle opprettes et forum for pensjonistene i foreningen. Dette var opptakten til Honnørklubben, der Sissel i mange år var en drivende kraft. Vedtekter for klubben ble godkjent av styret i mars 2009 og vedtatt av OTFs generalforsamling i november Men først i mars 2012 ble det første årsmøtet avholdt. Det har sin forklaring. Initiativet til opprettelsen av Honnørklubben ble tatt av Sissel Skalpe, som var sekretær for styret i Oslo Tannlegeselskap i mange år. Hun la frem sine planer første gang mens Sven Riiber var leder i perioden , og forslaget møtte begeistring i styret. Sissel tilbød seg å stå for arrangementet på det praktiske plan, og styret stilte sine lokaler til disposisjon, forteller Harald Ulvestad, nyvalgt leder av Honnørklubben, men slett ingen nykommer. Jeg har vært med i Honnørklubben fra første dag; jeg var representant for de vitenskapelige ved Universitetet i OTS-styret og gledet meg over Sissels inspirasjon og pågangsmot. Jeg ble e-postansvarlig og har vært ansvarlig for å sende ut invitasjoner til de av seniorene som har oppgitt e-postadresse, og med to unntak var det samtlige. Honnørklubbmedlemmene er virkelig en engasjert og oppdatert forsamling, sier han. Realiseringen av Honnørklubben kom mens Helle Nyhuus var leder. Alt ble lagt til rette for en vellykket oppstart, bl.a. gjennom finansiering av arrangementene. Eneste krav var at deltakerne i Honnørklubbens møter måtte være medlemmer i NTF/OTS. Honnørklubben fikk en knallstart, med mange medlemmer og en utrolig hyggelig stemning. Senere har det også kommet til tannleger som ikke lenger er medlem i Tannlegeforeningen, og i dag er ordningen at medlemmer betaler 100 kroner og ikke-medlemmer 200 kroner for deltakelse i møtene, forklarer Harald Ulvestad. Sissel Skalpe, på et tidligere arrangement. Sissel Skalpe drivende kraft Sissel var den drivende kraft bak arrangementene. Hun gjorde avtaler med OTS, innkalte til møter og sørget for å motta påmeldingene, gjorde innkjøp og ikke minst laget maten. Hun fikk etter hvert god hjelp fra flere i klubben, og slik ble det også en enestående dugnad som resulterte i alle de hyggelige møtene vi har hatt, sier Ulvestad og legger til at vi heller ikke må glemme mange fine kåserier om ulike tema, hvorav noen med tilknytning til odontologien. Sønju Clasen, fulgte opp med støtte til Honnørklubben og det å få formalitetene på plass. De siste to årene etter at Sissel Skalpe ble syk, har Honnørklubbens arrangementer vært vel ivaretatt av en arbeidsgruppe bestående av Per-Erik Johansen (leder), Odd Hensten Pettersen, Tore Ramstad, Alf Christian Rossow, Dagrun Stavelie, Brit Svartdal og Ottar Ølstad. Vedtekter og årsmøte Harald Ulvestad, nyvalgt og engasjert leder av Honnørklubben. Vedtekter for Honnørklubben (se faktarute) ble godkjent av OTFs styre allerede for tre år siden, og de ble vedtatt av generalforsamlingen i 2010 etter at man hadde hatt en bred gjennomgang av alle vedtekter og retningslinjer for foreningen og alle komiteer og undergrupper. Da Per-Erik Johansen ønsket å trekke seg ut av arbeidsgruppen og Alf Christian Rossow var syk, ble det tvingende nødvendig å få inn nye folk, sier Harald Ulvestad og legger til at da måtte vedtektene bli trukket frem i lyset. Den 20. mars var ca. 20 honnørmedlemmer samlet i OTFs lokaler for å velge et styre på fire medlemmer og en arrangementskomité på minimum seks personer, som det står i vedtektene. Årsmøtet ble effektivt ledet av Harald Ulvestad, og det viste seg heldigvis at det var lett å få besatt alle vervene. Det ble en liten diskusjon om valg av leder siden vedtektene ikke har noen bestemmelse om dette, men det var bred enighet om at et styre må ha en leder, så Ulvestad ble klappet På den formelle siden var det mangler ved Honnørklubben fordi alt avhang av Sissel og hennes innsats. Honnørklubben trengte vedtekter og rutiner om den fortsatt skulle være liv laga hvis Sissel Skalpe ikke orket mer. De neste lederne i Oslo Tannlegeforening, Carl-Henrik Gullaksen og Anne Beate Dagrun Stavelie (t.v.) og Brit Svartdal som var ansvarlige for den vellykkede bevertningen. OTF- nytt 3 12 side 14

15 inn. Styret fikk et maskulint preg og består av Harald Ulvestad (leder), René Birkeland, Mikkel Kardel og Odd Hensten Pettersen. Arrangementskomiteen ble besatt med de nåværende kokkene, Dagrun Stavelie og Brit Svartdal, samt hjelperne, Karen Hauge og Ottar Ølstad. Dessuten sa Kari Kjelland-Fosterud og Terje Wahr-Hansen ja til å bli med. Årsmøtet ble avsluttet med at den nyvalgte lederen ønsket velkommen til neste møte, som går av stabelen hjemme hos familien Ulvestad i Frognerseterveien 40 onsdag 13. juni. Annonse kommer i neste nummer av OTF-nytt. Medlemsmøte med nogo attåt Under det påfølgende medlemsmøtet holdt først undertegnede et kåseri om Gunvor Semb, som nylig er utnevnt til Kommandør av den Kongelige St. Olavs orden for banebrytende innsats for behandling av barn med leppe-, kjeve- og ganespalte. Honnørklubben i OTF Et samlende forum for tannleger med seniorstatus (62+) Alle medlemmer eller tidligere medlemmer av NTF / OTF kan bli medlem Medlemskapet er gratis Klubben kan benytte OTFs lokaler til sine arrangementer Styre bestående av fire personer Arrangementskomité på min. seks personer Arrangementene bekjentgjøres i OTF-nytt og via e-post Møteavgift 100,- kroner for NTF / OTF-medlemmer og 200,-kroner for ikke-medlemmer Kilde: Vedtekter for Oslo Tannlegeforenings Honnørklubb. Så var det klart for kveldens bevertning: gryterett ad modum Stavelie og Svartdal med tilhørende vin og obligatorisk avsynging av Per Seglens rødvinshymne. Deretter var det kaker fra de samme damer. Ekstra hyggelig for Honnørklubben var det at OTFs leder, Benedicte H. Jørgensen, hadde tatt seg tid til å være med på møtet. Men hun trakk seg tilbake litt tidligere enn de øvrige deltakere for hun skulle jo på jobb dagen etterpå. Helt til slutt: Flere seniormedlemmer ønskes velkommen i klubben, så følg med når sommermøtet annonseres i neste nummer av OTF-nytt. Arrangementene bekjentgjøres i OTF-nytt og via e-post. Tekst: Reidun Stenvik Foto: Harald Ulvestad OTF-leder Benedicte H. Jørgensen (t.h.) i samtale med Karen Hauge, en av de gode hjelperne. Bordet er dekket, men formalitetene må avvikles før det blir servering. OTF- nytt 3 12 side 15

16 Forum for tillitsvalgte 2012 Den 22. og 23. mars ble det arrangert Forum for tillitsvalgte på Gardermoen. 40 representanter fra alle landets lokalforeninger, representanter fra ulike råd og utvalg, spesialistforeningene, NTFs hovedstyre samt sekretariat møttes for å diskutere ulike temaer som berører tannlegenes hverdag. Bernt Vidar Vagle (medlem i hovedstyret) samt Øyvind Asmyhr (NTFs sekretariat) informerte om obligatorisk etterutdanning og status quo. Ved gjennomgang av eget tallmateriale har over halvparten av NTFs medlemmer 0 timer registrerte kurs. Dette tyder på at mange av medlemmene ikke har vært inne på Mine Sider og registrert sine kurstimer. Merk at alle OTFs kurs ligger på NTFs kurskalender. Registreringen begynner fra og med januar 2012 slik at det først i 2017, altså etter 5 år, blir oppgjørets time. NTF ser for seg at medlemmer som har få eller ingen timer vil få oppfølging og skriftlig informasjon om dette etter 3 år, og at man opp mot den satte 5 års perioden skal gis tilbakemeldinger / advarsler. Strategi for omdømmebygging Har vi tenkt over hvordan vi oppfattes blant befolkningen? First House har på vegne av NTF gjennomført, en om-dømmeanalyse av tannleger blant publikum, opinionsledere og oss selv. Generelt har tannleger et meget godt omdømme blant opinionen. 9 av 10 har tillit til tannlegen. Mer interessant er det at opinionsledere er mer nøkterne enn befolkningen generelt. Blant egne rekker sier 9 av 10 at de er stolte av å være tannleger, at de har valgt riktig utdannelse, og at de anser seg selv som en viktig del av samfunnet. Markedsportal for tannhelsetjenester kommer snart. Det har vært en tverrpolitisk enighet om opprettelsen av denne. Helse og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har sammen med Forbrukerrådet laget en portal. NTF har vært med på å påvirke utformingen. Portalen skal hete hvakostertannlegen.no. Tannlegene skal selv rapportene inn sine priser. Prisopplysningsforskriften inntrer 1. januar Hvem bør eie tannlegepraksisen? Hovedstyret ønsket en diskusjon rundt hvorvidt tannlegepraksiser kun skal kunne eies av tannleger. I de større byene ser man en tendens til kjededannelse. Klinikker kjøper seg opp og sentraliserer klinikkene. Samtidig ser man at trenden med solopraksiser er synkende. Nyutdannede tannleger ønsker ikke å jobbe alene. Det kan se ut som om unge tannleger ikke er så interessert i å overta praksiser i så stor utstrekning som før. Vil det bli store verdier på få hender? Tilbakemeldingen fra deltakerne var at tannleger skal eie praksis. Referent: Benedicte H Jørgensen Mottar du ikke nyhetsbrev fra oss? Registrer e-post adressen din via otf@oslotann.no eller bruk kontaktskjemaet på OTF- nytt 3 12 side 16

17 TSE januar og mars 2012 Denne TSE-modulen i periodonti skal gi deltakerne oppdatert kunnskap om periodontitt, sykdommens epidemiologi, etiologi og patogenese. Foredragsholderne gjennomgikk praktisk diagnostikk, behandlingsplanlegging og systematisk periodontittbehandling som en allmennpraktiserende tannlege bør beherske. Regenerasjonsbehandling ble gjennomgått med de muligheter og begrensninger som eksisterer. Vedlikeholdsbehandlingen er vesentlig for at et godt behandlingsresultat blir opprettholdt over tid. Trygderefusjonsordninger og andre pasientrettigheter ble også grundig gjennomgått. Foredragsholdere var professorene Endre N. Vasstrand, Knut N. Leknes, Ivar Hoff, alle fra Universitetet i Bergen. riktige diagnoser, gi en prognosevurdering og foreslå en behandlingsplan. Presentasjonene ble levert kursholdere hvor det ble gitt tilbakemeldinger på hvordan oppgavene hadde blitt løst. Siste kursdag ble begge kasusene gjennomgått. Pasientene var ekte kasus, og hadde vært fulgt opp i opptil 30 år. Pasientenes motivasjon og forståelse av sykdommen er viktig for prognosen og sykdomsutviklingen. En god journal med funn, riktige diagnoser, en behandlingsplan og en vedlikeholdsplan som revideres underveis er viktige redskaper for å oppnå et vellykket resultat. Referent: Marianne Horgen Vi takker også våre utstillere for flotte stands: Technomedics, Unident og Dental Sør. Modulen ble gjennomført over to dager i januar og to dager i mars. I tillegg var arbeid i grupper en viktig del. Her ble to pasientkasus diskutert, det skulle stilles Bilde fra TSE-kurset i januar Husk påmelding til medlemsmøtene på OTF- nytt 3 12 side 17

18 er lansert i ny drakt Den 2. april 2012 kunne vi endelig lansere våre nye nettsider! Med ny design og struktur håper vi at du som bruker lettere finner frem til den informasjonen du søker. I søkeknappen øverst til høyre på siden, kan du legge inn stikkord for temaer du leter etter, og vi skal gjøre vårt beste for å optimalisere denne funksjonen. OTF-kalenderen vil fortsatt være den viktigste informasjonskilden for kurs, medlemsmøter og aktiviteter i regi av Oslo Tannlegeforening. Påmeldingsskjema til kursene finner du som vanlig nederst på siden under kursbeskrivelsen. Informasjon som vi ønsker å dele med våre medlemmer, ligger foreløpig åpent slik at du ikke trenger å logge deg inn for å finne informasjon. Vi håper at du som bruker fort blir fortrolig med de nye Slik ser den nye forsiden ut. nettsidene. Har du tips eller forslag til sidene våre, ta kontakt med oss på e-post otf@oslotann.no. Hilsen Styret og informasjonsutvalget i OTF OTF- nytt 3 12 side 18

19 Påmelding til OTFs medlemsmøter Vi har hatt gleden av å ha fulltegnede medlemsmøter i år, og minner derfor om viktigheten av å melde seg på til møtene i forkant. Dette gjør du enklest via OTF-kalenderen på Du trenger medlemsnummeret ditt for å melde deg på. Du har samme medlemsnummer i OTF som i NTF. Er du usikker på hva dette er, sjekk baksiden av OTF- Nytt. På adresselappen står det et kundenummer. Dette er medlemsnummeret ditt. OTFs medlemsmøter teller 3 3,5 timer i NTFs etterutdanningssystem. Registrering av kurstimene gjør du selv dagen etter gjennomført kurs via NTFs nettsider Logg deg inn på Min side, der vil du finne oversikten. Påloggingsinformasjon skal du ha fått fra NTF. OTFs medlemsmøter er åpne for betalende medlemmer og betalende assosierte medlemmer. Til høyre: Slik ser det nye påmeldingsskjemaet til OTF-kalenderen ut. TKØ har lansert nytt nettsted Den 16. januar 2012 lanserte Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst (TKØ) nettstedet med alle grupper tannhelsepersonell som målgruppe. Visjonen er at nettstedet skal være et virtuelt kompetansesenter. Nettstedet har som målsetting å bli en læringsportal for tannhelsepersonell. På nettstedet kan du blant annet finne e-læringsprogram, faglige presentasjoner, lenger til andre faglige ressurser og en fyldig side for forskning og utvikling (FOU) som vil være til hjelp ved alt prosjektarbeid, skriver Sissel Bjørntvedt i forbindelse med lanseringen, og legger til: Vi vil stadig legge til nytt, og vi håper du vil besøke nettstedet hyppig. Faksimile fra TKØs nye nettsider. Du er også velkommen til å abonnere på vårt nyhetsbrev som du kan bestille ved å gå inn på siden. TKØ er et samarbeid mellom fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold og Oslo kommune. OTF- nytt 3 12 side 19

20 Utvalg av tillitsvalgte i Oslo og Akershus NTF / UTV - Akershus 2012 Birgit Hjorth Kollevold, leder Cristina Witt, nestleder, lokal tillitsvalgt: Follo Sobia Zahid, sekretær, lokal tillitsvalgt: Nord-Østre Romerike Selma Taso, styremedlem, lokal tillitsvalgt: Nedre Romerike Kristin Bratz, styremedlem, lokal tillitsvalgt: Asker og Bærum Kasserer funksjonen blir ivaretatt av Ivan L Estrange utenfor styret. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget: Birgit Hjorth Kollevold Vara: Cristina Witt Kontaktutvalget: Birgit Hjorth Kollevold Vara: Cristina Witt Forhandlingsutvalget: Cristina Witt, Selma Taso Birgit Hjorth Kollevold (leder) Akan: Trygve Nesheim Revisorer: Marie Haukefer og Morten Stensrud Valgkomite: Jan Teien (Asker og Bærum) Ivan L Estrange (Nord/Østre Romerike) Silje Storehagen (Nedre Romerike) Ali Reza Hajikarimian (Follo) UTV OSLO 2012 Styrets sammensetning: Henrik Storås, leder Marin Miosku, nestleder Sadaf Haque Afzal, styremedlem Tom Grøstad, styremedlem Marit Næss, varamedlem Riaz Shah, varamedlem Revisor : Knut Normann Larsen Valgkomitè: Kari Myhr, leder Roya Bazargani Anne-Mette Winther Larsen Glemt å betale medlemskontingenten? Gjør det nå, så unngår du purregebyr! Vi starter utsending av påminnelser med purregebyr ultimo april. OTF- nytt 3 12 side 20