Rapport Bergen kommune. Ajourføring av fakta i forvaltningsrevisjonsrapporten «Boligetatens boligsosiale tiltak»

Transkript

1 Rapport Bergen kommune Ajourføring av fakta i forvaltningsrevisjonsrapporten «Boligetatens boligsosiale tiltak» November 2012

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Problemstillinger Avgrensning Datamateriale og metode Opprinnelige anbefalinger og oppdatering av fakta Generelt Boligetatens prosedyrer for behandling av ordinær søknad om bolig Boligetatens vektlegging av kriterier for innvilgelse av og avslag på søknad Boligetatens oppfølging av manglende fornyelser av søknad fra søkere i boligkø Boligetatens behandling/oppfølging av søkere i boligkø som får bolig via sosialtjenesten Boligetatens vektlegging av kriterier ved tildeling av bolig Boligetatens prosedyre for å tilby bolig Boligetatens prosedyrer for oppfølging av leietaker ved utløp av kontrakt Boligetatens prosedyrer for å undersøke om søkere av forlengelse av leiekontrakt oppfyller kriteriene for å leie kommunalt Iverksetting av boligsosiale tiltak for å møte fremtidige utfordringer Vurdering av endring i faktagrunnlag i forhold til anbefalinger Side 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Forvaltningsrevisjonsrapporten «Boligetatens boligsosiale tiltak» ble lagt frem for kontrollutvalget i møte den , sak Kontrollutvalget fattet vedtak om å utsette behandling av rapporten. Kontrollutvalgssekretariatet skriver i sin bestilling til Deloitte datert at faktagrunnlaget i den ovennevnte rapporten er fra 2010 og må ajourføres med henblikk å vurdere om rapportens anbefalinger fortsatt er aktuelle, før saken legges frem for kontrollutvalget på nytt. Denne rapporten svarer på denne bestillingen. Denne rapporten viser oversikt over anbefalte tiltak i opprinnelig rapport og et utdrag av faktagrunnlaget og vurderinger anbefalingene bygget på. Vi presenterer deretter eventuelle endringer i forhold som påvirker faktagrunnlaget og forutsetningene som ligger til grunn for de opprinnelige anbefalingene (kapittel 2). Avslutningsvis (kapittel 3) oppsummerer vi våre vurderinger i forhold til om det forekommer endringer i faktagrunnlag som påvirker de anbefalingene som ble gitt i forvaltningsrevisjonsrapporten. 1.2 Problemstillinger I dette notatet vil det være fokus på to problemstillinger: 1. I hvilken grad har det skjedd endringer i faktagrunnlaget eller forutsetninger som ligger til grunn for de anbefalinger som Forvaltningsrevisjonsrapporten «Boligetatens boligsosial politikk» angir? 2. I hvilken grad medfører eventuelle endringer i faktagrunnlaget og/eller forutsetninger at behovet for å gjennomføre anbefalte tiltak er endret? 1.3 Avgrensning Deloitte vil ikke ta stilling til om faktagrunnlaget, revisjonskriterier, vurderinger og anbefalinger som revisjonen utledet i 2010 var gyldig på det tidspunktet eller om de fremstår som hensiktsmessige. Vi vil kun undersøke om det har skjedd endringer i forhold som påvirker faktagrunnlaget og forutsetningene som er presentert i forvaltningsrevisjonsrapporten, og som ligger til grunn for de anbefalingene som er utledet i rapporten. 1.4 Datamateriale og metode Deloittes oppdatering av faktagrunnlag bygger i hovedsak på følgende kilder Høringsuttale (saksfremstilling til byrådet) fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) og Boligetaten datert 5.juni 2012 vedrørende forvaltningsrevisjonsrapporten 1 1 Byrådssak /12. Vedrørende revisjonsrapport, Boligetatens boligsosiale tiltak. Datert 5.juni 2012 Side 3

4 Fagnotat fremlagt byrådet i 2011, inkludert nye retningslinjer for tildeling av ordinær utleiebolig 2 Intern korrespondanse fra BSBO til Etat for psykisk helse og rustjenester, Boligetaten, BBB KF, Etat for sosiale tjenester, BHO. Datert 15. november Saksnummer Møte med BSBO ved seksjonssjef og spesialrådgiver. (Spesialrådgiver var tidligere ansatt i Boligetaten og ble også intervjuet i forbindelse med den opprinnelige forvaltningsrevisjonsrapporten i 2010.) Formålet med møtet var å gjennomgå anbefalingene og eventuelt oppdatere faktaopplysninger som har betydning for vurderingene og anbefalingens som ble gjort i Bergen kommune. Årsmelding for Bergen kommune. Byrådets forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Del 2 «Utleieboliger til vanskeligstilte. Handlingsplan.» (byrådssak ). (og relaterte byrådssak 1039/10) Fremstillingen i dette notatet er lagt frem for Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) ved seksjonssjef og spesialrådgiver for verifisering i et møte Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Side 4

5 2 Opprinnelige anbefalinger og oppdatering av fakta Forvaltningsrevisjonsrapporten «Boligetatens boligsosiale tiltak» ble levert 6. juni Datagrunnlaget ble innhentet i perioden 15. juni november Det ble gjennomført intervjuer ved Boligetaten og samarbeidende tjenester/avdelinger/etater. 3 I tillegg ble det gjennomført dokumentanalyse og stikkprøver av søknader om bolig, forlengelse av leiekontrakt og finansiering. 4 Under vil Deloitte følge opp forvaltningsrevisjonsrapportens anbefalinger. Dette vil gjøres ved at det først gis en oversikt over anbefalinger og utdrag fra faktabeskrivelser og vurderinger som ligger til grunn for anbefalingene i rapporten. Vi vil deretter presentere eventuelle endringer som påvirker faktagrunnlaget og forutsetningene som ligger til grunn for de anbefalingene som ble utledet. I vår vurdering vil vi legge vekt på om eventuelle endringer i faktagrunnlag har betydning for om anbefalingene i dag er ivaretatt eller ikke. 2.1 Generelt Etter at faktagrunnlaget i forvaltningsrevisjonsrapporten ble samlet inn i 2010 er det gjennomført flere endringer som vedrører arbeidet med tildeling av boliger. I november 2011 ble det gjort en organisatorisk endring, og Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) ble etablert. Boligetaten og sosialtjenesten ble slik samlet i samme byrådsavdeling. Retningslinjene for boligfinansiering er også endret, jf. byrådssak /12 og fagnotat datert 5. juni Ifølge fagnotatet førte disse endringene ikke til en innstramming av hvem som kan tildeles utleiebolig, men formålet var å gjøre retningslinjene klarere, ordlyden i tråd med nasjonal terminologi og gjeldende lovverk, og gi en mer effektiv utnyttelse av boligene tilpasset husstandens faktiske behov. 5 Det er også bestemt at f.o.m. 1. desember 2012 vil både etat for rustjenester og etat for sosialtjenester delta i de ukentlige tildelingsmøtene for bolig. 6 Det er også gjort andre endringer som vil bli referert til underveis i notatet. 2.2 Boligetatens prosedyrer for behandling av ordinær søknad om bolig Anbefaling # 1 søkers evne til å skaffe bolig I forvaltningsrevisjonsrapporten «Boligetatens boligsosiale tiltak» (heretter referert til som forvaltningsrevisjonsrapporten) pekes det på at Boligetaten ikke har rutiner for å kontrollere om boligsøkerne generelt klarer å skaffe seg bolig selv. Videre påpekes det at det er tilfeldig om Boligetaten får informasjon om søker tidligere har klart å skaffe seg bolig. I den sammenheng fremgår følgende anbefaling på side 56: 7 «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten vurderer mulighetene for å utvikle rutiner som kan gi etaten kunnskap om hvorvidt hver enkelt søker generelt klarer å skaffe seg bolig, slik at boligsøkerne blir vurdert på likt grunnlag.» 3 Notat til Kontrollutvalget 11.juni «Forvaltningsrevisjonsrapport Boligetatens boligsosiale tiltak» 4 Notat til Kontrollutvalget 11.juni «Forvaltningsrevisjonsrapport Boligetatens boligsosiale tiltak» 5 Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Intern korrespondanse fra BSBO datert 15.november «Boligetatens boligsosiale tiltak.» Bergen kommune kommunerevisjon. Revisjonsrapport 104/F-15. Dato Side 5

6 Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 1 Deloitte har fått opplyst i møte med BSBO at «bo-karriere», dvs. hvor en boligsøker har bodd og hvordan han eller hun fikk tilgang til boligen, er et av flere tema i kartleggingssamtale/intervju som gjennomføres som en del av evalueringen av en boligsøknad. I denne samtalen blir det også undersøkt om boligsøker har forsøkt å skaffe bolig selv. Noen søknader kommer også sammen med skriv fra for eksempel sosialtjenesten, som blant annet beskriver søkerens evne til å skaffe seg bolig selv. I høringsuttalen fra BSBO og Boligetaten vedrørende forvaltningsrevisjonsrapporten datert 5. juni 2012, understrekes videre viktigheten av saksbehandlernes faglige skjønn ved slike vurderinger. I høringsuttalen fremgår det at Boligetaten vil ha forbedring av metodikken knyttet til kartlegging av bokarriere og søkeres ressurser til selv å skaffe egnet bolig som tema i møter og samlinger for saksbehandlerne. Det fremgår av høringsuttalen at etaten også vil utarbeide en huskeliste eller et hjelpeskjema for kartleggingssamtalen/intervjuet slik at en sikrer ens praksis blant de som gjennomfører disse kartleggingssamtalene. Deloitte har fått opplyst at det ikke er utviklet hjelpeskjema for kartleggingssamtale per dags dato, men at dette vil bli utarbeidet når bystyret har behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten. : I høringsuttale og i møte med BSBO presiseres det at Boligetaten har søkers bo-karriere og tidligere forsøk på å skaffe seg bolig som et tema i kartleggingssamtale. BSBO har samtidig i samsvar med anbefalingen vurdert at metodikken kan forbedres og ønsker å formaliseres arbeidet for eksempel ved at det utvikles hjelpeskjema for kartleggingssamtale. Formålet med dette er å sikre en lik praksis mellom saksbehandlere. Deloitte mener at Boligetaten har gjort en vurdering av muligheten for å utvikle rutiner som kan gi etaten kunnskap om hvorvidt hver enkelt søker generelt klarer å skaffe seg bolig. Denne endringen i faktagrunnlaget kan ivareta # 1 i forvaltningsrevisjonsrapporten. Deloitte vil samtidig presisere at det er viktig at Boligetaten følger opp vurderingen med å formalisere og iverksette nødvendige rutiner, som for eksempel hjelpeskjemaet Anbefaling # 2 kommunikasjon med sosialtjenesten om bo-oppfølging I forvaltningsrevisjonsrapporten fremgår det at Boligetatens praksis ikke i tilstrekkelig grad fremmer samarbeid mellom relevante etater for boligsøkere som krever sosialfaglig oppfølging. Det vises blant annet til at bo-oppfølging i enkelte saker har blitt satt som vilkår for å få tildelt bolig uten at booppfølgingstjenesten har blitt informert om dette på forhånd. Rapporten viser til formannskapssak 0027/00 hvor det fremgår at samarbeid mellom relevante etater for boligsøkere som krever sosialfaglig oppfølging, er av avgjørende betydning. På dette grunnlaget fremgår følgende anbefaling i forvaltningsrevisjonsrapporten side 57: «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten utvikler rutiner som sikrer at etaten retter en formell henvendelse til og innleder dialog med sosialtjenesten i alle saker hvor etaten ved behandling av søknad om bolig vurderer å sette bo-oppfølging som et vilkår for boligtildeling.» Deloittes oppdatering Etter at forvaltningsrevisjonsrapporten ble skrevet, har det blitt gjennomført en omorganisering, der bolig og sosialtjenesten nå er samlet i samme byrådsavdeling. Det er forventet at dette vil bidra til å gjøre samhandlingen mellom tjenesteområdene bedre. I høringsuttalen vises det til at det er satt i gang arbeid med å bedre rutiner rundt søknader og tildelinger der husstanden er avhengig av ulike oppfølgingstiltak fra sosialtjeneste eller andre. Etat for sosiale tjenester, Etat for psykisk helse og rustjenester, BBB og Boligetaten har startet et samarbeid for å ivareta informasjonsflyt, og sikre dialog rundt vurdering av behov for oppfølgingstjenester som kan Side 6

7 utløses ved tildeling av bolig til vanskeligstilte søkere. 8 Ifølge informasjon fra møte med BSBO skal både Etat for psykisk helse og rustjenester og Etat for sosialtjenester begynne å delta i de ukentlige tildelingsmøtene for bolig fra og med 1. desember. 9 Ved å samle etatene i disse møtene ønsker de å legge til rette for god dialog og samhandling knyttet til alle tildelinger av boliger, både der det er behov for bo-oppfølging og ved andre forhold, der det kreves samarbeid på tvers av etatene. De vedtatte tildelingsmøtene, som etter planen skal brukes for å avklare behov for og avtaler om booppfølging ved boligtildeling, synes langt på vei å ivareta anbefaling # 2 fra forvaltningsrevisjonsrapporten Anbefaling # bo-oppfølging som vilkår ved boligtildeling I rapporten fremgår det at Boligetaten kan vurdere at en søker behøver bo-oppfølging fra NAV for å få tildelt utleieleilighet, men at NAV kan komme med innvendinger til dette. Videre fremkommer det at de intervjuede ikke er enige om i hvor stor grad slike innvendinger fra sosialtjenesten blir akseptert. Ifølge opplysninger fra flere intervjuer som det er referert til i rapporten, har sosialtjenesten i enkelte tilfeller opplevd at bo-oppfølgingstjenesten har følt seg presset av Boligetaten til å gi oppfølging i saker selv om Sosialtjenesten mener det ikke er nødvendig. Det fremkommer videre i rapporten at dersom Boligetaten mener søker har behov for bo-oppfølging, kan etaten «forsøke å nekte» tildeling av bolig dersom NAV ikke gir oppfølging. Søker blir i slike tilfeller stående i boligkø. I rapporten vurderes det derfor at Boligetaten gjør boligsøkers rett til bolig avhengig av at en tredjepart yter en tjeneste og at dette er forvaltningsrettslig problematisk. Følgende anbefaling fremgikk av forvaltningsrevisjonsrapporten side 61: «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten utvikler rutiner som sikrer at etaten innleder dialog med sosialtjenesten i alle saker hvor etaten vurderer bo-oppfølging som et nødvendig tiltak. Vilkårselementet i Boligetatens vedtak om å innvilge kommunal bolig foreslås erstattet av en skriftliggjøring av at søker har eller antas å ha behov for bo-oppfølging.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 8 Etter at forvaltningsrevisjonsrapporten ble skrevet har det blitt gjennomført en omorganisering, der bolig og sosialtjenesten nå er samlet i samme byrådsavdeling. BSBO viser i høringsuttale til at det arbeides med å bedre rutiner rundt søknader og tildelinger der husstanden er avhengig av ulike oppfølgingstiltak fra sosialtjeneste eller andre. Etat for sosiale tjenester, Etat for psykisk helse og rustjenester, BBB og Boligetaten har startet samarbeid for å ivareta informasjonsflyt, og sikre dialog rundt vurdering av behov for oppfølgingstjenester som kan utløses ved tildeling av bolig til vanskeligstilte søkere. Ifølge informasjon fra møte med BSBO skal både etat for rustjenester og Etat for sosialtjenester begynne å delta i de ukentlige tildelingsmøtene. Ved å samle etatene i disse møtene ønsker BSBO å legge til rette for god dialog og samhandling knyttet til alle tildelinger av boliger. I møte med BSBO blir det også presisert at det har blitt gjennomført en regelendring som har betydning for hvordan vedtak om bolig fattes i de tilfellene det er behov for bo-oppfølging. Avtale om eventuell oppfølging fra sosialtjenesten skal ikke lenger være et bindende vilkår for boligkontrakten. Følgende fremgår av fagnotat fra Boligetaten (2011, s.6): «Det er ikke lenger mulig å kreve en tilleggsavtale om oppfølging i boligen knyttet opp til leieavtalen slik det var tidligere, da brudd på tilleggsavtalen ville kunne føre til oppsigelse av leieforholdet. Det er likevel ønskelig å opprettholde et krav om at det skal være en avtale om oppfølging i boligen der det ansees som nødvendig. Vilkår om oppfølging må da presiseres i 8 Høringsuttale fra BSBO og Boligetaten vedrørende forvaltningsrevisjonsrapporten datert 5.juni Se Intern korrespondanse fra BSBO datert 15.november Numrene er her i kronologisk rekkefølge sett ift.. forvaltningsrevisjonsrapporten. Side 7

8 vedtaket om kommunal bolig og i tildelingsbrevet av bolig. Avtale må være inngått før det skrives kontrakt, men dersom avtalen opphører vil dette ikke kunne terminere leieforholdet.» : Både organisering av tjenestene, regelverk og interne rutiner har endret seg siden data ble innhentet til forvaltningsrevisjonsrapporten. Deloitte mener at anbefaling # 8 er ivaretatt med innføring av ny rutine for samhandling knyttet til tildelingsmøter, samt med de nye retningslinjene hvor det fremgår det at avtale om eventuell oppfølging fra sosialtjenesten ikke lenger skal være et bindende vilkår for boligkontrakten. 2.3 Boligetatens vektlegging av kriterier for innvilgelse av og avslag på søknad Anbefaling # 3 vedtaksbegrunnelser og retningslinjer I forvaltningsrevisjonsrapporten vises det til en gjennomgang av saksmapper og det vises til at i 11 av 13 saksmapper ble formuleringen «gjeldende retningslinjer» benyttet som grunnlag for vedtak. Ingen av de undersøkte saksmappene ga konkret informasjon om hvilke retningslinjer etaten hadde behandlet søknadene på bakgrunn av, eller innholdet i disse retningslinjene. I forvaltningsrevisjonsrapporten blir det vist til at søke ikke får informasjon om at det er bystyrets retningslinjer som søknaden vurderes opp mot, og det blir heller ikke informert om innholdet i disse retningslinjene i vedtakene. Det påpekes i rapporten at dette er informasjon som skal fremgå av begrunnelsen for enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 25. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 57: «I tråd med forvaltningslovens bestemmelser om begrunnelse av enkeltvedtak viser Boligetaten, i alle sine vedtaksbrev, eksplisitt til hvilke retningslinjer den har vurdert søknadene i henhold til, samt innholdet i disse.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 3: BSBO opplyser i møte med Deloitte at de skal endre vedtaksmaler i henhold til revisjonens anbefalinger. Deloitte får opplyst at Boligetaten har avventet å iverksette endringene i påvente av bystyrets behandling av forvaltningsrevisjonsrapporten. : Det har ikke skjedd endringer i faktagrunnlag som tilsier at anbefaling # 3 er ivaretatt Anbefaling # 4 vanskeligstilt på boligmarkedet Stikkprøvegjennomgangen viser ifølge forvaltningsrevisjonsrapporten at Boligetaten som hovedregel ikke innvilger søknader til søkere som utelukkende er økonomisk vanskeligstilt. Det ble gjennomgått 13 avslåtte søknader, av disse lå minst åtte husstander under fastsatte inntektsgrenser for å få leie kommunal bolig, og flere av disse hadde ikke egen bolig. Noen av disse åtte søkerne hadde også oppgitt sykdom, vanskeligheter med å fungere i arbeidslivet og manglende samvær med egne barn pga. mangel på egnet bolig. I forvaltningsrevisjonsrapporten blir det fremhevet av revisjonen at begrepet "vanskeligstilt" er et tøyelig begrep, og at det i mange tilfeller kan være vanskelig å avgjøre om en person kan kategoriseres som sosialt vanskeligstilt på boligmarkedet. I rapporten blir det vist til at saksmappegjennomgangen ga et bilde av at Boligetaten i noen tilfeller avslår søknader selv når søker tilfredsstiller de mer objektivt målbare kriteriene knyttet til både inntekt og mangel på egen bolig. Det vises til et eksempel der søknad avslås, selv om søker hadde lav årsinntekt, og tidligere hadde forsøkt å få bolig, uten å lykkes med dette. Søknaden ble avslått med begrunnelsen av søker var i arbeid og ikke ga inntrykk av å være vanskeligstilt på andre måter enn det som søker selv henviste til. I rapporten vurderes det at bystyrets Side 8

9 retningslinjer ikke gir rom for tolkningen at en søker med arbeid automatisk tilsier avslag på søknad om bolig. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 58: «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten utvikler prosedyrer som medfører at søkere som oppfyller gjeldende retningslinjer får innvilget søknad om kommunal bolig.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 4 Boligetaten viser i sin høringsuttale til at de opplever anbefaling # 4 som kategorisk, og bestrider at regelverk og prosedyrer er feil innrettet for å ivareta intensjonen med ordningen. BSBO viser i møte med Deloitte til at det er nødvendig med helhetsvurderinger. Noen søkere kan ha lav inntekt, ikke bolig, ha et sosialt eller helsemessig problem, men ikke forsøkt å skaffe seg bolig først. En hjemmeboer hos foreldre vil for eksempel kunne oppfylle kriteriene, men likevel ikke være vanskeligstilt. Det vises i møte til at å tildele bolig i en slik sak vil være i strid med intensjonen bak ordningen. I høringsuttale vises det til at ikke-målbare faktorer som initiativ, kreativitet, kontaktnett vil kunne påvirke husstandens mulighet for å skaffe seg bolig. Det blir i høringsuttalen presisert at saksbehandlere må bruke faglig skjønnsutøvelse i tillegg til de mer målbare indikatorene. 11 Det vises i møte til at saksbehandlere i Boligetaten kan diskutere saker de er usikre på i et ukentlig saksbehandlermøte. Formålet er å få en enighet om hvordan man skal tolke/ behandle en gitt sak. En enkeltsak kan også ved behov bli diskutert med andre enheter, for å belyse flere perspektiver. I høringsuttalen fremgår det at Boligetaten vil ha fokus på å sikre at saksbehandlerne har en lik vurdering av ikke-målbare indikatorer, slik at alle saker fortsatt blir behandlet forsvarlig og at like saker blir behandlet likt. Det har ikke skjedd endringer i faktagrunnlag utover etablering av de nye retningslinjene for tildeling av bolig. Deloitte merker seg at BSBO og Boligetaten er uenige i vurderingen og premisset for vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten. BSBO mener at eksisterende prosedyrer i form av retningslinjer og skjønnsutøvelse er tilstrekkelige for å ivareta intensjonen med ordningen. Deloitte kan ikke utelukke at oppgaven ivaretas på en tilfredsstillende måte Anbefaling # 5. Gjeld (skyldig husleie til BBB) I forvaltningsrevisjonsrapporten vises det til at saksmappegjennomgangen avdekket et tilfelle der avslag om bolig ble begrunnet med at søker hadde gjeld til kommunen. Videre står det i rapporten at søker i avslaget ikke ble opplyst om at en nedbetalingsavtale kunne medføre innvilgelse av søknad. I følge rapporten fremkommer det også i intervju at Boligetaten ikke lar boligsøkere med gjeld til kommunen bli registrert i boligkø. Følgende anbefaling fremgikk av forvaltningsrevisjonsrapporten side 58: «Boligetaten utvikler prosedyrer som sikrer at boligsøkere som kan skaffe nedbetalingsavtale og som for øvrig oppfyller kriteriene for å få kommunal bolig, får innvilget søknad. Etaten kan med fordel informere aktuelle søkere om at innvilgelse av søknad forutsetter en nedbetalingsplan (evt. oppgjør).» 11 Det har for øvrig skjedd en endring i retningslinjene for tildeling av bolig, jf. Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Følgende fremgår: «I dagens retningslinjer heter det at et av kriteriene er at man på sosiale indikasjoner har behov for å få redusert sine boutgifter. Dette slettes slik at det inngår i begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet.» Det fremgår av fagnotatet at endringen er gjort for bedre å være i samsvar med nasjonal terminologi innen fagfeltet. Husbanken og departementet benytter nemlig også begrepet «vanskeligstilt på boligmarkedet». Side 9

10 Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 5: Ifølge Boligetaten skal dagens praksis være at gjeld til Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) ikke skal hindre at søker blir registrert i boligkø. På tildelingstidspunktet for bolig må imidlertid gjelden håndteres. I følge høringsuttalen er dette nylig blitt presisert ovenfor saksbehandlere og sosialtjenesten, for å unngå eventuelle misforståelser. De nye retningslinjene for tildeling av ordinær utleiebolig presiserer at søker må være «uten tidligere misligholdte låneforpliktelser, uoppgjorte husleierestanser eller krav om tilbakebetaling av bostøtte til kommunen. Det må være inngått en nedbetalingsavtale før søker kan registreres. Husleierestanse må være oppgjort før det kan skrives ny leieavtale. Er søkeren i offentlig gjeldsordning, kan kommunen ikke kreve innfrielse/ nedbetaling av husleierestanse.». 12 I møte med BSBO blir Deloitte opplyst om at en søker i utgangspunktet ikke skal få bolig hvis han/hun har gjeld, men at når situasjonen i husstanden er tilstrekkelig alvorlig kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, for eksempel ved at kommunen dekker restansen. Det vises videre til at slike saker håndteres og løses i samarbeid med sosialtjenesten. Deloitte får opplyst i møte med BSBO at søkere blir informert i vedtaksbrevet om at søknadsinnvilgelse forutsetter nedbetalingsplan ved eventuell gjeld og at bolig kan innvilges når gjelden er betalt. Deloitte mener at faktagrunnlaget er endret og at de nylig vedtatte retningslinjene for boligtildeling og presiseringen overfor saksbehandlere om hva som skal være riktig praksis kan ivareta anbefaling # Boligetatens oppfølging av manglende fornyelser av søknad fra søkere i boligkø Anbefaling # 6 oversikt over ikke-fornyede søknader Saksmappegjennomgangen i forbindelse med forvaltningsrevisjonen viste at to av de åtte søkerne som hadde fått innvilget søknad om bolig ikke hadde fornyet sine søknader fire måneder etter registrering i boligkø. Det blir i rapporten også vist til at det er opp til hver enkelt saksbehandler å holde oversikt over om «egne» søkere søker om fornyelser, noe som innebærer en risiko for at ikke søkerne blir behandlet likt, og at noen søkere i boligkø ikke lenger oppfyller kriteriene for å kunne få bolig. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 59: «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten utarbeider en rutine som gir etaten jevnlige og fullstendige oversikter over boligsøkere som ikke har fornyet søknad om bolig, slik at etatens oppfølging og oversikt på dette området ikke avhenger av saksbehandlernes individuelle arbeidsrutiner.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 6: Ifølge høringsuttalen ble retningslinjene for fornying av søknad endret etter at rapporten ble skrevet. Endringen innebærer at søkere må fornye sin søknad hver sjette måned, ikke hver fjerde måned. 13 Formålet var å redusere arbeidet for søkere, sosialtjeneste og boligetat, samtidig som fornyelsen skjer ofte nok til at Boligetaten kan sikre god oversikt. 14 Deloitte blir opplyst i møte med BSBO om at det i praksis lages en rapport med oversikt over boligsøkere som ikke har fornyet sin søknad, men at det ikke er utarbeidet en formell rutine for dette. Boligetaten er i dialog med sosialtjenesten i forbindelse med fornying av søknader. En slik dialog er spesielt aktuell for å sikre at husstander som har oppfølgingsbehov blir fanget opp før fristen for fornyelse utgår. 12 Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Høringsuttale fra BSBO og Boligetaten vedrørende forvaltningsrevisjonsrapporten datert 5.juni Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Side 10

11 Ifølge høringsuttalen vil Boligetaten gå i gang med å utarbeide rapporter som gir oversikt, slik at de sikrer oversikt over boligsøkere som ikke har fornyet sin søknad. Det blir påpekt i møte at Boligetaten avventer behandling av rapporten i bystyret før de utarbeider endelig rutine. Det har ikke forekomment endringer i faktagrunnlag som tilsier at anbefaling # 6 er ivaretatt. 2.5 Boligetatens behandling/oppfølging av søkere i boligkø som får bolig via sosialtjenesten Anbefaling # 7 prosedyrer boligkø Det vises i forvaltningsrevisjonsrapporten til at det har hendt at registrerte boligsøkere som får hjelp fra sosialtjenesten til å skaffe seg midlertidig bolig, har blitt tatt ut av ventelisten for kommunal bolig. Revisjonen viser i rapporten til at bostedløshet ikke er et nødvendig kriterium for innvilgelse av kommunal bolig, og viser til at målgruppen er «sosialt vanskeligstilte boligsøkere» med inntekt under fastsatt grense, som oppfyller ett eller flere av de andre kriteriene, eksempelvis «at søker er uten selvstendig bolig eller på sosiale indikasjoner har behov for å få redusert sine boutgifter eller endret sine boforhold». På denne bakgrunn påpekes det i forvaltningsrevisjonsrapporten at det å få hjelp til midlertidig bolig i påvente av kommunal bolig ikke nødvendigvis diskvalifiserer søkere fra å stå i kommunal boligkø. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 60: «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten utarbeider rutiner for håndtering av søkere i boligkø, som er mer i samsvar med bystyrets kriterier for å få innvilget kommunal bolig og bedre egnet til å ivareta boligsøkere som har fått et midlertidig botilbud gjennom sosialtjenesten.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 7 Deloitte blir i møte mede BSBO opplyst om at det er etablert en rutine der sosialtjenesten varsler Boligetaten om hvilke adresser som til enhver tid brukes som midlertidige botilbud. Boligetaten skal ikke avslå søknader fra personer som oppholder seg på disse adressene. Samtidig påpeker Boligetaten i høringsuttalen at rutinen på dette området må utvikles og forbedres. Det vises til behov for dialog med sosialtjenesten om dette, og at sosialtjenesten via tilleggsskriv/ rapport bør beskrive hvorfor den midlertidige boløsningen ikke er egnet på lenger sikt. I de nylig vedtatte retningslinjene for boligtildeling fremkommer det at søker må være uten «egnet bolig», noe som defineres slik: 15 - «Bor midlertidig hos andre, på hospits, i institusjon eller lignende - Bor på tidsbestemt leiekontrakt uten rett til fornyelse og mindre enn 6 måneder igjen av leietid - Boligen er klart uegnet ift søkers helse eller familiesituasjon» I møte med BSBO blir det også vist til at sosialtjenesten skal delta i tildelingsmøtene fremover, og at dette vil bidra til at tjenestene får en god dialog rundt disse forholdene. Deloitte mener Boligetaten har utviklet rutiner som i hovedsak ivaretar anbefaling # 7. Spesielt er dette ivaretatt gjennom vedtatte retningslinjer hvor midlertidig bosted blir omfattet av betegnelsen uten «egnet bolig» og gjennom at sosialtjenesten skal delta på tildelingsmøtene. I tillegg er det etablert en 15 Kommunale utleieboliger justering av tildelingskriterier, jf. byrådssak 1015/12 Side 11

12 rutine hvor sosialtjenesten varsler Boligetaten om alle midlertidige bostedsadresser. Personer som bor på disse skal ikke diskvalifiseres som boligsøkere. 2.6 Boligetatens vektlegging av kriterier ved tildeling av bolig Anbefaling # 9 prioriteringer av bostedsløse søkere I rapporten fremgår det at seksjonsleder med ansvar for tiltakene bolig og bostøtte har opplyst at prioriterte grupper for boligtildeling er barnefamilier, personer fra bo-treningssenteret, barnevernsbarn i DUE prosjektet (5 boliger årlig), unge flyktninger som har vært i barnevernstiltak samt flyktninger for øvrig som formidles via MOKS. Revisjonen påpeker i forvaltningsrevisjonsrapporten at i henhold til bystyresak 0090/93 er også bostedsløse en vanskeligstilt gruppe som skal prioriteres ved tildeling av utleiebolig. I rapporten vurderer revisjonen på bakgrunn av de førstnevnte opplysningene at bostedsløse gjennom Boligetatens praksis ikke er en prioritert gruppe ved tildeling av utleiebolig. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 61: «Boligetaten bør i større grad også prioritere bostedsløse søkere ved tildeling av bolig, selv om søkerne ikke har hatt opphold i botreningssenteret, barnevernstiltak, asylmottak eller annen institusjon.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 9 Det vises i høringsuttalen til at tildeling av bolig skjer ukentlig. Da sammenholdes ledigmeldte boliger med personer som venter på bolig. Det fremheves at det ikke er nok ledige boliger per uke til å dekke etterspørselen hos alle prioriterte grupper, inkludert bostedsløse. Det blir understreket at bostedsløse er prioritert per i dag, men at andre hensyn fører til at noen grupper prioriteres høyrere. Det blir i møte med BSBO bekreftet at bostedsløse er en høyt prioritert gruppe, men at andre grupper kan prioriteres høyere i enkelte tilfeller, avhengig av situasjonen. For eksempel kan personer som er bosatt i tiltak i regi av barnevern, rusomsorg, psykiatri o.l. bli høyt prioritert. Dette forklares med at disse personene per i dag har et tilbud som inkluderer mye oppfølging og involvering av et stort hjelpeapparat. BSBO viser til at det er viktig å få disse personene videre inn i kommunal bolig når de er klar for dette for å kunne frigjøre tiltaksplasser og behandlingstilbud til de som trenger dette mer. Av den grunn kan disse søkerne noen ganger prioriteres høyere enn bostedsløse. Deloitte mener at BSBO gjennom sin høringsuttale viser at de prioriterer bostedsløse ved tildeling av bolig og at anbefaling # 9 dermed er ivaretatt Anbefaling # 10 retningslinjer for tildeling Det fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten at Boligetaten deler søkerne inn i tre køer ut fra husstandsstørrelsen (1-2 roms, 3-roms og 4-roms leiligheter). Innenfor hver av køene foreligger en liste over prioriterte søkere og en liste over ikke-prioriterte søkere. I forvaltningsrevisjonsrapporten fremgår det at så lenge listen innehar søkere fra prioriterte grupper, kan tildeling av bolig til søkere fra ikkeprioriterte grupper gå tregere. Samtidig vises det til at søkere fra prioriterte grupper ikke automatisk går foran søkere som ikke er prioriterte, men at de alltid blir vurdert. I forvaltningsrevisjonsrapporten vurderes det som uklart hva som er utslagsgivende for at en søker som tilhører prioritert gruppe går foran en søker som ikke tilhører prioritert gruppe, når Boligetaten skal tildele en bolig. Side 12

13 Følgende fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 62: «Boligetaten anbefales å utarbeide interne retningslinjer som klargjør vilkårene for tildeling av bolig til prioriterte vs. ikke prioriterte søkere.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 10 I høringsuttale og i møte med BSBO blir tildelingsrutinene i forhold til prioriterte vs. ikke prioriterte grupper presisert. Som beskrevet i forvaltningsrevisjonsrapporten vil det ved enhver tildeling av bolig foreligge en rekke faktorer som blir vurdert, deriblant hvilken type boliger som blir ledige fra uke til uke. Typen bolig kan handle om bomiljøet, størrelse på boligen m.m. De nye retningslinjene for boligtildeling påpeker at boligstørrelsen skal være «nøktern i forhold til husstandens størrelse». 16 Det er flere store boliger tilgjengelige og konsekvensen av dette er gjerne at familier får tilbudt boliger raskere. Barnefamilier venter i hovedsak kortere enn andre, de har gjerne en ventetid på 2-4 måneder. Behovet for å finne bolig som matcher søker kan dermed føre til at personer i «uprioritert gruppe» får bolig før personer i «prioritert gruppe». Ifølge informasjon fra møte med BSBO skal både Etat for psykisk helse og rustjenester og Etat for sosialtjenester begynne å delta i de ukentlige tildelingsmøtene til Boligetaten. 17 Ifølge høringsuttale er prioritering av ulike grupper, og håndtering av ansiennitetsprinsippet eksempler på tema som vil bli drøftet og presisert i dette arbeidet. 18 Gjennom de nye retningslinjene for boligtildeling, etablering av felles tildelingsmøter og presisering av forhold rundt tildeling av bolig mener Deloitte at det har fremkommet endringer i faktagrunnlaget som kan ivareta anbefaling # Anbefaling # 11 avvik fra ansiennitetsprinsippet ved særskilte sosiale forhold I forvaltningsrevisjonsrapporten blir det vist til at ved akutte behov kan Boligetaten, i henhold til bystyrets retningslinjer, overstyre ansiennitetsprinsippet ved tildeling av bolig. I rapporten blir det vist til at leder for seksjon for bolig og bostøtte har uttrykt at med unntak for søkere som tilhører prioriterte grupper (jf. over), følger Boligetaten et strengt ansiennitetsprinsipp ved tildeling, slik at den som står først i køen får neste ledige bolig som matcher søker. Det refereres i forvaltningsrevisjonsrapporten til Boligsjefen, som forklarer at Boligetaten praktiserer ansiennitetsprinsippet ved tildeling av bolig, men at søkermassen er dynamisk. Dersom søkere har akutte behov skal det, i følge boligsjefen, kunne overstyre ansiennitetsprinsippet. Følgende fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 61: «Boligetaten anbefales i større grad å følge retningslinjene fra bystyret som sier at etaten kan fravike ansiennitetsprinsippet ved boligtildeling dersom sosiale behov tilsier det.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 11 I høringsuttale og i møte med BSBO blir tildelingsrutinene i forhold til ansiennitetsprinsippet presisert. BSBO viser til at ansiennitetsprinsippet avvikes ved behov og at Boligetaten gjør unntak fra ansiennitetsprinsippet når situasjonen tilsier det. Slike tildelinger baseres på konkrete vurderinger av et dokumentert og uttalt behov for hurtig tilgang til en egnet bolig. 19 Det blir også i forbindelse med denne anbefalingen vist til at Etat for sosiale tjenester, Etat for psykisk helse og rustjenester, BBB og Boligetaten har startet samarbeid for å ivareta informasjonsflyt, og sikre 16 Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Intern korrespondanse fra BSBO. Datert 15.november Byrådssak /12. Vedrørende revisjonsrapport, Boligetatens boligsosiale tiltak. Datert 5.juni Byrådssak /12. Vedrørende revisjonsrapport, Boligetatens boligsosiale tiltak. Datert 5.juni 2012 Side 13

14 dialog knyttet til boligtildeling. 20 Ifølge informasjon fra møte med BSBO skal både Etat for psykisk helse og rustjenester og Etat for sosialtjenester begynne å delta i de ukentlige tildelingsmøtene til Boligetaten. Ifølge høringsuttale er prioritering av ulike grupper, og håndtering av ansiennitetsprinsippet eksempler på tema som vil bli drøftet og presisert i dette arbeidet. 21 Deloitte får opplyst at Boligetaten, i tillegg til å vurdere søkers situasjon, må forholde seg til en rekke faktorer når bolig skal tildeles, slik som hvilken type boliger som blir ledige fra uke til uke. Typen bolig kan handle om bomiljøet, størrelse på boligen m.m. De nye retningslinjene påpeker at boligstørrelsen skal være «nøktern i forhold til husstandens størrelse». 22 Det er flere store boliger tilgjengelige og konsekvensen av dette er gjerne at familier får tilbudt boliger raskere. Barnefamilier venter også kortere enn andre, de har gjerne en ventetid på 2-4 måneder. Gjennom de nye retningslinjene for boligtildeling, etablering av felles tildelingsmøter og presisering av forhold rundt tildeling av boliger, mener Deloitte at det har fremkommet endringer i faktagrunnlaget som kan ivareta anbefaling # Boligetatens prosedyre for å tilby bolig Anbefaling # 12 prosedyrer ved boligbytting og ordinære søknader Det fremgår i forvaltningsrevisjonsrapporten at i enkelte av sakene der kommunale leietakere søker om forlengelse av leiekontrakt eller får pålegg om å bytte bolig, undersøker saksbehandler først muntlig med leietaker om en konkret bolig kan være aktuell å bytte til. Boligetaten sender deretter ut skriftlig tilbud dersom leietaker muntlig aksepterer boligen. Enkelte som er pålagt boligbytte får dermed to tilbud de kan velge mellom. Ordinære søkere får kun ett skriftlig tilbud som de ikke kan avslå uten å falle ut av boligkøen. Det fremgår også av forvaltningsrevisjonsrapporten side 63 at «saksbehandlerne har litt forskjellig saksbehandlerstil, ved at noen er mer verbale og liker å ringe søkerne, mens andre saksbehandlere foretrekker å ha skriftlig korrespondanse med søker». I rapporten blir det vurdert at Boligetatens ulike prosedyrer for å tilby bolig til henholdsvis ordinære søkere i boligkø og til søkere som allerede leier kommunalt og blir pålagt boligbytte, medfører en risiko for at de ordinære søkerne blir behandlet strengere enn søkere som allerede leier kommunalt. I tillegg vurderes det at saksbehandlernes forskjellige prosedyrer for tilbud av bolig ved pålagt boligbytte kan medføre risiko for ulikebehandling. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 63: «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten utarbeider prosedyrer som i størst mulig grad sikrer at kommunale leietakere som får pålegg om boligbytte og ordinære søkere i boligkø blir behandlet likt ved tilbud om bolig. Etaten utarbeider i tillegg prosedyrer som sikrer mot at saksbehandlerstil avgjør på hvilken måte en kommunal leietaker får tilbud om bolig.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 12 Følgende fremgår av høringsuttalen til Boligetaten: «Anbefalingen fra revisjonen synes noe kategorisk, og en finner behov for å korrigere inntrykket. Alle tildelinger av bolig gjøres skriftlig, i vedtaksform. I noen tilfeller vil det for å spare tid kunne være formålstjenlig å drøfte med søker, både ved bytte og første tildeling, hvorvidt en bolig med 20 Byrådssak /12. Vedrørende revisjonsrapport, Boligetatens boligsosiale tiltak. Datert 5.juni Byrådssak /12. Vedrørende revisjonsrapport, Boligetatens boligsosiale tiltak. Datert 5.juni Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Side 14

15 annen beliggenhet enn ønsket vil kunne være egnet for husstanden. Det er viktig å unngå for mye tidstap, tomme boliger representerer en ubrukt knapp ressurs, og er således viktig å unngå for å sikre en god utnyttelse, og samtidig unngå inntektstap/ leietap. Prosedyrene vil likevel få fokus i interne møter/ samlinger fremover, for å sikre en ens praksis, og opprettholde effektivitet i tildelingsprosessene.» I møte med BSBO får Deloitte opplyst at noe av formålet med boligbytte er at boligene skal brukes effektivt, og man ønsker å sikre at søkerne ikke har større bolig enn nødvendig. Hvis for eksempel barna flytter ut av boligen, kan foreldrene flyttes til en annen bolig. Samtidig er det er et tosidig problem, ettersom det er flere store enn små leiligheter ledige, og Boligetaten har størst kapasitetsproblemer og kø når det gjelder toromsboligene. I de nye retningslinjene for tildeling av bolig blir retningslinjene for forlengelse av leiekontrakt og bytte av bolig presisert. Der fremgår det at: «Det gis kun ett tilbud om bolig, både ved ordinær tildeling og bytte av bolig. Ønsker ikke søker å ta i mot tilbudt bolig, tas søker ut av ventelisten for kommunal bolig. Dette er et enkeltvedtak, som kan påklages til klagenemnden. Det gis også en karantenetid på ett år før ny søknad kan fremmes. Eksisterende leieforhold kan i saker vedr. bytte av bolig, på samme grunnlag termineres.» 23 Når det gjelder kriterier som kvalifiserer for bytte av bolig, har det skjedd en presisering i forbindelse med nye retningslinjer for boligtildeling. Tidligere var et kriterium for boligbytte «andre dokumenterte sosiale forhold». I de nye retningslinjene blir det presisert hva som kan danne grunnlag for bytte: «Ved større endringer i husstandens situasjon kan det søkes om bytte av bolig dersom følgende kriterier er oppfylt: Familieforøkelse Sykdom Søknader om bytte skal behandles på samme måte som ordinær søknad om kommunal utleiebolig. Det legges til grunn en streng behovsvurdering» 24 I tillegg er det i de nye retningslinjene fjernet en regel om at husstanden må ha bodd i boligen i ett år før bytte, fordi denne regelen av mange ble oppfattet som et selvstendig grunnlag for byttesøknaden. 25 Deloitte mener at det har forekommet endringer i faktagrunnlag, og at de nye retningslinjene for tildeling av bolig langt på vei imøtegår anbefaling # 12 i forvaltningsrevisjonsrapporten. 2.8 Boligetatens prosedyrer for oppfølging av leietaker ved utløp av kontrakt Anbefaling # 13 skriftlig informasjon om alternativer ved utløp leiekontrakt I forvaltningsrevisjonsrapporten vises det til at det i intervju fremgår at det kun er søkere som får avslag på søknad om forlengelse, og ikke de kommunale leietakerne generelt, som får informasjon om andre måter å skaffe bolig på. Videre fremgår det i rapporten at Boligetaten ønsker å igangsette et prosjekt for å hjelpe flere som leier kommunalt inn på det private boligmarkedet. Dette tolkes i rapporten som en indikasjon på at det bor personer i kommunale leiligheter som kan ha mulighet til å skaffe bolig privat. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 63: 23 Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Side 15

16 «[Kommunerevisjonen anbefaler at] ved Boligetatens påminnelse til leietakere om utløp av leiekontrakt og nødvendigheten av å søke om forlengelse av kontrakt, vedlegges skriftlig informasjon fra Boligetaten om alternative muligheter til å skaffe bolig.» For av anbefalingen, se under pkt Anbefaling # 14 hjelpe leietakere over i private markedet I forvaltningsrevisjonen blir det påpekt at gjennomstrømningen i de kommunale boligene innvirker på hvor mange boliger som til enhver tid blir ledige for tildeling til boligsøkere i kø. Samtidig vises det til at de aller fleste kommunale leieboerne søker om og får godkjent forlengelse av leiekontrakt. I forvaltningsrevisjonsrapporten settes det spørsmålstegn ved om en har tilstrekkelig kunnskap om hvorvidt det bor personer i de kommunale boligene som ikke oppfyller kriteriene for å kunne leie kommunalt. Det vises til at det er flere indikasjoner på at noen kommunale leietakere ikke oppfyller kriteriene. Dette bygger på at det mangler prosedyrer for å undersøke om søkere ved forlengelse av kontrakt oppfyller leiekriteriene, og at Boligsjefen har uttrykt ønske om å hjelpe flere over i det private leiemarkedet. Følgende fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 66: «[Kommunerevisjonen anbefaler at] Boligetaten iverksetter prosjekt for å hjelpe kommunale leietakere som ikke oppfyller kriteriene over i det private markedet. For øvrig vises det til vår anbefaling under » Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 13 og # 14 I høringsuttalen påpeker Boligetaten at de per i dag gir leietakere informasjon om alternative måter å skaffe bolig på ved utløp av kontrakt. I fagnotat datert 19. desember 2011 blir det presisert at det gis rådgivning om hvordan personer skal komme seg ut på privatmarkedet. I de nye retningslinjene som følger fagnotatet fremgår det følgende på side 11: 26 «Rådgivning om boligfinansiering Ved utløp av leiekontrakten vil husstanden få tilbud om rådgivning om kjøp av egen bolig. Kommunens ordning med Startlån og boligtilskudd vektlegges.» En annen endring ved de nye retningslinjene er at beboer ikke lenger gis adgang til å kunne kjøpe den bolig han/hun leier fra kommunen. 27 Det er også i andre halvdel av 2011 startet et prosjekt for å få økt gjennomstrømming i boligene. Ved hjelp av informasjon fra bostøttesøknader kartlegges eventuelle inntektsøkninger. De aktuelle husstandene blir kontaktet og får informasjon og hjelp til å søke startlån/ boligtilskudd, også før leiekontrakten utløper. Dette prosjektet kalles «Fra leie til eie». Boligetaten kan tilby startlån og boligtilskudd for å kjøpe bolig i det private markedet. Det blir i møte med BSBO i oktober 2012 vist til at Boligetaten til nå i år har klart å få 60 husstander over i det private markedet. Deloitte mener at det vedrørende anbefaling # 13 har forekommet endringer i faktagrunnlag. De nye retningslinjene for tildeling av bolig presiserer at det skal gis tilbud om rådgivning ved utløp av leiekontrakt. I høringsuttalen fra BSBO blir det påpekt at Boligetaten gir leietakere informasjon om alternative måter å skaffe bolig på. Deloitte mener at det også har forekommet endringer i faktagrunnlag vedrørende anbefaling # 14. BSBO viser i sin høringsuttale til at det er iverksatt et prosjekt, «Fra leie til eie», som skal hjelpe leietakere over i det private markedet. Deloitte mener på denne bakgrunn at anbefaling # 13 og # 14 er ivaretatt. 26 Kommunale utleieboliger justering av tildelingskriterier, jf. byrådssak 1015/12 27 Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Side 16

17 2.9 Boligetatens prosedyrer for å undersøke om søkere av forlengelse av leiekontrakt oppfyller kriteriene for å leie kommunalt Anbefaling # 15 kriterier for forlengelse av leiekontrakt Det vises i forvaltningsrevisjonsrapporten til at Boligetaten ikke har rutiner for å undersøke om søkere ved fornyelse av leiekontrakter oppfyller andre tildelingskriterier enn det som angår inntektsgrensen. Andre kriterier vil være om søker er sosialt eller helsemessig vanskeligstilt. I rapporten vurderes dette dithen at det i dag bor leietakere i kommunale boliger som ikke kvalifiserer for å leie kommunalt. Videre vises det til at dette kan medføre en forskjellsbehandling ved at leietagere som søker fornyelse av leiekontrakt blir behandlet etter færre kriterier enn nye ordinære søkere som må tilfredsstille flere kriterier for å få tildelt bolig. Følgende anbefaling fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten side 64: «Boligetaten utvikler prosedyrer for å undersøke om leietakere som søker om forlengelse av leiekontrakt også oppfyller de andre kriteriene for å leie kommunalt, utover inntektsgrensene. Prosedyrene skal sikre at Boligetaten behandler kommunale leietakere og nye ordinære boligsøkere likt.» Deloittes oppdatering vedrørende anbefaling # 15 I høringsuttalen blir det vist til at kriteriene for å leie kommunalt er at man er uten tilfredsstillende bolig på søknadstidspunktet, og trenger hjelp til å skaffe en bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, eller lignende forhold. BSBO presiserer i møte med Deloitte at det er de samme kriteriene som gjelder ved forlengelse av kontrakt som ved opprinnelige søknad. Boligetatens praksis er likevel at en ved forlengelse av søknad i hovedsak vurderer inntekt og boligstørrelse. Dette begrunnes med at det ikke er hensiktsmessig å "straffe" en persons forbedring på andre kriterier som for eksempel helse, med at man mister boligen. I høringsuttalen skriver de følgende: «Det virker urimelig at kriteriene for å trenge hjelp til å skaffe seg en bolig (helsemessige og sosiale problemer) skal føre til oppsigelse av boligen dersom de er til stede i mindre grad enn tidligere, så lenge alternativene på boligmarkedet ikke er endret pga. for eksempel en inntektsøkning. Det vil også være slik at prinsippet om gjengs leie og tilbud om finansiering av egen bolig medfører at de som kan kjøpe sin egen bolig gjør det.» Fornyelse av leieforhold er også presisert i forbindelse med utarbeiding av nye retningslinjer for boligtildeling, der følgende fremgår (se fagnotat): 28 «Fornyelse av leieforhold Ved fornyelse av leieforholdet gjelder de samme kriterier som for tildeling av bolig. Leietakere i alle ordinære utleieboliger orienteres skriftlig før leiekontrakten utløper og orienteres om muligheten for å søke forlengelse. Har husstanden inntekt over inntektsgrensen vil leieforholdet ikke bli forlenget. Avslag på forlengelse av leieforholdet er et enkeltvedtak som kan påklages til Bystyrets klagenemnd. Reduksjon av husstandsstørrelse vil, om kriteriene for tildeling av kommunal utleiebolig fremdeles er tilfredsstilt, normalt føre til tilbud om mindre bolig.» Det forekommer ikke endringer i faktagrunnlaget som ivaretar anbefaling # 15. Deloitte merker seg at BSBO er uenig i anbefalingen i forvaltningsrevisjonsrapporten ved at de finner det «urimelig at 28 Fagnotat og vedtak i byrådssak 1015/12. Datert 20.desember Side 17