Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Morabekken Verdi: 0 Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Morabekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark Kommune: Tynset Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Morabekken er en liten bekkedal oppe i de lange vestvendte liene på østsiden av Brydalen, ca. 2,5 km nord for Finnstadsjøen. Et område på 240 daa i høydelaget moh er undersøkt. Det vesle vassdraget danner en markert bekkedal; indre/øvre del relativt slak og noe åpen, midtpartiet kløftetopografi med til dels høye bergskrenter og hamre opp på solsida, mens nedre del er brattere og har grunn kløftetopografi. Dette er en nordboreal, kald og fattig fjellskogs-bekkedal/småkløft. Indre del av dalen er ganske åpen, tresatt av fjellbjørk og en og annen spredtstående gran. Nedover blir skogen gradvis mer sluttet, mest dominert av bjørk, med spredt gran, en og annen fåtallig rogn. En litt fattig nordboreal høgstaudeskogs-variant dekker sonen langs bekken og noen meter opp i skyggesida. Denne går over i småbregneskog, som enda litt høyere erstattes av blåbærskog. Stedvis pipler små kildesig fram i bunnen av skyggeside-hellinga (skogsnelle, myrmjølke). Nedover, med større fall i bekken, er høgstaudesonen smal og usammenhengende, faller ut over lengre strekninger, og erstattes av småbregneskog helt nedtil. Økende andel gran kommer inn i nedre del, og nedenfor knekket ut mot Brydalen dominerer gran. Solsida er skarpt tørrere, med fattig lyng- og lavskog tresatt av bjørk, litt furu og sparsomt gran, en del opprevet av nakne urer og berghamre. Berget er oppsprukket/ skifrig, hardt og basefattig. Området er upåvirket av nyere inngrep. Bjørkeskogen innerst i dalen og oppe i skyggesida er delvis relativt glissen, mens det nedover er mer sluttet skog. Bjørkeskogen er dels relativt gammel, med en del temmelig gammel og grov bjørk, og spredt til en del stående og liggende dødved av bjørk. Det inngår også noen gamle rognetrær. Grana er derimot mest av moderat alder (i øvre del kanskje nyetablert og i sakte spredning innover dalen), og området mangler biologisk gammel gran. Midtpartiet har noen få grøvre gran (50-55 cm) og spredte læger (det meste er middels nedbrutte rotvelt-læger, samt én gammel restelement-låg). Granskogen nederst er middelaldrende til relativt ung. Bekken faller her i bratte, steinete stryk og småfosser, men er for liten til å danne fosserøyksamfunn. På kantene oppi solsida står halvgamle og enkelte temmelig gamle levende furu, og her ligger også noen få gamle kelo-læger (som ikke nydannes). Ei svær, gammel kelo-furulåg ble også sett nederst i dalen. Morabekken er ei lita, nordboreal og kald fjellskogsbekkekløft. Naturverdiene er små skogtyper og vegetasjonssamfunn er ordinære (dominert av fattig), bekkekløft-egenskaper er dårlig utviklet (selv om kløftetopografien stedvis er brukbart utviklet), granskogen mangler naturskogskvaliteter, og artsmangfoldet er ganske fattig med bare noen få relativt vanlige signal- og rødlistearter (hittil påvist 2 NT-arter rustdoggnål på vedbit i bergsprekk, og svartsonekjuke på gammel granlåg (restelement som ikke nydannes)). Visse kvaliteter er imidlertid knyttet til den relativt gamle fjellbjørkeskogen. Området oppfyller i liten eller ingen grad viktige skogvernmangler. Morabekken vurderes ikke å ha naturverdier som er tilstrekkelig interessant i denne sammenhengen, og gis 0 poeng. Feltarbeid Området ble ifbm. bekkekløftprosjektet undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) , under gode vær- og feltarbeidsforhold. Tilgang skjedde via skogsbilveien på nordsiden, og befaringsruta gikk gjennom hele undersøkelsesområdet tilbake nedover langs bekken, med avstikkere opp i skråningene. Hele området ble derfor dekket. Innerste del (innenfor undersøkelsesområdet) ble avstandsobservert. Kunnskapsgrunnlaget anses som godt mht. både generelle parametre (naturtyper, vegetasjon, skogstruktur, variasjonsbredde, avgrensning) og artsmangfold. Tidspunktet på året er gunstig for påvisning av omtrent alle aktuelle artsgrupper. Det ble ikke leitet spesielt intensivt etter arter, men svakt potensial for interessante arter kombinert med lite areal gjør at også artsmangfoldet vurderes som relativt godt dekket. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Hedmark. Bekkekløftprosjektet er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge, med sikte på å få en representativ oversikt over naturverdier og naturforhold, forbedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltning (bl.a. ifbm. småkraftutbygginger), og å finne fram til områder som kan være aktuelle for vern etter Naturmangfoldloven. I Hedmark ble 51 kløfteområder i midt-østerdal undersøkt i 2007 (Gaarder et al. 2008), mens fase 2 i 2014 omfattet 17 områder i noen kommuner som ikke ble dekket i 2007 (Løten/Elverum, Rendalen, Tynset, Tynset/Tolga, Engerdal). Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet Morabekken var på forhånd grovt angitt av oppdragsgiver og omfattet 240 daa

2 (grovt sett dalbunnen med tilhørende lisider i høydelaget moh.). Tidligere undersøkelser Det er ikke artsregistreringer fra området lagt ut på Artskart (2015), og det er ikke lokaliteter på Naturbase (2015). En MiS-figur (livsmiljø rik bakkevegetasjon ) dekker dalbunnen i indre del (rett innenfor kjerne 1) (Skog og Landskap 2015). Dette arealet ble i 2014 ansett som trivielt, og ikke inkludert i lokaliteten. Beliggenhet Området ligger oppe i de lange vestvendte liene på østsiden av Brydalen, ca. 2,5 km nord for Finnstadsjøen. Naturgrunnlag Topografi Morabekken er et lite vassdrag som kildene rundt myra Storfloen oppe i lavfjellet, renner vestover og ut i Brya ca. 2,5 km nord for Finnstadsjøen. På fallet ned gjennom de vestvendte liene danner bekken en markert bekkedal. Indre/øvre del er relativt slak og noe åpen, midtpartiet har kløftetopografi med til dels høye bergskrenter og hamre opp på solsida, mens nedre del er brattere og har grunn kløftetopografi. Solsida er opprevet av høye berghamre, mens skyggesida er slakere bratthellinger opp fra bekken. Bekken faller i nedre del i bratte, steinete stryk og småfosser. Geologi Berggrunnen er variert. Hele indre del av vassdraget ligger på sandstein (arkose og feltspatholdig kvartsitt), like innenfor avgrenset lokalitet krysser en en smal nord-sør-gående stripe med konglomerat/sedimentærbreksje (grå feltspatholdig sandstein med kvart- og kvartsittkonglomerat), mens nedre del (inkludert hele den avgrensete lokaliteten/kjerneområdet) ligger på øyegneis/granitt/foliert granitt (NGU 2015). Klima Distriktet og undersøkelsesområdet ligger innenfor svakt kontinental bioklimaseksjon (C1), med et (etter norske forhold) markant kontinentalt preget regionalklima. Bioklimasone er hovedsakelig nordboreal (NB), mellomboreal overtar helt nederst i lia (MB). Lokalklimaet spenner fra relativt fuktig i dalbunnen til tørt og solvarmt oppe i den sørvendte solsida, men vestvendt eksposisjon, relativt åpen bekkedal og fjellnær beliggenhet (med tilhørende vindpåvirkning) gjør at markant fuktig lokalklima mangler. Vassdraget er for lite til å danne fosserøyksamfunn i tilknytning til småfossene nederst. Vegetasjon og treslagsfordeling Se Sammendrag, Kjerneområdebeskrivelse og Vurdering, naturverdier. Skogstruktur og påvirkning Se Sammendrag, Kjerneområdebeskrivelse og Vurdering, naturverdier. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Morabekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Morabekken Naturtype: Skogsbekkekløft - Fjellskogsbekkekløft med lauvskog og/eller furuskog Areal: 64,6daa BMVERDI: C Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av bekkekløfter i Hedmark i regi av Fylkesmannen og Miljødirektoratet ( bekkekløftprosjektet fase 2 ). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av den vestvendte vesle bekkekløfta til Morabekken moh, med bratte skrenter på solsida og mer jevne hellinger opp på skyggesida. Avgrensningen er trukket mot åpnere fjellbjørkeskogs-dal med spredte enkeltgrantrær innover, glissen småvokst fjellbjørkeskog på sørsiden, og skrinn, tørr, furu-bjørk(-gran) skog (lyngskog, lavskog) oppe i solsida. I nedkant er det grandominert, middelaldrende til relativt ung skog (uten gamle trær, lite dødved). Bekken faller her i bratte, steinete stryk og småfosser, men er for liten til å danne fosserøyksamfunn. Berggrunn (NGU 2015): øyegneis/granitt/foliert granitt. Bioklima-region: nordboreal svakt kontinental (NB-C1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som skogsbekkekløft (delnaturtype fjellskogsbekkekløft med lauvskog og/eller furuskog ). Dette er en nordboreal, kald og fattig fjellskogs-bekkedal/småkløft. Bjørkeskog dominerer, med spredt gran, en og annen fåtallig rogn, oppe i solsida litt furu. Mens øvre del er ren fjellskog, blir det nedover gradvis mer sluttet skog, og økende innslag av gran (mest enkelttrær og mindre holt, men også feltvis mer sammenhengende). En litt fattig nordboreal høgstaudeskogs-variant dekker sonen langs bekken og noen meter opp i skyggesida. Denne går over i småbregneskog, som enda litt høyere erstattes av blåbærskog. Stedvis pipler små kildesig fram i bunnen av skyggeside-hellinga (skogsnelle, myrmjølke). Nedover, med større fall i bekken, er høgstaudesonen smal og usammenhengende, faller ut over lengre strekninger, og erstattes av småbregneskog helt nedtil. Solsida er skarpt tørrere, med fattig lyng- og lavskog tresatt av bjørk, litt furu og sparsomt gran, en del opprevet av nakne urer og berghamre. Berget er oppsprukket/skifrig, hardt og basefattig. Berget er oppsprukket/skifrig, hardt og basefattig. Bjørkeskogen i indre del og på skyggesida er

3 relativt glissen, mens det nedover er mer sluttet skog. Bjørkeskogen er dels relativt gammel, med en del temmelig gammel og grov bjørk, og spredt til en del stående og liggende dødved av bjørk. Det inngår også noen gamle rognetrær. Grana er derimot mest av moderat alder (i øvre del kanskje nyetablert og i sakte spredning innover dalen), og området mangler biologisk gammel gran. Nedre del har noen få grøvre gran (50-55 cm) og spredte læger (det meste er middels nedbrutte rotvelt-læger, samt én gammel restelement-låg). På kantene oppi solsida står halvgamle og enkelte temmelig gamle levende furu, og her ligger også noen få gamle kelo-læger (som ikke nydannes). Ei svær, gammel kelo-furulåg ble også sett nederst i dalen. Artsmangfold: Området mangler habitater og egenskaper som gir grunnlag for et rikt artsmangfold, både mht. naturskogsarter, bekkekløftarter og rikskogsarter, og det er ikke potensial for kravfulle/sjeldne arter. Et fåtalls signal- og rødlistearter er påvist: vedsopp: vasskjuke (Climacocystis borealis) og svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (på restelement som ikke nydannes), lav: lungenever (Lobaria pulmonaria) og skrubbenever (L. scrobiculata) sparsomt på rogn, rustdoggnål (Sclerophora coniophaea) (på vedbit innunder berg). Det er stedvis habituelt lovende berg langs bekken, men både lav- og mosefloraen på disse er fattig. Karplantefloraen består av typiske, vanlige arter, bl.a. tyrihjelm, firblad, engsyre, turt, marikåpe, skogstjerneblom, skogstorkenebb, kvann, skogsnelle, myrfiol, myrmjølke, fjellfiol, sølvbunke. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er upåvirket av nyere inngrep, men har sikkert blitt utnyttet til ulike formål i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Det ligger flere bekkekløfter i de lange vestvendte liene Finnstad Finnstadsjøen Brydalen, hvorav Kvernbekken-Skarvdalen og Storbekken (begge i Rendalen) synes å være de mest interessante, mens Morabekken er av beskjeden interesse. Skogen utenfor kløftene i lisidene synes i all hovedsak å være ordinær barskog uten spesielle biologiske kvaliteter. Verdivurdering: Dette er ei lita, nordboreal og kald fjellskogsbekkekløft. Fjellbjørkeskogen er relativt gammel og har en viss interesse, men skogtyper og vegetasjon er ordinær (dominert av fattig skog), bekkekløft-egenskaper er dårlig utviklet (selv om kløftetopografien dels er brukbart utviklet), og artsmangfoldet er ganske fattig med bare noen få relativt vanlige signal- og rødlistearter (inkl. 2 NT-RL2010-rødlistearter). Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å ivareta naturverdiene og gi grunnlag for framtidig økte naturverdier. Det er ikke behov for skjøtsel. Artsmangfold Se Sammendrag, Kjerneområdebeskrivelse og Vurdering, naturverdier. Tabell: Artsfunn i Morabekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Climacocystis borealis vasskjuke Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Lav Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT Avgrensing og arrondering Bekkedalen/kløfta er topografisk godt atskilt fra omgivelsene, avgrensningen er derfor naturlig, og om man skulle velge å avgrense et kløfteområde ville dette få god arrondering. Pga. små naturverdier er det imidlertid valgt å ikke avgrense et kløfteområde. Andre inngrep Området er helt uberørt av nyere inngrep. Vurdering og verdisetting Morabekken er ei lita, nordboreal og kald fjellskogsbekkekløft. Naturverdiene er små skogtyper og vegetasjonssamfunn er ordinære (dominert av fattig), bekkekløft-egenskaper er dårlig utviklet (selv om kløftetopografien stedvis er brukbart utviklet), granskogen mangler naturskogskvaliteter, og artsmangfoldet er ganske fattig med bare noen få relativt vanlige signal- og rødlistearter (hittil påvist 2 NT-arter). Visse kvaliteter er imidlertid knyttet til den relativt gamle fjellbjørkeskogen. Området oppfyller i liten eller ingen grad viktige skogvernmangler. Morabekken vurderes å ikke ha naturverdier som gjør det interessant i denne sammenhengen, og gis 0 poeng.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Morabekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Morabekken *** ** * 0 ** * ** ** * * * Totalt for Morabekken *** ** * 0 ** * ** ** * * * *** 0 0 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Gaarder, G., Hofton, T. H. & Blindheim, T Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag BioFokus-rapport Naturbase Miljødirektoratet, internett. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Skog og Landskap Kilden til arealinformasjon.

5 Morabekken (Tynset, Hedmark). Areal 0daa, verdi 0 Storjordet ten Grinddalen Gammelvangb Brydalsegga Lauvhaug 534 Moen 1 Morabekken Bakken Marabekkhøa Nyplass Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

6 Bilder fra området Morabekken Morabekken sett fra nordvest. Foto: Tom Hellik Hofton Fra midtpartiet, der berghamre reiser seg opp fra bekken. Foto: Tom Hellik Hofton Indre del av dalen. Foto: Tom Hellik Hofton Halvgammel blandingsskog i midtpartiet. Foto: Tom Hellik Hofton