Møteprotokoll. Nasjonalparkstyret for Reinheimen

Transkript

1 Møteprotokoll Nasjonalparkstyret for Reinheimen Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 10:00 11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Magnus Berdal LEDER Rolv Kristen Øygard NESTL Frøydis Austigard MEDL Steinar Tronhus MEDL Bjarne Eiolf Holø MEDL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Iselin Jonassen MEDL Tove Merete Røvik Istad MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Steinar Håkenstad Iselin Jonassen Merknader Mariann Isumhaugen og Rannveig Brennhaug deltok ikkje på telefonmøte. Vara for Tove Merete Røvik Istad, Torbjørn Rødstøl, meldte forfall. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kristine Sørlie Nasjonalparkforvaltar Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Per Magnus Berdal Frøydis Austigard Bjarne E. Holø Sign. Sign. Sign.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 35/15 ST 36/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling - Val av to representantar til å skrive under protokoll saman med styreleiar Finndalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Plassering av 2 jervbåsar, utkøyring med traktor og snøscootertransport i samband med tilsyn av jervbåsar - Nils Øygarden 2015/5992

3 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN ARBEIDSUTVALET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 36/ Finndalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Plassering av 2 jervbåsar, utkøyring med traktor og snøscootertransport i samband med tilsyn av jervbåsar - Nils Øygarden Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Nils Øygarden avslag på søknaden om plassering av to jervbåsar i Finndalen landskapsvernområde. Det vert gjeve avslag fordi to jervbåsar vil auke den motoriserte snøscootertrafikken i verneområdet som vil gje negativ verknad på verneverdiane. Det ligg føre ei god alternativ løysning for plassering og dagleg tilsyn av jervbås utanfor verneområdet. Alternativ plassering av jervbås utanfor Finndalen landskapsvernområde ved Visdalssetra og søraust for Visdalsseterbekken, er gunstig i høve til felling av jerv, og vil gje minimal motorisert ferdsel i verneområdet. For nødvendig tilsyn/tilkomst til jervbåsen under lisensfellingsperioden, får Nils Øygarden dispensasjon til motorisert ferdsel med snøscooter frå vernegrensa ved Nørdre Klomsrobekken, langs vegtraseen i Finndalen til Odden, og over Finna til Visdalssetra. Dispensasjon til nødvendig bruk av snøscooter fram til 15.februar 2015, er gjeve med heimel i naturmangfaldlova 48. Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen Rolv Kristen Øygard og Bjarne E. Holø la fram følgjande forslag til vedtak: Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Nils Øygarden løyve til plassering av to jervbåsar i Finndalen landskapsvernområde som omsøkt. Løyve blir gjeve for lisensjaktperiodane , og (Prosjektperioda for «Effektiviseringsprosjekt for lisensfelling på jerv i Oppland.») Om det blir aktuelt å forlengje løyvet, vil ein ny søknad bli vurdert på bakgrunn av dei erfaringar som blir gjort i perioden det no er gjeve løyve for. Det bør vidare prøvast ut elektronisk overvaking av jervebåsane for å redusere motorferdsel ved ettersyn jamfør dispensasjon gjeve i samband med prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland».

4 Grunngjeving for vedtaket: For å sikre framtidig beitebruk i verneområdet er det nødvendig med ei rovviltforvaltning som gjer det mogeleg å halde oppe talet på beitedyr. Ut frå erfaring med tidlegare plassering av jervebås aust for Gjerdingåe blir alternativet som er lagt fram i saksutgreiinga vurdert som mindre optimal enn omsøkt plassering. Omsøkt tiltak vil ikkje vere i strid med formålet bak vernet av Finndalen landskapsvernområde, og vil heller ikkje påverke verneverdiane vesentleg. Nasjonalparkstyret viser her til rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, s. 11, 4.avsnitt, Miljødirektoratet i 2014: Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Vidare blir det gjeve dispensasjon for motorferdsel med traktor langs gammalt køyrespor i kraftlinetraséen for transport av jervebås, frå vernegrensa ved Visdalsbekken til omsøkt plassering. Det blir gjeve løyve til ein tur for kvar bås i løpet av seinhausten Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: Transporten bør skje på frosen mark. Transporten skal varslast SNO seinast dagen før. Grunneigar må gje løyve til omsøkt motorferdsel. For nødvendig tilsyn/tilkomst til jervbåsen under lisensfellingsperioden, får Nils Øygarden dispensasjon til motorferdsel med snøscooter. Dispensasjon blir gjeve med heimel i naturmangfaldlova 48. Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: Løyvet gjeld nødvendig ferdsel med snøscooter langs vegtraseen for Finndalsvegen, frå vernegrensa ved Nørdre Klomsrobekken til Breidstulen i perioden fram til / / ( Prosjektperioda for «Effektiviseringsprosjekt for lisensfelling på jerv i Oppland.»). Det skal førast køyrebok ved bruk snøscooter for ettersyn. Køyreboka skal fyllast ut på førehand og vere med på snøscooteren under køyring. Kopi av køyreboka skal sendast nasjonalparkforvaltninga innan 5. juni 2016/ 5. juni 2017/ 5.juni Det må søkjast Vågå og Lom kommunar om løyve etter motorferdsellova. Grunneigar må gje løyve til omsøkt motorferdsel. Både søknad om utplassering av jervbåsar og om motorferdsel er vurdert etter naturmangfaldlova 8 12: Kunnskapsgrunnlaget for avgjerda blir vurdert som tilstrekkeleg; på denne tida av året er det lite sannsynleg at motorferdsla vil uroe villrein eller anna dyreliv. Løyvet vil derfor ikkje påverke eller medføre skade på naturmangfaldet i området (nml. 8-9). Det er minimalt med motorferdsel i verneområdet, samla belastning blir ikkje vurdert som skadeleg for økosystemet (nml. 10). Det er ikkje alternative tiltak eller transportmiddel som kan nyttast og gje miljøgevinst, og samfunnsmessig nytteverdi av tiltaket/ motorferdsla blir vurdert som stor. Naturmangfaldlova 11 blir ikkje vurdert som relevant for denne søknaden. Ved avstemming vart forslaget til Rolv Kristen Øygard og Bjarne E. Holø vedtatt med 4 stemmar. 2 stemde for innstillinga til nasjonalparkforvaltaren. Vedtak Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Nils Øygarden løyve til plassering av to jervbåsar i Finndalen landskapsvernområde som omsøkt. Løyve blir gjeve for lisensjaktperiodane , og (Prosjektperioda for «Effektiviseringsprosjekt for lisensfelling på jerv i Oppland.») Om det blir aktuelt å forlengje løyvet, vil ein ny søknad bli vurdert på bakgrunn av dei erfaringar som blir gjort i perioden det no er gjeve løyve for. Det bør vidare prøvast ut elektronisk overvaking av jervebåsane for å redusere motorferdsel ved ettersyn jamfør dispensasjon gjeve i samband med prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland».

5 Grunngjeving for vedtaket: For å sikre framtidig beitebruk i verneområdet er det nødvendig med ei rovviltforvaltning som gjer det mogeleg å halde oppe talet på beitedyr. Ut frå erfaring med tidlegare plassering av jervebås aust for Gjerdingåe blir alternativet som er lagt fram i saksutgreiinga vurdert som mindre optimal enn omsøkt plassering. Omsøkt tiltak vil ikkje vere i strid med formålet bak vernet av Finndalen landskapsvernområde, og vil heller ikkje påverke verneverdiane vesentleg. Nasjonalparkstyret viser her til rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, s. 11, 4.avsnitt, Miljødirektoratet i 2014: Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Vidare blir det gjeve dispensasjon for motorferdsel med traktor langs gammalt køyrespor i kraftlinetraséen for transport av jervebås, frå vernegrensa ved Visdalsbekken til omsøkt plassering. Det blir gjeve løyve til ein tur for kvar bås i løpet av seinhausten Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: Transporten bør skje på frosen mark. Transporten skal varslast SNO seinast dagen før. Grunneigar må gje løyve til omsøkt motorferdsel. For nødvendig tilsyn/tilkomst til jervbåsen under lisensfellingsperioden, får Nils Øygarden dispensasjon til motorferdsel med snøscooter. Dispensasjon blir gjeve med heimel i naturmangfaldlova 48. Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: Løyvet gjeld nødvendig ferdsel med snøscooter langs vegtraseen for Finndalsvegen, frå vernegrensa ved Nørdre Klomsrobekken til Breidstulen i perioden fram til / / ( Prosjektperioda for «Effektiviseringsprosjekt for lisensfelling på jerv i Oppland.»). Det skal førast køyrebok ved bruk snøscooter for ettersyn. Køyreboka skal fyllast ut på førehand og vere med på snøscooteren under køyring. Kopi av køyreboka skal sendast nasjonalparkforvaltninga innan 5. juni 2016/ 5. juni 2017/ 5.juni Det må søkjast Vågå og Lom kommunar om løyve etter motorferdsellova. Grunneigar må gje løyve til omsøkt motorferdsel. Både søknad om utplassering av jervbåsar og om motorferdsel er vurdert etter naturmangfaldlova 8 12: Kunnskapsgrunnlaget for avgjerda blir vurdert som tilstrekkeleg; på denne tida av året er det lite sannsynleg at motorferdsla vil uroe villrein eller anna dyreliv. Løyvet vil derfor ikkje påverke eller medføre skade på naturmangfaldet i området (nml. 8-9). Det er minimalt med motorferdsel i verneområdet, samla belastning blir ikkje vurdert som skadeleg for økosystemet (nml. 10). Det er ikkje alternative tiltak eller transportmiddel som kan nyttast og gje miljøgevinst, og samfunnsmessig nytteverdi av tiltaket/ motorferdsla blir vurdert som stor. Naturmangfaldlova 11 blir ikkje vurdert som relevant for denne søknaden. Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad frå Laila Nersveen Vågå kommune på vegne av Nils Øygarden (ansvarleg fagstmann), e-post og Uttale frå fagansvarleg rovvilt v/fylkesmannen i Oppland, e-post Søknaden: Ansvarleg fangstmann Nils Øygarden søkjer om følgjande tiltak i samband med lisensjakt på Jerv:

6 - utplassering av 2 jervbåsar i Finndalen landskapsvernområde (sjå kart under) - motorisert ferdsel i utmark med traktor langs den gamle linetraseen for plassering av jervbås ved Søre Gymmergrove (sjå kart under) - motorisert ferdsel med snøscooter på Finndalsvegen (nordsida av Finna elv) under lisensfellingsperioden fram til 15.februar, for tilsyn med jervbåsane (sjå kart under) Laila Nersveen, plan- og miljørådgjevar i Vågå kommune skriv i e-post : «Nils Øygarden søkjer som ansvarleg fangstmann om løyve til å bruke båsfelle til fangst av jerv i Vågå og Lom kommunar. Han har tidlegare hatt løyve til bruk av bås i Slådalen. Jervebåsen har rotna opp og det er no ønskje om å få plassert ut to nye båsar i Finndalen. Ein innanfor Vågå kommune og ein innanfor Lom kommune. Innanfor Lom kommune vil jervebåsen bli plassert ved Søre Gymmergrove. UTM 32, Nord: Aust: Innanfor Vågå kommune vil jervebåsen bli plassert ved grense til Lom kommune UTM 32 Nord: Aust: Både båsane ligg innanfor Finndalen landskapsvernområde. For å få plassert ut båsane, samt føre tilsyn med båsane, vil det vere naudsynt med løyve til motorferdsel i utmark. Det blir her vist til endring i forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5. Tiltaket må også få løyve til motorferdsel etter verneforskrifta for området. Det blir difor også søkt om løyve til motorferdsel samstundes som det blir søkt om løyve til å sette opp to jervebåsar. Kommunen vil behandle søknaden etter forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 når søknaden er behandla etter verneforskrifta. Utplassering av jervebåsane vil vere eit viktig tiltak for å sikre at ein større del av jerven blir tatt ut i samband med lisensfellingsperioden. Det vil bli ført tilsyn med jervebåsane to gonger i døgnet. Tilsynet vil bli utført av fleire personar, som i fjor mellom anna deltok i prosjektet effektiv lisensfelling av jerv i Oppland. Det vil bli nytta ein snøskuter i samband med tilsynet og to snøskutarar for å få plassert ut båsane. Tiltaket er diskutert og koordinerert med beitelag i Lia, Skårvangen og Nordherad. Det er viktig at det blir sett ut jervebås i dette området ettersom det er eit viktig beiteområde for Lom, Vågå og Skjåk. I fjor var det utplassert åte i samband med prosjektet «effektiv lisensfelling av jerv i Oppland». Det var ressurskrevjande å finne folk som kunne føre tilsyn med åteplass og det gav lite uttelling. Åteplass vil difor ikkje bli vidareført i år og det vil heller bli satsa på utplassering av to jervebåsar i Finndalen, der ein veit at jerven oppheld seg og krysser dalen. Det er difor viktig at det blir gitt løyve til plassering av jervebåsane og at det blir gitt løyve til motorferdsel. Tilsyn skal skje frå Finndalsvegen og ved fysisk visitering på staden. Kartvedlegg viser plassering av jervebåsane. Underteikna sender inn søknaden på vegne av Nils Øygarden. Skogbygdsvegen Vågå. Søkjer har skrive under på kartvedlegget.» Tilleggssøknad om motorferdsel for utkøyring av fagstbås ved Gymmergrove vart sendt på e- post frå Laila Nersveen, Vågå kommune, : «Viser til tildegare søknad om motorferdsel i samband med utplassering av to jervebåsar i Finndalen, sjå nedanfor. I fyrste omgang vil det bli plassert ut ein bås som er planlagt ved Søre Gymmergrove. Det viser seg at båsen som er bygd er så tung at det er behov for å nytte traktor for å plassere ut båsen. Det søkjast difor om løyve til å få køyre med traktor frå Visdalssetra, gnr. 75 bnr. 1 i Vågå kommune til Søre Gymmergrove i Lom kommune. Sjå vedlagt kart. Transporten er tenkt gjennomført etter eksisterande køyrespor som går etter kraftlina, ei strekke på om lag 2 km. Det er tydelege køyrespor etter tidlegare anleggsarbeid i samband med kraftlinearbeid. Transporten vil difor ikkje gje skjemmande spor i terrenget ettersom det er eksisterande køyrespor som skal nyttast. Transporten vil også skje når marka er frosen. Båsen vil også bli plassert nærare kraftlina enn det som tidlegare var planlagt. Båsen vil bli plassert slik at det er mogleg å føre tilsyn med båsen frå Finndalsvegen. Koordinatar for plassering vil bli sendt til Fylkesmannen når båsen er plassert på staden.

7 Nils Øygarden er ansvarleg for båsen og transporten. For å kome i gang med lisensjakta er det viktig at båsen blir plassert ut så fort som mogleg. Transporten er difor tenkt gjennomført i slutten av månaden og på barmark. Det er difor viktig at tidlegera innsendt søknaden om å få plassere ut jervebåsen og søknaden om motorferdsel innanfor Finndalen landskapsvernområde blir behandla så fort som mogleg viss det lar seg gjere.» Forvaltar har på telefon snakka med Vidar Rugsveen som produserer jervbåsen for jaktlaget i Finndalen. Jervbåsen er på ca. 2 m 2 (sjå foto), og kan køyrast inn til Visdalssetra. I forhold til plassering av båsen lengst søraust i Finndalen så er det i følgje Rugsveen ikkje problem å finne ei god plassering utanfor verneområdet ved Visdalsseterbekken og Visdalssetra. Foto: Jervbås (1,80m x 1,10m x 1m), Vidar Rugsveen Vurdering Søknaden blir vurdert etter: Forskrift for Finndalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars 2010 Naturmangfaldlova (nml), Verneforskrift, verneføremål og forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert særleg i forhold til landskap, dyreliv og friluftsliv, jf. verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde (lvo),reinheimen nasjonalpark øvrige

8 landskapsvernområdar 2 (føremål), og naturmangfaldlova 1 (føremål) 4 og 5, og 7, prinsipp for offentleg avgjerd, jf (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Verneføremålet 2, for Finndalen lvo er som følger: «Formålet med Finndalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. - ta vare på leveområde og trekkområde for villreinen, og anna biologisk mangfald som pregar landskapet. - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. - ta vare på vakker og særpreget vassdragsnatur. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Verneforskriftene i høve til oppføring av jervbås: Landskapet i Finndalen lvo er i medhald av 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep. Forvaltningsstyresmakta kan med heimel i 3, pkt. 1.3 gje løyve til oppføring av nye bygg til jordbruks- og seterføremål. Verneforskrift og forvaltningsplan opnar i utgangspunktet berre for bygging nye bygg tilpassa driftsmessige behov i landbruket, og bygningar som til ei kvar tid inngår i gjeldande seterforskrift til fjellova. Oppsetting av jervbås er ikkje eit tiltak i dei spesifiserte reglane for unntak som nasjonalparkstyret kan gje løyve til, og må derfor vurderast etter 48 i nml. Lisensfelling på jerv: Utøving av jakt er direkte heimla i verneforskrifta ( 3, pkt. 3.2., bokstav b), og kan utøvast etter gjeldande regelverk (viltlova/nml, rovviltforskrifta, forskrift om jakt felling og fangst), som regulerer lisensfelling på jerv. I lisensområde A, som omfattar verneområdet, kan det felles 9 jerv. Bruk av bås er godkjent fangstreiskap under lisensfelling, og fylkesmannen skal godkjenne båsen for eitt år av gongen, på bakgrunn av teknisk rapport frå Statens naturoppsyn. Det skal to gongar dagleg førast tilsyn med jervbåsane. Det vert i år utprøving av elektronisk varsling/overvaking av jervbås, i forsøksområde der det er god dekning. Prosjektområda/jegarar tilknytt Effektiviseringprosjektet for lisensfelling på jerv i Oppland kan delta. Motorisert ferdsel: I Finndalen lvo er motorisert ferdsel i utgangspunktet forbode, 3, pkt Finndalsvegen er open for motorisert ferdsel når den en open ( 3, pkt. 5.2, b). Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til nødvendig varetransport med snøscooter på faste køyretraseer til hytter og buer, utkøyring av salt i regi av beitelag mm, 3, pkt. 5.3, b), c), men tilsyn med jervbåsar er ikkje av dei spesifiserte unntaka nasjonalparkstyret kan gje løyve til etter vernforskrifta. Søknad om oppføring av jervbås, motorisert ferdsel med traktor og snøscooter for plassering av bås og tilsyn under lisensfellingsperioden, må behandlast etter 48 i naturmangfaldlova, generelt unntak frå verneforskrifta. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgjeve av Miljødirektoratet i 2014, har retningsliner som er relevante for vurderinga om det kan gjevast dispensasjon (s. 11): «Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som

9 det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.» Nasjonalparkforvaltaren har i e-post bede om ei rovviltfagleg uttale frå fylkesmannen i Oppland. Harald Klæbo, rovviltmedarbeidar ved miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Oppland, har i e-post gjeve ei slik uttale til saka: «Generelt Det er ønskelig og et prioritert mål å få lisensfelling på jerv til å være så effektiv som mulig slik at vi i mest mulig grad ligger på bestandsmålet på 4 årlige ynglinger for Oppland. En del ønsker i forbindelse med lisensfelling vil generere motorferdsel som f. eks. utkjøring av fangstbåser, tilsyn med båser etc, utlegging av åte. Det er samtidig en klar målsetting å ha så lite motorferdsel i verneområdene som mulig. Av de to båsene som er omsøkt av Vidar Rugsveen/Nils Øygarden innenfor Finndalen LV, vil kun den ene (v/søre Gymmergrove) være virksom i 2015/16 (tlf med Rugsveen/Øygarden). Det har vært svært store tap av sau på utmarksbeite i Finndalen/Liafjellet både i 2014 og Det har tidligere også vært år med store tap til jerv. Det ble ikke tatt ut dyr på skadefelling i 2015 i beitesesongen selv om det ble gitt skadefellingstillatelse i lengre perioder fra juli-september. Det ble foretatt et hiuttak på våren 2015 i regi av SNO/Miljødirektoratet. Det har vist seg at det har vært flere jerv i området som står bak de høye tapene. Totalt er det i 2015 påvist rundt 60 skadetilfeller av jerv i Finndalsområdet i Vågå og Lom kommune (jfr kart nedenfor). Det vil være ønskelig å få tatt ut deler av totalkvoten i dette området med tanke på tapsforbygging kommende beitesesong. Båsplasseringen i Finndalen En båsplassering rett utenfor landskapsvernområdet ved Visdalsseterbekken (se kart) vil fange opp jerv like godt og vil være vel så godt skjermet for ferdsel vinterstid sett i forhold til den omsøkte plasseringen lengst vest ved Søre Gymmergrove. Det vil være mulig å avstandsbesiktige båsen fra Klomsroi med kikkert, og en slipper da og åpne opp for scooterkjøring i landskapsvernområdet som er lite ønskelig. Fylkesmannen har gjort en faglig utsjekk sammen med Statens naturoppsyn/rovviltansvarlig. I følge SNO er det mye trafikk av jerv ved ei hengebru over Finna i kommunegrensa/lom og Vågå. En bås ved Visdalseterbekken vil være nærmere og mer strategisk plassert i forhold til denne trekkruta. Denne plasseringen vil også være mer skjermet for ferdsel vinterstid, da en del skiløpere velger å gå fra Odden og mot Søre Gymmergrove vinterstid på tur vestover i Finndalen. SNO mener det heller ikke er optimalt å ha to båser i området. Konklusjon Vår tilrådning til AU/nasjonalparkforvalter: det fremmes forslag ovenfor søkerne at plasseringen ved Søre Visdalsbekken er mere optimal. Dette både mht. til å fange opp jerv, og ha så lite ferdsel ellers i området rundt båsen. Dette vil heller ikke gi noen motorferdsel i verneområdet.» Verneverdiane i Finndalen lvo er knytt til natur- og kulturlandskapsverdiar, der setermiljø utgjer ein vesentleg del. Forvaltningsstyresmakta kan i følgje forvaltningsplan tillate nye byggverk som er nødvendige for jordbruk- og seterføremål. Jervbås er ein mobil installasjon, og er tillat under lovleg lisensfelling av jerv. Plassering av jervbåsane på sørsida av Finna vil vera lite synlege, og er gunstig fordi det er lite ferdsel og uro i dette området. Jervbåsane er og mobile,

10 og vil ikkje vera permanente byggverk i verneområdet. Av omsyn til kulturlandskapsverdiane vil ikkje ei midlertidig plassering av jervbåsar under lisensfelling vera til nemneverdig ulempe eller skade for verneverdiane i området. På ei anna side vil plassering av jervbåsane vera avgjerande for kor stor den samla belastning tiltaket har i verneområdet. Det er særleg tilsynskravet morgon og kveld, og den motoriserte trafikken som det fører med seg, som vil føre til belastning for verneområdet. I landskapsvernområdet er det ei målsetting om å halde motorisert ferdsel på eit minimum, men under lisensfelling kan noko motorisert ferdsel vera naudsynt for at fellinga skal kunne gjennomførast på ein effektiv måte. Avstand som båsane er plassert i høve til open veg vinterstid, er avgjerande for trafikken inn i verneområdet. Fylkesmannen i Oppland har gjeve ei fagleg tilråding om at det truleg er tilstrekkeleg med ein bås i Finndalen. Plassering av ein bås søraust ved Visdalsseterbekken og Visdalssetra, utanfor verneområdet vil vera vel så gunstig i høve til lisensfelling. Denne båsen er også betre skjerma for ferdsel vinterstid. I tillegg er det mogeleg å føre tilsyn med jervbåsen frå Klomsroe med kikkert. Det vil og vere mogeleg å prøve ut elektronisk overvaking av jervbåsen, noko som vil minimere scootertrafikken totalt sett. Det er og henta inn opplysningar frå rovviltansvarleg i SNO, som har dokumentert mykje trafikk av jerv ved Visdalsseterbekken og over Finna ved kommunegrensa mellom Lom og Vågå. I følgje SNO er det ikkje optimalt å ha to båsar i området. Ein bås ved Visdalssetra og Visdalsseterbekken vil vera like bra i høve til jerven si «trekkrute», og plasseringa vil vera meir skjerma for evt ferdsel innover Finndalen vinterstid. Ut i frå rovviltfaglege innspel, og ei total vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at det i denne konkrete saka finnes ei god alternativ løysning for plassering jervbåsen utafor landskapsvernområdet. Ved å plassere ein jervbås ved Visdalssetra på austsida av Visdalsseterbekken, vil ein få ein like god plass i høve til jerven si «trekkrute». I tillegg vil bruk av elektronisk overvaking og tilsyn med kikkert frå Klomsroe forenkle arbeidet med tilsyn under lisensfellingsperioden, og minimere den totale snøscootertrafikken i verneområdet. Nasjonalparkforvaltaren vil tilrå at søknaden om plassering av to jervbåsar innafor Finndalen landskapsvernområde, vert avslått. Grunngjeving for avslaget er at tiltaket vil auke den motoriserte ferdselen i verneområdet, jf. nml 10 (økosystemtilnærming og samla belastning), og at det ligg føre ei god alternativ løysning for plassering av jervbås under lisensfellingsperioden som vil imøtekomme behovet på ein tilfredsstillande måte.