INNKALLING MØTE I POL. STYRINGSGRUPPE INN- TRØNDELAGSREGIONEN

Transkript

1 INNKALLING MØTE I POL. STYRINGSGRUPPE INN- TRØNDELAGSREGIONEN Møtedato: Møtested: Steinkjer Rådhus Hilmar Aleksandersen Tidspunkt: Kl Trine Berg Fines, Bjørn Skjelstad, Bjørn Arild Gram, Jacob Br. Almlid, Anders H Haraldsen, Liv Inger Masdal Næss. Fravær: SAKSLISTE: Koder: O; orientering, D; drøfting, A; anbefaling Politisk Styringsgruppe Inn-Trøndelagsregionen 13/15 Referat fra møtet i PSG (A) 13/16 Referat fra møtet i ASG (A) 13/17 Opprettelse av 50% stilling miljørettet helsevern Inn-Trøndelag(A) 13/18 Opprettelse av 100% stilling som prosjektleder Helsesamarbeidet Inn-Trøndelag (A) 13/19 Samhandling om vekst/attføring i Inn-Trøndelag (D) 13/20 Bærekraftig velferdspolitikk (O) Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 1 av 31

2 13/21 3-partsmøtet (O) 13/22 Eventuelt Vel møtt! Bjørn Skjelstad/s Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 2 av 31

3 13/15 Referat fra møtet i PSG (A) Referat fra møte i PSG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Steinkjer Anders H Haraldsen Deltagere Ida Stuberg, Bjørn Skjelstad, Bjørn Arild Gram, Jacob B Almlid, Anders H Haraldsen Forfall Sak Frist Ansvar 13/8 - Referat fra møtet i PSG /9 - RUP-møte /10 Logopedsituasjonen i Inn- Trøndelagsk. 13/11 - Søknad - Inntrøndelag Kulturgründernettverk KulturKaia 13/12 - Samhandling attføring/vekstbedrifter OK Alle kommunene sender sine innspill til sekretær som sammenstiller og sender ut til avtalt formøte Vedtak: Saken sendes til administrasjonen utredes til neste møte Vedtak: Prosjektet «Inntrøndelag kulturgründernettverk» innvilges kr ,- i støtte fra Inntrøndelag regional fond. Det undersøkes i forhold til saksgang. Skulle denne vært innom ASG først? Sekretær og prosjektleder fortsetter "mulighetsstudien". Arbeidsmøte med lederne i de 5 bedriftene AHH/ordførere AHH AHH AHH Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 3 av 31

4 13/13 - Henstilling til kontrollutvalgene i Inn-Trøndelagssamarbeidet Henstilling til kontrollutvalgene om revisjon av de etablerte samarbeidsløsningene underskrevet av PGS. Sendes AHH 13/14 Eventuelt 3-partsmøte. Det planlegges ut fra dato aktuelle tema. Utenforskapet/det offentliges rolle og sykefravær. AHH Neste møte PSG Inderøy Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 4 av 31

5 13/16 Referat fra møtet i ASG (A) Referat fra felles møte i ASG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Steinkjer Anders H Haraldsen Deltagere Jon Arve Hollekim, Inderøy kommune Jacob Br. Almlid, Verran kommune Torunn Austheim, Steinkjer kommune Rolf Bosnes, TV Nanna Dyrendal, TV Truls Eggen, Snåsa Kommune (observatør) Anders H Haraldsen SP-INVEST (Referent) Forfall Morten Aakvik, TV Sak Frist Ansvar 13/11 - Referat fra møte i ASG (A) 13/12 Referat fra møte i PSG (A) 13/13 Samhandling om Vekst/Attføring i Inn-Trøndelag (O) Ingen anmerkninger Tatt til orientering Sekretær og prosjektleder for Inn- Trøndelagssamarbeidet orienterte om arbeidet så langt. Stor positivitet i forhold til et tettere samarbeid mellom vekst/attføringsbedriftene. Snåsa inviteres inn i arbeidet. Sak utarbeides til PSG Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 5 av 31

6 13/14 Felles næringsplan/apparat i Inn-Trøndelag (D) 13/15 3-partsmøte (D) 13/16 Bærekraftig velferdspolitikk i Inn- Trøndelag (O) 13/17 - Miljøretta Helsevern i Inn- Trøndelag (A) 13/18 Styringskurs i Helse og Omsorg (O)LIMN Arbeidet med felles strategisk næringsplan for Inn- Trøndelagssamarbeidet startes. "Oppmenn" er næringsmedarbeiderne i kommunene. 3 tema peker seg ut. Sykefravær, utenforskapet og Inn-Trøndelagssamarbeidet. Sekretær og prosjektleder for Inn- Trøndelagssamarbeidet orienterte om arbeidet så langt. Rapporten ventes offentliggjort Innstilles her på at forprosjektet følges av et hovedprosjekt. Vedtak: Det blir oppretta 0,5 årsverk til å ivareta arbeidet med miljøretta helsevern i kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy ut fra føringene som ligger i saken. Saken sendes videre til PSG og kommunestyrene. KS har invitert til Styringskurs Helse og Omsorg for Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Inn- Trøndelagsregionen kan melde på inntil 6 personer, og følgende er påmeldt: 13/19 Barnevernsvakt i Nord- Trøndelag (O) AHH Per Arne Olsen, Ann Baardvik, Lisbeth Ystmark, Johanne Rossebø, Øystein Larsen, Anders Haraldsen. Sekretær og prosjektleder for Inn- Trøndelagssamarbeidet orienterte om saken. KS har tatt ansvaret for å følge opp denne utredningen for å lage en driftsplan for å starte opp EN barnevernsvakt i N-T. Det er nedsatt en arbeidsgruppe. TFU er gjennomføringsansvarlig. 13/20 - Logopedsituasjonen i Inn-Trøndelag (O) LIMN Referert fra møte i referansegruppa i kommunehelsesamarbeidet: "Tjenesten er organisert ulikt i de ulike kommunene, - utfordringer med å dekke behovet i flere kommuner. Tilbudet er organisert under skole i Inderøy, usikkert hvordan det er i Verran. Det er vanskelig å finne logopedressurs, - også av og til for barn, i Snåsa. Steinkjer kjøper ressurs ved behov. Innbyggerne har rettigheter etter opplæringsloven og rehabiliteringsloven? Temaet bør evt. løftes opp i oppvekst i tillegg, - eventuelt motivere noen til å ta utdanningen? Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 6 av 31

7 13/21 Eventuelt Ingen saker Referansegruppa ønsker et interkommunalt samarbeid." Neste møte ASG på Inderøy Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 7 av 31

8 13/17 Opprettelse av 50% stilling miljørettet helsevern Inn-Trøndelag(A) Saken legges fram med forslag til vedtak selv om alle data ikke har latt seg gjøre å få fram til d.d. og uten språkvask. Dette forutsettes ferdig til sak til kommunestyrene. Miljøretta helsevern sak til PSG Inn-Trøndelag 1.0 Sammendrag Kommunene Snåsa, Steinkjer, Verran og Inderøy har et felles interkommunalt prosjekt støtta av Helse- og omsorgsdepartementet der det blir utredet ulike område innen Helse- og omsorg der interkommunalt samarbeid kan være nyttig. Et av områda som utredes er interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern. Arbeidet med å holde oversikt og føre tilsyn har i mange kommuner vært delegert til kommuneoverlegen eller til en egen avdeling for miljøretta helsevern. Store kommuner har egne slike enheter, mindre kommuner kan velge interkommunale løsninger. For å ivareta kommunene sitt ansvar og oppgaver innen miljøretta helsevern kreves det kompetanse på mange områder, og små kommuner har problem med å ha god nok kompetanse og kapasitet for å kunne føre tilsyn etter folkehelselova. Kommunene er pliktige til å ha samfunnsmedisinsk kompetanse. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler, reglement m.m.: LOV Folkehelselova Kapittel 3. Miljøretta helsevern nr. 0486: (HOD) Forskrift om miljøretta helsevern nr. 0692: (HOD) Forskrift om oversikt over folkehelsa nr. 0928: (HOD) Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skular m. v nr. 0592: (HOD) Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr. 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr. 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekjempelse nr. 1372: (HOD) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskrifta) nr. 0158: (AD) Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) FOR Strålevernforskrifta. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 8 av 31

9 2.0 Status per i dag i hver kommune: Steinkjer kommune: Dette har i mange år vært gjort på den måten at Steinkjer kommune har kjøpt tjenesten hos PreBio. De utfører arbeid med tilsyn og skriving av rapporter. De følger også opp merknader og avvik og ser til at de lukkes. Kommunelegen har noen ganger deltatt ved tilsynsbesøk. Dette har teknisk sett fungert helt greit. Det har imidlertid aldri vært i tråd med Forskrift om miljørettet helsevern. Den krever at slikt arbeid utføres av kommunen eller et IKS. Omfanget har tilsvart omlag 40% stilling.budsjett Verran kommune: Verran har ikke skilt ut miljørettet helsevern særskilt, og her er det nok liten aktivitet. Miljørettet helsevern skal føres på KOSTRA-funksjon 233-Annet forebyggende helsearbeid. På denne funksjonen har Verran kun ført lønns- og drifts-/kontorkostnader til leder for Forbyggende enhet Snåsa kommune: Det viser seg nå at vi ikke kan basere oss på å forlenge avtalen vi har hatt med PreBio vedr. miljøretta helsevern for Noe kan skyldes at vi av ulike grunner ikke rakk å ta tidlig nok kontakt, men ut fra det PreBio melder tilbake, hadde nok ikke oppdragene hos oss (ca timer pr. år) gjort noen forskjell i en situasjon der en av de ansatte har gått over til en stilling hos Mattilsynet. PreBio har derfor ikke kapasitet pt til å ta på seg slike oppdrag utover de avtaler de har (bl.a. med Steinkjer). Vi hadde utgifter på dette området på kr i 2012, og har et budsjett på kr for 2013 Inderøy kommune: Inderøy kommune har avtale med Innherred HMS som utfører tilsyn med barnehager og skoler etter forskrift om miljøretta helsevern. Avtalen gjelder for 1 år og går ut Budsjett for 2013 er kr Brukt i 2012 kr Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 9 av 31

10 3.0 Fakta Lov om folkehelsearbeid med forskrifter pålegger kommunen en rekke oppgaver knyttet til miljøretta helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. ( 8 i Folkehelseloven) OPPGAVER SOM KOMMUNEN SKAL IVARETA INNEN MILJØRETTA HELSEVERN: 1. Oversikt over positive og negative faktorer i miljøet Folkehelselova 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal mellom anna baserast på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenestelova 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningas helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklinga som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problem eller sosiale helseforskjeller." Forskrift om miljøretta helsevern 5: Kommunen skal ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan virke inn på befolkningas helse i kommunen. Oversikten skal i tilstrekkelig grad omfatta: a) vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som til for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko o.a., og årsakene til deres opptreden b) vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkninga c) forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avlastende tiltak. jf. forskrift om miljøretta helsevern 5 2. Tilsynsoppgaver (Folkehelselovas 9 og tilhørende forskrifter) Tilsyn med skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 10 av 31

11 Tilsyn med badeanlegg, basseng og badstuer o.a. Tilsyn med frisør, hudpleie og tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Tilsyn med solarium (der både kommunene og Statens strålevern har plikt og rett til føra tilsyn) Tilsyn med legionella 3. Samfunnsmedisinsk rådgiving og oppfølging av andre punkt i Folkehelselovens kap3, Plan og bygningsloven, diverse forskrifter o.a. Rådgiving i saker knytt til miljøretta helsevern Uttale i reguleringsplaner, støysaker, o.a. Behandling av klagesaker etter Folkehelseloven Mottak av meldinger og godkjenning av meldepliktige virksomheter: ( 10 i folkehelseloven) Asylmottak HospitsCampingplasser og andre lignende virksomheter hvor allmenheten har tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Lokale for undervisning og andre forsamlingslokale der hvor allmenheten har tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Virksomheter som har utslipp av avløpsvatn Oppfølging av virksomheter som bryt lova i form av krav om konsekvensutredning, gransking, retting, vedtak om stansing osv. jf i folkehelselova. 4. Samfunnsmedisinsk hastekompetanse Kommunen skal i følgje 27 i folkehelselova ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter lova her. Det skal tilsettes eller flere kommuneleger som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta mellom anna: a) samfunnsmedisinsk rådgiving i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 andre ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljøretta helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om tilsetting av kommunelege. Kommunen sitt ansvar og oppgaver innen miljøretta helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap ( 9 i Folkehelselova). Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 11 av 31

12 4.0 Oversikt over aktuelle tilsynsobjekt i de fire kommunene Steinkjer Skoler Barnehager Frisører Basseng Badeplass Kjøletårn Solarium Tatoo Verran Snåsa Inderøy Totalt Evt. Andre tilsynsobjekter! I tillegg til dette kjem: Meldepliktige virksomheter etter forskrifter: Asylmottak Hospits Campingplasser og andre lignende virksomheter med allmenn tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Lokale for undervisning og andre forsamlingslokale med allmenn tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Virksomheter som foretar utslipp av avløpsvatn. Dusjanlegg i bygninger som er tilgjengelig for offentligheten og kommunale boliger og institusjoner med tanke på legionella Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 12 av 31

13 5.0 Vurderinger: Estimert tidsbruk totalt alle 4 kommuner: 1. OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN, FOLKEHELSELOVEN 5: 3 dagsverk pr kommune. Totalt 12 dagsverk Oversikt over positive og negative faktorer i miljøet; Forskrift om miljøretta helsevern 5: 2 dagsverk pr kommune. Totalt 8 dagsverk 2. TILSYNSOPPGAVER: Definisjon systemrevisjon: Systemrevisjon er et kontrollsystem som baserer seg på at virksomheten har etablert eit internkontrollsystem. Revisjonen eller kontrollen består av at en gjør verifikasjon i form av stikkprøve på at IK - systemet fungerer. En legg fram objektive bevis på at spesifikke krav er oppfylt. En total systemrevisjon vil då være å gjennomgå Ik - systemet og sikre at Ik systemet oppfyller lovkrav og forskrifter som er gitt av offentlig myndighet. Typiske vil følgende punkt være aktuelle: Kven som skal revidere virksomheten Formål for revisjon Kva aktivitet / punkt i forskrifta en skal revidere Kven som er omfatta av revisjon Praktisk gjennomføring: Revisjonsvarsel (kven, kva, kor) Forberedelse Formøte (ev) Åpningsmøte Intervju Verifikasjon Synfaring Rapportskriving Det krever god tid til forberedelse både fra revisor si side, vin og fra Virksomheten som skal ha gjennomført en revisjon. Dersom mange tilsyn følger samme mal, kan det føra til tidsinnsparing i henhold til forberedelse og utføring av tilsynet. Rapport blir sendt til revidert virksomhet, med kopi til eier. Eventuelle avvik blir handtert i tråd med virksomheta sine rutiner for handtering av avvik. Definisjon tilsyn: Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 13 av 31

14 Tilsyn kan i kommunal sammenheng defineres som ei overordna myndighet si inspeksjon- /verifikasjon av en eller flere funksjoner i ei virksomhet. Dette kan være tilsyn med rutiner, verifikasjon av dokument, kontroll av fysiske faktorer, kontroll av kvalitet osv. Ofte vil en kunne presisere / definere tilsyn til et avgrensa område, til for eksempel kontroll av lys i henhold i beboerrom på en sjukeheim. Slike tilsyn er ofte retta mot et enkelt område og kan ofte gjennomføres på kortere tid enn en systemrevisjon. I det arbeidet som står føre oss vil vi ha som forutsetning at objekt som skal ha tilsyn har godkjenning og at systemrevisjon er gjennomført. Ved grundig tilsyn blir 3. år vinner vi at vi vil oppnå tilfredsstillende kontroll og kvalitet innenfor akseptable tidsrammer ved å legge rammene til 5 dagsverk pr tilsyn. Kompetansekrav: Miljøretta helsevern er heimla i Folkehelselova, kapittel 3, som er lovgrunnlaget for miljøretta helsevern. Det er krav til at det er helsefaglig kompetanse i og med at myndighet kan delegeres til kommunelegen eller til et kommunalt /interkommunalt organ som har tilsett en eller flere leger. Det er krav om at vedtak skal fattast i den kommunen der saka har sin opphav. Det er berre kommunelege som kan treffa hastevedtak, jf. Folkehelseloven 27.Det er også krav om at kommunens medisinsk faglige rådgiver si vurdering skal følge saker om miljøretta helsevern. Kommunen er tillagt ansvar for å ha en oversikt over positive og negative faktorer i miljøet Det er ikke sagt noko om korleis en skal oppnå denne innsikt eller krav til kva kompetanse kommune skal rå over. Det blir ofte brukt ord som nødvendig og tilstrekkelig kompetanse i slike sammenhenger. Det vil derfor ofte være slik at einingar i små kommuner må kjøpe kompetanse av eksterne firma for å løyse oppgaver som går på lyd, lys, bakteriologi, immunologi, teknisk innsikt osv. Dersom en skal ha en interkommunal løysing for å arbeide med dette er det naturlig å tenke på folk med helsefaglig bakgrunn, veterinærer eller til for eksempel folk med utdanning frahøgskole. Høgskolen i Bø har masterstudie i natur, helse og miljø. Det viktigeste er at de som skal arbeide med dette har et overblikk over fagfeltet vir enn spesifikk innsikt i et spesielt fagfelt. Saksbehandling og tilsynsvirksomhet blir arbeidsfeltet. Uansett interkommunalt samarbeid vil det bli behov for å kjøpa inn fagkompetanse til særskilte oppgaver, vin en vil venta at slik ekstern kjøp av kompetanse vil få et mykje mindre omfang enn det har i dag. Skular og teknisk avdeling i kommunene har hatt til dels store utgifter til måling av inneklima som en ikke finn igjen i helsebudsjetta. Mange kommuner har gått bort ifrå systemrevisjon og gjør bare vanlige tilsyn. Det er en forutsetning at alle skuler og barnehager er godkjente. Forslag til frekvens og ressursbruk ved tilsyn og revisjoner i skular og barnehager: Tilsyn: 5 dagsverk per objekt, hvert 3. år Godkjenning av nye skuler / barnehager eller med vesentlige endringer; 6 dagsverk Tilsyn i skuler og barnehager er viktig av omsyn til barna si helse. Siden det ikke er tenkt systemrevisjon, vin tematilsyn, vil det være ulike tema hvert 3. år. For å kunne nå over alle viktige tema, bør ikke tilsyna vera sjeldnere enn hvert 3. år. Viss kommunene ved inngåing av avtalen ikke har godkjente objekt, kan kommunen kjøpa godkjenningsoppgava av det interkommunale miljøretta helsevernet, tilsvarende 6 dagsverk pr objekt. Tilsvarende viss det Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 14 av 31

15 ikke har vært tilsyn eller godkjenning av objektet på vir enn 10 år, må virksomheta gjennomgå ei systemrevisjon. Om godkjenning av skoler og barnehager. Det skal søkes om godkjenning på planleggingsstadiet. Det skal gås inspeksjon og vera systemrevisjon før nytt objekt tas i bruk. Retningslinjer for dette arbeidet må bli utarbeida. Basert på kva som de siste åra har vore omfanget av nybygg og renoveringer i de 4 kommunene, har en estimert dette til å gjelde om lag? bygg i hver kommune hvert år (6 dagsverk per bygg). Totalt? dagsverk. Tabell 1 Tidsbruk tilsyn skoler og barnehager: Antall skoler/bhg. Steinkjer? Snåsa? Verran? Inderøy? Totalt? Antall dagsverk per år Stillings% (1 årsv.=235 dagsv.) Tabell 2 Tidsbruk andre oppgaver. Kommunene: Frisør og annet Antall DV per tilsyn Tilsynsfrekvens 0,5 1 gang per 10 år 0,05 DV per objekt per år DV per år Basseng 1,0 1 gang per år 1,0 Badeplass 0,1 1 gang per år 0,1 Kjøletårn 1,0 1 gang per år 1,0 Solarium 0,5 1 gang per 3 år 0,17 Totalt Når det gjeld kjøletårn er oppfølging av dette er estimert til 2 dagsverk. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 15 av 31

16 3. SAMFUNNSMEDISINSK RÅDGIVING MV. Andre oppgaver som nevnt i pt 3 over, klagesaker innen miljøretta helsevern, uforutsette hendelser o.a. er estimert til 6 dagsverk pr kommune pr år, interkommunale møte, kurs og konferanser 8 dagsverk. Totalt 32 dagsverk pr år. 4. SAMFUNNSMEDISINSK HASTEKOMPETANSE OG ANDRE OPPGAVER KOMMUNEOVERLEGEN HAR Tidsbruk for hastekompetanse er vanskelig å estimere. Hastekompetansen inneholder miljøretta helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og tvungen psykisk helsevern der kommuneoverlegen gjør vedtak om tvungen legeundersøking. I tillegg til miljøretta helsevern har kommuneoverlegene i de fire kommunene det daglige ansvaret for smittevern, er medisinsk faglige rådgivere for kommunen si leiing og helse og omsorgstjeneste mellom anna når det gjeld planlegging og drift av helse og omsorgstjenesten, ikke minst i samband med samhandlingsreformen. Kommuneoverlegen er også i flere kommuner saksbehandler i samband med klagesaksbehandling etter lov om pasient- og brukerrettigheter, helsepersonelloven og lov om kommunale helse og omsorgstjenester, og har også roller i anna lovverk. Samfunnsmedisinsk beredskap/hastekompetanse forutsetter en døgnbasert beredskapsordning. Til nå har ikke kommuneoverlegens beredskap vore formalisert gjennom avtale og lønn, vin de nye lovene har oppgaver som tilsier døgnkontinuerlig tilgang på samfunnsmedisinskfaglig kompetanse. Dette gjeld hastekompetanse innen miljøretta helsevern, smittevern og beredskapssituasjoner, samt lov om tvungen psykisk helsevern. Kommunene har pr nå: % kommuneoverlege Regnskap miljøretta helsevern 2012 Budsjett 2013 Steinkjer Snåsa Verran Inderøy Totalt Interkommunale løsninger: Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 16 av 31

17 Planlegging av miljøretta helsevern interkommunalt er motiverende og setter fokus på dette underprioriterte området. Det er et fagområde med krav til spisskompetanse pga. komplekse og allsidige oppgaver. Fagområda i kommunene er små og fagfolka/ kommuneoverlegene kan lære av hverandre, noe som vil bidra til økt kompetanse. Hver kommune for seg har et avgrensa behov for servise innenfor dette området, men spesialkompetansen som blir krevd, vil være den samme uansett om behovet gjeld en eller fire kommuner. Det blir vanskelig å rekruttere folk med interesse, erfaring og kompetanse til disse oppgavene i hver kommune for seg, mens ved en felles løsning kan vi klare oss med færre fagfolk. Samarbeid vil også resultere i bedre fordeling og bruk av ressurser i kommunene. Feks. kan vi være sammen om kartlegging, kostnadsoverslag, spørreskjema osv., som vil resultere i høyere kvalitet og mindre tidsressurs. Økonomisk er det og noe å spare ved å kjøpa inn felles utstyr til disse miljøundersøkelsene. Synergieffekten nevnt over vil resultere i økt tilbud til institusjonene/ publikum, som har rett på, at denne servicen fungerer og blir utført i samråd med lovverket. Formålet må være å sikre et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Mange kommuner har derfor valgt interkommunalt samarbeid for å ivareta miljøretta helsevernoppgaver. Tabell 3 Synergieffekt ved interkommunalt samarbeid. Oversikt over helsetilstanden Oversikt over negative og positive faktorer i miljøet Estimert dagsverk alle kommuner (totalt) Synergieffekt ved interkommunalt samarbeid Kommentar Disse oversiktene er pålagde i folkehelselova og plan og bygningslova som grunnlag for strategivalg i planprosessene Tilsyn skoler og barnehager Godkjenning skoler og barnehager Disse oppgavene krever spesialkompetanse, og blir gjort raskere og med høyere kvalitet når Andre tilsynsobjekt kompetansen er samlet. Synergieffekten er med i de opprinnelige beregninger Samfunnsmedisinsk rådgivning Sum interkommunal ressurs (DV) Sum interkommunal ressurs. Stillings% Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 17 av 31

18 Samfunnsmedisinsk hastekompetanse og andre oppgaver kommuneoverlegen har: Hver kommune skal til ei hver tid ha denne hastekompetansen og må vurdere hvor mye ressurser de vil nytt til dette i tillegg til det interkommunale samarbeid. Denne utredningen foreslår derfor at hver kommune har kommuneoverlege i minst 20% til å dekke disse oppgavene. Vaktordninger utover arbeidstid er ikke tatt med her, men kan bli aktuelt. Pr nå kan kommuneoverlegene bli kalt ut i samfunnsmedisinsk beredskap døgnet rundt i hver kommune. Synergieffekt ved samarbeid om samfunnsmedisinsk beredskap vil ikke ha økonomiske konsekvenser da dette ikke blir kompensert, men vil utgjøre en redusert belastning for de 4 kommuneoverlegene som då kan fordele beredskapen seg imellom. Samtidig vil de 4 kommunene ha større garanti for å få tak i kommuneoverlege viss det oppstår en beredskapssituasjon. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 18 av 31

19 6.0 Modeller for samarbeid: Modell 1: Ikke interkommunalt samarbeid. Viss kommunene tek på seg oppgavene hver for seg i tråd med estimert tidsbruk vil det bli økte kostnader for kommunene. Viss en velger å fortsette som før, vil konsekvensene for de kommunene som pr nå ikke har gode ordninger for miljøretta helsevern bli at kommunene framleis må leve med at kommunene sine plikter i lovverket blir mangelfullt ivaretatt i henhold til lovkrav. Modell 2: Interkommunalt samarbeid om tilsyn av skular og barnehager. Resten av oppgavene blir ivaretatt i hver kommune. Det krever at alle kommuner i tillegg har stor nok kommuneoverlegestilling til å dekke de andre oppgavene. Felles tilsyn og godkjenning skular og barnehager dagsverk (% stilling). Andre kommunale oppgaver blir løyst i den enkelte kommune. Modell 3: Som modell 2 med tillegg av annet tilsyn dagsverk; dagsverk; % stilling Modell 4. Samarbeid om alt unntatt pkt 4 der hver kommune har kommuneoverlege som dekker hastekompetansen o.a. i tillegg: dagsverk interkommunalt. Tabell 4 Interkommunale stillingsressurser modell 3 og 4 Oversikt og annet Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Tilsyn/godkj. skoler Annet tilsyn Rådgivning MHRV Antall DV Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 19 av 31

20 Samla stillings% Som før 100% Tilsyns - og godkjenningsoppgavene tar dobbelt så lang tid viss hver enkelt kommuneoverlege skal gjøre de alene. Det er mykje arbeid i å sette seg inn i ulikt regelverk og lage maler og prosedyrer for gjennomføring av tilsynene. MILJØMESSIGE KONSEKVENSER: Bedre oversikt og tilsyn med negative faktorer i miljøet. BEREDSKAP OG SAMFUNNSTRYGGLEIK: Sikring av helsemessig beredskap i form av vaktordninger og interkommunalt samarbeid. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 20 av 31

21 7.0 Økonomiske konsekvenser Tabell 10 c beregnet kostnadsfordeling med 12 fast og 88% folketall. 12 % fast Folketall % folketall Sum Steinkjer Snåsa Verran Inderøy Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 21 av 31

22 8.0 ORGANISERING 4a-3. (Delegasjon av myndighet) Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i 4a-11 tredje ledd, delegeres etter reglene i Kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommunestyret har lagt oppgavene innen miljørettet helsevern etter denne lov til et interkommunalt organ, kan myndighet etter denne bestemmelse utøves av en eller flere leger ansatt i dette organet. Dette gjelder likevel ikke for kommunestyrets myndighet etter 4a-11, tredje ledd. En udatert oversikt fra Helsedirektoratet viser 53 interkommunale samarbeid om miljørettet helsevern som omfatter i alt 251 kommuner. Oversikten viser at: Det er fra 2 til 18 kommuner i samarbeidene Med et befolkningsgrunnlag fra til % har en vertskommuneordning 23 % har IKS 24 % er ikke oppgitt/motstridende opplysninger 51 % har ikke tilknyttet lege 28 % er ikke oppgitt/motstridende opplysninger 21 % har lege tilknyttet En ser altså at samarbeidene enten organiseres som IKS eller vertskommunesamarbeid. Med eller uten lege tilknyttet samarbeidet. Delprosjekt P1A utredet i 2012 spørsmålet om kommuneoverlege. I den forbindelse ble også spørsmålet om miljørettet helsevern berørt. Gruppa anbefalte opprettelse av en interkommunal enhet for miljørettet helsevern, organisert som IKS eller vertskommunemodell. Erfaringer fra etablerte samarbeidsordninger i Inn-Trøndelag og prinsipper i styringsdokumentet tilsier at miljørettet helsevern organiseres som en vertskommune.. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 22 av 31

23 9.0 Vurdering og konklusjon Miljøretta helsevern er i varierende grad underprioritert i alle de fire samarbeidskommunene. Interkommunalt samarbeid vil gi økt kvalitet og økt prioritet til arbeidet. Det er og økonomisk synergieffekt knyttet til at de 4 kommunene samarbeider. Ikke minst fordi oppgavene krever spisskompetanse. Det er rasjonelt at denne spisskompetansen blir delt med de samarbeidende kommunene. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 23 av 31

24 10.0 RÅDMANNEN SITT FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det blir oppretta 0,5 årsverk til å ivareta arbeidet med miljøretta helsevern i kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy ut fra føringene som ligg i saka. Tjenesten organiseres som et 27 samarbeid med administrativ og politisk styringsgruppe. Vertskommune for tjenesten, som blir gjeldende fra , blir sett i forhold til hensiktsmessighet ved ansettelse. 2. Den enkelte kommune har ansvar for å ha kommuneoverlege tilsett i en stillingsstørrelse de mener er stor nok til å ivareta hastekompetansen i henhold til samfunnsmedisinske oppgaver i kommunen. 3. Fordeling av økonomiske kostnader etter avtalt modell med 12% på fast og 88% på folketall; jamfør tabell for kostnadsfordeling under kapittel om økonomiske konsekvenser. 4. Tilsetting av kvalifisert personell i stillinga skal primært løses med interne ressurser i den grad det finns i de fire kommunene. 5. Rådmannen i vertskommunen får fullmakt til å inngå nødvendige samarbeidsavtaler i tråd med forutsetningen i saken. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 24 av 31

25 13/18 Opprettelse av 100% stilling som prosjektleder Helsesamarbeidet Inn-Trøndelag (A) Opprettelse av fast stilling som kommunehelsekoordinator Innstilling fra adm. styringsgruppe: Adm. styringsgruppe for kommunehelsesamarbeidet anbefaler at det opprettes en fast 100 % stilling som kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag fra Stillingen finansieres av prosjektmidler samt direkte overføring fra de enkelte kommunene (se vedlegg som viser finansieringsplan for 2014 og 2015). Saksopplysninger Det har siden sommeren 2011 vært en prosjektstilling i Kommunehelsesamarbeidet som har koordinert ulike utredningsprosjekter innen helseområdet samt hatt sekretærfunksjon for Folkevalgt nemnd og Kontaktutvalget knyttet til DMS. Utredningsprosjektene har vært knyttet til innføring av Samhandlingsreformen i kommunene, og det er vurdert ulike områder kommunene kan ha fordel av å samarbeide om for å sikre nødvendig kvalitet og kompetanse. Utredningsprosjektene har avdekket ønske om og vilje til videreføring av samarbeidet mellom kommunene innen helse. Samhandlingsreformen er fremdeles i innføringsfasen, og det er signal fra nasjonalt nivå om at samarbeid på tvers av kommunegrensene kan hjelpe kommunene til å nå målene i reformen. Det fremmes derfor forslag fra både helse- og omsorgslederne i kommunene samt fra rådmennene om at kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag etableres som fast stilling. Finansiering av stillingen vil følge fordelingsnøkkelen vedtatt i kommunestyrene i Inderøy, Verran og Steinkjer i desember 2012, hvor 12 % fordeles likt mellom kommunene og 88 % etter folketall. Saksvurderinger I løpet av prosjektperioden har prosjektlederen ivaretatt interkommunale oppgaver i form av å koordinere ulike utredningsprosjekter, søke prosjektmidler samt rapportere på mottatte prosjektmidler. Adm. styringsgruppe og helse- og omsorgslederne i kommunene har prioritert og gitt mandat til utredningsprosjektene. For å ivareta disse oppgavene i framtida slik at samarbeidet kan videreutvikles, anbefaler adm. styringsgruppe at det opprettes en fast stilling. Adm. styringsgruppe ser det som nødvendig å ha en fastlagt struktur på samarbeidet samtidig som den enkelte kommune selvfølgelig beholder sin selvråderett. Det vil gi mer forutsigbarhet og signaliserer også overfor omgivelsene som f. eks. fylkesmann, fylkeskommune, helseforetak at Inn-Trøndelag er en region som ønsker et videre samarbeid innen helse. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 25 av 31

26 For å ha fokus på interkommunalt samarbeid innen helse- og omsorgsområdet er det viktig at en stilling er dedikert til dette. Helse- og omsorgslederne i den enkelte kommune har ikke kapasitet til å ivareta samarbeidsoppgavene på tvers av kommunegrensene selv om de ser at et samarbeid er positivt for å heve kvalitet og kompetanse i tjenestene. FORDELING LØNNSKOSTNADER KOMMUNEHELSEKOORDINATOR Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Lønn prosjektleder inkl sos.utg Driftsmidler prosjektleder Sum utgifter prosjektleder Finansiering: Kombinasjon av fordeling på prosjekt og fordeling kommuner Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Bruk av fondsmidler delbelastning delprosjekt Sum ekstern finansiering prosjektleder Restbeløp til fordeling kommunene: Dette gir følgende kostnader for hver enkelt kommune: innb Innb. pr % flatt 88% etter folketall % flatt 88% etter folketall 2015 Steinkjer kommune Inderøy kommune Verran kommune Snåsa kommune Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 26 av 31

27 13/19 Samhandling om vekst/attføring i Inn-Trøndelag (D) Referat fra møte med lederne i de kommunale vekst og attføringsbedriftene i Inn- Trøndelagsregionen Tema: Vekst/attføringsbedriftene verneverdige eller verdifulle! (for hvem) Sted: Flyndra Dato: Tilstede: REKO AS: Fritjof Tangen og Eva Berg STAS AS: Gunn Sofie Dahl Jekta AS: Endre Skjervø, Flyndra AS: Kjell Gulstad, Per jensen Inn-Trøndelag: Anders Haraldsen Bakgrunn for møtet: Styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen skisserer konkrete forslag til samarbeidsområder som skal utredes i perioden. I alt 17 områder. For 2013 er følgende områder prioritert: miljøretta helsevern sykefravær post/arkiv næringssamarbeid og arbeidsmarkedsbedrifter-/tiltaksarbeid Undertegnede har i perioden februar/mars hatt møte med alle lederne, pluss NAV Fylket for å sondere grunnlaget for å gå videre i prosessen. Kort oppsummert ga møtene et svært godt utgangspunkt for videre utredning av mulighetene for økt samhandling. Det ble derfor innkalt til fellesmøte Møtet: Undertegnede startet møtet med noen innledende betraktninger knyttet til følgende lysark: Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 27 av 31

28 Tiltaksdeltakere snitt pr mnd etter servicegruppe ordinære arbeidssøkere tilpasset innsats varig tilpasset innsats Inn-Trøndelag AMB Kvalifisering 0,1 17,5 0,0 17,6 AMB tilrettelagt arbeid 0,0 0,2 22,6 22,7 APS 0,0 40,1 3,1 43,2 VTA 0,0 1,0 60,8 61,8 AB 0,1 17,3 2,7 20,1 SUM Skjerma 0,2 76,0 89,2 165,4 Arbeidspraksis ordinær 39,6 89,7 0,3 129,5 alle Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 28 av 31

29 Utdanning 0,4 105,4 0,1 105,9 Lønnstilskudd 9,5 5,1 19,2 33,9 Andre tiltak 8,5 15,3 17,4 41,2 Sum "uskjerma" 58,0 215,5 37,0 310,5 sum 58,2 291,4 126,2 475,9 Inn-Trøndelag aktivitet snitt deltakere forbruk mill kr månedspris kr AMB Kvalifisering 17, AMB tilrettelagt arbeid 22, APS 43, VTA 61, AB 20, SUM Skjerma 165, Arbeidspraksis ordinær 129, Utdanning 105, Lønnstilskudd 33, Andre tiltak 41, sum (rammestyrte kostnader) 475, Deltakere som får livsoppholdsytelse gjennomtiltak Rest (475,9-121) som får livsopphold gjennom folketrygden lønn g 121 anslag kostnad folketrygden 355, sum statlig tilskudd mill kr Svarene på utfordringen kan oppsummeres på følgende måte: Utfordringen er moden (overmoden?) Det er snakk om felles utfordringer «et godt tilbud til målgruppen». Undertegnedes rolle i det videre arbeidet må avklares Den enkelte bedrift må kartlegges. Gjerne gjennom en SWOT-analyse Bygge på hverandres styrker NAV og spesielt de kommunale NAV-kontorene må utfordres på samme måte i forhold til tankegang og virkemiddelbruk (struktur og fleksibilitet) En aktuell «prosjektledelse» vil kunne være Erik Stene Velferdsdirektør, Tor Anders Reitlo fra NAV Nord-Trøndelag og undertegnede Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 29 av 31

30 Vekst/arbeidsmarkedsbedriftene MÅ koordinere de menneskelige ressursene blant annet pga. store krav til kompetanse Ligger åpenbare effektivitet/kvalitetsgevinster i koordinering Ligger åpenbare utviklingsmuligheter for bedriftene i markedet En bør se spesielt på rehabiliteringsområdet en hurtig kommende utfordring for kommunene En videre prosess må gå hurtig, men samtidig være nøye med involvering av ansatte. En felles bedrift ? OBS! viktig med lokal forankring. Ref: Anders H Haraldsen Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 30 av 31

31 13/20 Bærekraftig velferdspolitikk (O) Sekretær og prosjektleder for Inn-trøndelagssamarbeidet orienter om saken 13/21 3-partsmøtet (O) Sekretær og prosjektleder for Inn-trøndelagssamarbeidet orienter om saken 13/22 Eventuelt Ingen meldte saker. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Side 31 av 31