Konsekvensutredning næringsområde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning næringsområde"

Transkript

1 EcEc Ecofact rapport nr 182 Konsekvensutredning næringsområde Lervik Temautredning naturmiljø Rune Søyland ISSN: ISBN:

2 Ecofact rapport Konsekvensutredning næringsområde Lervik Temautredning naturmiljø Ecofact rapport 182

3 Ecofact rapport Referansetil rapporten: Nøkkelord: Søyland,R KonsekvensutredningLervik næringsområde. Temautredningnaturmiljø.Ecofactrapport s. Deponi,sjøørret,rik edellauvskog,vilt, restaurer ing bekk ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder hosecofact AS: AsplanViak vedkårekalleberg RuneSøyland Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Samarbeidspartner: Forside: BjarneOddane Alf MagneMidtbø Versland(viktig bidragsyterav bilder og rapporter) Delerav dagensdeponiområde.foto: RuneSøyland EcofactSørvestAS Postboks SANDNES EcofactNord AS Postboks TROMSØ

4 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING TILTAK OG INFLUENSOMRÅDE MATERIAL OG METODE VURDERING AV VERDI VURDERING AV OMFANG VURDERING AV KONSEKVENS DATAGRUNNLAG NATURGRUNNLAG OG VERDIVURDERING BERGGRUNN OG LØSMASSER KLIMA OG TOPOGRAFI NATURTYPER OG VEGETASJON RØDLISTEARTER OG ANDRE ARTSFOREKOMSTER VURDERING AV L ERVIKBEKKENS EGNETHET SOM GYTE- OG OPPVEKSTOMRÅDE FOR SJØØRRET OPPSUMMERING AV NATURVERDIER I TILTAKSOMRÅDET VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS ANBEFALINGER BILDER REFERANSER

5 1. SAMMENDRAG Beskrivelse av tiltaket I forbindelse med reguleringsplan for et næringsområde med veg fram til framtidige fjellhaller for deponi av røykslam ved Fedafjorden i Kvinesdal, har Ecofact utredet konsekvenser for naturmiljø inkludert Lerviksbekkens betydning for sjøørret. Tiltaket innebærer utvikling av næringsområder, omlegging av tilkomstvei, etablering av fjellanlegg og utbedring av Lerviksbekken med tanke på sjøørret. Datagrunnlag Ecofact har gjennomført egne feltundersøkelser 15. og 25. mai På siste befaring deltok Alf Magne Midtbø Versland fra Kvinesdal Jeger og fiskerforening. Han har tidligere gjort undersøkelser av bekken, før nye inngrep skjedde i Undersøkelser av forurensningssituasjon i eksisterende deponier, overflatevann og sigevann er utført av Multiconsult i 2007, og av Cowi i Midtbø Versland har i tillegg undersøkt ph-verdier i bekken våren Aktuelle rapporter fra tidligere undersøkelser har inngått som underlagsmateriale, i tillegg til at det er innhentet informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og offentlig tilgjengelige databaser. Verdier Tiltaksområdet generelt har liten verdi for naturmiljø. Ordinære fuglearter hekker i kantsonene mot påvirkede deponiområder, og rådyr beiter på pionervegetasjon i kanter og inne på deponiene. Lerviksbekkens nedre del er kraftig påvirket av ulike inngrep, og har ingen verdi for sjøørret med dagens tilstand. Overdekning av bunnsubstratet innebærer at fossekall heller ikke har særlige beitemuligheter i nedre del av bekken. Lerviksbekken har fått endret løpet noe de siste årene, og er påvirket av avfall, overdekning med singel og diverse fyllmasser og blokkmateriale i kantsoner og i bekkeløpet. Områder som berøres direkte er delvis planteskog av gran, delvis bearbeidete arealer, og en del blandingsskog og bjørkeskog med storbregneutforming. I sør- og østvendt li på nordsiden av dagens bekkeløp er det en rik edellauvskog, av alm-lindeskog, som kvalifiserer som naturtypelokalitet med verdi viktig. Denne lokaliteten følger skrenten helt ned til Fv 456, og går i retning NV og ut av planområdet trolig over i en gammel fattig edellauvskog dominert av grov eikeskog. Over denne er det trolig også alm-lindeskog, men skogen langt fra tiltaksområdet er ikke undersøkt. Den verdisatte lokaliteten ligger delvis innenfor planområdet. I veikanter, delvis i verdisatt edellauvskog og særlig inne på deponiområdet er det flere svartelistede arter, blant annet buevinterkarse som er rangert med høy risiko. Alm som er rødlistet som nær truet, forekommer fåtallig med yngre trær spredt i deponiomårdet, i tillegg til at noen få trær står nede ved sjøkanten. Beskrivelse av omfang Som utgangspunkt for konsekvensvurderingene er det forutsatt av bekken gjenåpnes og utbedres ned til Fv 456, i tråd med anbefalingene i kapittel 9. Det forutsettes også at tiltaket gjennomføres slik at det ikke oppstår økt avrenning av N-forbindelser, organisk materiale, skarpkantet sprengstein eller andre skadelige stoffer til bekken. Noen mindre arealer som har betydning for ordinære arter tapes, og det blir økt aktivitet i området som innebærer noe mer forstyrrelser enn dagens situasjon. Tiltaket vurderes likevel å «stort sett ikke endre artsmangfoldet, forekomster av arter eller forringe deres vekst og levevilkår» som følge av direkte inngrep og tilhørende aktiviteter. Gjenåpning av Lerviksbekken vil derimot «i stor grad styrke viktige biologiske sammenhenger», og «i stor grad» bedre levevilkår for arter som sjøørret og fossekall. Særlig vil bedringen bli stor for sjøørret, som i dag ikke får brukt bekken som gyte- og oppvekstområde. På sikt vil reetablering av vegetasjon langs nedre del av bekken også bedre hekkemuligheten for en del ordinære fuglearter og vilt generelt. Den verdisatte alm-lindeskogen berøres ikke direkte, og det er vurdert at denne ikke får noe vektet virkningsomfang. Under gitte forutsetninger gis tiltaket samlet sett stort positivt virkningsomfang. Samlet vurdering av konsekvenser Generelt har området liten verdi for naturmiljø. Med stort positivt virkningsomfang gir tiltaket samlet sett middels positiv konsekvens (++) Verdisatt alm-lindeskog med middels verdi berøres ikke, og denne får ubetydelig konsekvens (0) 2

6 2. INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for et næringsområde med veg fram til framtidige fjellhaller for deponi av røykslam fra Eramet (tidl. Tinfoss) i Kvinesdal kommune, har Ecofact gjennomført konsekvensutredning for biologisk mangfold i tiltaksområdet. Oppdraget er utført for Asplan Viak, i forbindelse med konsekvensutredning og utarbeidelse av reguleringsplan. I utredningen vurderes forhold for vegetasjon, fugler, vilt og Lerviksbekkens funksjon som gytebekk for sjøørret. Det er gitt anbefalinger knyttet til gjenåpning og restaurering av nedre deler av bekken. 3. TILTAK OG INFLUENSOMRÅDE Tiltaksområdet ligger i hovedsak på vestsida av Fv 456, ved industriområdet ved Lervika i Kvinesdal kommune. Geografisk plassering av tiltaksområdet er vist i kart nedenfor. Figur 1. Geografisk lokalisering av tiltaket. Det planlagte næringsområdet ligger ved Lervika industriområde, innerst i Fedafjorden i Kvinesdal. Formålet med reguleringsplanen er å utarbeide fjell-lagringsanlegg for røykslam, og regulering til næringsformål på eksisterende deponiområde. Røykslam er slam fra vaskeanlegget fra ovnsgassen ved Eramet, og er et avfall som lagres etter egen 3

7 tillatelse fra Klif. Det kjøres en egen prosess for å få tillatelse til lagring i fjellhaller med håndtering av utlekking til grunnvannet. Lagring i fjellhaller vil sikre at det ikke blir utlekking fra lagrede masser. Planområdet er på totalt 175,4 daa, hvorav 17,4 daa har formål næring, 56 daa massedeponi, 5,4 daa kjøreveg, 4 daa annen veggrunn og 9,8 daa ferdsel sjø. Øvrig areal er LNF. Utsnitt av foreløpig reguleringsplan (per februar 2012) er vist i figur 2 og 3. Undersøkelsene ble konsentrert om de delene av tiltaket som vil bli berørt fysisk i terrenget. I tillegg ble bekken over tiltaksområdet undersøkt, med tanke på betydning som gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Vegetasjon og fugleliv ble også undersøkt i nært tilgrensende arealer. Det eksisterende næringsområdet ved Lervika (N1 i figur 3) ble ikke detaljundersøkt. Figur 2. Utsnitt av reguleringsplan som viser planområde og ulike reguleringsformål. Kilde: Asplan Viak Utsnittet av reguleringsplanen (figur 3) viser at det er 4 delområder som er tenkt regulert til næringsformål. N1 er eksisterende næringsområde ved Lervika. N2, N3 og N4 vil planeres med planeringshøyder på hhv 11 og 15 moh (N2), og 23 og 31 moh (N3 og N4). Veg inn til fjellhaller og næringsområde vil gå over tunnellinngang i Fv 456 som vist i figur 3. 4

8 Figur 3. Utsnitt av reguleringsplan for Lervik, utkast , mottatt fra Asplan Viak. Området er tidligere benyttet som deponi av treforedlingsbedriften Trelandsfos over flere tiår. To deponier med forurensede masser ligger i området i dag. COWI utarbeider løsninger for sikring mot avrenning av fremtidig fjelldeponi og næringsarealer i tiltaksområdet. Det er uavklart om deler av massene skal fjernes, eller om eksisterende deponimasser skal sikres på stedet. Indre deponi med barkmasser skal sannsynligvis fjernes fra området (pers.medd. Kåre Kalleberg). I nedre deponi har det vært midlertidig asfaltverk som nå er avsluttet. Bekken som renner gjennom tiltaksområdet ble våren 2009 lagt i rør i forbindelse med etablering av mobilt asfaltverk som en del av tiltaket nå skal denne bekken gjenåpnes fram til kryssingen av Fv 456. Om deler av eksisterende deponier skal fjernes eller ikke er usikkert. Det forutsettes uansett løsning som hindrer tilsig av miljøgifter til Lerviksbekken og videre ut i Fedafjorden. Vannet Hestespranget som Lerviksbekken kommer fra, har tidligere vært regulert. Dette innebærer at bekken tidligere periodevis ble tørrlagt på sommeren. Det har i følge lokalkjente personer tidligere vært fisk i vassdraget (Midtbø Versland, 2009). 5

9 4. MATERIAL OG METODE Formåletmedutredningener å belysepåvirkningenav tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenserfor miljø, naturressurserog samfunn.i plan og bygningslovener det i detalj gjort redefor i hvilke tilfeller det stilles krav om konsekvensutredning. Kravene til metodeer gitt i veiledereog forskrifter. Felles for de ulike fagutredningen er en inndelingi fire faser: Registreringsdel Verdisetting Omfangsutredning Konsekvensgradering Utredningener utført etter Statensvegvesenshåndbok Konsekvensanalyser (2006). 4.1 Vurdering av verdi Verdienblir fastsattlangsen glidendeskalasom spennerfra liten verdi til stor verdi, basertpå denrelativebetydningenav områdetfor gjeldendetema.verdivurderingeni et delområdekan differensieresi et verdikart, men registreringskategorienemå også gis ensamletvurdering.ulike temaharulike kriterier for verdisetting. Liten Middels Stor Styrende dokumenter for verdivurdering er DNs håndbøker om kartlegging og verdisettingav biologisk mangfold(dn-håndbok13), kartleggingog verdisettingav ferskvann(dn-håndbok15), samtnorsk rødlistefor arter 2010(Kålås mfl 2010) og Norskrødlistefor naturtyper2011(lindgaardog Henriksen,2011). For vilt er DNs vilthåndbokstyrende(dn-håndbok11). Vurderingav Lervikbekkensverdi som gyteområdefor sjøørreter vurdert ut fra DNheftetSlipp fiskenfram(dn, 2002),og DNs ferskvannshåndbok. Verdisettingenfølgerkriterienei tabell1. 6

10 Tabell 1. Verdivurderingermed metodikkiht. vegvesenetshåndbok140 (Etter Korbøl m fl. 2009). Rødlistefor naturtyperer tilpassetverdisettingetter rødlistevektingenfor arter. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11: Viltkartlegging DN-Håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A) Svært viktige viltområder (vekttall 4-5) Ferskvannslokalitet som er vurdert som svært viktig (verdi A) Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B) Viktige viltområder (vekttall 2-3) Ferskvannslokalitet som er vurdert som viktig (verdi B) Andre områder Rødlistede arter Norsk Rødliste 2006 ( Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet og sterkt truet Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar, nær truet eller datamangel Arter som står på den regionale rødlisten Andre områder Rødlistede naturtyper Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindegaard og Henriksen, 2011) Naturtyper i kategoriene: Kritisk truet (CR) og sterkt truet (EN) Naturtyper i kategoriene: Sårbar (VU), nær truet (NT) eller datamangel (DD) Truete vegetasjonstyper Fremstad & Moen 2001 Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Andre områder Lovstatus Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern. Områder vernet eller foreslått vernet Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som kan ha regional verdi. Lokale verneområder (pbl.) Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal verdi. 4.2 Vurdering av omfang Dettetrinnetbeståri å beskriveog vurderetype og omfangav muligevirkninger påde ulike temaenesom blir verdisattdersomtiltaket gjennomføres.omfangetblir blant annetvurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynlighetenfor at virkning skal oppstå.omfangetblir gjengittlangsen trinnløsskalafra stort negativtomfangtil stort positivtomfang. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

11 Tabell 2. Kriterier for å vurdere omfang for naturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). 4.3 Vurdering av konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å sammenholde verdivurderingene og omfanget av tiltaket for derved å utlede den samlede konsekvens i henhold til diagram vist i figur 4. 8

12 Figur 4. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2006). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + (se tabell 1). Tabell 3. Oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler Symbol Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens 9

13 5. DATAGRUNNLAG Vurderingene i rapporten er basert på feltarbeid utført av Rune Søyland og , informasjon innhentet fra tilgjengelige offentlige databaser, relevant litteratur og informasjon fra ressurspersoner som kjenner området godt. Alf Magne Midtbø Versland fra Kvinesdal Jeger og fiskerforening deltok på første del av befaringen , der Lerviksbekken ble vurdert. Han har også bidratt med bildemateriale som viser bekkens tidligere tilstand. Bekken er tidligere kartlagt av Kvinesdal Jeger og fiskerforening (Midtbø Versland, 2009), og det var planlagt utbedringstiltak før nye inngrep skjedde i Forurensningssituasjonen i deponiet er undersøkt av Multiconsult i 2007 (Askland, 2007) og av COWI i 2010 (Hintzke og Misund, 2010). Til støtte for verdivurderinger er det brukt grunnlagsinformasjon om naturgrunnlaget i området, blant annet i forhold til berggrunn, løsmasser, jordsmonn og klimatisk sone. Naturbase og Artskart er særlig viktige informasjonsbaser for biologisk mangfold var noe tidlig i vekstsesongen for noen karplanter og for en del fuglearter, og det ble derfor supplert med noen undersøkelser På befaringen 15. mai var det relativt høy vannføring i bekken, og på siste befaring trolig noe under middelvannføring. Datagrunnlaget vurderes som tilfredsstillende i forhold til konsekvensutredningen. 6. NATURGRUNNLAG OG VERDIVURDERING 6.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er i følge NGU Båndgneis, stedvis migmatittisk (Amfibolitt, biotittgneis i bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne lag av kvartsitt), vest for ortopyroxenlinjen, pyroxenam. Båndgneis er i utgangspunktet en sur og tungt forvitrelig bergart som ikke gir grunnlag for rik vegetasjon. Lommer med amfibolitt kan gi en rikere vegetasjon. Løsmassene i det meste av tiltaksområdet er morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. I nedre del er det noe areal som er vist som fjell i dagen. Denne betegnelsen brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, hvor mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. Grunnundersøkelser utført av Cowi har vist at naturlig grunn under øvre barkdeponi består av leirholdig morene (Hintzke og Misund, 2010). 10

14 Figur 5. Løsmassene i området er dominert av morenemateriale med tynt dekke (grønn). I nedre del er det noe fjell i dagen. Kilde: NGU Bonitetskart fra Skog og landskap viser at det er noe skog av særs høy bonitet i området: Figur 6. Mørke grønne felter er skog med særs høy bonitet, etter Skog og landskap. Det meste av dette innenfor tiltaksområdet er plantet granskog, og skogen er også delvis hogd ut de senere årene. 11

15 6.2 Klima og topografi Tiltaksområdet ligger på grensen mellom Nemoral, klart oseanisk vegetasjonssone (N- O2), og Boreonemoral, klart oseanisk vegetasjonssone (Bn-O2) (Moen, 1998). De sørvendte liene nord for tiltaksområdet har særlig potensiale for varmekjære edellauvskoger og rikere vegetasjon. 6.3 Naturtyper og vegetasjon Det er ingen registreringer av verdifulle naturtyper i området fra før (Naturbase). Naturtypekartlegging i Kvinesdal kommune er gjennomført av Origo Miljø i Kommunen har sannsynligvis dårlig dekning i sin naturtypekartlegging. Vegetasjonstyper er etter Fremstad (1997). Naturtyper etter DN-håndbok 13 (2006). Figur 7. Rik edellauvskog av alm-lindeskog er verdisatt som en viktig naturtype (B). Registrerte almetrær er vist som røde punkter. Kun et fåtall av trærne innenfor naturtypelokaltieten er stedfestet. Trær utenfor verdisatt lokalitet er yngre trær. I reguleringsplanens nordøstre del nord for eksisterende bekkeløp er det en rik edellauvskog av alm-lindeskogutforming. Skogen følger den sør og østvendte lia inntil bergveggen helt ned til Fv 456, og ligger på nordsiden av dagens bekkeløp i Leirvikbekken. Her er det god forekomst av alm, i tillegg til at det er en del lind. Hegg forekommer ellers rikelig. Det er store trær av både lind og alm, og begge formerer seg. Det er også stående og liggende død ved av begge arter, med en viss kontinuitet. Utformingen er ikke veldig rik, men det forekommer en god del lågurtarter, blant annet vårkål, krattfiol, knollerteknapp, stankstorkenebb, skogfiol, brunrot (rikelig), jonsokblom, markjordbær, liljekonvall, hvitveis, skogsvingel og vendelrot. Skogen er delvis utviklet på blokkmark/ur, og delvis er det tett mosedekke på både steiner, større trær og på død ved. Det er innslag av eik, hassel, bjørk, rogn, krossved, rips og svarthyll. Rødrandkjuke og noen andre ordinære sopparter ble funnet. Det er partier der både storbregner og småbregner dominerer, blant annet fugletelg, hengeving, skogburkne, geittelg og ormetelg. Den avgrensede naturtypelokaliteten ser i nordvest 12

16 ut til å gå over i mot gammel fattig edellauvskog med grove eiker, men lokaliteten ble ikke undersøkt videre ut av planområdet. Lokaliteten vurderes å tilfredsstille kravet til naturtypelokalitet av typen Rik edellauvskog (F01), og har vegetasjonstype Almlindeskog (D4). Alle rike edellauvskoger skal gis verdi B i følge DN-håndbok 13. Det er ingenting som tilsier høyere verdi for lokaliteten, selv om det er en viss kontinuitet. Utenfor planområdet rundt gammel kulturmark høyere oppe i dalen, er det grov eikeskog med et visst hagemarkspreg. På avstand ser det her ut til å være dominans av eik, med kjempeeiker med brysthøydediameter opp mot 80 cm (ikke målt). Trolig vil det være innslag av alm-lindeskog også i den sørvendte gryta nordvest for den undersøkte lokaliteten. Langs bekken i det eksisterende deponiområdet vokser det svartor, hvorav en del trær er døde. På grunn av utfylling og dekning med singel ser det ut som om bekkeløpet har flyttet seg en del nylig, og overdekning av masser er trolig årsak til at noen av svartortrærne er døde. Bilder fra 2009 mottatt av Midtbø Versland viser at bekkeløpet tidligere var mer definert, mens vannet nå renner noe mer vilkårlig i terrenget. Det har trolig ikke vært noe særlig med flommarksskog langs bekken. Langs bekken vokser det arter som fugletelg, ormetelg, berberiss sp., svarthyll og buevinterkarse. Bjørnemoser, tujamoser og noe torvmose finnes under tildekte områder. Vegetasjonen er preget av forstyrrelser som følge av overdekning med masser, og det finnes en rekke pionerarter og ugrasarter. Hegg forekommer ellers rikelig både i den rike edelløvskogen og langs bekken. Øvre del av bekken renner gjennom plantet granskog, med sparsomt feltsjikt. Inne på selve deponiområdene vokser det en rekke ugrasarter og pionerarter. Høymol, bringebær, buevinterkarse og svarthyll. Kantene langs nedre del av bekken har også grasdominans og en rekke ugrasarter, som følge av forstyrrelser og overfylling av tidligere bekkekant. I de nordvendte liene i tiltaksområdet er det i stor grad planteskog av gran. Det er i tillegg en del blandingsskog med bjørk som dominerende treslag. Feltsjiktet er frodig med dominans av ulike bregnearter, og hører til vegetasjonstypen Storbregneskog (C1). Hengeving og fugletelg er viktige, i tillegg til storbregner som smørtelg, geittelg og skogburkne. Det er innslag av død ved. Store mengder hogstavfall ligger i kantene av skogen, og kantene mot deponiområdene er i stor grad grasdominerte. Fuktige partier mot deponiområdet har mye stornesle, slåttestarr og andre fuktkrevende arter. Inne i tiltaksområdet ble det funnet et tre av morell, og et fåtall yngre almetrær. Noen få yngre almetrær står også i veikanten ved utløpet av Leirvikbekken. Av svartelistede arter ble det funnet berberis (sp), svarthyll og buevinterkarse. Klistersvineblom og tunbalderbrå er tidligere registrert i veikantene nede ved sjøen (Artskart, Oddvar Pedersen). Svarthyll vokser spredt i området. På deponiområdene og i veikantene vokser det ellers rikelig med buevinterkarse (B. vulgaris var arcuata), og her er det også tunbalderbra. Buevinterkarse vokser også i kanten av edellauvskogslokaliteten. Foruten den rike edellauvskogen i den sørvendte lia nord for bekken, vurderes det ikke å være grunnlag for å verdisette noen naturtyper i tiltaksområdet. Det forekommer enkelte yngre almetrær spredt i deponiområdet og ved sjøkanten, men de utgjør ikke deler av verdifulle vegetasjonstyper eller viktige elementer. 13

17 Alm er rødlistet som nær truet. Buevinterkarse er svartlistet med høy risiko, mens svarthyll, klistersvineblom og tunbalderbrå har ukjent risiko. Avgrensning av den verdisatte rike edellauvskogen, og enkelte almetrær er vist i figuren nedenfor. 6.4 Rødlistearter og andre artsforekomster I Artskart er det få registreringer fra tiltaksområdet. Ved selve Leirvika er det registrert en rekke fuglearter, og noen karplanter av interesse. Av rødlistede karplanter er det registrert ask (NT) og alm (NT) ved sjøen og i lia nord for E18 (Artskart, Oddvar Pedersen, ). Svartelistede arter som tunbalderbrå (UR) og klistersvineblom (UR) er også registrert. Ørret er registrert i Lervikbekken i Ask ble ikke registrert ved undersøkelsene i 2012 innenfor tiltaksområdet. Det er en rekke registreringer av andefugler og måker ved sjøområdet ved Leirvika, som viser at sjøområdet er et viktig område for ulike fuglearter vinterstid, vår og høst. Både i 2010 og 2011 er det på en dag observert rundt 50 kvinender i området (Artskart, Kjell Grimsby). Brakkvannssoner ved utløp av større elver er normalt viktige for en rekke fuglearter knyttet til vann. Det indre området i Fedafjorden burde trolig blitt registrert som et viktig overvintrings-/trekkområde for andefugler og måker. I kommunens viltkart er det ett større viltområde som er registrert som beiteområde for rådyr (viltvekt 1), som delvis går inn i planområdet i vestre del. I tillegg er det en trekkvei for elg som er krysser Lerviksbekken noe høyere opp mot vest (viltvekt 2). Ellers er det registrert et yngleområde for sildemåke og fiskemåke ved Eramet sitt område (viltvekt 2). Registreringene er utenfor tiltaksområdet. Det ble funnet ferske spor etter rådyr inne på deponiområdet på befaringene. Ungt lauvoppslag og mye av pionervegetasjonen på deponiområdene kan være attraktive beiteplanter for hjortevilt. Det ble ikke funnet sportegn eller beitetegn etter elg innenfor tiltaksområdet. Det ble kun registrert vanlige fuglearter på de to befaringene. Svarttrost, bokfink, rødstrupe, løvsanger og gransanger var tallrike i området. Det ble ellers hørt og sett rødvingetrost, kjøttmeis, blåmeis, grønnsisik, ringdue, måltrost, munk og spettmeis. Fiskemåker (NT) fløy over området fra sjøsiden, og fossekall ble hørt ved bekken. Fossekallen har trolig reir høyere oppe i bekken. Det meste av bekken i tilknytning til eksisterende deponi er dekket med singel, slik at det trolig er begrenset med mat for fossekallen. Det ble ikke vurdert å være gode hekkesteder for arter langs bekken i tilknytning til planområdet. Fiskemåker hekker trolig i tilknytning til bygninger på industriområdet ved Leirvika. 14

18 Figur 8. Registrerte viltområder nær tiltaket. Kilde: Naturbase Det hekker flere ordinære fuglearter i tilknytning til tiltaksområdet. Ingen rødlistede fuglearter ser ut til å være tilknyttet direkte til tiltaksområdet, men fiskemåke (Nær truet), hekker trolig i tilknytning til eksisterende industriområde ved sjøen. Her er det også registrert vipe (Nær truet) i trekktiden på våren. I den avgrensede edellauvskogen er det en del død ved, og det er også noe død ved i tilknytning til bjørkeskog rundt deponiene. Spetter finnes trolig i området, men ingen av de aktuelle artene er rødlistet. Fossekall hekker sannsynligvis høyere oppe i bekken, men har begrenset mulighet til å finne mat i nedre del av bekken, som følge av ulike inngrep med overdekning av bunnsubstrat. Rådyr beiter i området, og et viltområde som er satt av som beiteområde for arten går delvis inn i tiltaksområdets vestre del. Den verdisatte edellauvskogen har gode kvaliteter for flere fuglearter. De delene av tiltaksområdet som berøres direkte har begrenset verdi for fuglearter og pattedyr. Det vurderes ikke som aktuelt å verdisette lokaliteter spesielt for fugler eller pattedyr. 6.5 Vurdering av Lervikbekkens egnethet som gyte- og oppvekstområde for sjøørret Bilder som viser bekkens tilstand per 2012 og før inngrep i 2009 er tatt med i kapittel 10. Lervikabekken ble i 2009 undersøkt av Kvinesdal Jeger- og fiskerforening, med tanke på egnethet som gyte- og oppvekstbekk for sjøørret (Midtbø Versland 2009). Våren 2009 ble det også gjort nye inngrep i bekken som nå danner et stengsel for ørreten ca 100 meter i luftlinje fra utløpet i Fedafjorden. Etter inngrepet som innebar et nytt rør og et fall på ca 100 cm ned i dette, kommer fisken kun inn i røret, og ikke videre opp i bekken. Før inngrepet i 2009 kunne fisken benytte seg av rundt 600 meter av bekken, før endelig stengsel. De øverste 200 meterne var nok kun tilgjengelige ved spesielt stor 15

19 vannføring. I øvre del av bekken er det rundt 150 meter som har fine gyteforhold, og som ikke er berørt av nyere inngrep. Fra innløp i nytt rør og oppover i bekkeløpet langs deponiområdet er det blitt transportert ut singel, slik at det meste av bekkebunnen er dekket av singel. Dette gjelder hele den åpne delen fra samløp og et vandringshinder fisken kun kan passere ved spesielt stor vannføring. I tillegg er det lagt ut en del større blokker og masser som har gjør at bekken har endret løp. Det er flere mindre vandringshindre som har oppstått som følge av deponerte steinblokker, og delvis på grunn av avfall som ligger i bekkeløpet. Bekkeløpet gikk tidligere også mer i slynger i nedre del, slik at aktuelt leveområde for fisk var noe større enn dagens bekkeløp. Dette viser delvis på bilder i rapporten fra Kvinesdal Jeger og fisk. Figur 9. Sjøørreten kunne før inngrep i 2009 benytte de nederste 600 meterne av Leirvikbekken. Konklusjonen etter undersøkelsene i 2009 var at alt låg til rette for at det skulle være sjøørret i bekken før inngrep samme år ble gjort. Det var da også innhentet opplysninger fra lokalkjente om at det hadde vært fisk i vassdraget. Bildemateriale fra rapporten viser at det før inngrepet var fine forhold i bekken, med gunstig gytegrus og kantsoner med skog og vegetasjon. Det er lagt ved flere bilder som viser bekkens tilstand før inngrepet. Før inngrep i 2009 var det planer om å utbedre passeringsmulighet i innløp til natursteinskulvert, som nå er overdekket. Kulvert under Fv 456 er etablert med dykket utløp og en innvendig diameter på 95 cm. I forhold til størrelsen på Lerviksbekken er dette rørdimensjon som sikrer fisken god vandringsmulighet inn i røret. Innløpet av det øverste røret som er lagt for rundt 3 år siden, er imidlertid lagt slik at det er et stengsel for fisken videre opp i bekken. Ned til røret er det ca 100 cm fall, svært smal passasje og oppstuvning av greiner og diverse avfall. Her har ikke fisken mulighet for å passere. Videre opp i bekkeløpet er det noen mindre vandringshindre som delvis følger av større steiner som ser ut til å ha havnet i 16

20 elveløpet i nyere tid, delvis av naturlig terreng, og delvis av diverse avfall som har havnet i bekken. På grunn av sig av singel fra tildekte områder i deponiet er det meste av bekkebunnen på strekningen ned til kulverten dekket av singel. Større plastpresenninger har blant annet skapt et kunstig vandringshinder med rundt 80 cm fall. Tildekking av bekkebunnen med singel er uheldig i forhold til fisk og andre vannlevende organismer. Cowis undersøkelser viste tungmetallverdier over normverdien i de fleste prøvene fra deponiene (Hintzke og Misund 2010). Det ble ellers påvist flere andre miljøgifter. Deponier som er avgrenset og undersøkt, og prøver av overflatevann som ble tatt, er vist i figur 9. Det ble tatt to sigevannsprøver, og her ble det ikke påvist organiske miljøgifter og olje. Vurderinger som ble gjort av grunnforhold og hydrologi konkluderer med at (grunnvann) og sigevann fra deponiene i første rekke drenerer mot bekken fra nedre deponi. Prøveresultater fra 2007 og 2010 fra overflatevann og sigevann viste imidlertid at det kun var totalnitrogen og sink som overskred terskelverdiene, mens kobber lå omtrent på grenseverdi. Det ble også konkludert med at det ikke var aktive kobber- eller kvikksølvkilder i deponiene som nå har innvirkning på sedimentsituasjonen i Indrevika. Av de aktuelle metallene som er påvist i området kan blant annet kobber påvirke både yngel og vanninsekter ved relativt lave konsentrasjoner. Målte konsentrasjoner tilsier imidlertid at forurensningssituasjonen av eksisterende deponi trolig ikke påvirker leveforholdene for fisk og vannlevende organismer. Bilder fra 2009 (Midtbø Versland 2009) og befaringer i 2012 viser heller ikke påvekstalger eller vannvegetasjon i bekken som tyder på organisk belastning av bekken. Det gjøres oppmerksom på at det kun er tatt to overflatevannprøver og to sigevannsprøver i forbindelse med undersøkelser av forurensningssituasjonen, slik at det kan være noe usikkerhet knyttet til tilstanden. I forbindelse med Kvinesdal Jeger og fisk sine undersøkelser våren 2009, ble det målt ph-verdier 24 ganger. Prøvene hadde en gjennomsnittsverdi på ph 5,4, men varierte en god del (pers.medd. Alf Magne Midtbø Versland). Laveste målte verdi var ph 4,89. Ut fra ph-forholdene bør det være produksjonsgrunnlag for sjøørret, selv om spesielt sure perioder trolig vil knekke enkelte årsklasser. Ved reetablering av gytegrus i bekken kan iblanding av kalkholdig substrat være aktuelt. 17

21 Figur 10. Utsnitt av kart fra Hintzke og Misund 2010, som viser deponier og prøvepunkter i Lerviksbekken. På befaringene 15. og 25. mai 2012 ble vandringshindre, utløp, nedløp til nytt rør målt inn med håndholdt GPS. Nøyaktighet på målepunktene er +/- 3 m. Sentrale punkter som ble målt inn er vist i figur 11 og 12. Konklusjonen etter befaringene er at bekkeløpet i liten grad følger inntegnet løp på kart. Figur 11. Sentrale punkter i Lerviksbekken innmålt med håndholdt GPS. 18

22 Figur 12. Utsnitt av nedre del av bekkeløpet. Innmålte punkter i figur 11 og 12: A: Utløpet av rør til sjøen. Dykket utløp med 95 cm innvendig diameter gir fisken god vandringsmulighet inn i røret. Mellom A og B er første del rør, mens øvre del er natursteinskulvert. Det er en noe trevirke og avfall i røret. B: Antatt overgang mellom nytt rør (C-B) og natursteinskulvert. Punktet er innmålt med GPS som anvist av Alf Magne Midtbø Versland under befaring Nedløp som vist i kartet er trolig mer riktig, ved liten bygning som er revet. Ved dette punktet hadde Statens vegvesen og Kvinesdal Jeger og fiskerforening planer om å utbedre passasjemuligheten for fisk i C: Fra C til B går ny rør som er lagt i Nedløpet til røret har 100 cm fritt fall, og renner ned to mindre åpninger mellom store steiner. Det er samlet mye greiner og avfall i åpningen, og det er ikke mulig å se røret. Fisken har ingen passeringsmulighet. I følge Midtbø Versland er det trolig bygd på enden av røret med steinblokker etter at dette ble lagt. Punkt C ble målt inn flere ganger. Nedløpet er synlig i terrenget. Mellom C og D går bekken gjennom et område med større blokker, der det er noen mindre vandringshinder, og en del avfall. Bekken renner trolig litt lenger nord enn den som er vist på kartet. D: Mellom D og E er det målt inn flere knekkpunkter for å se nærmere på bekkeløpet. Her er løpet endret en del som følge av utfylling. Løpet gikk lenger sør tidligere, og det var en del svinger i løpet (pers.medd. Alf Magne Midtbø Versland). E: Dette er vurdert som et vandringshinder som kun kan passeres ved høy vannføring. Det er det sørligste løpet som vil være mulig å passere. Over dette punktet er det en transportstrekning opp til punkt F, hvor det er et parti med fine gyte- og oppvekstmuligheter til punkt G. 19

23 G: Punkt vurdert som stengsel.90 cm fritt fall ned i kulp hvor storesteinerhindrer fisken i å ta satsvidere. Stengseler vist litt høyere oppe i data fra Fylkesmannen. Betongkonstruksjonlike overpunkteter endeligstengsel. På hele strekningenfra E til C er den åpnebekkendekket med singel over bunn, i tillegg til at bekkeløpeter flyttet og flyter litt ut over i terrenget.fra punkt E til G ser hovedbekkeløpetut til å gå nærmereden rødeeiendomsgrensasom viser i figur 11, enndetinntegnedeløpeti sammefigur. Med dagenstilstand har bekkeningen verdi for sjøørret. Gjenåpningned til tidligere åpningi natursteinskulvert,fjerning av singel, utbedringav selveløpet,utbedringav vandringshindreog etableringav nytt bunnsubstratved å leggepå elvegrusvil gjøre bekkenbrukbarsom gytebekkfor sjøørretigjen. Anbefalingeri forhold til tiltaket er gitt i kapittel9. 7. OPPSUMMERING AV NATURVERDIER I TILTAKSOMRÅDET Rik edellauvskogsom delvis kommer inn i planområdet nord for Lerviksbekkener vurdert som en viktig naturtypelokalitet(b-område). Etter kriteriene i tabell 1 verdisettesdennetil middelsverdi. Øvrig vegetasjon i planområdet vurderes ikke å tilf redsstille krav til naturtypelokaliteter,og verdisettesikke spesielt.alm (nær truet) vokserfåtallig ved sjøkant og i deponiområdet,men dette er yngre trær som ikke vektleggesved verdivurderingen. Det ble kun registrertordinærefuglearteri tilknytning til tiltaksområdet.fossekallfår etterdns viltvekttabellnormaltviltvekt 1 for yngleplass,mensbeiteplassfår fra 1 3. Yngleplassfor artenligger trolig høyereoppei bekken,og bekkeni tiltaksområdethar kraftig redusertverdi som følge av inngrepi Spettmeisfår ettersammetabell viltvekt 1-3 for yngleplass.varslendespettmeisble registrert innenfor den avsatte naturtypelokaliteten,og viltvekt 2 eller 3 tilsier også middels verdi. Lokaliteten verdisettesikke spesieltfor spettmeisut overmiddelsverdi somnaturtypelokalitet. Flere ordinærespurvefuglerhekkeri plantefeltene,og i kantskogenrundt deponiene. Sportegnviser også at rådyr beiter på vegetasjoneninne på deponiområdet.det vurdereslikevel ikke somaktueltå verdisettenoenlokaliteterspesieltfor enkeltarter. Sjøområdetved Leirvika er trolig et viktig overvintringsområdefor andefuglerog måker,og burdetrolig blitt registrertsomet vilt område.i forhold til tiltaksområdeter dettemindrerelevant,og detgjøresingennærmereverdisetting. Gytebekkerfor sjøørretkartleggesog verdisettesetter DN-håndbok15, jfr tabell 1. Med dagenstilstand for Lerviksbekkenhar denneingen verdi for sjøørreten.med planlagte utbedringer vil bekken kunne få tilbake eller økt verdi som gyte- og oppvekstbekkfor sjøørret,i forhold til tilstandfør inngrepi Samletsett vurderes planområdet å ha liten verdi for naturmiljø: Liten Middels Stor

24 Den rike edellauvskogennord og delvis innenfor planområdet verdisettesspesielt, og gis middels verdi: Liten Middels Stor Figur 13. Rik edellauvskogverdisattmedmiddelsverdi. Lokalitetenfortsettervidere mot NV utenfor planområdet,og går trolig overi gammelfattig edellauvskogmedeik. 8. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS Omfangsvurderingenegjøresetterkriterienei tabel 2. Som utgangspunktfor konsekvensvurderingener det forutsatt av Lerviksbekken gjenåpnesog utbedresned til Fv 456, i tråd med anbefalingenei kapittel 9. Det forutsettesogsåat tiltaket gjennomføresi trådmed øvrigeanbefalinger,slik at detikke oppstår økt avrenning av N-forbindelser, organisk materiale eller skarpkantet sprengsteintil bekken. Eksisterendedeponiervil bearbeidesog en del blandingsskogog plantetgranskogvil fjernes. Dette er mindre arealersom har en viss betydning for ordinærefuglearter. Rådyr ser også ut til å beite noe i deponiområdeti dag. Utsprengning/boringav fjellhaller innebærerat store mengder masserskal fjernes fra området, med en omfattendetransportut av området.fuglerog dyr har genereltliten frykt for maskinell støy, i forhold til støy fra mennesker.noen mindre arealersom har betydning for ordinærearter tapes,og det blir økt aktivitet i området som innebærernoe mer forstyrrelserenn dagenssituasjon.tiltaket vurderes likevel å «stort sett ikke endre artsmangfoldet,forekomsterav arter eller forringe deres vekst og levevilkår» som følge av direkte inngrep og tilhørendeaktiviteter. Gjenåpningav Lerviksbekkenvil 21

25 derimot«i stor grad styrkeviktige biologiskesammenhenger», og «i stor grad» bedre levevilkårfor artersomsjøørretog fossekall.særlig vil bedringenbli stor for sjøørret, somi dagikke får brukt bekkensomgyte-og oppvekstområde.påsikt vil reetablering av vegetasjonlangs nedre del av bekken også bedre hekkemulighetenfor en del ordinærefuglearter. Midlertidig lagring av sprengsteinmasser sompotensielt kan ha høyt N-innhold og ha skarpekantersomkan skadegjeller på fisk, må håndteresslik at det ikke blir tilførsel til Lerviksbekken. Under forutsetningsom nevnt over vurderestiltaket samlet sett å få stort positivt virkningsomfang: Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Den verdisatte edellauvskogslokalitetenmed middels verdi berøresikke direkteav planlagteinngrep.økt aktivitetsnivåkan gi noe mer forstyrrelserfor fugleartersom hekkerher,mentrolig vil desammeartenesomhekker i dagfortsetteå brukeområdet. For dennelokalitetengis detlite/intet virkningsomfang: Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Samletkonsekvens Genereltharområdetliten verdi for naturmiljø.med stortpositivt virkningsomfanggir tiltaket samletsett middels positiv konsekvens(++). Konsekvensfor verdisatte lokaliteter Den verdisatte edellavuskogen har middels verdi, og får med lite/intet virkningsomfangubetydelig konsekvens(0). 9. ANBEFALINGER Generelleanbefalinger i forhold til naturmiljø Igangsettingav omfattenderyddingeller andretilt aketi områdetbørikke skje i hekkeperiodenfor fuglearter(ca 15. april 1. juli), av hensyntil ordinære fuglearter På deponiområdeneog i veikantenei områdeter det flere svartelistedearter, blant annet buevinterkarse, som er kategorisert med høy risiko. Overflatemasser fra områdetbør brukeslokalt i til taksområdeteller leverestil egnetmottak,slik at manunngårspredningav svartelistedearter. Det børikke gjøresnoenformerfor inngrepi alm-lindeskogenpå nordsidenav eksisterendebekkeløp 22

26 Anbefalinger i forhold til gjenåpning og restaurering av gytebekk for sjøørret Tiltak knyttet til sjøørretbekken bør utføres tidlig i videre prosess med anleggsplanene, blant annet for å sikre kantsoner mot bekken og etablere stabile masser mot bekken fra sørsiden. Område som ble lagt i rør 2009 bør åpnes ned til natursteinskulvert, og det må her sikres passeringsmulighet videre opp i bekken Singel som dekker bekkebunnen fra punkt E til C (figur 11 og 12) må fjernes Naturlig bekkeløp er blitt endret en del de siste årene, og i tillegg til fjerning av singel må det trolig graves ut noe i løpet for å få et definert bekkeløp på noen strekninger. Bekkeløpets dybde, bredde og steinsetting bør vurderes i forhold til bildemateriale fra Kvinesdal Jeger og fiskerforening (delvis vedlagt i kapittel 10, Midtbø Versland 2010). Naturlig bredde har antakelig vært mellom 0,8 og 1,2 meter, og vanndybder ved normalvannstand trolig mellom 15 og 20 cm. Det bør legges på ny elvegrus med passende størrelser på samme strekning etter opprenskning. Grusen bør bestå av materiale fra 0,5 7 cm diameter. Stein av større størrelse enn dette finnes i bekkeløpet i dag. Gjenetablert bunn bør bestå av en blanding av gunstig gytegrus, stein og noen mindre blokker. Det kan vurderes om det bør iblandes noe kalkholdig grus eller skjellsand for å bedre overlevelsesmulighetene for yngel og rogn. Større blokker og avfall som i dag danner vandringshindre bør fjernes fra bekkeløpet. Blokker som er tilført bekken de siste årene skiller seg en del fra stein som har ligget over lengre tid. For å sikre gode vandringsmuligheter bør det ikke lages vannfall som er høyere enn 40 cm. Kulper nedenfor slike fall bør ha «frasatsmulighet» for fisken, dvs det bør være en viss dybde og ikke ligge store steiner i veien. Det er minst 4 vandringshindre med høyere fall som bør utbedres i bekkens nedre del. Ved punkt E er det det sørligste løpet fisken kan passere ved høy vannføring. Her ligger det store mengder singel helt inntil løpet, og det må tas spesielt hensyn til at det ikke gjøres endringer av løpet her. Etablering av kulper og økning av bekkens lengde kan være aktuelt ved å legge inn noen slynger i løpet mellom E og C, og eventuelt der rør skal fjernes. Etablering av noen dypere kulper vil sikre god overlevelse av ungfisk ved spesielt tørre perioder. Masser og store hauger med singel som i dag ligger helt inntil bekkeløpet må fjernes i en sone langs bekken, slik at det er mulig å komme til for opprenskning med mindre maskiner Kanter ned mot bekken på sørsiden bør etableres med begrenset helling og stabile masser. Her er det viktig å få etablert kantvegetasjon. Samtidig er det viktig å unngå avrenning og tilføring av masser fra framtidig bruk av næringsområdet. Bruk av grove blokkmasser vil gi stabile kanter selv ved en viss helling, men dette vil gi dårligere forhold for kantvegetasjon. Siden det i dag ikke er fisk i bekken, er det ingen spesielle føringer for når tiltaket bør gjennomføres. Tiltaket bør likevel gjøres utenom hekketid for fugler, og vil også være enklest å gjennomføre ved lav vannføring. Trevirke og annet avfall må fjernes fra bekkeløpet som del av restaureringen Det vil trolig være en del avfall og trevirke i nederste rør og natursteinskulvert, som bør fjernes i den grad det er mulig etter gjenåpning. 23

27 Det bør lages en detaljplan for gjenåpningen, som gjennomføres med nøye oppfølging av entreprenør. DN håndbok 22 har en del detaljerte anbefalinger for hvordan slike tiltak bør gjennomføres Større trær som står langs bekken bør ivaretas, også døde trær Anbefalinger i forhold til masselagring/håndtering deponier med mer Sprengning og boring av tunnelmasser kan gi høy avrenning av N-holdige forbindelser. Ved lagring eller midlertidig lagring av tunnelmasser (fra fjellhaller), håndtering av vann fra utsprengningsprosessen etc, må det sikres at det ikke tilføres skadelige konsentrasjoner av N-holdige forbindelser til Lerviksbekken. Masser som kan føre til generell avrenning til bekken bør lagres slik at tilførsel til, eller tildekking av bekkebunnen ikke forekommer Skråninger mot bekken nord for planeringsområdene, og særlig nord for det partiet hvor ny veg kommer nærmest omlagt bekkeløp, bør etableres med stabile og vegetasjonskledde masser så tidlig som mulig i tiltaket. Sprengstein som har skarpe kanter som potensielt kan skade gjeller på fisk, må heller ikke lages slik at de kan tilføres bekken. Drenering fra nytt vegareal og «urbane» flater i næringsområdet bør planlegges slik at overvann ikke går ufiltrert i bekken. I forhold til avrenning fra sigevann i eksisterende deponi kan det vurderes om det skal lages en kalksperre for å redusere risikoen for utlekking av tungmetaller til bekken. Dreneringsforhold er beskrevet av Cowi. Målte nivåer av tungmetaller (Hintzke og Misund, 2010) tilsier ikke høye avrenningsverdier. Ved eventuell graving eller annen håndtering av forurensede masser i deponiene må det ta forhåndsregler for å unngå økt utlekking av miljøfarlige stoffer. 24

28 10. Bilder Figur 14. Nedre del av tiltaksområdet, hvor det har vært midlertidig asfaltverk. Figur 15. Nedre del av tiltaksområdet. Planteskog av gran bak yngre bjørkeskog. 25

29 Figur 16. Frodig bjørkeskog med storbregneutforming i nordvendt li mot deponiområder. Figur 17. Rik edellauvskog av alm-lindeskog, planområdets nordøstre del ned mot Fv

30 Figur 18. Sone med rik edellauvskog i sørvendt li nord for dagens bekkeløp. Figur 19. Store mengder singel er deponert langs nedre del av bekken. Bekkeløpet er delvis flyttet, og singel dekker det meste av bunnen. 27

31 Figur 20. Bekkeløp og utfylling inntil bekkekant. Figur 21. Bekkeløp med hogstavfall. 28

32 Figur 22. Bekkeløp tildekket med singel. Figur 23. Bekkeløp tildekket med singel. 29

33 Figur 24. Nedre del av åpent bekkeløp med diverse hogstavfall, avfall og fyllmasser i kantsone. Figur 25. Avfall i bekkeløpet har laget nye vandringshindre. 30

34 Figur 26. Bekkeløpet i nedre del, like over nytt vandringsstengsel. Figur 27. Nedløp til nytt rør lagt i 2009 har ca 1 m fritt fall, og det er her stuvet opp avfall og greiner. Fisken har ingen mulighet for å passere. 31

35 Figur 28. Utløp sjøen. Rør under Fv 456 har 95 cm innvendig diameter og dykket utløp. Fisken har fri vandringsmulighet inn i røret, selv om det er en del greiner og annet avfall. Figur 29. Ved punkt E i figur 11 og 12 renner bekken i flere løp. Her er det kun i sørligste løp fisken ved høy vannføring kan klare å komme seg opp til øvre del av bekken. 32

36 Figur 30. Det sørligste løpet hvor fisken kan nå øvre del av bekken ved høy vannføring. Her ligger det store mengder singel helt inntil løpet. Løpet må ivaretas som det er, eventuelt utbedres, og singel og fyllmasser må fjernes fra kantsonen. Figur 31. Øvre del av bekken har fine gyte- og oppvekstforhold for ørret. 33

37 Ecofact AS Figur 32. Bilde som viser deler av bekk som ble lagt i rør i 2009, og nedløp til natursteinskulvert under Fv 456. Foto: Alf Magne Midtbø Versland. Figur 33. Naturlig bunnsubstrat i område som nå er tildekket med singel. Bilde fra Midtbø Versland Foto: Alf Magne Midtbø Versland 34

38 Ecofact AS Figur 34. Nedre del før inngrep våren Foto: Alf Magne Midtbø Versland Figur 35. Tidligere bekkebunn og løp. Foto: Alf Magne Midtbø Versland Flere bilder av tidligere tilstand finnes i rapport skrevet av Midtbø Versland i 2009, og han har også tilgang på ytterligere bildemateriale fra området. 35

39 11. Referanser Arealis: Artsdatabanken. Askland, A Miljøtekniske grunnundersøkelser av gnr 111, bnr 2 og 3 Kvinesdal. Multiconsult rapport. Direktoratet for naturforvaltning (1999): Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Nettversjon oppdatert Direktoratet for naturforvaltning (2000): Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DNhåndbok 15 (internettutgave: Direktoratet for naturforvaltning Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. DN håndbok Direktoratet for naturforvaltning, Justerte viltvekter Vilthåndbok. Rødliste DN Fremstad, E (1997): Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E, Moen, A. (red.) (2001): Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser : Hintzke, M. og Misund, A Borregaard Trælandsfos AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser i to deponier i Lervika, Kvinesdal. COWI Kvina Elveeierlag: Kålås, J.A., Viken, Å. Henriksen, S. og Skjelseth, S.(red.) Norsk Rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatanbanken, Trondheim. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Naturbase: NGU: Statens vegvesen. 2005/2006. Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet. Rapportkatalog: Avrenning av vann fra sprengningsarbeid Statens Vegvesen (2006) Konsekvensanalyser Håndbok 140. Muntlige referanser Alf Magne Midtbø Versland, Kvinesdal Jeger og fiskerforening 36

40 Edgar Vegge, Fiskeforvalter Fylkesmannen i Vest-Agder Torje Hommekland, Kvinesdal kommune 37

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Sandnes Ulf stadion. Kartlegging av biologisk mangfold. rapport 386. Ecofact rapport. Bjarne Oddane.

Sandnes Ulf stadion. Kartlegging av biologisk mangfold. rapport 386. Ecofact rapport. Bjarne Oddane. Ecofact rapport rapport 386 Kartlegging av biologisk mangfold Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-384-1 Kartlegging av naturmangfold Ecofact rapport 386 www.ecofact.no Referanse

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Reguleringsplan Eiodalen

Reguleringsplan Eiodalen Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

Vinddalen turvei, Forsand kommune

Vinddalen turvei, Forsand kommune Ecofact rapport 316 Vinddalen turvei, Forsand kommune Konsekvenser for naturmangfold Leif Appelgren & Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-314-8 Vinddalen turvei, Forsand kommune

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-14 Naturtypekartlegging for Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave/dato: 1 / 2013-01-14

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

U tvidelse av avfallsdeponi ved Esval, Nes kommune, Akershus fylke

U tvidelse av avfallsdeponi ved Esval, Nes kommune, Akershus fylke Ecofact rapport 384 U tvidelse av avfallsdeponi ved Esval, Nes kommune, Akershus fylke Konsekvenser for naturmangfold Leif Appelgren www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82 - 8262-382 - 7 Utvidelse

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier

Detaljer

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks Oppdragsgiver: Bø kommune Oppdrag: 523 888 Detaljregulering Evjudalen Del: Naturmiljø Dato: 2010-07-15 Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Mette Gundersen INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Metode...

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-07 Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Vindvik og

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø

Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft

Detaljer

NATURMANGFOLD STRAND LEIRSTED

NATURMANGFOLD STRAND LEIRSTED Oppdragsgiver: Oppdrag: 604647-01 Utredning Strand leirsted, Naturmangfold Dato: 11.02.2016 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng Forsidefoto: Øverst: Skråfoto av planområdet fra

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Henning Myrland OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Henning Myrland OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Midtre Gauldal kommune Reguleringsplan massedeponi Støren næringsområde PROSJEKTLEDER Henning Myrland DATO PROSJEKTNUMMER 51375001 OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen REV. DATO Konsekvensutredning

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Ecofact rapport - Vagle næringsområde. Temarapport naturmiljø og biologisk mangfold. Ole Kristian Larsen ISSN: 1891-5450 ISBN: - www.ecofact.

Ecofact rapport - Vagle næringsområde. Temarapport naturmiljø og biologisk mangfold. Ole Kristian Larsen ISSN: 1891-5450 ISBN: - www.ecofact. Ecofact rapport - Vagle næringsområde og biologisk mangfold Ole Kristian Larsen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: - Vagle næringsområde Ecofact rapport - www.ecofact.no www.ecofact.no Ecofact Sørvest

Detaljer

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Ecofact rapport 264 KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult AS Sted, dato Sandvika, 2018-12-19 Kopi til: Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nesodden Kommune teknisk avdeling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 17.06.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng Oppdrag nr: 532483 SAMMENDRAG

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

Skjersholmane båthotell

Skjersholmane båthotell Ecofact rapport 397 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-395-7 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Ecofact rapport

Detaljer

Områdereguleringsplan for «del av Sandnes øvre»

Områdereguleringsplan for «del av Sandnes øvre» Ecofact rapport 275 Områdereguleringsplan for «del av Sandnes øvre» Fagrapport Naturmangfold Solbjørg Engen Torvik ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-273-8 Ecofact rapport 275 Områdereguleringsplan

Detaljer

NOTAT VURDERING AV NATURVERDIER

NOTAT VURDERING AV NATURVERDIER NOTAT Oppdrag Massedeponi Øvre Bratsberg Kunde Brende AS Notat nr. 1 Til John Thorgård Fra Kopi Langelo, Geir Frode VURDERING AV NATURVERDIER Dato 2014-07-05 Det planlegges å etablere et massedeponi på

Detaljer

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS LAKSEVÅG BYDEL, GNR. 129 BNR. 725 MFL. TORVMYRA. AREALPLAN-ID 63940000. VERDIVURDERING AV BIOLOGISK MANGFOLD Torbjørg Bjelland, Rådgivende Biologer AS Bergen 5. januar 2017 TAG arkitekter ønsker å regulere

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens vegvesen Del: Naturmiljøvurderinger Dato: 19.12.2011 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.: 526323 1. BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer