- PDF Free Download

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Lønns- og prisutvikling I dette korte notatet gjør vi først rede for innholdet i begrepet pris- og lønnsutvikling for deretter å omtale konsekvenser for universitetets økonomiske planlegging. I forlengelse av vedtatte årsplaner budsjetterer enhetene framtidige aktiviteter. En sentral forutsetning for budsjettprosessen er lønns- og prisjustering. Fire hovedelementer Det er fire hovedelementer som samlet utgjør begrepet pris- og lønnsutvikling : 1. Prisutvikling 2. Lønnsutvikling etter tarifforhandlinger 3. Lønnsglidning 4. Andre eksterne forhold UiO kompenseres på forhånd for en antatt utvikling. Da kan man med sikkerhet bare i ettertid vurdere avvik mellom denne kompensasjonen og faktisk utvikling. Antakelser om framtidig utvikling kan likevel ha stor treffsikkerhet fordi enkelte elementer er kjent ganske tidlig. 1. Prisutvikling Estimert prisutvikling baseres på konsumprisindeksen (KPI) til Statistisk sentralbyrå (SSB). 2. Lønnsutvikling etter tarifforhandlinger Det nasjonale forhandlingssystemet har tre hovedelementer: a) Sentrale tillegg gjelder alle grupper b) Sentrale justeringstillegg som løfter enkelte grupper c) Pott avsatt til lokale forhandlinger Lønnstilleggene gis med virkningsdato inne i et kalenderår (ofteslik at sentrale tillegg gis fra 1.mai, sentrale justeringer fra 1.juli og lokale tillegg fra 1.september). Deler av virkningen av lønnstilleggene skyves dermed over til året etter. Dette utgjør det såkalte overhenget som altså er differansen mellom full årsvirkning av alle lønnstillegg og virkningen det kalenderåret som forhandlingene foregår i. 3. Lønnsglidning Med lønnsglidning forstår vi her den lønnsutviklingen som skjer internt i institusjonene og som ikke skyldes tarifforhandlinger. Det dreier seg først og fremst om to forhold: a) Rekruttering av nye ansatte (til erstatning for noen som slutter). b) Stillingsendringer. Denne lønnsglidningen vil kunne variere fra år til år og mellom institusjonstyper og sektorer. Man opererer likevel gjerne med et gjennomsnitt i statlig sektor. 4. Andre eksterne forhold Arbeidsgivers andel av pensjonspremien til Statens pensjonskasse (SPK) er en del av lønnsutviklingen som ligger utenfor institusjonenes kontroll. Pensjonspremien er gitt som en prosentsats av lønnsutbetalingen og framkommer av brev fra SPK som sendes ut årlig (mai/juni). 1 Andre eksterne forhold som også må tas i betraktning, vil være eventuelle endringer i feriepengesats og arbeidsgiveravgift. 1 Arbeidstakers andel er et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet (offentlig sektor) og har ligget fast på 2 % i mange år. Notat Lønns- og prisutvikling.docx Per Heitmann, 28. juni 2016

11 Økonomiske konsekvenser for UiO Lønns- og prisutviklingen har konsekvenser for (A) de økonomiske rammer som enheten disponerer og (B) den konkrete budsjetteringen av aktiviteter. A Justering av tilgjengelig ramme I statsbudsjettet kompenseres institusjonene i UHsektoren for en antatt pris- og lønnsutvikling kommende år, dvs. det året statsbudsjettet gjelder. 2 Når fakultetenes/enhetenes ramme skal justeres, oppstår det derfor en usikkerhet som er teknisk preget: Universitetsstyret vedtar de økonomiske rammene for kommende år i juni måned. Da er verken innholdet i statsbudsjettet eller den faktiske pris- og lønnsutviklingen kommende år kjent. Vi bruker imidlertid Statistisk sentralbyrås (SSB) konjunkturprognoser for pris- og lønnsutviklingen 3 mht. kommende års statsbudsjett: SSB anslår en prisvekst i 2017 på 2,2 % og en lønnsvekst på 2,7 %. Prisveksten gjøres gjeldende for 1/3 av rammen og lønnsveksten for resten. For ikke å overvurdere størrelsen på neste års ramme runder vi svaret på regnestykket nedover. Vi tar i tillegg hensyn til endring i satsen for arbeidsgivers andel til SPK, se punkt B nedenfor. På denne bakgrunn justeres rammen for 2017 med 2,2 % sammenliknet med Totalt sett gir dette et noe økt handlingsrom for fakulteter og enheter. B Budsjettering Budsjettering handler om å gi et tallmessig uttrykk for den aktiviteten man prioriterer og vil gjennomføre. Da gjøres det konkrete vurderinger knyttet til planlagte endringer innkjøp av varer og tjenester og endringer i staben: 2 Statsbudsjettet for 2017 legges fram i begynnelsen av oktober Regjeringen gjør antakelser om pris- og lønnsutvikling i 2017 og kompenserer nettobudsjetterte institusjoner (bl.a. UiO) for denne forventede utviklingen. Om utviklingen blir annerledes enn antatt, utløser det ingen ekstra kompensasjon. 3 Oppdatert 2. juni 2016, jf. følgende URL: Når det gjelder innkjøp av varer og tjenester kan man noen ganger legge konsumprisindeksen til grunn. Andre ganger er det helt utilstrekkelig jf. en voldsom prisøkning på elektroniske tidsskrifter tidligere og billigere strøm når det regner mye. Lønnsutviklingen budsjetteres med utgangspunkt i forhandlingssystemet i Norge og den kjente lønnen. 4 Budsjettarbeidet utover høsten bygger på at årets lønnsoppgjør allerede er implementert i lønnstabellene og at lokale forhandlinger gjennomført, og det skal da ikke tas hensyn til det såkalte overhenget. Uansett vil budsjettet være det beste anslaget for framtidig ressursbruk gitt den informasjonen som er kjent på budsjetteringstidspunktet. Avvik mellom budsjett og endelig regnskap vil naturligvis forekomme. I budsjettverktøyet «Buddy» vil vi sentralt sette inn den satsen for lønnsutvikling som det skal budsjetteres med vedr Satsen er 1,0 %, og det har denne begrunnelsen: a) Vi legger SSBs anslag til grunn om en lønnsutvikling i 2017 på 2,7 %. Det inkluderer overhenget fra 2016-oppgjøret anslått til 0,9 % som vi ikke hensyntar (se ovenfor) og derfor trekker fra. b) Arbeidsgivers andel av pensjonsinnskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) i 2017 går ned fra 12,3 % til 11,5 %, dvs. minus 0,8 prosentpoeng som også trekkes fra. c) Det innebærer dermed at lønnskostnadene i 2017 vil ligge 1,0 % høyere 5 enn faktiske lønnskostnader ved årsskiftet 2016/2017 under forutsetning om samme antall årsverk og personer i 2017 som i Endringer i denne forutsetningen vil måtte budsjetteres i tillegg. 4 Når det er hovedoppgjør (partallsår), vil virkningstidspunkt for tilleggene noen ganger være ganske langt utpå høsten. Det gir utfordringer når det gjelder tidspunktet for regulering av «Buddy»-satsen. 5 2,7 minus summen av 0,9 og 0,8. Side 2

12 ' UiO : Universitetet i Oslo Notat Universitetsdirektøren Til: Universitetets senter for informasjonsteknologi Saksbehandler: Helene Stockfleth, h.j.stockflethcagadminuiono Dato: 14. februar 2017 Disponeringsskriv for 2017 Disponeringsskrivet inneholder spesifikke føringer til den enkelte avdeling/enhet vedrørende gjennomføring av årsplan, budsjett/langtidsplan, spesifikasjon av bevilgning 2017, tertialvis oppdatering av prognoser, og delegering av budsjettdisponeringsmyndighet. For utdypende informasjon er Disponeringsskriv for 2017 for LOS vedlagt. 1 SPESIFIKKE FØRINGER UNIVERSITETETS SENTER FOR IN F ORMASJ ONSTEKNOLOGI (USIT) 1.1 Spesifikasjon av bevilgning post 50 for 2017 Universitetsdirektøren stiller med dette til disposisjon inntektsrammer og viderefordeler statstilskudd på kap. 271, post 50 til USIT. Bevilgningen forventes disponert i henhold til universitetsstyrets føringer og de føringer universitetsdirektøren gir i dette disponeringsskriv. Vesentlige avvik i forhold til disponeringsskrivet eller planlagt aktivitet skal rapporteres til universitetsdirektøren. Universitetsledelsen vil i virksomhetsrapporteringer og universitetsdirektørens ledermøter følge opp enhetenes arbeid med å tilpasse aktiviteten til disponible inntekter. Bevilgningen for 2017 er på 162,534 millioner kroner. Bevilgningen fordeler seg på følgende kategorier: Enhetens drift: 113,161 millioner kroner. Midlertidige satsinger: 24,000 millioner kroner. Varige øremerkinger: 17,700 millioner kroner. UiO fellestiltak: 7,673 millioner kroner. Se vedlegg for mer detaljert oppdeling av milder på kategori og tiltaksnivå. Det er gitt en kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning i 2017 på 2,2%. Avdelingsdirektøren har ikke fullmakt til å omdisponere midler mellom kategoriene.

13 O UiO : Føringer Leder er ansvarlig for avdelingens/enhetens budsjett. Enhetene har ikke anledning til å overføre eller omprioritere midler mellom de ulike kategoriene, da disse postene er spesifisert og øremerket. Overforbruk eller underforbruk innenfor drift, midlertidige satsinger og varige øremerkinger kan overføres til neste år. Avsluttende midlertidige satsinger gjøres opp ved at underskudd dekkes opp over avdelingens drift og eventuelt overskudd tilbakeføres til universitetsstyrets reserve. Det er etablert felles retningslinjer for økonomistyring i LOS. Kutt i rammer krever mer oppmerksomhet om personalplanlegging og disponering av personalressurser internt i LOS. Det gjelder derfor overordnede premisser for felles strategisk vurdering mellom universitetsdirektør og avdelingsdirektør ved ledige stillinger og for langsiktig bemanningsplanlegging. Universitetsdirektøren skal godkjenne alle utlysninger av stillinger, og alle stillinger som godkjennes av universitetsdirektøren skal finansieres over avdelingens egne driftsbudsjetter, med mindre annet er besluttet. 1.3 Tertialvis oppdatering av S-årig prognoser For å sikre bedre utnyttelse av de økonomiske ressursene er det fokus på kvaliteten på prognosearbeidet i LOS.Universitetsdirektøren har igangsatt en prosess for på kort sikt å iverksette tiltak av kostnadsreduserende karakter, og på noe lenger sikt å se nærmere på om arbeidsprosesser og -oppgaver samt organisering av LOS er optimal. Dette for å sikre økonomisk balanse i langtidsbudsjettet 1.4 Delegering Budsjettdisponeringsmyndigheten er delegert universitetsdirektøren, som kan delegere myndigheten videre.1 Budsjettdisponeringsmyndigheten medfører ansvar for avdelingens økonomiske forpliktelser. Før en person med budsj ettdisponeringsmyndighet gjennomfører disposisjoner, skal vedkommende påse at det er hjemmel for disposisjonen, at det er budsjettmessig dekning for disposisjonen, og at disposisjonen er økonomisk forsvarlig. Avdelingsdirektøren har ansvar for å sikre at disposisjonene gjøres i henhold til gjeldende regelverk. Vi viser her særlig til regler for offentlige anskaffelser. Alle med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) skal gjennomføre obligatorisk kurs i anskaffelser. Universitetsdirektøren forventer at avdelingsdirektøren følger opp retningslinjer og forventninger i disponeringsskrivet, som er grunnlaget for avdelingens bevilgning. Eventuelle uklarheter og spørsmål vedrørende tildelingen kan rettes til Enhet for intern administrasjonen. 1 Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Universitetet i Oslo pkt. 3.1

14 I UiO : Gjennomføring av årsplan Det vises til UiOs årsplan som identifiserer tiltak for å gjennomføre Strategi 2020.Årsplanen angir de viktigste prioriteringene som skal gjennomføres i kommende treårsperiode. Strategi 2020 angir fem hovedmål, og årsplanen konkretiserer dette i ulike tiltak under hvert hovedmål. For enkelte av tiltakene er avdelinger/enheter i UiO Ledelsen og støtteenheter (LOS) ansvarlig, eller delansvarlig sammen med fakultet, og dette forventes fulgt opp særskilt. For spesifisering av tiltak med ansvar og delansvar henvises det til årsplanen. Gjennomføring av tiltakene vil bli fulgt opp i virksomhetsrapportene og i universitetsdirektørens ledermøter. Med hilsen...-(""_.'k. 4/4 ".,, / " "l '...,.- «- Muay-w,- ' ",X' 7..-.,». 74:: ' Gunn-Elin Aa. Bjørneboe universitetsdirektør _/, 5, <; L/i.L/I Lt}? \/ Irene Sandlie/ Fungerende administrasj onssj ef Enhet for intern administrasjon

15 vi ;; 35 USIT (alle beløp ihe/e NOK '000) DMR lvledfinansiering stilling EIR Pflsfl nnjlbtefing Effektiviseringskutt Sum driftsramme Stanwnett Trådløstr1ett Einfrastrukturll'iforskning Sum midlertidig satsinger Felles lt-systemer Helsefaglig forskning Elnfrastruktur Sum varige øremerkinger Uninett feide og tjenesteavgift Sum UiO fellestiltak Sum til disposisjon Dispskriv 2017 NOK # ; *113161: *ooooiq >[NÅSQOO 70000» s?4 9 Kw4oooä Tiltak \M090011* _, \"1090Olzj