MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/15 15/342 Allment kulturarbeid/kulturmidler /15 15/150 Plan for registrering og forvaltning av kulturminner 11/15 11/2679 Folkehelsegruppe - Folkehelsekoordinator og Frisklivssentral 12/15 15/505 Klæbu ungdomsskole - Ekstern vurdering 13/15 15/504 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid - innspill til budsjettkonferansen 14/15 12/692 Vedtakskontroll utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 15/15 15/57 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Middag kl Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

2 Sak 9/15 Allment kulturarbeid/kulturmidler 2015 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid vedtar å bruke kr ,-på tilskudd til lokale lag og organisasjoner i Klæbu for Det er i samsvar med vedtatt budsjett. Kr ,-av budsjetterte midler tildeles direkte fra Klæbu kommune: Klæbu idrettslag ,- Klæbu innebandy ,- Klæbu løpeklubb 3.050,- Klæbu golfklubb 3.500,- Klæbu bryterklubb 4.150,- Klæbu TDK-klubb (Taekwon-Do) 5.150,- Øvre Nidelven kamerskor 2.050,- Klæbu damekor 2.050,- Klæbu mannskor 2.000,- Klæbu barnegospel 3.850,- Klæbu skolemusikkorps 4.800,- Klæbu musikkorps 2.400,- Klæbu speidergruppe 4.750,- Rydland-øst velf ,- Lauvåsen velf ,- Lysklett grendalag 2.000,- De resterende kr ,-.fordeles likt mellom Klæbu idrettsråd og Klæbu kulturråd. Klæbu idrettsråd vedtar fordeling av kr ,- blant idrettsorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for Klæbu kulturråd vedtar fordeling av kr ,-.blant sang og musikkorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for Side 2 av 12

3 Sak 9/15 SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune avsetter hvert år et fast beløp til fordeling blant lokale lag og organisasjoner. For 2015 er det satt av kr ,-. Det er kommet inn søknader fra 17 organisasjoner i Klæbu. En søknad var fra Selbusjøen Sjøredningstjeneste. Søknaden ble ikke tatt i betraktning ettersom den er hjemmehørende i Selbu, og at søknaden kom tilsendt flere uker etter søknadsfrist. Alle søkerne må sende inn årsmelding, revidert regnskap og medlemslister som vedlegg til søknaden. Vurdering Forslaget fra rådmannen er basert på at hver organisasjon som søker får tildelt kr. 2000,- hver. I tillegg får alle organisasjonene tildelt kr. 50,- pr. medlem som er under 20 år. Det resterende beløpet blir delt i to og gitt til fordeling av idrettsråd og kulturråd. Med bakgrunn i dette blir det foreslått følgende fordeling fra Klæbu kommune: Organisasjon Antall medlemmer Antall medlemmer under 20 år Forslag til fordeling av tilskudd. Klæbu idrettslag ,- Klæbu innebandy ,- Klæbu løpeklubb ,- Klæbu golfklubb ,- Klæbu bryterklubb ,- Klæbu TKD-klubb ,- Øvre Nidelven ,- kammerskor Klæbu damekor ,- Klæbu mannskor ,- Klæbu barnegospel ,- Klæbu skolekorps ,- Klæbu musikkorps ,- Klæbu speiderklubb ,- Rydland øst velf ,- Lauvåsen velf ,- Lysklett grendalag ,- Økonomiske og administrative konsekvenser Det er i budsjettet for 2015 satt av kr ,- til fordeling av tilskudd til lokale lag og organisasjoner. Side 3 av 12

4 Sak 10/15 Plan for registrering og forvaltning av kulturminner Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid ber rådmannen igangsette arbeidet med å utarbeide en plan for registrering og forvaltning av kulturminner. SAKSUTREDNING Vedlegg Plan for registrering av kulturminner Saksopplysninger Klæbu kommune startet i 2012 et samarbeid med Klæbu historielag, om å registrere kulturminner som ligger i kommunen. Klæbu kommune er i hovedsak ansvarlig for gjennomføring og strukturering av selve planprogrammet. Klæbu historielag utfører i hovedsak det praktiske med registreringen. Målet er at Klæbus faste kulturminner skal registreres inn i en kartbase med koordinater, foto og presentasjon. På bakgrunn av denne avtalen søkte Klæbu kommune og Klæbu historielag om et tilskudd fra Riksantikvaren for å gjennomføre dette prosjektet. Prosjektet fikk tildelt kroner under forutsetning av at det blir laget en plan som både sier hvordan registreringen skal foregå, og hvordan man skal forvalte kommunes kulturminner. Vurdering Arbeidet med registreringen av kulturminner i kommunen er godt i gang. Planen for dette arbeidet følger som vedlegg. Side 4 av 12

5 Sak 10/15 Arbeidet som nå bør gjennomføres, er å supplere planen med hvordan vi ønsker å forvalte og ivareta våre kulturminner. Dette er et arbeid som er viktig og nødvendig for å ha en oversikt over de kulturminner som representerer klæbyggens kultur og historie. Rådmannen ønsker en plan som skal være enkel og anvendelig, og samtidig være et godt verktøy for å kunne ivareta en god forvaltning. Dette kan gjennomføres med å supplere dagens plan for registrering og samtidig ta med videre forvaltning og presentasjon av de mest sentrale kulturminner i Klæbu kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Prosjektet har fått tilsagn om kroner fra Riksantikvaren for å gjennomføre prosjektet. Den arbeidsinnsatsen som legges ned fra Klæbu kommune og Klæbu historielag er å betrakte som kommunes økonomiske andel i prosjektet. Side 5 av 12

6 Sak 11/15 Folkehelsegruppe - Folkehelsekoordinator og Frisklivssentral Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid har følgende innspill til folkehelsegruppas videre arbeid: - - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid fattet følgende vedtak: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid har følgende innspill til folkehelsegruppas videre arbeid: - Utvalget ber rådmannen vurdere om FYSAK-koordinator bør tiltre gruppa SAKSUTREDNING Vedlegg: Oversikt over viktige dokumenter i folkehelsearbeidet. Saksopplysninger I møte i Klæbu kommunestyre ble det fattet følgende vedtak under overskriften Folkehelseplan og arbeidet videre med folkehelsekoordinator og frisklivssentral : Klæbu kommunestyre vedtar at 2015 skal brukes for å planlegge oppstart, innhold og stillingsinstruks samt forventninger til folkehelsekoordinator og frisklivsssentral. En delt stilling mellom folkehelsekoordinator og daglig leder frisklivssentral opprettes fra Legges inn under rådmannens stab. Rådmannen finner inndekning i eksisterende ramme for rådmann og fellesutgifter f.o.m Rådmannen etablerer en folkehelsegruppe som fortsetter jobbingen og planleggingen av folkehelsekoordinator og frisklivsssentral første kvartal Folkehelsegruppa orienterer og tar i mot innspill fra utvalg for helse og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 2. kvartal og 3. kvartal Samme orientering og innspillsrunde skal gjennomføres under formannskapets strategi- og budsjettkonferanse i juni Side 6 av 12

7 Sak 11/ Klæbu kommunestyre vedtar at Klæbu idrettsråd inkluderes med et medlem i folkehelsegruppa. I møte opprettet rådmannen følgende folkehelsegruppe: Harald Torske kommuneoverlege leder Tove Kummeneje seniorrådgiver plan og miljø Anita Hovde Nilsen rådgiver kultur og oppvekst Siri Skaanes Ekle enhetsleder helse- og familietjenesten En representant oppnevnt av Klæbu Idrettsråd En representant oppnevnt av frivilligrådet. Som representant for Klæbu idrettsråd er oppnevnt Randi Kristin Svarva Som representant for frivilligrådet er oppnevnt Lillian Waaden Vurdering Folkehelsegruppa har enda ikke hatt sitt første møte. Det er planlagt til uke 17. Det er allerede sendt ut en del dokumentasjon til gruppas medlemmer. Av nye dokumenter kan spesielt nevnes Folkehelseprofil for Klæbu 2015 og den nye folkehelsemeldingen. I vedtatt folkehelseplan er det bl.a. foreslått en revidering av planen i løpet av I kommunestyrets vedtak i møte forstår en det slik at folkehelsegruppa i hovesak skal arbeide med planlegging av stilling som folkehelsekoordinator og etablering av frisklivsssentral. Rådmannen har bestemt at endelig forslag om stilling som folkehelsekoordinator og leder av frisklivssentral samt etablering av frisklivsssentral skal være klar til behandling i formannskapet i møte Etter at folkehelsegruppa er ferdig med dette arbeidet, vil de kunne fortsette med revidering av folkehelseplan og sannsynligvis også planen for frisklivsssentral. Ved tilsetting av folkehelsekoordinator fra 2016 må det skje en nyetablering av gruppa med koordinatoren som leder. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader mm er omtalt både i planen for frisklivssentral og folkehelseplanen. Gruppa vil siden komme med oppdaterte økonomiske og administrative konsekvenser. Side 7 av 12

8 Sak 12/15 Klæbu ungdomsskole - Ekstern vurdering Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar orienteringa om gjennomført ekstern vurdering på Klæbu ungdomsskole til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport etter ekstern vurdering Klæbu ungdomsskole: Kom i gang med skoleutvikling Saksopplysninger Ekstern vurdering gjennomføres som en del av samarbeidet i Nearegionen, mellom kommunene Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu. På barnehageområdet er Midtre-Gauldal med. Vurderingsarbeidet gjøres av personer som er ansatt i kommunene utenom Klæbu. Internt i Klæbu deltar ansatte, elever, foresatte og ledelsen ved skolene.. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Vurderinga på Klæbu ungdomsskole foregikk april Forut for selve vurderinga på Klæbu ungdomsskole, var det kontakt mellom vurderere og ledelsen ved skolen. Datainnsamling ble gjennomført og det ble også utarbeidet en tidsplan for prosessen. Det var utarbeidet et tema for den eksterne vurderinga etter møte med skoleeier og en prosess i personalet. Vurderingstemaet som ble valgt var: Vurdering for læringunderveisvurdering. Det ble utarbeidet kvalitetsmål og tegn på god praksis. Skolen har gjennomført en ståsteds - og organisasjonsanalyse som grunnlag for å finne skolens hovedutfordring. Samtaleguider var utarbeidet på forhånd og foreldremøte planlagt Se ellers framdriftsplanen gjengitt i rapporten. Det er avsatt tid til oppstartsprosessen. Under selve vurderinga er vurderingsparet på skolen i inntil fire dager. Da henter vurdererne inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon og lignende. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler dette mot framtidsbildet/tegn på god praksis. Rapporten skrives og legges fram for personalet og inviterte gjester den fjerde dagen. Temaet vurdering ble valgt fordi skolen sammen med skoleeier fant at vurderingsarbeidet er et område som utfordrer skolen, spesielt ungdomstrinnet. Dette gjelder spesielt forholdet mellom Side 8 av 12

9 Sak 12/15 underveisvurdering og sluttvurdering. Skolen valgte derfor å ha fokus på underveisvurdering og de fire prinsippene for vurdering for læring. Elever lærer best når de Forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem Får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og prestasjonen Får råd om hvordan de skal forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Rapporten ble presentert 23.april. Klæbu ungdomsskole ble også i forbindelse med vurderinga spurt om forskere fra NTNU kunne få følge de eksterne vurdererne under arbeidet. De forsker på ekstern vurdering som metode og om ekstern vurdering faktisk fører til skoleutvikling. Dette sa skolen ja til. Vurdering Vurdererne har i rapporten og under tilbakemeldinga gitt skolen tydelige og klare signaler på de funnene som er gjort, av områder der skolen har sine sterke sider og viser tydelige tegn på god praksis. Samtidig har de funnet praksis som kan bli bedre. De har også gitt skolen noen spørsmål til ettertanke som er viktige for skolens videre arbeid med rapporten og temaet vurdering. Ekstern vurdering er en god metode for å oppfylle kravet om vurdering av kvaliteten av opplæringa i skolen. Dette er en metode som gir innblikk i hvordan lovkravene blir gjennomført i praksis. Dette i tråd med krav i opplæringslova Det arbeidet som er gjort på Klæbu ungdosskole er et godt utgangspunkt når Klæbu kommune med alle sine tre skoler skal delta i den sentrale satsinga Vurdering for læring- pulje 6. Oppstart blir skoleåret 2015/2016 med oppfølging 2016/2017. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Administrasjonen må følge opp det arbeidet som er satt i gang på skolen med de områdene der prasis kan bli bedre. Side 9 av 12

10 Sak 13/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid - innspill til budsjettkonferansen Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Saken legges fram for utvalget slik at det kan gis innspill til formannskapets budsjett- /strategikonferanse 23. og 24.juni. Side 10 av 12

11 Sak 14/15 Vedtakskontroll utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar fremlagte orientering om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette sendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle vedtak i utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid, for perioden I perioden har utvalget behandlet 23 saker hvorav alle er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 11 av 12

12 Sak 15/15 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker/Tema 1. Orientering om neste skole- og barnehageår. Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 223 C85 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/342-8 Allment kulturarbeid/kulturmidler 2015 Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid vedtar å bruke kr ,-på tilskudd til lokale lag og organisasjoner i Klæbu for Det er i samsvar med vedtatt budsjett. Kr ,-av budsjetterte midler tildeles direkte fra Klæbu kommune: Klæbu idrettslag ,- Klæbu innebandy ,- Klæbu løpeklubb 3.050,- Klæbu golfklubb 3.500,- Klæbu bryterklubb 4.150,- Klæbu TDK-klubb (Taekwon-Do) 5.150,- Øvre Nidelven kamerskor 2.050,- Klæbu damekor 2.050,- Klæbu mannskor 2.000,- Klæbu barnegospel 3.850,- Klæbu skolemusikkorps 4.800,- Klæbu musikkorps 2.400,- Klæbu speidergruppe 4.750,- Rydland-øst velf ,- Lauvåsen velf ,- Lysklett grendalag 2.000,- De resterende kr ,-.fordeles likt mellom Klæbu idrettsråd og Klæbu kulturråd. Klæbu idrettsråd vedtar fordeling av kr ,- blant idrettsorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for Klæbu kulturråd vedtar fordeling av kr ,-.blant sang og musikkorganisasjonene som har søkt om tilskudd av kulturmidler for SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune avsetter hvert år et fast beløp til fordeling blant lokale lag og organisasjoner. For 2015 er det satt av kr ,-. Det er kommet inn søknader fra 17 organisasjoner i Klæbu. En søknad var fra Selbusjøen Sjøredningstjeneste. Søknaden ble ikke tatt i betraktning ettersom den er hjemmehørende i Selbu, og at søknaden kom tilsendt flere uker etter søknadsfrist.

14 Alle søkerne må sende inn årsmelding, revidert regnskap og medlemslister som vedlegg til søknaden. Vurdering Forslaget fra rådmannen er basert på at hver organisasjon som søker får tildelt kr. 2000,- hver. I tillegg får alle organisasjonene tildelt kr. 50,- pr. medlem som er under 20 år. Det resterende beløpet blir delt i to og gitt til fordeling av idrettsråd og kulturråd. Med bakgrunn i dette blir det foreslått følgende fordeling fra Klæbu kommune: Organisasjon Antall medlemmer Antall medlemmer under 20 år Forslag til fordeling av tilskudd. Klæbu idrettslag ,- Klæbu innebandy ,- Klæbu løpeklubb ,- Klæbu golfklubb ,- Klæbu bryterklubb ,- Klæbu TKD-klubb ,- Øvre Nidelven ,- kammerskor Klæbu damekor ,- Klæbu mannskor ,- Klæbu barnegospel ,- Klæbu skolekorps ,- Klæbu musikkorps ,- Klæbu speiderklubb ,- Rydland øst velf ,- Lauvåsen velf ,- Lysklett grendalag ,- Økonomiske og administrative konsekvenser Det er i budsjettet for 2015 satt av kr ,- til fordeling av tilskudd til lokale lag og organisasjoner.

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 144 C5 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/150-2 Plan for registrering og forvaltning av kulturminner Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid ber rådmannen igangsette arbeidet med å utarbeide en plan for registrering og forvaltning av kulturminner. SAKSUTREDNING Vedlegg Plan for registrering av kulturminner Saksopplysninger Klæbu kommune startet i 2012 et samarbeid med Klæbu historielag, om å registrere kulturminner som ligger i kommunen. Klæbu kommune er i hovedsak ansvarlig for gjennomføring og strukturering av selve planprogrammet. Klæbu historielag utfører i hovedsak det praktiske med registreringen. Målet er at Klæbus faste kulturminner skal registreres inn i en kartbase med koordinater, foto og presentasjon. På bakgrunn av denne avtalen søkte Klæbu kommune og Klæbu historielag om et tilskudd fra Riksantikvaren for å gjennomføre dette prosjektet. Prosjektet fikk tildelt kroner under forutsetning av at det blir laget en plan som både sier hvordan registreringen skal foregå, og hvordan man skal forvalte kommunes kulturminner. Vurdering Arbeidet med registreringen av kulturminner i kommunen er godt i gang. Planen for dette arbeidet følger som vedlegg. Arbeidet som nå bør gjennomføres, er å supplere planen med hvordan vi ønsker å forvalte og ivareta våre kulturminner. Dette er et arbeid som er viktig og nødvendig for å ha en oversikt over de kulturminner som representerer klæbyggens kultur og historie. Rådmannen ønsker en plan som skal være enkel og anvendelig, og samtidig være et godt verktøy for å kunne ivareta en god forvaltning. Dette kan gjennomføres med å supplere

16 dagens plan for registrering og samtidig ta med videre forvaltning og presentasjon av de mest sentrale kulturminner i Klæbu kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Prosjektet har fått tilsagn om kroner fra Riksantikvaren for å gjennomføre prosjektet. Den arbeidsinnsatsen som legges ned fra Klæbu kommune og Klæbu historielag er å betrakte som kommunes økonomiske andel i prosjektet.

17 Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune Mai 2015

18 REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser. De bidrar med kunnskap om tidligere tider og til opplevelser som beriker menneskers liv fysisk og mentalt. Samtidig er de en ikke-fornybar ressurs som må tas godt vare på og forvaltes til det beste for kommende generasjoner. Kulturminnene ligger i og utgjør en del av det landskap som omgir oss. Landskap kan da også omtales som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Kulturminner og kulturmiljøer representerer spor etter det som har skjedd, om hvordan det var å være menneske før og hvordan samfunn har vært organisert. Dette gir oss grunnlag for å forstå vår egen tid og for bedre å planlegge for et samfunn som ligger foran oss. I Norge er det kulturminner fra en år lang periode. Disse representerer et mangfold av uttrykk fra menneskers liv og virke, fra steinalder og opp til vår egen tid. Til grunn for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven ligger hovedprinsippene i miljøvernet: Bærekraft, sektoransvar, føre-varprinsipp og kostnadseffektivitet. Det gjeldende nasjonale mål for kulturminneforvaltningen er: «Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og takast vare på som bruksressursar, og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. Eit representativt utval av kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på i eit langsiktig perspektiv.» (Prop 1 S ) I dette ligger forståelsen at vi ikke kan ta vare på alt, men at vi må velge. Dagens og morgendagens mennesker må få anledning til å sette sitt preg på omgivelsene og speile de verdier dette samfunnet har. Hensikten er at både fortid, nåtid og framtid ses samlet slik at utformingen av våre fysiske omgivelser tar inn alle disse aspektene. En plan for registrering og ivaretakelse av kulturminner i Klæbu vil være en kunnskapsbank om de kjente kulturminnene, kulturmiljøene og landskapet i kommunen.

19 2. Hva planen omhandler. Dette dokumentet er i første omgang en plan for gjennomføring av en systematisk registrering av kulturminner i Klæbu kommune. Kommunen har i dag en mangelfull registrering av kulturminner, og vil i samarbeid med Klæbu historielag gjøre en innsats for dette arbeidet. Gjennomføringen av planen for registrering av kulturminner i Klæbu er basert på et samarbeid mellom Klæbu historielag og Klæbu kommune. Vi ser også for oss at det kan være mulig å involvere andre organisasjoner og skolene i kommunen på arbeidet der det kan være mulig. Det finnes en rekke personer i kommunes som interesse og kunnskap om ulike kulturminner i lokalsamfunnet. Dette er kunnskap som kan bli svært viktig i vårt arbeide. Vi ser for oss og også kunne benytte lokalavisen til å orientere innbyggerne under veis i det pågående arbeidet. Klæbu historielag er allerede godt i gang med å gjennomføre en del registreringer, og med denne planen vil vi sette det hele i system slik at vi har en oversikt over hva som er gjort. Arbeidet med gjennomføringen skal være basert på metodikken for registrering beskrevet i Håndbok for lokal registrering. Med bakgrunn i det innsamlede materialet skal kommunens kulturminner registreres inn på kulturminnesøk.no. Vi vil registrere nye kulturminner. Vi har som mål å koordinatfeste alle nyregistrerte kulturminner med GPS. Alle kulturminner skal legges inn i kulturminnesøk.no med link i fra kommunens hjemmesider. Bedre merking og info på enkelte kulturminner. Bedre skilting, info tavler og QRkoder. Skape større interesse og engasjement knyttet til historie, kulturarv og kulturminner. 3. Mål Målet med dette arbeidet er å få en bedre registrering, og oversikt over kommunes kulturminner. Organisere museet og andre store kulturminner på den måte som vi mener er den beste for både ivaretakelse og formidling av anlegg og gjenstander.

20 Styrke Klæbu bygdemuseum Teigen og kulturminnenes rolle i forhold til kommunens innbyggere, spesielt med tanke på den oppvoksende slekt, samtidig som formidling også skal legges til rette for andre besøkende. Utnytte museenes og kulturminnenes rolle med tanke på å opprettholde og styrke utviklingen av et livskraftig lokalsamfunn. Gjøre lokalsamfunnet oppmerksom på hvilke ressurser og potensialet som ligger i å ivareta museum og andre kulturminner. 4. Situasjonsbeskrivelse Klæbu bygdemuseum Teigen eies av Klæbu kommune. Driften av museet ivaretas av Klæbu historielag. Klæbu har i dag en begrenset registrering av andre kulturminner, det er derfor svært ønskelig at det blir igangsatt et systematisk registreringsarbeid av kommunes ulike kulturminner. Bygdeborgen på Tanemsåsen i Klæbu ble oppdaget så seint som i 1988, og i 1997 ble trekull fra muren datert til eldre jernalder. Borgen har sannsynligvis vært benyttet i flere perioder i forhistorisk tid når det var behov for å beskytte seg mot inntrengere. I dag er det bare rester igjen av borgen, men man kan godt se hvordan den har vært oppbygd. I 1924 ble det, i området som i dag er definert som sentrum i Klæbu kommune, registrert 23 gravhauger av arkeolog Theodor Petersen. I dag er det igjen 6 gravhauger. Klæbu historielag har gjennomført en registrering av gamle husmannsplasser. Det finnes også en relativt ny registrering av gamle setervoller i Klæbu. I tillegg har Klæbu historielag hatt en prosjektgruppe som i en lengre periode har arbeidet med registrering av gamle gravminner på Klæbu kirkegård. Dette arbeidet er nå inne i en avsluttende fase. Den systematiske registreringen av kulturminner i Klæbu er på flere områder mangelfull, og Klæbu kommune ser at et samarbeid med Klæbu historielag som en forutsetning for og kunne gjennomføre planen om bedre oversikt over kommunes kulturminner. 5. Organisering I arbeidet med å ivareta kulturminner, og få til et godt registreringsarbeid av kulturminner er samarbeidet er Klæbu kommunes samarbeid med Klæbu

21 historielag essensielt. Det arbeidet som nå planlegges startet skal i første omgang innebære og få gjennomført en registrering av andre kulturminner i kommunen. Klæbu kommune skal bidra med: programvare, legge inn/ oppdatere registreringene på kart etc. administrasjon Klæbu historielag skal foreta den praktiske registreringen. Registreringen skal i første omgang innebære og oppgi kulturminnets koordinater, fotografere kulturminnet, og gi en skriftlig beskrivelse. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal bidra med fagkompetanse og veiledning underveis i prosjektet. Arbeidet skal organiseres med en styringsgruppe bestående av representanter fra Klæbu historielag og Klæbu kommune. Sør-Trøndelag fylke skal delta når deres kompetanse er nødvendig for gjennomføring av oppgavene. Dette innebærer: Avholde møte for alle aktuelle parter hvor det gis en innføring i metodikken for lokal registrering i følge Håndbok for lokal registrering. Holde kurs i registrering med GPS. Kurs i bruk av metalldetektor. Veiledning i utfylling av registreringsskjema Koordinere feltarbeidet ut i fra rode inndelingene av kommunen. Godt kartlagt kilde arbeid før alle skal ut i felt slik at man vet mest mulig om plassen/objektet man skal registrere. Skaffe nødvendig utstyr - registreringsskjema, skrivesaker, GPS, digitalt kamera, kart, målebånd, kompass etc. Innlegging av nye kulturminner i kulturminnesøk. Orientere grunneierlaget Kontakt med grunneiere Nødvendige investeringer for å gjennomføre prosjektet: Egnet og oppdatert programvare for registrering. Kurs i bruk av utstyr Jordbor, Gps Metalldetektor. Kjøp av tjenester Produksjon av informasjon

22 Skilting etc. 6. Budsjett Utgifter: Kjøp av kommunale tjenester (kart, prosjektledelse etc.) ,- Stipulert dugnadstimer Klæbu historielag ,- Påskjønnelse frivillige organisasjoner ,- Telefon/porto 2.500,- Kjøreutgifter ,- Investering i utstyr ,- Kurs ,- Sum Finansiering: Klæbu kommune ,- Dugnad ,- Riksantikvaren ,- Sum ,- 7. Handlingsplan Handlingsplanen en skisse som systematiserer innsamling av registrerte kulturminner, og sikrer dokumentasjon av fremdriften i arbeidet. Registreringer Område Planlagt start Under arbeid Planlagt gjennomført Gjenn omført 1 Gravhauger Hele Klæbu X Sommer Middelalderkirkegård Klæbu kirkegård 2014 X 3 Gamle tufter for Hele Klæbu 2014 X husmannsplasser 4 Gamle setervoller Brung- X 2014 marka 5 Bilder fra X Hallsetheimen 6 Dyregraver Hele Klæbu X 2014 Kullgroper Kullmiler Helleristninger 7 Kværner/møller X 8 Sagbruk 2016

23 9 Veifar X Bygdeborg Tanemsåsen X 11 Oppmurt vei Klæbu 2015 X 12 Brønn / kilde Klæbu Varder Verneverdiger hus Klæbu Sefrak Installasjoner fra Klæbu verdenskrig 16 Slåttemyr/ dyrkingsspor Klæbu 2016 Registrering av kulturminner vil være et arbeid som foregår kontinuerlig. Derfor skal handlingsplanen skal et dynamisk dokument hvor det er mulighet til å foreta endringer og omprioriteringer under veis. Etter hvert som vi har klart å gjennomføre ulike registreringer er det et ønske at disse tilgjengeliggjøres for allmennheten. Dette kan innebære alt fra merking og skilting, til tilgjengeliggjøring av fotografier på nettet.

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Torske Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Folkehelsegruppe - Folkehelsekoordinator og Frisklivssentral Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg har følgende innspill til folkehelsegruppas videre arbeid: - - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid har følgende innspill til folkehelsegruppas videre arbeid: - - SAKSUTREDNING Vedlegg: Oversikt over viktige dokumenter i folkehelsearbeidet. Saksopplysninger I møte i Klæbu kommunestyre ble det fattet følgende vedtak under overskriften Folkehelseplan og arbeidet videre med folkehelsekoordinator og frisklivssentral : Klæbu kommunestyre vedtar at 2015 skal brukes for å planlegge oppstart, innhold og stillingsinstruks samt forventninger til folkehelsekoordinator og frisklivsssentral. En delt stilling mellom folkehelsekoordinator og daglig leder frisklivssentral opprettes fra Legges inn under rådmannens stab. Rådmannen finner inndekning i eksisterende ramme for rådmann og fellesutgifter f.o.m Rådmannen etablerer en folkehelsegruppe som fortsetter jobbingen og planleggingen av folkehelsekoordinator og frisklivsssentral første kvartal Folkehelsegruppa orienterer og tar i mot innspill fra utvalg for helse og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 2. kvartal og 3. kvartal Samme orientering og innspillsrunde skal gjennomføres under formannskapets strategi- og budsjettkonferanse i juni Klæbu kommunestyre vedtar at Klæbu idrettsråd inkluderes med et medlem i folkehelsegruppa. I møte opprettet rådmannen følgende folkehelsegruppe: Harald Torske kommuneoverlege leder Tove Kummeneje seniorrådgiver plan og miljø Anita Hovde Nilsen rådgiver kultur og oppvekst Siri Skaanes Ekle enhetsleder helse- og familietjenesten En representant oppnevnt av Klæbu Idrettsråd En representant oppnevnt av frivilligrådet. Som representant for Klæbu idrettsråd er oppnevnt Randi Kristin Svarva Som representant for frivilligrådet er oppnevnt Lillian Waaden

25 Vurdering Folkehelsegruppa har enda ikke hatt sitt første møte. Det er planlagt til uke 17. Det er allerede sendt ut en del dokumentasjon til gruppas medlemmer. Av nye dokumenter kan spesielt nevnes Folkehelseprofil for Klæbu 2015 og den nye folkehelsemeldingen. I vedtatt folkehelseplan er det bl.a. foreslått en revidering av planen i løpet av I kommunestyrets vedtak i møte forstår en det slik at folkehelsegruppa i hovesak skal arbeide med planlegging av stilling som folkehelsekoordinator og etablering av frisklivsssentral. Rådmannen har bestemt at endelig forslag om stilling som folkehelsekoordinator og leder av frisklivssentral samt etablering av frisklivsssentral skal være klar til behandling i formannskapet i møte Etter at folkehelsegruppa er ferdig med dette arbeidet, vil de kunne fortsette med revidering av folkehelseplan og sannsynligvis også planen for frisklivsssentral. Ved tilsetting av folkehelsekoordinator fra 2016 må det skje en nyetablering av gruppa med koordinatoren som leder. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader mm er omtalt både i planen for frisklivssentral og folkehelseplanen. Gruppa vil siden komme med oppdaterte økonomiske og administrative konsekvenser.

26 Folkehelsedokumenter Folkehelseplan Klæbu: Frisklivssentral i Klæbu plan: Planen finnes som vedlegg til sak 16/13 i Utvalg for helse og omsorg Folkehelseprofil 2015 Klæbu: Den nye folkehelsemeldingen Meld. St. 19 ( ): dddpdfs.pdf Folkehelserapporten 2014 Helsetilstanden i Norge: Lov om folkehelsearbeid:

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 15/505-1 Klæbu ungdomsskole - Ekstern vurdering Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar orienteringa om gjennomført ekstern vurdering på Klæbu ungdomsskole til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport etter ekstern vurdering Klæbu ungdomsskole: Kom i gang med skoleutvikling Saksopplysninger Ekstern vurdering gjennomføres som en del av samarbeidet i Nearegionen, mellom kommunene Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu. På barnehageområdet er Midtre-Gauldal med. Vurderingsarbeidet gjøres av personer som er ansatt i kommunene utenom Klæbu. Internt i Klæbu deltar ansatte, elever, foresatte og ledelsen ved skolene.. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Vurderinga på Klæbu ungdomsskole foregikk april Forut for selve vurderinga på Klæbu ungdomsskole, var det kontakt mellom vurderere og ledelsen ved skolen. Datainnsamling ble gjennomført og det ble også utarbeidet en tidsplan for prosessen. Det var utarbeidet et tema for den eksterne vurderinga etter møte med skoleeier og en prosess i personalet. Vurderingstemaet som ble valgt var: Vurdering for læring- underveisvurdering. Det ble utarbeidet kvalitetsmål og tegn på god praksis. Skolen har gjennomført en ståsteds - og organisasjonsanalyse som grunnlag for å finne skolens hovedutfordring. Samtaleguider var utarbeidet på forhånd og foreldremøte planlagt Se ellers framdriftsplanen gjengitt i rapporten. Det er avsatt tid til oppstartsprosessen. Under selve vurderinga er vurderingsparet på skolen i inntil fire dager. Da henter vurdererne inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon og lignende. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler dette mot framtidsbildet/tegn på god praksis. Rapporten skrives og legges fram for personalet og inviterte gjester den fjerde dagen. Temaet vurdering ble valgt fordi skolen sammen med skoleeier fant at vurderingsarbeidet er et område som utfordrer skolen, spesielt ungdomstrinnet. Dette gjelder spesielt forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Skolen valgte derfor å ha fokus på underveisvurdering og de fire prinsippene for vurdering for læring. Elever lærer best når de Forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem Får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og prestasjonen Får råd om hvordan de skal forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Rapporten ble presentert 23.april.

28 Klæbu ungdomsskole ble også i forbindelse med vurderinga spurt om forskere fra NTNU kunne få følge de eksterne vurdererne under arbeidet. De forsker på ekstern vurdering som metode og om ekstern vurdering faktisk fører til skoleutvikling. Dette sa skolen ja til. Vurdering Vurdererne har i rapporten og under tilbakemeldinga gitt skolen tydelige og klare signaler på de funnene som er gjort, av områder der skolen har sine sterke sider og viser tydelige tegn på god praksis. Samtidig har de funnet praksis som kan bli bedre. De har også gitt skolen noen spørsmål til ettertanke som er viktige for skolens videre arbeid med rapporten og temaet vurdering. Ekstern vurdering er en god metode for å oppfylle kravet om vurdering av kvaliteten av opplæringa i skolen. Dette er en metode som gir innblikk i hvordan lovkravene blir gjennomført i praksis. Dette i tråd med krav i opplæringslova Det arbeidet som er gjort på Klæbu ungdosskole er et godt utgangspunkt når Klæbu kommune med alle sine tre skoler skal delta i den sentrale satsinga Vurdering for læringpulje 6. Oppstart blir skoleåret 2015/2016 med oppfølging 2016/2017. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Administrasjonen må følge opp det arbeidet som er satt i gang på skolen med de områdene der prasis kan bli bedre.

29 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Klæbu ungdomsskole i uke 17/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring - underveisvurdering

30 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Klæbu ungdomsskole I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

31 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Klæbu ungdomsskole Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Klæbu ungdomsskole har elever fra 8-10 trinn. Skolen ble oppretta i 1974 og har vært i kontinuerlig drift siden. Skolen er kommunens eneste ungdomsskole. For tiden har vi i underkant av 300 elever og i overkant av 35 ansatte. Skolen er eid av Klæbu kommune og får elever fra barneskolene Sørborgen og Tanem. I tillegg til å være ungdomsskole har skolen ansvaret for voksenopplæringen i kommunen. Lærerne er organisert i arbeidslag som sammen jobber med elever på ett trinn. Disse arbeidslagene har også Barne- og ungdomsarbeidere knytta til seg. Hvert trinn ledes av en avdelingsleder, som sammen med rektor utgjør skolens ledelse. Sammen med ledelsen er en kontorkonsulent og en IT-konsulent skolens administrasjon. Skolen samarbeider med Høgskolen i Sør-Trøndelag, og hvert år er det omtrent 12 studenter som gjennomfører praksisperioder ved skolen. Disse får veiledning av skolens kompetente praksislærere. De siste årene har også skolen hatt et tett samarbeid med NTNU om et større utviklingsprosjekt. Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU, er foreldrenes brukerutvalg. FAU møter omtrent fire ganger i skoleåret og er viktig for at foreldrenes stemme skal bli hørt. Elevrådet er elevenes brukerutvalg. Elevrådet møtes omtrent åtte ganger i året. Skolens samarbeidsutvalg er skolens høyeste rådsorgan og består av to foreldrerepresentanter, to elevrepresentanter, tre ansatterepresentanter og to representanter fra kommunen (rektor og en politiker). Samarbeidsutvalget har møter omtrent tre ganger i året. Skolemiljøutvalget har de samme medlemmene som Samarbeidsutvalget og har møter på samme dager. Skolens visjon - Mestring og læring for livet - skal være ei ledestjerne for oss. Det er dette vi prøver å gi elevene våre - tro på seg selv og kunnskaper og ferdigheter som gjør at de vil klare seg bra i resten av livet. Som alle utdanningsinstitusjoner med respekt for seg selv finnes visjonen vår også på latin: Facultas et disciplina vitae - 3 -

32 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Klæbu ungdomsskole III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Temaet vurdering ble bestemt etter en omfattende prosess. Denne prosessen starta med et møte mellom skolens ledergruppe og en representant for den administrative skoleeier. Etter dette ble tema for vurderinga drøfta på to møter med personalet. Etter dette igjen ble innspillene og forslagene drøfta i skolens ledergruppe og rektor tok en endelig avgjørelse etter dette. Temaet er en naturlig forlengelse av skolens store utviklingsprosjekt Skolebasert kompetanseutvikling, der vurdering har vært et satsningsområde, særlig det siste halve året. Valget av vurdering som tema er også naturlig som er forarbeid til skolens kommende store utviklingsprosjekt Vurdering for læring. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på i temaet: Vurdering for læring - underveisvurdering Kvalitetsmål Eleven er aktivt med i vurderingen av eget læringsarbeid Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/framovermelding som fører til videre læring Tegn på god praksis Eleven kjenner og forstår læringsmålene og vurderingskriteriene i fagene, og i orden og oppførsel Elevene får muligheten til å utarbeide vurderingskriterier ut fra gitte læringsmål Gjennomfører jevnlig egenvurdering Det er tydelige mål for læringsarbeidet og målene vurderes etter endt læringsperiode Lærerne gir kontinuerlig underveisvurdering som er til hjelp for videre læring. Kunnskap fra vurdering brukes i planlegging av det videre læringsarbeidet - 4 -

33 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Klæbu ungdomsskole Foreldre får konstruktiv tilbakemelding og bevisstgjøres på hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling. Det blir gjennomført elevsamtaler/ utviklingssamtaler/halvårsvurdering uten karakter 2 ganger i året Foreldre blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Foreldre har mulighet til å sette seg inn i vurderingskriteriene Foreldre vet hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling Foreldre får muligheten til å diskutere undervisningsmåter og hva som føre til god læring for elevene i foreldremøter/utviklingssamtalen Skolen som lærende organisasjon Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis. Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtale, og for halvårsvurdering uten karakter Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering kan også kalles vurdering for læring. Den skal i følge forskriftene gis fortløpende. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Elevers forutsetning for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Udir-hjemmeside - 5 -

34 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Klæbu ungdomsskole Kvalitetsmål: Foreldre får konstruktiv tilbakemelding og bevisstgjøres på hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling. Foreldre blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Foreldre har mulighet til å sette seg inn i vurderingskriteriene Foreldre vet hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling I samtalen med foreldre sier de at de blir gjort kjent med elevenes kompetanse- og læringsmål. De har tilgang til disse gjennom ukeplaner, gjennom utviklingssamtaleskjema og de ligger ute på Fronter. Foreldre sier de har muligheter til å sette seg inn i vurderingsskjema hvor vurderingskriteriene står. Disse kan finnes på Fronter og ved at elevene tar de med hjem. De påpeker at skjemaene kan være vanskelig for lesesvake elever, og burde vært forenklet med færre og enklere ord. Lærerne sier også at foreldrene får kjennskap til læringsmålene og vurderingskriteriene gjennom ukeplanene som blir levert ut, og gjennom Fronter. Lærerne sier at noen foreldre jobber sammen med sine barn i forhold til forberedelsesark til prøver. Dette øker foreldres forståelse for karakteren som blir satt sier lærerne. Ledelsen bekrefter også at foreldre er en stor ressurs, og at de har engasjerte foreldre ved skolen. Utiklingssamtalen bidrar til at foreldre får mulighet til å bidra i elevens læring og utvikling sier foreldrene. Det skriftlige dokumentet som blir gitt ut ved utviklingssamtalen er nyttig, men de kunne ønske at skjemaet hadde vært sendt ut i forkant. Dette gir muligheter for å forberede seg. Foreldrene ønsker at de i større grad kunne hatt mulighet til å ta kontakt med faglærer. Slik det er nå får de kontakt med faglærer gjennom kontaktlærer. Vi oppfordrer skolen til å informere om skolens nye hjemmeside hvor ansatte er oppført med mailadresse og telefonnummer. Kvalitetsmål: Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/ framovermelding som fører til videre læring Det blir gjennomført elevsamtaler/ utviklingssamtaler/halvårsvurdering 2 ganger i året Elever, foreldre, lærere og ledelse kan alle bekrefte at utviklingssamtaler blir gjennomført 2 ganger året. Her har skolen et felles skjema som brukes. Utviklingsskjemaet inneholder kolonner for måloppnåelse (tilbakemeldinger) og veien videre (framovermeldinger). Det sendes i forkant av samtalen hjem et forberedelsesark hvor foreldre har mulighet til å melde fra om saker de ønsker å ta opp. Elevene sier at utviklingssamtalen er nyttig, og at de her får konkrete framovermeldinger fra lærerne. De kunne tenke seg flere slike samtaler, men da uten foreldre (elevsamtaler). Læreren sier at utvikingssamtalen er en viktig del av underveisvurdering, hvor en legger vekt på framovermelding i forhold til elevens faglige- og sosiale utvikling. Mange lærere sier at det er nyttig med elevsamtaler, men at det ikke er avsatt tid til dette i arbeidsplanene deres. Slike samtaler gjennomføres i liten grad

35 Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Klæbu ungdomsskole Ledelsen sier at skolen har hatt en arbeidsprosess over flere år i forhold til å utvikle en felles mal for utviklingssamtalen. Den er også revidert for to år siden. Noen lærere sier at det nå kan være behov for en ny revidering. Kvalitetsmål: Eleven er aktivt med i vurderingen av eget læringsarbeid Eleven kjenner og forstår læringsmålene og vurderingskriteriene i fagene, og i orden og oppførsel Kvalitetsmål: Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/ framovermelding som fører til videre læring Det er tydelige mål for læringsarbeidet, og målene vurderes etter endt læringsperiode Deler av tegnene under disse to kvalitetsmålene har vi vurdert som en av skolens sterke sider. Det området vi ser som positivt handler om læringsmålene i fagene. Elevene er tydelige i sin tilbakemelding på at de forstår læringsmålene de jobber etter. De finner læringsmålene på ukeplanene og gjennom temaark i noen av fagene. De forteller at målene også blir presentert på tavla foran hver undervisningsøkt hos de fleste lærere. De sier at det er viktig å få målene slik at de vet hva de skal lære. De fleste lærere sier at de setter opp læringsmål på tavla før undervisningsøkta starter. Noen lærere mener at de har et forbedringsområde i forhold til dette. Vi observerer at de fleste lærere skriver opp læringsmålet før undervisningsøkta starter. Rektor sier at skolen har jobbet med «Den gode time». Et av punktene her er blant annet å skrive opp læringsmålene på tavla og gjennomgå målene muntlig. Det understrekes fra Vurdering for læring, udir: Kompetansemålene i læreplaner for fag skal være grunnlaget for vurdering. Kompetansemålene i læreplanen er i mange tilfeller komplekse og ikke alltid formulert på en slik måte at det er lett å forstå hva de betyr. De må derfor forenkles og justeres slik at de blir tilpasset målgruppen. Dette kan for eksempel gjøres ved å utarbeide konkrete mål (læringsmål) for en periode eller en time, og gjøre det klart hva som vektlegges i vurdering av arbeidet. VI. Praksis som kan bli bedre 1. Skolen som lærende organisasjon I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det; Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som allerede finnes, som et grunnlag for en bedring av opplæringa for elevene. Hensikten - 7 -