MØTEINNKALLING. Universitetsstyret Møte nr: 2/15 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 10:30 ca. 17:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/15 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 10:30 ca. 17:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Vigdis Moe Skarstein Leder EKS Paul Birger Torgnes Medlem EKS Inge Myrvoll Medlem EKS Bodil Børset Medlem EKS Berit Støre Brinchmann Medlem ANS Ann Gøril Hugaas Medlem ANS Jan Oddvar Sørnes Medlem ANS Marianne Steinmo Medlem ANS Sissel Bjørnli Medlem ANS Øystein A. Strømsnes Medlem Student Hege Elise Strømsnes Medlem Student Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Vigdis Moe Skarstein Utvalgsleder Side 1

2 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 5/15 Godkjenning av protokoll fra møte 1/ /15 Status i struktur 7/15 Strategi og strukturprosessen videre 8/15 Orientering om finansieringsutvalgets forslag 9/15 Saksframlegg Årsrapport ( ) 10/15 Kvalitetssikringssystemet (KSS) for Universitetet i Nordland - Status 11/15 Revisjon av Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland 12/15 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Kjersti Karijord Smørvik 13/15 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Joanna Babiak 14/15 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Rolf Niklas Edward Hald 15/15 Langtidsdagsorden møte 2/ /15 Referatsaker møte 2/ /15 Orienteringssaker møte 2/ /15 Eventuelt møte 2/2015 Side 2

3 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 5/ Arkivreferanse: 2015/311/011.2 Sak: Godkjenning av protokoll fra møte 1/2015 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 1/2015. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 3

4 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 1/2015 Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 10: Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes (fra kl 10.10) Bodil Børset Inge Myrvoll Ann Gøril Hugaas Berit Støre Brinchmann Jan-Oddvar Sørnes (fra kl 10.05) Marianne Steinmo Sissel Bjørnli Øystein Andreas Strømsnes Funksjon leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem ekstern ekstern ekstern ekstern ansatt ansatt ansatt ansatt ansatt student Forfall: Hege Elise Strømsnes medlem student Andre: Pål A. Pedersen Stig Fossum Per Arne Skjelvik Eva Skaiaa rektor universitetsdirektør økonomidirektør rådgiver/referent Side 4

5 Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent: Saksliste: Saksnr. Sakstittel 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte 7/2014 2/15 Avlagt regnskap /15 Prolongering av fakultetsstyrene, dekanperioder samt konstituering av ny dekan på PHS 4/15 Eventuelt møte 1/2015 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte 7/2014 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 7/ /15 Avlagt regnskap 2014 Enstemmig vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar det fremlagte avlagte regnskapet som endelig regnskap for 2014 for Universitetet i Nordland. Regnskapet vedtas med tilhørende noter, samt styrets ledelseskommentarer for driften i Fakultets- og avdelingsvise regnskap for 2014 med nærmere analyser fremlegges i senere styremøte. 3. Riksrevisjonens beretning vil bli fremlagt til styret til orientering når den foreligger. 3/15 Prolongering av fakultetsstyrene, dekanperioder samt konstituering av ny dekan på PHS Enstemmig vedtak: 1. Universitetsstyret forlenger fakultetsstyrens funksjonstid og styremedlemmenes tjenestetid til og med Forlengelsen er hjemlet i universitetets valgreglement 4-2 nr. 7. Side 5

6 2. Dekanenes åremålsperiode forlenges til og med i sammenheng med departementets forlengelse av rektors åremålsperiode, jfr. universitets- og høgskoleloven Universitetsstyret konstituerer Wenche Rønning som ny dekan på PHS fra og ut dekanperioden. 4/15 Eventuelt møte 1/2015 Styreleder og rektor orienterte om møte med Kunnskapsdepartementet. Styreseminar blir 29. og 30. april. Side 6

7 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 6/ Arkivreferanse: 2014/1080/003 Sak: Status i struktur Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetet i Nordland tar saken til orientering Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 7

8 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Status i struktur Stig Fossum Innledning ved rektor og styreleder Side 8

9 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 7/ Arkivreferanse: 2014/1080/003 Sak: Strategi og strukturprosessen videre Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Universitetet i Nordland tar til etterretning status for arbeidet med struktur i høyere utdanning. 2. Styret ser positivt på realisering av faglige ambisjoner og synergier gjennom en mulig sammenslåing som inkluderer både Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. 3. Styret ber rektor iverksette nødvendig prosjektorganisering for å sikre arbeidet med utredning av sammenslåing av institusjonene. 4. Styret ber om at plan for sammenslåing fremlegges for behandling senest september Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 9

10 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt utredning av sammenslåing med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord Trøndelag. Styrevedtakene fra hhv Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad viser at det ikke er grunnlag for en frivillig fusjonsprosess mellom de fire institusjonene, slik styret tidligere har fattet vedtak om. Denne saken omtaler de institusjonene som har styrevedtak om å starte en mulig fusjonsprosess. Prosessene rundt struktur i sektoren er i stadig bevegelse. Under selve styrebehandlingen legges det opp til å gi en oppdatert status for situasjonen. Styret vil da kunne drøfte saken både basert på dette saksfremlegget og oppdatert informasjon som gis. Stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning forventes fremlagt før påske. Samtidig viser prosessen at styrene i de enkelte institusjonen i stor grad kan påvirke løsningene for sammenslåinger i sektoren. Dette ser vi særlig i forhold til de løsninger som nå velges i forhold til NTNU. Basert på situasjonen når denne saken skrives så inviteres styret til å ta stilling til at styret er positiv til at arbeidet med sammenslåing går over i en fase der både Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord Trøndelag er aktuelle for sammenslåing med UiN. Styret blir bedt om å vedta rammene for arbeidet med utredning av en slik sammenslåing. Det sees på som et godt faglig og strategisk grep å vurdere et fremtidig universitet bestående av dagens UiN, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord Trøndelag. Faglig tilbud, faglig profil og felles kompetanseutfordringer innen det regionale arbeids- og næringslivet er et godt bakteppe for arbeidet. En sammenslått institusjon vil måtte videreføre og videreutvikle en faglig profil rundt de strategiske satsningsområdene Blå vekst, Innovasjon og Entreprenørskap og Velferd. Både Nord Trøndelag og Nordland er store kystfylker med en betydelig kystnær næringsaktivitet. Samtidig er søndre del av regionen en viktig region innenfor landbruk og skogbruk. En lærerutdanning basert på fagmiljøene ved UiN, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord Trøndelag vil gi betydelig faglig tyngde, bredde og bedre kapasitet for rekruttering av lærere. De faglige fundamentene må avklares og detaljeres videre som en avgjørende del av prosessen rundt sammenslåing. Det vises generelt til de innspill som UiN tidligere har levert i strukturdebatten. En viktig premiss for arbeidet er at den legger vekt på at det utarbeides en fusjonsplan innenfor rammen av et prosjekt. Formålet er å legge frem en fusjonsplan som behandles høsten Prosjektet gis et helhetlig ansvar for å sikre at sammenslåingsprosessen Side 10

11 planlegges på en slik måte at alle forhold drøftes og sees i sammenheng. Det har vært signaler på at ønskede løsninger og interesser skal sikres tidlig i arbeid. Ut fra et strategisk synspunkt er det ønskelig at målet er helhetlige løsninger, bygget på de enkelte institusjonenes sterke sider. Bakgrunn Universitetet i Nordland har i sine vedtak besluttet å fremme en sammenslåing med Høgskolen i Nesna, Narvik og Harstad som foretrukket alternativ. Dette er senest opprettholdt i styremøte Her er også forholdet til Høgskolen i Nord Trøndelag (HINT) berørt. Følgende vedtak ble gjort i møte i oktober 2014: 1. Styret gir rektor fullmakt til i samråd med styreleder å ferdigstille innspill til Kunnskapsdepartementet om Universitetet i Nordlands posisjon og rolle i en framtidig UH-struktur, med utgangspunkt i saksframlegget og diskusjonen i styremøtet. 2. Konklusjonene skal bygge på vedtaket i sak 31/14, og samtidig åpne for å se på faglige synergier, samarbeid og mulig fusjon med HINT. 3. Det utarbeides et oppsummeringsnotat som tydeliggjør UiNs posisjon, og saksframlegget omarbeides til et vedlegg. Siden UiN leverte sitt posisjonsnotat i slutten av oktober 2014, har det vært løpende dialoger og kontakter både mellom institusjonene og KD. Ut fra styrebehandling i styrene for hhv Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad vurderes ikke alternativet med en sammenslåing mellom de 4 institusjonene som aktuell nå. Høgskolen i Nesna (HINE) har i brev fra KD av blitt bedt om å gå i dialog med Universitetet i Nordland med sikte på å realisere en sammenslåing pr I styremøte ved HINT ble følgende vedtak gjort i møte : 1. En fusjon med UiN vil kunne styrke HiNT faglig, og dette vil kunne bringe enda et universitet til Midt-Norge. Styret anser dette som en mulighet som skal utredes nærmere etter initiativ fra begge institusjoner. 2. Styret vurderer HiNTs sterke regionale posisjon i Midt-Norge som et godt utgangspunkt for å bygge fremtiden videre på selvstendighet. 3. Styrets vedtak meldes inn til Kunnskapsdepartementet som innspill til arbeidet med Stortingsmelding om kvalitet og struktur i høyere utdanning. På bakgrunn av brevet fra KD til HINE, og vedtaket som HINT har fattet, er det nødvendig å iverksette et forberedende arbeid. Dette arbeidet må også ta hensyn til tidligere innspill, prosesser og dialoger rundt ny struktur for høyere utdanning i Norge og Nord-Norge. Fra rektors side er det vektlagt å få etablert et prosjekt med ulike faser, med representanter fra Side 11

12 de tre institusjonene. Arbeidet må sikre at det både er tydelig overordnet styring, og at det tidlig startes gode prosesser i de aktuelle fagmiljøene. Drøfting Utredning om mulig sammenslåingen med HINE og HINT gir behov for en rekke avklaringer og veivalg. Det overordnede målet bør være å designe en prosess som ivaretar og gir løsninger som sikrer at de overordnede føringer som ligger til grunn for strukturprosessen i sektoren ivaretas: KVALITET ROBUSTHET EFFEKTIVITET For å designe denne prosessen har institusjonene i fellesskap etablert et forberedende prosjekt. Prosessen deles inn i ulike faser. Det at (HINT) medio februar har fattet et positivt vedtak om å utrede fusjon med UiN, har nødvendiggjort at arbeidet også må inneholde prosesser og modning for HINT, da de tidligere ikke har deltatt aktivt i drøftinger mellom institusjonene. Det er også viktig at UiN skaffer seg nok kunnskap om HINT som institusjon. Under presenteres en organisering rundt ulike faser fremover. Dette må planlegges mer detaljert, men gir en mulig ramme for arbeidet. Fase 1: Forberedende prosjekt - frem til utgangen av mars. Arbeidet leder frem til en prosjektplan for arbeidet med sammenslåing. Det legges her vekt på beskrivelse av viktige milepæler og aktiviteter med tilhørende leveranser. Ressursbehov og organisering planlegges. Beslutning: Godkjenning av prosjektplan forutsettes tatt av styringsgruppen. Fase 2: Avklaring av kritiske/ overordnede beslutninger - frem til utgangen av juni Arbeidet skal sikre oversikt over beslutninger og prosesser som bør avklares tidlig i prosessen. Her må de tre institusjonene vurdere dette nærmere, slik at aktuelle saker forbedres av respektiv ledelse og styrebehandles. Eksempler på beslutninger vil være på hvilket grunnlag og på hvilket tidspunkt det er mulig for HINT å ta en overordnet beslutning om sammenslåing. For UiN vil det være avgjørende å få avklart hvordan prosessen rundt tilsetting av rektor og øvrige lederstillinger kan skje. Det samme gjelder forholdet til oppnevning av styre/ fakultetsstyrer. Fase 3: Planlegging - frem til september Arbeidet leder frem til en gjennomarbeidet plan for selve sammenslåingen. I denne fasen vil de viktigste beslutningspunktene i prosjektet bli drøftet og vurdert, og forslag til beslutninger vil bli lagt inn i planen på de områder hvor det er mulig. Beslutning: Godkjenning av plan for implementering forutsettes behandlet senest i løpet av september måned. Side 12

13 Fase 4: Implementering - fra ultimo september til besluttet tidspunkt for sammenslåing Arbeidet leder frem til at nødvendige aktiviteter blir gjennomført tidsnok i forhold til dato for sammenslåing. Det vil her være kritisk å vurdere hva som må gjennomføres på dette stadiet og hva som kan/må gjennomføres på et senere tidspunkt. Beslutning: Faktisk gjennomføring / implementering/ klargjøring av sammenslåing basert på løpende beslutninger som tas av et oppnevnt interimsstyre eller lignende. Fase 5: Drift med definerte følgeprosjekter - fra sammenslåing og frem til definert dato Arbeidet leder frem til ivaretakelse av oppgaver/ aktiviteter som det ikke er mulig å gjennomføre før sammenslåing. Fase 5 vil bli gjennomført innenfor rammen av et sammenslått universitet. Universitetet vil være over i ordinær drift med den styringsstruktur og modell som vedtas som en del av sammenslåingsprosessen. I det forberedende prosjektet (fase 1 i arbeidet) er arbeidet lagt opp innenfor følgende rammer. Prosjektgruppe: Det er etablert en prosjektgruppe bestående av representanter fra UiN og HINE. Etter styrevedtaket ved HINT har representanter derfra tiltrådt prosessen. I denne fasen er det ikke definert prosjektleder for prosjektet. Styringsgruppe: Det er definert en styringsgruppe bestående av rektor og direktør ved hhv UiN og HINE. Også her forutsettes det at HINT tiltrer gruppen. I denne fasen er det ikke definert leder for styringsgruppen. Foreløpig mandat for prosjektgruppen i fase 1 er følgende: Utarbeide et utkast til overordnet visjon og målbilde for sammenslåingen. Endelig visjon og målbilde forutsettes besluttet sommeren/høsten Utarbeide grunnlag for å søke finansiering fra KD. Grunnlaget vurderes som mulig å ha klart i løpet av mars Tildeling av SAKS midler vil sikre ressurser til å gjennomføre nødvendige utredninger. Det vil også bli lagt vekt på å synliggjøre kostnader ved senere gjennomføring av sammenslåingen. Utarbeide en prosjektplan med tilhørende struktur for gjennomføring av prosjektet. Denne godkjennes av styringsgruppen. Dette for å sikre en forutsigbar og planlagt prosess. Side 13

14 Avklare omstillingsavtale og medbestemmelse i prosessen. Omstillingsavtalen skal forhandles mellom partene. I overgangen fra fase 2 og fremover i prosjektet forutsettes en bredere organisering med tyngre involvering av ulike interessenter. Det er særlig viktig at de faglige ambisjonene har prioritert fokus. I det forberedende prosjektet er ikke detaljene rundt mandat for de neste fasene avklart. En god prosjektplan vil være en helt sentral leveranse fra fase 1. Strategi, målbilde og innhold for den nye institusjonen, som fortrinnsvis består av 3 institusjoner, må tillegges avgjørende vekt. Da også på en slik måte at selve datoen for sammenslåing kan ha underordnet betydning. Samtidig så vil det være et poeng at prosessene ikke trekker ut, dersom det er grunnlag for å kjøre en tett prosess. Internt ved UiN er det allerede gode innspill fra fagmiljøer som ønsker å starte arbeidet med å bli kjent med hverandre på tvers av institusjonsgrensene, og med ambisjoner om å bygge sterke fagmiljøer. Her er det allerede tatt initiativ til samlinger mv. Disse initiativ må møtes positivt slik at faglige muligheter og synergier tydeliggjøres ytterligere. Det må også vurderes om allerede planlagte strategisamlinger/ ledersamling mv for UiN også skal gjennomføres med inviterte fra HINE og HINT. Dette med formål å rette strategiarbeidet mot strategier for en fremtidig sammenslått institusjon. Underveis i arbeidet er det viktig å avstemme forholdet til Studentsamskipnaden. Det er ønskelig å sikre at virkeområdet for Samskipnadene er sammenfallende med utdanningsinstitusjonene. Etter dialog med Studentinord har vi bedt dem om å starte et forberedende arbeid med Studentsamskipnaden på Nesna. Når nå situasjonen er slik at HINT også er aktuell for sammenslåing med UiN er det naturlig at vi ber Studentinord om å starte et forberedende arbeid også med Studentsamskipnaden i Nord Trøndelag. I det forberedende arbeid har det vært forutsatt sammenslåing pr Det at det nå skal utredes en sammenslåing også med HINT, krever en avklaring av om dette er en realistisk dato. UiN har fortsatt ambisjon om å kunne gjennomføre fusjonen innen , selv om dette vil kreve mye av oss og av våre fusjonspartnere. Framdriften i arbeidet utover våren og sommeren vil avgjøre om det eventuelt blir behov for å forskyve fusjonstidspunktet. Økonomiske konsekvenser Det er ikke gjort nærmere vurderinger av de økonomiske konsekvenser for inneværende år knyttet til fusjon. Det vurderes som en omfattende arbeid å faktisk fusjonere 3 institusjoner, og det er ikke avklart hvor mye av prosessen som kan skje ved bruk av egne ressurser, og grad av ekstern bistand. I det innledende arbeidet med planlegging er det ikke brukt ekstern kompetanse. Prosjektgruppen vil bli bedt om å utforme en prosjektplan som også synliggjør ressursbruk. Denne prosjektplanen skal også brukes for å søke KD om SAKS midler. Kompetanseutviklingsutfordringene som forsterkes ved at UiN som nytt universitet, som systematisk i de siste år har arbeidet med kompetanseutvikling, skal fusjonere inn to statlige høgskoler som ikke har jobbet like systematisk med kompetanseutvikling de siste åra. Her vil det ligge behov for en ytterligere og enda mer strategisk satsing framover på bygging av førsteamanuensis- og professorkompetanse for det nye universitetet for å kunne Side 14

15 levere gode og relevante utdanninger på master- og ph.d-nivå, samt å bidra positivt til realisering av de nasjonale og regionale forskningsmålsettingene. Med utgangspunkt i UiNs nåværende basisfinansiering, som har sitt utgangspunkt i Høgskolen i Bodøs statlig høgskolefinansiering fra 2002, vil denne oppgaven kreve en bevissthet fra overordnede politiske myndigheter med hensyn til ressurstilførsel de kommende åra. Side 15

16 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 8/ Arkivreferanse: 2015/314/011.2 Sak: Orientering om finansieringsutvalgets forslag Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetet i Nordland tar saken til orientering Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 16

17 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Orientering om finansieringsutvalgets forslag Eva Helene Skaiaa Vedlegg 1 Høringsutttalelse - nytt finansieringssystem Innledning ved økonomidirektør Per Arne Skjelvik Side 17

18 Høringsuttalelse fra Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) til rapporten «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill - Nytt finansieringssystem for universitet og høyskoler». En endring i finansieringssystemet gir institusjonene to utfordringer, en av økonomisk karakter og en strategisk. Økonomisk vil den nye modellen forme budsjettildelingen i kroner og ører, og strategisk vil den legge føringer og fungere som et verktøy for institusjonenes utviklingsarbeid. Økonomisk gir den nye modellen få endringer i totalbevilgningen grunnet innføringsmekanismen. Dette registrerer vi med skuffelse da en utjevning av forskjellene mellom de gamle og de nye universitetene var forventet. Som strategisk verktøy inneholder ekspertgruppens forslag flere komponenter som vil kunne fungere godt som styringsgrunnlag ved UiN og HiNe. Videreføring av basis gir en langsiktig og forutsigbar bevilgning som støtter institusjonenes strategiske arbeid. Produksjonsdelen med åpen ramme og indikator for kandidatproduksjon gir et meningsfylt bakteppe til utdanningssiden ved institusjonene. UiN/HiNe ønsker likevel å understreke noen utfordringer knyttet til ekspertgruppens forslag, samt å foreslå en forenklet mekanisme for å premiere studentmobilitet Basis og finansiering av de nye universitetene Den største utfordringen i forslaget ligger i mangelen på grep som styrker de nye universitetene. Utviklingen av universitetene i Agder, Nordland og Stavanger har skjedd uten særskilte finansielle bidrag fra Kunnskapsdepartementet. Institusjonene har gjennom langsiktig arbeid, interne prioriteringer og økonomiske bidrag fra sine respektive regioner opparbeidet seg universitetsstatus. Felles for satsingsområdene ved alle de tre universitetene er at en vil være avhengig av bedre finansieringsvilkår dersom en skal være i stand til å ta ut forskningspotensialet som så langt er bygd opp og utviklet på eget initiativ. Da nytt finansieringssystem ble innført i 2002, fikk de gamle universitetene med seg en betydelig forskningsandel i basisbevilgningen. UiN har, sammen med UiS og UiA, argumentert for å få utjevnet skjevhetene mellom de gamle og de nye universitetene, og er bekymret for at de økte forventningene og forpliktelsene som legges til universitetene ikke blir fulgt opp i finansieringen, herunder behovet for økt tid til forskning ved de nye universitetene. Universitets- og høyskoleloven slår fast ( 1.4) at universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad. På tross av dette er det ikke gjort tilsvarende justeringer av budsjettene for nye universiteter (eller høyskoler som har fått godkjente forskerutdanningsprogram). NIFUs kartlegging av lønn per produserte studiepoeng sammenholdt med undervisningsbelastning (rapport 52/2014, s.67) illustrerer utfordringene de nye universitetene møter i den nasjonale konkurransearenaen. De gamle universitetene har dobbelt så høy lønnskostnad per produserte studiepoeng sammenlignet med de nye universitetene, og det er tiden brukt til undervisning som i stor grad forklarer forskjellen. Noe forenklet viser det at fagansatte ved de gamle universitetene har halvparten så stor undervisningsbelastning som fagansatte ved de nye universitetene, og tilsvarende mer tid til forskningsaktiviteter. En forutsetning for at de nye universitetene skal kunne svare på sitt samfunnsoppdrag gjennom grunnforskning og forskerutdanning er at disse forskjellene justeres i en ny finansieringsmodell. 1 Side 18

19 Arealkostnader utgjør en skjult subsidiering av de gamle universitetene som forsterker den reelle forskjellen i finansiering mellom nye og gamle universiteter. De gamle universitetene eier egne bygg finansiert over statsbudsjett uten krav om husleie, mens de nye universitetene i stor utstrekning leier sine bygg. Andelen av budsjettet som er bundet av arealkostnader blir derfor i snitt tilnærmet dobbelt så høy for de nye universitetene (18%) sammenlignet med de gamle universitetene (10%). NIFU har beregnet en alternativ husleiekostnad på 2184 millioner kr for universitetenes egen bygningsmasse (rapport 52/14, s.38). Denne skjulte milliardsubsidieringen utjevnes ikke gjennom forslaget til ny finansieringsmodell. En ny finansieringsmodell som tar mål av seg til å løfte forskningsinnsatsen og skape robuste forskningsmiljøer gir en særlig god anledning til å innføre utligningsmekanismer som gir likere vilkår for forskningsaktivitet og arealkostnader, og kan utløse potensialet ved de nye universitetene. 2 Side 19

20 Kandidater Både UiN og HiNe har et samfunnsoppdrag som innebærer en betydelig regional kompetanseheving gjennom kortere utdanninger som ikke vil gi kandidatproduksjon etter forslagets definisjon. Dette gjelder bla et stort antall årsstudier og etter- og videreutdanning for blant annet lærere og sykepleiere. UiN/HiNe foreslår at det innføres en kandidatindikator som også gjelder for kortere utdanninger Utveksling og mobilitet Student og forskermobilitet har høy prioritet ved UiN og HiNe. Vi opplever likevel at mobilitetsmidlene ikke fungerer etter hensikten og etterlyser nytenkning rundt dette insentivet. I dagens finansieringsmodell premieres studieopphold i utlandet for reiseaktivitet, ikke for læringsutbytte og kvalitet. Det er ingen mekanismer som premierer den akademiske måloppnåelsen ved oppholdet. Dette skaper manglende integrering av mobilitet som læringskomponent i mange studieprogrammer: mobilitet knyttes ikke til kvalitet. En pågående doktorgradsstudie 1 peker på at dagens finansieringsinsentiv for mobilitet skaper uintenderte handlingsmønstre som motarbeider utreisende mobilitet. Særlig to punkt fører til dette: 1. avstanden mellom finansieringsinsentivet tilført på institusjonsnivå og tapet av studiepoengproduksjon som belastes på studieprogramnivå straffer studieprogrammene og begrenser deres villighet til å promotere mobilitet, 2. ordningen gir størst gevinst for dem som lykkes i å øke innreisende mobilitet og begrense utreisende mobilitet. Til sammen gir ordningen et langt sterkere desinsentiv til utreisende mobilitet for de som står nærmest studentenes valg og skal promotere mobilitet, enn insentivet til institusjonen klarer å kompensere for. Det er behov for en modell som plasserer insentivet nærmest mulig barrieren for mobilitet, dvs tapt studiepoengproduksjon. Under følger et forslag til forenkling av mobilitetsinsentivet. UiN/HiNe foreslår å: 1) fjerne mobilitetskategorien for studenter, og 2) premiere studiepoeng tatt ved en partnerinstitusjon og innpasset i et studieprogram ved hjemmeinstitusjonen på lik linje med studiepoeng tatt i Norge. Utregninger (se vedlegg) viser at summen av mobilitetsmidler i ekspertgruppens forslag overgår summen av tapt studiepoengproduksjon med ca 36,7 millioner kroner. Forslaget vil dermed ikke skape ytterligere kostnader i innføringen da kostnadene ved mobilitetskategorien dekker utgiftene til studiepoengproduksjonen. Hvis bortfallet av den antatt største barrieren mot mobilitet (tapt studiepoengproduksjon) fører til en utvikling hvor svært mange reiser utenlands vil dette kompenseres med at de ikke tar de samme studiepoengene hjemme. I praksis vil studiepoengmengden være uberørt av hvorvidt studentene produserer dem hjemme eller under utenlandsopphold. Det er klare signaler fra fagpersonalet om at det vil bli enklere for studieprogramansvarlige å anbefale utenlandsopphold hvis det ikke går på bekostning av produksjonen hjemme. En slik utforming vil samtidig understreke studieprogrammets ansvar for at studentene lykkes akademisk i utlandet, og at oppholdet blir en del av studieprogresjonen hjemme EU-indikator UiN/HiNe er positive til åpning av rammen for EU-insentiv. Ekstra utelling for for ERC-midler mener en derimot er uhensiktsmessig. ERC er det fremste kvalitetsvirkemidlet i EUs forskningsprogrammer, 1 Restad ved Høgskolen i Lillehammer/Center for Higher Education Internatinalisation, Universita Cattolica del Sacro Cuore, Italia 3 Side 20

21 men samtidig et individuelt program. For å bygge opp fremragende forskningsmiljøer ved norske institusjoner vil andre programmer spille en mer sentral rolle. Andre programmer innen Horizon 2020 vil kunne gi større ringvirkninger på institusjonsnivå da de fordrer større grad av bindende institusjonelt forskningssamarbeid. UiN/HiNe ønsker derfor å likestille insentivene knyttet til EUmidler Publisering 1 UiN/HiNe ønsker velkommen insentiver som er rettet mot økt forskningsinnsats og økt sampublisering. Forslaget til ny finansieringsmodell har likevel noen momenter som skaper vridning av konkurranseforholdene i sektoren og gjør store deler av forskningen ved de nye universitetene mindre synlig. Ekspertgruppens forslag om å regne ut forfatterandeler med en kvadratrotformel vil gi MNT-forskning en uforholdsmessig stor andel av publiseringspoengene, og føre til at andre miljøer ikke får tilsvarende igjen for sin innsats. Dette vil særlig gå ut over institusjoner hvor hovedtyngden av forskningen foregår i felt hvor det ikke er tradisjon for mer enn 1-3 forfattere per publikasjon Publisering 2 Kommentar: En styrking av insentivene til nivå 2-publisering kan begrense mulighetene til/øke kostnadene ved å publisere med åpen tilgang. Ved behandling av Stortingsmelding nr. 18 ( ) «Lange linjer Kunnskap gir muligheter» sluttet Stortinget seg til prinsippet om at offentlig finansiert norsk forskning skal publiseres i kanaler med åpen tilgang. Alternativt skal de egenarkiveres i institusjonsarkivet som ledd i å gjøre forskningsresultater offentlig tilgjengelig. De velrenommerte publiseringskanalene har ofte egenarkiveringspolicy som ikke gjør det mulig for forfatterne å oppfylle kravene til egenarkivering som stilles fra ulike eksterne finansieringskilder (eksempelvis for lang embargo innen artikkelen frigis). Det nevnes at flere, men ikke alle av disse kanalene tilbyr ulike Open Access muligheter. Det vil si at forfatter tilbys å frikjøpe artiklene slik at det gis åpen tilgang til dem («double dipping»). Prisen for frikjøp er gjennomgående langt høyere enn prisen for publisering i kanaler med åpen tilgang. Institusjonene ender ofte opp med økte kostnader for dette materialet, da det betales for både løpende abonnementskostnader og for frikjøp ev enkeltartikler. Det engelske konsortiet JISC rapporterte for 2013 om stabile indeksjusterte abonnementsutgifter, men eskalerende artikkelutgifter; det er vanskelig å se at utviklingen vil være særlig annerledes for norske forhold. Ekspertutvalgets forslag til ny finansieringsmodell foreslår ingen mekanismer som styrker publisering med åpen tilgang eller som kompenserer for utgiftene dette medfører for institusjonene Forskningsrådet UiN/HiNe ønsker å opprettholde insentivmidlene knyttet til Forskningsrådet. Ekspertutvalget uttaler at forslaget «vil kunne ha en negativ innvirkning på høyskolene og de nye universitetene». UiN finner det overraskende at et slikt forslag fremmes uten å styrke de nye universitetene gjennom andre virkemidler som utjevning av basis. UiN ønsker å være sterkt til stede i NFRs programmer og ønsker derfor at de insentiver som fremmer dette blir videreført Avtaler UiN/HiNe er i utgangspunktet positive til en avtalekomponent som gir mulighet til å styrke institusjonenes profil og kvalitet. Det er likevel store utfordringer knyttet til hvordan en slik avtale operasjonaliseres. Ekspertutvalgets forslag til omfang, ressurskrevende evaluering og mangel på friske midler knyttet til måloppnåelse gjør at UiN/HiNe ønsker en mindre omfattende avtaleform. UiN/HiNe vil anbefale en utvidelse av styringsdialogen som alternativ til UKP-avtalen. En styrket styringsdialog kan i stor grad kompensere for markedssvikten i den regelstyrte delen av finansieringssystemet. 4 Side 21

22 Innføringsår Et innføringsår hvor utslag i resultatdelen kompenseres tilsvarende gjennom basistildeling sikrer at innføringen ikke gir uforholdsmessige utslag. Samtidig er det relativt store svingninger i enkelte resultatindikatorer fra år til år. UiN/HiNe foreslår å legge inn en snittverdi fra en periode på 2-3 år i fastsettelse av innføringsverdiene. Høringsfrist UiN/HiNe bemerker den uforholdsmessige korte høringsfristen. Høringsuttalelsen har som en følge av tidsbegrensningen ikke vært styrebehandlet. 5 Side 22

23 Vedlegg: Kostnadsberegning av mobilitetsinsentiv og premiering av innpasset studiepoengproduksjon Utregninger for 2013 viser at kostnadene relatert til mobilitetsmidler, slik det foreslås av ekspertutvalget med NOK per mobile student, ville blitt ca 36,7 millioner NOK høyere enn tilsvarende kostnader ved premiering av innpasset studiepoengproduksjon. Blant de 6420 utreisende studentene i 2013 var rundt 1200 praksisutplasseringer eller andre utreisende som produserte studiepoeng i Norge uavhengig av utenlandsoppholdet, dvs at kostnaden ved studiepoengproduksjonen allerede er lagt inn i dagens finansiering av kategori A-F. De resterende 5160 studentene kan fordeles i følgende finansieringskategorier (NSD, DBH). Finansieringskategori 2013 Studenter med studiepoengproduksjon i utlandet Kostnad per studiepoeng (årsenhet/60 ECTS) Gjennomsnittlig antall studie-poeng per semester Kostnad for innpassede studiepoeng A / B / C / D / E / F / Sum Sum inkludert studenter som er utenlands i to semestre (16%) Mobilitetsmidler Utvekslings-studenter Engangssum totalt Sats Ny sats Registrering: En premiering av studiepoeng tatt ved partnerinstitusjoner vil kunne innføres med dagens registreringsmekanismer. Per i dag registreres innpasset utdanning fra partnere som studiepoeng i FS, men ikke som grunnlag for finansiering. Studiepoeng fra partnerinstitusjoner kan enkelt registreres som finansieringsgrunnlag på lik linje med andre studiepoeng i FS og skaper dermed ingen ytterligere registreringsbehov. Innreisende studenter. Innreisende studenter premieres i dag med både studiepoengproduksjon og mobilitetsmidler og kan være en av årsakene til at antall innreisende studenter øker mer enn antall utreisende studenter. I dette forslaget bevilges det ikke mobilitetsmidler for innreisende studenter. Det forventes at en ny finansieringsmodell som fokuserer på økning i utreisende mobilitet til partnere også vil skape økning i innreisende mobilitet. Dette vil være en forutsetning for å ivareta forpliktelsene overfor partnerinstitusjonene. Det vil derfor ikke være nødvendig med eget insentiv utover studiepoengproduksjon for innreisende studenter. 6 Side 23

24 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 9/ Arkivreferanse: 2015/488/ Sak: Saksframlegg Årsrapport ( ) Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret tar utkast til Årsrapport til etterretning. 2. Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å ferdigstille dokumentet og oversende dette til Kunnskapsdepartementet innen fristen 15. mars Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 24

25 SAKSUTREDNING Sak: Saksframlegg Årsrapport ( ) Saksbehandler: Tor Inge Storvik/ Helge Restad Vedlegg 1 Årsrapport ( ) Innledning I denne saken legges utkast til Årsrapport fram for styret til behandling innen oversending til Kunnskapsdepartementet (KD). Fristen for avlevering av Årsrapport til KD er 15. mars. Årsrapport for Årsrapport erstatter tidligere Rapport og Planer, og har en noe annerledes utforming. Et nytt moment er rapportering på «introduksjon til virksomheten og hovedtall» der hensikten er å presentere virksomheten for andre lesere av årsrapporten enn departementet og virksomheten selv. Et annet rapporteringskrav er «styrets beretning» der KD blant annet etterspør styrets overordnede vurdering av de samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse for 2014 og omtale av sentrale forhold (interne og eksterne) som har hatt betydelig innvirkning på oppnådde resultater. Styrets beretning skal signeres av hele styret. Administrasjonen vil komme tilbake til den praktiske løsningen for dette. Rapport for 2014 Rapportdelen i årsrapporten tar for seg UiNs måloppnåelse på sektormål gitt i tildelingsbrevet fra KD i 2014: Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Plan for 2015 Som følge av nye/justerte sektormål, jf. Statsbudsjettet for 2015 kap. 260 Tildelingsbrev for Universitetet i Nordland datert , har UiN endret sine virksomhetsmål for Disse virksomhetsmålene danner grunnlaget for planlagte tiltak knyttet til plandelen for 2015 i årsrapporten (del V «vurdering av fremtidsutsikter»). UiNs nye virksomhetsmål sortert under sektormålene for 2015: Side 25

26 Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Virksomhetsmål 1.1: UiN skal tilby attraktiv utdanning av høy kvalitet og samfunnsrelevans, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt Virksomhetsmål 1.2: UiN skal tilby forskningsbasert undervisning med godt læringsutbytte som bidrar til at studentene fullfører sine studier Virksomhetsmål 1.3: UiN skal ha et velfungerende kvalitetssikringssystem for forskning og utdanning Virksomhetsmål 1.4: UiN skal øke omfang og kvalitet innenfor forskning, og spisse innsatsen på strategiske forskningsområder Virksomhetsmål 1.5: Forskning og utdanning ved UiN skal ha et fagrelevant internasjonalt fokus som bidrar til økt kvalitet Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Virksomhetsmål 2.1: UiN skal satse spesielt på forskning og utdanning innenfor sine tre profilområder: Blå vekst, Innovasjon og entreprenørskap og Velferd Virksomhetsmål 2.2: UiN skal ha et nasjonalt ansvar sammen med universitetene i Agder og Stavanger innenfor profesjonsrettet forskning og utdanning Virksomhetsmål 2.3: UiN skal styrke samarbeidet med samfunns- og arbeidsliv, og i samspill med randsonen bidra til god kunnskaps- og forskningsformidling, utvikling og verdiskaping Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 3.1: UiN skal ha en studieportefølje som er godt tilpasset samfunnsmessige kompetansebehov og studentenes etterspørsel Virksomhetsmål 3.2: UiN skal ha attraktive og relevante studietilbud på sine campuser i Bodø, Vesterålen og på Helgeland Virksomhetsmål 3.3: UiN skal tilby nett- og samlingsbasert utdanning for å gi fleksible studietilbud Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Side 26

27 Virksomhetsmål 4.1: UiN skal sammen med fusjonspartnere komme faglig og institusjonelt styrket ut av ny organisering i høyere utdanning Virksomhetsmål 4.2: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring Virksomhetsmål 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling Virksomhetsmål 4.4: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner Virksomhetsmål 4.5: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på Campus Bodø med oppstart av byggetrinn 6a og godkjenning av forprosjekt til byggetrinn 6b for å styrke blå vekst-, innovasjon- og velferdssatsingen Virksomhetsmål 4.6: UiN skal sørge for god og sikker digital arbeidsflyt innen forskning, utdanning og administrasjon Plandelen er i stor grad bygget opp som rapportdelen. Planer for 2015 er utarbeidet på bakgrunn av regjeringens politiske prioriteringer og UiNs egne vedtatte strategier. I tillegg er overordnet risikovurdering for 2015 omtalt i planen. Som det framgår vurderes risikobildet i stor grad som uendret fra 2014 til Mulige nye risikoområder knytter seg i stor grad til usikkerhet rundt fremtidig struktur og finansieringsmodell. En del av tallene for 2014 er foreløpige og skrevet med grønn skrift, men det forventes ikke vesentlige endringer i tallstørrelsene. I etterkant av styrebehandlingen skal det arbeides videre med årsrapporten fram mot leveringsfristen 15. mars. Forslag til vedtak Ut fra saksframlegget med vedlagt utkast til Årsrapport for foreslås det å vedta følgende:! Universitetsstyret tar utkast til Årsrapport til etterretning.! Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å ferdigstille dokumentet og oversende dette til Kunnskapsdepartementet innen fristen 15. mars Side 27

28 Årsrapport Innhold I. Styrets beretning... 2 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 5 III. Årets aktiviteter og resultater... 7 Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov... 8 Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstneriskog faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunns-aktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Midler tildelt over kap IV. Styring og kontroll i virksomheten Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Rapportering på utvalgte nøkkeltall Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Samfunnssikkerhet og beredskap Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen V. Vurdering av fremtidsutsikter Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Side 28

29 Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Sektormål 3: God tilgang til utdanning Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Overordnede risikovurderinger for Utdanningskapasitet Større investeringsprosjekter VI. Årsregnskap VII. Vedlegg Vedlegg 1: Skjema for utdanningskapasitet Tabelloversikt I. Styrets beretning 2014 har vært preget av den overordnede strukturprosessen i sektoren. Ved utgangen av oktober 2014 leverte UiN sitt innspill på foretrukket struktur og arbeidsdeling for høyere utdanning i Nord- Norge. Sentralt i dette innspillet var å skape et forsterket kraftsenter for verdiskapning i nord basert på de tre faglige profilene (Velferd, Innovasjon og entreprenørskap og Blå vekst). Ambisjonen har vært at UiN fremover skal være en samordnet og styrket institusjon gjennom sammenslåing med høgskolene i Narvik, Harstad og Nesna. Ved starten av 2015 registrerer styret at Kunnskapsdepartementets prosess rundt struktur ikke er avklart, og at foreslåtte løsninger ikke går i ønsket retning for universitetet. Styret ser imidlertid store muligheter i en sammenslåing med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Arbeidet med struktur har bidratt til å bevisstgjøre universitetets styre og administrasjon ytterligere i forhold til rammebetingelsene for sektoren. Universitetet i Nordland har siden etableringen vært opptatt av å bygge videre på arbeidet med å skape en institusjon som faglig er forankret og konsentrert rundt profilen på de 4 doktorgradsutdanningene; bedriftsøkonomi, sosiologi, profesjonspraksis og akvatisk biovitenskap. Profilen har blitt ytterligere spisset med de gjennomgående områdene; Velferd, Innovasjon og entreprenørskap samt Blå vekst. Denne profilen er tverrfaglig og skal involvere fagmiljøene på tvers av fakultetsgrensene. I 2014 har styret avholdt 7 styremøter og behandlet til sammen 92 saker der følgende tema blant annet har blitt behandlet;! Innspill fra UiN til KDs arbeid med fremtidig struktur i UH-sektoren (sak 63/14)! Campusutvikling, byggetrinn 6A og 6B (sak 7/14)! Endeling studieportefølje ved UiN (sak 67/14)! Budsjett 2015 (sak 79/14)! Forlengelse av styrets funksjonsperiode (sak 64/14)! Ny personalpolitikk ved UiN for perioden (sak 6/14) 2 Side 29

30 ! Opprettelse av instillingsutvalg og ansettelsesprosess i forbindelse med ansettelse av rektor (sak 51/14) Styret er tilfreds med den økonomiske situasjonen for virksomheten, og at UiN har en sunn balanse. Omsetningen er på 649,5 mill. kr, og har økt med 7,2 % fra 2013 til Dette skyldes både økning i bevilgninger og økning i tilskudd og overføringer. Avsetningen til bevilgningsfinansiert virksomhet har økt til 67,9 mill kr ved utgangen av Dette utgjør om lag 12 % av inntektene. Virksomhetskapitalen er på 19,8 mill kr ved utgangen av Antall årsverk har økt fra 560 i 2013 til 587 i % av disse er kvinner, og gjennomsnittsalderen er 47,3 år. For 2015 vil det være særlig viktig at de utdanningene UiN tilbyr oppleves å ha høy kvalitet og samfunnsrelevans. Samlet har UiN nådd målet om 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass i NOM med et gjennomsnitt på 1,20. Bildet varierer imidlertid mellom fakultetene, og det er store forskjeller i etterspørselstrykk mellom de ulike studieprogrammene på fakultetene. Det er positivt at etterspørselstrykket holder seg stabilt, men karaktersnittet ligger fortsatt noe under gjennomsnittet for alle universitetene samlet, og UiN må derfor ha fokus på inntakskvalitet slik denne måles i form av søkernes karaktersnitt. Studiepoengproduksjonen pr HE (heltidsekvivalent) lå på 41,8 poeng i gjennomsnitt for 2014, og dette er noe under målkravet på 45 poeng (pr HE). I 2014 hadde UiN sin høyeste studiepoengproduksjon som universitet med 3418 studiepoeng. Dette er en framgang på 3,5 % fra Samtidig øker UiNs andel studieplasser i sektoren. I 2014 hadde UiN sitt beste år når det gjelder avlagte doktorgrader med 20 avlagte grader. Dette er meget gledelig, og viser at doktorgradsutdanningene drives godt ved UiN. Når det gjelder forskning for øvrig har UiN fortsatt en vei å gå før en når målkravene. I forhold til antall publikasjonspoeng leveres det færre enn ønsket, og det er spesielt innenfor nivå 2 differansen er størst mellom resultat og mål. Mer effektiv bruk av forskningsressursene ved institusjonen vil være høyt prioritert framover. Konkurransen og rammebetingelsene innenfor forskning krever ytterligere strategisk spissing for å få gjennomslag, og da spesielt i forhold til NFR og EU. For å sikre gjennomslagskraft i et lengre perspektiv skal det i 2015 være en målrettet innsats med formål å ha grunnlag for å søke SFI er. Her er det særlig viktig å vurdere tiltak for å styrke profilområdene velferd, innovasjon og entreprenørskap, samt «blå vekst». Som universitet er det avgjørende å ha vekst og tilstrekkelig publisering målt i forhold til antall førstestillinger. For å sikre økonomisk bærekraft er det avgjørende at UiN i enda større grad lykkes med tilslag på søknader om ekstern finansiering. Her har UiN høye ambisjoner, som følges opp med interne tiltak. Tilpasset infrastruktur er en vesentlig ressurs for UiN. De synlige tiltak i 2015 vil være byggestart for nytt administrasjonsbygg (byggetrinn 6A), samt oppstart av forprosjekt for et nytt blått laboratoriumsbygg (byggetrinn 6B). Styret ser frem til en god og viktig prosess med sammenslåing med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Dette vil særlig gi grunnlag for en faglig styrking av særlig lærerutdanning og sykepleierutdanning. Prosessene rundt ny struktur er krevende i forhold til faktisk gjennomføring av sammenslåing, men også i forhold til ivaretakelse av ambisjonene knyttet til kvalitet, robusthet og effektivitet i et utvidet universitet. 3 Side 30

31 I løpet av 2015 skal et nytt lederskap og nytt styre rekrutteres. Dette er viktige prosesser, og i forkant av disse vil særlig de interne strukturer og fullmakter være nødvendig å gjennomgå for å sikre en velfungerende organisasjon med en godt rammeverk for løpende drift. Styret er opptatt av at de langsiktige strategiene og ambisjonene tydeliggjøres. På den bakgrunn vil sittende styret bruke 2015 på en bred strategiprosess, med formål om å gi et godt grunnlag for utviklingen av UiN frem mot Universitetsstyret mener at det har fungert godt som organ i 2014, både i forhold til samspill med administrasjonen ved UiN, men også i forhold til egen sammensetning og kompetanse. Universitetet i Nordland Bodø, 15. mars 2015 Vigdis Moe Skarstein Styreleder Paul Birger Torgnes Nestleder Bodil Børset Inge Myrvoll Berit Støre Brinchmann Ann Gøril Hugaas Jan-Oddvar Sørnes Marianne Steinmo Sissel Bjørnli Øystein A. Strømsnes Hege Elise Strømsnes 4 Side 31

32 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Universitetet i Nordland (UiN) ble opprettet , og tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og ph.d.,-nivå. Det tas årlig opp studenter til mer enn 100 forskjellige studieprogram innenfor både profesjonsutdanning og teoretiske disiplinfag. Høsten 2014 hadde UiN ca.6000 studenter og 600 ansatte, og satser spesielt på forskning og utdanning innenfor sine tre profilområder Blå vekst, Innovasjon og entreprenørskap og Velferd. UiN er fordelt på tre campuser med hovedsete i Bodø og to studiesteder på Helgeland og i Vesterålen. Universitetet består i dag av fire fakulteter som har det faglige ansvaret for hvert sitt doktorgradsprogram:! Fakultet for biovitenskap og akvakultur (Ph.d. i akvatisk biovitenskap)! Fakultet for samfunnsvitenskap (Ph.d. i sosiologi)! Handelshøgskolen i Bodø (Ph.d. i bedriftsøkonomi)! Profesjonshøgskolen (Ph.d. i studier av profesjonpraksis) En grunnleggende del av UiNs samfunnsoppdrag er å fylle rommet for utdanning og forskning mellom universitetene i Trondheim og Tromsø. Nordland er en av landets viktigste verdiskapingsregioner med 2/3 av all eksport fra Nord-Norge og halvparten av landsdelens befolkning. Fylket har samtidig et av landets laveste utdanningsnivå. For å bidra til bærekraft og verdiskaping gjennom utdanning og forskning har UiN utviklet en tydelig fagprofil innenfor økonomi, samfunnsfag, akvakultur og biovitenskap og profesjonsutdanninger for velferdsstatens yrker. UiN har også egne satsinger knyttet til lulesamisk utdanning og forskning. De tre temaområdene «Blå vekst», «Innovasjon og entreprenørskap» og «Velferd», utgjør universitetets spissede profil både innen utdanning og forskning. Utdanningene ved UiN tar sikte på å dekke regionens fremtidige kompetansebehov innen profilområdene med store satsinger innen økonomi, akvakultur, sykepleie og lærerutdanning. Den akademiske spisskompetansen til fagmiljøene bygges også opp rundt de tre profilområdene. De fire ph.d.-utdanningene representerer ulike innfallsvinkler til profilområdene og knytter dem sammen tverrfaglig i en bred forståelse av verdiskaping. Siden etableringen av ph.d. i økonomi i 2000, det første av totalt fire ph.d.-programmer, har Universitetet i Nordland uteksaminert totalt 95 ph.d.- kandidater. Ph.d. i sosiologi ble etablert i 2005, og ph.d. i studier i profesjonspraksis og i akvatisk biovitenskap ble begge etablert i Antall avlagte doktorgrader har hatt en jevnt stigende utvikling etter hvert som alle de fire ph.d.-programmene er kommet i gang og ligger nå på rundt 20 disputaser i året. Universitetet arbeider kontinuerlig med tiltak og kvalitetssikring i forskerutdanningen, som for eksempel å gjennomføre brukerundersøkelser blant kandidatene og utvikle veilederkompetansen blant de faglig ansatte. UiN har i samarbeid med universitetene i Agder og Stavanger ha et særskilt nasjonalt ansvar for profesjonsrettet utdanning og forskning, blant annet gjennom den etablerte felles forskerskolen, PROFRES, en nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. 5 Side 32