PSY Forskningsmetode II: Eksperimentell design og statistisk analyse, høst 2015.

Transkript

1 Psykoloisk institutt PSY011 - Forskninsmetode II: Eksperimentell desin o statistisk analyse, høst 015. Onsda 8. oktober, 09:00 (3 timer). Kalkulator er tillatt. En liste med relevante formler er itt på slutten av oppaven. Det er 4 oppaver - noen med deloppaver. Alle oppaver skal besvares. Alle bereniner øres eksplisitte. Dersom dere ikke har en kalkulator tileneli holder det at man berener tallene "tilnærmet lik". Trener dere for eksempel å berene en ratio mellom tallene o 4.1 holder det i massevis med: 16.35/4.1 er ca. 4. Det vil imidlertid alltid være et pluss at man klarør hvordan bereninene er utført. OBS! Tekst på bee sider av arkene.

2 Oppave 1. I forskninssammenhen - enten forskninen er basert på passiv observason eller eksperimentelle tilnærminer - er fenomenet "samvariason" sentralt. Forklar hva vi forstår med "samvariason", o hvorfor dette er interessant. Oppave. Nedenfor finnes 6 personers (tre menn o tre kvinner) skårer på et instrument som antas å måle "Subective Well Bein" (SWB)..1. Hvilket målenivå er det rimeli å anta for hver av de to variablene?.. Ser det ut til å være noen samvariason mellom de to variablene? O hvordan kan man eventuelt se det her?.3. En forsker bestemmer se for å analysere samvariasonen ved å foreta en enveis variansanalyse. Resultatene fremstiller han i en typisk "variansanalyse tabell": Sett opp denne tabellen i besvarelsen din, o fyll inn så mane som muli av de manlende tallene..4. Forskeren berener oså tallet eta (R ), o kommer frem til at det her blir.7. Hvordan har forskeren kommet frem til det tallet, o hva forteller det oss?.5. Hva sier F-verdien oss i en slik tabell?

3 Oppave 3: For å undersøke effekten av distrakson på visuell persepson ble 8 personer utsatt for tre typer intervensoner: visuell distrakson, inen distrakson o en auditiv distrakson. Under hver betinelse fikk personene en skåre som uttrykte antall visuelle detaler som ble korrekt husket. Resultatene for de 8 personene så slik ut: En enveis variansanalyse for repeterte måliner a følende resultater: 3.1. Vis ved å sette inn tall i formelen for "F-verdien" hvordan man har kommet frem til denne. Man foretok oså parvise sammenlininer mellom alle "treatment-ennomsnittene": 3.. Hva uttrykker hovedeffekten av "Person" i variansanalyse tabellen? 3.3. Hvordan vi du ut fra resultatene over beskrive o tolke effekten av intervensonen (Treatment)? 3.4. Dersom man hadde analysert disse resultatene som om de stammet fra et rent mellomruppe desin - dvs. som om ulike rupper av personer hadde fått de tre eksperimentelle intervensonene - hvordan ville "F-verdien" måtte berenes da? Vis med å sette inn tall fra tabellen over Nevn kort noen mulie fordeler o ulemper ved å benytte et slikt desin (repeterte måliner).

4 Oppave 4. Innenfor den kvantitative forskninstradisonen benyttes rutinemessi såkalte "sinifikanstester". Tenk de at du skal forklare en medstudent som ikke har psy011 fra tidliere hva det er man ønsker å undersøke med en slik test. Hvordan ville du forklare dette? Hvilke konklusoner kan man - o hvilke konklusoner kan man ikke - trekke fra slike tester? Generelt: hva er den prinsipielle ideen bak slike tester? Du kan erne bruke hvilken som helst av F-testene eller t-testene fra de tidliere oppavene som eksempel.

5 Noen relevante formler. Standardskårer (Z): total : total ( y y) i I enveis Anova (mellom-ruppe desin): between : b 1 n i1 ( y y) 1 n ( y y) within(error) : n Frihetsrader: Between (effekter): Antall rupper - 1 Within (error): n - antall rupper I enveis Anova (repeated measures): w ( y y ) 1 1 i between : b 1 n i1 ( y y) 1 n ( y y) error : for person*effekt (treatment) interaksonen Frihetsrader: Between (Effekter): antall betinelser - 1 Error: (antall betinelser-1)*(antall personer-1) For "standardfeilen" (SE) til en differanse mellom to ennomsnitt bruker vi her: o hvor n=antall personer i hver ruppe (eller hver betinelse) med frihetsrader (df) fra Mw (M error )

6 Cohen's standard for "effekt-størrelser" (elder oså for Hede's G):