Grunnmateriale trinn. materiale til undervisning om seksualitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnmateriale 9.- 10. trinn. materiale til undervisning om seksualitet"

Transkript

1 Grunnmateriale trinn materiale til undervisning om seksualitet Uke Uge Sex, Grunnmateriale Grundmateriale klasse trinn 1

2 innhold forord relevante kompetansemål i læreplanen tips til undervisningen emne 1: Ungdom, kjønn og seksualitet emne 2: kroppens mangfold emne 3: kjærlighet, forelskelse og et gryende seksualliv 29 emne 4: prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, uønsket graviditet og abort Arbeidsark Uke Sex Sex og Politikk, 2013 Kopiering tillatt til undervisningsbruk mot kildeangivelse Innhold og redaksjon : Sex & Samfund (Danmark), Sex og Politikk og Helsedirektoratet Foto: Troels Hansen Layout: Boje & Mobeck, Sex og Politikk ISBN UKE SEX GRUNNMATERIALE TRINN, digital Uke Sex, Grunnmateriale trinn 2

3 introduksjon Forord Du sitter nå med grunnmateriale for undervisning om seksualitet på trinn fra Uke Sex. Materialet består av et knippe øvelser til utvalgte emner. Emnene for trinn er: ungdom, kjønn og seksualitet kroppens mangfold kjærlighet, forelskelse og forberedelse til et gryende seksualliv prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, uønsket graviditet og abort Hvert emne innledes med en kort beskrivelse av og faktaopplysninger om tematikken som tas opp. Uke Sex berører langt flere emner enn hovedemnene som er nevnt over. Øvelsene tar blant annet opp etiske dilemmaer i seksuelle situasjoner og inviterer til refleksjon rundt variasjoner i seksuell orientering. emner. Du kan også bruke øvelsene i kombinasjon med nettstedet og sammen med temamaterialer. Uke Sex kan fint benyttes i flerfaglige samarbeidsprosjekt, såvel som i enkelte fag. Grunnmaterialet er todelt, ett for og ett for trinn. Inndelingen i klassetrinn er veiledende, da det kan være store forskjeller i utvikling, erfaring og interesse mellom de yngste og de eldste elevene. God fornøyelse med Uke Sex! Med vennlig hilsen Sex og Politikk Materialet er lagt opp slik at du som underviser fritt kan velge hvilke øvelser du ønsker å bruke ut fra dine vurderinger om elevenes behov og mål med undervisningen. Du kan jobbe med flere øvelser innenfor samme emne, eller du kan kombinere øvelser på tvers av Om Sex og politikk Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, ble grunnlagt i 1969 under navnet Norsk forening for familieplanlegging. Sex og Politikk arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), både nasjonalt og internasjonalt. Vårt arbeid tar utgangspunkt i at seksuell helse og rettigheter er grunnleggende for et menneskes fysiske, psykiske og sosiale velvære. Videre at enhver har rett til verdighet, autonomi, kroppslig integritet og tilgang til helsetjenester og seksualundervisning. Les mer om Sex og Politikk på Uke Sex, Grunnmateriale trinn 3

4 grunnmateriale Under hvert emne finnes det flere konkrete øvelser. Hver øvelse er inndelt i avsnittene: mål, tidsbruk, materialer, forberedelse, beskrivelse og tips til underviseren. Under «Tips til underviseren» kan du finne inspirasjon til hvordan materialet kan benyttes og noen overveielser, blant annet om elevene som målgruppe og underviserens rolle. I noen av øvelsene vises det også til fag og kompetansemål. Bakerst i undervisningsmaterialet finnes arbeidsark til enkelte øvelser og en oversikt over aktuelle linker og litteratur som kan brukes i planleggingen av undervisningen. Årlig gjøres enkelte oppdateringer i fakta og innhold i grunnmaterialet. Undervisere som har benyttes Uke Sex tidligere år, vil kunne kjenne igjen øvelser i dette materialet. temamateriale I tillegg til grunnmaterialet inneholder Uke Sex ulike temamaterialer. Hvert år tilbyr Uke Sex nye temamaterialer for å fokusere på bestemte tema. Alle som er påmeldt Uke Sex får automatisk tilsendt årets temamateriale. Underviseren kan selv velge å bruke, eller supplere med, temamaterialer fra tidligere år. Dersom du ønsker å få tilsendt temamaterialer fra tidligere år, kan du ta kontakt med Sex og Politikk. Temamaterialet for Uke Sex 2011, Din kropp - ditt liv - ditt valg, setter fokus på blant annet pubertet og kroppens utvikling, kropps- og kjønnsbilder, selvbestemmelse, grensesetting og identitet. Temamaterialet for Uke Sex 2012, Å være seg selv, handler om hvordan man kan være seg selv på mange måter, og at man har rett til å være den man er uten å bli mobbet eller diskriminert. Temamaterialet for Uke Sex 2013, Mine og dine grenser, handler om grensesetting og seksuelle krenkelser mellom barn og unge. Temamaterialene består hver av øvelser og bruker blant annet eksempler, rollespill og bildeøvelser. Det er mulig å benytte én enkelt øvelse, eller flere øvelser i sammenheng. Som for grunnmaterialet, er alle øvelsene inndelt i avsnittene: mål, tidsbruk, materialer, forberedelse, beskrivelse og tips til underviseren. Hvert temamateriale inneholder en innledning som gir mer informasjon om bakgrunnen for de ulike temaene. er en egen nettside for elevene. Nettsiden inneholder ulike aktiviteter og informasjon som hjelper elevene å finne svar på ting de kanskje ikke ønsker å spørre om i en klasseromssituasjon. Nettsiden kan brukes i undervisningen og av elevene alene. Nettsiden inneholder et «sexikon» og guider som kan gi svar på ulike spørsmål rundt kropp, seksualitet, identitet, grensesetting, krenkelser, pubertet og informasjon om ulike rådgivnings -, informasjons- og hjelpetjenester for barn og unge. I spillet Utfordringen skal elevene følge karakterer gjennom ulike dilemmaer og drøfte forskjellige handlingsalternativer. Nettsiden inneholder også quiz, videoer og en debattside hvor elevene kan dele tanker og spørsmål med ungdom over hele landet. Innlegg på debattsiden publiseres først etter at de er anonymisert og sjekket for trakasserende eller støtende innhold. På ligger også en lærerveiledning til nettsiden, samt mer informasjon om elevnettsiden og om Uke Sex. uke sex i norge Materialet i Uke Sex er hentet fra Sex & Samfund i Danmark. I Danmark er materialet relatert til målformuleringer for faget Sundheds- og Seksualundervisning og Familiekundskab. Det norske Uke Sex-materialet er tenkt som et supplement til skolenes egne læremidler til undervisning om seksualitet. Uke Sex har som mål å gi elevene økt kunnskap og grunnlag for å ta reflekterte valg i seksuelle situasjoner. Innholdet og øvelsene er også valgt ut for å bidra til å utvikle elevenes kompetanse i å samhandle med andre mennesker. Dette innebærer blant annet respekt for andres grenser og evne til å gjøre gode valg. Vi oppfordrer til å bruke Uke Sex-materialene i sammenheng med Utdanningsdirektoratets Seksualitet og kjønn Et ressurshefte for lærere i grunnskolen, I Uke Sex-materialene er det noen øvelser som ikke kan knyttes til konkrete kompetansemål, men som er med fordi de berører sentrale temaer i den generelle delen av læreplanverket og fordi de tar opp emner som ungdom uttrykker at de er opptatt av. Uke Sex i Norge startet som et pilotprosjekt i 2011, med påmeldte skoler og elever i alle landets fylker. Årlig inviteres undervisere som benytter materialene til å komme med kritiske innspill og forslag i et egettilbakemeldingsskjema. Vi takker alle som har gitt oss gode tips og forslag til forbedringer. Med deres innspill vil vi videreutvikle Uke Sex til å bli et nyttig verktøy i undervisning om seksualitet i de norske skolene. uke sex Undervisning om seksualitet skal bidra til at ungdom blir rustet til å møte ulike sosiale og seksuelle kontekster på en god måte. Det er viktig at opplæringen skaper trygghet. Trygghet er helt nødvendig for at ungdom skal utvikle et godt seksualliv, en trygg seksuell identitet og for å hindre overgrep og utnytting. Seksualitet handler om glede, ansvar, tillit, kropp, menneskers forhold til hverandre og nytelse av egen kropp. Disse dimensjonene er med i WHOs definisjon av seksuell helse. Samtidig finnes det også mørke sider av seksualiteten. Utnyttelse, overgrep, seksuell trakassering og mobbing av seksuelle minoriteter er eksempler på det. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 4

5 relevante kompetansemål i læreplanen Naturfag 7. årstrinn Eleven skal kunne forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 10. årstrinn Eleven skal drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner Samfunnsfag 7. årstrinn Eleven skal kunne beskrive roller i sin egen hverdag og hvilke forventninger som knytter seg til rollene Eleven skal kunne samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknytning til kjærlighet, samliv og familie 10. årstrinn Eleven skal drøfte forholdet mellom kjærlighet og seksualitet, og diskutere variasjon i seksuell orientering Eleven skal forklare hva holdninger og fordommer er, og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn Eleven skal forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, og beskrive og analysere kulturelle variasjoner Eleven skal gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og diskutere betydningen av at disse blir respektert Eleven skal drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Religion, livssyn og etikk RLE 7. årstrinn Eleven skal kunne samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene 10. årstrinn Eleven skal reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur Eleven skal drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet i å ta utgangspunkt i kjente forbilder Norsk 7. årstrinn Eleven skal kunne drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker 10. årstrinn Eleven skal drøfte hvordan språkbruken kan virke diskriminerende og trakasserende Tips til undervisningen klassetrinn Det er viktig å ta hensyn til elevenes bakgrunn når man tar opp temaene seksualitet og kjærlighet. Selv om Uke Sex-materialet er differensiert etter alderstrinn, må dette betraktes som veiledende. Det kan være store forskjeller mellom elever på samme klassetrinn og forskjeller knyttet til kjønn, seksuell orientering, religiøs og kulturell bakgrunn. Det er derfor opp til den enkelte underviser som kjenner klassen sin, å vurdere hvilke deler av materialet og øvelsene som vil passe for hans eller hennes klasse. En elev fra 7. trinn kan ha glede av noen øvelser fra materialet for de eldre trinnene, og en elev fra 9. trinn kan ha glede av noen av øvelsene fra materialet for de yngre. Vi gjør oppmerksom på at emne 4 i materialet prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), uønsket graviditet og abort inneholder øvelser som først er relevante for kompetansemålene for 10. klasse. en leksjon eller temauke Undervisere kan anvende enkelte øvelser eller bruke materialet som en samlet pakke for en eller flere dager. Det er valgfritt når og hvordan man ønsker å arbeide med Uke Sex om man ønsker å trekke inn få eller flere øvelser og ideer fra grunnmaterialene, og hvorvidt man ønsker å kombinere det med for eksempel temamaterialene og elevnettsiden. trygg og god dialog Legg til rette for en åpen og engasjert dialog i klassen. La det være rom for å ha for forskjellige tanker, meninger, spørsmål og kommentarer. For å unngå å bli for personlig kan du henvende deg til elevene i tredje person eller flertall. Ved emner det kan være vanskelig å snakke om, kan du be elevene snakke ut fra ting de har hørt eller ting de tror andre tenker. Hvis personene i øvelser eller eksempler har samme navn som elever i klassene, anbefaler vi at du endrer navnene i øvelsene. nedsettende språkbruk Når klassen snakker om seksualitet kan du risikere at enkelte bruker kjønns- og seksuelle uttrykk i nedsettende og diskriminerende betydning. For eksempel «homo» brukt som skjellsord, «hore» eller «billig». Det er viktig å utfordre elevene på slik språkbruk og holdninger som ligger bak dette. Gjør oppmerksom på at det skal snakkes pent til og om hverandre. heteronormen Vær oppmerksom på at det kan være ungdommer med ulik seksuell orientering i klassen din. Bruk nøytrale ord som kjæreste eller partner i stedet for betegnelser på kjønn når du snakker og gir eksempler. om forskjellen på sex og samleie Det er viktig at begrepet sex ikke oppfattes ensbetydende med samleie. Gjør oppmerksom på at sex er en samlebetegnelse for flere former for seksuell nytelse alene eller mellom mennesker for eksempel kosing og kyssing. handlingskompetanse Å ha mye teoretisk kunnskap, betyr ikke nødvendigvis at man i praksis handler i tråd med kunnskapen. Aktiv undervisning der elevene kan snakke om holdninger, handlinger og dilemmaer og prøve ut disse i konkrete øvelser, er viktig for å utvikle handlingskompetanse. Ha fokus på at undervisningen skal tilby verktøy som kan hjelpe elevene til å foreta valg i reelle livssituasjoner. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 5

6 emne 1 Ungdom, kjønn og seksualitet Selv om de fleste ungdommer på trinn har hatt tid til å venne seg til puberteten, er den søkende prosessen for å danne og uttrykke sin identitet fortsatt i full gang. I denne prosessen prøver ungdom ut mange forskjellige tanker, fantasier og opplevelser knyttet til kjærlighet og seksualitet. Dette er en del av å finne ut hvem man er, og hva man vil og ikke vil gjøre. Emnet ungdom, kjønn og seksualitet setter fokus på at man kan være seksuell på mange forskjellige måter, og at man kan tenne seksuelt på mennesker, kjønn og situasjoner man kanskje ikke hadde regnet med. For mange ungdommer er dette en positiv og spennende prosess. Andre kan bli flaue og forlegne over seksualiteten, lystene og fantasiene sine. Noen har vanskeligheter med å forholde seg til å ha en seksualitet overhodet. Øvelsene forsøker å romme hele dette spekteret gjennom en positiv tilnærming til sex og seksualitet. Gjennom øvelser trener ungdommene opp sin kompetanse i å reflektere rundt, og til å ta stilling til egen og andres seksualitet, og å bruke denne refleksjonen til å handle på en god måte. fakta Gjennomsnittlig debutalder for samleie i Norge er ca. 17 år år (17,1 år for jenter og 17,9 år for gutter). Ca. 1/3 har debutert når de er 16 år og ca. 1/3 først etter de har fylt 19 år. De fleste ungdommer har sitt første samleie fordi de er nysgjerrige eller har lyst. Svært få fordi de føler seg presset. De fleste ungdommer har andre erfaringer med sex; seksuell kosing enten alene eller sammen med andre før de har sitt første samleie. De fleste ungdommer tar godt vare på seg selv og er godt opplyste om seksualitet. De fleste ungdommer snakker med venner om følelser. Ca. 50 % av unge mellom 16 og 24 år oppgir at kondom er den prevensjonsformen de benyttet ved første samleie. Flertallet har kunnskap om sikker sex; hvordan man beskytter seg mot graviditet og seksuellt overførbare infeksjoner men handler ikke nødvendigvis alltid i tråd med dette. 8 av 10 unge mellom 16 og 24 år brukte prevensjon ved siste samleie. Undersøkelser viser at det er svært vanlig for unge gutter og jenter i Norge å se, eller ha sett på porno. Flertallet har sett porno for første gang når de er mellom 12 og 14 år. Man regner med at mellom 2 % og 7 % av Norges befolkning ikke er heterofile, men det er vanskelig å anslå presist. Flertallet av voksne lesbiske, homofile og bifile var klar over at de følte seg tiltrukket av samme kjønn i ung alder. De fleste unge oppgir at de snakker mest med venner om følelser. Kilder: Synovate for Helsedirektoratet 2009: Websurvey blant ungdom om seksualitet og prevensjon, Nordisk Institutt for Kvinne- og Kjønnsforsking (2006): «Unge, køn og pornografi i Norden». Sundhedsstyrelsen (2007): «Ung åriges seksualitet viden, holdninger og adfærd». Nasjonalt folkehelseinstitutt, «Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992, 1997 og 2002, dokumenter/917f03b512b94037b579fdf6f4631ef5.pdf SSB(2010): Seksuell identitet og levekår. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 6

7 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.1 ungdom og seksualitet eksempler Mål Mål Simo Å utvikle huitiqu bevisshet oneris, og notist evne nem til refleksjon oporum diena. om seksualitet. Videre at Kernum elevene murs skal Maetemu gi seg ut ssulvis for å være caetero eksperter ribefac på epseder seksuelle misuper problemstillinger iondit. Pr addum elevene que får hocur. mulighet Uliem til å Romaio, reflektere publibulicae og gi råd uten nem å morei delta aktivt i spillet elevene erfarer at det ikke bare er ett riktig svar, men flere Forberedelse Simo Forberedelse huitiqu oneris, notist nem oporum diena. Kernum Underviseren murs Maetemu velger spørsmål ssulvis fra caetero Klara-klok ribefac som epseder er relevante misuper for iondit. elevenes alderstrinn Pr og addum erfaringsnivå. que hocur. Se forslag Uliem Romaio, under beskrivelse publibulicae av øvelsen, nem morei eller finn gode spørsmål selv på f.eks. eller på Hvis elevene skal finne spørsmål selv, trenger de datamaskin med tilgang til internett. tid og materialer Tid Ca minutter pr. eksempel. Hvis elevene finner spørsmålene selv, tar det ca. én skoletime. Materialer Kopier av utvalgte spørsmål fra se eksempler på spørsmål under beskrivelse og arbeidsark 1. Beskrivelse Øvelsen kan gjennomgås på to måter: 1. Underviseren presenterer elevene for spørsmål til klara-klok.no, og forteller at eksempler brukt i Uke Sex er bearbeidede spørsmål stilt til og Dette er informasjonstjenester på nett for ungdom. Gjør oppmerksom på at ingen spørsmål og svar er direkte kopiert. 2. Alternativt deles elevene inn i grupper, og hver gruppe finner spørsmål fra eller på no. Fordelen er at elevene blir kjent med nettstedene, og at elevene kan finne spørsmål som er særlig relevante for dem. Ulempen er at det tar lengre tid. Spørsmålet leses opp, eventuelt av en elev. Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til fem personer. Deres oppgave er å være «rådgivere» og gi gode råd og svar på spørsmålet. Gi dem mellom to og fire minutter til å snakke sammen. Etterpå skal underviseren intervjue gruppene: «Hva snakket dere om i deres gruppe? Hvilke råd har dere gitt?» Stikkord skrives på tavlen. Gjennomgangen avsluttes med en oppsummering. Eksempel 1: Lyst på kjæreste og sex Hei. Eg, gutt 16 år har lyst å ha sex, men det er ingen jenter som vil ha sex med meg, det er heller ingen jenter som vil vere kjæresten min. Er det noke tips til korleis eg kan få meg kjæreste eller ha sex? Eksempel 2: Redd for å si det Jeg er en homofil gutt på 16 år og lurer på hvordan jeg skal fortelle dette til vennene mine? Fortsettes på neste side tips til underviseren Det er flere fordeler ved å bruke autentiske eksempler i undervisningen. Det engasjerer elevene at eksemplene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv. Det skaper trygghet både for elevene og underviseren at man ikke snakker om de tilstedeværende elevenes egne erfaringer, men snakker om andre ungdommer som like godt kunne være elevene selv. Den sentrale utfordringen for underviseren er å skape et åpent forum for samtalen rundt eksemplene, der det er elevenes tanker og holdninger som er i fokus. Relevans: Eksemplene tar opp tematikk som er relevant i samfunnsfag. De kan imidlertid også brukes i de øvrige aktuelle fagene. Siden mange av øvelsene kan brukes i flere fag, kan det være lurt å avklare med andre faglærere hvilke øvelser man bruker i egen undervisning, for å unngå at elevene gjør samme øvelse i flere fag. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 7

8 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.1 ungdom og seksualitet eksempler fortsatt fra forrige side Eksempel 3: Hei. Jeg er en jente på 16 år. Jeg har funnet meg en kjæreste som jeg elsker utrolig høyt. Problemet er bare at jeg ikke vet når jeg skal ta sjansen og gjøre forholdet til noe mer seksuelt enn bare å kysse og kose. Jeg vil gjerne ha sex med ham, men jeg er ikke sikker på når jeg skal gjøre det, og om han vil? Kan dere gi meg noen gode råd til den første gangen? Eksempel 4: Venninne voldtatt Hei. Jeg har en venninne som ble voldtatt for ikke så lenge siden... Hun sier at hun helst ikke vil snakke om det, men jeg vil så gjerne hjelpe henne... Hvordan kan jeg være der for henne på best mulig måte? På forhånd takk. Hilsen en urolig venn Eksempel 5: Lyst Hei, jeg lurer på om det er normalt å være kåt hele tiden? Det er plagsomt at jeg får stå uten grunn, bare av å sitte normalt på en stol. Gutt 17 år Anonyme informasjonstjenester på nett for unge: (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet) Uke Sex, Grunnmateriale trinn 8

9 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.2 ungdom og seksualitet Fra stol til stol Mål Å utvikle evne til refleksjon om ungdom og seksualitet. Videre at elevene trener på å ta stilling til ulike standpunker og å respektere andres standpunkter elevene trener på å reflektere individuelt og i fellesskap over temaet ungdom og seksualitet Forberedelse Før man begynner på øvelsen, introduseres elevene for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å reflektere for å kunne ta stilling - også om man er i tvil målet ikke er å bli enige - men å undersøke forskjellige standpunkter man skal respektere hverandres vurderinger tid og materialer Tid Ca minutter. Materialer Ingen bortsett fra stoler til alle elever. Underviseren kan velge hvilke utsagn det skal fokuseres på ut fra sin kjennskap til klassen (se liste over utsagn under). Beskrivelse Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel. Underviseren leser ett utsagn høyt start med et eller flere allmenne utsagn (se listen). Elevene vurderer individuelt om de er enige eller uenige i utsagnet. Hvis de er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de er enige, reiser de seg og bytter plass med andre som også er enige (man skal ikke gå direkte tilbake til den stolen man kom fra). Hvis det bare er én som reiser seg, bytter vedkommende plass med underviseren. Underveis eller etter opplesningen av utsagnene, spør underviseren: «Var det noen spørsmål der dere var i tvil om dere skulle reise dere eller bli sittende?» Med dette tar man tak i tvilen og nyanseringen hos elevene, og det er dette det er spesielt interessant å snakke med dem om. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?» osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med spørsmål som: «Hvorfor tror dere at jeg spurte om det?» Hvis elevenes standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon elevene i mellom om hvilke standpunkter som er riktige eller gale. La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt. Utsagn om seksualitet: I dag er det (mandag, tirsdag, fint vær eller lignende). Det er hyggelig å være nær mennesker man liker godt. Når man er kjærester skal man kysse hverandre. Når man er kjærester skal man ha sex med hverandre. Man kan gjerne flørte med andre selv om man har kjæreste. Man kan gjerne kysse andre selv om man har kjæreste. Det er ok å kysse en som man ikke er kjæreste med. Fortsettes på neste side tips til underviseren Man kan oppleve at elevene ikke alltid gir uttrykk for egne meninger, men derimot «gjør som de andre». Det er imidlertid en helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Tvert imot har de kanskje en mer eller mindre bevisst «indre dialog» om de skal reise seg eller ikke selv om de andre ikke gjør det. Den indre dialogen er vesentlig, og en forutsetning for at de enkelte elevene på et senere tidspunkt har mot til å vise sin egen holdning. Det er viktig at man ikke presser elevene til å delta i samtalen. Det er helt greit å bare lytte til det de andre sier dersom man helst vil det. Relevans: Denne øvelsen egner seg spesielt godt i faget samfunnsfag. Arbeidsmåten kan også brukes med andre utsagn og kan være relevant for undervisning som tar opp etisk refleksjon i RLE og kunnskapsbasert undervisning i naturfag. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 9

10 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.2 ungdom og seksualitet Fra stol til stol fortsatt fra forrige side Det er ok å ha sex med en man ikke er kjæreste med. De fleste ungdommer er forelsket første gang de ligger med hverandre. De fleste ungdommer har lyst første gang de ligger med hverandre. De fleste ungdommer som ligger med hverandre første gang, gjør det fordi de tror at venner har prøvd det. Mange ungdommer har prøvd å ha sex, selv om de ikke har lyst. Mange har prøvd å onanere før de har sex med andre. Mange ungdommer har ikke lyst til å ha sex. Det er ok å ta i mot betaling for sex. Mange ungdommer er i tvil om hvilket kjønn de tenner på. Mange ungdommer tenner på begge kjønn. Noen jenter føler seg mer som en gutt. Noen gutter føler seg mer som en jente. Mange ungdommer ser på porno. Gutter ser mer på porno enn jenter. Jenter ser mer på porno enn gutter. Mange ungdommer synes at det er ok å se porno. Mange voksne synes at ungdommer ikke skal se porno. Mange ungdommer er flaue over sine seksuelle fantasier. Det er sunt å ha seksuelle fantasier. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 10

11 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.3 Når man er i tvil om sin seksualitet fire hjørner Mål Å skape økt refleksjon og handlingskompetanse rundt egen og andres seksualitet. Videre at elevene får trening i å foreta kompetente og opplyste valg om seksualitet og om ulike seksualiteter elevene trener på å håndtere vanskelige situasjoner elevene reflekterer over at det er flere handlingsmuligheter og flere mulige konsekvenser av forskjellige handlinger Forberedelse Før man begynner på øvelsen, introduseres elevene for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling selv om man er i tvil målet ikke er å bli enige men å undersøke forskjellige standpunkter man skal respektere hverandres vurderinger tid og materialer Tid Ca minutter, avhengig av om dere velger å arbeide med ett eller flere dilemmaer. Materialer Ingen. Beskrivelse Underviseren presenterer elevene for et spørsmål som innebærer et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svaralternativet leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver det beste svaralternativet. Hjørnet «Andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når alle har plassert seg i et hjørne kan øvelsen fortsette på to måter: 1. Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktene. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. 2. Underviseren ber elevene i hvert hjørne snakke sammen i mindre grupper på to tre personer før de skal argumentere for standpunktet overfor resten av klassen. Fordelen ved dette kan være at man først øver seg i å argumentere overfor «likesinnede». Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene. Hvis det er det, kan de flytte seg til et annet hjørne og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening. Fortsettes på neste side tips til underviseren Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. I denne øvelsen er det nyttig å kunne forklare begrepet «transperson». Se f.eks: Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ». Relevans: Øvelsen kan benyttes i samfunnsfag eller RLE. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 11

12 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.3 Når man er i tvil om sin seksualitet fire hjørner fortsatt fra forrige side Dilemma A: Sofie føler seg tiltrukket av både jenter og gutter, og hun er i tvil om hva hun skal gjøre. Hva skal Sofie gjøre? 1. Sofie kan ikke si det til noen, men selv prøve å finne ut om hun liker jenter eller gutter best. 2. Sofie kan snakke med en venn eller en venninne om det. 3. Sofie kan akseptere at hun er bifil. 4. Andre muligheter. Dilemma B: Benjamin har alltid følt seg annerledes enn de andre guttene. Han har egentlig alltid hatt mer lyst til å henge sammen med jentene og snakke med dem enn å gjøre «gutteting». I 8. klasse forsto han hvorfor: Han føler seg faktisk mer som jente enn som gutt. Hva skal Benjamin gjøre? Dilemma C: Aleksander har gått på den samme skolen siden 1. klasse, og han har alltid trivdes der. I løpet av 7. klasse fant han ut at han er homofil, og en dag de hadde seksualundervisning fortalte han det til resten av klassen. Aleksander har det greit med sin seksualitet, men noen av guttene har begynt å være ekle mot ham, og kaller ham stygge ting. Hva skal Aleksander gjøre? 1. Aleksander kan i samråd med læreren ta opp problemet med mobbing i klassen. 2. Aleksander kan snakke med guttene om det. 3. Aleksander kan bytte skole. 4. Andre muligheter. 1. Benjamin kan prøve å leve som en jente. 2. Benjamin kan prøve å leve som en gutt. 3. Benjamin kan snakke med noen om det. 4. Andre muligheter. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 12

13 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.4 Viktige rettigheter? Dobbeltsirkler Mål Å utvikle bevissthet og evne til refleksjon om rettigheter. Videre at elevene får kunnskap om seksuelle rettigheter elevene reflekterer individuelt og i fellesskap over rettighetene Forberedelse Elevene introduseres til arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om at alle kommer til orde og får satt i gang tanker rundt temaet det ikke finnes ett riktig svar på spørsmålene, men mange forskjellige muligheter man skal lytte til og snakke med respekt for hverandre tid og materialer Tid Ca minutter. Materialer Arbeidsark nr. 2. Beskrivelse Elevene plasserer seg i to sirkler (en yttersirkel og en innersirkel) med ansiktet mot hverandre, slik at hver elev står overfor en partner. La dem evt. ta hverandre i hånden, slik at alle vet hvem de står overfor. Underviseren stiller nå elevene et spørsmål de skal snakke om. Først snakker personen i yttersirkelen i ett minutt om det han eller hun umiddelbart tenker om spørsmålet. Partneren i innersirkelen lytter. Deretter bytter de, slik at personen i innersirkelen snakker i ett minutt om det samme spørsmålet, mens partneren lytter. Underviseren markerer når elevene skal bytte. Elevene takker hverandre for samtalen, og personen i yttersirkelen flytter seg én posisjon til høyre og får dermed en ny partner. Elevene i innersirkelen blir stående. Underviseren stiller neste spørsmål, og igjen bytter elevene i yttersirkelen og innersirkelen på å snakke. Elevene får enda en ny partner, og dette fortsetter til elevene har snakket om alle spørsmål. Spørsmål til øvelsen: Synes du det er viktig at alle unge har rett til å få kunnskap om sex og seksualitet, f.eks. i skolen og på internett? Hvorfor eller hvorfor ikke? Synes du det er viktig at alle unge har rett til å mene hva de vil om sex og seksuelle emner? Hvorfor eller hvorfor ikke? Synes du det er viktig at alle unge har rett til å bestemme over egen kropp? Hvorfor eller hvorfor ikke? Synes du det er viktig at alle unge har rett til å være som de er når gjelder seksualitet uansett hvordan de er? Hvorfor eller hvorfor ikke? tips til underviseren Styrken ved øvelsen er at alle elever kommer til orde. Det kan imidlertid være problematisk hvis enkelte elever føler seg presset til å snakke om noe som de ikke har lyst til, eller hvis stemningen i klassen ikke er trygg. Hvis en elev av en eller annen grunn ikke ønsker å delta, kan eleven settes til å styre tiden eller lese spørsmålene høyt. Underviserens rolle er å lede oppsummeringen og sørge for en god og åpen dialog om temaene i øvelsen. I undervisningen kan du også anvende de seksuelle rettighetene som er beskrevet i Din kropp er skapt til glede, som kan bestilles hos eller du kan lese mer om de seksuelle rettigheten på og Relevans: Øvelsen kan benyttes i samfunnsfag og RLE. Fortsettes på neste side Uke Sex, Grunnmateriale trinn 13

14 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.4 Viktige rettigheter? Dobbeltsirkler fortsatt fra forrige side Etter øvelsen spør underviseren: Var det noen av spørsmålene der dere var i tvil om hva dere skulle si? Eller der dere var uenige? Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?» I oppsummeringen brukes arbeidsarket for øvelsen, og man kan f.eks. snakke om: Hva betyr det at man har rett til noe? Hvem må sørge for at rettighetene blir overholdt? Hvordan oppleves rettighetene i ungdommenes liv? Er det noen rettigheter som overrasker elevene? Er det noen rettigheter som mangler? Hvilke rettigheter har unge i Norge? Uke Sex, Grunnmateriale trinn 14

15 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.5 ungdom og seksualitet Quiz Mål Å utvikle kunnskap om egen og andres seksualitet. Videre at elevene individuelt og i fellesskap reflekterer over seksuell atferd blant ungdom i sin egen aldersgruppe elevene får nyansert sin forståelse av seksuell atferd blant ungdom Forberedelse Ingen. tid og materialer Tid Ca min. Materialer Kopier av arbeidsark 3. Beskrivelse Elevene får utdelt quizen «Ungdom og seksualitet». De får ca. fem minutter på å besvare den enkeltvis eller to og to. Underviseren gjennomgår spørsmålene i quizen sammen med elevene. Dette kan gjøres på to måter: 1. Underviseren gjennomgår spørsmål og svar sammen med klassen, og supplerer med utdypende spørsmål. F.eks.: «Hvorfor tror mange at gjennomsnittsalderen for ungdoms første samleie er lavere enn 17 år?» «Hvilke grupper har den høyeste forekomst av klamydia?» «Hvorfor tror dere at mange velger å bruke p-piller fremfor kondom?» 2. Underviseren lager en fiktiv strek på gulvet i klasserommet. Legg tre papirark på streken. Et i hver ende, og et på midten. Merk arkene «a», «b» og «c». Underviseren leser opp hvert spørsmål. Elevene plasserer seg på den bokstaven som viser svaret deres. For hvert svar spør underviseren elevgruppene hvorfor de har plassert seg på akkurat den bokstaven. Elevene skal argumentere for svaret. Som oppsummering kan man ta opp: Hvor mange rette svar fikk elevene. Var det noen svar som overrasket dem? Ville foreldrene deres eller andre voksne svart det samme som dere? Hvorfor/ hvorfor ikke? Hvor tror dere at ungdom, foreldre og andre voksne har sine kunnskaper om ungdom og seksualitet fra? Riktige svar på quizen: 1:C, 2:B, 3:A, 4:C, 5:A, 6:C, 7:B, 8:C, 9:C tips til underviseren Det kan være hensiktsmessig at man som underviser prøver å svare på spørsmålene i quizen før man gjør øvelsen sammen med klassen. Se for øvrig avsnitt «Fakta», innledningsvis i emne 2. Referanser: Synovate for Helsedirektoratet 2009: Websurvey blant ungdom om seksualitet og prevensjon Sundhedsstyrelsen (2007): Ung åriges seksualitet viden, holdninger og adfærd. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992, 1997 og Helsedirektoratets nettsider tema Seksuell helse, Sex og Samfunns nettsider Relevans: Øvelsen kan benyttes i alle relevante fag. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 15

16 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.6 Utfordringen Gruppearbeid med bruk av Mål Å reflektere over egen og andres seksuelle helse. Videre at elevene reflekterer og forhandler i ulike seksuelle situasjoner som er relevante for ungdom trener på ta kompetente valg i seksuelle situasjoner Forberedelse Alle som er påmeldt til Uke Sex får tilsendt et brukernavn til Utfordringen. Dette skal brukes til å hente ut passord elevne trenger for å logge seg inn på Utfordringen. tid og materialer Tid 2-3 timer, avhengig av antall utfordringer det arbeides med. Materialer Datamaskiner med internettforbindelse. Beskrivelse Elevene deles i grupper på 3-4 personer. Det er et poeng at gruppen består av både gutter og jenter. Hver gruppe skal bruke en datamaskin med internettforbindelse. Ved hjelp av det tildelte passordet, som gir tilgang til øvelsene som er beregnet på trinn, logger gruppen seg inn på Utfordringen på Her kan de velge mellem to karakterer, Benjamin og Selma. Gruppen skal arbeide med opp til 6 forskjellige utfordringer som knytter seg til karakteren de har valgt. Utfordringene avgjøres tilfeldig ved et terningskast i spillet. Gruppen skal i fellesskap svare på en rekke spørsmål som knytter seg til hver utfordring. Når gruppen har vært gjennom utfordringene, skal de lage en presentasjon som skal vises for resten av klassen. En mal for presentasjonen ligger i Utfordringen. (Les mer om dette i veieldningen på Arbeidet med denne presentasjonen er vesentlig for at Utfordringen skal ha undervisningsrelevans for elevene. I presentasjonen skal elevene velge én utfordring som de skal arbeide inngående med. De skal vurdere hva utfordringen handler om for karakteren, og hvordan ungdom i Norge kan oppleve denne utfordringen problematisk i sin hverdag. Elevene skal være undersøkende og kreative i arbeidet med presentasjonen, med bruk av medier og internett. De kan for eksempel finne videoklipp fra youtube eller bilder fra nettsider. Dette settes inn i en mal sammen med korte tekster, som elevene selv skriver eller finner på nettet. Fortsettes på neste side tips til underviseren Underviserens rolle i arbeidet med Utfordringen er å støtte elevene i gruppearbeidet gjennom åpne, undersøkende og utdypende spørsmål. Underviseren skal i tillegg lede fremleggelsene av presentasjonene og den avsluttende dialogen mellom gruppene. For å nå målet med øvelsen er det viktig at elevene ikke bare spiller gjennom Utfordringens dilemmaer, men at arbeidet med presentasjonen og dialogen mellom elevene blir prioritert. På hjemmesiden finnes det en guide for undervisere, dersom man ønsker å lese mer om bakgrunnen for Utfordringen. Mer informasjon kan også finnes i lærerveiledningen til sexfordeg.no. Vi anbefaler at du arbeider med Utfordringen selv, før du bruker den sammen med elevene. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 16

17 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.6 Utfordringen Gruppearbeid med bruk av fortsatt fra forrige side Hver gruppe viser sin presentasjon for klassen, og argumenterer for valg av bilder og videoer. Etter presentasjonen kan underviseren og de andre elevene stille spørsmål til gruppen. Undervisningen avsluttes med en oppsummering av arbeidet med Utfordringen. Underviseren kan for eksempel stille følgende spørsmål: Tror dere mange unge kan kjenne seg igjen i utfordringene og situasjonene, Benjamin og Selma befant seg i? Hva tror dere unge på Benjamin og Selmas alder bekymrer seg for, når det gjelder for eksempel venner, følelser, kjærester, seksualitet eller foreldre/ foresatte? Uke Sex, Grunnmateriale trinn 17

18 emne 1 - Ungdom, kjønn og seksualitet 1.7 Unge og seksualitet før og nå Skriftlig øvelse Mål Å reflektere rundt seksualitet og seksuell helse. Videre at elevene formulerer i fellesskap sine tanker om og synspunkter på seksualitet elevene diskuterer seksualitet i et historisk perspektiv elevene lager individuelt et konkret skriftlig resultat om temaet Forberedelse Ingen. tid og materialer Tid 2-3 timer, ev. lenger avhengig av kravene til resultatet. Materialer Evt. datamaskiner og diktafoner. Beskrivelse Elevene skal skrive korte tekster som handler om temaet unge og seksualitet før og nå. Hensikten er å undersøke og beskrive hvilken rolle seksualitet spiller for ungdom i dag, og om det er endringer i forhold til hvordan det var da foreldrene og besteforeldrene deres var unge. Halvparten av klassen skal i grupper på to og to intervjue ungdom i aldersgruppen år. Den andre halvparten av klassen skal intervjue voksne som er på alder med foreldrene eller besteforeldrene deres. På bakgrunn av intervjuene skal elevene skrive en kort tekst om det de finner ut. Arbeidet med øvelsen starter med at klassen i fellesskap snakker om hva som vil være aktuelt og spennende å spørre om i intervjuene, samt hvilke etiske vurderinger de bør gjøre før de spør andre om seksualitet. Deretter jobber elevene med å formulere intervjuspørsmål og avtale intervjuer. Selve intervjuet kan tas opp på diktafon, ved hjelp av mobiltelefon eller svarene kan noteres i stikkord. Etter intervjuet skriver elevene korte tekster med utgangspunkt i intervjuet. Underviseren vurderer hvilke krav som skal stilles til øvelsen - for eksempel forberedelse av intervjuspørsmål, lengde og form på teksten. Elevenes tekster kan til slutt bli presentert for resten av klassen, ved høytlesning eller ved å samle dem i et hefte eller lignende. Med utgangspunkt i tekstene leder underviseren en oppsummering av øvelsen. I oppsummeringen kan underviseren for eksempel benytte følgende spørsmål: Hva vet vi nå om ungdom og seksualitet i dag? Hva vet vi om hvordan det var den gangen foreldrene og besteforeldrene deres var unge? Hvilke likheter og forskjeller er det på den gangen og nå og hva tenker dere om dette? Hvordan tror dere det vil være i fremtiden når barna eller barnebarna deres er ungdommer? tips til underviseren Arbeidet med den skriftlige øvelsen kan være en god måte både å innlede og avslutte et langvarig undervisningstema på. Brukes øvelsen som avslutning kan du også la den inngå som en del av elevenes evaluering av undervisningen. Relevans: Øvelsen kan benyttes i samfunnsfag og RLE. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 18

19 emne 2 Kroppens mangfold Ungdom kommer vanligvis i puberteten når de er mellom 10 og 16 år gamle. Kroppen utvikler seg fra en barnekropp til en voksenkropp. Det kan føre til mye usikkerhet og mange dilemmaer. Det stilles mange spørsmål som har med kroppen å gjøre på og på SUSS-telefonen (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet), hvor ungdom kan ringe gratis på Noen ungdommer kan være bekymret for å se annerledes ut. Noen er redde for at kroppen deres ikke fungerer som den skal, mens andre igjen føler at de er i feil kropp. Alle spørsmålene kan rommes under overskriften «Er kroppen min normal? Er jeg normal?» Usikkerhet er vanlig blant ungdom, og det går med mye energi på å utvikle kropp og følelser, og til å skape sin egen identitet. Derfor er det viktig at ungdom vet hva som faktisk foregår i kroppen og hodet: At alle utvikler seg forskjellig og i forskjellig tempo, og at andre ungdommer er like usikre som dem selv. Ungdoms usikkerhet rundt egen kropp bør ses i sammenheng med den store fokuseringen på kroppen i samfunnet, blant annet i film, musikkindustri, reklame, porno en fokusering som hos mange ungdommer skaper urealistiske forestillinger om hvordan gutter og jenter skal se ut for å være attraktive. Med kroppen som tema setter vi søkelys på noen av forestillingene om hvordan en fin kropp skal se ut. I emne 2 presenteres ungdommene for mange forskjellige og alternative måter å se kroppen og oppfatte kroppen på, gjennom bilder, historier og eksempler. En kropp kan se ut på uendelig mange måter, og kropps- og skjønnhetsidealene som mange ungdommer tar for gitt, har vært forskjellige til ulike tider og i ulike samfunn. fakta Jenter kommer generelt litt tidligere i puberteten enn gutter, men det er store forskjeller fra jente til jente og fra gutt til gutt. Jentenes fysiske pubertet begynner med utvikling av bryster når de er ca år, mens guttenes fysiske pubertet begynner med at testiklene vokser når de er ca år. Kjønnsorganer ser forskjellig ut fra menneske til menneske, akkurat som resten av kroppen og ansiktet er ulikt fra person til person. Det er vanlig at gutter i puberteten får større bryster, og at mange jenter får synlig behåring på rygg, rumpe, mage, armer osv. Noen opplever at de er født i feil kropp. Man kan få behandling med blant annet hormoner og kirurgi, slik at kroppen fremstår mer som det kjønnet man opplever seg som. Noen jenter spruter når de får orgasme. Det er erogene soner mange steder på kroppen, og det varierer hva som gir mest nytelse for hver enkelt. Brystvorter kan være erogene soner for både jenter og gutter. Kjønnsleppene hos jenter vokser i puberteten. Klitoris hos jenter er en svært følsom og erogen sone. Anus er en erogen sone. På nettsider der unge kan henvende seg og stille spørsmål er det mange som skriver at de ikke er fornøyd med kroppen sin. Ungdommen sier blant annet at de ikke liker magen, kroppsformen og kroppshårene, og utseendet på kjønnsorganene sine. Kilder: SUSS og & Samfund, Sexlinien. dk og Sundhedsstyrelsen (2007): Ung åriges seksualitet - viden, holdninger og adfærd. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 19

20 emne 2 - Kroppens mangfold 2.1 kropp og kjønnsidealer eksempler Mål Å utvikle evne til refleksjon og et kritisk forhold til kropps- og kjønnsidealer. Videre at elevene reflekterer kritisk over problemstillinger relatert til kropp, selvråderett, kjønn og identitet elevene problematiserer de samfunnsmessige rammene som påvirker ungdoms oppfatninger av kropp, kjønn og identitet Forberedelse Kopier arbeidsarket. tid og materialer Tid Ca minutter pr. eksempel. Materialer Kopier av arbeidsark 4. Beskrivelse Underviseren presenterer elevene for tre bearbeidede spørsmål fra no. Del ut spørsmålene eller bruk Power- Point. Spørsmålene befinner seg innenfor følgende tre kategorier: 1. Kjønns- og kroppsidealer 2. Selvråderett over egen kropp 3. Kropp og identitet Elevene deles inn i grupper, gjerne av blandet kjønn, og gruppene blir bedt om å diskutere spørsmålene. Avhengig av hvor mye tid man har til rådighet, kan gruppene enten få tildelt ett av spørsmålene, eller alle sammen. Hvis gruppene får ett spørsmål hver, er det ekstra viktig å avrunde med en felles diskusjon i klassen. Etter gruppediskusjonen samles hele klassen. Gruppene legger fram sine eksempler og forteller hva de har diskutert. Underviseren får elevene til å utdype sine synspunkter ved å stille kritiske og undersøkende spørsmål: «Tror dere alle har det på den måten?». «Hvilken rolle spiller samfunnet/mediene/moten for unges tanker om kjønns- og kroppsidealer?» tips til underviseren Det er flere fordeler ved å bruke autentiske spørsmål i undervisningen. Det engasjerer elevene at spørsmålene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv. Det skaper trygghet både for elevene og underviseren at man ikke snakker om de tilstedeværende elevenes egne erfaringer, men snakker om andre ungdommer som like godt kunne være elevene selv. Den sentrale utfordringen for underviseren er å skape et åpent forum for samtalen om eksemplene, der det er elevenes tanker og holdninger som er i fokus. Underviseren og/eller gruppene kan eventuelt supplere med andre spørsmål fra og dermed fokusere på andre temaer. Bruker du eksemplet «transperson» på arbeidsark 2 er det nyttig å vite hva begrepet omfatter. Se f.eks. Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ». Uke Sex, Grunnmateriale trinn 20

21 emne 2 - Kroppens mangfold 2.2 Det betyr noe hva andre synes Fra stol til stol Mål Å utvikle bevissthet og et kritisk forhold til kropps- og kjønnsidealer. Videre at elevene øver seg i å ta stilling og anerkjenne egne og andres standpunkter elevene reflekterer over temaet «kropps- og kjønnsidealer» individuelt og i fellesskap Forberedelse Før man begynner med øvelsen, må alle elevene introduseres for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling selv om man er i tvil målet ikke er å bli enige, men å undersøke forskjellige standpunkter tid og materialer Tid Ca minutter. Materialer Stoler. Beskrivelse tips til underviseren Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel. Underviseren leser et utsagn høyt start med ett eller flere allmenne utsagn (se listen). Elevene vurderer hver for seg om de er enige eller uenige i utsagnet. Hvis de er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de er enige, reiser de seg og bytter plass med andre som også er enige (man skal ikke gå tilbake til den stolen man kom fra). Hvis det bare er én som reiser seg, bytter vedkommende plass med underviseren. Underveis eller etter opplesningen av utsagnene, spør underviseren: «Var det noen spørsmål der dere var i tvil om dere skulle reise dere eller bli sittende?» Med dette tar man tak i tvilen og nyanseringen hos elevene, som det er særlig viktig å snakke om. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?» osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med spørsmål som: «Hvorfor tror dere at jeg spurte om det?» Hvis elevenes standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon mellom elevene om hvilke standpunkter som er riktige eller gale. La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt. I dag er det (mandag, tirsdag, fint vær, osv.) Alle bestemmer over sin egen kropp De fleste er fornøyde med kroppen sin Mange vil gjerne forandre noe på kroppen sin Mange ønsker de var tynnere Mange ønsker de hadde mer muskler Mange ønsker de var høyere Mange ønsker de hadde en annen hudfarge Noen bryr seg ikke om hvordan de ser ut Det er godt å slippe å bry seg om hvordan man ser ut Det betyr noe hva andre synes om ens kropp Fortsettes på neste side Man kan ofte oppleve at elevene ikke alltid gir uttrykk for egne meninger, men derimot «gjør som de andre». Det er imidlertid en helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Tvert imot har de kanskje en mer eller mindre bevisst «indre dialog» om de skal reise seg eller ikke selv om de andre ikke gjør det. Den «indre dialogen» er vesentlig, og en forutsetning for at de enkelte elevene på et senere tidspunkt har mot til å vise sin egen holdning overfor gruppen. Det er viktig at man ikke presser elevene til å delta i samtalen. Det er helt greit bare å lytte til det de andre sier dersom man helst vil det. Relevans: Øvelsen kan benyttes i RLE for å reflektere over etiske spørsmål knyttet til blant annet ungdoms- og kroppskultur. Øvelsen kan også benyttes i øvrige relevante fag. Uke Sex, Grunnmateriale trinn 21

GRUNNMATERIALE 7.- 8. TRINN

GRUNNMATERIALE 7.- 8. TRINN GRUNNMATERIALE 7.- 8. TRINN MATERIALE TIL UNDERVISNING OM SEKSUALITET Uge Sex 2011 Sex & Samfund, 2011 ISBN nr. 978-87-993607-2-7 Kopiering tilladt til undervisningsbrug mod kildeangivelse. Indhold og

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

VEILEDNING TIL UKE 6 UKE 6 FOR UNDERVISERE. Uke 6, Lærerveiledning 1. Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

VEILEDNING TIL UKE 6 UKE 6 FOR UNDERVISERE. Uke 6, Lærerveiledning 1. Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter VEILEDNING TIL UKE 6 FOR UNDERVISERE UKE 6 Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Uke 6, Lærerveiledning 1 INNHOLD HVA ER UKE 6? 3 ÅRLIG KAMPANJE I UKE 6 4 UNDERVISNINGSMATERIELL.

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL UKE 6 TIL UNDERVISERE

LÆRERVEILEDNING TIL UKE 6 TIL UNDERVISERE LÆRERVEILEDNING TIL UKE 6 TIL UNDERVISERE UKE 6 Uke 6 Lærerveiledning 1 INNHOLD FORORD 3 HVA ER UKE 6? 4 ÅRLIG KAMPANJE I UKE 6 5 UNDERVISNINGSMATERIELL. 6 - GRUNNMATERIELL - TEMAMATERIELL ELEVNETTSIDEN

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 5. 7. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Jon Eltons vitaminfattige liv bevisstgjøring av

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold

Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold FOTO: JOHNÉR BILDBYRÅ AB 1 Innhold: 1. Bakgrunn. 2 2. Kunnskapsløftet.. 3 3. Målsetting 3 4. 1. 4. årstrinn utdrag fra kompetansemål etter Kunnskapsløftet

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 8.-10. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Ulike måter å bruke NRK-serien SKAM, norsk, samfunnsfag,

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK

Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK I N G V I L D G R Y T, H E L S E S Ø S T E R B E R G E N K O M M U N E Å S A N E B Y D E L, M A S T E R S T U D E

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 1.- 4. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Familiegalleri bevisstgjøring av familiemangfold,

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Gutt, 15 år XXYY-syndrom og ADHD Moderat psykisk utviklingshemming Forekomster av uheldig seksuell adferd mot mindreårige og søsken Periodevis voldsom fysisk

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Spillkort røde.indd :52:13

Spillkort røde.indd :52:13 Spillkort røde.indd 1 02.04.2019 14:52:13 Hva er en sædcelle? Spillkort røde.indd 2 02.04.2019 14:52:13 Spillkort røde.indd 3 02.04.2019 14:52:13 Hvordan er huden til et gammelt menneske? Spillkort røde.indd

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring

Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring Charlotte Andersen Seniorrådgiver Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Fagskriving om ungdom og seksualitet

Fagskriving om ungdom og seksualitet Fagskriving om ungdom og seksualitet Tema Seksualitet og samliv på 10.trinn, tverrfaglig opplegg med utgangspunkt i «Horisonter 10», «Tellus 10» og «Kontekst basisbok», saktekst. Opplegget er ment å være

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning 1 Samtalegrupper for ungdom med Barnehabilitering og voksenhabilitering. Ungdom med utviklingshemning/ kognitive vansker Tilrettelagt informasjon og samtalegruppe utviklingshemning 2 Målgruppe Ungdom med

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett Halvårsrapport i RLE KLASSE 8 ABCD, HØSTEN 2014 LÆRER: CAMILLA RØNNESTAD, ELIN ENGH Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål (kompetansemål) Uke 34-35 Å undre seg, å tro, å tenke -Sokrates -Eksistensielle

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer