Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Overvik, gnr/bnr 20/101, 102 og 103, Charlottenlund gravplass, sluttbehandling

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 95/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Overvik, gnr/bnr 20/101, 102 og 103, Charlottenlund gravplass, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 12/17722 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Overvik, gnr/bnr 20/101, 102 og 103 som vist på kart i målestokk 1:2000, merket Trondheim kommune, sist datert med bestemmelser sist datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven FLERTALLSMERKNAD - H, Ap, V, FrP, MDG, PP: Bystyret understreker at det kun skal utredes ett trasévalg (strekningen rundkjøringen Jakobsli via gravplassen og ned til Presthus gård) i henhold til Bygningsrådets vedtak ava 5. mai Behandling: Rune Olsø (Ap) fratrådte, inhabil iht forvaltningsloven 6 andre ledd. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. MDG, PP sluttet seg til flertallsmerknaden fra komiteen. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bystyret

2 Saksframlegg Detaljregulering av Overvik, gnr/bnr 20/101, 102 og 103, Charlottenlund gravplass, sluttbehandling Arkivsaksnr.: 12/17722 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Overvik, gnr/bnr 20/101, 102 og 103 som vist på kart i målestokk 1:2000, merket Trondheim kommune, sist datert med bestemmelser sist datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en detaljert reguleringsplan for ny gravplass på Charlottenlund samt tilliggende turdrag. Foruten areal til graver skal gravplassen inneholde driftsareal, parkeringsareal og seremonibygg. Ved varsel om oppstart av planarbeidet, og ved høring av planforslaget, handlet merknadene i hovedsak om adkomstvegen til gravplassen. For å kunne skille driftstrafikken fra besøkstrafikken, er det ønskelig å beholde både Lønnvegen og Almevegen som adkomstveger fram til gravplassen. I rekkefølgebestemmelser til planen stilles det krav om opparbeidelse av fortau med 3 meters bredde langs alle adkomstveger, på minst en side av vegen. Dette vil gi bedret trafikksikkerhet for myke trafikanter som benytter vegene, både sommer- og vintertid. Bygningsrådet ble forelagt reguleringsplanforslag til sluttbehandling den (sak 193/14). Planforslaget ble tilbakesendt til rådmannen, med vedtak om endringer i planen, og et justert planforslag har vært sendt på begrenset høring. Endringene omfatter fordeling av grøntdrag på begge sider av gravplassen; på vestsiden fra 30 til 20 meters bredde, og på østsiden 10 meters bredde mot eiendommen Overvik 20/104, samt endret adkomst fra Almevegen. I den begrensede høringen har det blant annet kommet inn innspill om at det er uheldig at etableringen av gravplassen blir forsinket grunnet utsettelse av sluttbehandlingen og behov for omprosjektering av anlegget, samt at endringen medfører reduksjon i antall graver på gravplassen. Det savnes også en avklaring på framtidig vegstruktur gjennom området. Bygningsrådet ba i sak 193/14 bedt om at det ikke legges opp til midlertidige VA-løsninger, og at det skal vurderes hvordan framtidig vegføring kan legges gjennom Overvikområdet. Rådmannen har også igangsatt et arbeid med å se på en mulig etappevis gjennomføring av overvannsløsning for gravplassen, som kan inngå i en helhetlig overvannsløsning for hele Overvikområdet. En etappevis løsning for overvannssystemet kan gjennomføres uavhengig av om endelig vegtrasé besluttes nå, både som en midlertidig løsning og som en del av en permanent løsning. Utarbeidelse av en områdeplan for Overvik er igangsatt. I planprogrammet er det skissert to grove

3 trasévalg, som er blant alternativene som skal utredes i planarbeidet. Rådmannen mener at endelig valg av ny vegstruktur i området må inngå i den framtidige planen for hvordan Overvikområdet skal utvikles, og at det ikke er nødvendig å knytte gravplassen til utviklingen av utbyggingsarealene i øst. Det vil komplisere allerede krevende planprosesser og medføre at realisering av gravplassen vil bli betydelig forsinket. I stedet anbefaler rådmannen at Charlottenlund gravplass reguleres med adkomst fra vest fordi det er enklere, raskere og mindre kostnadskrevende, og fordi det ikke er til hinder for en god og helhetlig utvikling av tilliggende utbyggingsområder, transportsystem og skoleutbygging på Overvik. Dersom dette medfører anleggelse av midlertidig overvannsløsning, vil det være mer forsvarlig enn å låse en løsning for transportsystemet i Trondheim øst som ikke er konsekvensutredet. Innledning Planforslaget er utarbeidet av Trondheim kommune, byplankontoret, som forslagstiller. Side 2 Planområdet omfatter disse eiendommene: - 20/101, grunneier: Trondheim kommune - 20/102, grunneier: Trondheim kommune - 20/103, grunneier: Trondheim kommune - Deler av 20/104 (tidligere del av 20/1), grunneier: Kolbjørn Opsahl Selmer (dette gjelder del av adkomstveg til gravplassen og deler av turdrag som ble regulert i r399, men som ikke har blitt ervervet av Trondheim kommune) Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en detaljert reguleringsplan for ny gravplass på Charlottenlund, samt tilliggende turdrag. Foruten areal til graver skal gravplassen inneholde driftsareal, parkeringsareal og seremonibygg. Tidligere vedtak og planpremisser Vedtak om offentlig ettersyn Det innsendte planforslaget ble i delegasjonsvedtak FBR 46/14, , vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Behandling i bygningsrådet (sak 193/14) Reguleringsplanforslag til sluttbehandling ble forelagt bygningsrådet den , i sak 193/14. Planforslaget ble vedtatt tilbakesendt til rådmannen, med følgende vedtak: VEDTAK: 1. Bygningsrådet sender saken tilbake til rådmannen og ber om at den legges ut til begrenset høring med følgende føring før politisk sluttbehandling: 2. Bygningsrådet ber om at planlagt grøntdrag (buffersone) omdisponeres og fordeles mot både eksisterende bebyggelse mot vest og område avsatt til boligbygging mot øst. Planen må gi rom for at sykkelsti kan etableres i en buffer mot Overvik. 3. Det skal ved planlegging av føring for overvann, vann, avløp mv unngås at det legges opp til midlertidige løsninger, og det skal legges vekt på hensynet til berørte naboer med spesiell vekt på trafikksikkerheten i området. Som en følge av dette må det vurderes hvordan fremtidig veiføring kan legges fra rundkjøring på Jakobsli via gravplass ned til Presthus gård. 4. Kostnadskrevende og fordyrende løsninger skal unngås, herunder skal ekspropriasjon utover det strengt nødvendige avverges

4 Planforslaget er justert i henhold til vedtaket, og det justerte forslaget har vært sendt på begrenset høring, med forslag til følgende endringer: - Fordeling av turdrag, fra 30 til 20 meters bredde mot vest og 10 meter mot øst som gir en forskyving av gravplassen tilsvarende. - Den nye 10 meters grønnstrukturen er definert i et nytt formål, o_g, mot eiendommen Overvik 20/104 - Endret adkomst fra Almevegen, ved at adkomsten i sin helhet er lagt på areal regulert til grønnstruktur i gjeldende reguleringsplan r399 Side 3 Behov for gravplasser I 2005 behandlet bystyret sak 69/05 om kommunens kirkepolitikk. I vedtakets punkt 3 står det: Trondheim bystyre vil arbeide for at de økonomiske rammene for driften av byens kirkegårder gjør det mulig: a) å tilby innbyggerne gravsted i nærheten av sitt bosted Illustrasjonen viser kirkesogn i Trondheim øst, samt areal til gravplasser vist i kommuneplanens arealdel. Rådmannen har lagt bystyrets vedtak til grunn for arbeidet med gravplassplanleggingen. Det etterstrebes å tilby innbyggerne gravsted nært sitt bosted. Trondheim kommune har et akutt behov for økt gravplasskapasitet i Trondheim øst. Det haster å få tilrettelagt gravplass på Charlottenlund dersom kommunen skal ivareta sitt lovpålagte ansvar om disposisjon av ledige graver tilsvarende 3 % av befolkningen. Av de gravplassene som skal dekke behovet for Charlottenlund sogn, er Moholt kirkegård fullbelagt i løpet av vinteren 2015 og Ranheim kirkegård fullbelagt i løpet av våren Totalt antall døde pr år for sognene Ranheim, Charlottenlund og Strinda er ca 315. Det er bare gjenlevende ektefelle som kan gravlegges i reservert grav på de fullbelagte kirkegårdene Ranheim og Moholt. Resten må få ny grav på Lademoen kirkegård, evt. på Tilfredshet. Lademoen, Tilfredshet og Leira kirkegårder betjener øvrige sogn i de østlige bydelene, og vil derfor ha begrenset kapasitet til å betjene sognene Ranheim, Charlottenlund og Strinda. Gravlegging på Lademoen kirkegård vil derfor kun være en midlertidig løsning, for en kort periode, inntil ny gravplass er etablert på Charlottenlund.

5 Side 4 Planstatus Planområdet er i kommuneplanens arealdel vist som framtidig grav- og urnelund, framtidig grønnstruktur og turveg. Utsnitt av kommuneplanens arealdel (til venstre) og gjeldende reguleringsplan r399. Gjeldende regulering er r399, Reguleringsplan for Overvik, gnr 20/1, Jakobsli, vedtatt Planen viser arealet avsatt til formålet grav- og urnelund og park/turveg. Reguleringsplanen stiller krav om bebyggelsesplan, som tilsvarer utarbeidelse av en detaljert reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven av 2008, Atkomster til gravplassen er i r399 vist over turdraget fra Lønnvegen og Bøkvegen. I bestemmelsene angis det at bredde på atkomstvegene kan justeres dersom dette vil føre til at eksisterende vegetasjon kan bevares. Ved vedtak av gjeldende reguleringsplan r399 ble også følgende forslag vedtatt i bystyret: Ved etablering av gravplasser og boliger på Jakobsli skal det bygges fortau på strekningen Presthusvegen til Oldervegen. Videre må det anlegges fotgjengerfelt i krysset Røsslyngvegen Jakobslivegen. Følgende kryss må i tillegg lysreguleres: Oldervegen Jakobslivegen og Tunvegen Jakobslivegen. Dette siste for å trygge skolevegen for barn i området. Fortau langs Jakobslivegen, på strekningen mellom Presthusvegen og Oldervegen, ble vedtatt i reguleringsplan r0440 og fortauet har blitt etablert i henhold til planen. Det er også etablert fotgjengerfelt i krysset Røsslyngvegen Jakobslivegen. Det er ikke anlagt lysregulert kryssing i krysset Oldervegen Jakobslivegen og krysset Tunvegen Jakobslivegen. Det er imidlertid utført øvrige trafikksikkerhetstiltak langs Jakobslivegen, med fartsdempende tiltak og nedsatt fartsgrense (40 km/t). Det er vurdert at vegens standard er vesentlig bedret siden 2000, da gjeldende reguleringsplan ble vedtatt. Områdeplan for Overvik Ved revisjon av kommuneplanens arealdel , ble det vedtatt å omdisponere jordene på Charlottenlund, eiendommen Overvik, til boligformål. Arbeidet med områdeplan for Overvik er igangsatt. Det har i denne prosessen vært diskusjon rundt mulige løsninger for plassering av overvannsledning, anleggsveg og adkomstveg over eiendommen Overvik 20/104. Bygningrådet ba i sak om Charlottenlund gravplass, sak 193/14, om at det vurderes hvordan framtidig vegføring kan legges gjennom Overvikområdet. Utarbeidelse av en områdeplan for

6 Overvik er igangsatt, og løsning for nytt transportsystem i Trondheim øst skal utredes i forbindelse med planarbeidet. I planprogrammet for områdeplanen er det skissert to grove trasévalg, som er blant alternativene som skal utredes som del av et helhetlig vegnett i området. Side 5 To aktuelle vegtraseer som skal vurderes i områdeplan for Overvik. Forslag 1 (venstre) utarbeidet av Trondheim kommune og forslag 2 (høyre) utarbeidet av Overvik Utvikling AS. I områdeplanarbeidet skal det utredes hvordan framtidig hovedvegsystem i Trondheim øst skal bygges, og dette skal legges til grunn for planlagt utvikling av Øvre Rotvoll, Overvik, Dragvoll og andre større utbyggingsområder. Bygningrådet behandlet sak 42/15, Områderegulering av Overvik, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram, der det ble vedtatt at arbeidet med områderegulering for Overvik kan igangsettes på det grunnlaget som er beskrevet i saksfremstillingen med vedlagt forslag til planprogram, men med flere endringer, som angitt i vedtaket. Saken legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Nytt skoleanlegg på Charlottenlund Formannskapet behandlet i sak 181/14 om nytt skoleanlegg i området mellom Charlottenlund og Ranheim, at to alternativ skal legges til grunn for lokalisering av ny skole. Begge alternativene grenser opp mot friluftsområdet Chamonix. Formannskapet la til grunn at elevgrunnlaget for den nye skolekretsen blant annet omfatter de sørlige delene av Charlottenlund. Det kan derfor antas at deler av de vegene som inngår i reguleringplanen for Charlottenlund gravplass vil fungere som skoleveg til ny skole på Overvik. Plan- og designkonkurranse for Charlottenlund gravplass Kirkelig fellesråd i Trondheim gjennomførte høsten 2012 en plan- og designkonkurranse for Charlottenlund gravplass. Vinnerprosjektet «Alle savnedes plass», utarbeidet av White Arkitekter AB og Landskapsgruppen Öresund AB, er lagt til grunn for utarbeidelsen av reguleringsforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalyse Planen inneholder bebyggelse og omfattes derfor av kravet om ROS-analyse. Risiko- og sårbarhet er vurdert innenfor temaet ulykker med gående og syklende. Konklusjonene er gjengitt under

7 Side 6 avsnitt om virkninger av planen. Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Planområdet ligger i Charlottenlund bydel. Størrelsen på areal avsatt til gravplass er ca. 90 daa. Planområdet avgrenses av boligområder vest og nord for gravplassen. Sør og vest grenser arealet mot eiendommen Overvik 20/104. Det er i gjeldende reguleringsplan vist et 30 meter bredt område regulert som park/turveg mellom kirkegården og eksisterende bebyggelse. Dette området vil med beplantning og eventuelle skjermer danne en buffer mot boligene. Areal avsatt til turveg utgjør 24 daa. Arealet, med unntak av en åkerholme midt i planområdet, består av fulldyrka jord, med svært god jordkvalitet. Grunnforhold Grunnundersøkelser som ble gjort i forbindelse med planarbeidet for r399, viser at området generelt er grunnlendt, og at bare den vestre del av området delvis har tilstrekkelig jorddybde for kistegraver. Grunnen består av fast leire, og Kirkelig fellesråd antar at det er mest hensiktsmessig å foreta full masseutskiftning, i alle fall i kistefeltene. Det er ikke registrert vanskelige grunnforhold eller forurensning i grunnen. Kulturminner Sør-Trøndelag fylkeskommune har befart området. Det ble ved befaringen ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Naturverdier Åkerholmen har naturtypeverdi D lokalt viktig. Åkerholmens terrengform og vegetasjon er et unikt landskapselement, og har også en viktig lokalklimatisk betydning. Det er ikke registrert øvrige naturverdier eller rødlistearter innenfor planområdet. Rekreasjonsverdi Gjennom området er det i kommuneplanens arealdel vist et viktig turdrag, mellom Grilstad og Tesli. Turdraget er lagt som en 30 meter bred buffer mellom gravplassen og boligbebyggelsen. Turvegen knytter seg til øvrig vegnett sør i planområdet. Det er utført barnetråkk for skolekretsen. Det er ikke registrert at området benyttes av barn og unge til aktivitet. Stedets karakter Tomta for gravplassen ligger åpent til, og er utsatt for vind. I gjeldende reguleringsplan er det stilt krav om avskjermende tiltak i området. Planen åpner for at disse kan etableres innenfor turdraget. Skjerming for vinden vil ha stor betydning for hvordan det oppleves å være på gravplassen. Landskapet er definert av flere åkerholmer, som bidrar til å avgrense og dele planområdet inn i flere landskapsrom med ulike karakterer. Fra store deler av planområdet har man god utsikt mot Trondheimsfjorden. Området har gode solforhold. Lønnvegen, med søyleosp i fortausarealet

8 Side 7 Trafikkforhold I gjeldende reguleringsplan er det vist to adkomster til området, fra Lønnvegen og fra Bøkvegen. I reguleringsplan R0188H, Røsslyngvegen 5, 21/151, 423, 560, 591 (Eggens gartneri), vedtatt , er det innregulert et fortau med bredde tre meter, og kjøreveg med bredde fem meter i Lønnvegen. Vegarealet er opparbeidet som vist i plankartet. Det mangler opparbeidet fortau med tilfredsstillende bredde i Røsslyngvegen. I Lønnvegen er det opparbeidet et fortau med 3 meters bredde, men pga. trær i fortausarealet er dette vanskelig driftbart. I Oldervegen og Almevegen er det opparbeidet smale fortau, bredden varierer mellom 1,5 og 2,5 meter, på begge sider av vegen. Kjørebanen er svært bred, med en opparbeidet bredde på ca 9 meter. Kjørebanen benyttes tidvis til gateparkering. Vegarealet i nedre del av Almevegen, ved krysset ved Poppelvegen, er ikke ervervet av Trondheim kommune. Del av Bøkvegen som er tatt med i planavgrensningen, mangler fortau og er i privat eie. Opparbeidet kjørebane er 6 m bred. Det er kort veg til Jakobslivegen, som har godt kollektivtilbud. Gående kan i tillegg til å bevege seg langs adkomstvegene benytte eksisterende gang- og sykkelvegnett gjennom Jakobsgrenda. Området er ikke utsatt for støy fra trafikk. Annen infrastruktur Planområdet krysses av en høyspenning sonekabel, men denne forutsettes omlagt i forbindelse med opparbeidelsen av arealet. Dagens trasé for denne vil derfor ikke være førende for utformingen av gravplassen. Det planlegges en ny hovedledning for overvann i området. I 2002 ble boligfeltet Jakobsgrenda utbygd. Det ble da avklart at overvannet fra boligfeltet og fremtidig gravplass skulle føres til Sjøskogbekken på Presthus/Ranheim. Prosjektet stoppet opp pga. manglende avklaringer, og overvannet fra Jakobsgrenda har i mellomtiden vært midlertidig tilkoblet avløpssystemet i Lønnvegen. Dette er en lite heldig løsning og det er uaktuelt med ytterligere tilkobling av overvann her. Rettigheter til å etablere ledningen ble ervervet for deler av traseen samtidig med tomteervervet for gravplassen. Dette gjelder innenfor areal regulert til turdrag i reguleringsplan r399. For resterende del, over eiendommen Overvik, 20/104, og fram til Sjøskogbekken, mangler avklaringer på endelig valg av trasé og avtale med grunneier Kolbjørn Selmer. Etablering av ledningen er en forutsetning for å kunne ta i bruk gravplassen. Beskrivelse av planforslaget Grav- og urnelund, GU1 Arealet skal benyttes til kiste- og urnegraver. Gangveger innenfor arealet skal være universelt utformet. Det tillates etablert et klokketårn innenfor arealet. Grav- og urnelund, GU2, Seremonibygg Innenfor GU2 kan det oppføres et seremonibygg. Samlet bruksareal skal ikke overstige 1000 m 2 BRA og bebyggelsens høyde skal ikke overstige 11 meter fra ferdig planert terreng. Grav- og urnelund, GU3, Parkering Felt GU3 kan benyttes til parkering. Det er plass til ca 140 parkeringsplasser innenfor arealet. Minst 5 % av parkeringsplassene skal opparbeides som HC-parkeringsplasser. Adkomst fra parkering til grav- og urnelunden skal være tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Parkeringsarealet skal deles opp av grønne rabatter. Innenfor GU3 kan nødvendige tiltak for lokal overvannshåndtering innpasses.

9 Side 8 Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund, NG Driftsgården med materiallager og bygninger til personale, maskiner m.m. skal plasseres i nordvestre hjørne av området, i tilknytning til adkomstsonen fra Lønnvegen, innenfor felt NG. Samlet bruksareal innenfor felt NG skal ikke overstige 800 m 2 BRA og bebyggelsens høyde skal ikke overstige 7 meter fra ferdig planert terreng. Kjøreveg, o _KV og fortau, o_ft Areal vist som o_kv og o_ft på plankartet skal være offentlig kjøreveg og offentlig fortau. Det er vist adkomst til gravplassen både via Almevegen og Lønnvegen. Adkomsten fra Almevegen er imidlertid justert i forhold til gjeldende reguleringsplan, der adkomsten var trukket lenger inn i Bøkvegen. Ved justering av adkomsten er det også muliggjort en framtidig tilknytning til områdene øst for gravplassen. Det er avsatt areal til tosidig fortau i Almevegen og ensidig fortau i Lønnvegen, med en bredde på tre meter, innenfor eksisterende vegareal. Gjenværende kjørevegbredde vil være på seks meter. Det stilles i forslag til reguleringsbestemmelser krav om at det skal anlegges fortau på minst en side langs alle adkomstveger før det kan gis brukstillatelse for grav- og urnelunden. Eksisterende kryss mellom Oldervegen og Almevegen er i dag svært utflytende, og det er derfor regulert en oppstramming av krysset. Turdrag Bredden på planlagt turdrag er redusert mot eksisterende bebyggelse, fra 30 til 20 meters bredde. Framtidig turveg gjennom turdraget, som vist i kommuneplanens arealdel, foreslås opprettholdt. Turdraget skal fungere som buffer mellom eksisterende boligbebyggelse og grav- og urnelunden. Turvegen skal knyttes opp mot eksisterende gangnett i Jakobsgrenda og Per Kvists veg, samt til fortau langs adkomstvegene. Innenfor areal vist som turdrag tillates det opparbeidet nødvendige offentlige VA-anlegg. Grønnstruktur Det er lagt inn grønnstruktur, vist som o_g i plankartet, mot eiendommen Overvik 20/104, med en bredde på 10 meter. Grønnstrukturen skal være offentlig. Planforslaget for gravplassen tar ikke direkte stilling til hvilken bruk grønnstrukturen skal ha, men bestemmelsene angir at det tillates etablert en sykkeltrasé innenfor arealet. Dette bør vurderes i en helhetlig plan for infrastrukturen for nytt boligområde på Overvik. Hensynssone 540, sone med angitt særlige hensyn bevaring grønnstruktur Vegetasjonen innenfor hensynssone H540 skal bevares i størst mulig grad. Åkerholmen tillates benyttet til minnelunder eller urnefelt der det er mulig i forhold til terreng og jorddybde. Gjennomføring, miljøoppfølging Ledningsnettet som eksisterer i området har ikke nok kapasitet til å håndtere overvann fra gravplassen. Det stilles derfor rekkefølgekrav om opparbeidelse av overvannsledning og anlegg for fordrøyning av overvann. Det stilles også rekkefølgekrav om opparbeidelse av ensidig fortau langs Almevegen og Oldervegen, samt langs Lønnvegen og Røsslyngvegen, før gravplassen kan tas i bruk. Reguleringsbestemmelsene inneholder krav til anleggsfasen og om tiltak i grunnen. Planlagt gjennomføring Opparbeidelsen av gravplassen er tenkt påbegynt i Det er et stort behov for å få gjennomført planen da gravkapasiteten allerede er for dårlig i området.

10 Side 9 Det antas at anleggstrafikken vil gå via Almevegen, men anlegging av en midlertidig driftsveg fra Presthusvegen bør også vurderes ved anleggsgjennomføring. Det er vesentlige områder som skal masseutskiftes, og det er tenkt at masseutskiftinger foretas samtidig i hele anlegget. Kirkelig fellesråd ønsker å gjenbruke de stedegne massene, blandet med andre jordkvaliteter, til kistefeltene og til landskapsformingen internt i anlegget. Fordi massene kan gjenbrukes, viser nye masseberegninger at det vil være begrenset behov for å transportere masser ut av anlegget. Det vil være behov for å transportere sand inn, for innblanding i de stedegne massene. Det er med bakgrunn i dette, grunn til å tro at anleggstrafikken ikke vil bli like omfattende som antatt ved førstegangsbehandling av planforslaget. Mengden anleggstrafikk vil variere i anleggsperioden. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om utarbeidelse av en plan for anleggsperioden som blant annet skal sikre nødvendige beskyttelsestiltak og tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøforhold. Endelige løsninger må avklares i en byggesøknad. Virkninger av planforslaget Grunnforhold Det er ikke registrert vanskelige grunnforhold eller forurensning i grunnen. På grunn av at arealet er grunnlendt vil det være behov for masseutskifting i store deler av anlegget. Reguleringsplanen berører heller ikke kulturminner i grunnen. Det vil være behov for å flytte eksisterende høyspentledning som krysser gravplassarealet. Planen medfører en omdisponering av dyrket mark til gravplass. Dette spørsmålet er allerede avklart i gjeldende reguleringsplan for området. Naturverdier Reguleringsforslaget er vurdert etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i Bestemmelsene i naturmangfoldloven vurderes å være fulgt, både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aktsomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Åkerholmen har naturtypeverdi D lokalt viktig. Vegetasjonen på åkerholmen skal bevares i størst mulig grad, noe som er sikret gjennom hensynssone på plankartet med tilhørende bestemmelser. Rekreasjonsverdi Nærheten til landbruksområdene i øst og sør kan medføre ulemper med hensyn til lukt i noen perioder så lenge det er landbruksdrift i området. Det kan imidlertid være vanskelig å skjerme gravplassen fra luktproblematikk. I reguleringsplanarbeidet for r399 var hensyn til pelsdyrfarmen på Tesli Øvre et sentralt tema. Pelsdyrfarmen er ikke lenger i drift. Et offentlig turdrag med turveg vil gi et positivt tilskudd til befolkningen i nærområdet. På sikt er det tenkt at turdraget skal forlenges mellom Grilstad og Tesli, som vist i kommuneplanens arealdel. Turdraget blir liggende som en 20 meter bred buffer mellom boligene og parkeringsplassen, slik at eksisterende boliger blir skjermet mot innsyn. En reduksjon av turdragets bredde, fra 30 til 20 meters bredde, er et avvik fra kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan r399, der grønnstrukturen er vist med en bredde på 30 meter. Gravplassen i seg selv vil også være et positivt tilskudd til bydelens grønnstruktur. Sett i sammenheng med gravplassen, kan det derfor likevel være mulig å opprettholde et godt turdrag gjennom området. Det er ikke regulert høyde på turveg, da denne ikke er prosjektert og dette må ses i sammenheng med etablering av ny hovedvannledning for overvann som skal legges i turdraget. En 10 meter bred buffer mot gravplassens øst- og sørside vil gi større avstand fra gravplassen til utbyggingsområdet på Overvik og potensielt redusere behovet for etablering av buffer innenfor

11 Side 10 utbyggingsområdet. Universell utforming Utforming og plassering av parkeringsplassen gjør det mulig å parkere relativt nærme den plassen man skal besøke, uansett hvor i anlegget man skal. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til at minimum 5 % av parkeringsplasser skal være HC-parkering. Adkomst fra parkering til grav- og urnelunden er sikret tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom teknisk forskrift. Kirkelig fellesråds krav til egne anlegg sikrer at anlegget for øvrig i størst mulig grad utformes universelt. Stedets karakter Åkerholmen søkes bevart som et identitetsskapende element på gravplassen. Denne har også en viktig lokalklimatisk funksjon inne på området. Sammen med øvrig vegetasjon som etableres på gravplassen skal det søkes å redusere den kraftige vinden i området. Krav i bestemmelsene sikrer at vegetasjonsskjermer benyttes til å redusere vind i området, både inne på gravplassarealet og rundt gravplassen. Det er viktig å bevare kvaliteter som utsikt til fjorden, som bidrar til større opplevelsesverdi. Det stilles derfor ikke krav til vegetasjonsskjermer på østsiden av anlegget. Sol/skygge-diagram er utarbeidet. Diagrammene viser at skygge fra bebyggelsen på gravplassen ikke vil påvirke solforholdene for nabobebyggelsen for noen av de angitte tidspunktene. Trafikkforhold Etablering av gravplassen vil innebære økt trafikk i boliggater. Den største belastningen vil skje ved seremonier inne på anlegget. Disse foregår i hovedsak på formiddagstid. Den daglige trafikken til og fra anlegget vil ikke innebære en vesentlig økning av trafikken i boliggatene. Rekkefølgekrav til planen sikrer opprustning av eksisterende fortau i området. Bredden på kjørevegen i Almevegen er snevret inn i forhold til dagens kjøreveg, men bredden overstiger likevel anbefalt minimumsbredde på en adkomstveg. Prinsippskisse som viser mulig forlengelse av adkomsten mot øst, dersom det er ønskelig i en framtidig situasjon. Utbedring av veg vil i hovedsak skje innenfor eksisterende vegareal. Det er foreslått en justering som går utover eksisterende vegareal langs eiendommene Røsslyngvegen 1 (gnr/bnr 21/60) og Røsslyngvegen 3 (21/59). Bakgrunnen for justeringen er at fortauet er lagt i forlengelsen av regulert fortau langs øvrige deler av vegen. Justeringen medfører mulig flytting av hekker og stakittgjerde langs eiendommene og erverv av privat eiendom. Adkomsten fra Almevegen er lagt slik at det i framtiden vil være mulig også for nye boliger på Overvik å knytte seg til denne fra øst. Etter ordinær høring av planforslaget er adkomsten i forlengelsen av Almevegen justert, ved at den i sin helhet er lagt på areal regulert til grønnstruktur i gjeldende reguleringsplan r399. Endringen av adkomsten medfører at behovet for erverv av areal blir mindre. Hovedgrepet, at adkomsten legges i forlengelsen av Almevegen, beholdes, med bakgrunn i at ny adkomst i mindre grad skal belaste Bøkvegen, som er en smal veg uten fortau.

12 Side 11 Driftstrafikk Ved plassering av felt for driftsgård, vist som NG i plankartet, i utkanten av området, med adkomst via Lønnvegen, oppnår man god tilgjengelighet for besøkende, personale og transport utenfra, samtidig som det blir minimalt med forstyrrelser inne på gravplassen. Gjennom plasseringen blir gården også en del av inngjerdingen rundt gravplassen. Tyngre transport kan ankomme direkte via Lønnvegen, og holdes dermed i god avstand fra prosesjoner og seremonier i seremonibygget. Driftsgården har også direkte adkomst fra gravplassen, beregnet på vedlikeholdskjøretøy. Trafikk til og fra driftsgården vil medføre noe økt trafikk i Røsslyngvegen og Lønnvegen, i størrelsesordenen 5-15 driftskjøretøy daglig. Dette inkluderer noe trafikk fra mobilgruppa, samt varelevering. Annen infrastruktur Det ligger en kommunal vannledning V150 i enden av Lønnvegen ca. 50 meter fra tomta, som kan gi vannforsyning til driftsbygg, seremonibygg og vannuttak på gravplassen. Tilkobling kan enkelt skje her. Spillvann fra området antas å gjelde avløp fra driftsbygg og seremonibygg. Tilkobling kan skje i eksisterende spillvannskum ca. 30 meter oppstrøms vannkummen i Lønnvegen og like ved tomta. Overvann fra gravplassen skal håndteres av en ny hovedledning for overvann som skal etableres i turdraget, og overvannet skal fordrøyes i anlegget. Rådmannen jobber med å se på en mulig etappevis gjennomføring av overvannsløsning for gravplassen, som kan inngå i et helhetlig overvannssystem for hele Overvikområdet. En etappevis løsning for overvannssystemet kan gjennomføres uavhengig av om endelig vegtrasé besluttes nå, både som en midlertidig løsning og som en del av en permanent løsning. Dette anses som en robust løsning som bør utredes videre og detaljeres fram til gravplassen skal opparbeides. Annen risiko eller sårbarhet Det er vurdert at det ikke er annen risiko eller sårbarhet som har betydning for planforslaget. Avveiing av konsekvenser Etablering av gravplassen vil innebære økt trafikk i boliggater. Spørsmål om plassering av adkomst til gravplassen er i hovedsak avklart i gjeldende reguleringsplan r399, hvor adkomst er vist fra Lønnvegen og Almevegen/Bøkvegen. Det er vurdert at vegsystemet i området, med opprusting av fortau, er godt rustet til å tåle den trafikken som vil genereres av ferdsel til og fra gravplassen. Adkomstene er også de mest naturlige og lesbare til gravplassen fra Jakobsli kirke og fra øvrige deler av soknet. Det vil heller ikke være mulig å legge adkomsten til gravplassen slik at den ikke berører enten nåværende beboere eller framtidige beboere på Overvik. Det er derfor valgt å opprettholde adkomstene vist i r399 med noen justeringer. Justeringene innebærer at adkomsten i øst er lagt som en naturlig forlengelse av Almevegen, i stedet for å legge traseen via Bøkvegen. Den største trafikkbelastningen som følge av etablering av gravplassen vil skje ved seremonier inne på anlegget. Disse foregår i hovedsak på formiddagstid. Rekkefølgekrav til planen innebærer en opprustning av eksisterende fortau i området, noe som vil gi en bedret situasjon for myke trafikanter. Rådmannen mener det er riktig å legge opp til et vegsystem fram til gravplassen som kan betjene gravplassen uavhengig av framdrift for utbygging på Overvik. Det vil ta flere år før boligutbyggingen kan settes i gang, og det er derfor nødvendig å legge til rette for en adkomstløsning som kan fungere også på kort sikt.

13 Side 12 Økonomiske konsekvenser for kommunen Arealet som er satt av til grav- og urnelund er ervervet av Trondheim kommune. Det er Trondheim kommunes ansvar å tilrettelegge for etablering av gravplasser i kommunen, og sikre byggeklare tomter for formålet. Der det stilles rekkefølgekrav til opparbeidelse av offentlige anlegg som er nødvendige å etablere før tomta kan tas i bruk, vil Trondheim kommune måtte bekoste disse. Dette gjelder blant annet etablering av fortau langs Almevegen/Oldervegen, samt Lønnvegen/Røsslyngvegen. Deler av vegarealet i Almevegen som nå reguleres til offentlig veg, er ikke tidligere ervervet av Trondheim kommune. Trondheim kommune må påregne å erverve dette arealet. Tiltak på veg ligger hovedsakelig innenfor eksisterende vegareal, som også i dag driftes av Trondheim kommune. Inngrep på eiendommene Røsslyngvegen 1 (gnr/bnr 21/60) og Røsslyngvegen 3 (21/59), som følge av utvidelse av fortau, må erstattes. Etablering av turdrag med turveg, inkludert etablering av anlegg for håndtering av overvann, er også tiltak Trondheim kommune må bekoste. Kostnader ved drift av turdrag/turveg må påregnes. Varsling, høring og offentlig ettersyn Oppstart av planarbeidet ble varslet og sendt på høring og kunngjort Innspill til planforslaget før offentlig ettersyn Flere av beboerne i Pilvegen og Lønnvegen anmodet om at hovedankomsten til gravplassen ble lagt via Oldervegen og Almevegen, heller enn i Lønnvegen, siden disse vegene har bedre standard. Andre beboere ønsket at adkomst blir lagt fra Presthusvegen, noe som gir en løsning som forstyrrer svært få. Det var også ønskelig at anleggsveg ble lagt utenom boligområdene. Rådmannen vurderte at begge adkomstene beholdes, som vist i gjeldende reguleringsplan r399, da dette er hensiktsmessig i forhold til drift av gravplassen, men at den naturlige og mest trafikksikre adkomsten for besøkende til gravplassen er via Oldervegen og Almevegen, og at denne vegen fortrinnsvis bør benyttes framfor Lønnvegen. Utbedring av fortau langs vegen vil gi en bedret situasjon for myke trafikanter. Høringsuttalelser og merknader ved offentlig ettersyn Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkeskommunen har befart planområdet. Det ble ved befaringen ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kultuminner som planen vil komme i konflikt med. STFK minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Fylkeskommunen bemerker at adkomst på boliggater gjennom etablerte boområder er en langt fra ideell løsning. På sikt er det viktig at det er lagt opp til mulig framtidig adkomst fra øst. Dette bør tas hensyn til ved videre reguleringer i området. Det er et fornuftlig grep å skille nyttetrafikk og besøkstrafikk, og besøksparkeringen bør legges slik at det er naturlig for besøkende å ankomme via Almevegen, eventuelt ved hjelp av trafikkregulerende tiltak. Foreslått adkomstløsning er den mest naturlige og lesbare til gravplassen fra Jakobsli kirke og fra øvrige deler av soknet. Det vil heller ikke være mulig å legge adkomsten til gravplassen slik at den ikke berører enten nåværende beboere i området, eller framtidige beboere på Overvik. Boliggatene vil bli opprustet til å tåle økt belastning.

14 Fylkesmannen, Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget, men uttaler at de har inngått avtale om at fylkeskommunen ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. NTNU, NTNU uttaler at planen ikke endrer situasjonen opp mot deres naboeiendom i forhold til eksisterende plan, og har derfor ingen merknader til planforslaget. Side 13 Kirkelig fellesråd i Trondheim v/faveo prosjektledelse, og Kirkelig fellesråd i Trondheim (KFiT) uttaler at planforslaget synes å følge opp prosjektet for gravplassen på en god måte, men de bemerker noen forhold i prosjektet som bør omtales for at hjemmelsgrunnlaget skal være entydig. Dette angår tegneregler i plankartet, samt bestemmelser om oppfylling og innhegning. KFiT forutsetter at Trondheim kommune sørger for finansiering og gjennomføring av rekkefølgekravene i tide, slik at gravplassen kan tas i bruk som forutsatt våren Med bakgrunn i den prekære mangelen på graver i den østre bydelen, vil det være svært uheldig om dette skal forsinke byggestarten for anlegget, eller medføre at gravplassen ikke kan tas i bruk når den er ferdig bygd. KFiT bemerker at innspill fra Overvik utvikling ikke er forenlig med gjeldende arealplaner for gravplassen. Overvik utvikling ønsker å legge ny hovedtrase til boligområdet i sin helhet over gravplasstomta og at buffersone mellom gravplassen og boligfeltet skal plasseres på areal regulert til gravplass. Gravplassens areal er allerede i knappeste laget i forhold til den store boligveksten i Trondheim øst og kan ikke reduseres. KFiT kan heller ikke, etter en enkel betraktning av terreng og krav til stigning, se at eneste mulige trasé for ny veg er gjennom gravplassarealet. Byggegrense og formålsgrense framkommer i det digitale kartgrunnlaget. Bestemmelser som utdyper tillatt fyllingshøyde mot adkomstplassen i nordøst, samt inngrep og oppfylling i åkerholmen er tatt inn. Bestemmelse om at innhegning av gravplassen tillates oppført i formålsgrensa er tatt inn. Rådmannen er enig i at gravplassarealet ikke kan reduseres. Til sluttbehandling er det lagt inn offentlig grønnstruktur med 10 meters bredde, som buffer mot utbyggingsområdet på Overvik, i henhold til bygningsrådets vedtak , i sak 193/14. Gravplassen er forskjøvet som følge av dette, inn mot offentlig turdrag, som er redusert fra 30 til 20 meters bredde. Nidaros bispedømmeråd v/olav Dahle Svanholm, Nidaros bispedømmeråd bemerker sin støtte til Kirkelig Fellesråd i Trondheim sin uttalelse til planforslaget, og understreker at behovet for gravplasser i Trondheim øst er prekært. Det er derfor viktig at tidsplanen for prosjektet følges og at det regulerte gravplassareal ikke reduseres. Overvik utvikling, Overvik utvikling bemerker at premissene for reguleringsplanen er endret siden reguleringsplan r399 ble vedtatt i mai 2000 siden øvrige deler av eiendommen Overvik har blitt omdisponert til boligformål. De mener at det er mulig allerede nå å innarbeide hovedatkomst for boligutbyggingen på 20/1 som også kan fungere som atkomst til gravplassen, anleggstrase og permanent løsning for overvannshåndtering, og at dette bør innarbeides i denne reguleringsplanen. Overvik utvikling har utarbeidet skisse til vegstruktur og overvannstrasé som er vedlagt merknaden. Det vises også til

15 Side 14 samarbeid med ei veggruppe i Trondheim kommune, og til forslag til vegtrasé som skal være klart i september. Den nødvendige bearbeidingen av planforslaget innebærer følgende: Knytte sammen tilkomst via Almeveien med tilkomst via Presthusvegen, innregulere ny vegtrasé fra Presthusvegen via tilkomstpunkt ved Almeveien og fremføring i gravplassens randsone videre over 20/1 og NTNU sin eiendom frem til Jakobsliveien, legge inn buffersone mot nye boliger slik det er innarbeidet mot eksisterende boliger, innarbeide infrastrukturtrasé sammen med vegtrase (bl.a. for føring av overvann) fra gravplassen ned til Sjøskogbekken. Dagens buffersone bør fordeles utover hele gravplassen slik at det etter justering blir avsatt lik buffersone mot både eksisterende og nye boligområder. Plassering av parkeringsplasser bør revideres. Overvik utvikling mener at de tidsmessige og kostnadsmessige konsekvensene av en slik tilpasning ikke vil være vesentlig for fremdriften på oppstart med gravplassen, og at en slik endring vil medføre at mange av nabomerknadene bortfaller. Dette vil også gi gravplassen større fleksibilitet både med hensyn til flere adkomster, parkering, kollektivtrase med kollektivstopp inntil gravplassen, smidigere gjennomføring av anleggsperiode for prosjektet og naboer med egen anleggsveg. Det bemerkes videre at det i reguleringsplanen er inntegnet en adkomst til gravplassen på et areal som tilhører gnr. 20, bnr. 1. I mangel på avtale med grunneier, vil en realisering av en vedtatt reguleringsplan med dette innhold, nødvendiggjøre en etterfølgende ekspropriasjonssak. Uten en omforent løsning på overvannstrasé i sammenheng med vegtrasé fra Presthusvegen til Jakobsliveien vil Overvik ha innsigelser mot følgende i den videre gjennomføring av planen: - Etablering av permanent løsning for overvannshåndtering over 20/1 sin grunn uten avtale om erverv og avtale om trase for denne. - Etablering av hovedatkomst til gravplassen på 20/1 sin grunn som ikke er ervervet og plassering av denne. - Etablering av buffersone mot nye boligområder i nord og øst må etableres på lik linje med buffersone mot eksisterende boliger i sør og vest. Overvik utvikling påpeker også at det ikke er riktig at Trondheim kommune har ervervet ledningstrase for overvannsledning over 20/1 ned til Sjøskogbekken. Ledningstrase er kun ervervet for den grunnen gravplassen selv besitter. Overvik utvikling ønsker å bidra aktivt for at gravplassen skal kunne bli realisert så raskt som mulig, og mener at deres forslag/innspill hverken vil forsinke fremdriften, eller føre til færre gravplasser. Det vises også til kommentar under innspill til begrenset høring. Hovedadkomsten til gravplassen er lagt slik at den kan opparbeides uavhengig av ny vegtrasé gjennom Overvik. Adkomsten kan knyttes på et framtidig vegnett, men den vil også fungere uten ytterligere tilknytninger. Rådmannen mener at den foreslåtte adkomstløsningen er en god planfaglig løsning som gir fleksibilitet over tid, som derfor ønskes opprettholdt. Nødvendig grunnerverv må håndteres ved gjennomføring av planen. Reguleringsplan for grav- og urnelunden kan også vedtas uten å regulere eksakt plassering av ny overvannstrase, men sikres ved en bestemmelse om at denne må på plass. Rådmannen ønsker å komme til enighet om en trasé for overvann, og mener at det er bedre tid til å løse dette da

16 Side 15 reguleringsplanen for gravplassen ikke forutsetter at traseen er avklart ved byggestart. Når det gjelder anleggstrafikken til gravplassen, vil det være lite behov for uttransportering av masser fra gravplassen. Det er imidlertid behov for tilkjøring av sand for innblanding i gravfeltene. Nye masseberegninger gir grunn til å tro at anleggstrafikken ikke vil bli like omfattende som tidligere antatt. I reguleringsbestemmelsene skal det stilles krav om at det utarbeides en plan for anleggsperioden som blant annet skal sikre nødvendige beskyttelsestiltak og tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøforhold. Endelige løsninger må avklares i en byggesøknad. Forskrift til gravferdsloven 2 sier at Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap. Gravplassen er planlagt med en buffer mot eksisterende boliger i området, som regulert i reguleringsplan r399. Denne er redusert fra 30 til 20 meters bredde til sluttbehandling. Det er også lagt inn offentlig grønnstruktur med 10 meters bredde mot utbyggingsområdet på Overvik. Bjørn Lysklett og Rita Sande, Røsslyngvegen 1, Merknadsstillerne mener at Røsslyngvegen - Lønnvegen ikke bør benyttes som driftsveg til gravplassen. I stedet burde plan for boligutbygging av jordene i øst vært utarbeidet, og driftsvegen lagt fra øst i samband med dette. Dersom fortauet blir etablert slik som skissert på kartet, vil det medføre at stakittgjerdet som går parallelt med Røsslyngvegen, med tilhørende portstolper og grinder, må flyttes lenger inn på eiendommen, trær og hekk må fjernes og at innkjøringen til tomta blir brattere. Stakittgjerdet er nylig skiftet ut. Merknadsstillerne krever at kommunen erstatter hekken og eventuelt trærne innenfor stakittet, flytter, evt. erstatter portstolpene, og at dette gjøres i dialog med grunneier. Det er også ønskelig at det bygges en støyskjerm i hjørnet Skogveien/Røsslyngveien for å redusere støy fra Jakobsliveien, og at hovedstoppekranen til huset flyttes inn på deres eiendom. Alle inngrep i privat eiendom skal erstattes. Antallet driftskjøretøy til og fra driftsgården vil i hovedsak dreie seg om noe trafikk fra mobilgruppa som betjener andre gravplasser samt varelevering (gravminner, blomster til seremonibygget, etc) og vil anslagsvis utgjøre 5-15 biler pr. dag. Manøvrering av større kjøretøy vil foregå internt på gravplassarealet. Med en oppgradering av fortausstandarden langs Røsslyngvegen og Lønnvegen, mener rådmannen at trafikksikkerheten for myke trafikanter vil være tilfredsstillende. Se også kommentar til merknad fra Overvik utvikling. Trond Nordby, Røsslyngvegen 2, Adkomsten som er valgt er det verst tenkelige alternativet: Servicetrafikk med tunge biler via Røsslyngveien til Lønnveien samtidig som hele Røsslyngvegen vil fungere som naturlig snarvei for besøkstrafikk til Almevegen. Røsslyngvegen er trang og uoversiktlig med flere stikkveier. Under vinterforhold er adkomstforholdene enda mere uegnet og svært uoversiktlige. Det bemerkes videre at i et gravfølge vil for mange være i en mental situasjon hvor det kan antas at oppmerksomheten på trafikale forhold vil være redusert og at det må forventes råkjøring av sjåfører som er sent ute til seremonier. Skal dette forhindres må også Almeveien utelates som adkomst siden svært mange vil velge Røsslyngvegen som naturlig snarvei. Opp gjennom årene har man hatt mange muligheter til å velge langt mer hensiktsmessige løsninger for adkomst. Forslagsstiller ønsker at kommunen deltar på en felles befaring med beboere i området.

17 Det kan ikke utelukkes at noen av de besøkende vil benytte Røsslyngvegen som snarvei for besøkstrafikk til gravplassen. Behov for tiltak for å regulere trafikkstrømmene til gravplassen må vurderes ved gjennomføring av planen. Side 16 Leiv Martin Egelie & Cecilie Steinsvoll Larsen, Lønnvegen 37, Gartneriet velforening v/styret, (likelydende innhold) Merknadsstillerne ønsker å gjenta argumenter om at Røsslyngvegen/Lønnvegen fremstår som mindre egnet adkomstveg til Charlottenlund gravplass. Røsslyngvegen er svært trang, og kan ikke utvides. Dette betyr også at trafikksikre fortau ikke kan anlegges. Krysset Jakobslivegen/Røsslyngvegen framstår som et av byens farligere veikryss. Her må det foretas relativt store grep, for å sikre oversikt og gi tilstrekkelig rom for kjørende og gående, som omlegging av avkjørsler blant annet fra Rema/Fratelli, omlegging av privat p-område, gatebelysning og flytting av snødepot. Slik de ser det, er det små muligheter for utvidelse og sikring av krysset, uten å gripe inn i privat eiendom. Lønnvegen har fortau de første meter på den ene siden, deretter er fortauet ikke å betrakte som fortau, da man har valgt å prioritere en allé av søyletrær. Av den grunn, kan ikke fotgjengere uten hinder, benytte fortauet, og det blir heller ikke ryddet for snø vinterstid. På motsatt side av vegen, er det i praksis ikke fortau. Det utrykkes også bekymring for planlagt tyngre transport (driftstrafikk) via Lønnvegen, som kan generere mer støy og trafikkfarlige situasjoner i et område med mange små barn/barnefamilier. Det foreslås å dirigere også tung-/driftstrafikk via Almevegen og regulere felt NG (driftsgård) nærmere adkomst ved Almevegen da Almevegen fremstår som langt bedre egnet, blant annet fordi trafikken kommer tettere på bebyggelsen i Lønnvegen/Røsslyngvegen. Oldervegen/Almevegen har brede og oversiktlige veier som med enkelhet kan ta unna trafikk. Det etterlyses samtidig informasjon om hvilken adkomst anleggstrafikken planlegger å benytte. Rådmannen mener begge adkomstene må beholdes, da dette er hensiktsmessig i forhold til drift av gravplassen. Den naturlige adkomsten for besøkende til gravplassen vil være via Oldervegen og Almevegen. Naturlig adkomst for driftstrafikk til gravplassen vil være via Lønnvegen. I reguleringsplanen er adkomsten lagt slik at adkomst også kan skje østfra i en framtidig situasjon. Ved gjennomføring av planen bør det vurderes hvordan trafikkstrømmene til gravplassen kan reguleres. Se også kommentar til merknad fra Bjørn Lysklett og Rita Sande. Sammendrag av merknader fra naboer i Eikvegen, Røsslyngvegen, Almevegen og Bøkvegen (Bente Hammeren og Ola J. Aalmo, Almevegen 4d, , Ståle og Marianne Bostad Strand, Røsslyngvegen 21 E, , Cecilie og Lars August Fodstad, Eikvegen 2, , Thomas Hanssen, Bøkvegen 1, , Siri Sæther, Eikvegen 4 A, , Knut-Ola Haug, Almevegen 8, , Marie Rød Henriksen og Anders Røstad, Almevegen 2 A, , Gjøran Rasmussen, Almevegen 6 c, , Maria Lorås og Stian Elverum, Eikvegen 4 D, ) Merknadsstillerne mener at adkomstvegen til gravlunden bør legges til Presthusvegen/

18 Jakobslivegen, ikke via Lønnvegen/Røsslyngvegen og Oldervegen/Almevegen. Da brukerne av gravplassen vil komme fra hele østbyen vil det være like hensiktmessig å ta også denne trafikken inn via Presthusvegen. Tilkomst fra øst kan allerede ved starten bli tilrettelagt slik at denne ikke kommer i konflikt med fremtidig bebyggelse i dette området. Spesielt er det ikke ønskelig at anleggstrafikken skal ledes gjennom boligområdene, men heller at denne legges til Presthusvegen/fra øst, for å unngå trafikkfarlige situasjoner i Almevegen under utbygginga. Side 17 Ved en etablering av gravplassen vil det medføre økt trafikk i området, spesielt av bilførere som er ukjente i området, som igjen vil medføre økt risiko for barn som ferdes i området. Trafikken vil også medføre uønsket støy i et ellers rolig boligområde. I Almevegen ligger husene svært tett inntil veien, og beboerne er svært plaget med at det kjøres fort på denne strekningen. Å legge mer trafikk her mener de ikke er forsvarlig. Almevegen brukes i dag som arena for lek og som skoleveg. Fortauene langs Almevegen er smale med høye kanter ved hver innkjørsel, og dermed uegnet for lek og sykling, slik at mange i stedet benytter vegbanen. På vinterstid brøytes ikke fortauene. Med en oppgradering av fortausstandarden langs adkomstvegene mener rådmannen at trafikksikkerheten for myke trafikanter vil være tilfredsstillende. Bredere fortau muliggjør vintervedlikehold og brøyting av fortauene, slik at trafikksikkerheten blir god også vinterstid. Eventuelle behov for fartsdempende tiltak og regulering av trafikkstrømmene til gravplassen må vurderes ved gjennomføring av planen. Se også kommentar til merknad fra Overvik utvikling og fylkeskommunen. Hilde Enger og Per Martin Utkilen, Almevegen 50, Merknadsstillerne mener at det er mest hensiktsmessig å etablere en anleggsvei med tilgang til Presthusveien eller øverst i Jakobsliveien. Almevegen er ikke egnet som transportvei fordi veiarealet brukes av barn til lek. Videre, og av samme grunn, er det viktig at det ikke etableres permanent vei mellom Jakobsli og Presthus, slik at det blir gjennomgangstrafikk mellom Presthusveien og Almevegen. Se kommentar til merknad fra beboere i Eikvegen, Røsslyngvegen, Almevegen og Bøkvegen. Det legges ikke opp til gjennomgangstrafikk mellom Presthusvegen og Almevegen i denne reguleringsplanen. Det overordnede trafikksystemet i området skal vurderes i områdeplan for Overvik. Høringsuttalelser og merknader ved begrenset høring Sør-Trøndelag fylkeskommune, Ut fra hensyn til friluftsinteresser, folkehelse og barn og unges interesser, mener fylkeskommunen at det er uheldig at det planlagte grøntdraget reduseres. Dette også ut fra at det kan bli behov for en buffer/leplanting mellom gravplassen og boligbebyggelsen. Grøntdraget har fremdeles en bredde som gir plass for både leplanting og turveg. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag,