LYGRE KRAFTVERK AS - SØKNAD OM LYGRE KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 344 Saksh. Stina Ellevseth Oseland og Lars Øyvind Birkenes Saksgang Fylkesutvalet Kultur- og ressursutvalet Møtedato LYGRE KRAFTVERK AS - SØKNAD OM LYGRE KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE SAMANDRAG Lygre kraftverk AS søkjer om konsesjon til å nytta fallet i Lygreelva i Fusa kommune til kraftproduksjon. Dette vil gje ein produksjon på om lag 2,7 GWh årleg. Då installert effekt er på 730 kw, fell kraftverket innafor kategorien mikrokraftverk, som er saker fylkeskommunen frå og med har fått delegert myndigheit frå Olje- og energidepartementet til å fatte vedtak i. Det er noko aure og laks i elva og det er også observert ål. Yddal naturreservat grensar mot tiltaksområdet, men etter at søkar har gjort endringar i søknaden og planane slik at naturreservatet og det biologiske mangfaldet ikkje vert råka. Fylkesrådmannen rår til at det vert gjeve konsesjon til Lygre kraftverk AS. Detaljplanlegging skal utformast ut frå vilkåra som satt fast i vedtaket og i konsesjonen i samarbeid med NVE. Vilkår som vart lista opp i innstilling til vedtak er utarbeidd av NVE. Dette er både standardvilkår og vilkår som er spesifikke for dette kraftverket. Vilkåra frå NVE vert alltid utforma på bokmål og haldast på bokmål også no for å ikkje kunna endra ordlyden. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. I medhald av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vassressursslova) 8 kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartmentet av , med henvisning til søknad av og NVE si innstilling i Kl-notat nr.7/2013 gir fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune løyve til bygging av Lygre kraftverk i Fusa kommune på følgjande vilkår: 1. Vannslipping Hele året skal det slippes 30 l/s. Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring skal hele tilsiget slippes forbi. Kraftverket skal i slike tilfeller ikke være i drift. Kraftverket skal til enhver tid kjøres etter tilsiget, alle endringer skal skje gradvis, og typisk start- /stoppkjøring skal ikke forekomme.

2 Ved inntaksdammen skal det etableres måleanordning for registrering av minstevannføring. Dataene skal forelegges NVE ved forespørsel. 2. Bortfall av konsesjon Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i gang senest fem år fra konsesjonens dato og fullføres innen ytterligere fem år jf. vannressursloven 19 og vassdragsreguleringsloven 12 nr. 1 tredje ledd. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I fristene regnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. 3. Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift m.v. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter underrettes i god tid på forhånd. 4. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene dersom det er avvik av betydning i forhold til det som fremgår av konsesjonssøknaden. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten. 5. Naturforvaltning 5.1 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen a) å sørge for at forholdene i Lygreelva er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b) å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, c) å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, d) å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. 2

3 5.2 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. 5.3 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen å sørge for at friluftslivets bruksog opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og ev. regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. 5.4 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen. 5.5 Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren. 6. Automatisk fredete kulturminner Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredede kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredede kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven 8 første ledd, jf. 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning/sametinget med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 annet ledd, jf. 3 og Ferdsel m.v. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. 8. Terskler m.v. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan NVE pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan NVE pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. 3

4 Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren. 9. Hydrologiske observasjoner, kart m.v. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av NVE utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført. 10. Merking av usikker is De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av reguleringene og overføringene må merkes eller sikres etter nærmere anvisning av NVE. 11. Etterundersøkelser Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. NVE kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem. 12. Luftovermetning Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utforme anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av NVE bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre eller redusere problemene, herunder forsøk med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken. 13. Varslingsplikt Konsesjonæren plikter å varsle NVE om navne- og/eller adresseendringer. Ved eventuell overdragelse av anlegget skal NVE godkjenne overdragelsen i forkant. 14. Kontroll med overholdelsen av vilkårene Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Oljeog energidepartementet. For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige pålegges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Når et rettstridig forhold er konstatert kan det gis pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans i pågående virksomhet, jf. vannressursloven 59. Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkårene eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannressursloven kan det ilegges overtredelsesgebyr, eller straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder, jf. vannressursloven 60a og 63 første ledd bokstav c. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Fylkesdirektør regional utvikling 4

5 Vedlegg: Lenkje til NVE med søknad og vedlegg 1. Uttale frå Fusa kommune 2. Uttale frå Fylkesmannen 3. Uttale frå Jostein Lygre 4. KI-notat nr.:7/2013 Bakgrunn for NVEs vurdering 5. Forslag til Vassdragskonsesjon 5

6 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing - Mikrokraftverk Frå har fylkeskommunen fått delegert myndigheit frå Olje- og energidepartementet til å fatte vedtak i saker der det er søkt om konsesjon til bygging av kraftverk under 1 MW. All førebuande sakshandsaming skal gjennomførast av NVE, som gir innstilling til fylkeskommunen. Det søkte tiltaket er på 730 kw og NVE har difor gjort det saksforberedande arbeidet i denne saka. I høyringa av slike saker er ikkje fylkeskommunen høyringspart, men kjem med faglege administrative innspel til NVE innafor våre ansvarsområde. Utbygging av Lygre kraftverk krev konsesjon etter vassressurslova 8. Konsesjon kan berre gjevast dersom fordelane med tiltaket er større enn skadar og ulemper for allmenne og private interesser som vert påverka i vassdraget eller tilhøyrande nedbørfelt, jf. vassressurslova 25. Vilkår som vart lista opp i innstilling til vedtak er utarbeidd av NVE. Dette er både standardvilkår og vilkår som er spesifikke for dette kraftverket. Vilkåra frå NVE vert alltid utforma på bokmål og haldast på bokmål også no for å ikkje kunna endra ordlyden. Denne saka er den første av sitt slag som Hordaland fylkeskommune handsamar. 2. Prosjekt Lygre kraftverk AS ønskjer å nytta fallet i Lygreelva, i Fusa kommune, til kraftverk. Installert effekt er på 730 kw, og vil gje ein årsproduksjon på 2,7 GWh. Det meste av produsert kraft skal leverast på det lokale nettselskapet si line i området, medan noko av produksjonen vil gå til drift av ysteri på bruksnummer 2. Figur 1: Bilde over planlagd utbyggingsområde 2.1. Områdeomtale Lygre kraftverk er planlagt i Fusa kommune i Hordaland. Lygreelva har sitt utspring frå Stegvatnet og renn ut i Lygresfjorden. 6

7 Figur 2: Tiltaksområde Lygre ligg rett sør for delområde Fusa i fylkesdelplanen for små vasskraftverk. I søknaden vert området beskrive: Landskapet ved Lygreelva er dominert av lauvskogvegetasjon på tynt morenedekke. Nedste del er prega av landbruksdrift, mens øvre delar er prega av tett skog. Nedbørsfeltet varierar topografisk mellom bratt fjellandskap og opne dalar med myrområde og vatn. ( ) Naturlandskapet i området er i kommunen sin arealdel sett av som LNF-område. Det går ingen vegar gjennom tiltaksområdet, ein finn kraftliner, skogsvegar og lokal grusveg til bustader i nærleik til utbyggingsområdet. Det føregår gardsdrift i området og kraftverket vil både kunna bidra positivt til vidare drift av gardsdrifta i området, samt kunne gje lettare tilgjenge til utmark og beiteområdet for husdyra. I utløpet frå Krokavatnet er det restar etter ei stemme. Også i utløpet frå Stegvatnet er det ei stemme. Denne er restaurert i nyare tid. Her går det også ei nyare gangbru over elva. Denne kan nyttast som innfallsport til Yddal naturreservat. Langs Lygreelva er det etablert ein skogsbilveg, som skal nyttast som anleggsveg. Areala kring elva er nytta som beitemark for småfe. Nedste delar av elva renn gjennom dyrka mark og er tidvis nærast kanalisert ned mot sjøen Prosjektskildring Det er planlagt inntak på kote 116 i Lygreelva, og det vil bli etablert eit inntaksbasseng på om lag 300 m 3. Inntaket skal plastrast med naturstein og delvis betong. Vassvegen vil ha ei total lengd på 650 meter. Den skal gravast ned heile vegen på austsida av elva, store delar av røyrgata skal leggast i eksisterande skogsbilveg. Kraftstasjonen vert plassert på kote 12, søraust for elva, og bygget vil verta om lag 55 m 2. Det er planlagt å kople kraftverket til Fusa kraftlag sin trafo. Denne ligg om lag 600 meter frå planlagt kraftstasjon, og ein vil truleg grave ned ein 22 kv kabel for tilkopling. Det er allereie etablert skogsbilveg langs elva. Denne skal fungera som anleggsveg. Det er planlagt ny permanent veg som tilkomst til kraftstasjonen. Denne vil bli 200 meter lang og 3 meter brei. Oppstraums inntaket er det ei eksisterande stemme frå utløpet av Stegvatnet. Denne skal ikkje endrast frå slik den er i dag. Lenger oppe i vassdraget ligg Krokvatnet. Tidlegare i prosessen var det her planlagt å restaurere ei gammal stemme og gjere nytte av denne gjennom ei passiv regulering. På 7

8 grunn av konflikt med Yddal naturreservat valde søkar å trekke denne delen av søknaden. Både Stegvatnet og Krokvatnet grensar mot Yddal naturreservat. Lygre kraftverk er planlagt med ein installert effekt på 730 kw, noko som i følgje søkar vil gje ein gjennomsnittleg årleg produksjon på 2,4 GWh. Utbygginga vil koste om lag 8,85 millionar kroner, som gir ein utbyggingspris på 3,28 kr per kwh. I søknaden vert det føreslege slepp av minstevassføring lik 5-persentil verdien for sommarvassføring på 30 l/s heile året. Figur 3: Oversikt over planlagde inngrep 8

9 3. Verknad for natur og samfunn Det som kjem fram under er henta frå søknad, rapport om biologisk mangfald samt administrasjonen si synfaring saman med NVE, tiltakshavar, Fylkesmann og kommune 19. november Kulturminne og kulturmiljø I det søkte området er det ikkje kjent funn av automatisk freda kulturminne som vert råka av tiltaket. Det er også lite potensial for funn av slike innanfor tiltaksområdet. Når det gjeld kulturminne frå nyare tid er det kjent i alt 13 slike på Lygre fordelt på dei ulike bruka, men ingen av desse kjem innanfor tiltaket sitt influensområde. I konsesjonssøknaden, punkt 3.8, side 25, vert det også nemnt at det ikkje er kjent kulturminne i tiltaksområdet Landskap Tiltaksområdet ligg i eit kupert landskap, dominert av furu og røsslyng/blåbærlyng med nokre lommer av lauvtre. Elva følgjer forkastingar, og er difor lite synleg i terrenget. Det er vegetasjon på båe sider. Med unnatak av eit roleg parti ved planlagt inntak renn elva relativt bratt på det rørte strekket Biologisk mangfald Naturtypane og vegetasjonstypane langs Lygreselva er for det meste dominert av typar som er knytt til skog, i hovudsak blåbærskog og røsslyng-blokkebærskog. Dette er ein skogstype som ikkje gjev særleg grunnlag for høgt innslag av mose- og lavartar. Verknaden for karplantar, mosar og lav er vurdert til liten negativ. Naturtypen hagemark med lokal verdi (C) er registrert i influensområdet. Vassvegen skal gå som røyr i grøft langs naturtypen og det vil verta litt hogst. Verknaden er vurdert til middels negativ for verdifulle naturtypar. Yddal naturreservat Naturreservatet og moglege konsekvensar vert korkje nemnd i søknaden eller i den biologiske rapporten. Med dei endringane i søknaden som vert gjort etter innspel frå Fylkesmannen vil ikkje lenger naturreservatet og det biologiske mangfaldet der verta særleg råka av tiltaket. Fugl og pattedyr Det er i hovudsak vanlege artar, men også ein sannsynleg hekkelokalitet for fossekall, leveområde for spettefuglar og to spillplassar for storfugl (båe sistnemnde viltvekt 3). Støy og auka trafikk er venta å gjera området mindre attraktivt for fugl og dyr i anleggsperioden. Redusert vassføring er negativt for fossekallen. Det er hjort i området, og lia ned mot Austefjorden er vinterbeite for hjort, men dette området blir utanfor influensområdet. Verknaden av tiltaket er vurdert til liten negativ for fugl og pattedyr Fisk Det er observert laks i elva, men det er få og nok ikkje snakk om ein eigen bestand. Den biologiske rapporten meiner det er snakk om rømt oppdrettslaks. Det er vanleg innlandsaure i elva, men elva er ikkje spesielt egna til fiske på det aktuelle strekket. Det finst ål (CR) i vassdraget, som er verdi- og konsekvensvurdert under raudlisteartar. I rapporten om biologisk mangfald viser ein til at ein tradisjonelt finn ål i nedre delar av alle vassdrag som har kontakt med sjøen, slik også i Lygreselva. Ein kan ikkje utelukka at ål også finst ovanfor lakseførande strekk, men mengda ål er venta å vera liten på dette området. Mangel på ferskvasshabitat er ikkje årsaka til at ål er kategorisert som kritisk trua og Lygreselva og vassdraget har ikkje kvalitetar som gjer det til ein spesielt god lokalitet for ål. Sjølv om det er ein raudlisteart med status kritisk trua (CR) i tiltaksområdet, vert temaet raudlisteartar på denne bakgrunn vurdert å ha middels verdi. 9

10 3.5. Samfunn og andre brukarinteresser Utbyggingsområdet er i kommuneplanen avsett som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNFområde) og ved ein eventuell konsesjon må tiltakshavar kontakte kommunen for å avklara bruken. Det er lite friluftsliv i området, og det fell ikkje innafor område definert i fylkesdelplan for små vasskraftverk eller i den regionale kartlegginga av regionalt viktige friluftsområde. 4. Høyringsuttalar Fusa kommune rår til at det vert gjeve konsesjon til Lygre kraftverk. Det vart våren 2012 søkt om ein landbruksveg i samanheng med anna gardsdrift, røyrtraseen til kraftverket skal leggjast i denne. Denne er meldt fullført, men utgjer eit større areal enn det vert søkt om. Fusa kommune ber om at det ved framtidige inngrep takast ytterlegare omsyn til omgjevnadane, og at inngrepet ikkje vert større enn det søknaden visar til. Kommunen er innstilt på å gje dispensasjon frå arealdelen i kommuneplanen for utbygginga, som ligg i eit LNF område. Det skal byggjast ut på ein skånsam måte, og det skal takast omsyn til terreng og vegetasjon. Fylkesmannen i Hordaland rår i frå at det vert gjeve konsesjon til eit prosjekt som endrar vasstanden i Krokavatnet. Alle tiltak som kan endre miljøtilhøva inne i Yddal naturreservat skal handsamast etter naturmangfaldlova. Dei syner elles til avbøtande tiltak for anadrom fisk og ål. Per telefon og e-post med administrasjonen seier Fylkesmannen seg nøgd med endringane i søknaden som gjer betre høve for naturreservatet. Hordaland fylkeskommune har etter delegering frå Olje- og energidepartementet heimel til å gje løyve etter 8 i vassressurslova i saker som gjeld bygging av kraftverk med installert effekt inntil 1 MW. Fylkeskommunen er såleis ikkje høyringspart i denne saka, men har bidrege med fagleg informasjon innanfor sitt ansvarsområde. Dei viser til at det ikkje er kjende automatisk freda kulturminne i området og meiner også at potensialet for slik er lite. Heller ikkje nyare kulturminne vert råka. Hekkelokalitet for fossekall, ål og gyteforhold for aure må sikrast med minstevassføring. Også andre avbøtande tiltak bør vurderast for ål. Jostein Lygre informerer om at Lygreelva har vore rekna som ei god gyteelv for sjøaure. 5. NVE si vurdering Frå KI-notat nr.: 7/2003 Bakgrunn for NVEs vurdering: Ei utbygging etter omsøkt plan vil gje om lag 2,4 GWh/år i ny fornybar energiproduksjon. Dette er ein produksjon som er vanleg for små kraftverk. Sjølv om dette isolert sett ikkje er eit vesentlig bidrag til fornybar energiproduksjon, så utgjer små kraftverk samla sett ein stor del av ny tilgang dei seinare år. Dei to siste åra har NVE klarert om lag 1,9 TWh ny energi frå små kraftverk. Dei aller fleste prosjekta vil ha enkelte negative konsekvensar for ei eller fleire allmenne interesser. NVE meiner at så lenge desse interessene ikkje er av svært stor verdi eller dersom dei kan avbøtast i tilstrekkeleg grad gjennom vilkår, så kan tiltaket få konsesjon. Dei konsesjonsgjevne tiltaka vil vere eit bidrag i den politiske satsinga på små kraftverk og på fornybar energi. Den viktigaste negative konsekvensen av ei utbygging som omsøkt, vil etter NVE si meining vere redusert vassføring i Lygreelva. Dette vil vere negativt for artar som er knytt til elvestrengen og nærliggande område. Sjøaure som nyttar nedre del av elva vil kunne bli råka ved eit eventuelt utfall av kraftstasjonen. Ål i vassdraget vil vere sårbar for å hamne i turbinen. For å ivareta desse verdiane, samt generelle natur- og landskapsverdiar i området, meiner NVE at det må gjerast avbøtande tiltak. Slepp av minstevassføring med storleik tilsvarande 5-10

11 persentil sommarvassføring vil vere med på å oppretthalde noko av elva sin verdi for fisk og anna biologisk mangfald. Installering av omløpsventil vil vere viktig for å ta vare på gyte og oppvekstområde for sjøaure nedstraums kraftstasjonen. Tilpassingar av inntaket kan ivareta ålen si vandring ned elva. Under føresetnad av at dei avbøtande tiltaka blir gjennomført meiner NVE at konsekvensane kan reduserast i ei slik grad at verknadane for allmenne og private interesser er akseptable. Etter ei heilskapleg vurdering av planane og dei innkomne høyringsuttalane meiner NVE at fordelane med tiltaket er større enn ulempene for allmenne og private interesser. Kravet i vassressurslova 25 er dermed oppfylt og NVE rår til at det vert gjeve konsesjon til Lygre kraftverk på tilrådde vilkår. 6. Vurdering Fylkestinget vedtok desember 2009 retningsliner for planlegging og forvalting av små vasskraftverk i fylket. For denne utbygginga gjev retningslinene følgjande føringar: 6.1 Kulturminne og kulturmiljø Ut frå kart, flyfoto og fotodokumentasjon i konsesjonssøknaden ser det ut til at heile tiltaksområdet ligg i forholdsvis kupert utmark. Ei eventuell utbygging vil difor truleg ha liten negativ konsekvens for kulturminne og kulturmiljø. Det vil ikkje bli stilt krav om arkeologisk registrering i høve til undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminneloven i denne saka. 6.2 Landskap Tiltaket får ikkje vesentlege verknader for tema landskap. Det er viktig å understreka viktigheten av å ikkje gjera større arealinngrep enn strengt naudsynt. 6.3 Biologisk mangfald R5 Biologisk mangfald: 1. Ein skal vise varsemd med å gje løyve til utbygging av små vasskraftverk som kan føre til skade på artar som er kritisk truga (CR), sterkt truga (EN) eller sårbar (VU) på den norske raudlista. 3. For elver som fungerer som hekkeområde for vintererle eller fossekall må det setjast krav om naudsynt minstevassføring. For vintererle er det også viktig å halde skogen langs elva intakt. For fossekall kan oppsetting av eigne reirkasser vere eit avbøtande tiltak der trygge reirplassar forsvinn. Det må etablerast naudsynte tiltak for å bevara ålen i elva, som skissert i NVE sitt KI-notat. 6.4 Fisk Den viktigaste negative verknaden av tiltaket vil vera redusert vassføring i elva, som vil vera negativt for artar i elva, og i tilknytte område. Minstevassføringa er rekna å vera tilstrekkeleg for å oppretthalda leveområde for fisken i elva. Det er ikkje snakk om eigen bestand av laks. 7. Oppsummering og tilråding Lygre kraftverk vil gje nokre konsekvensar for fisk og ål i elva. Auren, laksen og ålen vil kunna ivaretakast med gode avbøtande tiltak, og med minstevassleppet som det er planlagt med, 30 l/s. Det er viktig at det ikkje vert gjort større arealbeslag enn det ein har søkt om. Fylkesrådmannen meiner difor at Hordaland fylkeskommune kan gje løyve til å bygga Lygre kraftverk. Detaljplanlegging skal utformast ut frå vilkåra som satt fast i vedtaket og i konsesjonen i samarbeid med NVE. 11