Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal

Transkript

1 Hva er bioingeniørenes tilknytning til diabetesteamet ved norske sykehus. Fagbioingeniør Kirsti Holden Sørlandet sykehus HF, Arendal

2 Hvem er jeg? Kirsti Holden Fagansvar i 50 % for PNA Glukose og Blodgass Studentkoordinator i 50 % Har spesialistgodkjenning i veiledning Når jeg ikke konsentrer meg om PNA/ studenter nyter jeg min MC

3 Nasjonale faglige retningslinjer 8.3 Organisering i spesialisthelsetjenesten, diabetesteam Diabetesteam Alle indremedisinske/endokrinologiske avdelinger og alle barneavdelinger skal ha egne diabetesteam. Et diabetesteam består av overlege med spesialkompetanse innen diabetes (faglig ansvarlig), diabetessykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog, lege i utdanningsstilling og fotterapeut. De skal også ha egen fotsårklinikk med samarbeid med karkirurg, ortoped og ortopediingeniør, samt etablert samarbeid med sosionom for trygdesaker og sosiale problemstillinger. Rutiner for samarbeid med aktuelle spesialiteter som øyelege, nevrolog, nevrofysiolog, kardiolog og nefrolog for behandling av diabeteskomplikasjoner er viktig. Små lokalsykehus kan ha et mindre team med minimum overlege med spesialkompetanse og diabetessykepleier, og etablerte rutiner for samarbeid med teamet på nærmeste større sykehus. Arbeidet må organiseres på en måte som sikrer kontinuerlig drift, også når nøkkelpersonell er fraværende Diabetesteamet skal ha fast kontor og rutiner for god pasienttilgjengelighet via telefon, telefonsvar og e-post.

4 8.4.2 Opplæring av pasienter og pårørende gjennomføre opplæring, repetisjon og reopplæring av pasienter og deres pårørende arrangere ulike temakurs, f. eks startkurs, pumpekurs, eller gjenoppfriskningskurs for tenåringer og deres pårørende, gjerne i samarbeid med lokal diabetesforening Samarbeid teamene skal samarbeide med primærhelsetjenesten og kommunale helseinstitusjoner; det bør etableres faste rutiner for kommunikasjon og samarbeid samarbeid med bioingeniører om kvalitetssikring av laboratorieundersøkelser og med farmasøyter om medisinbruk/hjelpemidler i samarbeid med de regionale universitetssykehusene bør diabetesteamene bidra til forskning om behandling og forebygging av diabetes og diabetesrelaterte komplikasjoner

5 9.1 Opplæring Opplæring i hva diabetes er, og hva behandlingen krever i hverdagen, er viktig og nødvendig. Å oppnå gode behandlingsresultater er vanskelig hvis ikke den enkelte selv inntar en aktiv rolle i behandlingen. Det er i hverdagen mange av de viktige behandlingsmessige valgene må gjøres. Å gjøre gode valg for seg selv krever både motivasjon og kunnskap. Organisering av ulike opplæringstiltak er nødvendig for å bidra til motivasjon og kunnskap (40 I lov om spesialisthelsetjenesten er opplæring av pasienter og pårørende én av fire hovedoppgaver for norske sykehus, ved siden av pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning.).

6

7 Voksenmedisinsk team skal bestå av: Heltidsansatte diabetessykepleiere (1 pr. 300 diabetespasienter), Indremedisinsk overlege (endokrinolog, nefrolog, spesialist med interesse for preventiv kardiologi) Underordnet lege under utdanning (tilknyttet diabetespoliklinikk/diabetesarbeide i minimum 6 mnd). Klinisk ernæringsfysiolog, (1/3 stilling pr. 300 diabetespasienter i poliklinikk) Praksiskonsulent fra primærhelsetjenesten eller primærlege med interesse for diabetes Psykolog med kompetanse/erfaring i diabetesbehandling, eventuelt sammen med barneavdeling Fotterapeut med fordypning innen diabetes. (eventuelt leies inn når sykehuset ikke har egen fotterapeut ansatt) Sosionom Bioingeniør og farmasøyt tilknyttet teamet som konsulenter Development Programme for the Prevention and Care of Diabetes in Finland

8 Barneavdelingers diabetesteam skal bestå av: 1 fulltids diabetessykepleier pr. 100 pasienter tilknyttet pediatrisk poliklinikk, eventuelt delt med voksenmedisinsk avd. ved mindre sykehus. 1 2 sykepleiere med diabeteskompetanse ved sengeavdelingen, 1 2 diabetesinteresserte overleger, eventuelt barneendokrinologer. Underordnet lege under utdanning (tilknyttet diabetespoliklinikk/diabetesarbeide i minimum 6 mnd). Klinisk ernæringsfysiolog. Min. ½ stilling pr 100 pasienter Sosionom i deltidsstilling. Min 1/5 stilling Psykolog eventuelt kombinert med andre oppgaver i barneavd. Min. 2/5 av stillingen dedikert barneavdelingens diabetesbehandling. Bioingeniør og farmasøyt tilknyttet teamet som konsulenter.

9 Hvordan er situasjonen i dag? Forespørsel sendt til RUPPAS- nettverket høsten 2013 Det er imidlertid lite kjent om bioingeniørene har tilknytning til diabetesteamene rundt om i landet. RUPPAS ønsker derfor å sjekke med dere i RUPPAS-nettverket om dere kjenner til bioingeniører som er tilknyttet diabetesteam, og om hvordan dette organiseres på sykehusene rundt om i landet. RUPPAS er en forkortelse for : Rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting. Det er et utvalg i BFI ( Bioingeniørfaglig institutt i NITO)

10 Spørsmålene som vi ønsket svar på var: Er det bioingeniør(er) på ditt sykehus som fungerer som konsulent for diabetespoliklinikken? Kjenner dere til om sykehuset deres har et etablert diabetesteam? Hvis det er etablert diabetesteam, har bioingeniørene en tilknytning til diabetesteamene, f.eks. ved å fungere som konsulenter? Har dere andre løsninger eller ordninger for samarbeid med diabetesteam eller diabetespoliklinikk?

11 Svarfristen var 17 oktober 2012 Totalt 126 deltakere i RUPPAS-nettverket 35 ulike sykehus ( alle størrelser) 12 NOKLUS fylker Samt legekontorer, private laboratorier, administrasjon, forskning og salg. 14 svar kom tilbake. Svar : 11%

12 Deltakere i nettverket og har diabetesteam: 11 sykehus Voksenteam 5 sykehus Barneteam 5 sykehus Begge typer team

13 På 26 sykehus med barneavdelinger er det bare 2 som ikke har deltakere i RUPPAS-nettverket.

14 Hva gjør bioingeniøren der det er kontakt? Kvalitetssikring av HbA1C målere Utprøvinger Kvalitetsprogram Kvalitetssikring av glykometre. Kvalitetsprogram Samarbeid med diabetespoliklinikker Vært med å lage prøveprofiler. Forelesere på fagdager

15 Hvilken rolle kan bioingeniørene ha? Tilby kvalitetssikrings og kvalitetsovervåking HbA1c NOKLUS kontrollprogram Glukometre inn i laboratoriets kvalitetskontroller Online-overføring av resultater til EPJ Veiledning av analyseinstrumenter og driftsassistanse Veiledning av glukosemålere SKUP - NOKLUS Veiledning ved prøvetaking Være med å lage prøveprofiler Kompetanse ved forskning Være med i prosjekter

16 Hvordan bli med i teamene? Tilby våre tjenester som ressurspersoner / konsulenter. Bare spørreundersøkelsen har ført til at interessen for bioingeniører i diabetesteam er satt på dagsorden Henvise til retningslinjene 8.4.4

17 Hvor er bioingeniørene når diabetesteam opprettes? Personell i diabetesteam Et diabetesteam skal bestå av lege, diabetessykepleier og ernæringsfysiolog og skal organiseres på en slik måte at pasienten får mulighet til å konsultere hver av teamets medlemmer i et samlet behandlingsforløp. Den indremedisinske faglige kompetansen vil bli etablert gjennom rekruttering av spesialist innenfor området. Diabetesomsorgen er en viktig del av utdanningen til leger under spesialistutdanning. Det vil derfor bli etablert en rotasjonsordning for disse legene ved medisinsk avdeling. På sykepleiersiden har det vært tilsatt diabetessykepleier siden slutten på 1980 tallet, først i redusert stilling men etter hvert i hel stilling. Fra september 2006 har vi hatt to diabetessykepleierstillinger. Diabetessykepleierne driver noe poliklinikk på egen hånd og noe i lag med lege og deltar i behandlingsregimer for innlagte pasienter. Det er ikke behov for tilførsel av ytterligere sykepleieressurser utover det medisinsk avdeling i dag disponerer. Det må etableres støttefunksjoner for kontortjenester i tilknytning til den økte polikliniske aktiviteten. Det kan bli aktuelt å engasjere både fotterapeut og ortopediingeniør i forbindelse med behandling av diabetiske fotsår. Imidlertid vil vi se driften an noe siden vi på dette området ikke har oversikt over behov og omfang. Klinisk ernæringsfysiolog finnes i sykehuset og er med i behandlingskjeden av også indremedisinske pasienter. Det forutsettes at det kan settes av noe tid til arbeid med diabetikere i et diabetesteam.

18 ISO 15197:2013 In vitro diagnostic test systems -- Requirements for bloodglucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus ISO 15189:2012 Medical laboratories -- Requirements for quality and competence ISO 22870:2006 Point-of-care testing (POCT) -- Requirements for quality and competence

19 Fra foredraget til NOKLUS 2008

20 SKUP Produsenten må selv betale utprøvingen av produktet.

21 Hvem forvalter behandlingshjelpemidlene?

22 Anbud hvem er med å sette kriteriene?

23

24 Vi er ønsket! «Følge de faglige anbefalingene gitt av Helsedirektoratet i Selv om behandlingen av hver enkelt pasient må individualiseres, er det viktig med en felles standard i bunn» DiabetesForum, blad for helsepersonell,

25 Samhandlingsreformen Hamar kommune Hjemmesiden til Hamar kommune

26 Vil en app erstatte kunnskap, kvalitet og mennesker? Diabetes

27 Følg dette rådet Bioingeniøren 8/2013

28 Jonathan R. Faundez, Bioingeniøren Vi må bli spesialistene som brukerne vender seg til. Vi må ta steget videre, som ingeniører med helsefaglig bakgrunn. Det er det samfunnet har behov for, og vi har kompetansen til å ivareta dette behovet Bioingeniøren 8/2013

29 I TROMSØ: 20-åringen fikk føling og ga full gass i Storgata. Nå er han tiltalt for uaktsomt drap. Foto: Ronald Johansen, itromsø.no Denne saken har versert i nyhetene i flere omganger. Saken er tragisk, men av viktighet for grunnlaget til at vi mener kvalitetssikring av glukosemålerne må være kontinuerlig og god. VG

30 Fra teksten VG Underveis i møtet hadde konsentrasjonen forsvunnet. Han husker ikke om ham spiste noe søtt, men loggen i blodsukkermåleren viser at han ikke har målt seg før han startet den fatale bilturen. - Hva tenker du om alt dette nå, ville aktor Thomas Rye-Homboe vite. - Jeg kunne tatt mindre insulin - Og - Måle oftere!

31