Masteroppgave. «Jeg gir meg ikke på tørre møkka» om å komme seg videre ved ufrivillige karrierebrudd. av Inger Sætre. Master i Karrierveiledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masteroppgave. «Jeg gir meg ikke på tørre møkka» om å komme seg videre ved ufrivillige karrierebrudd. av Inger Sætre. Master i Karrierveiledning"

Transkript

1 Høgskolen i Innlandet Masteroppgave «Jeg gir meg ikke på tørre møkka» om å komme seg videre ved ufrivillige karrierebrudd. av Inger Sætre Master i Karrierveiledning Avdeling for pedagogikk og sosialfag Høgskolen i Innlandet Våren 2017

2 ii

3 Forord Denne studien er et avsluttende ledd i masterstudiet i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet. Som student ved det første kullet på Masterstudiet i karriereveiledning, føler jeg meg privilegert som har fått delta på dette studiet. Det skjer mye spennende i karriereveiledningsfeltet, og det er givende å ta del i fagfeltet. Karriereveiledning har som et overordnet mål at personer uavhengig av alder og hvor de er i livet, skal bli i stand til å ta valg og håndtere egen yrkeskarriere. Studiet og arbeidet med masteroppgaven har gitt meg større forståelse for personers yrkeskarriere sett i et livsløpsperspektiv. Å arbeide med en masteroppgave er et omfattende arbeid. Jeg har ikke hatt lyst til å gi opp, men av og til, har jeg tenkt -hvordan skal jeg komme meg videre? Å komme seg videre, etter for eksempel ufrivillige karrierebrudd, er tema i denne masteroppgaven. Ufrivillige hendelser som for eksempel sykdom, skade eller nedbemanning kan føre til at personer får ufrivillige brudd i yrkeskarrieren. For noen kan et ufrivillig karrierebrudd føre til at personer må gjøre endringer, og som ofte ta nye yrkesvalg. Denne masteroppgaven ønsker å undersøke hva som skjer når personer opplever ufrivillige karrierebrudd, og får omstillinger i livet sitt. Studien vil belyse hvordan noen mennesker finner sin vei i et livslangt karriereliv. Jeg må få rette en spesiell takk til de fire informantene som har bidratt til denne forskningen. Takk for at dere ville dele karrierefortellinger fra fortid til nåtid, og for at dere har bidratt med en stemme til mitt masterarbeid. Til medstudenter og lærere, både ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og ved Høgskolen i Innlandet, må jeg si takk for en lærerik og interessant prosess. Takk for alles bidrag på gode samlinger, åpne seminarer, forelesninger og sosiale tilstelninger, i forbindelse med studiet. For meg har det vært givende og svært utbytterikt, og jeg føler meg faglig styrket i jobben som karriereveileder. Det har vært kjekt å møte mange interessante og hyggelige mennesker, som er opptatt av å hjelpe andre til å finne sin vei. Undervegs i arbeidet med masteroppgaven har jeg fått gode innspill fra medstudenter og lærere ved Høgskolen i Innlandet, blant andre fra Erik Hagaseth Haug. Det vil jeg få takke for! Min veileder ved Høgskolen i Innlandet har vært Inger Marie Bakke. Takk for hyggelige veiledningsmøter, og tusen takk for dine nyttige bidrag i skriveprosessen. iii

4 Kompetanse Norge (tidligere VOX) lyste i 2016 ut stipend til studenter som skrev om karriereveiledning. Jeg sendte inn en søknad og må få takke for tildelingen av mastergradsstipend. Jeg må også få takke min arbeidsgiver og spesielt teamleder Lillian Eriksen Flatgård, for å legge til rette for meg, undervegs i skriveprosessen. Det har gjort det mulig å kombinere studier og arbeid. Helt i innspurten fikk jeg nyttig hjelp fra Vigdis Sætran og Åsmund Brygfjeld, takk skal dere også ha. En spesiell takk til Tove Ann Hustveit og Ruth-Wenche Hebnes Vinje, for oppmuntringer undervegs i masterarbeidet. Helt til slutt, så tenker også at min mann, Einar, blir glad for at jeg nærmer meg slutten på masterarbeidet. Han har vært støttende og tålmodig i denne prosessen. Inger Sætre Skogn, januar, 2017 iv

5 Traveller, there is no road, you make your own path as you walk. As you walk, you make your own road, and when you look back you see the path (Spanish Poet Antonio Machado, i Savickas, 2013, s. 48) v

6 6

7 Sammendrag Bakgrunn/problemstilling: Dagens arbeidsmarked er i vedvarende endring og opplever en større omstilling enn aldri før. Det skjer hendelser i folks liv som man ikke kan kontrollere, men som man må forholde seg til. Personer kan få redusert arbeidsevne på grunn av helsemessige årsaker eller det skjer uforutsette forandringer i livet, som man ikke kan styre selv. Disse tingene utfordrer som regel personers evne til å håndtere en påtvunget omstilling i egen yrkeskarriere. Denne studien vil rette søkelyset på hva det vil si å håndtere egen yrkeskarriere i et livsløpsperspektiv. Studien utforsker personers evne til omstilling, når de kommer til ufrivillige brudd i karrieren. Problemstillingen er som følger: Hvordan håndterer voksne personer ufrivillige karrierebrudd- og hva gjør at noen kan komme seg videre, etter et ufrivillig karrierebrudd? Formål: Hensikten med forskningsprosjektet er å finne ut hva som skjer når personer kommer til avgjørende vendepunkt i livet, forårsaket av ytre hendelser eller sykdom. Hendelser som ligger utenfor egen kontroll, og som gjør at personer står i fare for å bli stående utenfor. Oppgaven belyser hvordan personer som opplever ufrivillige brudd i egen karriere, kommer seg videre. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Jeg har gjennomført 4 kvalitative forskningsintervjuer. Informantene i denne studien har gjennomført yrkesfaglig utdanning, og alle var yrkesaktive før de ufrivillig fikk uforutsette brudd i yrkeskarrieren. Informantene er voksne, to menn og to kvinner, alle bosatt i Midt-Norge. Konklusjon: Studien viser at deltagerne var rustet til å takle forandringer, og de mestret å stå i usikkerhet. En kombinasjon av personers karakterstyrke, tidligere livserfaringer og deres opplevelse av sammenheng, det vil si i hvilken grad hverdagen er begripelig, håndterlig og meningsfull, bidro til at de kunne håndtere et ufrivillig karrierebrudd, og videre ta fatt på ny utdanning. Studien viser at karrierebruddet åpnet opp for nye karrieremuligheter og yrkesvalg, og førte til større selvinnsikt. Resultatet er dog ikke entydig når man ser på kriteriene for valg av nytt yrke. Studien peker på at deltagere var autonome i sine karrierevalgprosesser, men at de valgte ulike tilnærmingsmåter og strategier i forbindelse med sine nye utdannings- og yrkesvalg. Studien viser at karriereveiledning hadde liten eller ingen betydning for deltakernes nye yrkesvalg. Nøkkelord: Karriere, håndterbarhet, karrierekompetanse, karrierevalg, livsfaser, mestring, helse, opplevelse av sammenheng, (OAS) 7

8 Abstract Background: Today the world and the work environment is changing faster than ever. Although events happen in people's lives that are beyond their control, they still need to face these events. This study explores people's ability to adapt when they come to turning points in their careers, specifically those caused by external events, disease, or things beyond their control, which make them unable to work. Aim: This study explores people's ability to manage their careers throughout their lives, and seeks to understand how people adapt when they come to turning points in their careers, specifically caused by external events, disease, or things beyond their control, which cause them to become unable to work. How to move forward is the focus. Methods: Qualitative methodology in the form of in-depth/formal and informal interviews provide the data for this study. The four participants, two men and two women, have vocational training and employment before they involuntarily had to stop working. They reside in the middle of Norway. Conclusion: This study highlights the ways the individuals cope with their different situations, as well as examining how they adjust to changes in the face of uncertainty into order to make new choices and follow new career paths. Sense of coherence made an impact in how they solve their challenges. The study enforces the fact that a job loss turned into a catalyst for a new career. The study demonstrates various strategies when choosing careers, and finally demonstrates the fact that career guidance had minor impact in the process. Key words: career, careerskills, career decision-making coping strategies, health, Sense of coherence (SOC) 8

9 Innhold 1.0.Innledning Bakgrunn Tidligere forskning - Kunnskapsstatus Karrierevalg Konsekvenser ved ufrivillige karrierebrudd Helse Karrierelæring i et livslangt perspektiv Mestring Oppsummering Samfunnsmessig begrunnelse Vitenskapelig begrunnelse Problemstilling og forskningsspørsmål Oppgavens struktur Teoretisk rammeverk og sentrale begreper Karriere Å håndtere - håndterbarhet Livsfaser - karrierevalg i et livsløpsperspektiv Karrierevalg og karriereutvikling Antagelser, forestillinger, problemløsningsferdigheter og handlinger Livsmestring Karrierekompetanse Forskningsmetode Vitenskapsteoretisk ståsted Forskningsdesign Datainnsamling Utvelgelse Rekruttering Intervjuprosessen Transkribering Vurderinger av reliabilitet, validitet og generalisering Reliabilitet Validitet Generalisering Analyse Narrativ analyse

10 Fenomenologisk analyse (Koding og kategorisering.) Etiske betraktninger og feilkilder Informert samtykke og konfidensialitet Konsekvenser Forskerens rolle Mulige feilkilder Empiriske funn Presentasjon av informantene Knut Erik Anne Kari Oppsummering Analyse av empiri Hvordan håndteres et ufrivillig karrierebrudd? Hvilke faktorer bidrar til at folk kommer seg videre etter et ufrivillig karrierebrudd? Hvilke læringserfaringer og karrierekompetanser avdekkes i informantenes fortellinger? Hvordan tar personene sin beslutning, når de velger ny utdanning? På hvilken måte bidro karriereveiledning for personene, i tiden etter det ufrivillige karrierebruddet? Drøfting og resultat Håndtering av ufrivillige karrierebrudd Faktorer for å komme videre etter et ufrivillig karrierebrudd Læringserfaring og karrierekompetanse Beslutning om ny utdanning Betydningen av karriereveiledning Avslutning LITTERATURLISTE Vedlegg 1 Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger Vedlegg 2 Forespørsel om deltagelse i forskning Vedlegg 3: Egenskapsprofil Vedlegg 4 Intervjuguide Vedlegg 5: Eksempler på kategorisering og koding

11 1.0.INNLEDNING Utenforskap er et begrep som mange er kjent med i dagens samfunn. Dessverre opplever mange mennesker, av ulike årsaker, å kunne bli ekskludert fra et aktivt yrkesliv. Arbeidstakere kan få redusert arbeidsevne, eller stå i fare for å havne utenfor av helsemessige årsaker, eller det skjer uforutsette ting som de ikke kan styre selv. Noen opplever å bli satt utenfor arbeidslivet, og mange har vansker med å komme tilbake. Andre håndterer og mestrer derimot overganger godt, og tar fatt på ny utdanning. Disse klarer seg godt videre i yrkeslivet. I denne oppgaven retter jeg søkelyset mot noen få voksne personer som ufrivillige opplever karrierebrudd. Hensikten med dette forskningsarbeidet er å utforske hvordan personer som opplever dette, handterer slike brudd. Hva skjer når personer kommer til slike vendepunkt i egen karriere? Hvilke faktorer bidrar til at personer, sett i et livslangt perspektiv, kommer seg videre? 1.1. Bakgrunn Bakgrunnen for valg av tema, er knyttet til de omstillinger vi møter i livene våre, og hvordan de kan påvirke karrieren og karrierevalg, satt inn i et livsløpsperspektiv. I følge Hallquist (2015) er et vanlig utgangspunkt innenfor karriereforskning at overganger og karrierevalg skjer frivillig og under optimale forhold, men at dette ikke alltid er tilfellet. Han mener forskningen bør undersøke hvordan ufrivillige, eller påtvungete overganger håndteres, organiseres og hvordan mennesker forholder seg til slike brudd (Lovèn, 2015). Tematikken ble etter hvert tydelig for meg, gjennom et tilfeldig møte med en voksen person, som senere ble en av informantene i denne forskningsoppgaven. Han hadde erfart et ufrivillig karrierebrudd på grunn av en skade. Selv har jeg i en lang periode hatt redusert arbeidsevne, på grunn av helsen, og da ble tematikken også relevant for meg personlig. At helse og karriere har innvirkning på hverandre, vil bli belyst i oppgaven. Forskning som har undersøkt sammenhengen mellom arbeid og god helse har blant annet sammenliknet det å være i arbeid, eventuelt å komme i arbeid på nytt, med det å ikke være i arbeid. Konklusjonen er klar: Å være i arbeid kan gi positive helseeffekter. Man vil muligens bli mindre deprimert, få færre psykiske symptombelastninger og bedre psykisk helse generelt ( ) (Nøkleby, 2015). 11

12 For å gå inn i denne tematikken vil jeg gå inn i teori som omhandler karrierevalg og mestring. Sentrale begreper som ses i sammenheng med teorien blir belyst i tilknytning til de teorier jeg anvender. Jeg retter søkelyset mot Donalds Supers (2007) livfaseteori, i den hensikt å peke på hvilken betydning livsfasen kan ha i forhold til karrieren. For å belyse karrierevalg og karriereutvikling, støtter jeg meg i all hovedsak til John D Krumboltz (2009) og Krumboltz & Mitcell (1996). Når det gjelder mestring, så tar jeg utgangspunkt i Aron Antonovskys teori om salutogense og opplevelse av sammenheng. (OAS) Til slutt trekker jeg inn betydningen av karriereveiledning Tidligere forskning - Kunnskapsstatus Jeg vil i denne delen gjøre rede for noe av de resultatene jeg har funnet om forskning på temaet, og som sier noe om status og forskningsfront knyttet til karrierevalg i et livsløpsperspektiv. Jeg har valgt å fokusere på ufrivillige karrierebrudd, og søkt etter litteratur som kan belyse hvordan slike brudd håndteres. Jeg har sortert dem i noen kategorier, som jeg ser i sammenheng med forskningsspørsmålene i denne studien. I 2004 utarbeidet OECD en definisjon på karriereveiledning, som innebefattet det å håndtere egen karriere. Jeg ønsket at studiene ikke skulle ligge for langt tilbake i tid, og bestemte meg for å finne studier som er gjennomført etter Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere (Kompetanse Norge, 2017) Når jeg har søkt etter litteratur har jeg brukt både norske og engelske søkeord og setninger. Noen eksempler på søkeord som er brukt er: work, working transitions, career decision-making difficulties, career coping strategies, career indecision, changing careers, unexpected emloyment transitions, coping strategies, karrierebrudd, ufrivillige karrierebrudd, valgkompetanse, livsløpsperspektiv, sammenheng mellom helse og arbeid, og så videre. Noen av studiene jeg fant var knyttet til frivillige karrierevalg i overganger. Flere av studiene handlet om yngre deltagere, ungdom og unge voksne. Det har ikke vært like lett å finne studier som omhandler voksne. 12

13 Karrierevalg Jeg har funnet en studie som tar for seg ungdommers karrierevalg (Andreassen, 2016). Forskningsprosjektets hensikt var å samle informasjon om hvordan ungdommer tenker på karriere og karrierevalg. Studien var et longitudinelt, kvalitativt forskningsprosjekt. I studien kom det frem at ungdommene mestrer store og små overganger ved bruk av strategier, som blant annet er basert på egen selvforståelse og troen på at karrierevalg, for noen, er et verdivalg. Andreassen (2016) skrev, på bakgrunn av denne forskningen, en artikkel. Her er det flere resultater som belyses, blant annet sammenhengen mellom de unges ambisjoner og egen selvforståelse. Når elever møter utfordringer i forbindelse med slike overganger har de ulike måter å møte disse på, ulike måter å tilpasse seg på(adaptions) og finne nye løsninger (new solutions), eller de velger trekke seg eller slutte (withdrawl). Deltagerne brukte en eller flere av disse strategiene. Three categories for their strategies were outlined; adaptations, new solutions and withdrawal. The participants used strategies within one or more of the categories (Andreassen, 2016). Tilpasningene de gjør kan handle om å velge riktige fag, enten med tanke på høyere utdanning eller for å ha muligheter for å få gode karakterer. Det kan også handle om å innrette seg etter nye krav, endre egne studievaner, eller følge strømmen, som er en mer passiv form for tilpasning. Andreassen (2016) fant at noen av ungdommene valgte andre skoler i troen på at det skulle kunne bidra til bedre karakterer, eller at skolebytte ikke skulle bli så krevende som der de hadde begynt. Noen av ungdommene oppsøkte alternative læringsarenaer, utenom skolen, for å styrke sine muligheter. Slik jeg forstår Andreasen er det en sammenheng mellom strategien og utviklingen av egen selvforståelse. Studien viste også til at deltagernes kunnskaper og selvbevissthet økte gjennom egenrefleksjon. Their knowledge and awareness increases on their own strength, limitations, interests, values, aptitudes and personality. According to their expression, this is mainly based on their selfevaluation (Andreassen, 2016). I en annen studie (Hallquist, 2012) trekkes betydningen av relasjoner og nettverk frem som avgjørende for karriere og karrierevalg. Det viser seg at familie, venner, tidligere kollegaer, samt andre mer profesjonelle aktører har betydning ved karrierevalg (career decision making) i overgangsfaser (work transitions), men at dette er komplekst. Personene som ble intervjuet var blitt arbeidsledige på grunn av strukturendringer og nedbemanning i en bedrift. Studien hadde en narrativ tilnærming, med kvalitative intervju og storytelling som metode. Betydning 13

14 av nettverk er viktig for å få seg jobb, men nettverket er også avgjørende av flere årsaker, for økonomisk støtte, for å få bekreftelse på seg selv, gjennom samtaler som skaper refleksjon, og ved beslutningstaking. Relasjonenes betydning var ulik, i forhold til om personene i studien fortsatte i samme type yrke, eller om de endret valg av yrke. As weak ties are often important to straightforward careers, strong ties have a large impact on people s opportunities to turn a redundancy into a change in biography and career (Hallquist, 2012). I denne studien kom det også fram at det å bli arbeidsledig skapte muligheter for å gjøre noe med tanker om å skifte jobb, og at det som skal til er en blanding av mulighet og tro på å få det til. Det å bli arbeidsledig kan være en katalysator for nye karrieremuligheter. At the same time, however, the evidence shows that a job loss is often a necessary catalyst to people who have thought of a career change without putting it into practice (Hallquist, 2012). Konsekvenser ved ufrivillige karrierebrudd Ved lesing av Hallquist (2012) ble jeg oppmerksom på at han har gjort flere studier omkring ufrivillige overganger i arbeidslivet. Hallquist (2015) beskriver fem ulike forskningstradisjoner når det gjelder forskning på overganger i arbeidslivet. De fem tradisjonene er knyttet til: 1) effekter av oppsigelser og arbeidsløshet, 2) erfaringer med oppsigelser og arbeidsløshet 3) intervensjoner og effekter, (her pekes det blant annet på studier hvor personer har arbeidstrening, er utplassert i bedrifter og likende), 4) hvilke jobbsøkestrategier som gir best sjanse for å få jobb, og den siste 5) handler om hvordan mennesker håndterer den utfordringen som foreligger (Lovèn, 2015). Det er i denne siste tradisjonen jeg velger å plassere egen studie. Jeg velger å legge mitt fokus på undersøke hvordan personene håndterer et ufrivillig karrierebrudd. I en studie (Hallquist & Hydèn, 2013) undersøker de hvordan en gruppe mennesker håndterer det å bli oppsagt på grunn av omstillingsprosess i en bedrift. Personene hadde høy utdanning og de hadde i tillegg en støtteordning, som skulle hjelpe dem i omstillingsprosesser. Det er deltagernes omstillingsprosess som undersøkes. I studien kommer det frem at selvinnsikt og forståelse for egen situasjon har betydning ved beslutningstaking og handlekraft hos deltageren. Resultatet av undersøkelsen er ikke entydig, men peker på at noen personer er nølende og ubesluttsomme i forhold til å handle i egen karriere, mens andre er mer beslutningsdyktige og 14

15 handlekraftig. Studien peker på betydningen av å bruke tid til evaluering for å skape refleksjon. Det å reflektere kan legge til rette for læringsprosesser som kan være til videre hjelp. Helse Når det gjelder studier hvor voksne er hovedpersoner, har jeg funnet flere studier knyttet til hvilke konsekvenser oppsigelser har på mennesker når de opplever arbeidsløshet (Vickers & Perris, 2007). Jeg har funnet studier som fokuserer på hva som skjer mellom partnere, og med personers helse når den ene mister jobben (Eliason, 2005). Essensen i studiene er at endringer i arbeidsdeltagelse i stor grad innvirker på privatlivet, i hovedsak i form av negative konsekvenser, for samlivet og personers helse. Flere studier er også gjort om sammenhengen mellom arbeidsdeltagelse og helse. Her vil jeg trekke frem en større studie (Maaike van der Noordt, Helma I Jzelenberg, Mariël Droomers & Karin I Proper) hvor forskerne har gjennomgått 33 studier, hvorav 23 ble ansett for å være av god kvalitet. Funn her peker på at arbeidsdeltagelse forebygger psykisk helse og depresjon. Resultatene tilsier at det er fordelaktig å være i arbeid, og at det gagner folks helse. At arbeidsdeltagelse har positiv effekt på helsa, spesielt psykisk helse, peker flere studier på. Funn tyder på at det å komme tilbake etter et karrierebrudd også har positiv effekt på helsa (Waddell & Burton, 2006): There is strong evidence that re-employment leads to improved self-esteem, improved general and mental health, and reduces psychologigal distress and minor psychiatric morbidity. The magnittude of this improvement is more or less comparable to the adverse effect of job loss. Karrierelæring i et livslangt perspektiv En studie (Beiesta, 2008) som omhandler voksne personers karrierelæring i et livslangt perspektiv, har undersøkt hva læring betyr for den enkelte. Studien har sett på sammenhengen mellom den formelle læringen, i form av utdanning, og den uformelle læringen; hva livet lærer oss om det som er betydningsfult. Det viktigste resultatet fra denne studien, er at læring er allestedsnærværende. Læring finner sted i alle faser av livet, og læring kan skje i og utenfor arbeid og utdanning. Man lærer av erfaringer og ny læring gir nye erfaringer. Studien peker på 15

16 at store og viktige hendelser trigger læring. Samtidig kan læring også føre til store forandringer i folks liv. Studien er en longitudinell studie, og har kombinert analyse av kvalitative intervjuer med analyse av kvalitative longitudinale data. Denne studien er interessant av flere årsaker. Den peker på sammenhengen mellom liv, læring, utdanning og karriere. Den peker også på betydningen av vendepunktenes betydning for folks liv. Noe av det samme som Hallquist (2012) var inne på i sine resultat. Noe av det som kommer fram i studien (Biesta, 2008) er at forholdet mellom læring og identitet blir tydelig i kriser og forandringer. Der hvor personer har liten grad av involvering i utdanningen, har de tilsvarende mindre påvirkning på egen identitet. Dersom personer har høy grad av involvering i utdanningen, og hvor det å være student bli en viktig del av livet, har de tilsvarende høy grad av påvirkning på egen identitet. Det er ved en slik høy grad av involvering at det er størst sjanse for å skape forandring. Jeg mener det er interessant å trekke inn dette perspektivet. Til en viss grad kan involvering si noe om personers engasjement, som er å betrakte som en karakterstyrke. Mestring Det har vært vanskelig å finne studier som handler om hvordan voksne mestrer egen karriere når de står i valgsituasjoner. En studie (Braziler, Gati & Tatar, 2015) omhandler hvordan unge voksne mestrer å stå i usikkerhet omkring karrierevalg. Studien belyser hvilke mestringsstrategier som kan gjøre seg gjeldende når personer står ovenfor karrierevalg. Denne studien baserer seg på modeller fra andre. De tre viktigste hovedstrategiene som kom frem i undersøkelsen var: Productive coping, support seeking, nonproductive coping. Den første strategien handler om personers problemløsningsferdigheter, den andre om hvor og hvordan personer søker etter støtte i en slik prosesser, og den siste er på mange måter til hinder for mestring, på grunn av at personer flykter fra problemet, og blir hjelpeløse i situasjonen. De ulike strategiene deles igjen inn i 14 ulike strategier. Productive coping, includes six strategies that facilitate coping with career indecision: instrumental information-seeking, emotional information-seeking, problem-solving, flexibility, accommodation, and self-regulation. The second style, Support-seeking, includes three strategies of involving others in coping with one s career indecision: 16

17 instrumental help-seeking, emotional helpseeking, and delegation. Finally, the third style, Nonproductive coping, includes five strategies that hinder coping with career indecision: escape, helplessness, isolation, submission, and opposition (Braziler et al., 2015, s.3-4). Spesielt de 6 første strategiene, som hører innunder den første mestringskategorien, er relevant i tilknytning til egen forskning. Den første kategorien handler i all hovedsak om strategier for å lette beslutningstakingen når personer står i usikkerheten rundt et karrierevalg. Denne studien kan være interessant for å belyse forskjellige mestringsstrategier. Jeg vil anta at et individ vil kunne være i ulike faser i en beslutningsprosess, og at noen individer kan benytte seg av flere av mestringsstrategiene innenfor de tre kategoriene. Noen kan bli hjelpeløse og kanskje flykte fra et problem i starten. Kanskje har de en pessimistisk innstilling, eller har lite eierforhold eller ansvar for egen situasjon. Men etter å ha søkt støtte og kanskje fått orientert seg, så vil de være i stand til å gå i gang med problemløsning for å håndtere usikkerheten rundt et karrierevalg. Enkelte kan trolig befinne seg i en veksling mellom de ulike strategiene, mens for andre handler det om hvilken grunnholdning de inntar når de møter en utfordring, som et ufrivillig karrierebrudd. Oppsummering Jeg har her pekt på utvalgte studier som sier noe om forskningsfront knyttet til karrierevalg i et livsløpsperspektiv. Studiene jeg har trukket frem peker på flere faktorer som har betydning for dette valget. Studiene trekker frem faktorer som har betydning for det enkelte individ, men også for samfunnet. Faktorer som har blitt tatt opp er: selvforståelse, verdier, identitet og i hvor stor grad personer evner å reflektere eller involvere seg når de er i omstillinger. Studiene peker også på personers evne til beslutningstaking når de står i valgprosesser, mestringsstrategier, arbeidsdeltagelse, og effekt på personers helse, samt betydningen av nettverk. En del av studiene har en narrativ tilnærming, og viser at man gjennom fortellinger kan lære fra livet og om livet, fordi fortellinger kan gi kilde til refleksjon. Flere av studiene peker på faktorer som er avgjørende i karrierevalgprosesser, og den siste studien peker på hvordan personers valg av mestringsstrategi er med påvirke hvordan noen forholder seg til en karrierevalgprosess. De ulike studiene trekker inn både kognitive- og følelsesorienterte faktorer. I tillegg peker noen av studiene på mer personlighetsorienterte faktorer, som på ulike måter kan ha betydning i karrierevalgprosesser. 17

18 I noen av de studiene jeg viser til har personer opplevd ufrivillige karrierebrudd, mens i andre ikke. Studiene jeg har trukket frem, har relativt få deltagere. (Her varierer tallene noe, fra 9, 23 eller i overkant av 40.) Utvalget, eller funn fra studiene som er belyst, er ikke representative på noen måte. Målet med å vise til denne forskning er ikke å generalisere, men å peke på noen av de faktorer som kan ha betydning for personers karrierevalg. I noen av studiene var deltagerne unge voksne, og i en annen livsfase enn personene i den undersøkelsen jeg gjør. Det kan innebære at de har en annen erfaringsbakgrunn enn de voksne informantene som er med i min undersøkelse. Erfaring med å ta valg vil kunne innvirke på karrierevalgprosesser, samtidig som livsfasene vil kunne ha betydning når personer er i omstilling Samfunnsmessig begrunnelse. Når arbeidslivet er i endring, og vi vet at personer også av andre grunner vil møte omstilling, blir arbeidstakeres evne til å håndtere omstilling stadig viktigere i årene fremover. Ut ifra en samfunnsmessig begrunnelse er det viktig at vi får mer kunnskap om hvordan personer håndterer overganger, som for eksempel ufrivillige karrierebrudd i voksen alder Vitenskapelig begrunnelse Hallquist (2015) etterspør mer forskning omkring ufrivillige karrierebrudd, eller påtvunede overganger som han kaller det. Slik jeg forstår Hallquist etterlyser han forskning omkring hvordan slike overganger håndteres. I min undersøkelse rettes søkelyset mot noen personer som i voksen alder opplever ufrivillige karrierebrudd. Studien vil være et bidrag til å belyse hvordan disse håndterer dette bruddet, og gjør nye karrierevalg. Hensikten med studien er likevel ikke å generalisere funnene, annet enn til deltagerne i undersøkelsen. 18

19 1.5. Problemstilling og forskningsspørsmål For å belyse, og undersøke denne problematikken har jeg kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan håndterer voksne personer ufrivillige karrierebrudd - og hva gjør at noen kan komme seg videre, etter et ufrivillig karrierebrudd? For igjen å kunne belyse denne problemstillingen har jeg utledet fem forskningsspørsmål. 1. Hvordan håndteres et ufrivillig karrierebrudd? 2. Hvilke faktorer bidrar til at personer kommer seg videre etter et ufrivillig karrierebrudd? 3. Hvilke læringserfaringer og karrierekompetanser avdekkes i informantenes fortellinger? 4. Hvordan tar personene sin beslutning når de velger ny utdanning? 5. Hvilken betydning hadde karriereveiledning for personene, i tiden etter det ufrivillige karrierebruddet? Hensikten med første forskningsspørsmål er å belyse de ufrivillige karrierebruddene, og se om disse påvirker nytt karrierevalg, samt å undersøke hvordan informantene håndterer et ufrivillig karrierebrudd. Her ønsker jeg å rette søkelyset mot hvordan personene forholder seg til en slik prosess, når de opplever et ufrivillig karrierebrudd. Søkelyset rettes også mot hva personer tenker om sin egen situasjon. Det andre forskningsspørsmålet har til hensikt å finne ut om det er noen faktorer som utmerker seg, og som kan anses å bidra til at personene kommer seg videre. Her rettes søkelyset mot individuelle og miljømessige faktorer, som antas å ha betydning for hvordan personer kommer seg videre etter et slikt brudd. Det tredje handler om læringserfaringer og karrierekompetanser. Her er det i hovedsak min tolkning av de to faktorene som vektlegges, men jeg vil også si noe om hva deltagerne selv uttaler om egne erfaringer, og her trekkes kompetanse frem. Det fjerde forskningsspørsmålet har til hensikt å undersøke hva som er bakgrunnen for personenes nye karrierevalg, hvilke strategier de benytter, og hva de påvirkes av når de tar et nytt utdannings- og yrkesvalg. Det femte og siste forskningsspørsmålet har til hensikt å utforske på hvilken måte karriereveiledning hadde betydning for personene 19

20 etter karrierebruddet. Dersom de ikke har hatt karriereveiledning, er det ønskelig å undersøke hva de kunne ha hatt behov for i løpet av prosessen, etter bruddet. I et samfunn hvor omstilling er mer aktuelt enn noen gang, er denne problemstillingen relevant. Denne studien omkring karrierevalg i et livsløpsperspektiv kan bidra til mer kunnskap om hvordan personer håndterer overganger og ufrivillige karrierebrudd, i voksen alder Oppgavens struktur I denne første delen har jeg nå gjort rede for bakgrunnen for dette forskningsprosjektet, og jeg har presentert problemstillingen for undersøkelsen. I kapittel 2 vil jeg presentere det teoretiske grunnlaget som mitt eget forskningsarbeid bygger på. Jeg vil trekke frem viktige begreper i tilknytning til arbeidet, og bruke disse som en del av teorien. Teoridelen er en viktig del av oppgaven, og må ses i lys av tidligere forskning omkring karrierevalg i et livsløpsperspektiv. I kapittel 3 gjør jeg rede for forskningsmetode. Her presenterer jeg først det kvalitative forskningsdesignet og jeg redegjør for datainnsamlingen, til slutt i kapittelet kommer jeg med noen etiske betraktninger. I kapittel 4 presenterer jeg empiriske funn. Her gis et sammendrag av de fire informantenes karrierehistorier, og jeg presenterer en analyse av materialet som foreligger sett i lys av problemstilling og forskningsspørsmål. I kapittel 5 ses det hele i lys av teori og tidligere forskning. Her kommer også drøftingsdelen, også den sett i lys av forskningsspørsmål og den overordnede problemstillingen for studien. Avslutningsvis samler jeg trådene i en oppsummering/konklusjon, i kapittel 6. 20

21 2.0.TEORETISK RAMMEVERK OG SENTRALE BEGREPER I dette kapittelet skal jeg gjøre rede for det teoretiske bakteppet for dette prosjektet. Hensikten er å belyse den overordnede problemstillingen, samt få en dypere forståelse av hvordan man kan håndtere karrierebrudd. Teoridelen omhandler begrepsavklaringer og teori knyttet til karrierevalg i et livsløpsperspektiv. Nøkkelord er: karriere, å håndtere, håndterbarhet, karrierekompetanse, karrierelæring, karriereutvikling, karrierevalg, mestring, helse og OAS (Opplevelse av sammenheng). I tillegg gjør jeg rede for livsfaseteorien, med den hensikten å peke på hvilken betydning den kan ha for karrieren i et livsløpsperspektiv. Begrepene ses i sammenheng med, og er en del av, det teoretiske bakteppet for denne forskningen. Jeg vil undervegs i kapitelet gjøre rede for og diskutere forståelsen av disse begrepene, i lys av den øvrige teorien Karriere Denne studien undersøker hva som skjer når personene opplever ufrivillige karrierebrudd. Her er det på sin plass å klargjøre hva som menes med en karriere. For mange kan begrepet karriere handle om å klatre oppover på en stige, her å avansere yrkesmessig, i form av å få mer ansvar, ansiennitet, status og høyere lønn (Buland, Mathiesen & Mordal, 2014). Dette påpekes av flere, blant andre Plant (2010), som sier at begrepet karriere tradisjonelt handler om en persons utvikling i et hierarkisk system gjennom et langt arbeidsliv. Parson 1 (1909) anvendte begrepet synonymt med jobb, eller arbeid. Karrieren beskrev hva slags jobb en person hadde, og kunne vise til en persons jobbhistorie. Denne tradisjonelle forståelsen av begrepet, handlet om hvilken relasjon en person hadde til arbeidslivet, og en persons karriere ble betraktet adskilt fra en persons øvrige liv. Etter hvert (Super, 1996; Peavy, 1988) utvider karrierebegrepet seg til å innebefatte andre aspekter i menneskets liv. For eksempel omhandler det blant annet livsfaser og livshendelser, 1 Frank Parsons - USA ( ) Betraktes som karriereveiledningens far. Kjent for boka «Choosing a vocation» (1909) 21

22 og ikke minst de ulike rollene vi har i de ulike livsfaser. Begrepet fikk her en bredere betydning, og ifølge Donald Super 2 kan en karriere betraktes som et menneskets livsforløp. Dette kommer frem i hans definisjon av karriere: En karriere kan betraktes som et menneskets livsforløp, hvori det møder en rekke utviklingsoppgaver, som det forsøker at tackle på en sådan måde, at det kan blive den person, som det ønsker at blive. Da både selvoppfattelse og situasjoner skifter; er det en proces, som aldri fuldendes (Super, 1996, s.140). Slik jeg forstår ordet karriere, handler det om hvilken livshistorie personen har med seg. Karrieren utspinner seg i et tidsrom: fra barndom til alderdom, og innebefatter, slik jeg oppfatter det, et menings- og erfaringsrom. Her kan alle fasetter og aspekter fra en persons øvrige liv inngå, som for eksempel barnehage, skolegang, utdanning og yrkesliv, familie og privatliv. fritidsinteresser, politisk aktivitet,- frivillighetsarbeid eller rådsarbeid, og ikke minst kan betydningen av relasjoner til andre mennesker være med på å sette spor på veien. Alt dette kan påvirke en persons karriere. På denne måten har alle en karriere. Eller som Vance Peavy betrakter det: Èns karriere er èns liv (Peavy, 2005, s.42) Med andre ord har oppfatningen av ordet karriere, slik det framstår over, gått fra å handle om en persons jobbhistorie, til å handle om en persons livshistorie. Savickaz (2011) ser på karrieren som en livsreise i ukjent farvann, og at det gjelder for den enkelte å navigere seg fram i dette farvannet. Krumboltz (2004, 2009) mener at planlegging av en karriere er meningsløst, fordi både mennesker og miljøer er i konstant forandring. Denne tenkningen retter søkelyset på hva individet selv vil, og innebærer at individet skal være i stand til å utnytte de muligheter som dukker opp, og handle deretter. I denne tenkningen ligger det en forventing om at individet er aktivt handlende i forhold til sin egen karriere. 2 Donald Super USA ( ) Karriereteoretiker, som betraktet karrierevalg fra en annen innfallsvinkel enn trekkfaktorteorier til Holland. Kjent blant annet for sin livsfaseteori. (Denne gjøres rede for i teorikapittelet) 22

23 2.2. Å håndtere - håndterbarhet Cochran (1997) skriver at en persons karriere påvirkes eller utvikles gjennom handling: «action changes or develops the persons`s career in at least four potential ways» (Cochran, 1997, s.143). Action kan oversettes til handling, håndtering og mestring. Betydningen av ordene handler om å takle, mestre, eller ta seg av noe, og må ses i sammenheng med hvilken kontekst det settes i. I denne sammenhengen vil betydningen av ordet å håndtere, dreie seg om å mestre, takle, eller å ta seg av egen karriere. Det er flere engelske ord som kunne vært passende, for eksempel coping eller dealing with, som kan bety klare, mestre, eller forholde seg til. I tillegg til å håndtere, ligger det en forventing om en utvikling, Career development paradigm (Savickas, 2001) eller at noe skal skje med karrieren i et livslangt perspektiv. Begrepet håndtere finner vi igjen i definisjoner og beskrivelser av hva karriereveiledningsfeltet handler om: Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere (Kompetanse Norge, 2016). Karriereveiledningsfeltet har som mål at mennesker skal utvikle karrierekompetanser, samt bli i stand til å håndtere egen karriere i et livslangt perspektiv (NOU 2016:7). Begrepet håndterbarhet handler om hvordan vi takler ting, eller hanskes med ting. Altså den evnen og muligheten vi har til å påvirke situasjonen vår og omgivelsene våre. Håndterbarhet sier noe om individets opplevelse av egne ressurser, og troen på å mestre de utfordringer som livet gir. For eksempel et ufrivillig karrierebrudd, som er en del av tematikken i denne oppgaven. Både begrepet å håndtere og håndterbarhet kan forstås som en ferdighet, en kompetanse, og er en form for mestring. Begrepene må sees i sammenheng med konteksten: karrierevalg i et livslangt perspektiv. Dette innebærer at vi gjennom livet må håndtere de livshendelser og valg vi står ovenfor. 23

24 2.3. Livsfaser - karrierevalg i et livsløpsperspektiv I løpet av livet går alle gjennom ulike livshendelser og faser (Super, 1996; Højdal & Poulsen, 2012), og i løpet av livet må vi ta nye valg. Donald Supers grunnleggende antagelse (Super, 2007, 1996; Savickas, 2012) var at karrierevalget ikke kan sees atskilt fra mennesket øvrige liv. Han anså karriere som en utvikling som finner sted gjennom hele livet, og at den pågår i en kontekst påvirket av både tid og rom. Altså er karrieren er en del av en større helhet og utvikler seg i en livslang prosess. Donald Super tilbyr en helhetlig teori om det å foreta karrierevalg og i det følgende vil jeg gjøre rede for Supers livsfaseteori, i den hensikt å peke på hvilken betydning den kan ha i et karriereperspektiv. I følge Vassbotn (2016) påvirkes det moderne menneske både av hvor i livsløpet en er, men også av den livssituasjonen en står i og den selvoppfatningen en har. Hun sier at valgene vi tar er et uttrykk for verdiene våre og hva vi ønsker å oppnå. Verdiene påvirker rollene og oppgavene vi prioriterer og engasjerer oss i. Livsbuen Donald Super (2007) bruker livsbuen (fig.1), for å vise hvordan et karriereløp utspiller seg. Livsbuen blir og kalt karrierebuen. Gjennom livet går vi, ifølge Super, gjennom forskjellige stadier, der stadiene faller sammen med ulike utviklingsoppgaver. De 5 stadiene har forskjellige oppgaver relatert til vekst, utforskning, etablering, opprettholdelse og løsrivelse. (growth, exploration, establishment, maintainance, decline) Tidsdimensjonen er en del av karrierebuen, samtidig som de ulike stadiene er fleksible. En omstilling, som for eksempel et ufrivillig karrierebrudd, vil involvere nye utviklingsoppgaver, utforskninger, reetablering og så videre. En person som har opplevd utilfredshet på jobb, eller som blir oppsagt, er skadet eller syk, har bruk for å iverksette ny utforskning og vekst i forsøket på å etablere seg i en ny arbeidsrolle. 24

25 Figur 1 Donald Supers livsbue Super (1996) bygde sine antagelser på utviklingspsykologien, 3 der han pekte på at mennesket gjennom et livsforløp møter på en rekke utviklingsoppgaver som er med på å forme vår selvoppfattelse. Selvoppfatning er enhver oppfatning, vurdering, forventning, tro eller viten som en person har om seg selv (Skaalvik & Skaalvik, 2005, s. 75). Erfaringer og opplevelser i ulike kontekster er med på å forme et menneske, og ens selvoppfatning eller selvbilde. Selvoppfattelsen er slik jeg ser det, et resultat av hvordan mennesket betrakter og oppfatter seg selv. I følge Skaalvik og Skaalvik (2013) er selvoppfattelsen relativt stabil. Donald Super s karrieremodell er tuftet på tanken om av at selvoppfattelsen endres på bakgrunn av erfaringer. Teorien om karrierevalg og måten karrieren folder seg ut på, har tre deler: livsforløpet, livsrommet og selvoppfattelsen. 1. Livsforløpet handler om tidsdimensjonen i et menneskes liv. Livet byr på individuelle begivenheter, situasjoner, relasjoner og erfaringer. Både vi og omgivelsene er i stadig forandring. I dagens samfunn hvor omstillinger generelt er aktuelt, og i denne studien hvor ufrivillige karrierebrudd spesielt er i fokus, vil det ha betydning hvor i livet personen befinner 3 Utviklingspsykologien-Blant annet Erik H. Eriksen (Imsen, 1998) beskriver menneskets psykososiale og emosjonelle utvikling fra fødselen i åtte faser, eller stadier. Teoriene til Super og Eriksen har likheter og ble utviklet på 1950 tallet. 25

26 seg. Både fortiden (min historie) og fremtiden (mine fremtidsforestillinger) spiller en rolle, når mennesker skal forstå sitt livsforløp. Super mente at vi gjennom hele livet møter ulike utviklingsoppgaver, som er en naturlig del av det å være mennesker. Super kalte utfordringene, som er knyttet til det å være barn, ung, voksen, middelaldrende og eldre, for maxicykluser. Det å bli utsatt for andre utfordringer, som sykdom, skade eller nedbemanning, kalte Super minicykluser, og de kan gi ustabilitet i karrieren. Det er disse minicycluser som jeg ønsker å rette søkelyset mot, likevel vil cyklusene måtte ses i sammenheng med hverandre. Flere voksne er foreldre når de samtidig opplever et karrierebrudd. Da vil de befinne seg i flere samtidige utviklingsoppgaver som de må håndtere. Et karrierebrudd vil naturlig nok kunne innvirke på foreldrerollen. 2. Livsrommet er den kontekstuelle dimensjonen i et menneskes liv. Det er de ulike scenene hvor vi til enhver tid spiller ut våre sosiale og individuelle roller. Alle de ulike rollene vi spiller på et gitt tidspunkt samhandler og påvirker hverandre, og de ulike rollene vi innehar kan komme i konflikt med hverandre. Ifølge Super er det seks kategorier av roller som alle kommer i kontakt med i løpet av livet: Disse er barn, elev, privatperson, samfunnsborger, arbeidstager, og de fleste av oss er en del av en familie. Flere av rollene er samtidige roller, og en rolle kan være fundamental for en persons identitet og tilfredshet med livet, fordi den kan være et uttrykk for hvem vi er, eller ønsker å bli! For å forstå et menneskes karriere, er det viktig å forstå og anerkjenne nettet av livsroller som er involvert i karriereoverveielsen. Ved å utforske personers livsstrukturer, kan det avsløres at for eksempel et karriereproblem, for eksempel et jobbskifte, ikke bare handler om den omstillingsprosess personen er i, men den innebefatter også mange andre livsspørsmål som individet må ta stilling til. Karriereutvikling kan dermed innebære at mennesker fortløpende må tilpasse seg og omorganisere livet sitt, og at det kan innebære at forutsigbare og uventede ting kan skje. Dette kan føre til både utvikling og traumer (Super, 2007, s.56). Individet kan møte utviklingsoppgaver som er helt uforutsigbare og direkte uønsket, som for eksempel et ufrivillig karrierebrudd. I en slik situasjon må man først klare å håndtere de følelsene som er knyttet til problemet, før man kan begynne å oppdage nye muligheter. 26

27 3. Selvoppfattelsen referer til våre helt personlige meninger, og ut fra dette danner de våre personlighetstrekk. Selvoppfattelsen utvikler seg og formes over tid, som et resultat av et samspill med mange ulike faktorer, både arv og miljø. Super, bruker begrepet yrkesmessig selvoppfattelse om hvilke personlige verdier som ligger bak det personen sier om seg selv og sine interesser. Videre mener han at våre verdier er mer fundamentale enn våre interesser, fordi verdiene er ledestjerner som kan danne et sentrum for mening og behovstilfredsstillelse i våre liv (Super, 2007). Verdiene er et utrykk for hva man ønsker å oppnå gjennom de valgene vi tar, og de påvirker rollene og oppgavene vi prioriterer og engasjerer oss i. Våre verdier, er en faktor som har innvirkning på våre karrierevalg. Finn Torbjørn Hansen (2010) peker også på betydningen av verdier og etikk, i forbindelse med valg. Han sier: «ethvert valg baseres i sidste instans på verdier og etik». Videre sier han: «Når unge skal velge uddannelse eller erverv, eller når den voksne står ved et sporskifte i livet og vil gøre sig et nyt karrierevalg eller måske helt vælger at forlate arbejdsmarkedet, så bygger valget i sidste instand på en værdimæssig og etisk sondering» (Vejbed, 2010). Perspektivene kan dreie seg om hva som blir riktig, sett ut ifra et samfunnsperspektiv, og fra et individperspektiv. Han sier det handler om at personene tar stilling til hva som blir «det gode liv». Mark L. Savickas (2009) har videreutviklet Donald Super sin teori om karriereutvikling og valg, til sin egen teori om life-design, (karrierekonstruksjon). Han er en representant for det nye paradigme innen karriereveiledning, som anser karrieren som et livslangt løp, hvor individet oppfordres til å innta en skapende rolle i eget liv. Savickas ønsker med sin teori å forklare hvordan individet konstruerer sin karriere ved å tolke og forstå virkeligheten, slik den utspiller seg i deres unike leverom. Savickas retter oppmerksomheten mot individets behov for støtte til å håndtere forandringer, og til å konstruere nye forståelser av seg selv og sine muligheter, i takt med disse. Savickas er opptatt av at karriere må sees i et livslangt perspektiv, der livets dybdeog breddedimensjoner må være med, og der veisøkeren konstruerer sitt eget liv. «Life design» (Savickas, 2012) representerer en karrierekompetanse som peker på hvordan individene skaper (a self) selvet, sin identitet, bygger sin egen karriere, og setter sammen sine liv: «The self in a social role is called identity. Because people play many roles, they have multible identities» (Savickas, 2009). 27

28 Savickas er både opptatt av personers selvfølelse og deres identitet. Selvfølelsen handler om hvordan personer opplever seg selv, og hvordan de kan få ny selvinnsikt. Identitet handler først og fremst om hvem man er, og ut ifra Savickas perspektiv, har vi mange identiteter, som alle er med oss, og som kommer til uttrykk på ulike måter. Det livslange perspektivet, som trekkes frem i disse teoriene, forteller om hvordan et karriereløp kan utspille seg. Teorien belyser stadier, og peker på faktorer og erfaringer som er med på å forme oss som mennesker Karrierevalg og karriereutvikling Når en person skal ta nye karrierevalg, er det flere faktorer som spiller inn. En som har engasjert seg i dette arbeidet er John D Krumboltz. På 70-tallet utviklet han, i samarbeid med medhjelperne Mitchell og Jones, en sosial læringsteori (Krumboltz, 1979) som omhandlet beslutningsteorier (decision making) i karrierevalg. Teorien prøver å forklare bakgrunnen for selve karrierevalget. Krumboltz har sterk tro på menneskets evne til å gjøre nye erfaringer og å utvikle seg selv. Han anerkjenner at arvelige og personspesifikke forhold kan ha betydning for en persons utvikling, men mener at det personen selv tror han kan få til, har avgjørende betydning for vedkommenes utvikling. Det er ut ifra dette perspektivet, jeg vil undersøke bakgrunnen for informantenes karrierevalg. Den første delen av Kromboltz teori handler om personers karriereutvikling. Han undersøker og avdekker hva som ligger bak, når personer tar utdanning- og yrkesvalg. Han er opptatt av hvordan nye valg tas og hvordan dette kan endre seg på forskjellig tidspunkt i livet. I følge Krumboltz er det fire forhold som har betydning for personers karriereutvikling. Det er individuelle faktorer, miljømessige faktorer, tidligere læringserfaringer og problemløsningsferdigheter (Krumboltz & Mitchell, 1996; Høydal & Paulsen, 2015) Den første kategorien handler om individuelle og personlige forhold. Det kan være genetiske forhold, som kjønn, etnisitet eller fysisk fremtoning, evner og personlighetstrekk og hvilken tro personen selv har om sine evner og anlegg. Alle disse faktorene kan være med på å påvirke valgmulighetene. 28

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning

Detaljer

Hva er helhetlig Karrierekompetanse? Norske Karriereferdigheter i Work Interest Explorer

Hva er helhetlig Karrierekompetanse? Norske Karriereferdigheter i Work Interest Explorer Hva er helhetlig Karrierekompetanse? Norske i Work Interest Explorer Jobbaktiv : Karrierekompetanse En konferanse om karriereveiledning i endring Gardermoen 11/6-18 Arne Svendsrud arne.svendsrud@karriereverktoy.no

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

-Norske karriereferdigheter i Work Interest Explorer

-Norske karriereferdigheter i Work Interest Explorer Utvikling av karrierekompetanse for å øke jobbmestring hos mennesker med psykiske lidelser -Norske karriereferdigheter i Work Interest Explorer Jobbaktiv : Unge med psykiske lidelser og løsning i arbeid

Detaljer

Norske Karriereferdigheter (I Work Interest Explorer)

Norske Karriereferdigheter (I Work Interest Explorer) Norske Karriereferdigheter (I Work Interest Explorer) Norske Karriereferdigheter er utviklet av Arne Svendsrud. Karriereverktøy AS, arne.svendsrud@karriereverktoy.no. Denne artikkelen er publisert på karriereverktoy.no,

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Career Management Skills fra ord til handling. Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no

Career Management Skills fra ord til handling. Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no Career Management Skills fra ord til handling Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no Etisk refleksjon Er å tørke støv av vanetenkning (Kjartan Kvernsøy) Forskning

Detaljer

Jobbhuset og hvordan rekruttere ungdommer inn i Kvalifiseringsprogrammet? // Arild Kristensen og Liv Unni Johnsen

Jobbhuset og hvordan rekruttere ungdommer inn i Kvalifiseringsprogrammet? // Arild Kristensen og Liv Unni Johnsen Jobbhuset og hvordan rekruttere ungdommer inn i Kvalifiseringsprogrammet? 041116 // Arild Kristensen og Liv Unni Johnsen Dagbladet 2. januar 2016 Dagbladet 2. januar 2016 Resultater for Jobbhuset de siste

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning Karriereveiledningskonferansen Tonje F. Gravås, fungerende seksjonsleder, Kompetanse Norge

Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning Karriereveiledningskonferansen Tonje F. Gravås, fungerende seksjonsleder, Kompetanse Norge Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning Karriereveiledningskonferansen 2019 Tonje F. Gravås, fungerende seksjonsleder, Kompetanse Norge Kvalitet i karriereveiledning kvalitet Hvis kvalitet

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Fra fokus på valg til fokus på læring og kompetanse

Fra fokus på valg til fokus på læring og kompetanse Fra fokus på valg til fokus på læring og kompetanse Inga H. Andreassen, Høgskulen på Vestlandet Fagsamling for rådgivere i Sogn og Fjordane 25.04.2018 2 Fra Europa til Sogn og Fjordane Det er økende bevissthet

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme

Detaljer

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.

Detaljer

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov Nasjonal konferanse «karrieresentre en ressurs for den enkelte og samfunnet» Når karriereveiledning og politikk møtes Den individuelle karriere og samfunnets behov 27.08.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

Detaljer

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 tonje.gravaas@vox.no Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Karrieresenteret i Nord-Trøndelag

Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Heidi Skaret Barsøe Namdalsbibliotekene 20. oktober 2016 Sted: Horisonten bibliotek og kultursenter, Overhalla www-karriere-nt.no Partnerskap mellom Hva gjør vi på karrieresenteret?

Detaljer

Karriereveiledning-karriereferdigheter

Karriereveiledning-karriereferdigheter Karriereveiledning-karriereferdigheter Karriereferdigheter sentralt for mestring og utvikling i jobb og karriere 10 års Jubileumskonferanse, Karrieresenter Telemark Skien 11/5-17 Kursholder Arne Svendsrud

Detaljer

Livslang karriere, utopi eller virkelighet? Der samfunnets behov og dine talenter møtes, der ligger dine muligheter

Livslang karriere, utopi eller virkelighet? Der samfunnets behov og dine talenter møtes, der ligger dine muligheter Livslang karriere, utopi eller virkelighet? Der samfunnets behov og dine talenter møtes, der ligger dine muligheter 1.Amanuensis Roger Kjærgård HBV 02.12.2014 «Where your talents cross with the needs of

Detaljer

Karriereveiledning som prosess

Karriereveiledning som prosess Karriereveiledning som prosess Karrierebegrepet Karriereveiledning i skolen Ulike elevtyper Hva er karriereveiledning Karrierebegrepet. Prosess. Noe som foregår over tid. Smalt og bredt perspektiv. Bredt

Detaljer

Studieplan for Utdanningsvalg

Studieplan for Utdanningsvalg Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Utdanningsvalg Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet Utdanningsvalg omfatter to emner: Utdanningsvalg 1: Selvinnsikt og valgkompetanse for

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver

Detaljer

Motvind er til for å seile i. Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer.

Motvind er til for å seile i. Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer. Motvind er til for å seile i Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer. Vi snur nedturer til oppturer Enter Kompetanse AS etablert i 1960 Buskeruds største attføringsbedrift Moderne produksjons- og salgsbedrift

Detaljer

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Karriereveiledningskonferansen 2018

Karriereveiledningskonferansen 2018 Karriereveiledningskonferansen 2018 Ledelse Koordinering - Helhet Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn rapport fra karriereveiledningsutvalget Avgitt til kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Karrierekompetanse. -Norske karriereferdigheter. i Work Interest Explorer

Karrierekompetanse. -Norske karriereferdigheter. i Work Interest Explorer Karrierekompetanse -Norske karriereferdigheter i Work Interest Explorer Jobbak&v Karriereveiledningskonferanse Gardermoen 6/2-18 Arne Svendsrud arne.svendsrud@karriereverktoy.no www.karriereverktoy.no

Detaljer

HVA ER ELEVENES OPPLEVELSE AV KVALITET I KARRIEREVEILEDNINGEN I VIDEREGÅENDE SKOLE? Nina Bartnes Skrattalsrud Karriereveiledningskonferansen 2019

HVA ER ELEVENES OPPLEVELSE AV KVALITET I KARRIEREVEILEDNINGEN I VIDEREGÅENDE SKOLE? Nina Bartnes Skrattalsrud Karriereveiledningskonferansen 2019 HVA ER ELEVENES OPPLEVELSE AV KVALITET I KARRIEREVEILEDNINGEN I VIDEREGÅENDE SKOLE? Nina Bartnes Skrattalsrud Karriereveiledningskonferansen 2019 Bakgrunn og tilnærming «Hva er det vi gjør»? «Hvorfor velger

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Kvalitet i karriereveiledning - hva mener vi egentlig med det? Den nasjonale karriereveiledningskonferansen

Kvalitet i karriereveiledning - hva mener vi egentlig med det? Den nasjonale karriereveiledningskonferansen Kvalitet i karriereveiledning - hva mener vi egentlig med det? Den nasjonale karriereveiledningskonferansen Erik Hagaseth Haug Førsteamanuensis og fungerende studieleder Veiledningsstudiene Høgskolen i

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Karriereveiledning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Studiet er utviklet som en halvårsenhet på 30 studiepoeng, som bygger på 3-årig høgskoleutdanning eller tilsvarende. Det gjennomføres

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Hva legger vi i begrepet mestring?

Hva legger vi i begrepet mestring? Hva legger vi i begrepet mestring? Helse Vest, Bergen, november 2017 Ann Britt Sandvin Olsson, spesialrådgiver Nasjonal kompetanse-tjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) NK LMH skal bidra

Detaljer

Karrieresenter Østfold. 7.November, Predrag Grozdanic

Karrieresenter Østfold. 7.November, Predrag Grozdanic Karrieresenter Østfold 7.November, Predrag Grozdanic Fakta Oppstart 2009, fast etablert 2012 Organisert som et partnerskap med eget styre 5,6 årsverk Vår visjon: «Vi lar mennesker finne muligheter» Verdier:

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de

Detaljer

Noen eksempler påsamtidens utdannings-og yrkesvalg-diskurser fra et ekspert-og politisk perspektiv

Noen eksempler påsamtidens utdannings-og yrkesvalg-diskurser fra et ekspert-og politisk perspektiv Noen eksempler påsamtidens utdannings-og yrkesvalg-diskurser fra et ekspert-og politisk perspektiv..unge bør orientere seg ganske grundig i hvilke bransjer som kommer til åfåstor etterspørsel i årene fremover.

Detaljer

Det er bare snakk om hvilke briller man har på

Det er bare snakk om hvilke briller man har på Det er bare snakk om hvilke briller man har på Rådgivning i barneskolen Siri Mordal, Forsker Trond Buland, Seniorforsker NTNU Samfunnsforskning Karriereveiledningskonferansen i Trøndelag2018 Hell, 14.

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2012/2013

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2012/2013 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Rev. september 2012 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer - og tolkeutdanning, og er

Detaljer

Kortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse. Nettverkssamling Oslo Lars Wang, insam as

Kortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse. Nettverkssamling Oslo Lars Wang, insam as Kortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse Nettverkssamling Oslo 22.01.19 Lars Wang, insam as Dagsorden i Davos i dag Det har aldri vært et mer presserende behov for samarbeid om å løse

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging

Detaljer

HALLINGDAL KARRIERESENTER

HALLINGDAL KARRIERESENTER HALLINGDAL KARRIERESENTER NINA E. HØGMO, ØYVIND FLATLAND, REIDUN STEIN 24.06.16 Introduksjon til karriereveiledningsfeltet Karriere Buskerud Hallingdal karrieresenter Tjenesten karriereveiledning Oppfølgingstjenesten

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning? Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning? NAV Østfold Ressursenhet 01.11.2017 Andreas Tjernsli // Utenforskapet Å finne gode svar på hvordan

Detaljer

Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave?

Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave? Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave? Geir Berg-Lennertzen, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet Mari

Detaljer

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre

Detaljer

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?

Detaljer

«Læring for livet» i Drammen kommune

«Læring for livet» i Drammen kommune 1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Norske Karriereferdigheter

Norske Karriereferdigheter Norske Karriereferdigheter (I Work Interest Explorer) - Rammeverk og verktøy for kartlegging og utvikling av karrierekompetanse Av Arne Svendsrud, versjon 240818 Norske Karriereferdigheter er utviklet

Detaljer

VELFERD EN FORUTSETNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT

VELFERD EN FORUTSETNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT VELFERD EN FORUTSETNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Nordisk formannskapskonferanse for innovasjon 4-5.6.2012 Eli Moen Handelshøyskolen BI NORDEN OG DEN GLOBALISERTE ØKONOMIEN 1996 Denmark no. 21 Finland

Detaljer

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41 5 Innhold Forord... 11 Relasjoner i pedagogikken... 13 Mirjam Harkestad Olsen Innledning... 13 Baumans liv og forfatterskap... 14 Pedagogiske relasjoner... 16 Kort om bokens oppbygning... 17 Relasjoner

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

EMNEBESKRIVELSER FOR BACHELOR I RÅDGIVNING OG VOKSNES LÆRING, STUDIEÅRET

EMNEBESKRIVELSER FOR BACHELOR I RÅDGIVNING OG VOKSNES LÆRING, STUDIEÅRET EMNEBESKRIVELSER FOR BACHELOR I RÅDGIVNING OG VOKSNES LÆRING, STUDIEÅRET 2011-2012 VLR1000 Læring, kunnskap og valg Learning, Knowledge and Choice Undervisning: Høst: 7,5 SP Læringsmål: Målet med studiet

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet i rådgivning (60

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market NYHETSBREV 2 VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market Mirror Prosjektet Bakgrunn Prosjektets mål og målgruppe Mirror,

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer