Et inkluderende samfunn

Transkript

1 Et inkluderende samfunn Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet Norges Blindeforbund

2 Tittel: Et inkluderende samfunn. Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet Utgiver: Norges Blindeforbund Sporveisgaten 10, Postboks 5900 Majorstua, 0308 Oslo Utgitt med støtte fra: Manuskript: Oversatt og bearbeidet av Bjørn Nygård Utgave: 1. utgave 2004 ISBN Trykk Lobo Media as Skrifttype Helvetica 12 pkt Papir: G-print, 115 gr.

3 Forord Dette er ment å være en håndbok i tilgjengelighet for blinde og svaksynte når det gjelder det fysiske miljø. Ordet inkluderende er så omfattende at det ikke ville være plass til alle aspekter i én bok, så her er det de fysiske sidene av dette som er satt i fokus. En kan naturligvis ikke omtale jernbanestasjoner uten å nevne skilting og skilting uten å si noe om skrift og layout, så temaene er likevel blitt mange. Så vil mange hevde at det er universell utforming og design som gjelder i dag. Jo visst er det slik, men hvor skal en finne synshemmedes krav for å implementere disse i den universelle utformingen. Det er fortsatt frustrerende for synshemmede å finne ut at deres krav i en universell utforming er begrenset til noen bisetninger her og der og kanskje under sekkeposten orienteringshemmede. Synshemmede barn og unge er i løpet av de siste 20 årene integrert i det ordinære skolesystemet og vil kreve bedre utforming av lokalmiljøet og transporttilbudet. Levealderen stiger og eldre med synsproblemer vil stille større krav til utformingen både av egen bolig og til alders- og omsorgsboliger. Blinde og svaksynte blir ofte spurt om råd i forbindelse med utforming i sitt nærmiljø. Vi tror denne boken vil være til god hjelp i denne sammenheng og vi håper den vil føre til en generell bevisstgjøring. Det foregår arbeid på mange felter i samfunnet som tar sikte på å bedre forholdene for funksjonshemmede og dermed også blinde og svaksynte. Dette gjør det vanskelig å komme med bastante konklusjoner i denne boken. Et viktig og nytt - moment i denne sammenheng er EUs antidiskrimineringslovgiving. Gjennom Artikkel 13 i den såkalte Amsterdamtraktaten av 1997, forplikter en seg til å bekjempe diskriminering av funksjonshemmede. Dette kan vise seg å være en bedre pådriver for tilgjengelighet for funksjonshemmede på grunn av EØS-avtalen - enn om vi bare skulle arbeide nasjonalt.

4 I USA er en også i ferd med å oppnå gode resultater på enkelte områder for funksjonshemmede ved hjelp av lovgiving. Dette kan være en tankevekker for oss, som har vært vant til å tro at holdningsendringer skulle skape forståelse og føre til gjennomslag for våre krav om full deltakelse og likestilling. Innholdet bygger i for det meste på den store innsatsen som er gjort av Dansk Blindesamfund og deres medarbeidere Mary Anne Ingsholt, Poul Lüneborg og Mette Röhe og som materialiserte seg i boken Tilgængelighed i detaljen. De bearbeidet og videreførte en bok som vi i Norges Blindeforbund hadde fått laget noen år tidligere og som undertegnede var med på å samle stoff til allerede i Boken er ikke ment å skulle erstatte annet materiell som finnes om tilgjengelighet for synshemmede, men som et supplement. Trondheim, januar 2004 Bjørn Nygård Leder av informasjons- og tilgjengelighetsutvalget i Norges Blindeforbund

5 Leseveiledning - om hvordan boken kan brukes som et oppslagsverk Denne boken er tenkt som et oppslagsverk, en håndbok som man kan slå opp i når en står ovenfor en spesiell oppgave som skal løses. Boken inneholder 5 kapitler, hvor de to første er meget generelle og grunnleggende og de tre siste er mer detaljert. I kapittel 3, 4 og 5 kommer vi med konkrete forslag til utforming. Det anbefales likevel å lese gjennom de to første kapitlene for å få et generelt innblikk i problemstillingene før man går over til den mer spesifikke delen av boken. Fotnoter er plassert til slutt i hvert kapittel. Kapittel 1 handler om hvordan man som synshemmet oppfatter sine omgivelser. Videre er det tatt med noen definisjoner av synshemming. Synshemming er f eks selve begrepet som sier noe om ens problemer med synet, mens handikappet beskriver hvordan omgivelsene er utformet i forhold til ens funksjonsevne. Kapittel 2 inneholder noen generelle råd om hvordan man utformer omgivelsene slik at de blir tilgjengelige for blinde og svaksynte. I tillegg er det her generelle avsnitt om farger, kontraster, lys og lyd, samt retningslinjer for skrift, skilt, trykt tekst osv. Kapittel 3 handler om boliger og bygninger både private og offentlige. Her går vi gjennom innredningen steg for steg, rom for rom. Du kan lese om dører, vinduer, gulv og mye annet. Kapittel 4 handler om bygningens utside og de umiddelbare omgivelser hvor du kan lese om inngangspartier, utendørsbelysning med mer. Her finner du også det som er skrevet om veier, fortau, fotgjengeroverganger, åpne plasser, beplantning osv. Kapittel 5 er viet kollektivtrafikk.

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene Blinde og svaksynte og omgivelsene Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte Blinde og svaksyntes oppfatning av de fysiske omgivelser Forskjellige problemer med nedsatt syn Blendingsproblemer Aldersrelaterte forandringer av synet Kikkertsyn eller tunnelsyn En kombinasjon av synstap Andre orienteringssanser Orienteringshjelpemidler for blinde og svaksynte Den hvite stokken Førerhunden En seende ledsager Andre hjelpemidler Definisjoner av synstap Betegnelser for funksjonshemming Handikapbegrepet i Norge Internasjonal definisjon av nedsatt funksjonsevne og handikapp Tilgjengelighet og anvendelighet Gode råd i omgangen med synshemmede...33 Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte Markering Materialevalg Ledelinjer Riktig bruk av ledelinjer Utendørs ledelinjer...43

7 2.3.3 Innendørs ledelinjer Grunnleggende prinsipper for utformningen av en ledelinje Ledelinjer spesielt utformet for blinde og svaksynte Ledelinjenes plassering i spesifikke situasjoner Ved en kantstein Ved fotgjengeroverganger Ved trapper Ved rulletrapper Ved bussholdeplasser/bussterminaler Ved refuger Ved et fortaus runding Nivåforskjeller Farger og kontraster Lys Hva sier forskriftene? Belysningsstyrke Lysfarger Gode fargegjengivende egenskaper Blendingsfrihet og reflektans Lyskilder og plassering av lyset Vedlikehold Lyd (akustikk) Lukt Øvrige sanseinntrykk Skilt og orienteringstavler Valg av farger og typografi på skilt og tavler Skriftstørrelsen Plassering og høyde Opphøyde bokstaver, Braille og piktogrammer Overflatebehandling og kontrast Plassering og høyde Belysning av skilt og informasjonstavler Følbare (taktile) skilt Punktskrift (Braille) på skilt Talende skilt (Talking signs) m. m Taktile kart (relieffkart) Utforming av skriftlig materiale på papir...76

8 2.12 Skrifttyper Skriftstørrelse Fethetsgrad Linjeavstand Linjelengde Tegnavstand rett høyremarg Store bokstaver Kontrast Papirkvalitet Bildetekster Tinkers fargeskala Elektronisk informasjon informasjonstavler Informasjonsteknologi, betalingsautomater, elektroniske køsystemer osv Tilgjengelighet til World Wide Web Hva skal du tenke på Bakgrunn, tekst og farger Grafikk - bilder og image maps Frames rammer Tabeller Manøvrering Betalingsautomater og elektroniske køsystemer..88 Kapittel 3 Tilgjengelighet innendørs Tilgjengelighet innendørs Plan- og bygningsloven og andre lover og forskrifter Bygningskonstruksjon - offentlige og private bygninger Minstekrav til fargesetting i en bygning Resepsjonsområdet Belysning ved resepsjonsområdet Offentlige toaletter Kommunikasjonsveier (naturlige ferdselsårer og gangarealer) Korridorer Orienteringspunkter i korridorer Farger og kontraster...103

9 Blending Trapper og ramper Rulletrapper Heiser Innvendige dører Rommenes innredning Materialvalg Veggenes overflate Gulvenes overflater Lyd i rom (akustikk) Lys i rom Innendørs telefonbokser Diverse tekniske installasjoner Adgangssystemer og nødutganger Kontakter brytere - kraner Varmesystemer m.m Trygghetsalarm Bygningskonstruksjon - eneboliger og rekkehus Innredning Entreen Kjøkkenet Bad og toalett Stuen Soverom Vaskerom Fyrrommet Dører Vinduer Trapper Restauranter og kantiner Butikker, supermarkeder og varehus Kapittel 4 Tilgjengelighet utendørs Tilgjengelighet utendørs Bygningsnære omgivelser Adkomst- og tilførselsveier Farge- og materialevariasjon Kantmerking på tilførselsveier og stier...146

10 Belysning Sykkelstativ, barnevogner etc Inngangsparti til en bygning Orienteringslyd Belysning ved inngangspartiet Nivåfri adgang Overbygget inngangsparti Vindfang Inngangsrister/dørmatter Inngangsdører Ringeklokker, husnumre, porttelefoner, navneskilt, informasjonstavler, postkasser m.m Luftegård for hund Fortau, gågater, gangstier og trapper Torg og åpne plasser Gågater Fortau Inn- og utkjørsel på fortau Uventede trinn Trapper Gangstier Kombinerte gang- og sykkelveier Beplantning på stier og åpne plasser Møblering utendørs Telefonbokser Parkering og parkometre Markiser, skilt, parasoller og åpne vinduer Avfallscontainere Leskur Stillaser Midlertidig merking Veier Kryssing av vei Fotgjengerfelt Lysregulerte kryss Lysregulerte kryss med lydsignaler Kantstein Rundkjøringer...174

11 4.5 Utendørs skilt m. m Vegskilt Skilt ved bussholdeplasser Plassering av stolper generelt Kapittel 5 Kollektivtrafikk Kollektivtrafikk Annonsering Annoncering i tog og busser Spesielle problemer ved bruk av tog, båt og fly Standardisering Innredning på tog Innredning i busser Bussholdeplasser Informasjon til alle reisende Rutetabeller Auditiv informasjon Personlig betjening Bilag Bilag I Mannen med den hvite stokken Bilag II Fargeskjema Bilag III Tinkers fargeskala Bilag IV Federal Register/Vol. 56, No. 144/July 26, 1991/Rules and Regulations Bilag V Lov og Folketrygd 10-7, med forskrifter og kommentarer Bilag VI Synshemmedes krav til informasjonsteknologi (IKT) Bilag VII Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) Bilag VIII EUs bussdirektiv Bilag IX Charter on Rail Passenger Services Bilag X AIRLINE PASSENGER SERVICE COMMITMENT Bilag XI EU direktiv om sikkerhetsregler og standarder for passasjerbåter...278

12 Bilbiografi Stikkordregister...299

13 Blinde og svaksynte og omgivelsene

14 Blinde og svaksynte og omgivelsene Når man snakker om gruppen blinde og svaksynte, blir det ofte fokusert på det de ikke kan og heller sjeldent på det de faktisk klarer. Synshemmede er, som befolkningen forøvrig, en variert gruppe med individuelle ønsker, behov og problemer. Noen kan se alt innenfor et begrenset område, mens andre ikke kan se noe. Alle er likevel enige om at et fysisk tilgjengelig miljø er av stor betydning. Vi skal i dette kapittelet forsøke å si noe om hva utformingen av det fysiske miljø betyr og beskrive hvordan dette oppfattes med forskjellige synsproblemer. Er omgivelsene tilgjengelig, vil mange kunne ta seg frem på egen hånd ofte bare ved hjelp av et enkelt hjelpemiddel som f eks en hvit stokk. Til slutt skal vi komme inn på de forskjellige definisjoner på synshemming og handikapbegrepet. Vi skal også se på tilgjengelighet og funksjonalitet. 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte De fysiske omgivelsene spiller en vesentlig rolle for den synshemmedes mulighet til å bevege seg utendørs på mobiliteten. For å kunne få fullt utbytte av det fysiske miljøet, er det viktig at den personlige velvære og den sosiale kontakten med andre mennesker fungerer. Synshemmingen fører ofte til mindre fysisk aktivitet, som igjen er lite gunstig for den allmenne helse. Dette kan igjen føre til ytterligere isolasjon og lite kontakt med andre.

15 Synshemmingen fører til at en må avstå fra å utføre visse aktiviteter. Mange blinde og sterkt svaksynte er i stor grad avhengige av andre og går sjelden ut uten ledsager. Dette kommer ikke bare av synshemmingen, men også andre faktorer som alder og det fysiske miljøet en skal ferdes i Muligheten til å kunne orientere og bevege seg sikkert fra ett sted til et annet er en grunnforutsetning for et selvstendig liv. Synet spiller her en avgjørende rolle. Uten synsevnen kreves det grundig kjennskap til og informasjon om omgivelsene. I tillegg må en ha god trening i mobilitet - ved bruk av hvit stokk eller førerhund - for å kunne ta seg sikkert frem. Det er krevende å ta seg frem alene som blind, både fysisk og psykisk. Selv etter flere års trening, er det en utfordring å gå ut. Det er dessverre ikke alle blinde med behov for ledsager som har familiemedlemmer eller venner som kan tre støttende til. Mange blinde er enslige og må derfor klare seg på egen hånd både hjemme og ute. Det skal mot til for å ta seg frem, med stor og hurtig trafikk. Med andre ord handler mobilitet både om motivasjon, helse, kjennskap til omgivelsene i tillegg til selve synsevnen. Faktorer som de fysiske omgivelsene, det sosiale nettverk og ens psykiske velvære er uatskillelig knyttet sammen til en helhet. Endres den ene faktoren, vil dette automatisk influere på de andre. 1.2 Blinde og svaksyntes oppfatning av de fysiske omgivelser For at arkitekter, designere og beslutningstakere skal kunne lage bygninger og miljøer som tilfredsstiller synshemmedes behov, kreves det at de har forståelse for hvordan synstap vil influere på oppfattelsen av bygninger og omgivelser.

16 1 16 Fig. 1 A Normalt syn Alle nødvendige detaljer er øyeblikkelig tydelige, og det er ingen problemer med å passere området. Fig. 1 B Grå stær (Katarakt) Bildet begynner generelt å bli sløret. Noen viktige trekk begynner å smelte sammen og detaljene er drastisk redusert. Fig. 1 C Sukkersyke (Diabetes retinopati) Flekkvis syn, som ofte betyr bortfall av det skarpe synsområdet midt i øyet. Her er detaljene så fraværende at det nesten er umulig å bruke synet til å orientere seg med.

17 1 17 Fig. 1 D Kikkertsyn (Retinitis pigmentosa) Ofte er kun en liten del av det sentrale synsfeltet intakt. Dette gir ikke mulighet for oversikt over hvor man skal bevege seg. Fig. 1E Aldersrelatert Macula Degenerasjon (AMD, forkalkning på øynene ) Her mangler det sentrale synsfeltet og dermed evnen til å oppfatte små detaljer.. Dette gjør det vanskelig å finne fram annet enn i kjente omgivelser. Dette er den største årsaken til synshemming i Norge, og størstedelen av medlemmene i Norges Blindeforbund har denne øyelidelsen. Forskjellige øyesykdommer kan bl. a. føre til følgende former for synshemming: Innsnevret synsfelt - en er ikke i stand til å se til sidene eller opp og ned Defekter i sentralsynet begrenser mulighetene til å oppfatte detaljer Sterkt svaksynt hvor en f eks oppfatter det en ser som i en tåke

18 1 18 Ukontrollerte øyebevegelser (astigmatisme) som en konsekvens av at øynene stadig forsøker å fokusere når evnen til å se klart er borte. Nattblindhet, hvor evnen til å se i dunkelt lys eller i mørket er borte. Ofte også kombinert med at en plages av skarpt lys og har lett for å bli blendet. Dette vil bli beskrevet nedenfor, når vi gjennomgår de mest vanlige årsaker til synshemming Forskjellige problemer med nedsatt syn De ulike øyelidelser gir forskjellige problemer. Det eneste som er felles er at synsevnen er redusert. Mange av øyesykdommene fører til at man plages under visse lysforhold. Evnen til å fokusere vil også ofte bli redusert. Innsnevret synsfelt, eller at synet er borte i flekker er også vanlig. Blir en bare gammel nok, vil det være stor sannsynlighet for at en skal oppleve redusert syn, med de plagene det medfører Blendingsproblemer Det finnes en rekke øyesykdommer hvor en av plagene er blending. Den mest vanlige er grå stær, hvor øyelinsen blir uklar. En kan kanskje illustrere denne tilstanden ved å tenke seg en biltur i ettermiddagssol, med skitten frontrute. Lyset spres og evnen til å oppfatte detaljer blir sterkt redusert. Det er derfor meget viktig at lys, enten det er naturlig eller kunstig, faller på en slik måte at det ikke virker blendende Aldersrelaterte forandringer av synet Etter hvert som man blir eldre, vil evnen til å oppfatte fine detaljer bli dårligere. Øyet mister evnen til å tilpasse seg hurtige endringer i lysforholdene. Evnen til å skifte fokus, som f eks å se opp fra en arbeidsoppgave og til å fokusere på noe utenfor vinduet, blir kraftig redusert.

19 Dette kommer mye av fysiske endringer i øyets struktur, linsen og andre elementer i selve øyeeplet og musklene omkring. Øyets linse vil med årene stivne og føre til manglende evne til å fokusere (akkomodasjon), fordunkling vil også føre til at lysgjennomgangen blir forstyrret Forandringene i gjennomsiktligheten og linsens tykkelse vil hemme lysgjennomgangen. Når øyemusklene blir svakere øker også vanskelighetene ved en redusert størrelse av pupillen som igjen reduserer mengden lys som når netthinnen. Dette innebærer at eldre mennesker trenger mer lys. Faktisk trenger en person på 60 år dobbelt så mye lys som en på 40 år. For synshemmede må en beregne prosent mer lys enn til en fullt seende på samme alder og noen ganger enda mer. Kommunikasjonsveier f eks trappeoppganger og korridorer skal i tillegg skille seg fra omgivelsene. Gjenstander som befinner seg i gangarealet skal derfor ha kontrastfarger eller annet som tydelig forteller at her er det en hindring Kikkertsyn eller tunnelsyn Synshemming som fører til innsnevret synsfelt ofte kalt kikkertsyn eller tunnelsyn - betyr at en har mistet alt eller det meste av det omkringliggende synet. En kan likevel ha relativt godt syn i det lille feltet som er igjen. Med denne formen for synshemming er det nødvendig å skanne området for å få den nødvendige synsinformasjonen en trenger. F eks må denne teknikken benyttes jevnt for å være sikker på at gangbanen er fri for hindringer. Ett av de store problemene med denne form for synshemming er at mobile gjenstander plutselig kommer inn i synsfeltet og at en får liten tid til å unngå sammenstøt. Det samme

20 1 20 gjelder lave gjenstander særlig når en fokuserer på noe bestemt. Ofte snubler de med kikkertsyn innendørs i lave gjenstander som befinner seg på et uventet sted på gulvet. For en med normalt syn, er det den perifere delen av synsfeltet som gjør en i stand til å se i mørke. Har en kikkertsyn, er denne evnen borte. Dette vil begrense mobiliteten ved endring i lysforholdene. Denne form for synshemming kan ofte være forvirrende for omgivelsene. Den synshemmede kan måtte famle seg fram i mørket og blir oppfattet som blind. Er lysbetingelsene gode vil den samme personen bevege seg omkring tilsynelatende ubesværet. Enda mer forvirrende kan det være at en som sitter og leser avisen på bussen eller trikken reiser seg og tar den hvite stokken frem når en skal gå av En kombinasjon av synstap Ved noen av øyelidelsene er synstapet en kombinasjon av alle disse faktorene. En kan f eks ha nedsatt sentralsyn og samtidig ha defekter i den perifere delen av synsfeltet. Størrelsen, og hvor disse feltene befinner seg er avgjørende for hvor godt detaljer kan oppfattes. Når en får skader på synsnerven mellom øynene og den bakre delen av hodet vil ofte den ene siden av synsfeltet bli borte som oftest på begge øynene. For mobiliteten er innsnevret synsfelt ofte det største problemet Andre orienteringssanser Ved hjelp av synet danner en seg som oftest et bilde av omgivelsene. En beregner avstander, retnings- og høydeforskjeller osv. En kan gjenkjenne gjenstander, symboler og kjennemerker ved hjelp av størrelse, form lys, farge, bevegelse, eller plassering i rommet. En vesentlig del av syns-

21 funksjonen er muligheten til å oppfatte og dermed unngå farer. Når seende skal orientere seg, danner de seg først et overblikk og deretter ser de på detaljene. Svaksynte gjør det samme, hvis omgivelsene er tilrettelagt for det, med riktige farger, lys og kontraster. Blinde oppfatter først detaljene og må ut fra disse danne seg en oppfattelse av helheten For å kompensere for helt eller delvis å ha mistet synet, må en forsøke å utnytte de alternative orienteringssansene. De fleste som har en synsrest, vil forsøke å utnytte denne så langt som mulig, men vil fort ta i bruk også de andre sansene i orienteringen. Hørselen brukes til å skjelne mellom forskjellige lyder, som lokaliseres og analyseres for å kunne bestemme bevegelse og retning. Ekkoet som skapes ved bruk av den hvite stokken, samt lyder som oppstår ved å gå, tale eller andre lyder, er alle en viktig hjelp i orienteringen. En kan på denne måten ved hjelp av akustikken, danne seg bilder av massive hindringer, åpne rom osv. Med følesansen kan en identifisere forskjellige gjenstander, strukturer og materialer. På huden kan en merke luft- og temperaturforandringer. Med føttene kan en skille mellom ulike materialer i underlaget. Med hendene er det mulig å føle taktile kart, skilt og annen taktil informasjon. Også luktesansen er viktig i orienteringen. Det er ikke umulig at en tar en impulsiv tur innom den lokale bakeren bare på grunn av lukten. Likeså kan det hende en tar en omvei på grunn av mer uønsket lukt. 1.3 Orienteringshjelpemidler for blinde og svaksynte Det er flere måter å komme seg sikkert fram på. En kan bruke hvit stokk, førerhund, eller en seende ledsager. For blinde og sterkt svaksynte er det nødvendig å benytte seg av en av

22 1 22 disse mulighetene for å ta seg frem i både kjente og ukjente miljøer Den hvite stokken Den hvite stokken er kjent i hele verden som et symbol for synshemmede. Den brukes veldig ofte av sterkt svaksynte, mens den for blinde nærmest er en nødvendighet for å unngå sammenstøt og for bruk i orienteringen. Det finnes grunnleggende to typer hvite stokker. En kort markeringsstokk som oftest brukes av svaksynte og en lengre mobilitystokk som brukes av blinde. Markeringsstokken er først og fremst et varsel om at her kommer en som er svaksynt. Selv om dette altså ikke er en stokk for mobilitet, kan den være fin å bruke til å føle seg fram med hvis synsbetingelsene er dårlige. Fortauskanter og trappetrinn er lettere å finne med denne stokken enn uten. Mobilitystokken er lengre og den brukes til å gi informasjon om underlaget og omgivelsene. Den er som regel laget av metall og den treffer underlaget med en spiss av nylon eller et lite hjul av samme materiale. Lengden på denne type stokk skal tilpasses individuelt av en kvalifisert person som også skal stå for opplæring i å bruke den. Fig. 2

23 Den mest brukte teknikken er å bevege stokken fra side til side i en pendelbevegelse, men det finnes også andre teknikker som nyttes i spesielle situasjoner. Stokkens spiss vil fange opp hindringer i lav høyde og vil registrere forandringer i omgivelsene. På denne måten vil den blinde vite at det er trygt å ta seg fram Førerhunden En god del blinde og sterkt svaksynte velger førerhund som sin ledsager som fører en trygt forbi alle hindre og samtidig er en god kamerat. Utgifter til anskaffelse av førerhund dekkes i Norge gjennom Lov om Folketrygd. Norges Blindeforbund går årlig likevel inn med betydelige beløp til førerhundarbeidet, med samlinger, turneringer og ettervern. Man kjenner en førerhund i arbeid igjen på den karakteristiske selen, som er tydelig merket. Mange blinde og sterkt svaksynte mener dette er den tryggeste måten å fritt kunne bevege seg på nesten uavhengig av seendes hjelp. Førerhunden skal lede den synshemmede utenom alle hindre. Den skal stoppe ved fortauskanter. Den skal kunne lede fram til en trapp hvor den så stopper, før en går opp eller ned. Den skal kunne lede fram til dører, til en ledig plass på en benk, eller en ledig plass på buss eller tog. Hunden arbeider aldri alene. Brukeren skal selv utføre sin del av oppgavene under veis. Hunden kan ikke vite hvor den skal, lese trafikkskilt, eller tyde lys- og lydsignaler. Den synshemmede må selv vite hvor han er, hvor han skal og hvordan han skal komme dit. Dette stiller store krav til førerhundbrukeren. Han må kunne orientere seg og ha god kjennskap til omgivelsene han skal ferdes i. Dette stiller med andre ord store krav til begge til ekvipasjen og dette går bare an hvis de to har evnen til å samarbeide.

24 En seende ledsager I mange situasjoner er det nødvendig for den synshemmede å få hjelp til ledsaging av en seende. Mange er usikre på hvordan de rent praktisk skal utføre selve ledsagingen. Det viktigste er at ledsageren skal gå foran, mens den synshemmede holder et grep like over albuen med sin venstre eller høyre hånd. Avpass farten, slik at den synshemmede ikke får følelsen av å bli trukket av sted eller må skyve på. Med grepet over albuen, vil den synshemmede straks kjenne om ledsageren endrer retning, går opp eller ned og stopper ved dører o. l. Ledsageren skal holde overarmen inn til kroppen. Hvis ledsageren under turen orienterer litt om omgivelsene, er dette med på å øke både nytten og trivselen. Blir gangarealet innsnevret, skal ledsageren føre armen sin slik at den kommer bak kroppen. Dette vil være et signal til den synshemmede om å trekke seg inn bak ledsageren og dermed oppta mindre plass. Ledsageren skal markere når man kommer til en trapp. I trappen skal den synshemmede gå ett trinn bak. På denne måten vil det være lett å markere både begynnelse og slutt på trappen eller at man er kommet til en avsats. Det finnes teknikker for mange andre situasjoner, for å ledsage frem til en sitteplass, ta seg frem i stolradene på teateret osv. Det finnes skriftlig materiell som går mer i detalj om dette Andre hjelpemidler Det finnes alternative mobilitetshjelpemidler. Dette er særlig elektroniske apparater som fanger opp hindringer ved hjelp av ultralyd, infrarødt lys, laser og kamerasystemer. De gir brukeren informasjon i form av lydsignaler, vibrasjon eller tale. På denne måten kan den synshemmede danne seg et bilde av omgivelsene.

25 Hittil har denne type hjelpemidler hatt kun marginal interesse, blant annet på grunn av at hørselen blir forstyrret eller blokkert av de elektroniske signalene. Kompetansesentrene for synshemmede i Norge er stadig opptatt av å følge med i utviklingen på dette området og det kan se ut som om GPS-teknologien kan komme til å bli grunnlaget i mange nye hjelpemidler Definisjoner av synstap Det har vist seg vanskelig å komme frem til en internasjonal enighet om hva som ligger i begrepene blindhet og svaksynthet. Grunnen til dette er blant annet de rettigheter som ligger i lovgivingen i de enkelte land. Graden av synshemming kommer frem ved måling av visus (synsstyrke), synsfeltet (det området en er i stand til å se uten å bevege øyet), mørkesynet og samspillet mellom disse funksjonene. Brøken 6/60 skal forståes slik at det som en person med normalt syn kan se på 60 meters avstand, kan en synshemmet se på 6 meter. I brøken angir alltid telleren den undersøktes avstand fra synstavlen, mens nevneren angir avstanden en med normalt syn kan se den samme informasjonen på. Har vedkommende kun en liten synsrest, vil han bli bedt om å telle antall fingre som holdes opp foran ansiktet eller om å gi respons på håndbevegelser. Dette blir så angitt som fingertelling på så og så mange meter, eller tilsvarende for håndbevegelser. Er synet for svakt til å kunne måle dette, vil en gå videre med å undersøke om vedkommende kan se forskjell på lys og mørke og i så fall hvilken retning lyset kommer fra. Dette vil så bli benevnt som at en har lyssans eller ikke. Å benytte brøk for å angi synsstyrke ser ut til å være på retur i Norge. Det blir nå mer og mer vanlig å angi visus som f eks 0,33, som er det samme som 6/18.

26 1 26 I Norge finnes det i dag ingen registrering av synshemmede og dermed vet vi heller ikke noe eksakt om hvilke øyesykdommer eller synsrest den enkelte har. Vi finner anslag på at synshemmede utgjør et sted mellom 1 2 prosent av befolkningen, noe som vil si et sted mellom Dansk Blindesamfund, som er søsterorganisasjonen til Norges Blindeforbund, har registrert omkring medlemmer. Omkring 10 prosent av disse er helt blinde. Det vil si at et stort flertall er svaksynt. I Norges Blindeforbund regner en med at mer enn 70 % av medlemsmassen er over 70 år og dette tallet er stigende. Verdens helseorganisasjons (WHO) klassifisering fra 1992, ICO-10, opererer med fem nivåer (målt med beste korreksjon): Kategori 1: maksimum mindre enn 6/18 - minimum 6/60 eller bedre. Kategori 2: maksimum mindre enn 6/60 - minimum 3/60 eller bedre. Kategori 3: maksimum mindre enn 3/60 - minimum 1/60 eller bedre (fingertelling). Kategori 4: maksimum mindre enn 1/60 - minimum lyssans Kategori 5: ingen lyssans Svaksynte - kategori 1 Sterkt svaksynte - kategori 2 og 3 Blinde - kategori 4 og 5 WHOs inndeling i de fem kategoriene er også de som nyttes mest i Norge. Norges Blindeforbund legger også disse til grunn i sin omtale av de ulike gradene av synshemming.

27 Ved beregning av rettigheter til støtte etter lovgivingen, forholder en seg i Norge i stor grad til WHOs klassifikasjon. 1). 2) I det som er nevnt over, er synsstyrken eller visus grunnlaget for å klassifisere synshemmingen. Omkring i verden også i Norge legges det nå mer og mer vekt på funksjonskriteriet. Her ser en altså på hva en er i stand til å utføre ved hjelp av synet. Dette kan dreie seg om alt fra å utføre en arbeidsoppgave, til det å skulle ta seg frem Betegnelser for funksjonshemming Opp gjennom tiden har begrepene, eller ordbruken for å beskrive en funksjonshemming endret seg. Dette gjelder både mennesker med synsproblemer og andre funksjonshemmede. En bruker også samlebegrepene mennesker med nedsatt funksjonsevne. For sansetapsgruppene nedsatt syn eller hørsel (eller en kombinasjon av dette) - snakker en ofte om at en er orienteringshemmet. Samtidig er nok også graden av funksjonshemming i endring. Øyesykdommer - eller skader - som tidligere førte til blindhet, vil i dag oftere føre til svekket syn. Dette har nok vært medvirkende til at en ikke så ofte snakker om blinde og svaksynte, men i stedet benytter uttrykket synshemmet. At dette ikke nødvendigvis er et uttrykk som dekker hele spekteret av synsproblematikken, er det lagt vekt på i denne boken, hvor det flere steder i innholdet skilles mellom blinde, sterkt svaksynte og svaksynte. For å definere funksjonshemmede inn i en samfunnsmessig sammenheng, har en i Norge i mange år illustrert dette med gapmodellen. Dette vil si avstanden mellom det en normalt fungerende kan oppnå, eller utføre, og tilsvarende for den funksjonshemmede. Er dette gapet stort, vil en benevne dette som et funksjonshemmende moment

28 Handikapbegrepet i Norge Ordet handikap eller funksjonshemming er som oftest fremkommet i en medisinsk diagnose og sentrert om individet. Med betegnelsen nedsatt funksjonsevne vil en i stedet fokusere på forholdet mellom en persons nedsatte kroppslige eller psykiske funksjon og mulighetene i samfunnet omkring en. Frem til midten av det forrige århundre bestod innsatsen for funksjonshemmede mye av å etablere institusjoner for skolegang, arbeid, eller for å bo resten av livet. En funksjonshemming ble betraktet som en egenskap, eller mangel - og handikappede skulle beskyttes mot samfunnet og omvendt. I andre halvdel av forrige århundre ble dette sterkt kritisert og fokus ble etter hvert flyttet over mot normalisering og integrering. På 1970-tallet ble det oppført en skole for blinde barn, med internat hvor elevene skulle bo det meste av skoletiden. (Allerede før alle disse plassene var tatt i bruk, var integrasjonspolitikken kommet så langt at elevene i stedet fikk sin skolegang på hjemstedet.) Så sent som på 1970-tallet fikk tankegangen omkring funksjonsnedsettelsen og samfunnets funksjonshemmende sider rotfeste. Funksjonshemming ses derfor ikke lenger som en mangel ved det enkelte individ - men som et misforhold mellom en persons forutsetninger og måten samfunnet er innrettet på. Handikappolitikken i Norge fokuserer i dag både på behovet for å støtte den enkelte og på behovet for å tilpasse omgivelsene og aktivitetene i samfunnet. Dette bygger på rettighetsprinsippet (solidaritetsprinsippet), prinsippet om sektoransvarlighet og kompensasjonsprinsippet. Rettighetsprinsippet (solidaritetsprinsippet) innebærer at alle har et ansvar for den enkelte. Når et behov oppstår vil det offentlige i stor grad være forpliktet til å gå inn med tiltak for tilrettelegging for den funksjonshemmede. Sektoransvarlighet betyr at den sektoren i det offentlige som har ansvar for et tilbud eller ytelse til befolkningen for øvrig, også er ansvarlig for at dette også er tilpasset men-

29 nesker med nedsatt funksjonsevne. Engasjementet og innsatsen på handikapområdet er altså ikke ene og alene et ansvar for sosialetaten. Dette berører mange etater, som f eks bolig-, samferdsels-, utdannings- og arbeidsetaten. Kompensasjonsprinsippet vil si at personer med nedsatt funksjonsevne, så vidt det er mulig, skal få etablert tiltak eller ordninger som skal redusere følgene av funksjonsnedsettelsen. Dette med utgangspunkt i at behovet for kompenserende tiltak er forskjellig fra menneske til menneske. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge samfunnets tilbud slik at de blir tilgjengelige, eller med ytelser som gjør den funksjonshemmede i stand til å nytte alternative ordninger Internasjonal definisjon av nedsatt funksjonsevne og handikapp FN vedtok i 1993 standardreglene Like muligheter for mennesker med funksjonshemning. 3) Dette er anbefalinger som også Norge har sluttet seg til. Her heter det bl. a.: 17. Begrepet «funksjonshemming» dekker mange forskjellige typer redusert funksjonsevne som finnes i alle befolkningsgrupper overalt i verden. En person kan være funksjonshemmet på grunn av fysisk skade eller sykdom, intellektuell hemming, sansehemming, medisinsk helsetilstand eller psykiske lidelser. Slik sykdom eller skade, tilstander eller lidelser kan være av permanent eller midlertidig art. 18. Med begrepet «handikap» menes tap eller begrensning av muligheter til å delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Begrepet beskriver møtet mellom den som er funksjonshemmet og miljøet. Hensikten med dette begrepet er å rette søkelyset mot mangler i nærmiljøet og ved mange aktiviteter som organiseres i samfunnet, for eksempel informasjon, kommunikasjon og opplæring, som hindrer funksjonshemmede i å delta på like vilkår.

30 Bruken av de to begrepene «funksjonshemming» og «handikap», slik de er definert i punkt 17 og 18 ovenfor, bør ses i lys av den historiske utviklingen på dette feltet i den senere tid. I løpet av 1970-årene oppstod det en sterk reaksjon blant representantene for funksjonshemmedes organisasjoner og fagpersonell på dette området mot den terminologien som ble benyttet på daværende tidspunkt. Bruken av begrepene «funksjonshemming» og «handikap» var ofte uklar og forvirrende og var lite retningsgivende for utformingen av strategi og politiske tiltak. Terminologien tok utgangspunkt i legevitenskap og diagnostikk, og tok ikke hensyn til feil og mangler i det samfunnet funksjonshemmede levde i. 20. I 1980 vedtok Verdens helseorganisasjon en internasjonal klassifisering av sykdommer og skader, funksjonshemminger og handikap som hadde en mer presis og samtidig fleksibel tilnærmingsmåte. 4) Den internasjonale klassifiseringen trekker et skarpt skille mellom «sykdom og skade», «funksjonshemming» og «handikap». Klassifiseringen er i stor utstrekning brukt på områder som f. eks. rehabilitering, utdanning, statistikk, politikk, lovgivning, demografi, sosiologi, økonomi og antropologi. Enkelte brukere har uttrykt bekymring over at definisjonen av begrepet «handikap» i denne klassifiseringen fortsatt er for mye basert på det medisinske aspektet, fokuserer for mye på individet, og over at den kanskje ikke i tilstrekkelig grad påpeker samspillet mellom forholdene eller forventningene i samfunnet og det enkelte menneskes forutsetninger. Disse og andre betenkeligheter som brukerne har gitt uttrykk for i løpet av de 12 årene som har gått siden klassifiseringen ble utgitt, vil bli tatt opp til vurdering når klassifiseringen skal revideres. 21. Som et resultat av erfaringene fra gjennomføringen av Verdens handlingsprogram og den generelle debatt som fant sted i løpet av FNs tiår for funksjonshemmede, fikk man dypere innsikt i og bredere forståelse for spørsmål om funksjonshemming og terminologien som anvendes. Dagens terminologi bekrefter nødvendigheten av å se nærmere på både enkeltindividets behov (som f. eks. rehabilitering og

31 bruk av tekniske hjelpemidler) og feil og mangler i samfunnet (forhold som hindrer deltaking i samfunnslivet). Av dette kan en tydelig lese at funksjonsnedsettelsen i dag blir sett på som en konsekvens av at samfunnet ikke tar hensyn til at menneskene er forskjellige og har ulike egenskaper og forutsetninger. I Norge sier vi at det fysiske miljøet kan være funksjonshemmende og at målet må være å avskaffe de hindringer som er skapt av samfunnet Denne tankegangen avspeiles i revisjonen av WHOs klassifikasjon fra 1980 om funksjonshemming. funksjonsnedsettelse og handikap. 5) 1.5 Tilgjengelighet og anvendelighet De fleste miljøer er tilrettelagt for gjennomsnittsmennesker uten funksjonshemming. Planleggingen foregår fortsatt på mange områder med utgangspunkt i denne tankegangen. Dette til tross for at store grupper av befolkningen - barn, eldre og funksjonshemmede - vil falle utenfor. Hvordan kan en bedre tilgjengeligheten for blinde og svaksynte til det fysiske miljøet? Fig. 3 Det fysiske miljøet har mange steder på langt nær tatt høyde for andre enn gjennomsnittsmennesket. En må være klar over at opplevelsen av sin egen funksjonshemming i høyeste grad avhenger av graden av tilgjengelighet. Funksjonshem-

32 1 32 mingen er som nevnt tidligere, avstanden mellom den enkeltes forutsetninger og miljøets krav til funksjon på det enkelte område. Blir dette gapet mindre eller forsvinner helt vil en kunne øke følelsen av selvstendighet, uavhengighet og menneskeverd. Med begrepene tilgjengelighet og anvendelighet mener vi altså i hvilket omfang miljøet fungerer for en person. Med et tilgjengelig miljø menes mer presist at man uten assistanse skal kunne bevege seg fra et sted til et annet. Anvendelighet (eller brukbarhet) betyr at man på tilsvarende måte trygt kan ta seg frem i miljøet og benytte det på den måten det var tenkt. En heis som er godt merket og lett å finne er tilgjengelig, men blir først anvendelig når betjeningsknappene er utformet på en slik måte at de kan brukes av blinde og svaksynte. En forelesningssal er anvendelig når den synshemmede kan benytte den på lik linje med de seende studentene. Den er ubrukelig hvis det ikke finnes informasjon som den synshemmede kan nytte for å finne frem til salen. Tilgjengelighet og anvendelighet oppnås lettest hvis miljøet er utformet på en måte som gir en følelse av trygghet og sikkerhet. Tryggheten øker hvis miljøet er oversiktlig, med en enkel planløsning og at det inneholder forventede og lettfattelige detaljer. Dette gjelder også ved ombygging og rehabilitering. Praktiske problemer fører fort til både sosiale og psykiske vanskeligheter. Å være avhengig av andre kan være en kilde til kontakt, men som oftest er denne ensidig og dette danner ikke grunnlag for fellesskap. Kan en ikke ta seg frem sikkert uten ledsager, kan den synshemmede fort isolere seg for å unngå å havne i vanskelige situasjoner. Om hver enkelt situasjon ikke er så vanskelig, vil summen av disse kunne fortone seg som uoverkommelige. For å vite hva som skal til for å skape et mer tilgjengelig og anvendelig miljø, er en avhengig av at alle som er involvert i

33 prosessen fra arkitekter til besluttende myndigheter - kjenner til synshemmedes krav og ønsker og mulighetene til å etterkomme disse. Hvis målet med myndighetenes uttalelser om full deltakelse og likestilling skal bli en realitet, er det en forutsetning at lover og regelverk tar høyde for tilgjengelighet til alle sider av samfunnet. Det er ikke nok å tilby hjelpemidler og kompenserende tiltak for å få muligheter til et verdig liv I utredningen Fra bruker til borger ligger det mange muligheter for å bygge ned samfunnets hindringer for funksjonshemmede og det er derfor grunn til å håpe at tankegangen i denne blir utformet i praktisk innsats fra samfunnet for å bedre forholdene for både synshemmede og andre med funksjonshemming. Det vil kreve innsats på omtrent alle samfunnets områder hvis målene om tilgjengelighet skal kunne realiseres. Det vil stilles krav til fysisk tilrettelegging, til transport, til serviseytelser, informasjonsteknologi osv. Full deltakelse og likestilling er nok langt unna. Mens vi venter på dette, kan vi kanskje be om at alle involverte til daglig har Mer deltakelse og likestilling som delmål. Kanskje er det på sin plass her å minne om at nesten all planlegging for synshemmede og andre funksjonshemmede. Fører til et mer tilgjengelig samfunn for alle. Det er ikke for ingen ting at begrepet universell utforming brukes mer og mer. 1.6 Gode råd i omgangen med synshemmede Gjør oppmerksom på at du er til stede, kommer inn eller forlater rommet, der det er en synshemmet. 1. Når en seende presenterer seg og hilser, vil den synshemmede som regel rekke fram hånden. Som

34 1 34 seende skal du ta imot den fremstrakte hånden og ikke bare hilse med et smil eller nikk. 2. Snakk direkte til den synshemmede og ikke gjennom ledsageren. En snakker ikke annerledes til synshemmede enn til andre. Bruk gjerne ordene se eller blind i naturlig sammenheng for det gjør den synshemmede selv. 3. Henvender du deg til en blind under en samtale der flere er tilstede, er det fint om du nevner vedkommendes navn eller markerer med en lett berøring. 4. Husk å la dører være helt åpne, eller lukket. Det er vondt å gå seg på en halvåpen dør. 5. Du ledsager den synshemmede best, hvis du lar vedkommende ta tak i din overarm. Det er tidligere beskrevet noe mer om ledsagerteknikk under overskriften En seende ledsager. Hvis du vil hjelpe en blind med førerhund, skal du gå på den blindes frie side. På denne måten forstyrrer du hunden minst. 6. Skal du lede hen til en sitteplass, er det nok for den synshemmede å bli vist stolryggen eller armlenet. 7. Hjelp til med å finne håndtak på offentlige transportmidler. Resten klarer den blinde selv. 8. Tilby hjelp, hvis du deltar i et måltid sammen med en blind. Fortell hva som står på menyen, hva som serveres og gjerne litt om hvordan ting er plassert på bordet. 9. Kommer du på sykkel, er det fint om du gir en liten lyd med sykkelbjella, hvis du ser en synshemmet i gangbanen. Sykler gir ikke mye lyd fra seg og er derfor meget vanskelig å høre. Å ferdes på kombinerte gangog sykkelveier, eller fortau med fotgjengere og syklende, er stadig kilde til engstelse for blinde og svaksynte. Den hvite stokken er som tidligere nevnt det internasjonale symbolet for synshemmede. Symbolet Mannen med den hvite stokken er både i Norge og på verdensplan anerkjent for å symbolisere at dette gjelder synshemming. Merket finnes i mange utgaver, alt fra jakkemerker klistremerker og som symbol på treningsvester.

35 1 35 Fig. 4 Dette symbolet brukes også som merke for portofritak for forsendelser av lyd og blindeskrift. Etter vedtak i Postunionen i Slike merkes kan rekvireres på ditt lokale postkontor. (Internasjonale regler gjelder for at sendinger skal være gratis.) Fotnoter 1) ICD-10. International Statistical Classification of Diseases and Related Health problems. Tenth Revision, Volume 1, World Health Organization, Geneve, ) Dette avspeiles i Lov om Folketrygd, som også benytter WHOs kriterier for definisjon av synshemming Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet, som omfatter stønad til hjelpemidler (også skolehjelpemidler, med unntak av læremidler), førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte som er i arbeid, under arbeidstrening, eller under utdanning, eller som deltar i organisasjonsvirksomhet, eller politisk eller sosialt arbeid, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-5, kan det også ytes stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-6, kan det også ytes tilskott til opplæringstiltak. Til et medlem som er under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren, se 10-8 andre ledd, kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til

36 1 36 daglige reiser i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger dersom et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og begrenses til det beløpet medlemmet ville ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, og kan herunder bestemme at hjelpemidler skal utlånes fra en hjelpemiddelsentral. 3) FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, vedtatt på generalforsamlingen 1993, publisert av Sosialdepartementet ) World Health Organization: International Classification of Impairments, Disabilities, and Handicaps. A manual of classification relating to the consequences of disease, Geneve, ) ICIDH-2, International classification of Impairments, Activities and Participation, Denne tar et oppgjør med tankegangen om at funksjonshemmede er syke mennesker. Det nye i WHOs klassifikasjon er at det er menneskene som har begrensede muligheter til å fungere i samfunnet på grunn av sin helsetilstand.

37 Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte 1 37

38 Grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet for blinde og svaksynte Med lite eller ikke noe syn, blir muligheten for å benytte seg av denne sansen til å orientere seg sterkt redusert. Alternative orienteringsteknikker, som ble omtalt i kapittel 1, kan nok kompensere for noe av synstapet. Skal de ha full effekt, må det fysiske miljø være riktig tilrettelagt. Først og fremst bør planløsningen, som nevnt i kapittel 1, være enkel, logisk og konsekvent. Rette linjer og vinkler gjør det lettere å orientere seg i for synshemmede. I bygninger med flere etasjer bør disse ha en gjennomgående planløsning, hvor korridorer, trapper, heiser og toaletter har samme plassering i hver etasje. Uregelmessige og ikke rettvinklede konstruksjoner er for synshemmede meget vanskelige å orientere seg i. Dette gjelder ikke bare bygningers konstruksjon, men også selve utformingen, formgivingen og møblering av kontorlandskap og store inngangsarealer osv. I tillegg kommer tilretteleggingen av det ytre miljø, som for eksempel gågater, åpne plasser, torv og parker. Fig. 5

39 En logisk planlegging vil være medvirkende til at synshemmede kan forutse plassering av trapper, heiser og toaletter. Det er også hensiktsmessig at forskjellige funksjoner er klart skilt fra hverandre. Da blir de lettere å lokalisere. Billettluker bør for eksempel ikke være plassert rett ved siden av aviskiosker eller lignende. I det hele tatt vil synshemmede bevege seg tryggere og sikrere i et miljø, hvor utformingen er standardisert og forutsigbar For ytterligere å lette den synshemmedes orienteringsevne, må det gjennomføres en bevisst markering av viktige steder, som f eks innstigningsområdet for bussen på holdeplassen, med underlaget utformet som en ledelinje (se pkt. 2.3 Ledelinjer). Disse bør likevel anvendes med varsomhet, for ikke å miste sin markeringsverdi. 2.1 Markering For blinde, som orienterer seg ved hjelp av stokk, er markering av hindringer og steder avgjørende for hvor trygt en kan ta seg fram. Den svaksynte vil foretrekke, at slike markeringer i tillegg er identifiserbare ved hjelp av farger og kontraster. Alle nivåforskjeller, f eks trapper, ramper, innganger og retningsendringer ved innganger m. m., bør varsles umiddelbart før nivået eller retningen endres. Dette gjøres lettest ved å endre fargen og overflatestrukturen i underlaget. Gjenstander, som stikker ut i gangarealet, skal være markert med en fotlist ca. 20 cm over bakken. 6) Dette skal være plassert slik at det ikke er en risiko for snubling. Markeringer av forskjellig art letter også orienteringen betydelig i enkelte situasjoner, for eksempel plasseringen av heiser eller bussholdeplasser. Markeringerne fungerer som kjennetegn.

40 2 40 En god form for markering er et rekkverk med langsgående tverrdragere i en høyde på henholdsvis ca. 20 cm og ca. 90 cm over gulv/terreng 7). Tverrdrageren nederst på rekkverket registreres av den hvite stokken. En håndlist langs en vegg, som kan fungere som et ledende gelender, er meget god som markering mot eller til et bestemt sted. Der det er umulig å sette opp rekkverk eller håndlister, kan andre former for markeringer være aktuelle, som f eks følbare skulpturer, duftende planter, endring av strukturen i underlaget, kontrastfarger, retningsorienterende belysning etc. 2.2 Materialevalg Materialevariasjon kan brukes aktivt som markering i miljøplanleggingen for synshemmede, blant annet til å varsle om viktige funksjoner og farer i miljøet. Overflatestruktur og utforming, som er forskjellig fra omgivelsenes utformning, kan for eksempel angi korridorer, dører, trapper eller andre områder med spesielle funksjoner, f eks billettsalg på stasjoner og terminaler. Kommunikasjonsveier, naturlige ferdselsårer og gangarealer gjennom åpne haller og andre rom kan også angies ved at bare en del av gulvet har en spesiell type belegg eller et teppe med en annen farge og overflatestruktur enn resten av gulvet. Fig. 6

41 Det er viktig å være oppmerksom på at for mange forskjellige materialer i et miljø kan virke forvirrende. Derimot vil en gjennomtenkt møblering og bruk av ulike materialer være med på å lette orienteringen i et rom. Rommet, eller deler av det, kan også oppdeles i gangareal og møblert område. Bruk alltid materiale som oppleves på samme måte, uansett om man ser eller føler på det. En tapet med mursteinsmønster på en gipsvegg gir et falskt bilde av virkeligheten. Husk at blanke materialer ofte gir reflekser og forstyrrende blending. Blanke materialer bør derfor unngås. Store speilflater er spesielt villedende Fig. 7 Valg av materialer har også stor betydning på det akustiske miljø, jf. pkt. 2.7 Lyd (akustikk). Hvis man bruker forskjellige overflatestrukturer i underlaget kombinert med kontrastfarger, har synshemmede mulighet for å oppdage forandringer i miljøet. Materialevariasjon bør som tidligere nevnt alltid anvendes i forbindelse med trapper. 2.3 Ledelinjer En bevisst og gjennomtenkt bruk av markeringer på viktige steder, f eks underlag lagt som en linje - en ledelinje, vil lette

42 synshemmede i å orientere seg. Dette må likevel ikke overdrives, for da faller markeringsverdien bort Norges Blindeforbund har ikke tatt stilling til en bestemt utforming av ledelinjer. Det finnes ingen standard og det gjøres mange forsøk med forskjellige typer. Det forskes på området og en viktig del av dette er å se hvilke løsninger som finnes i andre land. Utendørs systemer som fungerer godt i lenger sør e Europa, kan ikke brukes i Norge på grunn av snøforholdene enten fordi de blir borte under snø og is, eller de forsvinner under snøryddingen. Det er vanskelig å lage noen håndfaste relevante regler, som vil dekke enhver situasjon. Det er likevel mulig å gi noen retningslinjer Riktig bruk av ledelinjer En ledelinje er en sammenhengende linje, som skal lede fra et punkt til et annet. Den skal kunne sees av svaksynte og føles av blinde. For eksempel kan ledelinjer brukes som retningsvisere til sentrale funksjoner ved trafikknutepunkter, som flyplasser, fergeleier, jernbanestasjoner og bussholdeplasser. På en jernbanestasjon vil det eksempelvis si at billettsalget skal kunne nås fra inngangen ved hjelp av ledelinjer, som både er taktilt og visuelt markert i form av forskjellig underlag, farger osv. Ledelinjer bør taes med ved planleggingen av store og åpne arealer, torv, plasser og inngangspartier til bygninger, store møterom osv. Der det finnes orienteringsmuligheter som naturlig vil fungere som ledelinjer, er det ikke nødvendig å lage dette spesielt. Dette kan være vegger, husfasader, fortau med fliser atskilt av brostein, trær, hekker, benker etc., En avløpsrist for over-

43 flatevannet i midten av en gågate, vil f eks fungere som ledelinje Utendørs ledelinjer Et bånd på underlaget med avvikende farge, høyde og overflatestruktur med så lange rette linjer som mulig kan danne en ledelinje på fortau, gangbaner og stier. Ledelinjen skal være plassert midt på fortauet, gangbanen eller stien. På hver side av denne skal det være fri passasje. Med gangbane mener vi det området hvor fotgjengere ferdes hyppigst. Det er et sammenhengende areal hvor det er mulig å ferdes fritt for å komme videre frem i gangretningen. Dette området skal selvfølgelig være fritt for gateinventar, stativer og andre hindringer. Dette kan likevel unntaksvis forekomme der arealet er innsnevret på grunn av faste gjenstander Et eksempel på en naturlig ledelinje, som blinde og svaksynte har god nytte av, er fortau med to rekker fliser med stein mellom, hvor rekken av stein blir ledelinjen. Denne type fortau er meget utbredt i Danmark og det er altså forutsigbarheten og gjenkjennelseseffekten som gjør at dette blir trygge ledelinjer. Blinde og svaksynte vet at hvis de følger det ujevne belegget mellom fortausflisene, befinner de seg midt på fortauet og unngår dermed både stativer, salgsboder og reklameplakater. Generelt skal utendørs ledelinjer være bredere, høyere og grovere end innendørs ledelinjer, ellers kan de ikke føles. Eller også skal ledelinjer være anbrakt imellom fliser, som ovennevnte eksempel med fortauet, som er plane og tilstrekkelig brede og som ikke ligner andre omkringliggende fliser eller belegg. Ellers kan den ikke føles med stokkken eller med føttene i vintervær. En ledelinje skal om vinteren holdes fri for is og snø. Den må naturligvis heller ikke blokkeres av klesstativer, reklameplakater eller parkerte sykler.

44 Innendørs ledelinjer Innendørs ledelinjer behøver ikke være så brede som utendørs ledelinjer, da underlaget er jevnere og forskjellen er lettere å skjelne. Det er lettere og høre lyden fra den hvite stokken, som reflekteres fra vegger og tak og linjen blir lettere å lokalisere. Dette avhenger imidlertid av rommets størrelse og andre akustiske faktorer. For blinde har det vist seg å være en god løsning hvis det blir laget en følbar endring i underlaget. Dette kan f eks være en gummiert stripe som kontrast på et teppebelagt gulv. Fig. 8 Innendørs ledelinjer for svaksynte kan være en løper i en farge med kontrast til gulvet forøvrig, Riktig montert belysning. En sammenhengende farge på gulvet i kontrast med veggene. Gulvlister i kontrastfarge til underlaget og veggen. Endring av fargen på gulvbelegget, eller på et vegg-til-veggteppe, eller en stripe med kontrastfarge til resten av belegget.

45 2.3.4 Grunnleggende prinsipper for utformningen av en ledelinje En ledelinje skal være hensiktsmessig anbrakt. En ledelinje kan for eksempel føre hen til en vegg, hvor det er en håndlist (gelender), som tydelig viser vei enten til høyre eller til venstre. En blind person vil først følge ledelinjen og dernest følge veggen med stokken eller hånden. Veggen kan f eks avsluttes ved en trappenedgang, og derfra vil den synshemmede bruke en håndlist som ledelinje, som kan tenkes å føre ned til en perrong. På perrongen kan det atter oppstå behov for en nedfelt ledelinje En tunnel, som f eks går under en veg eller en jernbane, behøver ikke en nedfelt ledelinje. En blind person vil følge én av tunnelveggene. En svaksynt vil derimot sette pris på å kunne skimte en kontraststripe på den ene eller begge veggene. En ledelinje skal være forutsigbar. En synshemmet skal kunne regne med at den finnes på visse steder. Ledelinjer kan brukes, både som middel til å føre synshemmede sikkert rundt i komplekse knutepunkter, og som middel til å holde retningen gjennom store rom, innendørs som utendørs, hvor en synshemmet kan ha meget vanskelig for å orientere seg. Det må absolutt ikke være noe i nærheden av en ledelinje som kan blokkere denne. Ledelinjer skal kunne føles med den hvite stokken, og det bør være mulig å høre, at stokken glir over ledelinjen. Den skal videre også kunne føles gjennom fotsålene, og så skal den kunne ses. For svaksynte skal ledelinjen ha en tydelig fargekontrast til omgivelsene. En ledelinje skal være lagt i rette vinkler. Ved retningsendringer skal retningen endres 90 grader hvis det er mulig og

46 det skal være et felt som gjør oppmerksom på endringen av ledelinjen et oppmerksomhetsfelt. Ledelinjen med linjemarkeringen skal helst gå inn midt på oppmerksomhetsfeltet Fig Ledelinjer spesielt utformet for blinde og svaksynte Ledelinjer, som er spesielt designet til blinde og svaksynte, består av opphøyt sklisikkert belegg med linjemarkering, som legges i gangretningen. Belegg med f eks knopper brukes som advarselsmarkering - et oppmerksomhetsfelt - ved retningsskifte, f eks ved perrongkanter og på steder, som krever skjerpet oppmerksomhet. Belegg med linjemarkering skal minst ha en høyde på 5 mm og en bredde på 26 mm. På belegg med knopper, bør disse ha en diameter på 23 mm, være 4,5 mm høye og ligge i en innbyrdes avstand på 66 mm målt fra midten til midten av neste knopp. Både ledelinje med linjemarkering og belegg med knopper skal legges på samme nivå som belegget omkring. Begynnelsen og avslutningen på en ledelinje skal varsles med et oppmerksomhetsfelt som passer inn i omgivelsene, helst i 90 cm lengde og 90 cm bredde.

47 2.3.6 Ledelinjenes plassering i spesifikke situasjoner Det finnes en rekke tilfeller, hvor ledelinjer skal plasseres på en helt bestemt måte for å kunne fungere hensiktsmessig Ved en kantstein Ledelinjen skal gå vinkelrett mot et oppmerksomhetsfelt, som avsluttes så nært en kantstein som mulig Fig Ved fotgjengeroverganger Ved en fotgjengerovergang hvor det skal være et oppmerksomhetsfelt, skal dette passe inn i omgivelsene. Oppmerksomhetsfeltet skal helst være på 90 cm dybde i hele fotgjengerovergangens bredde, og det skal være plassert så nært kantsteinen som mulig.

48 2 48 Fig Ved trapper Blinde og svaksynte vil bli varslet om nedadgående trapper ved plassering av et oppmerksomhetsfelt, som er tilpasset omgivelsene og som har en dybde på 90 cm regnet fra øverste trinn i hele trappens bredde. Dette prinsippet kan også brukes for oppadgående trapper som ikke ligger i gangretningen, f eks en trapp som går vinkelrett inn mot en undergang. Fig. 12 Ved trapper kan en ledelinje føre fram til et oppmerksomhetsfelt, som passer inn i omgivelsene. Feltet skal uansett

49 være et kvadrat på minst 90 x 90 cm og lede hen til den høyre håndlista (gelenderet) hvis det er ensrettet ferdsel på trappen Ved rulletrapper Ved en rulletrapp skal en ledelinje føre hen til midten av oppmerksomhetsfeltet foran rulletrappen. Generelt pleier rulletrapper å ha et foranliggende felt i et annet materiale enn belegget forøvrig. Ledelinjen skal føre hen til midten av dette feltet. En ledelinje mot en rulletrapp er ikke nødvendig hvis rulletrappen er plassert i gangretningen Ved bussholdeplasser/bussterminaler Leskur bør være markert med et oppmerksomhetsfelt, som passer inn i omgivelsene, likevel helst i 90 cm bredde i hele gangbanens/fortauets bredde Ved refuger En ledelinje som går fra fortauet til en refuge, skal markeres med et oppmerksomhetsfelt både på fortauet og på refugen. Oppmerksomhetsfeltet utformes som beskrevet ovenfor. På refugen skal det også være et oppmerksomhetsfelt, som passer inn i omgivelsene, dog helst 90 cm bredt og som dekker hele fortauets bredde. På denne måten vil en synshemmet være klar over at her er en refuge. Fig. 13

50 Ved et fortaus runding Et oppmerksomhetsfelt, som varsler om begynnelsen eller slutten på en ledelinje, skal ligge i rundingen av et fortau Fig Nivåforskjeller Nivåforskjeller kan være en hjelp i orienteringen for synshemmede, men også en potensiell fare. I enkelte tilfeller er det selve nivåforskjellen som utgjør faren, f eks et trinn som ikke er varslet, eller en trapp i enden av en korridor eller lignende. I andre tilfeller er det mangelen på nivåforskjell, som utgjør faren. Fig. 15

51 Uventede nivåforskjeller bør ikke forekomme på kommunikasjonsveier og andre steder. Hvis man er tvunget til å endre nivået cm, anbefales bruk av rampe av hensyn til både orienterings- og bevegelseshemmede. 8) Ved alle nødvendige nivåendringer er det meget viktig at disse markeres med materialevariasjon i underlaget umiddelbart før nivåforskjellen. Dette er spesielt viktig der en ikke forventer nivåforskjeller, for eksempel i forbindelse med utendørs trapper. Det er også andre løsninger. I spesielle tilfeller er det en god løsning å parallellforskyve en kommunikasjonsvei en gang sin egen bredde for å markere nivåforskjellen. Det forutsettes da at det settes opp rekkverk eller håndlister der kommunikasjonsveien forandrer retning, hvis det ikke allerede er en vegg eller lignende der Fig Farger og kontraster Det er to vesentlige egenskaper ved farger, nemlig fargetoner (kulør) og metningsgrad. 9). Det vil si fargestyrke og lyshetsgrad. Metnings- og lysgrad er viktigst for kontrasteffekten. 10). Det er altså lettere å oppfatte forskjellen mellom meget lys blå og mørk blå, enn mellom rød og blå med

52 samme metnings- og lyshetsgrad. Kontraster er med andre ord ikke synonymt med fargeforskjeller. Det er meget viktig å notere seg dette i arbeidet med bruk av farger i forbindelse med planlegging Fargeopplevelsen påvirkes mest av lyset, men også av farger i omgivelsene, mønstre og materialevalg. Mettede farger på store flater kan virke trettende i lengden. Meget sterke farger bør brukes med forsiktighet. De kan brukes som signaler for spesielle ting, f eks som advarsel om farer for gjenstander som stikker ut, men de bør ikke brukes på for eksempel hele vegger. Øyet er følsomt for mettede gule farger. Gul er derfor en god signalfarge. Fargen påvirker også oppfattelsen av størrelser. En lys flate ser større ut enn en mørk. Den mest utbredte form for fargeblindhet medfører at man ikke oppfatter forskjellen på rødt og grønt hvis forskjellen i fargestyrke ikke er tilstrekkelig stor. En mer sjelden form for fargeblindhet er at man bare ser fargene i gråtoner fra sort til hvitt.

53 2 53 Fig. 17 Ved å markere en gjenstand i en farge, som øyet har maksimal følsomhet for, kan man fremheve gjenstanden i forhold til dens omgivelser. Farger, som står i kontrast til hverandre, kan brukes slik at en person med nedsatt syn lett kan se hvor en flate slutter og en ny begynner. Et eksempel på dette er en lys vegg mot en mørk dørkarm, og kanskje en enda mørkere dør. Bruk av forskjelllige farger vil kunne markere dører i forhold til veggen omkring dem. Korridorene er identiske, hvis man ser bort fra fargesammensetningen. Dekk over tre av bildene og se på et bilde i et hjørne. Forskjelllige sammensetninger av farger gir korridorene forskjelllig karakter.

54 2 54 Fig. 18 Kontrastfarger kan benyttes til å markere et roms form og avgrensinger. Gulv, vegger og tak avgrenses fra hverandre ved bruk av kontrastfarger. Avgrensingen mellom gulv og vegg kan markeres ved at man maler gulvlisten (eller en vannrett stripe) med en kontrastfarge. Denne fargen skal avvike både fra gulvets og veggens hovedfarge. Ved hjelp av fargesammensettingen kan et roms form tydeliggjøres. Forskjelllige funksjoner, bygningsdeler eller detaljer kan fremheves ved hjelp av farger. Fargesammensettingen kan også utnyttes for å gi forskjelllige karaktertrekk til forskjellige deler i et miljø. For eksempel én farge for korridorer og en annen for fellesrom. Andre steder hvor det kan være fordelaktig å benytte kontrastfarger, i disse tilfeller signalfarger, er på utstikkende veggpartier, skjermvegger, ganger i kryssende korridorer osv. Det kan anbefales å male vindusveggen i en lysere nyanse enn øvrige vegger. Dette vil kompensere for at denne veggen, på grunn av lyset som kommer inn normalt oppleves som mørkere. I ekstreme tilfelle vil det oppstå en blendings-

55 effekt på grunn av kontrasten mellom vegg og vindus- /dagslys. For å dempe denne kontrasten kan man også belyse vindusveggen spesielt. Forskjelllige farger på gulvarealet er også viktig for å gjøre miljøet mer anvendelig for synshemmede. Gang- og oppholdsareal kan for eksempel gies farger som står i kontrast til hverandre. Trapper kan inndeles visuelt i trapp- og reposdel ved å gi veggene farger som står i kontrast til hverandre. Videre skal trinnene påføres kontrastfarge i en bred stripe på forkanten (nese). Dette er til uvurderlig hjelp for svaksynte. Kontraststripen skal være synlig, både når man går opp og ned trappen. Kontrastfargen skal være påført i hele trinnets bredde Dette er noen eksempler på hvordan bevisst fargesammensetting kan hjelpe svaksynte til å finne frem til steder som har viktige funksjoner. Det er imidlertid grunn til å gjenta, hvor viktig det er å bruke bevisst fargesammensetting, spesielt for å advare om faremomenter i miljøet. For eksempel kan stolper av forskjelllig slag gjøres mindre farlige for svaksynte, ved at de markeres med kontraster i øyenhøyde. Det samme gjelder for glassvegger og -dører. Disse skal påføres spesiell markering (f eks med reflekterende tape). Dette er likevel en nødløsning, da det beste ville være at døren hadde en utforming hvor glassflaten var delt av et tversgående vannrett materiale (tre, plast, metall, etc.) eller en annen form for dekorativ markering i nivå med dørhåndtaket. Dørhåndtaket bør også særskilt markeres. Fargevariasjon kan altså være en god hjelp til orientering for svaksynte. Det har imidlertid også betydning for seende og man har sett gode løsninger, hvor f eks etasjene i en bygning har fått hver sin farge (Dette er med stort hell også benyttet på perronger osv.)

56 2 56 Fig. 19 Mer utbredt bruk av kontrastfarger i miljøet stiller utvilsomt større krav til planleggerne. Kontrastfarger vil i enkelte miljøer bli oppfattet som en utfordring av gjeldende estetiske normer. Slike normer synes imidlertid å være uttrykk for vanetenking og konvensjoner og brudd på disse burde snarere være en utfordring enn en hindring for planleggerne i arbeidet med å gjøre miljøet tilgjengelig og anvendelig for alle. Farger betyr mye for vår velvære, konsentrasjonsevne, muligheter for avslapping m.m. Derfor er det helt vesentlig å planlegge farge- og lyssetting samtidig for å oppnå et godt resultat. 2.6 Lys Lys er en viktig brikke i puslespillet som danner oppfattelsen av en bygnings indre og ytre miljø. Godt lys er det beste hjelpemiddelet for synet. I mange tilfeller er det mulig å følge anvisningene for godt lys som finnes beskrevet i forskjelllige bøker og hefter om belysning, blant annet fra Lyskultur, samt Byggforsk blad Belysning i boligen.

57 2.6.1 Hva sier forskriftene? Kravene til belysning finner man i forskriftenes Belysning og utsyn. Her sies det bl.a. at Alle rom skal ha tilfredsstillende belysning i rommets brukstid og i forhold til brukernes behov og rommets funksjon. Rom for varig opphold skal ha vinduer og utsyn. Der særlige forhold gjør det påkrevet, skal vinduer erstattes med annen godt tilrettelagt belysning God belysning øker svaksyntes mulighet for å få utnytte av sin synsrest. Resultatet avhenger ikke bare av belysningsstyrken målt i lux 11) men også av andre forhold, som f eks lysets farge, retning, skyggevirkning, blendingsfrihet, lyskilder og armaturer Belysningsstyrke Som det vil fremgå av eksemplene nedenfor, kan svaksynte ha behov for høyere lysstyrke - og det kan være snakk om mindre toleranser når det gjelder kvaliteten og plasseringen av lyskilden. Belysningsstyrker anbefalt av Refsnæsskolen - Institut for blinde og svaksynte børn og unge i Danmark: Skolelokale allmennbelyst 400 lux og enda helt opp til 800 lux Gangarealer 200 lux Undervisningslokaler 600 lux Arbeidsplassen lux For barn med liten synsstyrke eller lite synsfelt kan styrken i de fleste tilfelle settes ned, særlig hvis lysfargen er riktig. Eksempler på anbefalte belysningsstyrker for svaksynte fra den svenske blindeorganisasjon, Synskadades Riksförbund:

58 2 58 Entré ved dagslys 500 lux Entré dunkelt belyst 300 lux Trapper 300 lux Skolelokale allmennbelyst 500 lux Lesing av aviser o. l lux Håndarbeide og sying lux Som vist i ovennevnte eksempler kan svaksynte generelt bruke en lysstyrke på lux på steder der de bare skal orientere seg, mens lysstyrken bør ligge på lux i lokaler med allmennbelysning. For nærarbeid (sying, håndarbeid etc.) bør styrken være helt oppe på lux. Lysstyrken avhenger imidlertid av øynene som ser, og noen kan ha behov for mye og andre for mindre lys. For svaksynte som er lysømfintlig, skal lysstyrken f eks ikke være så høy som angitt ovenfor, da dette vil være ubehagelig. De ønsker mindre lys, som ligger i den røde (varme) enden av lysskalaen med K - eller K - og så med moderat lysmengde, eller en lampe med K og så kun lite lys. 12) Lysfarger Fargen på lyset som anvendes er avgjørende for en del synshemmede. Dagslyset består av et bredt spekter av farger. I den ene enden finner vi det ultrafiolette lyset og i den andre enden det infrarøde. Begge er usynlige for det menneskelige øye, mens lyset som ligger mellom de to polene er det vi kan se. Gløde- og halogenpærer gir lys av alle farger slik som dagslyset, men fargene kan være annerledes fordelt. Det vil si at de har et annet bølgelengdeforhold. En bestemt type gir f eks en blålig/hvitlig tone og gir et kaldt lys, da disse gjengir kontraster og farger godt. Lyset fra glødelamper har en rødlig tone og gir et varmt lys (og mye varme i forhold til forskjellige typer lysstoffrør), men gjengir ikke så godt kontraster. Noen lysstoffrør gir lys nesten som glødelamper mens andre har lys som ligner dagslyset. Man kan i dag kjøpe lysstoffrør etter hvilken lysfarge man ønsker.

59 2.6.4 Gode fargegjengivende egenskaper Dagslys og glødelamper har en fargegjengivelsesindeks (Raindeks) 13) på Lysstoffrør finnes i forskjellige utgaver. For svaksyntes vedkommende er det særlig lysstoffrør som 3. pulverrør og 5. pulverrør 14), som kan være brukbare. Jo høyere tall, jo bedre egenskaper for fargegjengivelse. 3. pulverrør har en fargegjengivelsesindeks på omkring 80, mens 5. pulverrør ligger på omkring Blendingsfrihet og reflektans Den lysstyrken som er nødvendig, avhenger naturligvis også av hvor lyse eller mørke overflater det er i det rommet man befinner seg. Dagslyset er en viktig lyskilde og har en psykologisk betydning. Det er dessuten en viktig kilde til informasjon om tid og værforhold Lys må ikke virke blendende. Blending er sjenerende når det skjærer i øynene eller lyset er så skarpt at det setter ned synsevnen. Man skjelner mellom synsnedsettende blending og ubehagsblending. Store kontraster mellom lyst og mørkt kan være årsak til blending. Det innebærer blant annet at vinduer skal ha gardiner, persienner eller markiser, slik at sterkt sollys kan avskjermes. Belysningen skal også kunne økes, slik at kontrasten mellom sterkt sollys og overflater med kunstig lys ikke blir for stor. Farlige situasjoner kan oppstå når man f eks går fra et godt opplyst rom med lyse vegger til en dårlig opplyst gang eller trapp med relativt mørke vegger, eller ut i det fri. Der bør en få til en jevn overgang ved riktig valg av lysstyrke og farger på veggene. For høyrehendte skal lyset falle fra venstre for ikke å skape skygge mens en utfører arbeidsoppgaver og motsatt for venstrehendte. Lyse overflater reflekterer mer lys enn mørke flater og krever dermed mindre belysning. Valget av farger på vegger, tak, inventar - og lyskilder, må avpasses til hva rommet skal brukes til. Store flater som i et arbeidslokale - kan med fordel

60 males med lyse, umettede farger. Overflatens struktur er også avgjørende for hvordan lyset reflekteres Reflektans er et faglig uttrykk for hvor mye lys en flate kaster tilbake (forholdet mellom det reflekterte og det innfallende lys). Det gjelder å reflektere så mye av lyset som mulig og det gjøres best av lyse vegger og tak. Reflektans angitt i prosent, anbefalt av den svenske blindeorganisasjon Synsskadades Riksförbund: Tak 0,8-0,9 Vegger 0,4-0,6 Vindusvegger 0,8-0,9 Gulv 0,2-0,4 Inventar, møbler 0,2-0,5 Ved belysning av materialer fremkommer det kontraster på grunn av materialenes ulike refleksjonsevne. Kontraster viser den synlige forskjell mellom en gjenstand og dens bakgrunn, som beskrevet under pkt. 2.5 Farger og kontraster. Jo mindre lys det er i lokalet, jo større kontrast kreves det Lyskilder og plassering av lyset For å utnytte synet godt trengs en jevn allmennbelysning (fra taket) og ekstra lys (punktbelysning) på spesielle steder. Allmennbelysning, punktbelysning og dagslys må brukes på en måte som utfyller hverandre. God belysning har en hvis lyskildene er plassert slik at en kan utføre de arbeidsoppgavene hvor synet er nødvendig. Det er viktig at lyskilden og armaturen passer sammen. Man bør velge lamper som fordeler lyset godt og samtidig være nøye med at disse er riktig plassert. Flater som skal ha spesiell oppmerksomhet må belyses ekstra godt. Mest lys kreves på de gjenstander man skal se på.

61 Fig. 20 A Fig. 20 B 2 61 Skal man finne ut om lyskilden er riktig plassert for lesing, kan man gjøre en speilprøve. Man setter seg i den ønskede arbeidsstilling. På det stedet der man skulle lese, plasseres i stedet et speil. Lyset er riktig plassert når det er nok lys på speilet og man samtidig ikke ser selve lyskilden verken i speilet eller ved siden av det. Vilkårene for å se en gjenstand, er normalt gunstigst når omgivelsene er mørkere enn selve objektet. Lysstyrken på selve arbeidsområdet (leseområdet) må være bedre enn på de nærmeste omgivelsene. Med lys kan man også markere funksjoner og bygningsdeler som man vil rette oppmerksomheden mot. På denne måten kan belysningen skape orienteringspunkter. Plasseringen av lys er en viktig faktor for svaksynte. Vitale områder som et inngangsparti og arbeidsrom som kjøkken og bad skal være godt opplyst for at svaksynte kan finne frem til de forskjellige gjenstander og unngå skader. Ved plassering av arbeidslamper bør det sørges for at armaturen ikke avgir for mye varme, da disse gjerne plasseres like

62 ved hodet og ofte skal reguleres og justeres på nytt. Flyttbare arbeidslamper og spotlights bør kun anvendes som supplement til den allmenne belysning Bruken av allmennbelysning kan også gi problemer, da det i dette lyset ikke ligger orienteringspunkter. En god ide er å kombinere forskjelllige former for belysning på en fleksibel måte, slik at den enkelte får mulighet til selv å kombinere den riktige løsningen. Med en kombinasjon av uplights og punktbelysning skal man ha i tankene mulighetene som oppnås ved å flytte rundt på lyskildene. En måte å variere lyset på er å bruke lysdempere. Disse finnes i flere utførelser, hvor en kan styre lysmengden ved en skyvespake eller et dreibart hjul. Er det flere områder som skal reguleres, kan dette også gjøres ved hjelp av en fjernkontroll. Hvis man ikke synes at dette heller er tilstrekkelig, kan man velge en mer komplett form for styring. Den finnes i et IHC (Smarthus)-system. I dette ligger det mulighet for både lys- og varmestyring noe som kan gi energisparing. Det kan også brukes til overvåking og alarmering via telefon eller PC. I dette systemet kan lys tennes automatisk når man går inn i et rom, ved hjelp av en bevegelsessensor. I det lange løp er det kanskje billigere ved prosjekteringen av et bygg å installere lysdempere eller et helt IHC-system, i stedet for å måtte gjøre det senere. Det er viktig at en tenker på et godt samspill mellom lys, farge og en riktig innredning av en bygning, da dette vil lette mulighetene for synshemmede til å orientere seg der. Det er særlig viktig å unngå at skygger forårsaket av naturlig eller kunstig lys forårsaker synsillusjoner. En skygge kan f eks maskere, skjule eller kamuflere en mulig hindring eller gi en illusjon av å være kanten av et stykke møbel eller en del av en bygningsstruktur. Det er viktig at man tar hensyn til de fysiske omgivelser når man formulerer belysningsoppgaven. Hvis bygningen er dårlig innredet og hvis det er valgt for mange urolige mønstre, blir det vanskeligere å bevege seg. Hvis det derimot ofres tid

63 og omtanke på valg av farger og riktig belysning, vil bygningens tilgjengelighet økes betraktelig Vedlikehold Vedlikehold av belysningen er også meget viktig for at lyset skal fungere optimalt. Det betyr at det må foretaes rengjøring og reparasjon av armaturer og utskifting av lyskilder, samt vasking og maling av vegger og tak. Slurves det med vedlikeholdet, kan lysstyrken reduseres med inntil 50 % Lyd (akustikk) Det er lettest å identifisere miljøer, hvor lyd- og synsinntrykk stemmer overens. Materialvalg har stor innvirkning på det akustiske miljø. Lyd, de akustiske forhold og endringer av disse, brukes av blinde og sterkt svaksynte i orienteringen. Lyden gjør det mulig å orientere seg i et rom. Ved hjelp av hørselen er vi i stand til nøyaktig å registrere lydens refleksjon omkring oss og derigjennom få en opplevelse av omgivelsene. Lyd er en positiv informasjonskilde, men kan også skape forvirring. Derfor bør all unødvendig støy og lyder unngås. Dette er særlig viktig hvis rommene er kontorer eller oppholdsrom, hvor det skal være mulig å konsentrere seg eller føre en samtale. Det må være lett å kunne oppfatte tale. Romklangstiden bør da ikke være mer enn 0,5 sekunder. Muntlig kommunikasjon forstyrres både av bakgrunnsstøy og av enkelte støyende aktiviteter. Ved et lydnivå på 60 db(a) 15) må man anstrenge seg for å føre en vanlig samtale, men allerede ved 55 db(a) blir kommunikasjonen forstyrret 16). Utstyr av forskjelllig art bør være så støysvakt som mulig. Støy i et rom nedsettes mest effektivt ved å dempe støykilden. Støy fra omgivelsene dempes best ved å sørge for god isolasjon av de omliggende bygningskonstruksjoner. For å dempe lyden kan det bl a brukes lydabsorberende plater.

64 Om lyd oppfattes som støy, avhenger av personen og situasjonen samt hvor kraftig lyden er. Lyd påvirker både en persons velvære og funksjonsevne. Lyd kan oppfattes som en stressbelastning, men også som noe behagelig og komfortabelt - hvis det dreier seg om fravær av uønsket lyd og om tilstedeværelsen av ønsket lyd med ønsket kvalitet og nivå Lyd kan for en blind være en pekepinn om hvor han befinner seg og bør derfor ikke bestandig elimineres helt. Lyd som overlapper andre lyder, som brukes av blinde til å orienterer seg bør unngås. For eksempel kan høy bakgrunnsmusikk dempe nødvendige orienteringslyder for blinde og sterkt svaksynte. Eksempelvis vil høy bakgrunnsmusikk i en butikk gjøre det vanskelig å høre hvor kassaapparatene er. På samme vis vil uønsket lyd gjøre det vanskelig å høre hvor heisen og heisdøren befinner seg. Den viktigste akustiske egenskap ved et rom, er romklangstiden. Det vil si den tid det tar før lyden er dempet med 60 db. Rom med lang romklangstid oppleves som større enn rom med kort romklangstid. Et rom med harde overflater får lang romklangstid, mens et rom fylt med bløtt materiale får en kort romklangstid. Mange mennesker og tekstiler i et rom gjør romklangstiden kortere. Synshemmede identifiserer ofte rom og plasser ved hjelp av lyden de selv lager med fottrinn eller ved bruk av den hvite stokken. Lang romklangstid gjør det vanskelig for synshemmede å lokalisere hindringer. Hvis blinde og svaksynte skal kunne benytte seg av lyd i orienteringen, er de avhengige av en viss ekkoeffekt. Dette fordrer en konstruksjon, som ikke gir en død akustikk, men på den andre side tar hensyn til nødvendig dempning av romklangen i store rom som korridorer, trappeoppganger, osv. Lyd kan også benyttes spesielt til å markere viktige steder og gi opplysninger om hvor ting befinner seg. Dagligdagens lydkilder, som f eks et tikkende veggur, fugler, rennende vann, samt lydkilder med ledende retningsorientering er også gode orienteringshjelpere for blinde. Et eksempel på det siste er

65 akustiske signaler for å fortelle at heisen kommer. Et annet illustrerende eksempel er lydsignaler for blinde og svaksynte ved fotgjengeroverganger. Disse hjelper synshemmede til å høre hvor stolpen med signalboksen er og dermed også hvor fotgjengerfeltet befinner seg. Disse signalene gjør at et stort antall blinde, som ellers ikke kunne krysse gater og veier uten en ledsager, kan ta seg fram på egen hånd. Det forventes etter hvert at innlest tekst eller syntetisk tale skal bli en viktig kilde til orientering for synshemmede. Systemer hvor man aktiverer tale som forteller deg hvor man befinner seg med angivelse av gatenavn og husnummer er allerede i bruk flere steder i verden. Det er imidlertid mulighetene som ligger i GPS-baserte systemer som forventes å gi de største mulighetene for digital orientering i fremtiden Ferdig innlest orientering finnes allerede på jernbanestasjoner, i museer og i heiser (for å fortelle hvilken etasje man befinner seg i) men har dessverre ennå ikke den utbredelse som er ønskelig. En kan vel bare knapt forestille seg hvilke muligheter tale kan gi ved f eks betjening av bankautomater, billettautomater osv. 2.8 Lukt Lukter kan anvendes til å skille forskjelllige steder som f eks. forretninger, som ofte kan gjenkjennes på deres duft. Visse tresorter på bord og skap, lukt av ovner og duftende planter i en bebyggelse kan også tjene som orienteringsgivere for blinde og sterkt svaksynte. Utendørs kan man plante forskjelllige planter, blomster og busker, som med sin lukt og raslende blader setter sitt preg på miljøet. 17). Når man planlegger utendørs miljø, bør man sørge for at det alltid er beplantning som gir fra seg lukter eller lyder hele året. Dette vil være til stor hjelp i orienteringen.

66 2.9 Øvrige sanseinntrykk Busker og trær kan være plantet på den ene siden av en vei og på denne måten dempe lyd, vind og samtidig gi skyggeeffekt for svaksynte Fig. 21 A Fig. 21 B Fig. 21 C Når det plantes f eks. store busker eller trær på den ene siden av et fortau, en vei eller en hage osv, ledes vind, regn, snø, hagl og forandringer i luftstrømmer og temperatur i en bestemt retning i dette området. Forskjelllig beplantning vil videre gi forskjellige sanseinntrykk. Disse kan anvendes av blinde og svaksynte som ledelinjer Skilt og orienteringstavler Informasjonssystemer kan bestå av lyd, bilder, innlest og skrevet informasjon. Gode skilt, retningsskilt og tilstandsskilt, (som gir en forklaring på stedets funksjon som parkering, toalett, osv), orienteringstavler (kart, områdebeskrivelser og modeller) og andre informasjonssystemer er avgjørende for hvor godt blinde og svaksynte kan ferdes i og omkring bygninger m.v. Hvordan disse skiltene, tavler eller informasjonssystemer skal utformes, avhenger av plasseringen - utendørs eller innendørs - samt områdets eller bygningenes utforming.

67 For at veivising og skilting skal fungere godt, må dette taes med allerede i planleggingen og prosjekteringen. I bygninger med en logisk og enkel planløsning, med entydige forbindelser, er det tilstrekkelig med et lite antall enkle skilt. Innenfor et skiltsystem, bør alle skilt ha en ensartet utforming og plassering. En bygning kan ha flere forskjellige skiltesystemer (et for personalet og et annet for besøkende), men for mange og for forskjelllige skilt oppsatt på ett sted vil virke forvirrende Fig. 22 Plasser alltid skiltene slik at de er lette å finne og å gjenkjenne. Det første problemet for synshemmede er det å finne et skilt og det andre er å kunne tyde informasjonen. Skiltene bør derfor plasseres i tilknytning til eller på en vegg umiddelbart i nærheten av inngangsdøren, eller rett frem i gangretningen. Ingen informasjonstavler er brukbare for svaksynte, hvis det ikke er mulig å komme tett inntil dem. Sett derfor aldri gjenstander foran informasjonstavler, f eks stoler, bord, blomsterarrangementer osv. Skilt og tavler skal være plassert slik at man kan stå og lese dem uten å stå i veien for andre.

68 2 68 Fig Valg av farger og typografi på skilt og tavler Skilt skal være laget med en grunnfarge som står i kontrast til veggen eller bakgrunnen, slik at det blir lett å finne. Skiltene blir vanskelig å identifisere, hvis de er plassert mot en bakgrunn av lavt skinnende sollys eller kunstig lys. Samtidig må fargene på bokstavene stå i kontrast til grunnfargen på skiltet. Skjema over fargekontraster anbefalt i England 18) : Bakgrunn Bunnfarge Tekst Rød murstein/mørk stein Hvit Sort, mørkegrønn/mørkeblå Lys murstein/lys stein Sort/mørk Hvit/gul Hvitkalket vegg Sort/mørk Hvit/gul Grøn vegetasjon Hvit Sort, mørkegrøn/mørkeblå Det er stor forskjell på synshemmedes behov. Det er derfor ikke mulig å gi et entydig svar på hvilke farger som sees best. Som nevnt ovenfor, skal det også taes hensyn til fargen på de nærmeste omgivelsene. Jo større kontrast, jo bedre, jf. tysk fargeskjema i bilag VI. Tilpass bokstavstørrelsen etter leseavstanden. Skalaen nedenfor viser størrelsen på bokstaver på skilt for personer med normalt syn:

69 Leseavstand i meter Versal X-høyde i mm Skilthøyde i mm Tallene bør betraktes som minimumsverdi 19). Som det går frem av skjemaet, har en person med normalt syn behov for en bokstavstørrelse på 15 mm ved en avstand på 3 m. Det anbefales å bruke en større minimums X-høyde for synshemmede, men hvor stor den skal være er det imidlertid vanskelig å ha en bastant mening om. Norges Blindeforbund anbefaler at en kan rykke kolonnen Leseavstand i meter to eller tre trinn ned, slik at leseavstanden på 3 m gir en versalhøyde på 30 eller 50 mm. (For å illustrere at dette ikke er noe entydig område, kan det nevnes at Norges Byggforsknings Institutt anbefaler 50 mm, mens den engelske blindeorganisasjonen anbefaler en minste versalhøyde på 100 mm.) Når det gjelder plassering av dørskilt, teksthøyde, skrifttyper, farger og krav om punktskrift (jf. avsnittet om punktskrift) ble det i USA vedtatt en lov i 1992 (fremmet av American National Standards Institute) som skal overholdes av skiltleverandører. Loven gjelder for permanente tilstands- og henvisningsskilt. Her heter det bl. a.: Skriftstørrelsen For bokstaver og tall på skilt skal forholdet mellom bredde til høyde være 3:5 og 1:1, og forholdet mellom strekbredde og - høyde skal være 1:5 og 1:10.

70 Plassering og høyde Der permanent informasjon kreves for rom og områder, skal skiltene være plassert på veggen, på dørens låsside. Der det ikke er plass på veggen ved dørens lås - også ved dobbeltdører, skal skiltene være plassert på den nærmest tilstøtende vegg. Høyden for plasseringen skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til senterlinjen på skiltet Opphøyde bokstaver, Braille og piktogrammer Bokstaver og tall skal være opphøyet, med 0,8 mm bredde, skrevet i versaler, sans seriff eller simple seriff og i tillegg ha grade 2 braille. Opphøyede bokstaver skal være minst 16 mm høye men ikke mer enn 50 mm. Piktogrammer skal ha en beskrivende tekst direkte under piktogrammet. Dimensjonene på kantene av piktogrammet skal være minst 150 mm i høyden. 20) Overflatebehandling og kontrast Skiltets skrift eller bakgrunn skal være eggeskallfarget, det skal være matt eller ha en blendingsfri overflatebehandling. Skriften og symbolene skal stå i kontrast til bakgrunnen. Lys skrift og symboler på mørk bakgrunn, eller omvendt. I en fortolkningsparagraf sies det følgende om overflatebehandling og kontrast: En eggeskallfaget overflate (11 til 19 graders glans på 60 graders glossimeter) anbefales. 21). Forskning på området har vist, at skilt er lettere å lese for svaksynte når skriften kontrasterer mot bakgrunnen med minst 70 prosent Plassering og høyde Der det kreves permanent informasjon for rom og områder, skal skiltene være plassert på veggen, på dørens låsside. Der det ikke er plass på veggen ved dørens lås - også ved dobbeltdører, skal skiltene være plassert på den nærmest tilstøtende vegg. Høyden for plasseringen skal være 150 cm fra gulvflaten og opp til skiltets senterlinje.

71 Plasseringen av skiltet skal være slik at en person skal kunne komme så nær som 10 cm uten å støte på gjenstander som står i veien, eller som befinner seg innenfor dørens svingradius. Generelt anbefales det bruk av rene og klare skrifttyper uten seriffer, det vil si at det bør brukes kvadratiske til vannrette skrifttyper innenfor grotesker/blokkskrift. Helvetica er tidligere anbefalt av Norges Blindeforbund og forsøk gjort i USA har vist at bredde til høydeforholdet for Helvetica, som faller innenfor American National Standards Institute's standarder på 3:5 og 1:1, er godt lesbart for svaksynte Ord må ikke deles eller understrekes. Ordenes lengde gir nemlig også viktige informasjoner. Versaler kan anvendes til begynnelsesbokstaver og til korte ord, mens lange ord blir mer lettleselig med alminnelige bokstaver. Ved skilting skal store og små bokstaver brukes som i boktrykk. Det handler om å bruke de samme ordbilder, som man kjenner fra alminnelig lesing. Informasjonen i punktskrift plasseres i underkant av skiltet Belysning av skilt og informasjonstavler Informasjonstavler kan gjøres lettere tilgengelige for svaksynte, hvis de har innebygget lys. Det er imidlertid en forutsetning at tavlen fremstår med like god kontrast i dagslys som i mørke. Gjennomlyste skilt skal ha negativ tekst og symboler. Hvis informasjonstavlen ikke har innebygget lys, skal den være opplyst på en måte som ikke skaper blending fra noen retning. Lysmengden på skilt/tavler kan ligge på lux og lyset må fordele seg jevnt over hele flaten. Annet synlig lys omkring skiltet/tavlen må ikke være sterkere enn be-

72 lysningsnivået på skiltet/tavlen. Gjenskinn av annet lys er sjenerende for lesing av informasjon som befinner seg bak glass. Påbuds- og varselsskilt, veiledninger, sikkerhetsforskrifter osv bør ha en matt glassoverflate Skilt og informasjonstavler må være lette å rengjøre. De må også lett kunne endres eller skiftes ut Følbare (taktile) skilt Hvis blinde og svaksynte - som kan lokalisere et skilt, men ikke tyde bokstavene - skal ha mulighet til å lese informasjonen på skiltene, skal typene utføres i relieff. Det vil si opphøyede store bokstaver, symboler og tall. Nedsenkede bokstaver, symboler og tall, må derimot ikke forekomme. Skiltet bør videre være med punktskrift. Punktskrift eller Braille er de blinde og sterkt svaksyntes egen skrift. Det er en følbar skrift, som leses med fingrene. Når en tekst foreligger i punktskrift, er en blind derfor i stand til å lese den uten ytterligere hjelp. Braille er det internasjonale navnet og skyldes, at skriften er oppkalt etter franskmannen, som oppfant den - Louis Braille. Det norske navnet punktskrift kommer av at alle bokstaver, tegn og tall, utformes med utgangspunkt i en grunnfigur som består av seks hevede punkter. Punktskriften er internasjonal, og det er internasjonalt bestemt hvilken punktkombinasjon som danner bokstavene, men ellers følger punktskriften det nasjonale språket. Det er derfor egne nasjonale tabeller. Den norske tabellen tar derfor hensyn til de særnorske tegnene æ, ø og å. En blind som ikke kan lese og forstå tysk vil derfor heller ikke kunne lese og forstå tysk punktskrift. Siden punktskrift er meget plasskrevende i forhold til trykt tekst, brukes også bestemte forkortelser (en slags stenografi) i ord og setninger, men utbredelsen av dette varierer fra land til land. Det er dessverre bare en liten gruppe blinde som er i stand til å gjøre seg nytte av punktskrift. I Norge regner en med at

73 omkring er aktive brukere, mens kan anvende skriftformen til merking osv. På barnetrinnet i grunnskolen regner en med at det for hvert årskull er omkring 4 5 brukere av punktskrift. Det vil derfor være en stor gruppe synshemmede som vil kunne ha nytte av skilt med symbolene i relieff. På det nåværende tidspunkt finnes det ingen internasjonal standard for utforming av relieffbokstaver og tall 22). Den engelske blindeorganisasjonen anbefaler også at kantene på relieffbokstavene skal være lett avrundet. De skal være minst 1-1,5 mm opphøyet, med en strekbredde på 1,5-2 mm. Med andre ord skal skriften være klar og mager. Dybden skal imidlertid helst være proporsjonal med lengden av bokstavene. Jo lengre bokstaver - jo større høyde på relieffet. Avstanden mellom bokstavene er meget viktig ved utformingen av relieffskilt. Står bokstavene for tett, vil det være umulig å taktilt skille dem fra hverandre. En taktil versjon av Helvetica Bold sans seriff er akseptabel, da det med denne skrifttypen vil være mulig å kombinere en synlig og taktil skrift. Se pkt Trykt tekst Formen på de taktile bokstaver er også viktig for lesbarheden, ifølge det før omtalte amerikanske forsøk med relieffbokstaver. Skriftstrek, som i tverrsnitt er runde, trapesaktige, eller triangulære i de opphøyde profilene, leses raskest og mest korrekt med fingrene. Rektangulære skriftstrek er minst lesbare.

74 2 74 Et taktilt skilt som er beregnet på å skulle leses med fingrene, må være lett å finne og riktig plassert og det skal være mulig for leseren å komme helt inntil det. Forsøket i USA har også vist at det kan være vanskelig å lese taktile skilt som er plassert rett på en vegg. Er skiltflaten skråstilt i en vinkel på 45 grader, er det straks lettere å lese informasjonen Punktskrift (Braille) på skilt Der det er hensiktsmessig, bør skiltene også ha punktskrift. Her skal det ikke benyttes kortskrift. Skilt med punktskrift må ikke settes for høyt eller lavt, da lesingen skal foregå med fingrene. Det finnes to størrelser på punktene i punktskrift standard og large. 23). Large - større punkter brukes i noen land i innlæringsfasen av punktskrift og i enkelte skolebøker og barnebøker. I Norge benyttes kun standard punktskrift. I USA er standarddimensjonene for punktene, fastsatt ved lov, på skilt 24), slik:

75 Punktdiameter inch Mellomrom mellom punktene inch Horisontal avstand mellom cellene inch Vertikal avstand mellom cellene inch Talende skilt (Talking signs) m. m. Mange blinde og sterkt svaksynte har dårlig følelse i fingrene. Dette kan f eks være diabetikere, eller at hendene er brukt til grovarbeid. Av den store gruppen som har mistet synet i høy alder, er det mange som ikke er i stand til eller er motivert for - å lære punktskrift. For denne store gruppen vil det være avgjørende at informasjonen også er tilgjengelig i lyd Det er mulig med en liten fjernkontroll eller ved hjelp av trykkknapper å aktivere en sensor eller en enhet i et skilt, som aktiverer en talebasert informasjon. Hvordan utbredelsen av denne teknologien vil bli, er det umulig å si, men det finnes flere steder i Japan og USA hvor dette er forsøkt i større skala. Siden de første forsøkene ble gjennomført og til i dag, er teknologien i stadig utvikling og prisene er på vei ned. Skilt med beskrivende informasjon om offentlige bygg, monumenter og andre kulturgjenstander av interesse, er ofte kortfattede og lite detaljerte. Med bruk av digital eller innlest tale, kan dette enkelt utformes til en meningsfull informasjon for synshemmede. Samtidig er andre opptatt av GPS-baserte løsninger med svært detaljerte kart over byer og tettsteder. Slike kartlesere er blitt mer og mer vanlig i biler og dermed øker tilbudet av elektroniske kart. Synshemmede benytter i stor grad hørselen som et orienteringshjelpemiddel sammen med den hvite stokken eller førerhunden - og tolker både trafikkbilder og annen informasjon. Bakdelen med lydbaserte orienteringshjelpemidler, er at de stjeler oppmerksomhet fra hørselssansen noe som

76 kan gå på bekostning av oppmerksomheten mot andre hørselsinntrykk Taktile kart (relieffkart) Taktile kart som man kan føle med fingrene kan være til stor hjelp i orienteringen for synshemmede. Dette kan være kart over byer, parkanlegg, stasjonersområder, større bygninger osv. For at disse skal ha noen nytteverdi, må de være lett tilgjengelige for utlån fra informasjonsskranken, resepsjonen e. l. For den som har mistet synet og skal trene seg opp til å ta seg fram med hvit stokk og/eller førerhund mobilitetstrening - er taktile kart ofte med på å lette forståelsen av området som skal innlæres. Denne type kart skal ikke være for detaljerte, men f eks vise kommunikasjonsveiene, heiser, trapper, utganger osv. Er det nødvendig med en mer detaljert beskrivelse av en bygning eller et område, kan det med fordel utarbeides flere kart over det samme arealet men med forskjellig innhold. Forklaringer til kartet må gjerne være i punktskrift og i stor skrift. For fremstilling av taktile kart, bør en kontakte fagmiljøene for synshemmede. Dette kan være Norges Blindeforbund, eller kompetansesentrene. Her vil en kunne få utført slike oppdrag, eller få veiledning om hvordan informasjonen skal utformes. Det finnes en enkel fremstillingsmåte ved bruk av oljebasert svellepapir. Når dette føres gjennom en varmetrommel, vil det som er lyst forbli flatt mens det som en f eks har tegnet inn med en mørk farge vil svelle opp. Med slikt utstyr, kan en hurtig fremstille enkle diagrammer, kart osv Utforming av skriftlig materiale på papir En forutsetning for at svaksynte skal kunne lese best mulig, ligger i at de har fått tilpasset lesehjelpemidler. Dette kan

77 være luper, lupebriller eller elektronoptikk (lese-tv). Dette vil være mulig å få gjort hos optiker, eller ved landets hjelpemiddelsentraler som folketrygden driver og som finnes i hvert fylke. Kreves det forstørret skrift, skal det meste av dette oppnås ved bruk av hjelpemidler. Det blir hevdet at skriftstørrelsen er viktig for at svaksynte skal kunne lese tekst. Like viktig er det at skrifttypen er ren og uten seriffer = sans seriff. (Seriff er en liten fot- eller toppstrek på antikva bokstav.) Skrift og bakgrunn må ha god kontrast. Den aller største gruppen svaksynte består av eldre mennesker som har macula degenerasjon også kalt forkalkning. Disse har mistet den sentrale delen av synet og forstørret tekst vil for denne gruppen være av avgjørende betydning. Med øyesykdommen retinitis pigmentosa krymper synsfeltet (en får kikkertsyn). For denne gruppen kan en for stor skriftstørrelse sette ned lesbarheten Opp gjennom årene er det samlet gode råd og erfaringer på dette området og det blir disse vi må holde oss til mens vi venter på resultatene av nyere forskning. Tidligere ble det lagt stor vekt på at svaksynte måtte ha fet skrift. Denne påstanden er blitt nedtonet etter at en er blitt kvitt stensiler, dårlige matriseskrivere og kopimaskiner. I punktene nedenfor, er det altså en forutsetning at utskriften er av god kvalitet Skrifttyper De fleste skrifttyper som brukes i dag er i utgangspunktet gode å lese. For svaksynte kan det likevel se ut som om rene skrifttyper (f eks Arial) er å foretrekke. Disse typene kjennetegnes ved at de ikke har seriffer og at hvert tegn er sammensatt med lik tykkelse (vekt) i streken. Ikke bruk uvanlige skrifttyper i dokumenter som er viktige for mottakeren som kontrakter osv. Kontoutskrifter må ha en utforming med tydelige tall, da det for mange svaksynte vil

78 være vanskelig å skjelne tallene 3, 5 og 8 5, 9 og 6. i enkelte skrifttyper Skriftstørrelse 2 78 Skriftstørrelsen måles i punkt (forkortet p) p (som betyr at bokstaven x har en høyde på 1 1,5 mm) er ofte brukt i publikasjoner. Dette er ikke stort nok for mange lesere og for sterkt svaksynte er det ubrukelig. Både Norges Blindeforbund (og det engelske blindeforbundet RNIB) mener 12 punkt skriftstørrelse bør være standard (bokstaven x ca 2 mm høy). For materiell beregnet spesielt for svaksynte, bør skriftstørrelsen være punkt. Imidlertid er det vanskelig å være bastant i disse kravene, da både skrifttype, fethet, kontrast, papirtype osv vil ha innflytelse på lesbarheten. Skriftstørrelser over 20 p i løpende tekst gir ingen bedring i lesbarheten Fethetsgrad Svaksynte foretrekker skrifttyper som har en ensartet strek (se punktet over). I disse tilfellene vil normal eller middels fet skrift være best. Er skriften for lett, vil den være vanskelig å se, selv om kontrasten er aldri så god.

79 2.15 Linjeavstand Avstanden mellom linjene vil være med på å bestemme lesbarheten og det blir like galt enten den er for stor eller for liten. Linjeavstanden måles også i punkter (p) og bør være 10% større enn skriftstørrelsen. Eksempler på passende skriftstørrelse/linjeavstand kan være 8/8 p, 9/9,5 p, 10/11 p, 12/13,5 p, 14/16 p Linjelengde For synshemmede som må holde teksten nært, vil det være gunstig med relativt korte linjelengder for å unngå store bevegelser. Linjelengden måles i cicero (forkortet Cic). 1 Cic = ca. 4,5 mm. Linjelengder på minimum 12 og maksimum 25 Cic er gunstig. En A4 side med 2-3 spalter er lett å lese under forutsetning av at spaltene er godt adskilt Tegnavstand rett høyremarg Amerikansk forskning har vist at ved å minske skriftstørrelsen til grensen for det lesbare (ved bruk av forstørrende hjelpemidler) for en gruppe svaksynte, greide deltakerne å lese skrifttypen Courier (som har fast avstand mellom tegnene) bedre enn Times (hvor avstanden er proporsjonal). Ikke press sammen (kondenser) eller strekk teksten for å få en rett høyremarg. La heller høyre marg være ujevn. Tydelig avstand mellom ordene øker også lesbarheten, så la den være permanent ikke press sammen eller øk avstanden mellom ordene for å få til rett høyremarg.

80 2.18 Store bokstaver Selv om store bokstaver er lettere å lese (f eks i overskrifter), blir lesbarheten nedsatt hvis dette brukes i større tekstmengder Kontrast En viktig faktor for lesbarheten er kontrasten mellom skriften og papiret den er trykt på. Både skrifttyper, fethetsgrad, farge og papirets overflate er avgjørende for lesbarheten. Svart skrift på hvitt eller gult papir gir veldig god kontrast. Er det ønskelig å bruke papir med annen farge, bør denne ikke være for utpreget. Er det ønskelig å bruke annen skriftfarge, blå, grønn, rød eller brun, må fargemetningen være høy. Unngå gult, da denne fargen for mange nesten er usynlig. Unngå bleke farger på farget bakgrunn som for eksempel grå på blå. Men alle er vi forskjellige og noen vil ha det motsatt. Negativ fremstilling hvit skrift på svart, eller en annen mørk farge, vil også kunne gi et godt lesbart resultat for mange synshemmede under forutsetning av at skrifttypen, fethetsgraden og størrelsen er riktig. Unngå liten skrift. Unngå også tynt skriftsnitt, med fare for at skriften nesten vil forsvinne hvis fargene glir ut i trykkeprosessen. I dag er det en utstrakt bruk av raster (fargetoner i bakgrunn) for å understreke innholdet i teksten. Dette minsker kontrasten og bør unngås Papirkvalitet Selve papirkvaliteten kan også være avgjørende for lesbarheten. Glanset papir slik som i kunstkalendere osv vil re-

81 flektere alt for mye lys. Er papiret for tynt, vil trykksverten fra baksiden skinne gjennom og redusere lesbarheten. I den papirbaserte utgaven av denne boken har vi brukt papirkvaliteten G-print, 115 g som gir en fin overflate samtidig som den ikke reflekterer for mye lys Bildetekster Unngå å legge tekst på bilder. Må dette gjøres, er det best om teksten blir satt på et lyst parti av bildet for å oppnå god kontrast. Vær presis i utformingen av bildetekster. Bruk gjerne få, men velvalgte ord Ikke bruk liten og/eller kursivert skrift til bildetekst. Denne informasjonen er også viktig for den som har nedsatt syn og må være godt lesbar Tinkers fargeskala. Lesehastighet og mulighet til avstandslesing har sterk sammenheng med kontraster. Her spiller fargekombinasjoner en viktig rolle. Svart tekst på hvit bunn er det som gir størst lesehastighet i løpende tekst. Deretter kommer grønt på hvitt, blått på hvitt og svart på gult. For lesing av enkle ord, gir også disse fire kombinasjonene den beste lesbarheten på lengre avstand. (Kilde: Preston, Schwankl & Tinker (1932). 25) 2.23 Elektronisk informasjon informasjonstavler Informasjon fra skjerm brer om seg og den finnes i dag i all form for trafikkinformasjon på flyplasser, buss- og togstasjoner og om bord i mange fremkomstmidler. Du finner det i køsystemer, biblioteker osv.

82 Selv om informasjon på skjerm kan være vanskelig for alle i skarpt lys eller på lang avstand - vil det likevel være avgjørende for sterkt svaksynte at plasseringen er slik at en kan komme nært inntil skjermen og at den er i riktig høyde Digital TV er allerede en realitet. En forventer en kraftig økning i interaktiv bruk av dette mediet, alt fra å slå opp i rutetabeller til å ordne med betaling av regninger. Stadig flere får også høyhastighets tilknytning til Internett. Skrifttypen Tiresias Screenfont ble utviklet for teksting på digital TV i Storbritannia av et team under ledelse av Dr. John Gill (Chief Scientist RNIB - Royal National Institute for the Blind). Denne er nå blitt offisiell standard for The UK Digital Television Group som font for interaktiv televisjon. Denne skrifttypen er kompatibel med dagens skjermteknologi og programvare. I tillegg til TV-skjermer er den også tilrettelagt for PC-skjermer, oppslagstavler og skilt. Tegnsettet er også tilrettelagt for samisk 26) Informasjonsteknologi, betalingsautomater, elektroniske køsystemer osv. Selv om informasjonsteknologien har positive sider også for synshemmede - er det ikke til å komme fra at det også er store problemer på dette området.. Som eksempler på områder det er behov for tiltak kan nevnes: Telefoni Elektroniske informasjonssystemer Minibanker, billetautomater osv. Betjeningsterminaler, f eks fjernkontroller Telefakser Internettsider

83 Det grafiske brukergrensesnittet i datamaskiner, mobiltelefoner osv. skaper problemer som i beste fall løses for blinde og svaksynte lenge etter at det er tatt i bruk for seende. For blinde og svaksynte er et av hovedproblemene at det ikke er en krav til standard, for å kunne legge ut sider på Internet. Reglene finnes, men det får ingen konsekvenser for den som lar være å ta hensyn til disse. Dermed vil forstørringsprogrammer, talesynteser, eller punktskriftsdisplayer ikke kunne fange opp informasjonen på en forståelig måte for den synshemmede Dette får betydning på mange områder, både i undervisning, hjemmebruk, på arbeidsplassen og tilgjengelighet til f eks dagsaviser og annen nettbasert informasjon. I dag er blinde og svaksynte avhengige av punktskrift, kassetter og CD-er for mye av den informasjonen en ønsker eller må ha. Hvis teknologien kunne gjøres tilgjengelig uten bruk av spesielle hjelpemidler, ville dette være både inkluderende og en besparelse for samfunnet. Norges Blindeforbund vil sette frem krav om at fremtidige løsninger basert på informasjonsteknologi, må være mulig å bruke for synshemmede. Det er de ikke i dag Tilgjengelighet til World Wide Web At utviklingen av Internet skulle eksplodere slik tilfellet er i dag, var det ikke mange som kunne forutsi. Så sent som i 1995, var dette noe for spesielt interesserte. Dette var også tilfelle for gruppen synshemmede som da måtte bruke DOS-baserte programmer. Etter å ha blitt satt helt på sidelinjen i forhold til den nye utviklingen, har det gått bemerkelsesverdig fort å få produsert verktøy slik at synshemmede i stor grad igjen kan få ta del i de mange mulighetene som nettet gir. Dette skjer i form av skjermtolkingsprogrammer som forstår det grafiske grensesnittet og som formidler dette gjennom talesyntese, punktskriftsdisplay (leselist), eller forstørringsprogrammer.

84 Internet er imidlertid i stor grad preget av lovløse tilstander, hvor en utformer sin informasjon akkurat slik det måtte passe en selv. Imidlertid er det nå kommet flere initiativ for å få i alle fall ansvarlige innholdsleverandører til å følge standarder som gjør informasjonen på nettet tilgjengelig for alle grupper funksjonshemmede W3C (World Wide Web Consortium) er det toneangivende organ i dette arbeidet og det forventes at i alle fall offentlig informasjon må følge disse standardene. I april 2003 ble det innen EU dannet et konsortium, som foruten W3C består av 23 organisasjoner. EuroAccessibility Consortium skal arbeide mot en felles metode for å evaluere tilgjengelige hjemmesider med den felles forståenlsen at tilgjengelighet er en nøkkelfaktor for integrering av funksjonshemmede i samfunnet. (Mer om dette finner du på Vi skal her bare komme med de grunnleggende tankene for gode Web-sider for synshemmede for til slutt å henvise spesielt interesserte til mer utfyllende informasjon på nettet. Et tilgjengelig Web-område er et område som er tilgjengelig for alle. Dette betyr for synshemmede at bilder og illustrasjoner har en alternativ tekst. Dette er slett ikke vanskelig og budskapet blir oppfattet av flere Hva skal du tenke på Et av tiltakene til W3C er Web Accessibility Initiative (WAI) og her finner vi grunnlaget for informasjonen nedenfor Bakgrunn, tekst og farger Velg bakgrunn med kun én distinkt farge, uten vannmerker eller bilder. Hvilken farge som velges på bakgrunn og tekst er ikke så viktig, bare kontrasten mellom disse er god. Det er viktig at ditt valg av farger kan overstyres av brukeren ved å velge tilrettelagt visning i nettleseren.

85 (Enkelte svaksynte er avhengig av å se informasjonen i sort på hvitt - eller omvendt.) Om mulig bør du unngå å bruke grafikk i stedet for tekst. Teksten kan endres av brukeren, i motsetning til grafikk. Ikke bruk store mengder tekst i kursiv da dette forstyrrer lesingen. Det er ikke nødvendig å bruke stor skriftstørrelse, den synshemmede kan selv velge skriftstørrelse i nettleseren. Standard (middels) - skriftstørrelse er bra. Vær sikker på at du velger en skrifttype med relativ fontstørrelse - siden enkelte nettlesere ikke er i stand til å overprøve faste fontstørrelser. Ikke understrek store tekstblokker, da dette gjør lesingen vanskeligere både for blinde og svaksynte. Understreking nyttes dessuten i lenker og kan derfor føre til misforståelser. Større mengder med STORE BOKSTAVER er også vanskeligere å lese for synshemmede og bør nyttes med varsomhet. Vær konsekvent ved bruk av titler (headings) og undertitler. I noen nettlesere kan den synshemmede enkelt gå fra tittel til tittel og dermed enkelt få oversikt over siden Grafikk - bilder og image maps Tekstsider må aldri lagres som bilder. Synshemmede som bruker tale, punktrift, eller tekstbaserte nettlesere vil ikke kunne lese slike sider. Gi bilder og image maps alternativ tekst. Synshemmede vil på denne måten lett kunne få oversikt over hva som finnes på siden. Bilder må forklares ved bruk av såkalt alt-tekst i HTMLkoden. Når bildet ikke vises, synes i stedet en kort og forklarende tekst.

86 En image map er et bilde der objektet er gjort klikkbart med lenke til et annet dokument. Det kan være et kart over webområdet, eller en meny med knapper på startsiden. Ennå er det bare mulig å sette en alt-tekst på selve bildet, ikke på de lenkede objektene i bildet. Derfor er det viktig også å ha lenker i tekst Tekstversjon av lenker er nødvendig for at brukere med skjermlesere eller tekstbaserte weblesere skal kunne komme seg videre til annen informasjon. Derfor må samtlige lenker i en image map finnes som tekstlenker i samme dokument eller i et annet dokument. Angi i så fall med alt-tekst i bildet hvor disse tekstlenkene finnes. Hvert lenkede objekt må være et separat bilde med alt-tekst. HTML versjon 4.0 har nye og tilgjenglige løsninger for å håndtere image maps. Hvis bildet er avgjørende for forståelsen av innholdet, er det ikke tilstrekkelig med alt-teksten for å beskrive bildet. Plasser i stedet en D-lenke (Description link) inntil bildet. D-lenken må lede til en fil med tekstbasert beskrivelse Frames rammer Det er flere problemer forbundet med rammer for sterkt synshemmede brukere. Først og fremst skyldes dette at ikke alle skjermlesere takler disse, dernest vil rammer fremstå som forvirrende og vanskelig å få oversikt over. Tilby en alternativ versjon uten rammer som kan nåes ved en tekstlenke, som du plasserer øverst til venstre i dokumentet eller i NOFRAME-elementet i koden. (Den teksten som vises når webleseren ikke kan vise rammer.) Sørg for at den alternative teksten fremstår som meningsfull og at det finnes lenker derfra til de andre sidene på ditt webområde.

87 Tabeller HTML 4.0 er utvidet med flere nyheter som gjør at tabeller kan nyttes med stort hell. En skal imidlertid unngå en kompleks tabellstruktur, da dette gjør det vanskeligere for brukere av tale eller leselist (braille display) å navigere og dermed å skjønne formålet. Lange tekster i spalter gjør det vanskelig å bruke skjermleser. La i stedet teksten flyte i en spalte, eller lag spalter med stilmaler. Lager en spalter med stilmaler (CSS Cascade Style Sheets) kan en bruke en egen stilmal uten spalter på dokumentet, eller vise det uten stilmal Manøvrering Ikke alle er I stand til å bruke mus. Er man blind, er det umulig å se hvor pekeren befinner seg på skjermen. For svaksynte, eller de som har motoriske problemer, vil det være vanskelig å manøvrere musen til det riktige stedet i bildet. Enda verre blir det hvis en skal treffe et bevegelig element så legg ut alternative tekstlenker. Tabulatoren brukes ofte av synshemmede for å manøvrere omkring på siden. I utgangspunktet når en hvert element slik det er definert i HTML-koden. Som regel er dette greit, men av og til vil det virke mer fornuftig å sette opp en annen rekkefølge ved hjelp av TABINDEX-attributten. I Norge har Deltasenteret, som nå er en del av Avdeling for levekår i Sosial- og helsedirektoratet ( vært en pådriver for tilgjengelighet på nettet her i Norge. Der finnes meget god og nyttig informasjon hvis du vil gå dypere inn i problemstillingene omkring dette temaet. I Sverige er Hjälpmedelinstitutets ( beskrivelse av den praktiske fremgangsmåten meget godt presentert. I Danmark har Dansk Blindesamfund sammen med bl. a. Center for Ligebehandling av Handicappede kommet med gode råd om hvordan man bygger opp tilgjengelige internettsider.

88 Betalingsautomater og elektroniske køsystemer I vår hverdag er det nesten ikke grense for digitaliserte bruksområder særlig hvis disse kan erstatte menneskelig innsats. Dette finner en nå i billettautomater, informasjon på busser og tog og ikke minst i forbindelse med visning av hvilket nummer som blir betjent i et køsystem. Denne type informasjon er meget vanskelig for svaksynte å oppfatte og for blinde er det naturligvis umulig. Vanskelighetene for svaksynte er flere. For det første er det problematisk å se forskjell på flere alfanumeriske tegn f eks tallene 0 og 8, 5 og 6, 9 og 0. I tillegg er disse displayene plassert så høyt at svaksynte ikke har mulighet til å komme nært nok til å kunne utnytte sin synsrest. Automater og annet utstyr skal også kunne betjenes av blinde og svaksynte. Bruk av berøringsfølsomme (touch) knapper og skjermer er så og si umulig og de fleste er derfor ubrukelig uten ekstra tilpasning for synshemmede. Det finnes allerede teknologi som er brukt i minibanker og betalingsautomater som gjør disse brukbare for blinde og svaksynte. Dette ser ut til å være et direkte resultat av at det i USA og Canada er innført lover med krav om tilgjengelighet. En grunnforutsetning får tilgjengelighet til betalingsautomater og minibanker, er at de er plasert slik at synshemmede enkelt kan finne dem, at de er godt opplyst uten blending fra lyskilder eller dagslys og at det er et akseptabelt støynivå. Da det må forventes at det vil være flere leverandører både av minibanker og betalingsautomater representert på det norske marked, må det stilles rammekrav for utformingen slik at det enkelt vil være mulig å benytte de ulike merker og modeller. Minimumskrav til betalingsautomater og minibanker i Norge må være:

89 Standard numerisk tastatur, med taster for valg av tjenester tydelig adskilt. Tydelig taktilt merket 5-tall og taster for å bekrefte eller avbryte valgt tjeneste. Dette skal ikke kunne erstattes av, men eventuelt komme i tillegg til, touch-betjening. Det skal være mulig å velge alternativ størrelse på den skjermbaserte informasjonen. Lysstyrke og kontrast i skjermen må være så god at informasjonen er tydelig selv i dagslys. For blinde og sterkt svaksynte skal det være mulig å få tilgang til all nødvendig informasjon via syntetisk tale. Dette bør skje ved hjelp av et telefonrør, alternativt et standard uttak for hodetelefon (som den synshemmede selv har med) da dette er mer hygienisk Talevolumet må kunne justeres. I den nye standarden for bankkort bør en kunne aktivere tilpassede funksjoner. Nnår en svaksynt setter inn kortet skal f eks skriftstørrelsen og kontrasten i skjermen justeres i henhold til informasjonen i kortet. Det finnes allerede en standard som gjør det mulig å vite hvilken vei en holder kortet, ved at det nedre halvdel på høyre side av kortet er skåret ut en liten innsvinget bue. På denne måten kan alle også de med godt syn sette inn kortet riktig ved første forsøk. Dette burde finnes på alle kort, alternativt være mulig å få utført på bestilling Elektroniske køsystemer finner vi etter hvert på postkontorer, i bankene, på flyplasser osv. Disse automatene kan naturligvis ikke brukes av blinde og svaksynte, med den utformingen de har i dag. Til tross for flere prosjekter både i Norge og ellers i verden ser det ut til at køsystemene ikke vil være tilfredsstillende uten menneskelig assistanse. Dette ser ut til å fungere i folkerike land som Japan mens det i Norge nettop er den menneskelige faktor som er valgt bort på grunn av kostnadene.

90 Skal et køsystem fungere for blinde og sterkt svaksynte, må følgende krav innfris: 2 90 Stand for trekking av nummer må være lett å finne umiddelbart ved inngangen. Stedet bør markeres ved bruk av ledelinjer og et standardisert lydsignal. Det må være mulig å få vite hvilket nummer en har trukket og hvilket som betjenes. Dette må være i form av tale og store tydelige tall. En må få vite når ens eget nummer er klart for betjening. Dette kan skje enten ved tydelig opprop i lokalet, eller også ved at selve kølappen er en digital enhet som vibrerer og blinker, eller har syntetisk tale. (Dette benyttes en del i Japan.) Det er en forutsetning at en kan ledes frem til det stedet en skal bli ekspedert. Dette kan også foregå ved bruk av lyd og i tillegg ved bruk av gode ledelinjer. Selv om det kan virke selvmotsigende, må systemet fungere så diskret som mulig. Det er ikke hyggelig å være på utstilling og det vil skape motvilje hos betjeningen hvis systemene er støyende. Sist, men ikke minst, bør det utarbeides en standard som gjennomføres over alt. Det vil da bli mulig å benytte seg av post, bank osv. uten å være avhengig av ledsager. Fotnoter 6) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og innretning med henblik på handicappedes færden, DS- Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og innretning med henblik på handicappedes færden, DS- Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, s. 24.

91 8) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, s ) En høy metningsgrad gir veldig mørke, dype farger som ikke kan bli dypere før de blir sorte. 10) Uttrykk for en stor eller liten forskjell i lyshet (sort/hvit, mørk/lys) eller farge, som oppfattes f eks mellom en gjenstand og dens bakgrunn ) Belysningsstyrke er et udtryk for hvor mye lys som treffer en overflate. Belysningsstyrken angis i lux. Belysningsstyrken måles med et luxmeter. 12) K = Forkortelse for Kelvin. Fargetemperaturen måles i Kelvin. Lav fargetemperatur angir varmt lys, for eksempel har en glødelampe en fargetemperatur på ca K, mens det finnes lysstoffrør som har fargetemperaturer fra ca K. Høye fargetemperaturer (over K) betegnes som kaldt lys. 13) Hvordan lyset gjengir fargene i lokaler beskrives med en fargegjengivelsesindeks, måleenheten Ra, som er basert på en subjektiv sammenligning av 8 internasjonalt anerkjente fargeprøver, belyst ved samme fargetemperatur av henholdsvis en referanselyskilde og den lyskilden som prøves. Fargegjengivelsesinneksen har tall mellem 0 og 100. Jo større tall, jo bedre fargegjengivelse. 14) Betegnelsen pulverrør kommer av de pulverbeleggene som finnes på innsiden av lysstoffrøret. Tallene 3 og 5 betyr at pulveret består av 3 eller 5 fosfortyper om er blandet sammen. 15) db(a) vil si at det ved en måling er brukt et filter som er tilnærmet ørets oppfatning av frekvens i støyen. De lave og helt høye frekvenser dempes.

92 16) Lydforhold i kontor-, daginstitutions- og skolebyggeri. Problemstillinger og handlingsmuligheder, utarbeidet av Laboratoriet for Akustik, Damnarks Tekniske Universitet, Bygge- og Boligstyrelsen, rapport, november 1995, s ) Se Danmarks første landsdækkende publikation om skov/naturstier og haveanlæg for blinde og svaksynte, Dansk Blindesamfund, København, ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 8, Signs and notices, s ) Vägvisning. Handbok i skyltning av byggnader, Den svenske byggestyrelse, november, ) 3586, Federal Register/Vol. 56, No. 144, July 26, 1991/Rules and Regulations, 21) Et glossimeter er et måleapparat, som måler glansen ut fra forskjelllige innfallsvinkler. Normalt er innfallsvinkelen 60 grader. 22) Den svenske blindeorganisasjonen anbefaler at relieffbokstaver skal være mm høye for at de lett skal kunne leses med fingrene. Det engelske blindeforbundet snakker om en minimumshøyde på 15 mm og maksimal høyde på 60 mm. Synligt och kännbart. En bok om synskadade och miljön, Synskadades Riksforbund, 1981, s. 27; Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 8, Signs and notices, s ) Størrelsen på punkter: 1. Standard

93 a. horisontal punkt-til-punkt avstand: 2,5 mm b. vertikal punkt-til-punkt avstand: 2,5 mm c. horisontal figur-til-figur avstand (punkt 1 til punkt 1); 6,1 mm d. vertikal linie-til-linie avstand (punkt 1 til punkt 1): ,1 mm 2. Large a. 3,5 mm b. 3,5 mm c. 9,5 mm d. 12 mm Det enkelte punkts diameter er den samme for standard og large (1, ,1 mm). Instituttet for Blinde og Svaksynte, Hellerup ) 35686, Federal Register/Vol. 56, No. 144, Friday July 26, 1991/Rules and Regulations, 25) Se Tinkers fargeskala som bilag. 26) Ytterligere informasjon finnes på adressen

94 2 94

95 Tilgjengelighet innendørs 2 95

96 3 Tilgjengelighet innendørs Dette kapittelet handler om at de grunnleggende prinsipper for utforming av miljøet slik det blir hevdet i kapittel 2 faktisk i praksis kan tjene som utgangspunkt for å skape hensiktsmessige boliger og andre bygninger for blinde og svaksynte. 3.1 Plan- og bygningsloven og andre lover og forskrifter 3 96 Den norske Plan- og bygningsloven er ment å skulle ivareta hele befolkningens behov for både boliger og andre bygninger. Sammen med forskrifter og regler skal dette danne grunnlaget for tilgjengelige bygninger for funksjonshemmede og dermed også blinde og svaksynte. Det er naturligvis andre lover og regler som får betydning for hvordan anvendelighet og tilgjengelighet skal ivaretas, bl. a. husbankens krav til standarder for ulike bygg som må oppfylles før lån og utbedringstilskudd blir gitt. I tillegg er det gamle ordet byggeskikk kommet i dagligtalen. I dette ordet ligger det tanker om samspill mellom bygninger og miljøet omkring både der vi bor og der vi arbeider, eller ferdes for øvrig. For blinde og svaksynte har lover og forskrifter bare delvis vært forpliktende og lite omfattende. Det kan se ut som om det har vært lettere å ta hensyn til bevegelsesproblematikken hvor det meste er blitt angitt i form av fysiske beregninger. Det virker som om det er lettere å beregne størrelsen på et rom for å kunne snu en rullestol - enn det er å stille krav til lysforhold og fargevalg for synshemmede. For bygninger som er ment å skulle fungere for allmennheten, er det gang på gang påpekt at lover og forskrifter ikke er fulgt eller at det er gitt dispensasjon fra kravene. Dette har særlig gått ut over ulike grupper funksjonshemmede.

97 Omkring i verden er det valgt forskjellige måter å tilnærme seg tilgjengelighetsproblematikken på. Nå nyttes oftere begrepet antidiskriminering og i dette ligger bl. a. muligheten for funksjonshemmede til å hevde at en blir diskriminert når tilgjengeligheten ikke er blitt ivaretatt. I USA går en detaljert til verks i form av at lovgivingen skal hindre diskriminering. Dette har ført til større tilgjengelighet, særlig til offentlige bygg (og i tillegg arbeid, transport og utemiljø). Denne tankegangen har ennå ikke hatt den samme gjennomslagskraften i forhold til tilgjengelighet til det fysiske miljøet i de enkelte land i Europa, eller EU. For å finne de norske tankene om tilgjengelighet er det lettest å slå opp i veiledningen til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kapittel 10 Brukbarhet. Disse er senest revidert i I nybygg, ved påbygging, eller omfattende ominnredning av bygninger, vil det være kun bagatellmessige meromkostninger med å tilrettelegge for synshemmede. En trenger heller ikke å senke kravene til estetikk eller arkitektonisk utforming. Tvert i mot viser det seg at slike bygg får et mer funksjonelt design hvor også fullt seende kan glede seg over lys, fargevalg og andre praktiske detaljer. 3.2 Bygningskonstruksjon - offentlige og private bygninger En bygning skal konstrueres logisk. Viktige funksjoner skal finnes der det er naturlig å lete etter dem. Garderobe, toaletter, heis og trapper bør være logisk gruppert i nærheten av hverandre og ikke være spredt rundt i bygningen. Hvis en finner lignende funksjoner på samme sted i hver etasje, er dette ideelt. Bærende søyler må ikke være plassert i gangarealet. Der det finnes slike, må disse være tydelig merket, med farger, dekorasjon, eller noe som virker beskyttende.

98 3 98 Fig Minstekrav til fargesetting i en bygning Inngangsdøren til en bygning, skal alltid ha en farge som står i kontrast til inngangspartiet eller fasaden for øvrig. Innvendige dører skal på samme måte ha en farge som står i kontrast til veggfargen. Dørkarmer bør males i en farge som står i kontrasttil både dør og vegg. Det er en misforståelse, å tro at en er nødt til å benyttes sterke farger men en toneforskjell er nødvendig. For de fleste synshemmede, vil f eks en mørk grå dør mot en grå vegg, være nok. En må også huske kontrast for å kunne se dørhåndtak. Hvis fellesrom har navn og nummer, må man også tenke kontraster og for blinde er det en uvurderlig fordel om utformingen også er i relieff. Vegger og tak skal males i farger som ikke er lysabsorberende. Svaksynte foretrekker som oftest lyse vegger.

99 Gulvbelegget skal ha en farge som står i kontrast til veggene. En måte å skille dette på, er å benytte gulvlister med en kontrastfarge Resepsjonsområdet Resepsjonsområdet i et bygg skal først og fremst fungere som et knutepunkt, som leder en frem til husets ulike funksjoner. Her forventer en å finne informasjon om dette, f eks hvor man kan finne avdelinger, kontorer, heiser, trapper, toaletter, telefon osv. Tilstøtende områder, som korridorer, trapper, heiser, toaletter og innganger til kontorer, skal være lette å identifisere. God design, gjennomtenkt bruk av farger og materialer, vil gjøre dette mulig. Resepsjonsskranke bør finnes i umiddelbar nærhet av inngangspartiet, sammen med en eventuell informasjonstavle. For synshemmede er en betjent resepsjon naturligvis det beste fig. 25 I en resepsjon, bør skranken ha en farge som tydelig skiller den fra omgivelsene. På denne måten blir den lettere å finne for svaksynte. Det er heller ikke ønskelig med en glassvegg særlig hvis denne i tillegg har et lite Tal her område. Dette er vanskelig å finne for synshemmede. Høyden på skranker

100 skal ta hensynt til flere typer funksjonshemming, men en del av denne bør være så høy at det er enkelt å kunne gjøre notater. Ved planleggingen av resepsjonsområder, er det også viktig å tenke på akustikken. Synshemmede vil ha vanskelig med orienteringen om det er for mye bakgrunnstøy Belysning ved resepsjonsområdet Det må være lys som faller ned på både betjeningen og selve skranken. Hyller for telefonkataloger osv, skal også være godt belyst for at synshemmede skal kunne få nyttiggjort seg av informasjonen som finnes der. Her gjør en ofte notater, fyller ut skjemaer eller lignende. Her kan det med fordel nyttes punktbelysning, men da må disse være montert med tanke for at det ikke skal skapes skygge, reflekser osv. Det skal under alle omstendigheter være god allmennbelysning i dette området. Er lyskildene riktig plassert, vil de også kunne fungere som en ledelinje frem mot resepsjonen i større rom Offentlige toaletter Offentlige toaletter skal være lett tilgjengelige og det skal være lett for blinde og svaksynte å skjelne mellom dame- og herretoalettene. Dette gjøres med taktile piktogrammer, av henholdsvis mann og dame. Piktogrammene kan i tillegg ha merking i form av punktskrift. For blinde, som orienterer seg ved å føle seg frem, er det en fordel om toaletter og vaskeavdeling er fysisk atskilt. I vaskeavdelingen skal man lett kunne finne både vask, såpe, tørkemuligheter og eventuell papirkurv. For synshemmede er det gunstig hvis speil er montert slik at det er mulig å komme helt inntil. Lys skal være montert slik at dette ikke reflekteres av speilet. Se også avsnitt Badeværelset og toalettet. Er det snakk om betalingsautomater for å komme inn på toalettet, må disse også kunne benyttes av blinde og svaksynte. Sentralt plasserte automater, hvor man på et panel skal tryk-

101 ke for adgang til et spesielt toalett, er ubrukelig for synshemmede. Da er det straks bedre med et myntinnkast på hver dør, hvis disse er tydelig merket og lette å betjene Kommunikasjonsveier (naturlige ferdselsårer og gangarealer) Gangarealene, både fra hovedinngang og de enkelte etasjer, må være lette å finne og en må kunne ta seg frem uten uventede hindringer. Når en kommer inn i en bygning, forventer en å finne resepsjon, informasjonstavler, trapp eller heis. Ved å ha gode og riktig plasserte lyskilder i taket, kan disse fungere som ledelinjer i gangbanen. Sammen med kontrastfarger og variasjon i materialvalget, vil dette kunne lede hen mot de viktige stedene Lyskildene kan ofte være til stor hjelp i orienteringen på kommunikasjonsveiene. Dette kan f eks være blendingsfrie lysstoffrør i korridorens lengderetning. Får lettere å kunne finne fram til utgangen eller heisen, kan disse områdene ha ekstra belysning. Går lysstoffrørene i lengderetningen, kan det f eks ved en utgang være et lysstoffrør på tvers av denne. Lyset skal på disse stedene uansett være ekstra godt Korridorer Synshemmede har problemer med både smale og veldig brede korridorer. I de smale, vil det ofte bli trangt når en kommer med hvit stokk eller førerhund, Er korridorene ekstra brede vil en ha lettere for å miste retningen. 28) Vegg-til-vegg-tepper gir en helt død akustikk. Dette hemmer blinde i orienteringen og en vil f eks ikke så lett oppfatte møtende og hvor disse befinner seg i gangarealet. Å bruke teppe som ledelinje er derimot utmerket, hvis det er lagt midt i en korridor og har kontrastfarge til gulvet for øvrig.

102 Korridorer og gangarealer i sin alminnelighet bør være så korte som mulig, da dette letter orienteringen for alle. Ved nyplanlegging av korridorer bør retningsendringene være 90 grader. Buede eller skrå vinkler bør unngås. I lange korridorer kan det med fordel være hvileplasser. Er det i slike korridorer branndører, skal disse av hensyn til katastrofesituasjoner være hengslet på samme side i hele korridorens lengde. Er det forskjell på dørenes bredde i korridoren, skal den bredeste døren finnes på samme side i hele korridorens lengde Er det nødvendig å justere høyden på gulvet i en korridor, må dette ikke skje ved bruk av trinn. Det anbefales i stedet å benytte rampe Orienteringspunkter i korridorer Alle har behov for spesielle kjennetegn for å kunne orientere seg. En kan bruke de som er nevnt i pkt. 3.2 Rommenes innredning. I brede korridorer, haller og foajeer bør det i tillegg finnes et visst antall orienteringspunkter, som f eks bilder, lyd lukt, dekorasjoner osv. Håndlister langs veggen vil være til hjelp for synshemmede og mange andre. I tillegg til å vise retningen, kan en slik list gi andre informasjoner f eks om at trappen nærmer seg - ved bruk av opphøyede symboler. Fig. 26

103 Farger og kontraster Gulvlister, fotlister, håndlister og rekkverk, skal alle være utført i en farge som er i kontrast til omgivelsene. Det er viktig å tenke på at dette ikke nødvendigvis må være skrikende fargekontraster som skjærer i øynene. Følger en tankegangen om at nok er nok, vil en kunne få fargekontraster som alle kan trives med. Skap med brannslange, vasker, radiatorer osv. skal ikke stikke ut i gangarealet. Er dette ikke mulig, må slike elementer merkes for å unngå sammenstøt. Fig. 27 A Fig. 27 B Fargen på dørene i en korridor, bør være i kontrast til veggen for øvrig. En kan eventuelt bedre forholdene ved bare å male dørkarmene i kontrastfarge. En kan også male både dører og dørkarmer. Endevegger i en korridor kan med fordel males i en farge i kontrast til gulvet eller den kan belyses spesielt. Se pkt. 2.5 Farger og kontraster.

104 Fig Blending Et generelt krav til gulvbelegget i en korridor, er at det ikke må være så reflekterende at taklyset skaper blendingseffekt når det treffer gulver. Vinduer i enden av korridoren vil ofte skape motlys og dermed blending. Synshemmede vil da ha problemer med å oppfatte hva som befinner seg i gangen. Er det slike vinduer, bør disse avskjermes med persienner, tykke gardiner, eller annen lysdemping. Fig. 29

105 Trapper og ramper Trapper må ikke finnes på uventede steder i kommunikasjonsveiene uten at de er godt merket. Dette kan være et fysisk hinder, som f eks en bom. Slike kan også monteres på trappeavsatser for å fortelle at trappen fortsetter. Trapper bør ikke ligge i umiddelbar forlengelse av en korridor eller gang. Det er mye sikrere, hvis man må endre retningen for å finne trappen. Trapp skal varsles med et oppmerksomhetsfelt på 90 cm i hele trappens bredde. Feltet skal ha en overflatestruktur som kan føles med føttene og som har en annen farge enn gulvet for øvrig Fig. 30

106 Trinnene kan ha en annen hovedfarge enn belegget på områdene omkring. Trinnenes forkant trappenesen skal markeres med en kontrastfarge på ca 5 cm både horisontalt og vertikalt i hele trinnets bredde. Som et absolutt minimum skal første og siste trinn markeres Fig. 31 På trapper som er utført i betong, granitt eller lignende er det ofte vanskelig å felle ned trinnforkanter. Her kan en i stedet felle ned runde sirkler, firkanter eller lignende så tett at de oppfattes som en sammenhengende linje på trinnet. Tepper eller annet belegg i trappetrinnene bør ha så lite mønster som mulig. Sterke mønstre virker bare forvirrende og skaper usikkerhet om hvor det ene trappetrinnet slutter og det neste begynner.

107 Frittstående trapper bør unngås. Er dette ikke mulig, må de merkes tydelig. For å unngå sammenstøt med trappen fra siden eller undersiden, bør denne være innebygget i et trappehus. En kontrastfarge på dette vil gjøre dette enda tydeligere for svaksynte. Fig Er det ikke mulig å skjerme trappen f eks i en eksisterende bygning må det settes opp avskjerming for å hindre kollisjon. Denne skal ha en fotlist i ca 20 cm høyde og en håndlist ca 90 cm over gulvet. En annen mulighet er f eks å plassere planter eller lignende slik at synshemmede ikke uforvarende kolliderer med trappen. Fig. 33 Begynnelsen og slutten på en rampe skal også merkes. Et symbol i form som en treangel vil markere både at rampen er der og hvilken vei den heller.

108 Fig Trapper og ramper skal ha ekstra god belysning. På trappeavsatser, foran første trinn opp eller ned, har det vært vellykket å legge lys i gulvet. Dette må da naturligvis avpasses slik at det ikke virker blendende. Nær trappen bør man plassere informasjon i relieff som forteller hvilken etasje man befinner seg i. Denne informasjonen blir ytterligere forbedret ved at informasjonen også finnes i punktskrift. Den beste plasseringen er på veggen, like over enden av gelenderet. Fig. 35 Gelender eller håndlist med gode gripeegenskaper bør finnes på begge sider av trappen eller rampen. Dette bør starte med et vannrett stykke, cm foran første og siste trinn. Gelenderet skal hele veien ha samme stigningsgrad som trappen. Har trappen repos, skal gelenderet følge dette

109 fortløpende. På innsiden, i hele trappens lengde, skal det være mulig å følge et sammenhengende gelender. Enden av gelenderet bør være bøyd inn mot veggen. Gelenderets tverrsnitt bør være mellom 40 og 50 mm. i diameter. Opphenget må ikke forhindre kontakt med gelenderet. Vinkel- og vindeltrapper er ikke lette å orientere seg i for sterkt synshemmede Fig. 36 Trapper som er konstruert med rette vinkler og trappeavsatser og med like mange trinn i hver del er det beste. Er det nødvendig å endre trappens retning, bør dette skje ved bruk av avsatser. Bruk av trinn med ulik dybde for å oppnå vinkel, er både forvirrende og kan føre til farlige situasjoner. Enkelttrinn på trappeavsatsene skal unngås.

110 Fig Rulletrapper Rulletrapper oppleves som problematiske for synshemmede. Synshemmede med førerhund er helt avskåret fra å bruke disse, fordi det er farlig for hunden og særlig potene. Er det slik at hovedtrafikken mellom etasjene foregår via rulletrapp, skal det i tillegg være lett tilgjengelig heis og vanlig trapp. For at en rulletrapp skal være anvendelig for synshemmede, skal området før påstigning og etter avstigning ha en annen struktur og farge enn underlaget for øvrig. Fig. 38 Området umiddelbart før og etter rulletrappen skal være godt opplyst. Trinnene og gelenderet skal være utført i henhold til det som er nevnt over.

111 Flyttbare skilt, eller utstilling av varer like i nærheten av rulletrapper bør ikke forekomme. Normalt vil synshemmede hevde at støy er av det vonde, men akkurat når det gjelder rulletrapper er det faktisk en kilde til orientering når en hører den karakteristiske lyden av disse. Dette er nyttig i sterkt trafikkerte områder, som på jernbanestasjoner og kjøpesentre Heiser Følger en de krav som rullestolbrukere stiller til en god heis, når det gjelder størrelse, høyden på betjeningspanel osv, er det ikke mye som skal til for at den også skal være tilgjengelig for synshemmede. Følgende krav skal til For synshemmede er det lett å lokalisere en heis når den er trukket noe fra veggflaten og at døren(e) har en annen farge og struktur enn veggen for øvrig. Metalldører er lette å få øye på. Gulvbelegget umiddelbart foran døren bør ha en annen struktur og farge enn gulvet for øvrig. Betjeningsknappene for tilkalling av heisen er lettere å finne hvis de er plassert på veggen ved siden av selve heispartiet. Fig. 39

112 Markering av etasjen i relieff bør finnes også på utsiden av heisen. Plasser denne i nærheten av betjeningsknappene. Lysmengden i heiser bør ligge på omkring 200 lux, være blendingsfritt og vøre jevnt fordelt. Veggene i en heis bør være av et matt materiale, som ikke skaper for store reflekser og ha en kontrastfarge i forhold til gulvet. Speilvegger og andre reflekterende materialer, skaper synsforvirring Det bør være håndlister langs veggene for å støtte seg på når heisen beveger seg. I forskriften sies det bare generelt at ringeapparat, betjeningsknapper i heis, porttelefon og lysbrytere skal være plassert cm over gulvet og at disse skal være mulig å betjene for bevegelses- og orienteringshemmede. Dette skulle i utgangspunktet eliminere bruk av touch-panel, noe det fortsatt syndes mot. Videre skulle tilgjengelighetsaspektet forhindre at det installeres kompliserte heisanlegg, hvor kun digitale anvisninger gir deg adgang til heisene. At Norges Blindeforbund har gått til det skritt å anmelde en statlig etat for å ha hindret synshemmedes tilgjengelighet til et større offentlig bygg, har antakelig satt en stopper for at dette får gjennomslag. Særlig etter at denne saken har medført bred omtale i norske medier. Det finnes ingen standard for plassering og utforming av betjeningspanel i heiser i Norge og heller ikke i EU. Norges Blindeforbund vil likevel anbefale følgende: Betjeningsknappene skal være lette å finne og de bør være plassert inntil dørkarmen på høyre eller venstre side. Vi finner i forskrifter til Dansk Standard detaljer som vi slutter oss til: Betjeningsanordning for stop- og nødsignal bør anbringes atskilt fra øvrige knapper på betjeningspanelet og have en anden udformning og farve end disse. Dansk Standard foreskriver, at betjeningsanordning for nødstop skal

113 være rød, betjeningsanordning for nødsignal gul, og andre betjeningsanordninger skal udføres med farver, der kontrastrerer disse 29). Siden betjeningsknapper generelt er små, bør de plasseres på en plate som er utført i et annet materiale enn veggen for øvrig og med avvikende farge på trykknappene. Fig Høyden på betjeningspanelet skal ifølge norske forskrifter være cm over gulvet. Det kan godt være horisontalt skråstilt f eks i 45 grader i forhold til veggen. 30) Fig. 41 Betjeningsknappene skal være så store som mulig. De må ha en utforming som gjør at man tydelig føler at man trykker på dem. Touch-betjening må som tidligere nevnt ikke forekomme. Det skal være mulig å kjenne at man har aktivert betjeningsknappene. De må stikke ut fra selve panelet, slik at den synshemmede ikke kommer til å trykke på flere knapper samtidig. 31).

114 Hvis betjeningsknappene går i ett med panelets overflate, forutsettes det at det på hver enkelt knapp er tydelige opphøyde reliefftall eller symbol som lett kan kjennes med fingrene. Betjeningsknappenes funksjon kan enten være markert med store tydelige opphøyede relieffbokstaver, tall eller symboler eller med punktskrift. Ideell høyde for bokstaver og tall er ca 30 mm. 32) Tall eller tekst skal stå så tett inntil den aktuelle trykknapp som mulig eller være plassert på selve knappen Fig. 42 For at døvblinde skal kunne benytte heisen, skal betjeningspanelet være utstyrt med punkter som vibrerer når man er kommet til den ønskede etasje. Heisen må gi signal når den stopper, gjerne ved å angi den aktuelle etasjen med hjelp av syntetisk eller innlest tale. Alarmknappen bør ha syntetisk tale som gir informasjon til de som befinner seg inne i heisen om hvordan man skal forholde seg i en nødssituasjon. Selv om det ikke er påkrevet med automatiske dører for synshemmede, er dette veldig gunstig hvis en benytter hvit stokk eller førerhund. Heisdørene må være åpne så lenge at personer med nedsatt bevegelighet kan komme seg uhindret ut eller inn. Dørene skal ha en sensor, slik at dørene ikke lukkes når passasjen på noen måte er blokkert.

115 3.2.5 Innvendige dører Rammeløse glassdører, dører med store glasspartier, automatiske skyvedører og sidehengslede glassdører skal være godt merket i en høyde av cm over bakken. Samme merking bør finnes litt lenger ned, ca cm over bakken. Endelig bør det finnes en godt merket, 15 cm bred fotlist nederst på glassdøren. 33) Glassdører kan også være konstruert med et annet materiale i øyehøyde og i høyde med håndtaket. I adkomstområder hvor det er egne dører for inn- og utgang og hvor det er avstand med et fast parti mellom dørene, må dette merkes spesielt og annerledes enn selve døren. Hvis det benyttes sidehengslede dører, er det en fordel om inn- og utgangspartiet er atskilt. Automatiske skyvedører er ekstra godt egnet for synshemmede. Her må en bare se til at dørene aktiveres tidlig for åpning - slik at en synshemmet i litt fart ikke kolliderer med en dør som er på vei opp - og at den forblir aktivert så lenge at en synshemmet med førerhund og ikke så rask til bens kan være sikker på å passere trygt. Dette vil kreve en åpningstid på 6 7 sekunder. Dørene bør gi fra seg en lyd ved åpning og lukking. På denne måten vil en synshemmet høre at de er aktivert Dører som må aktiveres for å åpnes, må ha dette aktiveringspunktet på et sted som er logisk og som er lett å finne for blinde og svaksynte. Hengslede dører med åpningsautomatikk kan til tider være farlige for synshemmede som uforvarende kan befinne seg i området for dørens bevegelse. Alle dører som åpnes manuelt, bør ha et dørhåndtak som står i kontrast til døren. Håndtakene skal være lette å få øye på, lette å bruke, logisk plassert og ha et godt grep.

116 Synshemmede foretrekker følgende typer utforming av dørhandtakene: L-formede, D-formede og ensidige vektstangshåndtak. Dørhåndtakene bør ha en ende som peker inn mot døren, for å unngå at jakkeermer osv hekter seg fast i dem Fig. 43 Dører bør være forsynt med lukkemekanisme slik at de ikke blir forlatt i halvåpen stilling. En trenger ikke være synshemmet for å ha følt hvordan sammenstøt med en halvåpen dør kjennes. En bør kun bruke pumpe hvis brann- og sikkerhetshensyn krever dette. Slike dører er tunge å åpne. For at blinde og svaksynte skal kunne ta seg sikkert frem, bør alle dører slå inn i rommene. Dører som må slå ut, må ikke plasseres overfor hverandre i en korridor, da dette kan føre til at både synshemmede og andre blir klemt mellom dem. Synshemmede bruker ofte dørstokken til hjelp i orienteringen. Når det gjelder dørfarge, henvises til pkt Minstekrav til fargesetting i en bygning Rommenes innredning Rommenes innredning har stor betydning for livskvaliteten. Det betyr mye for synshemmede å kunne fungere i omgivelser som er ukompliserte og hvor det hersker orden. Mange av hovedemnene er allerede beskrevet i denne boken, under

117 andre innfallsvinkler slik som materialvariasjon, god akustikk, godt lys og bruk av farge og kontraster. Her skal vi i stedet se nærmere på de grunnleggende elementene i rommenes utforming og møblering. Det er helt grunnleggende for synshemmede at rommene er logisk innredet. Planlegg slik at det skilles mellom gangarealer og møblerte områder. Ut fra dørenes plassering, bør man kunne orientere seg og finne frem til skranker, skrivebord, stoler og lignende. I store lokaler kan man ved hjelp av gulvbelegget markere gangbaner frem til forskjellige funksjoner. Hvis belegget i tillegg til kontrastfarge har en annen struktur i gangbanen, vil også blinde enkelt kunne ta seg frem Store arealer kan deles inn i mindre soner ved lysvariasjon, møblering og gulvbelegg. Man skal altså lage orienteringspunkter i planløsningen. For eksempel kan man få fram variasjoner i rommene ved bruk av planter, farge, materiale, belysning og akustiske variasjoner. Hva med en fontene? Her er det mange momenter til bruk av fantasien. Fig. 44 I et stort rom kan forskjellige typer møbler angi forskjellig bruk av området. Lenestoler i venterom, stoler og bord i om-

118 råder for møteaktivitet osv. Møbler skal velges med omhu, med bl. a. fargekontraster til gulvet i tankene. Lave møbler er vanskeligere for synshemmede å oppfatte og dermed en stadig kilde til sammenstøt Materialvalg Ved materialvalg bør en ha noen forutsetninger i tankene Ettersom synshemmede i stor utstrekning er avhengig av hørselen, bør en velge materialer som gir en dempet men ikke dør resonans i rommet. For synshemmede betyr materialenes overflatestruktur mye. Møbler skal være laget av materialer hvor farger og mønstre tydelig avtegner seg i rommet. Husk også på at mørke farger på vegger tak og gulv absorberer lyset. For kraftige mønstre på vegger, gulv og møbler vil lett skape et forvirrende synsinntrykk, men kan i visse tilfeller være med på å fremheve enkeltgjenstander. For eksempel kan en sofa med meget kraftig mønster være lett å oppfatte på et ensfarget eller småmønstret gulvteppe. Dette vil bare gjøre det lettere å finne sofaen. Til gjengjeld vil mistede gjenstander på sofaen være vanskeligere å finne. Fig. 45

119 Malerier, gardiner og andre gjenstander kan være med på å lette orienteringen for en svaksynt. For eksempel kan man henge et mørkt teppe eller bilde bak en lys lampe. Lampen vil da bli mer fremtredende for den svaksynte Veggenes overflate Veggene i et rom bør ha en ensfarget, matt farge. For synshemmede er lyse duse farger både på vegger og i tak å foretrekke. Det vil gi maksimal utnyttelse av lyset, samtidig som det fordeler lyset jevnt i rommet. Vegger som er malt med en brukket hvitmaling er nesten alltid en god løsning. Malingen skal aldri være blank, da dette lett vil føre til blending. Småmønstret tapet kan med fordel brukes på noen områder. For eksempel kan en pipe eller andre fremspring fremheves for svaksynte mens det er dekorativt for andre. For mange synshemmede kan et småmønstret tapet fortone seg som ensfarget og derfor ikke skape forvirring. Det gjør imidlertid sterkt farget og stormønstret tapet, som i tillegg gjør det vanskelig å oppfatte hyller og annet på veggen. Preget tapet med en tydelig følbar overflate kan med fordel brukes, da dette både er dekorativt og skaper en brukervennlig overflate for svaksynte. Forskjellige følbare overflater på veggene kan med fordel brukes strategisk for å hjelpe sterkt svaksynte og blinde i orienteringen En ru overflate som f eks murpuss skal en forsøke å unngå, da synshemmede ofte følger veggen med hånden for å finne gjenstander osv. For å omgå problemet kan det monteres en vegglist. Bruk av speil fra gulv til tak for å gi en illusjon om større rom, virker forvirrende for svaksynte og en får dessuten ikke et realistisk bilde av rommet. Også glass kan skape problemer, særlig hvis en ikke ser glasset. Områder som deles med store glasspartier, eller glass som går fra gulv til tak, skal merkes tydelig. Dette kan gjøres ved bruk av reflekterende tape,

120 eller dekorative motiver i øyehøyde. Mønstret glass skaper ikke så store problemer, men bør likevel merkes Gulvenes overflater Gulvbelegg skal være matt. På denne måten unngår en reflekser fra vinduer eller innendørs lys. Blanke gulv gjør det vanskelig å orientere seg. Et blankt skinnende belegg gir dessuten inntrykk av å være glatt selv om det ikke nødvendigvis er det og øker usikkerheten Gulvbelegget bør ha kontrastfarge i forhold til tilstøtende vegg, da dette letter orienteringen. Hvis disse fargene oppfattes som like, kan en likevel skape et tydelig skille hvis gulvlisten har kontrastfarge til disse. Endringer i gulvbelegget kan hjelpe til med å identifisere forskjellige steder og kan bl. a. benyttes for å angi fare. Belegg med forskjellige taktile egenskaper og forskjellige farger, kan være med på å markere naturlige gangbaner. Dette kan benyttes bevisst i varehus, hoteller, kontorer og museer. Legges det omtanke i designet, kan dette både bli estetisk vakkert og samtidig være til hjelp for synshemmede. Sterkt mønstrede tepper og fliser vil lett skape synsforvirring og skal brukes med omhu. Det vil føre til at det er vanskelig å finne gjenstander som ligger på gulvet og dermed også lettere å trå på disse. Er det mønstrede møbler i rommet, vil disse også være vanskeligere å oppfatte.

121 Fig. 46 Variasjon i gulvbelegget kan ha stor informasjonsverdi. Det kan veksle mellom å være hardt og solid, bløtt og ettergivende, være støyende eller lyddempende. I en butikk kan en f eks ha fliser i gangarealet, mens betalingsområdet er teppebelagt. Dette vil gi en hørbar forskjell på romklangen når man går omkring Lyd i rom (akustikk) Når det gjelder akustikk, henvises til pkt. 2.7 Lyd (akustikk). Ved oppføring av bolig, skal man tenke på å isolere mot støy utenfra. For rom som vender ut mot trafikkerte områder, bør man benytte ekstra godt isolerte vinduer. Isolasjonen mellom rommene skal også være god og det samme skal en ha i tankene ved valg av dører. På grunn av dette og til hjelp i orienteringen bør det være dørstokk Lys i rom Når en svaksynt kommer inn i et rom, er det viktig at en ikke blir blendet av dagslyset eller av lyssettingen i rommet. Det kan skje f eks når man kommer fra et svakt opplyst rom og inn i ett med sterkt lys. Den samme effekten oppleves når en kommer fra solskinn utendørs og inn i et svakt opplyst rom. Se pkt. 2.6 Lys.

122 Ved lysplanlegging skal man ta hensyn til at svaksynte har forskjellig nytte av lyset. Noen har bruk for mye lys for å utnytte synsresten optimalt, mens andre på grunn av øyesykdommer fungerer best med redusert lysmengde. Dimmere vil ofte være en god investering Ved bygging av boliger, offentlige og private bygg også næringslokaler bør man legge forholdene til rette for å utnytte dagslyset best mulig. Samtidig bør det finnes muligheter for avskjerming for de som er lysømfintlig. Dagslyset kan dempes ved hjelp av gardiner, persienner (utendørs eller innendørs), eller markiser. Se pkt. 2.6 Lys. Det bør monteres et større antall stikkontakter, slik at svaksynte selv kan sette opp lyskilder etter behov. Er stedet beregnet for bruk av svaksynte, kan det også være en god idé å montere stikkontakter i taket med bryter på veggen for å redusere mengden ledninger. Lyssettingen kan også utføres med tanke på at den skal fungere som ledelinje fram til ønskede mål. For å markere utganger, nødutganger, eller faresituasjoner, skal det benyttes standard skilt med innebygget lys. I de rommene hvor en utfører daglige oppgaver som f eks på kjøkkenet, badet, vaskerom og arbeidsrom, kan det med fordel monteres blendingsfrie lyspunkter i taket. Belysningen bør være så fleksibel som mulig, noe som kan oppnås ved brytere for de enkelte lyskilder, eller at armaturer med to lysstoffrør har en bryter for hvert av disse. Den beste løsningen er likevel trinnløs regulering ved bruk av dimmer. Kontorer, møterom, forsamlingssaler og lignende, skal ha god allmennbelysning. Hvis svaksynte skal få tilgang til nok lys, f eks på skole eller arbeidsplass, er det et godt grunnlag hvis det finnes et tilstrekkelig antall stikkontakter. Disse kan f eks være montert i taket og vil i alle fall gi mulighet for å koble til ekstra lyskilder.

123 Fig I blokker eller leilighetskomplekser er lyset i oppgangen ofte for svakt til at svaksynte når det ringer på, kan se hvem det er som befinner seg utenfor døren. En lyskilde like utenfor inngangsdøren vil være til stor hjelp. Folketrygdloven ga tidligere bare åpning for å innvilge stønad til punktbelysning. I de senere årene er det åpnet for både lysskjerming og installering av ekstra allmennbelysning. I kommentarer til forskriftene i folketrygdloven 10-7 heter det kan gis stønad til tilrettelagt allmennbelysning og punktbelysning utover det som kan anses å være normalbelysning i hjemmet. Behovet og nytteeffekten av slikt utstyr må være dokumentert av fagpersonell Innendørs telefonbokser En kan kanskje ane at antallet telefonbokser ikke er like stort, eller er stigende, etter at mobiltelefonen har fått en slik eksplosiv utbredelse i løpet av få år. Likevel er de som finnes ikke til udelt glede for synshemmede.

124 Ulike former for telefonbokser både innendørs og utendørs kan ha en utforming og være plassert slik at de er lette for synshemmede å gå seg på. Det er ikke uvanlig å finne telefonautomater som er utformet som en gjennomsiktig plastboble, eller bare som to flater som bare dekker overkroppen til den som snakker. Disse er vanskelig å oppfatte for synshemmede, da de ikke er spesielt visuelle eller har sidevegger som når helt ned til gulvet. Slike telefonbokser bør derfor fjernes. Telefonene bør plasseres utenfor gangarealet, gjerne i nisjer hvor veggene går helt ned til gulvet Fig. 48 Telefonbokser av gjennomsiktig materiale skal ha tydelig merking. For at blinde skal kunne oppdage telefonbokser før man går seg på dem, skal de alltid ha en avskjerming som går helt ned til gulvet. På denne måten kan den fanges opp av den hvite stokken og den blinde kan gå utenom. I Norge er alle telefoner utformet etter den internasjonale standarden. Det skal derfor ikke være vanskelig å betjene selve det numeriske tastaturet hvis tastene er tydelige og har kontrastfarge til underlaget. Problemer kan likevel oppstå hvis det er flere taster for ulike tilleggstjenester, som ikke er

125 standardisert. At 5-tallet da har et tydelig punkt er helt nødvendig for i det hele tatt å kunne orientere seg på tastaturet.. Fig. 49 Telefonens display skal ha best mulig kontrast og teksthøyden i displayet skal være på minimum 8 mm Det skal være god allmennbelysning i en telefonboks. For å kunne ringe til telefonboksen, bør dette telefonnummeret finnes både i relieff og punktskrift Diverse tekniske installasjoner Det finnes en hel rekke tekniske installasjoner i bygninger som kan være vanskelig eller helt umulig - å betjene for blinde og svaksynte. Dette kan f eks dreie seg om adgangssystemer og varmeanlegg Adgangssystemer og nødutganger Adgangssystemer for inn- og utgangsdører, samt nødutganger, skal være lett å finne og være lett tilgjengelige. Kortog kodesystemer bør en finne i nærheten av selve dørlåsen, i en høyde av cm over bakken og like ved dørkarmen.

126 Adgangssystemer til inn- og utgangsdører samt nødutganger skal være lette å finne og være lett tilgjengelige. Kort- og kodesystemer skal befinne seg ved siden av smekklåsen i en høyde av cm over bakken, like ved dørkarmen. Kontrastfarge og godt lys er selvfølgelig med på å sikre tilgjengeligheten. Mange adgangssystemer er kompliserte og lite brukervennlige Kortsystemer hvor det f eks kreves at kortet settes inn nedenfra, eller fra en skjev vinkel og hvor det heller ikke fremgår hvilken ende av kortet som skal stikkes inn, kan gjøre det vanskelig å benytte systemet. Slike systemer bør derfor unngås. Da er det bedre med et system hvor selve nøkkelkortet frigjør låsen når kortet er i nærheten av den elektroniske leseenheten. For adgangssystemer må trykknappene ikke være for små og tallene må være tydelige. Trykknappene må heller ikke være så følsomme at de aktiveres ved lettere berøring. Trykknappenes plassering og utseende skal ligne på det en er vant med fra telefontastaturet. Dette er synshemmede fortrolig med. 5-tallet skal også her være taktilt merket. Nødutganger må også være lette å finne og å betjene. Noen sikkerhetssystemer for nødutganger kan bare betjenes fra innsiden av bygningen. Vanligvis brukes et vektstanghåndtak, men de elektroniske systemene brukes mer og mer. Benyttes et system som må aktiveres ved bruk av et tastatursystem, må en være sikker på at dette er lett å finne og at det også er mulig å betjene for synshemmede. Layout skal også her ligne det en finner på telefoner. En god løsning er en enkel trykknapp som er plassert på dørkarmen, ved enden av et gelender e. l. For synshemmede er det særlig viktig å være kjent med plasseringen og funksjonsmåten før en nødssituasjon oppstår.

127 Kontakter brytere - kraner Kontakter, sikkerhetsbrytere osv., skal være plassert slik at de er lett tilgjengelige. For eksempel er det meget vanlig å plassere stoppekraner under vasken, gjerne lengst inn i skapet hvor det er vanskelig å komme til. Likeså er det vanlig å plassere elektriske sikkerhetsbrytere høyt oppe på veggen, slik at de både er vanskelig å finne og å betjene. I en nødsituasjon er det meningen at en raskt skal kunne betjene disse. Plassering av lysbrytere og stikkontakter er i Norge som regel ikke noe problem. I gamle bygninger kan plasseringen være så som så, eller i henhold til gamle standarder. Ved inngangen til et rom, bør en like innenfor døren, ved karmen på samme side som dørhåndtaket, finne en lysbryter som i alle fall aktiverer noe lys i rommet. For synshemmede er det ikke enkelt å måtte lete omkring i et mørkt rom for å finne en lysbryter I andre land, som f eks i Tyskland har synshemmede stilt krav om at stikkontakter skal befinne seg opp fra gulvet. De krever at disse skal være fra cm over gulvet. 37) Med tanke på bevegelsesproblematikk osv er nok dette gunstig, men det er ikke et krav synshemmede i Norge har fremmet med stor tyngde, i alle fall ikke for boarealer. I institusjoner, kontorlokaler og næringsbygg finner man etter hvert stikkontakter i den ønskede høyden gjerne sammen med tilkoblingsmuligheter for telefon, data osv. og plasseringen er da tilpasset kontorinnredningen. Komplett styring av varme, med mer, kan oppnås ved å benytte Smarthusteknologi. I Norge har en opprettet Smarthusforum, hvor også Deltasenteret (Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet) er medlem. Se pkt. 2.6 Lys.

128 Varmesystemer m.m. Varmesystemer kan være vanskelig å betjene for synshemmede, fordi det ofte er vanskelig å lese instruksjoner, skalaer og gradeanvisninger på termostater. Det vil ofte også være vanskelig å stille inn tidsprogrammer osv. Mange av disse problemene vil kunne løses ved taktil merking og lett leselige numre og symboler. En grunnleggende faktor er også her plassering, tilgjengelighet og lys Radiatorventiler skal ha en utforming som gjør det mulig å føle om den er åpen eller lukket. Den må ha trinnvis regulering og taktil merking. En radiatorventil med håndtak er brukelig hvis den tydelig markerer hvilken vei den skal dreies. Ventiler må også være lette å komme til. Radiatorer og andre varmekilder må ikke plasseres slik at en lett kan brenne seg på dem Trygghetsalarm Det må kun brukes trygghetsalarmer som kan bæres på seg. Aktiveres denne med en trykknapp, skal denne være tydelig og godt plassert og ha en trykkflate som er stor nok for en person med nedsatt førlighet. Man skal kunne merke at den er blitt aktivert og samtidig være så beskyttet at den ikke aktiveres ved et uhell. Døvblinde kan ved hjelp av en personlig håndleddsvibrator oppfatte av dørklokken, telefonen eller brannalarm ringer. Denne kan være tilknyttet også andre ting som skal varsles. 3.3 Bygningskonstruksjon - eneboliger og rekkehus Det man må ta hensyn til når det gjelder eneboliger og rekkehus for at blinde og svaksynte skal kunne fungere og trives skiller seg ikke fra hva som kreves for offentlige og

129 andre bygg. Synshemmede fungerer ofte meget godt i sitt eget hjemmemiljø, selv om det ikke er tatt spesielle hensyn når boligen ble oppført. Ofte har en hatt dette som hjem før synshemmingen - og uansett lærer en seg etter hvert å omgå de største vanskelighetene. Det er uansett en god ide å forandre en del småting, for å gjøre boligen mer funksjonell Innredning Når det gjelder innredning, bruk av farger, paneler og tapeter, X, lyd og lys henviser vi til pkt Rommenes inndrening. Samtidig henvises også til pkt Diverse tekniske innredninger, siden dette også naturligvis har overføringsverdi til innredning av bolig. Synshemmede er generelt avhengig av mer plass enn seende fordi det ofte må benyttes tekniske hjelpemidler i hverdagen. Dette kan f eks være kassettspiller, skrivemaskin, datamaskin med spesiell programvare, punktskriftsskriver, elektronoptikk (lese-tv) og bøker i blindeskrift. Ofte vil et eget rom i boligen være nødvendig, både for å kunne nytte dette utstyret og for å kunne ha orden på punktskriftsbøker (som tar stor plass) og dessuten for å kunne ha oversikt og orden Entreen Lyskontakten bør sitte like innenfor døren, slik at den er lett å komme til. Det skal være god belysning i entreen. Da er det lettere å ha oversikt over yttertøy, kanskje benytte et speil osv. Mange særlig eldre har telefonen plassert i entreen. Denne er mye lettere å betjene hvis den er godt belyst f eks med en spotlight. Unngå utstikkende gjenstander i hodehøyde. Om mulig, er det meget praktisk å trekke både garderobeskap og sikringsskap inn i veggen.

130 Glassdører skal unngås, ikke bare i entreen men også i andre rom. Store glasspartier som det er lett å gå seg på, skal ha markeringer i øyehøyde. Dette trenger ikke være i skrikende farger, men kan tvert imot være dekorative figurer eller lignende Kjøkkenet Kjøkkenet skal alltid ha mulighet for dagslys Fig. 50 Det skal være jevn og god allmennbelysning og ekstra stikkkontakter for tilkobling av punktbelysning. Dette gjelder både ved komfyren og ved arbeidsbenken(e). Sørg for at både stikkontakter og lysbrytere er godt synlige mot maling, tapet eller fliser. Skal kjøkkenet brukes av flere, er det lurt å investere i dimmere. Da kan en tilpasse lysmengden etter den enkeltes behov og etter arbeidsoppgavene. Under overskapene er det praktisk å montere blendingsfrie lysstoffrør. Godt blendingsfritt lys over spisebordet får en gjerne ved å bruke en lyskilde som er hev og senkbar. Hvis denne er utstyrt med dimmer, vil en ytterligere kunne tilpasse lysmiljøet ved spisebordet. Det er også nødvendig å tenke på at det ikke skal være en reflekterende overflate på kjøkkenbordet. Hver enkelt kan også øke tryggheten under måltidene ved å kjøpe et kjøkkenbord som har en nøytral (f eks grå) overflate og/eller benytte duker som har kontrastfarge til kopper og kar.

131 Innfelt i viften eller hetten over komfyren, er det nødvendig med godt lys som kastes ned og bakover. En bør legge vekt på lysegenskapene når en går til anskaffelse av avtrekksystem over komfyren. Et mini lysstoffrør på 11 W er ellers ofte det som skal til. Det er viktig med god skapplass og å ha store arbeidsflater på kjøkkenbenken(e). I skapene stabler synshemmede helst ikke så mye i høyden, men ved siden av hverandre. Arbeidsflatene må også ha plass til ekstra tekniske hjelpemidler. En kokebok i punktskrift er ikke liten i omfang. Skarpe kanter på skap og bord, samt glasshyller skal unngås. Ved valg av kjøkkenskap, bør en velge doble dører i overskap slik at disse ikke stikker så langt ut i rommet. Er hengslene av typen hvor dørene kan slåes helt opp og når dørene er lukket holde dem på plass, vil en unngå faren for kollisjon. Skyvedører i overskap er også meget anvendelig for synshemmede, men er mer sjelden å finne i butikkene. Mange synshemmede særlig blinde synes det er praktisk at hyllene i underskapene er uttrekkbare Det er meget praktisk hvis de enkelte elementene er plassert ved siden av hverandre. F eks, arbeidsbenk, vask og komfyr. Vasken og komfyren bør være i nærheten av hverandre, siden det føles lite trygt å flytte varme kasseroller og panner.

132 Fig Det bør være fri adkomst til komfyren fra begge sider. Det vil også være meget praktisk hvis kjøleskap, mikrobølgeovn og stekeovn er plassert i øyehøyde. Da er de lettere å betjene. Komfyrer bør være utstyrt med betjeningsknapper som har trinnvis bevegelse. Er vridningen trinnløs, må en bruke taktil merking for å vite hvilken temperatur eller funksjon som er valgt. Touch-panel er ubrukelig for både blinde og sterkt svaksynte. Ofte vil ergoterapitjenesten eller synskontakten i kommunen kunne hjelpe til med enkel merking, eller de får bistand fra hjelpemiddelsentralen i fylket Bad og toalett På badet har en ofte behov for å utføre sine gjøremål uten at en har på seg briller eller kontaktlinser. Her er det derfor viktig at det ikke finnes utstikkende gjenstander som en kan støte på. Sammenhengende baderomsinnredning, med nedfelt vask gir ekstra oversikt og trygghetsfølelse.

133 Fig. 52 Speil skal plasseres slik at det er lett å komme inntil. Lys ved speil skal kunne lyse opp ansiktet uten at lyset reflekteres i speilet. De fleste speil med innebygget armatur tar ikke høyde for dette For synshemmede er det ekstra viktig at gulvet er sklisikkert og lett å gjøre rent. En bør benytte fliser som ikke reflekterer så mye lys, da dette virker blendende. Badematter må være sklisikre. Veggene må ha en farge som gjør at det dannes kontrast til badekar, toalett, vaskekum osv. Det er også praktisk hvis toalettrullholder, håndkleoppheng såpeskåler osv. har kontrastfarge til innredningen for øvrig.

134 3 Fig Fig. 54 Dusjarmaturen må være termostatstyrt og en må kunne finne riktig temperatur før en slår på vannet. Det er også ønskelig med en nedadrettet lyskilde over dusjen. Dusjkabinett med skyvedører, må ha fargekontrast langs kantene av glassflaten. Mange vil også sette pris på om det er montert støttehåndtak i dusjen.

135 3.3.5 Stuen I stuen skal en først og fremst trives sammen med venner eller alene og nyte sin fritid. Det vil derfor være ønskelig med variasjon i lysforholdene og mulighet for punktbelysning når en skal lese. Det er viktig å tenke på at lyse flater reflekterer mer lys enn mørke. Derfor vil en uplight mot et lyst tak, reflektere mye lys omkring i rommet. En enkel halogenlampe, gjerne med svanehals, vil kunne gi et godt og direkte leselys. For synshemmede vil det også på stuen være ønskelig med flere stikkontakter enn det som er standard. Det vil ofte finnes elektriske hjelpemidler og store mengder skjøteledninger. Det er verken praktisk eller pent Soverom Dette er også et rom hvor personlige ønsker ofte setter standarden for hvordan det skal innredes og se ut Ved sengen bør en kunne nå lysbryter, gjerne ha kontakt for telefon og stikkontakter for lampetter og radio. Garderobeskapene bør ideelt ha skyvedører som reduserer faren for sammenstøt og de bør ha innebygget lys, eller lys som kan rettes inn mot dem. Ofte er det vanskelig å skjelne mellom mørke farger, men enkle lysanordninger er ofte til god hjelp. Kontrastfarger er til god hjelp på håndtak både på dører og skuffer også på soverommet. Tenk på lysømfintlighet når det skal velges gardiner. Unngå sterkt mønstrede tepper, da små gjenstander som regel blir vanskeligere å få øye på Vaskerom Gulvene på vaskerom og grovkjøkken må være sklisikre og for å kunne finne mistede gjenstander bør de gjerne være ensfarget. I tillegg til vaskemaskin og tørketrommel, bør vaskerommet ha en skikkelig arbeidsbenk. Dette er viktig for å kunne ha god oversikt over det man arbeider med.

136 Vaskemaskin og tørketrommel må også kunne betjenes uten bruk av synet. Er disse lite tilpasset, er det ofte mye som kan gjøres med enkel merking. Se også pkt Kjøkkenet Fyrrommet Det vil være en stor fordel hvis de ulike informasjoner, som regulering av varme, oljebeholdning osv. kan fjernstyres fra en datamaskin. Synshemmede vil med en tilrettelagt PC kunne avlese og styre alle viktige funksjoner. Ved hjelp av Smarthusteknologi bør også disse funksjonene kunne ivaretaes av både blinde og svaksynte. Se pkt. 2.6 Lys Dører For å unngå sammenstøt med dører, bør disse alltid slå inn i et rom. På innsiden må det være plass nok til at dørene kan åpnes helt. Hvis dette ikke er mulig, bør dørene ha påmontert lukkemekanisme slik at de ikke blir stående halvåpne. Døren bør ha kontrastfarge til veggen for øvrig Vinduer Ved valg av vinduer, bør en finne en type som kan settes i luftestilling uten fare for å gå seg på dem. Kan de i tillegg dreies helt om slik at utsiden vender inn i rommet, vil dette lette rengjøringen. Noen synshemmede, med kraftig lysømfintlighet, har gått til anskaffelse av vinduer med tonede glass Trapper Er boligen på mer enn ett plan. Skal trappene være montert slik at det ikke er fare for å gå seg inn i trappens underside. Likeens skal det ikke være fare for plutselig å gå seg utfor eller falle ned trappen. Se pkt Trapper.

137 3.4 Restauranter og kantiner Innganger, utganger og nødutganger skal være tydelig merket og utstyrt med selvlukkende automatikk som tidligere angitt under dører, pkt Innvendige dører. Fig Plassering av bord og stoler må ikke være tilfeldig, men må kunne oppfattes som logisk. De bør ha kontrastfarge til gulvet. Allmennbelysningen skal være jevn og lysmengden må være tilstrekkelig eventuelt justerbar. Se pkt. 2.6 Lys. Malerier pyntegjenstander og lignende skal være godt opplyst og må ikke være plassert slik at det er lett å gå seg på dem. Lamper over bordene skal være plassert slik at det ikke er fare for å stange hodet in i dem når en reiser seg fra stolen. De skal heller ikke virke blendende. Servise og bordflaten må ha farger i kontrast til hverandre. Blinde og svaksynte har også lyst til å la seg inspirere av menyen. Dette lar seg gjøre ved at denne finnes både i punktskrift og i stor skrift.

138 3.5 Butikker, supermarkeder og varehus Umiddelbart innenfor inngangen forventer man å finne en informasjonstavle som orienterer om butikken eller varehusets forskjellige tilbud. Denne må derfor informere om hvor f eks i hvilken etasje - en finner de forskjellige vareslag. Om utforming av informasjonstavlen henvises til pkt Skilt og orienteringstavler. I varehus, supermarkeder og dagligvareforretninger er varehyllene ofte fysisk atskilt fra inn- og utgangspartiet Veien inn i forretningen skal være enkel. Dette kan f eks gjøres ved at taklyset er plassert slik at det danner en ledelinje. Det samme kan gjøres ved å markere gangbanen med andre farger og materialvalg. Skal man passere en fysisk sperre, telleapparater osv. for å komme inn i forretningen, aktiveres denne ofte ved hjelp av en fotocelle. Denne må være justert slik at den er åpen lenge nok til at en blind med ledsager, eller førerhund, kan passere. Er det store vindusflater, kan man ved hjelp av gardiner, persienner, markiser eller lysdempende belegg på glasset forhindre blending. Ved lyssettingen, bør man forsøke å plassere lyskildene slik at de kan fungere som ledelinjer mellom reolene. Man bør også sørge for at allmennbelysningen er sterk nok til at svaksynte kan få lest vareinformasjonen og å oppfatte annen informasjon i lokalet for øvrig. Frysedisker, reoler og stativer bør lyses opp ekstra godt. Skal synshemmede kunne ta seg trygt frem, er det en forutsetning at gangarealene er breie nok og at det ikke er plassert gjenstander i gangbanen. Reoler, disker osv. må være utført i kontrastfarger. Skal man kunne finne fram til de enkelte varer, er det en forutsetning at

139 den enkelte reol er tydelig merket. Er lokalet inndelt i forskjellige avdelinger, må disse markeres med tydelige skilt gjerne med forskjellige grunnfarger for de ulike avdelinger. Skiltene må være i øyehøyde og det må være mulig å komme helt inntil dem Fig. 56 Å lese varefakta og priser kan være et problem både for synshemmede og for personer med normalt syn. Denne informasjonen bør derfor grunnleggende forbedres, slik at den er tilgjengelig for alle. Dette kan gjøres ved hjelp av større skrifttyper, bedre kontrast osv. Det er faktisk mye å hente ved å sørge for at det er nok farge i de apparatene som allerede brukes til merking av varer. Synshemmede har ofte med seg en liten lupe for tilfeldige avlesninger, men det er stadig til hjelp hvis det plasseres enkle luper ved reoler og disker. I større varehus og supermarkeder skal man ta hensyn til at blinde og sterkt svaksynte bruker hørselen til hjelp i orienteringen. Dempet akustikk er til stor hjelp, så lenge den ikke er så dempet at den er helt død. Se pkt. 2.7 Lyd (akustikk). Området for betaling og pakking av varer bør være i nærheten av utgangen.

140 Ved kassen bør det være god plass til å ordne betalingen. For synshemmede er det ønskelig med en hylle slik at man kan legge fra seg lommeboken mens man drar kort. Systemer hvor betjeningen er atskilt fra kunden med en glassvegg som man helst finner andre steder er lite hensiktsmessig for synshemmede. Synshemmede foretrekker atskilte inn- og utganger. På denne måten slipper en å treffe motgående trafikk på vei ut eller inn Fotnoter 28) Norges Blindeforbund anbefaler derfor en korridorbredde på 140 til 180 cm, den tyske blindeorganisasjon anbefaler en minste bredde på 150 cm, og 180 cm når korridoren er lenger enn 15 m, den engelske blindeorganisasjon anbefaler 120 cm. Karsrud Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, s. 34; König, Volker: Handbuch über die blinden- und sehbehindertengerechte Umwelt- und Verkehrsraumgestaltung, 1. utg., Deutscher Blindenverband e. V., Bonn, 1997, Öffentlich zugängliche Gebäude und Einrichtungen, Möblierung von Fluren und Warteräumen, s. 134; Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 195, Chapter 5, Interiordesign, Corridors and hallways, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, Heis, s. 33; Synlig og kännbart. En bok om synskadada och miljön, Synsskadades Riksförbund, 1981, Särskilda byggnadsdelar, s. 28.

141 30) Det svenske kommunförbundet foreskriver for eksempel en avstand på 5-12 mm og en diameter for trykknappen på mm og en avstand mellom knappene på mm. Gator för alla. Ideskrift för tillgängelighet för gående, Svenska Kommunförbundet, 1992, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, Heis, s ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 195, Chapter 4,Exterior design, Distinguishing the door position, s ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A Handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Design Practicalities, Chapter 10, Building services, Door entry and exit systems, s

142 3 142

143 Tilgjengelighet utendørs 3 143

144 4 Tilgjengelighet utendørs Planleggingen av tilgjengeligheten utendørs skiller seg ikke mye fra planleggingen av tilgjengeligheten innendørs. Også her gjelder det å lage en enkel, konsekvent og logisk planløsning. Kapitlene foran, spesielt kapittel 1 og 2, kan derfor med stor fordel leses. Selv om kravene til planløsningen er de samme både innenog utendørs, er det imidlertid to vesentlige faktorer man må tenke på når en snakker om tilgjengelighet utendørs både trafikk og værforhold. Det er en selvfølge at det blir tatt hensyn til de kjørende. Det er ikke like selvfølgelig at det taes hensyn til de myke trafikanter herunder blinde og svaksynte Innendørs trenger en ikke å ta hensyn til værforholdene. Å orientere seg utendørs om sommeren er helt forskjellig fra å finne fram om vinteren. For en blind kan dette oppleves som to forskjellige verdener. Er det bart, kan en orientere seg ved hjelp av fortauskanter, forskjell i underlagets overflatestruktur og lignende. I snø (og regn) dempes alle lyder og fortauet går i ett med veien på grunn av snømengden osv. Også for svaksynte er det stor forskjell på årstidene. Dette gjelder særlig lysforholdene. Dette må en ha i tankene når en skal planlegge det fysiske miljøet utendørs. Gjør en det, kan synshemmede ta seg fram året rundt. 4.1 Bygningsnære omgivelser Ved planlegging av bebyggelse, ville det være ideelt om byggherre, entreprenør, arkitekt og andre involverte i prosessen, tok høyde for at utbyggingen særlig boligbebyggelse

145 bør ligge i nærheten av transportmuligheter, matvarebutikk, kjøpesentra, grønne områder og fritidsaktiviteter. Eneboliger, rekkehus og blokker ligger ofte tilbaketrukket fra hovedtrafikkårer, veier, parkeringsplasser og fortau. Området vil som regel ha en separat vei fra fortauet og til inngangspartiet. Ofte er det anlagt et nett av gangstier mellom husene. Adkomst- og tilkjøringsveier skal planlegges med omtanke, slik at det sørges for en direkte og sikker adkomst. Synshemmede er meget avhengig av offentlig transport og derfor bør holdeplasser og stasjoner ikke ligge for langt unna. I områder med boligkomplekser er det ofte vanskelig for synshemmede å orientere seg. Dette kan avhjelpes med en logisk plassering av bygningene og et systematisk nett av gangveier Adkomst- og tilførselsveier Adkomst- og tilførselsveier skal være utformet slik at de kan benyttes av alle også funksjonshemmede For synshemmede er det viktig å ta hensynt til de små detaljene. Selv den mest gjennomtenkte plan kan gi et dårlig resultat, hvis det f eks er trinn opp til et inngangsparti, eller det er store åpne områder uten orienteringshjelpemidler (benker, busker, trær, ledelinjer) for synshemmede. På slike områder bør det være sørget for godt avløp for regnvann, slik at man slipper å vasse i vannpytter. Rister og kumlokk bør ikke ligge i selve gangveien, men gjør de det må de være i plan med gangarealet. Mellomrom mellom spilene i ristene bør ikke overstige 13 mm. og de bør ligge vinkelrett med gangretningen for ikke å bli en felle for tuppen på den hvite stokken eller rullestolhjul. 34)

146 Farge- og materialevariasjon Bygninger som ligger tilbaketrukket fra gate eller fortau, bør ha adkomst- og tilførselsveier som er tydelig markert fra fortau og helt fram til inngangsdøren. Underlaget skal ha en farge som klart atskiller seg fra omgivelsene til hjelp for svaksynte. For at blinde skal kunne orientere seg fram til inngangen, skal underlaget ha en annen struktur i overflaten enn omgivelsene. Materialet bør velges ut fra hva som ellers er benyttet i området fliser/grus, asfalt/gress, asfalt/brostein Fig. 57 Man skal likevel være klar over at dette i vinterhalvåret kan ha en begrenset verdi hvis det ikke foretas effektiv snørydding. Overflaten skal i alle tilfelle være fast, jevn og uten nivåforskjeller. Det er viktig at overflatene uansett valgt materiale må være sklisikre både for regn og snø Kantmerking på tilførselsveier og stier På sidene må ikke stier og veier gå ut i ett med omgivelsene, da det lett kan føre til at blinde tar feil retning. Anlegg derfor kanter som er tydelig definert, f eks en avrundet kant, merkbar endring i materiale (gress eller grus), eller et rekkverk.

147 Adkomst- og tilførselsveier kan også ha en vanlig kantstein. Denne vil være til uvurderlig hjelp for synshemmede som bruker hvit stokk. Denne skal være i et annet materiale enn underlaget og ha kontrastfarge til omgivelsene. Hvis man velger å sette opp rekkverk som markering av adkomst og tilførselsveien, bør dette være utformet på følgende måte: cm over bakken monteres det en griperiktig håndlist. i tillegg monteres en horisontal fotlist nederst ca. 20 cm over bakken. Rekkverket skal ha kontrastfarge i forhold til omgivelsene 35. Rekkverk håndlister skal være gode å ta på og må ikke være ru. Unngå skarpe kanter og hjørner Fig Belysning Lykter og utendørs lamper skal helst monteres på samme side av veien/stien og skal være avskjermet slik at de ikke blender. Man kan f eks lyse opp veien/stien med lave lamper,

148 som sender lys ned på gangarealet og de nærmeste planter. Belysningen må være jevn og det er derfor viktig at alle pærer er i orden. Det bør alltid finnes en lampe/lykt der det er et kryss, eller en retningsendring på stien eller fortauet. Dette gjelder også for større anlegg, som grønne områder, parker og store torv Fig Sykkelstativ, barnevogner etc Sykkelstativ skal plasseres slik at de ikke hindrer fri passasje for den gående. Fig. 60 Det må ikke stå henslengt sykler, leker, barnevogner eller annet i eller ved trappeoppgang. Dette fremgår også ofte av husordensreglene i borettslag.

149 Ofte er likevel dette ikke til å unngå og det har sammenheng med at det ikke var planlagt egnet rom for slike gjenstander da leiegårdene ble oppført. Ved nyplanlegging bør en sørge for at et slikt rom finnes i nærheten av oppgangen Inngangsparti til en bygning Hvis inngangen er trukket litt inn fra fasaden, vil den ofte være lettere å lokalisere for en synshemmet. Fig Inngangen til en bygning bør også markeres med endring av underlaget. For at inngangspartiet lett skal kunne lokaliseres av svaksynte på litt avstand, skal det ha en farge som står i kontrast til resten av fasaden f eks lyst dørparti mot mørk vegg Orienteringslyd For å markere inngangspartiet kan det monteres et akustisk signal over døren. Signalet kan for eksempel ha en tikkende lyd med intervaller på ca. ett sekund og en lydstyrke på ca. 60 desibel. 36). Lydstyrken bør imidlertid vurderes ut fra støynivået i området (trafikkstøy etc.) og justeres etter dette. Det finnes mer avanserte lydsignalsendere f eks de som benyttes i lysregulerte kryss hvor lydstyrken reguleres automatisk i forhold til støyen i området.

150 En annen løsning, som rent orienteringsmessig vil være gunstig for synshemmede og som i tilegg gir anledning til kunstnerisk utsmykking, er å anlegge en fontene eller lignende ved inngangen hvor lyd inngår i det kunstneriske uttrykket Belysning ved inngangspartiet Belysningen ved inngangspartiet skal være god. Faller lyset ned på inngangspartiet og døren, er dette til stor hjelp for svaksynte Nivåfri adgang Trappetrinn skal unngås både i selve atkomstveien og inngangspartiet. Det må være lett å komme bort til og inn i en bygning Hvis det er nivåforskjell for å komme til en bygning, må en sikre trinnfri adgang i tillegg. En rampe skal selvfølgelig sikres med håndlist. Har bygningen allerede utendørs trapp, må denne som et minimum være markert på nederste og øverste trinn. Se pkt Trapper og ramper og pkt Trapper. Må det være dørstokk, på grunn av isolering mot trekk og kulde, bør denne være maksimalt 25 mm, med skrå kanter for å redusere faren for snubling. 37) Overbygget inngangsparti Hvis inngangspartiet er overbygget, må selve bærekonstruksjonen ikke utgjøre et hinder for adkomst til bygningen. Søyler og bjelker vil, hvis de er godt merket, være til hjelp i orienteringen Vindfang Har bygningen vindfang, skal dette være så stort at man ikke blir klemt mellom inn- og utgående dører. Dørene i et vind-

151 fang bør være hengslet på samme side og slå i samme retning. I større bygg bør det helst være egen inn- og utgang. Fig. 62 For at synshemmede skal kunne finne veien fra ytterdøren og til en dør som fører videre inn i bygningen, bør man gi gulvflaten en kontrastfarge i forhold til resten av gulvet fram mot denne døren. Har denne ledelinjen en annen struktur enn resten av gulvet, vil dette være til ytterligere hjelp i orienteringen Inngangsrister/dørmatter Rister av strekkmetall foran inngangsdører har vært årsak til at førerhunder har fått alvorlige skader når klør har satt seg fast og brukket. Forsøk å finne andre løsninger. Dørmatter, både innenfor og utenfor inngangsdør, kan være nyttig i orienteringen for synshemmede så fremt de er lagt slik at de ikke er lett å snuble i Inngangsdører Inngangsdører skal tydelig skille seg fra veggen for øvrig ved bruk av kontrastfarge, lys, materiale og farge. For flere tanker om dører, dørhåndtak osv, se også pkt Innvendige dører. Hvis inngangsdørene er utført i glass og veggene omkring også er i samme materiale, skal både vegger og dører markeres i øyehøyde cm over bakken. 38) med et

152 godt synlig og reflekterende materiale. Glassdører er ellers umulig for svaksynte å oppdage. Fig I tillegg til markeringen i øyehøyde, anbefaler det engelske blindeforbundet en tilsvarende markering omtrent cm over bakken, samt en 15 cm bred fotlist nederst på glassdøren. 39) Merkingen av døren skal tydelig kunne sees i alle lysforhold, både innenfra og utenfra. Bruk av svingdører og karuselldører i inngangspartier er ikke å anbefale for mennesker med gangbesvær, rullestolbrukere, eller blinde med førerhund. Hvis dette ikke kan unngås, må det i tillegg finnes vanlig hengslede dører. Noen større konstruksjoner har mulighet for at to av de fire seksjonene kan klappes sammen, slik at mennesker med bevegelsesproblemer kan passere når rotasjonen er stanset. Dører i inngangspartier skal ha lukkemekanisme som forhindrer at dørene blir stående i halvåpen stilling. Det beste er automatiske skyvedører, da disse er forutsigbare for synshemmede. Aktiveres disse med en kontaktmatte foran døren, må denne ha en farge i kontrast til underlaget og være i et materiale som gjør det mulig å føle at en går inn på den.

153 Ringeklokker, husnumre, porttelefoner, navneskilt, informasjonstavler, postkasser m.m. God lyssetting ved inngangspartiet vil gjøre det mulig for svaksynte å lese husnummer, samt informasjons- og navneskilt, hvis disse for øvrig er utformet slik at svaksynte kan lese dem. Se pkt 2.10 Skilt og informasjonstavler. Hus/leilighetsnummer og informasjons og navneskilt kan også gjøres mer tilgjengelig ved at et lysstoffrør eller en annen lyskilde plasseres slik at lyset faller ned på det som skal fremheves. Fig Hvis det må benyttes ringeklokke for å få adgang til bygningen, skal den være utformet og plassert slik at svaksynte og blinde lett kan finne den. Den bør derfor finnes på dørkarmen i nærheten av dørhåndtaket, da dette er det mest naturlige sted for synshemmede å lete. Ringeapparatets trykknapp skal ha innebygget lys eller være spesielt godt opplyst. Husnumre bør være plassert i øyehøyde på samme side som dørhåndtaket. Det samme gjelder porttelefon og navneskilt. Husnumre skal være godt opplyst når det er mørkt. Det skal ha tydelige tegn i kontrastfarge, slik at de er lette å lese til alle tider på døgnet også på avstand. Husnumre kan også skaffes i utførelse som er følbare for blinde, f eks i relieff. Pass på at skiltene ikke gjemmes bak planter eller trær.

154 I blokker og leiegårder bør det være installert porttelefon. På denne måten vil synshemmede (og alle andre) være tryggere på hvem de åpner for. I blokker og leiegårder er det som regel et tablå hvor en finner navneskilt og ringeknapp for hver leilighet. Her vil det være praktisk hvis disse er avgrenset av en ramme som både kan sees og føles. Er postkassene plassert i selve oppgangen, er det viktig at disse er store nok til å romme både punktskriftforsendelser og lydbøker. De må da være 30 cm brede og dype. Punktskriftblader måler som regel 300 x 231 mm. Hvis dette ikke er mulig, må det kunne monteres ekstra postkasse for den synshemmede Luftegård for hund Større borettslag og eiendomskompleks bør ha en inngjerdet luftegård for hunder. Denne skal ha et variert underlag, av hensyn til hundens luftevaner. Underlag som grov singel og/eller gress og bed med lav beplantning anbefales langs kantene Fortau, gågater, gangstier og trapper Blinde og svaksynte ferdes, som alle andre, daglig på fortau, gågater, gangstier osv. Mange har trent på å finne fram i lokalmiljøet - til nærbutikken, posthuset, bussholdeplassen m. m. På disse strekningene kan man derfor ta seg fram på en nokså trygg måte, selv om det også her kan være plassert sykler og annet på fortauet som gir negative overraskelser på ferden. Når det planlegges fortau, gågater, åpne plasser osv, er det viktig å tenke på plasseringen av løst og fast inventar. Faste holdepunkter og trygge gangarealer er en forutsetning for at synshemmede skal kunne ta seg fram på en trygg og sikker måte.

155 4.2.1 Torg og åpne plasser Blinde og sterkt svaksynte har som tidligere nevnt problemer med å orientere seg og å holde retningen på store åpne plasser. Her trenger en holdepunkter, som kantstein, rekkverk, ledelinjer, eller materialvariasjon i underlaget. Uten slike kjennetegn, er det vanskelig å finne riktig retning Gågater For å lette orienteringen for synshemmede bør det være taktile og visuelle ledelinjer som markerer gangarealene. Fig Ved møbleringen av gågater - benker, bord, lyktestolper, blomsterkasser, salgsboder, reklameskilt - må en ha i tankene at synshemmede orienterer seg lettest i rette linjer, med minst mulig fare for sammenstøt. Ved systematisk og gjennomtenkt plassering av disse installasjonene, vil en lette muligheten for synshemmede til å ta seg fram uten å støte bort i gjenstander.

156 Fig Gatemøbleringen må være designet og plassert slik at den ikke utgjør noe hinder for å ta seg fram. Den skal alltid ligge utenfor gangbanen men likevel i nærheten. Gatemøbleringen må være godt opplyst om kvelden og natten og gjenstandene skal ha kontrastfarge til omgivelsene. Se for øvrig pkt Fortau. Utstillingsmontre skal også være plassert utenfor det naturlige gangarealet og skal ha fast markering i 20 cm høyde, for på denne måten å kunne fanges opp av den hvite stokken. 40) Regler for hva forretningsdrivende kan plassere i Xarealet er hjemlet i de lokale politivedtektene men burde antakelig strammes opp over hele landet. Fig. 67

157 4.2.3 Fortau Mye av tankegangen i forrige avsnitt kan med fordel legges til grunn for at fortauene skal være tilgjengelige og funksjonelle for synshemmede. De lokale politivedtektene er som regel også her lite presise og fører derfor til at det må utøves skjønn. Når synshemmede fremmer klage i forbindelse med hindringer i gangarealer blir det ofte ryddet opp i akkurat dette. Snart er det like galt igjen eller lignende hindringer finnes et annet sted. Det kan hende at vi ikke får orden på fortausproblematikken før det kommer sentrale detaljerte bestemmelser. Gjenstander på fortau skal plasseres slik at fotgjengerne slipper å gå i sikksakk mellom dem, men fritt kunne følge den naturlige gangretningen. Det er ønskelig med minst 150 cm. fri bredde Fig. 68 De største plagene i tettbygde områder er salgsvirksomhet, reklameplakater osv. I tillegg er det stadig overraskelser i form av gravearbeide, containere med bygningsavfall, eller varelevering med store biler plassert i gangarealet. Noe av dette er ikke til å unngå, men midlertidige avsperringer skal være godkjent og de skal være sikret mot fare for de som ferdes på fortauet.

158 Inn- og utkjørsel på fortau Inn- og utkjørsler på fortau f eks til bensinstasjoner, parkeringsplasser osv skal merkes tydelig med et underlag som taktilt skiller seg fra underlaget forøvrig. Fig Uventede trinn Uventede trinn bør generelt ikke forekomme på fortau m m. Dette gjelder naturligvis ikke kantstein, da dette er en meget viktig markering av skille mellom vei og fortau. Et trinn forventer en ikke å finne og dette vil derfor både være farlig og forvirrende. Et trinn ned, vil kunne oppfattes som kantstein. Er trinn ikke til å unngå, bør dette varsles ved at underlaget gis en annen struktur slik at en taktilt kan merke at noe uventet kommer. Er underlaget vanlig asfalt, kan dette brytes med ett hellelagt område i 90 cm dybde i hele gangarealets bredde umiddelbart før trinnet. Dette feltet må passe inn med omgivelsene. Se pkt. 2.3 Ledelinjer Trapper Trapper bør ikke forekomme i utendørs gangarealer. Trapper som er nødvendige pga høydeforskjell i terrenget, kan parallellforskyves tilsvarende en gang sin egen bredde slik at de ikke kommer overraskende på den synshemmede. De må ellers markeres med et oppmerksomhetsfelt.

159 Fig.70 Kravene til utendørs trapper skiller seg for øvrig ikke fra kravene til trapper innendørs. Trinnenes forkant skal markeres med en farge som står i kontrast til trinnet for øvrig. Trinnene vil da avtegne seg tydelig for svaksynte slik som angitt i pkt Trapper og ramper Kontrastfargen på trinnenes forkant bør ha en bredde på 50 mm., som kan sees både når man går opp og ned trappen. Gul er en fin farge for markering av trinn. Erfaringen viser at denne fargen kan sees gjennom et lett lag snø, is m. m. Trinnene skal være rektangulære og ha samme dimensjon. Som ved trapper innendørs, bør gelenderet begynne vannrett cm før trappens første trinn. Gelenderet skal følge trappens stigningsgrad. Etter siste trinn skal gelenderet fortsette cm. Gelenderet skal videre fortsette over et eventuelt repos. 41) På trapper med rampe skal det monteres griperiktige håndlister.

160 Fig Trapper som er konstruert slik at det er et hulrom på undersiden, er en fare for blinde og svaksynte. Skal en blind med hvit stokk kunne registrere hindringer, må det være et fundament på minimum 20 cm. Trapper med hulrom oppfyller ikke disse kravene og bør derfor unngås, når nye trapper planlegges. For å fjerne faren ved eksisterende trapper av denne typen, anbefales det å montere 2 vannrette sperrer - hhv 20 cm og cm over bakkenivå. Disse må ha en kontrastfarge til omgivelsene, for at også svaksynte skal kunne oppdage dem. 42) Trappenedganger som fremstår som hull i gangarealet bør unngås ved nyplanlegging. De som allerede finnes, må avskjermes med rekkverk. Dette må ha tilsvarende vannrette sperrer i kontrastfarge hhv 20 cm og cm over bakken. Trappenedganger av denne type må være godt opplyst Gangstier Ved planlegging av gangstier både i bolig- og grønne områder er det fint om en legger disse i rette vinkler, for å lette orienteringen for synshemmede. Særlig viktig er dette der gangstier krysser hverandre.

161 Fig. 72 Gangstier skal alltid tydelig avgrenses fra øvrige arealer. Som beskrevet under pkt Ved adkomst og tilførselsveier, gjøres dette med kantstein, endring av strukturen i underlaget, rekkverk e l. Lave stakitt - ca 20 cm høye - som er benyttet i mange parker, er ikke gunstige, da de er lett å snuble over. Skal det være et fysisk skille, bør dette være cm høyt og ha en markeringslist 20 cm over bakkenivå. 43) Kombinerte gang- og sykkelveier Synshemmede har mange problemer med kombinerte gangog sykkelveier. Her føler man seg usikker og trengt til siden. Syklisten har overtaket på grunn av farten og den høres nesten ikke. Møtet mellom synshemmede og syklister kan derfor bli farlig. Fra synshemmede, har det alltid vært hevdet at fotgjengere og syklister ikke har noe på felles vei å gjøre. I Norge kombineres dette nesten alltid. Skulle en begrense redselen og faren for sammenstøt, måtte en sekundært dele gang- og sykkelarealet og ha en taktil og kontrastfarget ledelinje mellom disse delene.

162 4.2.7 Beplantning på stier og åpne plasser Ett av kriteriene ved valg av trær og busker skal være at det ikke kreves for mye vedlikehold. Beplantningen skal plasseres og holdes ved like, slik at grener ikke henger ut over fortau og gangstier Fig. 73 Beplantning kan gjøre stier, åpne plasser og parker mer attraktive og samtidig være holdepunkter for blinde og svaksynte i orienteringen. Lukt, farge, form og lyd når vinden blåser i vegetasjonen er med på å stimulere sansene. Jfr. pkt. 2.9 Øvrige sanseinntrykk. 4.3 Møblering utendørs Utenfor forretninger, boligblokker, skoler, forsamlingslokaler osv, skal det avsettes plass for sykler, barnevogner o l. Denne plassen skal ligge utenfor gangarealet og den skal være tydelig merket både visuelt og med en høydeforskjell. Informasjonsskilt og orienteringstavler bør også plasseres utenfor gangarealet gjerne plassert i nisjer slik at de som stopper opp for å se på disse ikke sperrer gangarealet for de som skal passere.

163 Fig Telefonbokser Utendørs finner en etter hvert åpne telefonbokser med tre sider, som bare dekker overkroppen til den som skal snakke. Etter som disse ikke når ned til bakken på alle sider, kan de være vanskelig å fange opp med den hvite stokken og blinde vil derfor lettere kollidere med boksene. Telefonbokser skal være godt opplyst. Også foran utendørs telefonbokser bør det være endring av strukturen i underlaget som varsler om boksens plassering. Se også pkt Innendørs telefoner Parkering og parkometre Parkometre skal plasseres, slik at de ikke står i gangbanen og hindrer fri passasje. På steder hvor det parkeres vinkelrett på fortauskanten, er det en god ide å sørge for en sperresone slik at bilenes foreller bakpart ikke havner inne på gangarealet Markiser, skilt, parasoller og åpne vinduer Den hvite stokken fanger ikke opp gjenstander i bryst- og hodehøyde og muligheten for å fange opp slike er derfor minimal. Minste høyde på åpne vinduer, butikkskilt, markiser og

164 parasoller som stikker ut i gangarealet skal derfor være 220 cm over bakkenivå. 44) Vinduer, som kan åpnes i hodehøyde over gangarealer, bør generelt ikke forekomme. Fig Avfallscontainere Avfallscontainere må ikke plasseres i gangarealer. I de fleste tilfelle kan containere parkeres på samme måte som bilene langs fortauskanten. Containere skal dessuten merkes tydelig med kontrastfarge i øyehøyde. En container som stikker mer ut i overkant, har en form som gjør det vanskelig for blinde å oppdage den i tide med stor fare for alvorlige skader. Fig. 76 Har containeren en rektangulær form, med loddrette flater uten utstikkende gjenstander, er den straks sikrere for blinde.

165 Denne utformingen gjør at den fanges opp av den hvite stokken Leskur Det er ønskelig at det monteres leskur ved alle bussholdeplasser. Leskurets ene side skal være plassert utenfor stolpen som markerer stoppestedet. Dette er spesielt viktig i trafikkerte strøk, hvor det kan være vanskelig å lokalisere holdeplassen. Et leskur vil gjøre dette mye lettere Fig. 77 Et leskur skal være nivåfritt, overdekket, rektangulært utformet med loddrette vegger og med vegg på tre sider hvorav to med glasspartier. Leskurets rektangulære åpning skal ha en fri høyde på 220 cm over bakken i hele åpningens lengde. 45) Leskuret skal være utført i en farge, som står i kontrast til omgivelsene for øvrig. Eksisterende leskur som er utført i gjennomsiktig plast, utgjør en stor fare for svaksynte. Disse bør merkes godt, gjerne med reflekterende tape hele veien rundt. Uten slik merking er det stor fare for at svaksynte vil gå seg på dem.

166 4.3.6 Stillaser Stillaser bør ha vannrette markeringer i 20 cm og cm høyde over gangarealet. 46) Det må aldri settes opp stilaser som har diagonale sammenføyninger, eller utstikkende gjenstander under en høyde på 220 cm. 47) Stillaser skal være markert med kontrastfarge, gjerne fluoriserende, i øyehøyde 160 cm over bakken. 48) Fig Midlertidig merking Avsperringer som benyttes ved gravearbeid på og ved gangarealer, skal markeres både fysisk og visuelt. Tau og diagonalt oppstilte standere må ikke forekomme som markering. Det er viktig at markeringen settes opp i god avstand fra selve gravearbeidet minst 100 cm. I Danmark har Vejregeludvalget i sin publikasjon januar 1987 tatt inn følgende: Udstyr - Afmærkning, Vejregler for afmærkning af vejarbejder, 3.3 Kant og baggrundsafmærkning m.m., s , findes følgende bestemmelser for opsætning af sådanne markeringer: For at forebygge, at blinde og svagtseende kommer til skade i udgravninger m.v. skal der, hvor sådanne

167 personer sædvanligvis færdes, foretages en særlig afmærkning af vejarbejde på fortove og gangstier. Ved vejarbejde på fortov og gangsti forstås i denne forbindelse alle arbejder på eller nærmere end 50 cm fra kanten af fortov, gangsti, fodgængerfelt eller lignende. På de sider af arbejdsstedet, der er beliggende ind mod arealer, hvor fodgængere færdes, samt ved enderne af arbejdsstedet opsættes 2 stk. O 45 Spærrebom parallelt med underkanterne henholdsvis og cm over gangniveau. Spærrebomme opsættes således, at de kan tåle et mindre stød uden at ændre stilling. Hvor der er udgravninger, skal de være således anbragt, at de forhindrer, at fodgængere falder i udgravningerne Fig. 79 Det er viktig at alle forskrifter følges. Dessverre brytes disse ofte, både på grunn av slurv og fordi man ikke kjenner reglene. For synshemmede vil det være en stor fordel om lokalradio/nærradio orienterer innbyggerne om arbeid som hindrer fremkommeligheten, slik at en kan være forberedt på dette og eventuelt velge en annen rute.

168 4.4 Veier Å gå langs en vei oppleves av synshemmede som meget vanskelig og utrygt. Det kan imidlertid gjøres en hel del for å gjøre veiene tryggere for denne gruppen. Det skal være plass for fotgjengere på begge sider av veien. På veier uten fortau skal det være så god plass i veikanten i begge retninger, at det er plass til gående Avkjørsler bør om mulig ligge vinkelrett i forhold til veien. Hvis avkjørselen ikke er vinkelrett på hovedveien, bør gjerde/autovern benyttes for å skille trafikken og fotgjengerne. Ved montering av gjerde/autovern må man være oppmerksom på at endene på disse er utført på en måte som ikke er til fare for synshemmede. Hvis gjerde/autovern kan føres helt frem til en sidevei eller avkjørsel, vil dette fungere som en god markering av sideveien. På samme vis, vil dette kunne fungere som ledegjerde frem til fotgjengerfelt. Fig. 80 Lysmaster bør plasseres utenfor gangarealet, for å unngå sammenstøt. Fotgjengeroverganger og veikryss skal være ekstra godt opplyst.

169 Fig Kryssing av vei Synshemmede har store problemer når de skal krysse en vei. Det kan være vanskelig å gå rett over til den motsatte side (uten å gå på skrå) og å høre når det er trygt i forhold til trafikken. Motorlyden fra én passerende bil, kan skjule lyden fra en som kommer kjørende bak denne og syklister kommer så stille at de er vanskelige å oppfatte. Er det ikke andre fotgjengere i nærheten, er den synshemmede helt overlatt til sine egne sanser På større veier finnes det som regel flere fotgjengerfelt. Her blir spørsmålet hvordan en skal finne overgangen, bestemme dens retning før man går, forsikre seg om at det ikke er trafikk og så krysse veien. Det gjør det lettere for synshemmede å krysse en gate hvis det er rekkverk som leder fram til en fotgjengerovergang og/eller at lysregulerte kryss også har akustiske lydsignaler. Mange forsøker å unngå de mest trafikkerte områdene. Finnes det ikke lysregulering, lydsignaler, eller andre fotgjengere i nærheten, vil det være umulig for sterkt svaksynte eller blinde å krysse veien Fotgjengerfelt Det er viktig å få etablert en standard for plassering og utforming av fotgjengerfelt. En må naturligvis ta hensyn til for-

170 holdene på de enkelte stedene, men det burde være mulig å enes om noen grunnregler. Når fotgjengerfelt planlegges, bør det anlegges rettvinklet i forhold til fortauskanten. Der det kreves andre løsninger, f eks i veikryss med krav til stor kjøreraddius, må en bruke rekkverk slik at synshemmede blir oppmerksom på de spesielle forholdene. Fotgjengerfeltet skal være godt opplyst og merkingen må vedlikeholdes. Fotgjengerfeltet bør varsles med et oppmerksomhetsfelt på 90 cm i hele feltets bredde. Jfr. pkt. 2.3 Ledelinjer Fig. 82 Alternativt kan fortauskantene på hver side og fotgjengerfeltet påføres en kontrastfarget stripe på ca 10 cm i hele feltets bredde. Å senke kantsteinshøyden ved et fotgjengerfelt kan også fungere som merke for blinde og svaksynte. Se pkt Kantstein

171 Fig. 83 Synshemmede forventer å finne fotgjengerfeltet i ett kryss der hvor kantsteinskurven begynner eller slutter. Når en skal krysse gaten, forventer en at fotgjengerfeltet går i rett linje fra den ene siden til den andre. Hvis fotgjengerfeltet ikke er vinkelrett, risikerer en å havne rett ut i krysset. Må feltet anlegges på denne måten, skal det være rekkverk som angir fotgjengerfeltets retning slik at farlige situasjoner kan unngås Fig. 84 A Fig. 84 B

172 Lysregulerte kryss Ved å lytte til trafikken i et lyskryss, vil synshemmede normalt kunne oppfatte i hvilken retning trafikken går eller står stille. På denne måten kan synshemmede finne ut når det er grønt lys og klart for å krysse gaten. Er det liten, eller ingen, trafikk, vil dette være til liten hjelp i orienteringen. Den synshemmede er da helt avhengig av lydsignaler for å kunne krysse gaten trygt. I utgangspunktet vil synshemmede krysse gaten sammen med den paralelle trafikken. Hvis trafikken i et kryss avvikles på annen måte, er den synshemmede avhengig av å trene på dette spesielt sammen med en ledsager eller mobilitetsinstruktør Plassering av stolpene med lyssignalene er meget viktig. Om mulig, skal stolpene være plassert på fortauet mindre enn 1 m fra fotgjengerfeltet og så nært fortauskanten som mulig. Fig Lysregulerte kryss med lydsignaler Lydsignaler er av stor betydning for synshemmedes sikkerhet og frihet til å ferdes som fotgjengere i trafikken. I mange kryss, f eks i lysregulerte kryss med vanskelig (uregelmessig) geometri, er lydregulering den eneste sikre løsningen for synshemmede.

173 En forutsetning for at lydsignaler i lysregulerte kryss skal kunne brukes av synshemmede, er at de er aktive og kan lokaliseres hele døgnet. Som regel skal lydsignalet være plassert på samme stolpe som lyssignalet. Lydsignalene hjelper den synshemmede til å finne fotgjengerfeltet og deretter til å vite når det er mulig å krysse gaten på en sikker måte. Hvilken utforming, både selve utførelsen av lydboksene (og hvordan man aktiverer signalene) kan variere fra land til land dessverre. Dette henger nok sammen med at slike signaler har en relativt kort historie. Et minstemål må være at en nytter ett system innenfor hvert land og så kan man håpe på at det internasjonalt tvinger seg frem en standard som får gjennomslag - på grunn av kvaliteten. Det eksperimenteres med lydstyrken og dens kvalitet og retning. Det vanlige er å sende ut lyden vertikalt, men i Sverige er det gjort forsøk med å sende lyden ut horisontalt for at den skal kunne høres bedre. Det har vist seg at beboere og handelsstanden i nærheten av akustiske lydsignaler føler seg plaget av lyden. Det er gjort forsøk med å la lydstyrken heves og senkes i takt med trafikkstøyen. Slåes lyden helt av, er hensikten borte for synshemmede. Man blir avhengig av å måtte finne stolpen for så å aktivere signalene manuelt for kryssing av gaten Fig. 88

174 Omkring i verden gjøres det også forsøk med andre former for varsling. Vi har annet sted i boken nevnt talende signaler (Talking Signs) og GPS-baserte løsninger. En viktig forutsetning for slike systemer må være at de kan benyttes av alle også tilfeldig besøkende og ikke bare av noen få som har tilgang til spesialutstyr. Se bilag XII Kantstein De fleste rullestolbrukere har problemer med å forsere kantstein når denne er høyere enn 30 mm, mens synshemmede kan risikere å gå direkte ut i kjørebanen hvis høyden er lavere enn 25 mm De ulike gruppene av funksjonshemmede har naturligvis forskjellige krav og ønsker som kan se ut til å kollidere med hverandre. Når en på vegne av gruppen synshemmede har ønske om en viss høyde på kantstein, er det fordi det ellers vil være lett å overse denne både i den årstiden det er is og snø. Et annet moment er at når veidekket slites, vil det bli lagt på nytt og den opprinnelige høydeforskjellen blir mindre. I sentrale bystrøk ser en oftere og oftere at nivåforskjellene taes bort, særlig i tilknytning til gågater. For synshemmede er dermed en viktig orienteringsmulighet borte. Spesielt farlig er det hvis det i en gågate er kryssende trafikkert vei og fotgjengerovergangene er planfri. Som en nødløsning, kan faren kan reduseres noe ved hjelp av annen struktur i underlaget og andre former for ledelinjer Rundkjøringer Rundkjøringer skal høyne trafikksikkerheten og det blir flere og flere av dem. For blinde kan rundkjøringer være problematiske, da det er vanskelig å høre hvor kjøretøyene kommer fra og hvor de går. På grunn av dette er det fort gjort for blinde å ta feil av retningen når en skal krysse an av gatene og man er usikker på om trafikken stopper.

175 Hvis det lages en rundkjøring, kan følgende anbefales: Sørg for at fortauene i nærheten av rundkjøringen er plassert slik at det ikke er fare for å havne i gjørebanen. Det fysiske skillet mellom fortau og kjørebane kan være gjerde, eller beplantning. Fortauet skal ha et ensartet jevnt belegg, gjerne med ledelinje langs midten, som også skiller fotgjengere og syklister. Nødvendige skilt eller stolper, må ikke være plassert i gangarealet. Der bør være fotgjengerfelt over alle veier som leder til rundkjøringen. Foran disse skal det være et oppmerksomhetsfelt i hele overgangens bredde og i 90 cm. dybde. Det er ekstra viktig at fotgjengerfeltet er plassert vinkelrett i forhold til fortauskanten. Brede veier som leder inn i rundkjøringen bør ha midtrabatt. Her må det være taktil merking i underlaget. For at det skal være trygt for svaksynte, må den taktile merkingen også ha tydelig farge. Dette er også nyttig for de aller fleste når det mørkt. Hele rundkjøringen bør uansett være godt opplyst Se også pkt. 2.3 Ledelinjer. 4.5 Utendørs skilt m. m. Skilt bør plasseres slik at de er tilgjengelige for svaksynte - samtidig som de ikke må være plassert slik at man kan gå seg på dem. Disse forutsetningene kan synes å komme i konflikt med hverandre, men dette er mulig å unngå. Et skilt kan f eks plasseres mellom to stolper, slik at kanter ikke stikker ut. Mellom disse to loddrette stolpene monteres det 2 tverrstag i en høyde på 20 cm og cm over bakken. 49) På denne måten kan blinde fange det opp med den hvite stokken.

176 Høyden på en orienteringstavle bør være cm over gangarealet, 50) da disse høydene representerer gjennomsnittlig øyehøyde på henholdsvis rullestolbrukere og stående voksne. Et godt skilt skal ha stor kontrast mellom teksten og skiltets bakgrunn. Se pkt Skilt og orienteringstavler. Videre bør skiltet ha en grunnfarge som står i kontrast til omgivelsene. Står skiltet på en vegg, skal grunnfargen stå i kontrast til veggen mens teksten skal stå i kontrast til skiltets grunnfarge. Skiltet bør ha innbygget lys, eller være godt opplyst fra oversiden på en slik måte at lyset ikke virker blendende Vegskilt Vegskilt midlertidige som permanente skal ha en minimumshøyde over bakken på 220 cm. 51) Dette gjelder også underskilt. Skilt med advarsel om vegarbeid, ujevn veg osv er ofte midlertidig oppsatt. Disse oppleves av synshemmede som ekstra farlige, etter som de dukker opp på uventede steder. Derfor er det ekstra viktig at disse skiltene har riktig høyde og er plassert slik at de ikke er lett å kollidere med.

177 Fig Skilt ved bussholdeplasser Det største problemet for synshemmede er å finne holdeplassen. Et skilt som forteller dette har derfor stor markeringsverdi. Skiltet kan være plassert på egen stolpe, eller på et leskur vis a vis bussens inngangdør. En stolpe må være lett å få øye på, med farge i kontrast til omgivelsene forøvrig. Her forventer en også å finne busslinjens nummer i normal lesehøyde. I Norge er det nå gjort vellykket utplassering av skilt med stoppestedets navn i stedet for bruk av piktogram Er man ikke kjent på stedet, vil det for en blind være umulig å orientere seg frem til bussholdeplassen. Et oppmerksomhetsfelt på 90 cm i hele fortauets bredde vil være avgjørende for å lokalisere holdeplassen. Dette skal lede fram til bussens inngangsdør (og til eventuelt leskur på motsatt side). For at informasjonen skal kunne oppfattes av svaksynte, må bokstavhøyden være på minimum 70 mm og med ren tydelig skrift (f eks Arial). 52) I Norge er det ikke utbredt bruk av taktile skilt, som gjør det mulig også for blinde å orientere seg. Taktile tall og bokstaver skal være henholdsvis 20 og 8 cm høye.

178 98) Se pkt Følbare (taktile) skilt. Blir elektronisk informasjon gjort tilgjengelig for synshemmede, vil det ikke være det samme behovet for taktile skilt. Fig På de nye elektroniske informasjonstavler er det gitt mulighet for en mengde opplysninger. I tillegg til de grunnleggende opplysninger om bussnummer og bestemmelsessted, kan en få vite når bussen er ventet til holdeplassen osv. Slik informasjon må etter hvert bli gjort tilgjengelig for synshemmede ved bruk av tale. På større elektronisk styrte bussterminaler, vil en kunne oppleve at bussankomst og avgang skjer fra forskjellige oppstillingsplasser alt etter hvilken som er ledig. Uten tilgjengelig informasjon for blinde og svaksynte, vil disse terminalene være ubrukelige for synshemmede Plassering av stolper generelt For synshemmede oppleves stolper både som veiledere og som hindringer. Stolper som ikke har noen informasjonsverdi for synshemmede skal plasseres utenfor gangarealet. Stolper som plasseres i gågater må merkes spesielt. Alle midlertidige stolper utgjør en fare, mens permanente stolper kan ha en markeringsfunksjon.

179 Fotnoter 34) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 3, Sitestreet and surroundings. Pathways and footways, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging en vegleder, Norges Bindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, Inmgangsparti, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Indgange, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Information og skiltning, s ) Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson Rod: Building Sight. A handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, 1995, Chapter 4, Exterior design, Distinguishing the door position, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s. 29.

180 41) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Information og skiltning, s. 18.

181 49) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Ramper, trapper og håndlister, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Information og skiltning, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS-Håndbog 105, Dansk Standard, 1995, Udstyr og møblering, s ) Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging - en vegleder, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, 1989, s

182 4 182

183 Kollektivtrafikk 4 183

184 5 Kollektivtrafikk I dette kapittelet skal vi ta for oss de forutsetninger som skal til for at blinde og svaksynte skal kunne nytte kollektiv transport på en trygg og hensiktsmessig måte. Vi skal komme inn på betydningen av at stoppesteder annonseres og at det gis auditiv innformasjon der andre passasjerer kan orientere seg ved hjelp av synet. Et grunnleggende ønske, er at busser og skinnegående transportmidler skal få en mer ensartet innredning og at holdeplasser og perronger skal følge en form for standardisering. På denne måten vil synshemmede kunne føle seg trygg nok til å benytte kollektive transportmidler. Etter at det nå er bestemt at Norge skal innføre EUparlamentets direktiv 2001/85/EF - det såkalte bussdirektivet - i stedet for kjøretøysforskriftene, er det klart at en viss handikaptilpasning vil skje i busser av kategori 1 bybusser. Dette vil først og fremst gjelde adkomstmulighetene for bevegelseshemmede, noe som også vil komme synshemmede og alle andre til gode Det ble altså ikke i denne omgang tatt hensyn til alle typer busser. Dette vil ramme mange funksjonshemmede i Norge, hvor langdistansebusser er en viktig del av kollektivtilbudet, utenfor og mellom de store byene. Turbusser er heller ikke omfattet i denne omgang. 54) Daglig befinner det seg mange synshemmede i trafikken. Barn og ungdom på vei mellom hjem og utdanning og voksne på vei til eller fra arbeid eller andre gjøremål. De fleste benytter kollektiv transport. Synshemmede kan ikke selv kjøre bil og vil derfor ikke kunne nyte godt av de fordeler bilen representerer for de fleste mennesker. Bilen betraktes som allemannseie og som en nødvendighet for å kunne ferdes hvor man vil. Dette har satt sitt klare preg på utformingen av samferdselspolitikken og vil fortsatt gjøre det, selv om det etter hvert er blitt brukt argu-

185 menter for bevaring av miljøet for å få folk til å benytte kollektiv transport. Skal dette få gjennomslag, må det satses bredt på både rutenett, hyppighet, kvalitet på fremkomstmidlene og presisjon i gjennomføringen av trafikken. Gjør en ikke det, vil dette ramme store befolkningsgrupper hardt ikke minst synshemmede som er totalt avhengig av dette tilbudet. Kravene til service som synshemmede må kunne forlange og som myndigheter og transportører er villig til å yte har hatt liten fremgang. Dette til tross for at ny teknologi har åpnet for helt nye muligheter. 5.1 Annonsering Annonseringen av holdeplasser med mer i de kollektive fremkomstmidlene skal alltid være nøyaktig og tydelig. Det tekniske anlegget for slik annonsering må være av en slik kvalitet at det som sies er lett å oppfatte uansett hvor man befinner seg. Manuell annonsering bør kun skje ved uregelmessigheter i driften. Ellers må all informasjon styres automatisk, slik at den alltid lyder likt og utføres konsekvent. Annonsering av neste stoppested på buss og bane bør skje like etter at et stoppested er passert. På denne måten får en god tid til å forberede og kanskje finne fram til utgangsdøren Annoncering i tog og busser I Danmark har man helt siden 1985 hatt en nokså detaljert instruks for lokomotivførerne om annonsering på de såkalte S-togene. Noe lignende finnes ikke i Norge, men mange av kravene synshemmede i Norge stiller, er bygget på disse Dette er noen av de grunnleggende kravene til informasjon under togreisen: 1. Alle stasjoner hvor toget stopper skal annonseres og det skal anngis omtrent hvor lang tid det tar før en kommer til stasjonen. Det skal videre informeres om

186 på hvilken side avstigningen er. Det skal også opplyses om uregelmessigheter som kan være til fare for passasjerene f eks om det er spesielt langt ned til plattformen, eller at det er lang avstand mellom avstigningstrinnet og plattformen. 2. Når toget etter neste stasjon ikke stopper på en angitt strekning, skal det opplyses om dette. 3. Når toget nærmer seg en stasjon, hvor det er mulighet for valg av nytt tog eller andre offentlige transportmidler skal dette forklares grundig. 4. Det skal annonseres når neste stopp er endestasjon. 5. Det må straks informeres om uregelmessigheter som fører til uventede stopp, forsinkelser, tekniske problemer osv. Når en kommer i gang igjen, f eks etter en teknisk feil, vil det være både nyttig og hyggelig med en orientering. Synshemmede vil da i mange tilfeller få vite noe som andre passasjerer allerede har sett. Omkring i Norge er det gjennom tidene forsøkt flere forskjellige innfallsvinkler for å få til annonsering i busser I Sør-Trøndelag ble det, i konsesjonsvilkårene for kollektivtrafikken, innarbeidet en klausul om annonsering av holdeplasser. Dette hadde begrenset suksess i Trondheim, så lenge Norges Blindeforbund, synshemmede og andre enkeltpersoner holdt saken varm. At det var tilfeldigheter omkring annonseringen, førte til at veldig mange ikke tok bussen på egen hånd. I ettertid kan en fastslå at det var de manglende egenskapene og viljen til sjåførene og trafikkselskapet som skapte det dårlige resultatet Det er derfor med lettelse vi kan konstatere at det i de siste årene er gjort meget vellykkede forsøk med elektronisk basert annonsering. Ved hjelp av GPS-teknologi og digital avspilling, kan en med stor nøyaktighet og god kvalitet annonsere mer enn hva en kunne forestille seg tidligere. Under veis vil prinsippene for annonsering være de samme som er angitt for togreiser ovenfor. Alle holdeplasser skal annonseres. Dette skal skje i god tid før neste stopp, slik at

187 en får anledning til å forberede seg til å gå av og kanskje noen ønsker å gå fram til utgangsdøren. Er det uregelmessigheter i forhold til avstigningspunktet langt ned til bakken, eller lignende, skal det informeres om dette. I tillegg må følgende punkter være med, for at turen skal bli trygg: 1. Før ankomst til en stasjon, eller terminal hvor en kan fortsette reisen på annen måte, skal dette annonseres. 2. Det skal sies fra når neste stopp er en endeholdeplass. 3. Om det ikke er påkrevet, bør det informeres om årsaker til uventede stopp. Alt som kan føre til vesentlig forsinkelse, skal det informeres om. Det vil naturligvis være ulike krav til bybusser, langdistanseruter, lokale busser i landlige ruter osv. Helt grunnleggende er det imidlertid å vite hvor en er og når det er tid for å gå av. Tilbringertjenesten til og fra en del av de største flyplassene de såkalte flybussene er eksempler på at både enkel og hyggelig annonsering blir satt pris på av passasjerene. 5.2 Spesielle problemer ved bruk av tog, båt og fly Det blir stadig flere ubetjente jernbanestasjoner og dette oppleves som veldig problematisk for synshemmede. Flere og flere stasjoner også store går over til billettering ved bruk av automater. (Eller at billettsalget blir ivaretatt av andre f eks i en nærliggende kiosk.) Automater brukes ikke bare til kjøp av billetter, men også til stempling av kort. Plasseringen av disse automatene må markeres tydelig. I tillegg må disse få en utforming som gjør at de kan betjenes av synshemmede. Se punkt Betalingsautomater og elektroniske køsystemer I store ankomst- og avgangshaller krever synshemmede ledelinjer som er utført i kontrastfarger, eller annen spesiell struktur i underlaget. Se punkt 2.3 Ledelinjer. På denne må-

188 ten kan en finne billettluker, automater, utganger og perronger. For at synshemmede skal kunne ta seg frem på en perrong, må det være tydelige markeringer som forteller at en befinner seg i nærheten av kanten. Disse markeringene må både kunne sees og føles. Helt grunnleggende er det også å kunne finne riktig tog. Dette kan skje på forskjellig vis, f eks ved annonsering over stasjonens høyttaleranlegg når toget kjører inn på perrongen, eller ved digital annonsering ved togets dører når disse åpnes. Der tog har fast ankomst- og avgangsplass, vil skilting kunne være et viktig holdepunkt for synshemmede. Togenes stadig kortere opphold på stasjonene gjør det bare enda viktigere at det finnes personell som kan se til at passasjerene både kommer seg av og på Det er ofte også stor usikkerhet blant blinde og sterkt svaksynte i forbindelse med båtreiser. Løsningen på dette er bruk av visuelle kjennetegn som farger, og skriftlig informasjon. Er skiltingen også i relieff, vil helt blinde kunne ha nytte av dette. Skiltene plasseres i tilknytning til dører og trapper. Ledelinjer i kontrastfarger og annen struktur i underlaget, vil være med på å vise vei til kafeteria, restaurant eller kiosk. I Norge er mange bussruter avhengig av ferge på deler av transportetappen. Her må det innarbeides rutiner som sikrer at bussen parkerer like ved trapp eller heis og at dette er likt fra gang til gang. Det er like viktig for blinde og svaksynte som for andre passasjerer å få informasjon om sikkerhet og redningsutstyr om bord. Dette gjelder særlig ved overnatting. Ved brann- og sikkerhetsøvelser for mannskapet, må det gies kunnskap om assistanse til synshemmede. Det er i praksis helt umulig for blinde og sterkt svaksynte å finne frem på store internasjonale flyplasser. Derfor finnes

189 det i dag en internasjonal avtale om mulighet for assistanse. Den vanskeligste delen er derfor i praksis å ta seg fram fra inngangen og til innsjekkingspunktet. I disse områdene må det derfor legges vekt på taktile og kontrastfargede ledelinjer. På flyplasser bør det finnes skjermer i normal lesehøyde hvor en kan finne informasjon om ankomst- og avgangstider. Kabinpersonalet skal kunne gi synshemmede informasjon om flyets sikkerhetsutstyr og -rutiner. I Norge ble Braathens sikkerhetsbrosjyre allerede på 1980-tallet laget i blindeskrift. SAS kom etter i 1997 og disse Safety-on-board-brusjyrene er stadig i bruk. 5.3 Standardisering Det før omtalte EU-direktivet om busser, gir visse pålegg når det gjelder innredningen. Dette gjelder bl. a. utformingen av trykknapper, spesielle plasser for blinde med førerhund osv. Det er likevel langt igjen til en har standarder som kan være gjennomgående fra en type transportmiddel til et annet. I EU har en tatt tak i de andre typene transportmidler og det forventes direktiver både for båt og fly. Funksjonshemmedes organisasjoner i EU er aktivt med i påvirkningsprosessen, men det er ennå usikkert hva resultatene vil bli. Tradisjonelt legges det mer vekt på bevegelsesproblematikken, enn det gjør for orienteringshemmede Innredning på tog For synshemmede må det være enkelt å komme inn på toget, for deretter å kunne ta seg frem om bord. Det tyske blindeforbundet har tatt for seg det de mener er viktige forutsetninger og krav for at synshemmede skal kunne benytte jernbanen som fremkomstmiddel. 55) Her er noen av deres viktigste punkter som vi slutter oss til:

190 5 190 Det bør være loddrette støttehåndtak på begge sider av inngangsdørene. Disse må gå fra 70 til 110 cm over perrongnivået. På veggen ved siden av trinnene, skal det være et gelender i cm. Høyde. For blinde og svaksynte er det viktig at alle trinn er sklisikre og har samme høyde. For førerhunder er det viktig at trinnene ikke er av strekkmetall. Alle trinn skal i forkant ha kontrastfarge i forhold til trinnet forøvrig. Denne skal være på minst 5 cm. Det er også viktig med godt lys. Mellomrom på mer enn 10 cm. Mellom perrong og første trinn må ikke forekomme. Automatiske døråpnere skal ha kontrastfarge og en godt følbar overflate. Helst bør de ha en diameter på 5 cm. og de bør stikke noe ut (3 4 mm.), eller være tilsvarende nedsenket i forhold til overflaten for øvrig. En må også tydelig kunne kjenne at de aktiveres. De må være plassert cm. over perrongens nivå. Inngangsdører særlig de med automatiske døråpnere bør ha en annen farge enn vognen for øvrig. De må ikke kunne åpnes utenfor perrongen og bare på den siden av vognen som perrongen befinner seg. Et akustisk signal vil gjøre det lettere for synshemmede å finne inngangsdørene. Det bør også være et signal som forteller at dørene lukkes. Gjennomført bruk av kontrastfarger gjør det enklere å ta seg fram i toget. I gangarealene og på toalettene må det være støttehåndtak eller andre gripemuligheter. Godt lys er en forutsetning, både i gangarealer og på toaletter. Se pkt. 2.6 Lys. I togvognene må alle gjennomsiktige eller skinnende flater være godt merket. Se pkt Inngangsdører. Informasjonen om bord må også være tilgjengelig for synshemmede.

191 Er det ramper for rullestoler, må det gies et akustisk signal når disse aktiveres slik at synshemmede ikke uforvarende går seg på disse Innredning i busser. Det er tidligere nevnt EUs bussdirektiv. Dette har noen punkter som gjelder blinde og svaksynte. I korthet går dette ut på at det skal brukes kontrastfarger, navn på stoppesteder skal være lett leselig (både på holdeplassen og i bussen) og det skal avsettes egne plasser for synshemmede med førerhund. Det stilles også krav til utformingen av trykknappene for stoppesignal. Bussene skal også knele det vil si å legge seg over til siden slik at påstigningen blir enklere. Dette vil også mange synshemmede sette pris på. Et skår i gleden er det likevel at dette direktivet bare omfatter busser i kategori 1 bybusser. En er altså kommet et stykke på vei med tilrettelegging som gagner synshemmede, men likevel står mye igjen. Også når det gjelder innredning av busser har det tyske blindeforbundet kommet med detaljerte ønsker og krav. 56) Her er noen av dem: Ved hvert sete ut mot midtgangen skal det være stenger for å holde seg i. Det må være gode håndtak på begge sider av inn- og utgangsdørene. Det er en fordel med kontrastfarger også på bussetene. Er det rullestolrampe, må det være et akustisk signal som forteller at denne er aktivert slik at blinde og svaksynte ikke uforvarende går seg på den. I turbusser er det ofte bagasjehyller over setene. Disse må være plassert og utformet slik at det ikke er stor fare for sammenstøt. Er hyllekanten i et mykt materiale med kontrastfarge, vil dette være svært gunstig. Nivåforskjell eller trinn i bussens midtgang bør unngås. I moderne bybusser er trinn ikke til å unngå, 5 191

192 men da må disse merkes ekstra godt og området skal være godt opplyst. For blinde er det også gunstig hvis det er et oppmerksomhetsfelt umiddelbart foran slike trinn. Det skal være god allmennbelysning i bussen. Trinn i inn- og utgangspartiet skal ha kontrastfarget og sklisikker forkant. I disse områdene skal det være aktivert ekstra godt lys mens dørene er åpne. Bussene har som regel informasjon om linjenummer eller bestemmelsessted. Denne informasjonen er vanskelig, eller umulig å oppfatte for synshemmede. Denne informasjonen må nå kunne gis auditivt, ved å ta i bruk eksisterende teknologi både for posisjon og tale Bussholdeplasser Den første forutsetningen for å benytte bussen som fremkomstmiddel, er at det lar seg gjøre å komme på riktig buss. Der det finnes flere kjørefelt, vil sjåføren vanligvis benytte det feltet som gir raskest fremkomst. Dette er ofte feltet som befinner seg lengst ut fra holdeplassen og det forventes at de som står på holdeplassen skal gi tegn for å få bussen til å stoppe. For synshemmede er dette uholdbart, men mye kan vinnes ved å følge anbefalingene nedenfor. 103) : Ved passering av holdeplass, skal bussen befinne seg i den nærmeste kjørebanen. Hastigheten skal være så lav at det er mulig å stanse hvis det står folk på stoppestedet. Bussen skal stoppe, uansett om det gis tegn eller ikke. Er det synshemmede med førerhund eller hvit stopp på holdeplassen, er det en fordel om bussen kan kjøre fram til vedkommende. Befinner det seg allerede en buss på holdeplassen, må neste buss legge seg bak denne for så å kjøre fram når den første er på vei videre. Hvis flere busslinjer benytter samme holdeplass, er det stadig et problem å skille disse fra hverandre. Skal en blind i det

193 hele tatt kunne velge riktig busslinje, må ny teknologi som annonserer bussens nummer taes i bruk. Dette kan gjøres ved høyttalere på utsiden av bussen, eller høyttalere på holdeplassen. 5.4 Informasjon til alle reisende Alle reisende med kollektiv transport har behov for informasjon i forbindelse med reisen. Dette gjelder ikke minst blinde og svaksynte, som ofte vil ha behov for ekstra hjelp og informasjon på grunn av vanskelighetene med å orientere seg under veis. For synshemmede er det ingen selvfølge at en skal kunne finne informasjon nok til selv å legge opp sin reiserute. Like vanskelig er det å kunne orientere seg under veis, da nesten all informasjon er visuell og heller ikke tilpasset svaksynte. Ubemannede jernbanestasjoner gjør det usikkert om det i det hele tatt finnes noen å spørre. Under togreisen er nok ikke konduktøren der når en har behov for informasjon Rutetabeller Rutetabeller skal generelt trykkes med større skrift for at svaksynte skal kunne gjøre seg nytte av dem. Se pkt Trykt tekst. Dessuten bør man sørge for at skrifttype, kontrast og linjeavstand er benyttet på en måte som øker lesbarheten. I Norge finnes det enkelte tilbud om rutetabeller i punktskrift, bl. a. i et samarbeid mellom Team Trafikk i Trondheim og Norges Blindeforbund. Det samme selskapet gir også ut den enkelte rute i stor skrift og på holdbart papir. På denne måten kan den enkelte velge bare å ha de rutene som er aktuelle. At dette også er blitt et godt tilbud til store deler av de eldre reisende, er knapt noen sensasjon Rutetabellene på holdeplassene skal naturligvis også være av den lettleste typen. Her er det i tillegg også viktig at glasset som dekker oppslagstavlene er refleksfritt og at informasjonen er opplyst. I tillegg er en helt annen faktor viktig

194 for lesbarheten nemlig at oppslagstavlene ikke er tilgriset av spraymaling og at glasset er helt. En annen informasjonskilde som etter hvert benyttes mer og mer og som kan være tilgjengelig både for blinde og svaksynte er trafikkselskapenes internettsider. Dette krever imidlertid at sidene er laget med tanke på tilgjengelighet og at de blir vedlikeholt slik at informasjonen er riktig. Da kan synshemmede i ro og mak sitte hjemme og planlegge sine reiser Auditiv informasjon Det er et viktig prinsipp at all informasjon som gies visuelt også skal gies auditivt. Fordelen med visuell informasjon f eks fra lystavler eller skjermer, er at den hele tiden er tilgjengelig for passasjerene. Den auditive informasjonen skal oppfattes i det korte øyeblikket den annonseres. Det er da lett å miste noe av budskapet i første omgang. Derfor bør denne gjentas og samtidig gies i så god tid at en har rimelig tid til å finne fram til transportmidlet på egen hånd Forsøk med auditiv informasjon har vært gjort de siste ti årene på forskjellige steder, uten at dette har fått gjennomslag eller er standardisert. Ved bruk at GPS-teknologi er det nå større håp for at dette skal få gjennomslag, ved at det på perrongen eller holdeplassen annonseres at nå kommer rute nr. --, og/eller at høyttalere på transportmidlet formidler at dette er buss nr. -. På holdeplassen kan også eventuelle forsinkelser annonseres Personlig betjening Når man kommer inn i en større bussterminal, jernbanestasjon eller avgangshallen på en flyplass, bør det finnes en betjent informasjonsskranke i umiddelbar nærhet av inngangen.

195 En taktil ledelinje vil kunne lede den synshemmede fram til skranken, slik at denne kan finnes på egen hånd. I tillegg til ledelinje i underlaget, vil riktig lyssetting også ha tilsvarende funksjon for svaksynte. Selve skranken bør ha en åpen løsning, hvor kommunikasjonen ikke blir hindret av en glassvegg. Blinde og sterkt svaksynte har behov for kontakt med konduktøren under en lang togreise. Det er derfor viktig at det ved starten av reisen opprettes kontakt og at konduktøren henvender seg til den synshemmede med jevne mellomrom under reisen. Fotnoter 54) For EU-parlamentets direktiv 2001/85/EF, se bilag. 55) Disse punktene er hovedsakelig hentet fra de kravene som det tyske blindeforbundet stiller til nybygde om ombygde tog og tunnelbanevogner. Målene følger derfor deres krav til høyde og bredde. Hönig Volker: Handbuch über die blindenund sehbehindertengerechte Umwelt - und Verkehrsraumgestaltung, 1. utg. Deutscher Blindenverbande.V., Bonn, 1997, IV Verkehrsmittel, s ) König, Volker: Handbuch über die blinden- und sehbehindertengerechte Umwelt und Verkehrsraumgestaltung, 1. udg. Deutscher Blindenverband e.v., Bonn, 1997, s ; Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet, Norges Blindeforbund, Universitetsforlaget AS, Oslo, 1989, s

196 5 196

197 Bilag 5 197

198 Bilag I Mannen med den hvite stokken Etter å ha brukt forskjellige symboler for å synliggjøre at en er synshemmet og til og med benyttet forskjellige måter å gjøre dette på i de enkelte land, er en omsider kommet fram til mannen med den hvite stokken. Den hvite stokken er i årtier brukt som et viktig hjelpemiddel både for å markere at en er synshemmet (med markeringsstokk) og som et viktig element i det å ta seg fram på egen hånd (med mobilitystokk). Det er imidlertid ikke i alle situasjoner at det er praktisk å bruke den hvite stokken til å fortelle omverdenen at en er synshemmet. Dette symbolet er ment å løse dette problemet for den enkelte i dagliglivet i butikken, når vi møter naboen, i festlig lag, i offentlig sammenheng, ved sportsutøvelse osv. World Blind Union sammenslutningen av synshemmedes organisasjoner godkjente i 1984 mannen med den hvite stokken som det framtidige offisielle symbol. Ideen ble første gang fremmet av den daværende leder av det tyske blindeforbundet Horst Geissler. Symbolet er i løpet av de siste 20 årene blitt godkjent av stadig flere land naturligvis i alle våre naboland. 198 World Post Union besluttet i 1992 å bruke symbolet mannen med den hvite stokken som et merke for alle blindeforsendelser, for å informere om at denne forsendelsen skal være fritatt for porto. Blindeskrift og lydbånd sendes altså gratis i posten, både innenlands og landene imellom. Dette har igjen ført til at merket stadig er blitt tatt i bruk for å fortelle at et produkt, eller en tjeneste kan benyttes av blinde eller at man henvender seg til denne gruppen. Merket er nå meget godt kjent og det er naturlig å støtte opp om denne utviklingen. Det finnes i dag i form av klistremerker

199 for portofrie forsendelser, som buttons, som nåler og på refleksvester for trim og idrett. Bilag II Fargeskjema fra boken Verbesserung von visuellen Informationen im öffentlichen Raum, Handbuch für Planer und Praktiker, zur bürgerfreundlichen und behindertengerechten Gestaltung des Kontrasts, der Helligkeit, der Farbe und der Form von optischen Zeichen und Markierungen in Verkehrsräumen und in Gebäuden. Bundesministerium für Gesundheit, Bonn, 1996, s

200 200

201 Bilag III Tinkers fargeskala Utdrag fra heftet MÅNGA KAN LÄSA MER en vägledning för bättre utformning av tryckt text, Synskadades Riksförbund, 1993, VÄD ÄR GOD TYPOGRAFI?, s. 9-15, herunder s. 13: Lesehastigheten og muligheten for å kunne lese på avstand henger nøye sammen med kontraster. Her spiller valget av fargekombinasjoner en meget viktig rolle. Svart tekst på hvit bunn er det beste valget i løpende tekst. Deretter følger grønt på hvitt, blått på hvitt og svart på gult. For lesing av enkeltstående ord på avstand, gir disse fire fargekombinasjonene også den beste lesehastigheten. (Kilde: Preston, Schwankl & Tinker (1932). Lesehastighet: SVART PÅ HVITT GRØNT PÅ HVITT BLÅTT PÅ HVITT SVART PÅ GULT RØDT PÅ GULT RØDT PÅ HVITT GRØNT PÅ RØDT ORANSJE PÅ SVART ORANSJE PÅ HVITT RØDT PÅ GRØNT SVART PÅ PURPUR Lesning på avstand: BLÅTT PÅ HVITT SVART PÅ GULT GRØNT PÅ HVITT SVART PÅ HVITT GRØNT PÅ RØDT RØDT PÅ GULT RØDT PÅ HVITT ORANSJE PÅ SVART 201

202 SVART PÅ PURPUR ORANSJE PÅ HVITT RØDT PÅ GRØNT Bilag IV Federal Register/Vol. 56, No. 144/July 26, 1991/Rules and Regulations A4.30 Signage General. In building complexes where finding locations independently on a routine basis may be a necessity (for example, college campuses), tactile maps or pre-recorded instructions can be very helpful to visually impaired people. Several maps and auditory instructions have been developed and tested for specific applications. The type of map or instructions used must be based on the information to be communicated, which depends highly on the type of buildings or users. Landmarks that can easily be distinguished by visually impaired individuals are useful as orientation cues. Such cues include changes in illumination level, bright colors, unique patterns, wall murals, location of special equipment or other architectural features. 202 Many people with disabilities have limitations in movement of their heads and reduced peripheral vision. Thus, signage positioned perpendicular to the path of travel is easiest for them to notice. People can generally distinguish signage within an angle of 30 degrees to either side of the centerlines of their faces without moving their heads. A Character Proportion. The legibility of printed characters is a function of the viewing distance, character height, the ratio of the stroke width to the

203 height of the character, the contrast of color between character and background, and print font. The size of characters must be based upon the intended viewing distance. A severely nearsighted person may have to be much closer to recognize a character of a given size than a person with normal visual acuity. A Raised and Brailled Characters and Pictorial Symbol Signs (Pictograms). The standard dimensions for literary Braille are as follows: Dot diameter.059 inch Inter-dot spacing.090 inch Horizontal separation between cells.241 inch Vertical separation between cells.395 inch Raised borders around signs containing raised characters may make them confusing to read unless the border is set far away from the characters. Accessible signage with descriptive materials about public buildings, monuments, and objects of cultural interest may not provide sufficiently detailed and meaningful information. Interpretive guides, audio tape devices, or other methods may be more effective in presenting such information. A Finish and Contrast. An eggshell finish (11 to 19 degree gloss on 60 degree glossimeter) is recommended. Research indicates that signs are more legible for persons with low vision when characters contrast with their background by at Ieast 70 percent. Contrast in percent shall be determined by: 203 Contrast = (B1 B2)/8 1) x 100

204 where B1 = light reflectance value (LRV) of the lighter area and B2 = light reflectance value (LRV) of the darker area. Note that in any application both white and black are never absolute; thus, B1 never equals 100 and B2 is always greater than 0. The greatest readability is usually achieved through the use of lightcolored characters or symbols on a dark background. A Symbols of Accessibility for Different Types of Listening Systems. Paragraph 4 of this section requires signage indicating the availability of an assistive Iistening system. An appropriate message should be displayed with the international symbol of access for hearing loss since this symbol conveys general accessibility for people with hearing loss. Some suggestions are: INFRARED ASSISTIVE LISTENING SYSTEM AVAILABLE PLEASE ASK AUDIO LOOP IN USE TURN T-SWITCH FOR BETTER HEARING OR ASK FOR HELP FM ASSISTlVE LISTENING SYSTEM AVAILABLE PLEASE ASK 204 The symbol may be used to notify persons of the availability of other auxiliary aids and services such as: real time captioning, captioned note taking, sign language interpreters, and oral interpreters.

205 A Illumination Ievels. Illumination levels on the sign surface shall be in the 100 to 300 lux range (10 to 30 footcandles) and shall be uniform over the sign surface. Signs shall be located such that the illumination level on the surface of the sign is not significantly exceeded by the ambient light or visible bright Iighting source behind or in front of the sign. Federal Register USA/NF Project nr LOVENS HOVEDINNHOLD (oversatt til norsk) paragraf stk. 16 Loven lister opp noen krav, som skal overholdes av skilteleverandørene. Der er snakk om følgende krav: Krav til plassering av skiltene. Krav til tekstens tykkelse på dørskilt (identifikasjonsskilt), teksten skal her være 1/32 inch (0,8 mm) tykk. Krav til skrifttypene som brukes. Krav om braille (blindskrift) på dørskilt. Krav til teksthøyden, minimum høyde på dørskilt 5/8 inch (16 mm), min. høyde på henvisningsskilt 3 inch (75 mm). Krav til farger samt overflateglans. Building Signage: (a) Signs which designate permanent rooms and spaces shall comply with , , and , (b) Other signs which provide direction to or information about functional spaces of the building shall comply with , , , EXCEPTION: Building directories, menus, and all other signs which are temporary are not required to comply,

206 4.30 Signage General. Signage required to be accessible by 4.1 shall comply with the applocable provisions Character Proportion. Letters and numbers on signs shall have a width-to-height ratio between 3:5 and 1:1 and stroke-width-to-height ratio between 1:5 and 1: Character height. Characters and numbers on signs shall be sized according to the viewing distance from which they are to be read. The minimum height is measured using an upper case X, Lower case characters are permitted. Minimum Character Height: 3 inch (75 mm) Raised and Brailled Characters and Pictorial Symbol Signs (Pictograms). Letters and numerals shall be raised 1/32 inch upper case, sans serif or simple serif type and shall be accompanied with Grande 2 Braille. Raised characters shall be at least 5/8 inch (16 mm) high, but no higher than 2 inch (50 mm). Pictograms shall be accompanied by the equivalent verbal description placed directly below the pictogram, the border dimension of the pictogram shall be 6 inch (152 mm) minimum in height (*) Finish and Contrast. The characters and background of signs shall be eggshall, matte, or other non-glare finish. Characters and symbols shall contrast with their background either light characters on a dark background or dark characters on a light background Mounting Location and Height.

207 Where permanent information is provided for rooms and spaces, signs shall be installed on the wall adjacent to the latch side of the door. Where there is no wall space to the latch side of the door, including at double leaf doors, signs shall be placed on the nearest adjacent wall. Mounting height shall be 60 inch (1525 mm) above the finish floor to the centerline of the sign. Mounting location for such signage shall be so that a person may approach within 3 inch (76 mm) of signage without encountering protruding objects or standing within the swing of a door. (*) En tolkingsparagraf, A4.30.5, gir følgende tolking: A Finish and Contrast. An eggshell finish (11 to 19 degree gloss on 60 degree glossimeter) is recommended. Research indicates that signs are more legible for persons with low vision when characters contrast with their background by at least 70 percent. Ytterligere opplysninger om overstående kan fåes ved henvendelse til kontaktpersonene nedenfor. Dr. Kenneth JERNIGAN Executive Director National Federation of the Blind 1800 Johnson Street Baltimore Maryland Tel: 301/ Mr. Frank Kurt CYLKE Director National Library Service for the Blind and Physically Handicapped Library of Congress 1291 Taylor St., N.W. Washington D.C Tel: Telex:

208 Mr.William F. GALLAGHER Executive Director American Foundation of the Blind 15 West 16th Street New York N.Y Tel: 212/ Mrs. Julia RICHARDSON Representative Association for Education and Rehabilitation of the Blind and Visually Impaired 206 N. Washington Street Suite 320 Alexandria Virginia Mr. David L. SCHNAIR Service Officer Blinded Veterans Association 252 Seventh Avenue New York N.Y Tel: 212/ Dr. Otis STEPHENS President American Council of the Blind University of Tennessee Department of Political Science 1001 Mc Clung Tower Knoxville, Tennessee Tel: 202/

209 Bilag V Lov og Folketrygd 10-7, med forskrifter og kommentarer 3.3 Om synsevne mv. [Endret 8/01, 5/03] Når visusfunksjonen er redusert til ca. 6/18 på beste øye med beste korreksjon, vil de fleste få problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Dette nivået er derfor valgt som kriterium på svaksynthet etter kapittel 10 og er også brukt som internasjonalt kriterium av WHO. Selv om visusfunksjonen danner hovedkriteriet for kvalifisering til synshjelpemidler, må det likevel sees på synsfunksjonen som en totalfunksjon der visus kun er et av flere elementer. Visus kan være bedre enn 6/18 (0,33) og likevel kan synsfeltdefekter samt en rekke andre delfunksjoner som f.eks. nedsatt kontrastsyn, nedsatt adapsjonsevne for lys/mørke, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet/blendingsfølsomhet forårsake synsproblemer som kan avhjelpes med hjelpemidler. Når slike spesielle forhold er dokumentert/sannsynliggjort kan stønad gis selv om visus er bedre enn 6/18 (0,33). 3.4 Forskjellige hjelpemidler for synshemmede Nedenfor er omtalt noen typer hjelpemidler hvor det stilles spesielle krav for tilståelse. Listen er ikke uttømmende. 3.5 Briller/kontaktlinser 209 [Endret 10/00, 11/00, 8/01, 5/03] Når det gjelder briller til barn, vises det også til lovens 5-22.

210 Det kan ikke gis stønad til briller/kontaktlinser etter folketrygdlovens kapittel 10 ved vanlige brytningsfeil som nærsynthet, langsynthet eller ved skjeve hornhinner (astigmatisme). Ved følgende tilstander kan det gis stønad til briller/kontaktlinser: Ved afaki (etter operasjon for grå stær og hvor ny kunstig linse ikke er implantert), ved Marfans syndrom og lignende tilstander der øyelinsen har løsnet av seg selv, ved hornhinneanomalier ( for eksempel keratokonus, keratoglobus m.v.) på begge øyne, før corneatransplantasjon. I spesielle tilfeller kan det gis stønad til kontaktlinser/briller når det foreligger annen alvorlig øyesykdom dersom anskaffelsen medfører en ikke ubetydelig merutgift for medlemmet. Ved følgende tilstander kan det gis stønad til filterbriller/filterkontaktlinser: ved unormal sterk grad av lysømfintlighet, uavhengig av visusfunksjon. Det kan gis stønad til arbeidspenger til optiker for montering av briller i innfatning. Stønaden til brilleinnfatning er begrenset oppad til Kr. 600,- pr. innfatning. 210 Det gis ikke stønad til etui, reservebriller, solbriller, sportsbriller eller rensevæske. Ved innoperering av kunstig linse ved grå stær eller etter corneatransplantasjon oppnås det vanligvis normalt avstandssyn. Vanlige avstands- og lesebriller for eventuell finkorrigering av synet etter en slike vellykkede operasjoner, dekkes ikke. Det er imidlertid gjort unntak fra dette, slik at

211 barn under 18 år som er operert for grå stær kan tilstås vanlig avstands- og lesebriller selv om det er innoperert kunstig linse. Dersom det fra øyelege er medisinsk dokumentert at det er nødvendig å bruke både briller og kontaktlinser eller både harde og myke kontaktlinser, kan stønad gis. 3.6 Gjenanskaffelse av briller/kontaktlinser [Endret 10/00] Til brukere som fyller vilkårene for å få briller/kontaktlinser etter folketrygdlovens 10-7 kan det også gis stønad til gjenanskaffelse. 3.7 Svaksyntoptikk [Endret 8/01, 1/02] Med svaksyntoptikk menes hjelpemidler som gir optiske effekter som den synshemmede trenger for å kunne utføre dagliglivets oppgaver. Eksempler på slike hjelpemidler er luper, lupebriller, kikkerter, kikkertbriller o.l. Prismebriller og briller for vanlige brytningsfeil regnes ikke som svaksyntoptikk selv om vilkårene for synshjelpemidler ellers er oppfylt. Stønad til svaksyntoptikk gis dersom vilkårene i punkt 3.3. er oppfylt. Som svaksyntoptikk regnes også forstørrende nærbrille når det på grunn av svaksyntheten er behov for et nærtillegg (differanse i styrke mellom avstands- og nærbrille) på + 5 dioptrier eller sterkere Belysningsutstyr [Endret 10/00, 8/01, 5/03]

212 God og hensiktsmessig belysning anses som en del av normalutrustningen i et hjem og dekkes derfor ikke. Når det gjelder belysningsutstyr på arbeidsplassen, må dette anses å være arbeidsgivers ansvar, jf Synshemmede kan ha spesielle belysningsbehov som er en direkte følge av synshemmingen og som ikke tilfredsstilles av det normale belysningsutstyret. Dette kan skyldes behovet for en unormalt kort næravstand ved f.eks. lesing, forøket lys- og/eller kontrastbehov eller spesiell grad av lysømfintlighet. Synshemmede som fyller vilkårene i punkt 3.3 kan gis stønad til tilrettelagt allmennbelysning og punktbelysning utover det som kan anses å være normalbelysning i hjemmet. Behovet og nytteeffekten av slikt utstyr må være dokumentert av fagpersonell. Andre tiltak som påvirker allmennbelysningen, for eksempel rehabilitering av boligen med lysere materiale for å skape kontraster, faller utenfor folketrygdens ansvarsområde. Stønad til bærbar lykt kan gis til medlem med vesentlig og varig nedsatt mørkesyn (nattblindhet) etter dokumentasjon fra fagpersonell. 3.9 Lysskjerming i hjemmet [Endret 8/01] 212 Dekning av utgifter til vanlig lys-/solskjerming med gardiner og markiser gis ikke. Dersom det til tross for at slik skjerming er gjennomført og det er dokumentert fra lege, sakkyndig person eller kompetansesenter atlys/solskjerming er nødvendig for at medlemmet skal kunne fungere innendørs, kan stønad gis, uavhengig av medlemmets alder/diagnose Ergonomisk utstyr for synshemmede [Endret 5/03]

213 Med ergonomisk utstyr menes det utstyret som er nødvendig for å tilpasse omgivelsene til en synshemmet. Aktuelle ergonomiske hjelpemidler kan være regulerbare stoler, pulter med regulerbar plate, konseptholder, bokholder mv. Ergonomisk utstyr på arbeidsplassen vil i de fleste tilfeller være arbeidsgivers ansvar, jf Mobilityhjelpemidler [Endret 8/01] Synshemmede har ofte nedsatt evne til forflytning og orientering. Mobilityhjelpemidler kan lette forståelsen av et miljø, styrke hukommelsen om innlærte gangruter og reisemåter mv. og på den måten utvide/utvikle evnen til selvstendighet. Mobilityhjelpemidler kan være både optiske og lydtekniske. Godkjente mobilitylærere er ansatt ved utdanningsinstitusjoner for synshemmede og i blindeforbundene. Synshemmede som fyller vilkårene i punkt 3.3. kan gis stønad til mobilityhjelpemidler Kassettspillere [Endret 12/98, 3/01] Kassettspiller er å betrakte som en brunevare. Det kan derfor ikke gis stønad til vanlige kassettspillere. Det er imidlertid gjort et unntak for spesiallaget kassettspiller til blinde og svaksynte. Stønad til spesialtilpasset kassettspiller kan også gis til andre, for eksempel slagrammede dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet og vedkommende ikke kan bruke vanlig kassettspiller. 213 Til synshemmede skal det ytes stønad til diktafoner, minikassettspillere og lignende opptakere selv om disse ikke er spesialtilpasset, såfremt de er nødvendige for søkeren.

214 3.13 Elektronoptiske hjelpemidler [Endret 6/00] Med elektronoptiske hjelpemidler menes hjelpemidler som er konstruert på en slik måte at både elektronisk og optisk teknologi benyttes sammen, f.eks. forstørrende TV. Vanligvis vil elektronoptiske hjelpemidler benyttes av synshemmede som ikke oppnår tilfredsstillende funksjonsevne med optikk. Det er derfor ingen spesifikke visusgrenser som kvalifiserer for bruk av elektronoptiske hjelpemidler. Stønad til elektronoptiske hjelpemidler kan gis dersom vilkårene i første setning er oppfylt. Dersom det er behov for en egen brille, som er forskjellig fra en eventuell vanlig brille for korreksjon av brytningsfeil, brukt sammen med et forstørrende TV, kan det gis stønad til denne. Som grunnlag for vurderingen må det foreligge erklæring fra relevant fagpersonell. 4 Hjelpemidler for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde [Endret 8/01] Døvblindhet er en kombinert funksjonshemming der både syn og hørsel er sterkt nedsatt. 214 Landsdekkende tjeneste for døvblinde (LDB) er lokalisert ved Hjelpemiddelsentralen i Buskerud. LDB er en tredjelinjetjeneste innen hjelpemiddelformidlingssystemet med spesialkompetanse på kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet. LDB skal bistå hjelpemiddelsentralene og det øvrige hjelpeapparatet dersom disse ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet. I tillegg kan veiledning gis av Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde som består av følgende instanser: Vestlandet kompetansesenter, Skådalen kompetansesenter, Andebu døvblindesenter, Døvblindesenteret i Nord-Norge, Eikholt senter for døvblinde, Huseby kompetansesenter, Andebu

215 kompetanse- og skolesenter (AKS) og Sentralenheten for døvblinde. Stønad til tolke- og ledsagerhjelp for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde er gitt egen forskrift med egne kommentarer. Opplæringstiltak for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde er omtalt i kommentarene til forskriftens 6. Stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte er gitt egen forskrift med egne kommentarer. Bilag VI Synshemmedes krav til informasjonsteknologi (IKT) (Felles rapport fra de nordiske organisasjonene av synshemmede 2002.) Forord Denne rapport er udarbejdet af en arbejdsgruppe nedsat i NSK-regi. Arbejdsgruppen består af: Lars Nielsen, Dansk Blindesamfund Mette Röhe, Dansk Blindesamfund Monica Juul Løland, Dansk Blindesamfund Heikki Ekola, De synsskadadas Centralförbund r.f Åge Nigardsøy, Norges Blindeforbund Vivi-Anne Emanuelsson, Synsskadadas Riksförbund Baggrunden for nedsættelse af arbejdsgruppen og udarbejdelse af rapporten har været et ønske om at belyse problemstillinger omkring synshandicappedes brug af informationsog kommunikationsteknologi (IKT) samt udarbejde en oversigt over de særlige indsatsområder. 215

216 1 Generelt om synshandicappedes problemer med - teknologi Civilisationen er kommet langt siden de tider, da et godt syn, en skarp hørelse og evnen til at løbe, var en ubetinget nødvendighed for at overleve. I det moderne samfund kan handicappede således leve og fungere i dagligdagen på lige fod med alle andre borgere. Dette skyldes bl.a. teknologiske landvindinger, der har gjort det muligt i langt højere grad at kompensere for et handicap, f.eks. gennem brugen af forskellige hjælpemidler. Ikke desto mindre er de teknologiske fremskridt ikke altid fremskridt for de handicappede. Således kan en ny teknologi være med til at udelukke synshandicappede - simpelt hen fordi de ikke er i stand til benytte denne. 1.1 Tilgængelige produkter Produkterne inden for informations- og kommunikationsteknologien (IKT) kan f.eks. udelukke handicappede p.g.a. en manglende evne til at håndtere et givent produkt, f.eks. trykke på de nødvendige knapper, se hvad der står på skærmen eller høre et akustisk output. Men også på grund af en manglende evne til at forstå eller huske fremgangsmåder, som brug af produktet forudsætter - som f.eks. ved brug af en computer. 216 Teknologi, specielt indenfor IKT-området, har stor indflydelse på vores daglige liv. Udelukkelse fra brugen af sådan teknologi kan sidestilles med et indgreb på den personlige frihed. Det har en stærk, direkte og umenneskeliggørende indvirkning på det enkelte individ at blive udelukket. Det er derfor vigtigt, når man udvikler en ny teknologi, og herunder nye produkter, at forholde sig til, hvilke grupper af befolkningen, der kunne blive udelukket fra at bruge disse. Man bør fra starten planlægge system- eller produktvarianter, der kan håndtere denne problemstilling. Det er denne vej, man hidtil primært er gået, idet man har udviklet kom-

217 penserende hjælpemidler til at afhjælpe synshandicappedes problemer med brug af teknologien. I langt de fleste tilfælde ville dette ikke være nødvendigt, hvis man i stedet satser på at gøre produkterne mere tilgængelige og anvendelige for alle. På den måde kan vi bevæge os hen i en retning, hvor alle kan være med - et princip, der betegnes "universelt design" Universelt design Universelt design er design, der er tilrettelagt således, at produktet kan anvendes af den størst mulige brugergruppe uden særlige tilretninger, og således at brugeren ikke behøver at anvende særlige hjælpemidler. Man taler også om tilgængeligt design, der er en undergruppe af det universelle design. Tilgængeligt design er ofte tilrettelagt med en bestemt målgruppe for øje og opfylder behov for særlige grupper af handicappede - men altså ikke for alle, og det er derfor netop ikke universelt. Universelt design bliver ofte beskyldt for at påføre designere snærende bånd, der vil kvæle den æstetiske fornyelse og føre til ensartethed i strukturer og produkter. Dette er langt fra tilfældet. Selvfølgelig kan ubetænksomme designere altid indføre standardløsninger i deres arbejde, men essensen i universelt design er, at man tænker over, hvem de tilsigtede forbrugere af et produkt eller en vare er. Designere kan så udøve deres kunst under hensyntagen til de behov og forventninger, som produktet skal opfylde. 1.2 Tilgængelig information 217 Et velfungerende moderne demokrati forudsætter, at alle borgere har let og fri adgang til information. Information, der gør det muligt at se myndigheder og andre beslutningstagere i kortene, få informationer og oplysninger om ens rettigheder og pligter som borger etc.

218 Den elektroniske informationsformidling og ikke mindst informationsformidlingen via Internettet har bidraget til en forøgelse af mængden af information i en sådan grad, at dette i sig selv kan være et problem. Men den elektroniske formidling betyder potentielt også en demokratisering af informationsressourcerne. Dette er en proces, som bestemt også har været til gavn for mennesker med handicap - ikke mindst fordi de elektroniske medier har vendt op og ned på den traditionelle forståelse af begreber som tid og sted. Men forudsætningen for, at mennesker med handicap kan drage nytte af denne demokratisering, er naturligvis, at informationerne er tilgængelige i en form, der modsvarer de særlige behov handicappede kan have. Information skal derfor også være tilgængelig for alle, men der er mange eksempler på information og oplysninger, der ikke er tilgængelig for forskellige grupper af handicappede. Dette gælder f.eks. information fra kommuner og amter; både den information, der stilles til rådighed via forskellige pjecer, der ikke forefindes i alternative formater og den information, der stilles til rådighed via Internettet. Ved alternative formater forstås at skriftlig information også stilles til rådighed i en elektronisk-, lyd- og punktskriftsudgave, mens auditive informationer også stilles til rådighed i en skriftlig- og elektronisk udgave. På samme måde er information, artikler og udsendelser m.v., der stilles til rådighed via medierne - TV, radio og aviser - ikke altid tilgængelig for handicappede Fokus på tilgængelighed Hverken i de nordiske lande eller i EU kan man længere acceptere manglende kendskab til de handicappedes behov som undskyldning for et manglende fokus på tilgængelige produkter og tilgængelig information - og dermed at handicappede fortsat udelukkes fra brugen af teknologi.

219 Spørgsmålet er naturligvis, hvem der skal tage føringen i kampen for at forhindre og fjerne handicappedes udelukkelse? Hvis udelukkelsen er et resultat af fattigdom og ikke af et handicap, kan der slet ikke rejses tvivl om dette spørgsmål. Sociale løsninger af denne art er statens ansvar, ikke industriens. Gør det samme sig gældende når udelukkelsen skyldes et handicap? Nej, for når udelukkelsen opstår grundet et handicap, er løsningen snarere at bruge teknologien til at lave løsninger, der kan anvendes af alle, end at støtte økonomisk. Dette er derfor en sag for industrien. Statens rolle heri er alene, foruden rollen som lovgiver, at kræve at industrien fremstiller produkter, der er tilgængelige og lever op til de sikkerhedsmæssige krav, der i dag stilles til produkterne. Ved organisering af information til alle handicappede burde der i højere grad ske en involvering af de forskellige handicaporganisationer, som hver især er specialister i forskellige handicap og derved har en viden om, hvordan information gøres tilgængelig for hver deres handicapgruppe. Regeringen bør i højere grad arbejde hen imod FN s standardregler om Lige muligheder for handicappede. Vi må acceptere, at det ikke er fornuftigt at forlange, at al ny teknologi skal være tilgængelig fra starten. Hvis vi krævede dette ville det undertrykke den teknologiske udvikling meget. Grafiske brugergrænseflader kan udelukke blinde forbrugere, men uden grafiske brugergrænseflader ville der ikke være nogen computere, som vi kender dem i dag. Fjernsynet havde udviklet sig i lang tid, før fakultative undertekster var tilstede, og lydbeskrivelse er kun lige nu ved at blive mulig. 219 Dog er det ganske rimeligt at forvente, at mulighederne bliver udforsket, når der igangsættes en ny produktudvikling, således at den sådan fra starten kan ske efter universelt designprincipperne. Det er også sund forretningssans at udforske

220 disse muligheder, og få producenter vil frivilligt sigte mod, på forhånd at udelukke en væsentlig del af deres potentielle marked. Det er af stor betydning at gøre hele IKT-teknologien tilgængelig. Dette betyder, at man også skal tænke på samspillet mellem forskellige enheder. Det nytter jo ikke noget, at hver enkelt enhed er tilgængelig, hvis forbindelsen mellem dem er utilgængelig. Den vigtigste faktor for handicappede forbrugere er, lige som for alle andre forbrugere, end-to-end operability, at produktet kan bruges til det det er beregnet til og på den måde det er beregnet til at blive brugt på. 2 Displays, informationsstandere m.m IKT-teknologierne er en del af vores alle sammens hverdag - men som allerede gennemgået i det indledende afsnit er mange IKT-teknologier ikke tilgængelige. Generelt er IKT-teknologier i en rivende udvikling og nogle teknologier når faktisk aldrig rigtig at blive tilgængelige for blinde og svagsynede, før de allerede er overhalet af nye. Men en række teknologier er blivende indslag i hverdagen for alle. Det er derfor også nødvendigt at disse bliver tilgængelige for alle - også for synshandicappede. En række ting vil blive nævnt specifikt i de følgende afsnit, men her skal fremhæves et par generelle: Brugergrænseflader 2. Displays/skærme 3. Betalingsautomater, kortterminaler og betalingskort m.m. I det følgende vil en række områder, der kræver en særlig handicappolitisk indsats, blive gennemgået. Med "kræver en særlig handicappolitisk indsats" menes områder, hvor arbejdsgruppens medlemmer vurderer, at handicappedes behov ikke tilgodeses af den nuværende teknologiske udvikling, og at denne i værste fald kan medføre at

221 handicappede udelukkes fra at tage aktivt del i samfundslivet. 2.1 Displays og grafiske brugergrænseflader I dag er det næsten lige meget, hvilket produkt man køber, så er det udstyret med et display. Displays har deres berettigelse og er en god feature for mange. Men produkter, der alene kan benyttes ved brug af displayet er totalt utilgængelige for synshandicappede. Et display er en type skærm, og problemstillingen med displays gør sig gældende alle steder, hvor dialogen med brugeren foregår via en skærm. Et display er oftest meget lille, hvilket gør det ekstra vanskeligt at anvende for mennesker med synshandicaps, men i det hele taget er faktorer som størrelsen på- og kvaliteten af en skærm af stor betydning for mennesker med synshandicap. Man bør ikke udvikle produkter, der alene, eller meget dårligt, kan betjenes, hvis man ikke kan anvende display eller skærm - og som et minimum bør det sikres, at der udvikles tilgængelige produktvarianter med samme funktionalitet. Her er vi inde i en problematik, hvor den ideelle løsning ikke er hjælpemidler og/eller kompenserende foranstaltninger, men snarere er universelt design. Det er teknisk muligt at fremstille produkter, der sideløbende med information via et display eller en skærm giver et akustisk output, der fortæller brugeren, hvad der står i displayet eller på skærmen. Ideelt set er det også muligt at styre sådanne produkter ved hjælp af tale. Der bør derfor overvejes tiltag dels overfor branchen, og dels overfor lovgiverne. Branchen bør gøres opmærksom på, de potentielle markedsandele de mister, og lovgiverne bør opfordres til at indføre regulering, der som udgangspunkt har nogle basale tilgængelighedskrav. 221 Ordet brugergrænseflade beskriver brugerens interaktion med en maskine, og bruges typisk når man taler om bruge-

222 rens betjening af en computer. Brugergrænsefladen udgøres således af de ting, der sætter brugeren i stand til at interagere med en computer, som f.eks. en mus, et tastatur, skærmen og dennes placering. En ting man ofte taler om i forbindelse med brugergrænseflader er de grafiske brugergrænseflader, der ikke er en del af hardwaren eller omgivelserne, men en måde at opbygge software på. Grafiske brugergrænseflader udgør især et problem for synshandicappede brugere samt brugere, der har både et syns- og et hørehandicap. Software er blevet en vigtig bestanddel af vores dagligdag, for der er ikke mange af de ting, vi omgiver os med i hverdagen, der ikke indeholder en eller anden form for software. Software kan også siges at være grundstammen i al IKT - uden programmer, ingen funktionalitet. Grafiske brugergrænseflader er altså i høj grad blevet en del af dagligdagen for alle borgere, og netop fordi de er så almindelige er det nødvendigt, at de også er tilgængelige for alle. Grafiske brugergrænseflader anvender en grafisk opbygning, der er baseret på billeder fremfor tekst. For seende og andre kan dette have store fordele, men for mennesker, der ikke kan se er det ofte problematisk at omsætte billeder og funktionaliteten til tekst, der kan "læses" ved hjælp af kompenserende udstyr. 222 Problemet med grafiske brugergrænseflader er også i høj grad, at producenterne (og her tænkes specielt på Microsoft, der er markedsleder på området) ikke følger de de factostandarder de selv har sat. Dette gør det næsten umuligt at lave kompenserende programmer, der gør sådanne grænseflader tilgængelige. Man bør derfor arbejde på, at producenterne som et minimum følger deres egne standarder. Det er i dag også teknisk muligt at indbygge de kompenserende løsninger direkte i softwaren, men så må der naturligvis stilles krav til kvaliteten heraf.

223 Problemet med behovet for særlige løsninger vil kunne løses ved hjælp af produktudviklingen, og en række problemer vil f.eks. kunne løses med udviklingen af ordentlige talegenkendelsesprogrammer. Men denne udvikling er i dag ikke styret af de synshandicappedes behov på området, men mere af kommercielle hensyn. Det kan være en løsning at lave internationale standarder omkring software, hvori man indtænker tilgængelighedsperspektivet, men der mangler organisering på området - og en vilje til at efterleve standarder. Som tidligere nævnt vil producenterne ofte operere med de facto-standarder, som de så undlader at efterfølge. Det er i høj grad nødvendigt at have fokus på dette område, da software både kan medvirke til at gøre et produkt mere tilgængeligt - men også totalt utilgængeligt. Det er svært at søge at løse problemet med lovgivning - både i Norden og EU - idet meget software produceres uden for EU's grænser. En løsning kunne i stedet være at satse på målrettet påvirkning af programudviklerne, dels via uddannelsesinstitutionerne og dels via programudviklingsfirmaerne. Bank-, betalingsterminaler og informationsstandere Antallet af betalingsautomater og kortterminaler er vokset støt, og det bliver stadig mere almindeligt at benytte et kort til en transaktion fremfor rede penge. Men med denne store udbredelse er det rimeligt, at også synshandicappede kan benytte såvel automater og terminaler som kort - og det er langt fra tilfældet. Synshandicappede har problemer med anvendelsen af alle former for automater og terminaler - både forskellige former for betalingssystemer og ting som billetautomater, betalingstelefoner, og informationsstandere. 223

224 Tilgængelighedsproblemerne knytter sig i første omgang til lokalisering af selve automaten, og dernæst til terminalens visuelle brugergrænseflade. Betjeningen af både Dankortterminaler og kontantautomater er bygget op omkring skærmbaserede meddelelser fra terminalen, som brugeren reagerer på ved hjælp af terminalens tastatur. Ud over de skærmbaserede meddelelser er der typisk også skriftlige instruktioner på selve automaten, som heller ikke kan læses af blinde og svagsynede. Blinde og svagsynede har vanskeligt ved at indgå i en skærmbaseret dialog. Når man ikke kan se hvad der sker på skærmen, kan man ikke reagere adækvat på tastaturet. Dertil kommer at kontantautomaterne er forskelligt opbygget. Dialogen er ikke den samme fra automat til automat. Den synshandicappede har derfor ikke mulighed for at memorere automatens dialog. I tilfælde af visuelle fejlmeddelelser fra automaten, er disse heller ikke tilgængelige for den synshandicappede, og de bryder dermed den dialog, der eventuelt måtte være memoreret. For svagsynede er skrifttypernes størrelse, kontrastforhold, afskærmning af reflekser og anvendelsen af farvesammensætninger og kvaliteten af skærmbilledet af afgørende betydning for om de visuelle informationer på skærmen er tilgængelige eller ej. Ligeledes er belysning af tastaturet af stor vigtighed her. 224 Tilsvarende kan tasterne på automaten være placeret forskelligt, ligesom tastetyperne kan variere. Nogle taster er tydeligt markeret med en mærkbar indikation af, at tasten er aktiveret, mens andre er næsten umærkelige "easy-touchtaster", som blinde/svagsynede ikke kan føle sig frem til, endsige mærke, når de har trykket ned. Trykknapper, der er integreret i skærmen (touch screen), kan også give store problemer for såvel blinde som svagsynede.

225 Udover de betjeningsproblemer som knytter sig til den visuelle skærmbaserede dialog, så har synshandicappede ofte også vanskeligt ved at bruge selve kortet: Har jeg fat i det rigtige kort af de forskellige kort, jeg har på mig? Hvor sidder kortlæseren? Hvordan skal kortet vende, når jeg sætter det ind i rillen? Disse problemer for blinde er større end man måske umiddelbart forestiller sig. Endelig har blinde og svagsynede problemer med at læse de kvitteringer, som automaten spytter ud efter endt transaktion. Et generelt problem for synshandicappede, som også gælder andre grupper er, at der kan være behov for mere tid til at gennemføre en transaktion. Hvis det går for langsomt, eller man trykker forkert, kan man få time out, og eventuelt bliver kortet spist. For synshandicappede vil vigtige krav til automaternes funktionalitet derfor være: At den visuelle dialog kan gøres tilgængelig som tale. At automaternes design standardiseres, så det numeriske tastatur og de øvrige funktionstaster altid er placeret samme sted og i samme layout uanset automatens fabrikat. At centrale taster får en entydig taktil mærkning. At der er auditiv / taktil indikation af, at tasten er aktiveret (klik). At placeringen af kortlæseren standardiseres. At kortlæseren får en tydelig taktil mærkning, så man kan føle sig frem til den rette orientering af kortet. At kortet er tydeligt taktilt mærket så det er muligt at orientere kortet korrekt, og så det er let at identificere kortet. At der er mulighed for at styre farvesammensætninger og skriftstørrelse på skærmen. 225 Kortteknologi

226 Kortteknologien vil i sig selv kunne løse mange problemer. Chipkort eller Smart Cards kan f.eks. have informationer indlagt omkring brugerens behov og således sikre et passende brugerinterfase, mens kontaktløse kort kan løse andre problemer i forhold til anvendelsen. Problemerne med at identificere kortet kan også løses med teknologiens hjælp, idet det vil være muligt at samle mange forskellige kort i et enkelt kort, når der er tale om chipkort. På denne måde vil man ikke være nødt til at have flere forskellige kort på sig, og det vil være lettere at kende dem fra hinanden. I flere nordiske lande har dette været diskuteret under begrebet borgerkort. Det er også nødvendigt at sikre, at der altid kommer en afmærkning på kortet således at man er i stand til at orientere dette korrekt - den såkaldte "blind mans notch". Der har været fokus på disse problemer og mulige løsninger i flere år, og det er ikke et nyt opmærksomhedsområde for politikkerne. Siden er der ikke sket noget. Det er ikke viden, der mangler, men åbenbart god vilje, idet industrien ikke har vist vilje til at være med til at løse problemerne. Det bør derfor overvejes, om der ikke bør ske en lovgivningsmæssig regulering af området, så det sikres, at nye terminaler og kort lever op til nogle basale tilgængelighedskrav - både hvad angår dialogen med maskinerne, og den rent fysiske placering af terminalerne bør omfattes af en sådan regulering Tilgængelig information Adgangen til information, specielt offentlig information, er en borgerret i et demokratisk samfund. Adgangen til information er altså også en borgerret for blinde og svagsynede. Den teknologiske udvikling har generelt betydet, at flere borgere,

227 herunder synshandicappede, har fået lettere adgang til offentlig information. Alligevel er meget offentlig information utilgængelig for mange handicapgrupper - dette kan både skyldes fomidlingsmåden og -formen. 3.1 Digitale publikationer Digital produktion af bøger og andet bliver mere og mere almindeligt, bl.a. i form af såkaldte e-bøger. E-bøger (elektroniske bøger) indeholder digitalt lagret tekst, som kan læses på forskellige måder. Desværre bliver digitale tekster ofte produceret i et format, der ikke er tilgængeligt for synshandicappede. Dette gælder f.eks. det lukkede PDF-format, der egentlig bare er en affotografering af teksten. Da formatet består af et billede og ikke ren tekst, kan det ikke lade sig gøre at læse disse formater med kompenserende udstyr. DAISY er udviklet med særligt henblik på synshandicappede, hvorfor der i standarden bl.a. også er lagt vægt på integrationen mellem digital lyd og digital tekst. Ordet DAISY står for "Digital Accessible Information System" - altså direkte oversat "digitalt tilgængeligt informationssystem". Man kan i praksis producere alt, der i dag forefindes som tekst eller lyd i DAISY-formatet - ikke alene bøger. DAISYproduktion sikrer brugeren et tilgængeligt elektronisk produkt, en bedre lyd og en lettere navigation. Mange siger, at DAISY er det mest betydningsfulde fremskridt i forhold til blinde og svagsynedes adgang til information siden den syntetiske tale. I 1996 blev DAISY Konsortiet dannet af nogle af verdens førende lydbogsbiblioteker. Visionen er, at alt trykt materiale skal være tilgængeligt for alle mennesker på samme tid og til den samme pris, og at det skal være tilgængeligt med de samme features og tilbyde brugeren rige navigationsmuligheder. I konsortiet arbejder man på at vedligeholde og forbedre DAISY-standarden. Konsortiet arbejder også på at sikre at DAISY implementeres bredt i hele verden. 227

228 Der er lavet særlige afspillere til DAISY-lydbøger på CD-rom. Disse ligner båndoptagere, men har knapper til de særlige funktionaliteter. DAISY-lydbøger kan ikke afspilles på almindelige digitale afspillere, dvs. det kan de godt, men man får ikke glæde af de særlige funktionaliteter. Der er også lavet særlige computerprogrammer, der gør det muligt at afspille en DAISY-produktion på computeren. 3.2 Internet/hjemmesider Internettet er en stor informationskilde som mange mennesker benytter flere gange hver dag. Det er også et sted, hvor problemerne med tilgængeligheden er meget udbredt. Dette er et kendt problem - ikke kun i Norden. World Wide Web konsortiet (W3C) har derfor nedsat en særlig gruppe - kaldet Web Accessibility Initiative (WAI) - til at tage sig af problemstillingen. W3C er en brancheorganisation for firmaer, der lever af produkter relateret til Internettet - eller World Wide Web (WWW). WAI har udarbejdet en række guidelines til, hvordan man laver tilgængelige hjemmesider. WAI's guidelines kan betragtes som en slags standard for tilgængelig HTML, idet langt de fleste hjemmesider i dag produceres i HTML, men der er også udviklet standarder for f.eks. brugen af synkroniserede lyd- og tekstfiler samt billeder på nettet (de såkaldte SMIL-standarder) og standarder for andre opmærkningssprog som f.eks. XML. 228 Det er således ikke standarder, der mangler. Problemet er at sikre, at standarderne efterleves, og så kan det være nødvendigt med lovgivning. I USA har man netop indført en ny lovgivning specifikt om tilgængelige hjemmesider. Som et minimum kan man kræve, at offentlige hjemmesider er tilgængelige og brugervenlige. Det er vigtigt at gøre sig grundige overvejelser omkring struktur og indhold ved opbygningen af en hjemmeside.

229 Man bør bl.a. tage følgende tre kriterier i betragtning, når man laver hjemmesider: 1. Brugervenlighed 2. Nytteværdi 3. Åbenhed 1. Brugervenlighed Brugervenlighed handler først og fremmest om tilgængelighed. Hvis man ikke kan få adgang til informationerne på en hjemmeside, så er resten jo ligegyldigt. Udover tilgængelighed handler brugervenlighed om navigation, sprog og om at tage udgangspunkt i brugerens behov. Man kan stille spørgsmål som: Er der et godt overblik over hjemmesiden? Er den formuleret i et klart og læsevenligt sprog? Er hjemmesiden struktureret ud fra typiske brugerbehov og ikke ud fra organisationsstrukturen? osv. Kategorien brugervenlighed kan sammenlignes med udformningen af en butik i den fysiske verden. Kan man ikke komme ind ad døren, ikke finde rundt på hylderne, og forstår man ikke skiltene, ja så når man ikke frem til varerne. 2. Nytteværdi Nytteværdi forholder sig til, om hjemmesidens indhold er pålideligt og nyttigt i forhold til de behov, man har som bruger af hjemmesiden. Kravene inden for denne kategori er afhængige af hjemmesidens formål og sigte. De vil være forskellige afhængig af, hvem afsenderen er, og hvad organisationen er sat i verden for at udføre. Man kan stille spørgsmål som: Er institutionens generelle beslutningsprocedurer beskrevet? Kan væsentlige (som anvendes ofte) blanketter og skemaer udfyldes fra hjemmesiden? Er rettigheder og pligter beskrevet? Osv. 229 Kategorien nytteværdi kan sammenlignes med varerne i den fysiske butik og svarer til, at man stiller forskellige krav og har forskellige forventninger til fisk og ost.

230 3. Åbenhed Åbenhed forholder sig til, om afsenderen af hjemmesiden er åben og imødekommende overfor brugerens behov. Viser hjemmesiden åbent og ærligt, hvem afsenderen er og på hvilket grundlag beslutninger og afgørelser træffes? For brugeren handler det om at kunne identificere, hvad det er for en slags organisation, der står bag hjemmesiden. Afsenderen skal derudover tilkendegive, at man vil i dialog med brugeren. Vægten ligger også på brugernes mulighed for at spørge og få svar. Samt på muligheden for at komme med meningstilkendegivelser. Endelig fokuseres der på adgangen til at debattere med såvel sagsbehandlere som med brugere med samme interesse. Dette er særlige krav, som vi stiller til det offentlige. 4 Digitale tjenester Udbudet af digitale tjenester og andre elektroniske ydelser er eksploderet voldsomt og vil i de kommende år give og blinde og svagsynede helt nye muligheder for at benytte offentlige tjenesteydelser eller handle ved hjælp af IKT-teknologierne. 4.1 Digital forvaltning 230 Digital forvaltning er et forholdsvist nyt fænomen, der indeholder en potentiel mulighed for at udelukke handicappede, hvis den anvendte teknologi ikke bliver tilgængelig. Her tænkes f.eks. på forsøgene med digital signatur, der godt nok sætter borgeren i stand til at kommunikere med forvaltningen fra eget hjem, men som også forudsætter brug af teknologi, der ikke kan benyttes med kompenserende udstyr. Internettet er essentielt et åbent netværk, hvor dokumenter normalt sendes som klar tekst. Dette har som konsekvens, at når to personer udveksler information, så kan tredjepart principielt tilegne sig indholdet. Tredjepart kan også udgive sig for at være den ene af de to kommunikerende parter, og sende falsk information til den anden part.

231 Løsningen på disse problemer er kryptering og digital signatur. Ved kryptering af et dokument gøres teksten ulæselig for tredjepart. Ved dekryptering af dokumentet gøres teksten læsbar igen. En digital signatur er ækvivalent til en håndskreven underskrift på et papir og sikrer: 1. Autenticitet: Den digital signatur ligestillet med underskriveren, eksempelvis ved navn og adresse. 2. Uafviselighed: Den digitale signatur gør, at underskriveren ikke kan afvise dokumentets oprindelse. 3. Integritet: Den digitale underskrift garanterer modtageren af dokumentet, at teksten ikke er blevet ændret undervejs fra afsender til modtager. I den offentlige debat anvendes begreberne elektronisk signatur og digital signatur ofte i flæng. Elektronisk signatur er en generel betegnelse for en metode eller algoritme til elektronisk underskrivelse af et dokument. Digital signatur refererer til en specifik metode baseret på kryptering. Digital signatur og kryptering af et dokuments indhold opfattes tit som relaterede, men dette behøver ikke at være tilfældet. Der er intet i vejen for, at dokumenter forsynes med en digital signatur uden at være i krypteret form. Herved kan en eventuel tredjepart læse indholdet af dokumentet, men modtageren kan stadig være sikker på, at dokumentet virkelig stammer fra afsenderen, og at dokumentet ikke er blevet ændret undervejs fra afsenderen til modtageren. I det hele taget anvendes i den digitale forvaltning mange skemaer m.m., der ikke er fremstillet på en tilgængelig måde, selvom formålet netop har været at gøre forvaltningen mere tilgængelig og gennemskuelig for borgerne. Da der her er tale om "Det offentlige", skal vi kræve, at alt bliver tilgængeligt for alle. 231

232 4.2 Digitale biblioteker Tilgængelighed til information er naturligvis meget andet end offentlige hjemmesider. Adgang til både skøn- og faglitteratur udgør for blinde og svagsynede et meget omfattende problem - både i uddannelses-, arbejds- og fritidssammenhæng. Mange har således ikke mulighed for bare at benytte det offentlige bibliotek. Problemet har hidtil, i forhold til synshandicappede, været søgt løst gennem distribution af fag- og skønlitteratur på indlæste lydbånd. Dette er en både arbejdstung og dyr løsning, som på ingen måde kan holde trit med informationsstrømmen. Konsekvensen er bl.a., at de handicapgrupper, som ikke - eller kun meget vanskeligt - har mulighed for at benytte sig af traditionelt skriftligt formidlet litteratur, har et ekstremt begrænset udvalg målt i forhold til det samlede udbud. Det bør derfor overvejes, om tiden ikke er moden til at søge at etablere "Digitale Biblioteker", hvor - i princippet - samtlige producerede tekster gøres on-line tilgængelige for de brugergrupper, der på grund af et handicap ikke er i stand til at benytte sig af traditionelt formidlet litteratur, eller har svært ved at benytte de offentlige biblioteksvæsen. Dette vil være en revolution i forhold til blinde og svagsynedes uddannelsesmuligheder, og det vil styrke deres muligheder på arbejdsmarkedet betydeligt Netbanker og E-handel Netbanker, dvs. banker på Internettet, rummer også mange muligheder for blinde og svagsynede, hvis de da bare er tilgængelige. Når man opbygger Internetservices som Netbanker og E-handelssteder, skal man selvfølgelig tænke på, at hjemmesiden skal være tilgængelig. Desuden skal man være opmærksom på, at de specialudviklede applikationer, der

233 bruges på denne slags Internetservices også skal være tilgængelige. Dette gælder bl.a. den nye applikation efaktura, der er ved at blive udbredt. efaktura er et nyt -baseret fakturasystem, der anvendes til automatisk afsendelse, modtagelse og betaling af fakturaer. Funktionaliteten og kompliciteten i brugen af Netbanker og E- handelssteder er store, men der findes dog allerede i dag mulighed for at gøre disse helt centrale funktioner tilgængelige. Problematikken er grundlæggende den samme som vi kender fra de seneste års debatter om tilgængelige hjemmesider. Den nye problemstilling ved Netbanker og E-handel er dog, at der i næsten alle tilfælde stilles krav om digital signatur og kryptering. Dette stiller de handicapkompenserende programmer over for nye udfordringer. De tekniske løsninger er dog allerede på vej og vi bør derfor stille lovgivningsmæssige krav til at disse helt samfundsmæssige nøglefunktioner bliver tilgængelige for samtlige kunder (borgere) uagtet, at der er tale om den private sektor i langt de fleste tilfælde. 5 Orienteringssystemer Inden for befordringsområdet bør der også fokuseres på tilgængelighed til information. Med den teknologiske udvikling har også befordringsområder udviklet sig, og mange busser og tog indeholder i dag en mænge IKT-udstyr. F.eks. styres informationssystemet ofte af en computer, hvorfor det vil være naturligt at computeren sikrer at informationer gives både visuelt og auditivt. Uagtet den teknologisk udvikling vil en række blinde og svagsynede altid have behov for personlig betjening og mulighed for ledsagelse Akustiske lydsignaler De ikke-visuelle signaler er af stor betydning for synshandicappedes sikkerhed og frihed til at færdes alene som fod-

234 gængere i trafikken. I mange kryds - for eksempel de lysregulerede kryds med vanskelig (uregelmæssig) geometri - er den eneste sikre løsning for blinde og svagsynede, at krydset er forsynet med akustiske lydsignaler. Der eksperimenteres i dag med de akustiske lydsignaler, både hvad angår, hvorledes de aktiveres, lydstyrken, dens kvalitet og retning, for at forbedre. De mest kendte lydsignaler udsender for eksempel lyden vertikalt. Det er grunden til, at der er opsat nogle svenskfabrikerede lydsignaler, hvor lyden sendes horisontalt og derfor høres bedre. Også i udlandet forsøges der med forskellige typer. Arbejdsgruppen er vidende om, at man i England og Danmark har man forsøgt sig med talende signaler og små sendeapparater, der tændt og rettet mod et modtagerapparat, som udløser lydsignaler. Men det er vigtigt, at signalerne altid kan anvendes af alle, også de der ikke lige har et sådant sendeapparat. Dette skal man tage med i sine overvejelser når der udvikles akustiske signaler. 5.2 "Talking Signs" 234 Der udvikles i dag en lang række signal- og informationssystemer til brug for blinde og svagsynede, når de færdes i gadebilledet. Begrebet kendes under navnet "Talking Signs", som er et fjernstyret infrarødt skiltesystem (Remote Infrared Sign System). Dette system giver blinde og svagsynede mulighed for at modtage information om bankautomater, lyskryds, telefonbokse, busstandere o.s.v. RNIB har gennemført et større projekt omkring "Talking Signs". Resultatet herfra er, at et sådant informationsværktøj giver blinde og svagsynede mulighed for selvstændigt og sikkert at kunne færdes i meget komplekse gadebilleder. I Japan findes der et andet system, som giver de samme muligheder, hvilket er beskrevet i "Pedestrian Information and Communication Systems for Visually Impaired Persons" fra Universal Traffic Management Society of Japan.

235 Udviklingen og udbredelsen af sådanne systemer i den nordiske lande kunne styrkes, hvis de nordiske blindeorganisationer iværksatte et udviklingsprojekt og under dette enedes om fællesstandarder herfor. 5.3 GPS - Geographical Positioning Service Udviklingen af GPS-systemer til brug for blinde og svagsyende har været undervejs i adskillige år, dog uden den helt store gennemslagskraft. Dette kommer i den allernærmeste fremtid idet GPS-systemer bliver hver mands eje og vil være narturligt indbygget i mobiltelefoner, biler m.v. I dag kan blinde og svagsynede ikke benytte de eksisterende GPSsystemer. Et GPS-system består af tre enheder: satellitter, kontrolstationer og modtagere. GPS-satellitterne udsender hele tiden radiosignaler med information om deres position og tidspunkt for udsendelsen. Satellitterne er udstyret med ekstremt præcise atomure, der har en nøjagtighed helt ned til tre nanosekunder. Denne præcision er nødvendig, da bare en lille tidsfejl vil give en stor afstandsfejl (en fejl på 0, sek. vil give en afstandsfejl på 300 m!). Ved samtidigt at modtage signaler fra mindst 4 satellitter, kan modtageren bestemme sin egen position og tid. GPS kan bruges 24 timer i døgnet, overalt på Jorden og i rummet. På nær udgiften til en modtager, er GPS gratis at bruge og brugerantallet er ubegrænset. GPS er uafhængig af vejret, dog skal GPS-modtageren have "fri sigt" til satellitterne, for at virke. Dvs. at man ikke kan bruge GPS i en tunnel eller parkeringskælder. GPS er født til at blive brugt primært af militæret men også af civilbefolkningen. 235 Det vigtige for at vi kan bruge systemet er, at vi har adgang til korrigerede GPS-data, og specielt at vi får adgang til en

236 tilgængelig modtager. Har vi det er mulighederne med GPS uendelige. 5.4 Annoncering i offentlige transportmidler Annonceringen af stop m.m. i de kollektive trafikmidler skal altid være nøjagtig og tydelig. Anlægget skal installeres så udenomsstøj indvirker mindst muligt på informationen. For at undgå baggrundsstøj skal en god retningsorienteret højttaler benyttes. Manuel annoncering bør kun ske ved uregelmæssigheder i driften, ellers skal annonceringen være styret ved brug af syntetisk tale, evt. kombineret med et GPS-system, således at den altid er enslydende og stringent. I en bus bør annonceringen af næste stoppested ske kort efter igangsættelsen af bussen, således at der er optimal tid til at rejse sig og gå hen til udstigningsdøren. I de nordiske lande har der igennem årene været en lang række forsøg med annoncering af stoppesteder. Den teknologiske udvikling gør det nu muligt at dette særdeles store problem bliver løst idet langt de fleste busser og tog er udstyret med computerteknologi, som gør det muligt for syntetisk tale at annoncere et stoppested meget præcist og nøjagtigt. 6 Telekommunikation 236 Telekommunikation er et område i rivende udvikling. Telefonen er et vigtigt kommunikationsredskab for mange, men i dag er telefonen også mange andre ting - f.eks. en opkobling eller en lille dataterminal. Også telefonselskaberne laver i dag flere ting, end bare at sælge telefoni, og et af deres største indtægtsområder er datatransmission. 6.1 Mobiltelefoner

237 Udbredelsen af mobiltelefoner har i de sidste par år udviklet sig i en sådan retning, at blinde og svagsynede i dag ikke er i stand til at benytte en lang række af de faciliteter, der ligger i mobiltelefoner. På trods af at en række blindeorganisationer i Europa har brugt mange ressourcer på at afdække problemstillingerne og har udarbejdet løsningsforslag til disse, er det ikke lykkedes at lave en tilgængelig mobiltelefon. Dette er bl.a. gjort af John Gill fra RNIB i adskillige rapporter. Udbredelsen af mobiltelefonen gør det særdeles påkrævet, at universelt design princippet tages i brug i forbindelse med indførelsen af UMTS-systemerne i de nordiske lande. Hvis vi ikke påtager os at løfte UMTS-opgaven, fraskriver vi os muligheden for at få udviklet et helt unikke muligheder for blinde og svagsynede, da denne teknologi rummer uanede muligheder, som f.eks. radio/tv-forbindelser, Internetopkobling, betalingsenhed. Derfor er det vigtigt, at blinde og svagsynedes krav til 3. generations mobiltelefonen gennemarbejdes nøje og standardiseres på europæisk plan. De nordiske lande har en unik mulighed herfor idet Nokia og Ericsson er hjemhørende i Norden. Disse selskaber kunne også have en interesse i at vores evt. krav bliver standardiseret. En af de tjenester, der har vundet store udbredelse på det seneste, er SMS-beskeder, som i dag findes i forskellige varianter. Nogle teleoperatører udbyder særlige SMS-tjenester, hvorved beskeden bliver oplæst. Denne tjeneste er dog mod ekstra betaling. Desuden løser oplæsning af SMS-beskeder dog ikke problemet med at sende beskeder fra mobiltelefonen. 237 Den liberalisering, teleområdet har gennemgået i Norden stiller os over for nogle helt nye udfordringer, idet den megen dynamik på området gør det næsten umuligt at holde sig informeret om de telemæssige muligheder, man stilles overfor som synshandicappet. Det bør derfor nøje overvejes, om

238 området kan håndteres ved hjælp af sektoransvarlighedsprincippet sammenholdt med et lovgivningskrav om, at tjenester skal være tilgængelige for alle. 7 TV-området TV er, som nævnt, sammen med de andre medier - såsom radio og aviser, en kilde til information. Men TV er også meget andet. Således er TV en kilde til underholdning og kultur, og det at se TV kan også have en social funktion. Langt de fleste mennesker ønsker dermed at få adgang til at se TV - også selvom de måske ikke kan se billedet på skærmen. Tekst-TV (TTV) er sammen med hjemmesider på Internettet også en stor kilde til information. I mange TV-programmer henvises der således til såvel en hjemmeside som en side på TTV. På TTV kan man finde mange forskellige oplysninger om alt fra sportsnyheder og vejret til TV-programmer. 238 TV er i dag ikke bare noget man ser på fjernsynet. Man kan f.eks. købe et TV-kort installere dette i sin computer. På denne måde er det muligt at gøre f.eks. TTV tilgængeligt for synshandicappede. I det hele taget er det er muligt at gøre TV fuldt tilgængeligt for alle. Man kan således tekste alle udsendelser. Tekstningen kan udsendes via TTV således, at synshandicappede kan vælge et særligt auditivt output af teksten, mens personer, der har både syns- og hørehandicap skal have mulighed for at få teksten udskrevet på punktskrift, eller overført elektronisk til en computer med punktdisplay eller et bærbart punktapparat. I det hele taget skal bør det tilstræbes at gøre TTV mere tilgængeligt således, at man kan modtage informationerne herfra i det format, man ønsker. Når de digitale TV-apparater bliver mere almindelige, bliver mulighederne også større for at lave outputtet fra TV mere valgfrit. Men den teknologiske mulighed for at gøre TV tilgængeligt foreligger allerede i dag. Det bør derfor være muligt at tilvælge og fravælge tekstning af samtlige udsendelser

239 herunder også nyhedsudsendelser. Ligeledes bør man have mulighed for at få oplæst og evt. udskrevet denne tekstning. For at sikre, at udviklingen går i den rigtige retning og de synshandicappede i Norden får adgang til disse muligheder - og specielt de muligheder fremtiden vil bringe - vil en idé være at oprette et Handicap TV-råd i de enkelte lande. Her kan man diskutere problemstillingerne og foreligge dem for de nationale Tv-selskaber. Hidtil har disse ikke været særligt lydhøre over for problematikken, hvorfor man ved oprettelsen af et Handicap TV-råd også bør arbejde på at få en reel politisk indflydelse - evt. via disse selskabers forpligtelser som licensmodtagere og public service-udbydere. 8 Undervisning i IKT De sidste mange års udvikling på IKT-området har også afstedkommet et massivt behov for undervisning i dette område for at kunne drage det fulde udbytte af disse muligheder. Det må desværre konstateres, at udviklingen på undervisningsområdet på dette område langt fra lever op til vores forventninger og krav. En af det helt centrale problemstillinger i undervisning af blinde og svagsynede i IKT-teknologier er udviklingen undervisningsmateriale, der tager højde for blinde og svagsynedes brug af handicapkompenserende udstyr. Et anden væsentligt problem er, at synshandicappede i dag ikke har mulighed for at deltage i den undervisning, samfundet stiller til rådighed for dets øvrige borgere, og derfor i lang række sammenhænge stilles ringere. Blinde og svagsynede har behov for et meget stort antal undervisningstimer, da der er tale om benyttelsen af det handicapkompenserende udstyr og det generelle IKT-teknologi. 239 En anden central problemstilling i brugen af IKT-teknologi er, at der ikke forefindes tilgængelige brugsanvisninger, og man

240 har derfor ikke mulighed for selvstændigt at tilegne sig dets funtionaliteter. Det særlige undervisningsbehov blinde og svagsynede har for at få fuldt udbytte af den store række af teknologiske muligheder bør påføre synshandicappede ekstra omkostninger, heller ikke når der er tale om efter- eller videreuddannelse. Konklusion Arbejdsgruppen anbefaler at de nordiske blindeorganisationer får et tættere samarbejde vedrørende IKT, da en lang række væsentlige områder og problemstillinger er de samme i alle de nordiske lande. Et sådant samarbejdsorgan bør også indeholde personer med spidskompentence på det tekniske område. Opnås der et nordisk samarbejde på det praktiske plan, vil de nordiske lande også med væsentlig større vægt kunne rejse problemstillinger i EDF, og således sikre, at de nordiske normer og holdninger får den størst mulige indflydelse på den europæiske udvikling. Dette er af afgørende betydning, idet en række problemstillinger kun kan løses på europæisk plan. 240 En af de helt centrale diskussioner i arbejdsgruppen har været, hvorledes vi kunne påvirke de meget store markedskræfter, der findes på området. Arbejdsgruppen anbefaler derfor, at de nordiske blindeorganisationer forsøger sig med at indgå allianceaftaler med f.eks. Ericsson, Nokia, Microsoft o.s.v. Og det de nordiske blindeorganisationer kan tilbyde er spidskompentence på blinde og svagsynedes problemstillinger og at vi vil arbejde for, at de krav vi sætter bliver til europæiske krav. Alliancepartnerne kan herved opnå en større markedsandel i hele Europa, ligesom alliancepartnerne forbedrer deres image ved at leve op til deres sociale ansvar. Hvis det skal lykkes blinde og svagsynede at benytte IKTteknologien på lige fod med andre borgere, er det vigtigt, at

241 det lykkes blindeorganisationerne at få arbejdsmarkedets parter til at være med til at stille krav om, at teknologien skal være tilgængelig for alle. Arbejdsgruppen anbefaler, at de nordiske blindeorganisationer tilskriver regeringerne i de enkelte lande og stiller krav om, at der nu bliver sat fokus på den række problemstillinger, der er omtalt i rapporten. Problemstillingerne er følgende: Displays Informationsstandere Grafisk brugergrænseflader Bank- og betalingsterminaler Digitale publikationer Internet/hjemmesider Digital forvaltning (herunder digital signatur) Digitale biblioteker Netbanker og E-handel Akustiske lydsignaler "Talking Signs" GPS - Geographical Positioning Service Annoncering i offentlige transportmidler Telekommunikation (herunder mobiltelefoner) TV-området (herunder TTV) Undervisning i IKT Bilag VII Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). Fastsatt av samferdselsdepartementet 16. februar Deler av forskriften som har spesiell betydning for funksjonshemmede:

242 5-2 Offentlige betalingstelefoner Tilbyder med leveringsplikt etter ekomloven 5-1 første ledd nr. 2 skal tilby offentlige betalingstelefoner i det normale leveringsområdet. Det skal være et tilstrekkelig antall betalingstelefoner for å møte sluttbrukernes rimelige behov. Betalingstelefonene skal ha tilstrekkelig kvalitet og være tilrettelagt for funksjonshemmede for å imøtekomme sluttbrukernes 5-5 Ytelser til funksjonshemmede og sluttbrukere med spesielle behov Tilbyder med leveringsplikt etter ekomloven 5-1 første ledd nr. 5 skal tilby tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere med spesielle behov. Tilbyder med leveringsplikt skal påse at forskning og utvikling knyttet til slike tjenester videreføres. Slike tjenester kan blant annet omfatte tilgang til tilpasset terminalutstyr og tjenester som sidestiller disse sluttbrukerne med andre sluttbrukere, herunder: 1 tilgang til alternative telefonløsninger for tale- og hørselshemmede. Slik tilgang kan omfatte teksttelefontjeneste og rabatt- eller refusjonsordninger ved bruk av slik tjeneste. Ved bruk av bildetelefon eller talemaskin kan rabatt- og refusjonsordninger for slik tjeneste komme i stedet for rabatt- eller refusjonsordninger for bruk av teksttelefontjeneste. 2 rabatt- eller refusjonsordning for blinde og svaksynte for bruk av nummeropplysningstjeneste 3 oversikt over terminalutstyr og tjenester for funksjonshemmede 242 Kapittel 10 Tilsyn, klage m.m Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon Tilbydere av: offentlig fastnett telefontjeneste, offentlig mobiltelefontjeneste,

243 Internettilgang, minimumstilbud for overføringskapasitet, nummeropplysningstjeneste, telefonkatalog, offentlig betalingstelefon eller ytelser til funksjonshemmede og brukere med spesielle behov - skal inngå avtale om deltakelse i en brukerklagenemnd for elektronisk kommunikasjon for å sikre brukers mulighet til å kunne klage på tilbyders tilbud av slike tjenester. Avhengig av om en eller flere tilbydere har sterk markedsstilling, jf. ekomloven 3-1, kan dette også gjelde tilbydere av tilgang til nett som anvendes til kringkasting. Post- og teletilsynet kan fatte vedtak om å unnta enkelttilbyder eller grupper av tilbydere fra deltakelse i nemnda. Brukerklagenemnda skal behandle tvister mellom bruker og tilbyder, herunder om kvalitet, fakturering og manglende tjenestetilbud. Klagenemnda skal ikke behandle tvister om grensene for leveringsplikten. Klagenemndas nærmere kompetanse skal fremgå av avtale eller enkeltvedtak truffet av departementet. Klagenemnda skal på sin hjemmeside offentliggjøre oppdatert liste over hva som kan påklages. Brukerklageadgangen er subsidiær, slik at bruker først må rette klagen til tilbyder. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domstolene. Klagenemnda skal finansieres av tilbyderne etter første ledd. Post- og teletilsynet kan gi nærmere pålegg om finansiering av nemnda. 243 Bilag VIII EUs bussdirektiv (Gjengis i offisiell dansk oversettelse, da dette ikke er oversatt til norsk.)

244 KRAV TIL TEKNISKE HJÆLPEMIDLER, DER LETTER ADGANGSFORHOLDENE FOR BEVÆGELSESHÆMMEDE PASSAGERER 1. GENERELT Dette bilag indeholder de bestemmelser, som skal gælde for køretøjer, der er konstrueret således, at bevægelseshæmmede passagerer og kørestolsbrugere har let adgang til dem. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Disse krav gælder for køretøjer, der letter indstigning for bevægelseshæmmede passagerer. 3. KRAV 3.1. Trin Højden af første trin fra jorden ved mindst en indgang må højst være 250 mm for køretøjer i gruppe I og A og 320 mm for køretøjer i gruppe Il, III og B. Alternativt må første trin over jorden højst være 270 mm i to døre (en indgang og en udstigningsdør) for køretøjer i gruppe I og A. Et knælesystem og/eller et optrækkeligt trin kan anvendes. Højden af alle andre trin end første trin fra jorden ved ovennævnte døre, i en passage og en gang må højst være 200 mm for køretøjer i gruppe I, A og 255 mm for køretøjer i gruppe III og B. Overgangen fra en forsænket gang til et siddepladsområde anses ikke for et trin Sæder og plads, der er forbeholdt bevægelseshærnrnede passagerer Et mindste antal af bagudvendende og fremadvendende sæder, der er forbeholdt bevægelseshæmmede passagerer, skal være placeret nær en udstigningsdør (udstigningsdøre), der er egnet til ind- og udstigning. Der skal være mindst fire forbeholdte sæder i køretøjer af gruppe I, to i gruppe Il og III og et i gruppe A og B. Et sæde, der kan slås

245 op, når det ikke er i brug, kan ikke være en forbeholdt siddeplads. Punkt i bilag I finder ikke anvendelse på køretøjer, som opfylder dette krav Der skal under eller i nærheden af en forbeholdt siddeplads være plads nok til en førerhund Der skal forefindes armlæn mellem siddepladsen og gangen, og dette skal kunne fjernes hurtigt, så der bliver fri adgang til sædet. Der skal i nærheden af den forbeholdte siddeplads være anbragt et gelænder eller en håndstøtte, som passagererne nemt kan gribe fast i Sædehyndens mindste bredde, målt fra et lodret plan gennem siddepladsens midtpunkt, skal være 220 mm på hver side eller, for sammenhængende sæder, 220 mm for hver siddeplads på begge sider Den usammenpressede sædehyndes højde over gulvet skal være således, at afstanden fra gulvet til et vandret plan, der rører sædehyndens opadvendende overflade fortil, er mellem 400 og 500 mm Fodrummet ved forbeholdte siddepladser skal strække sig frem foran sædet fra et lodret plan gennem sædehyndens forreste kant. Fodrummet må ikke skråne mere end 8 % i nogen retning Over hver forbeholdt siddeplads skal der være en fri højde i køretøjer af gruppe I og A på mindst 1300 mm og 900 i køretøjer af gruppe Il målt fra det højeste punkt på den ikke sammenpressede sædehynde. Den frie højde skal være inden for den lodrette projektion af hele sædets areal og det tilhørende fodrum. indsættelse af et ryglæn eller anden genstand i dette rum kan tillades, såfremt der fortsat er et frit lodret rum på 230 mm foran sædehynden. Hvis den forbeholdte siddeplads er placeret over for en forplade, der er mere end 1,20 m høj, skal dette rum være på 300 mm Kommunikationsanordninger

246 Kommunikationsanordninger skal forefindes i nærheden af alle forbeholdte siddepladser og kørestolsområder og være anbragt i en højde på mellem 700 og l 200 mm over gulvet Kommunikationsanordninger i lavgulvarealet skal være anbragt i en højde på mellem 800 og l500 mm, hvor der ikke er sæder Betjeningsknappen til alle kommunikationsanordninger skal kunne aktiveres med håndfladen og skal have kontrastfarve(r) eller kontrasterende farvetone(r) Hvis et køretøj er forsynet med en rampe eller lift, skal der forefindes en udendørs kommunikationsanordning til chaufføren i nærheden af døråbningen og højst l300 mm over jorden Piktogrammer Køretøjer med kørestolsområde og/eller sæder med fortrinsret skal være forsynet med piktogrammer, jf. bilag Ill, fig. 23 a, som er placeret uden på køretøjet på den side, der vender ind mod veikanten i nærheden af den/de relevante udstigningsdør(e). Der skal også anbringes relevante piktogrammer inde i køretøjet i nærheden af kørestolsområdet og/eller sæderne med fortrinsret Gulvets hældning Hældningen af gange, passager og gulvarealer mellem et forbeholdt sæde eller kørestolsområde og mindst en indgang og en udstigningsdør eller en kombineret ind- og udgang må ikke overstige 8 %. Sådanne områder, hvor gulvet hælder, skal være forsynet med en skridsikker overflade Bestemmelser vedrørende anbringelse af kørestole For hver kørestolsbruger, passagerrummet er beregnet til, skal der være afsat en særlig kørestolsplads,

247 som er mindst 750 mm bred og l300 mm lang. Kørestolspladsens længdeakse skal være parallel med køretøjets længdeakse, og gulvet på kørestolspladsen skal have skridsikker belægning. Når et kørestolsområde er beregnet til en fremadvendende kørestol, må øverste del af de foranværende ryglæn rage ind i kørestolsområdet, hvis der er et frit rum som vist i bilag Ill, figur Der skal være mindst en døråbning, som kørestolsbrugere kan komme igennem. For køretøjer i gruppe I skal mindst en af dørene til kørestole være en udstigningsdør. Dørene til kørestole skal være forsynet med et indstigningshjælpemiddel, som opfylder bestemmelserne i punkt (knælesystem) i dette bilag, kombineret med bestemmelserne i punkt (en løfteanordning) eller (en rampe) En dør til kørestole, som ikke er en udstigningsdør, skal være mindst l400 mm høj. Alle døre til kørestole skal have en bredde på mindst 900 mm, der kan nedsættes med 100 mm, hvis målingen foretages i niveau med håndstøtterne Det skal være muligt at komme ind i køretøjet gennem mindst en af dørene til kørestole til det særlige område/de særlige områder med en referencekørestol, der har de dimensioner, der er vist i bilag Ill, fig Sæder i kørestolsområdet Der må gerne være monteret klapsæder i et kørestolsområde, men sådanne sæder må, når de klappes og ikke anvendes, ikke berøre kørestolspladsen Et køretøj kan være forsynet med aftagelige sæder monteret i kørestolsområdet, såfremt de let kan fjernes af føreren eller andet personale. 247

248 Hvis et sædes fodrum eller en del af et klapsæde i brug berører et kørestolsområde, skal der på sådanne sæder eller i nærheden af dem være et skilt med følgende tekst: Overlad venligst denne plads til en kørestolsbruger Kørestoles stabilitet Fastholdelsessystem til kørestol. Som alternativ til kravene i punkt kan fastholdelsessystemerne opfylde kravene i punkt I et køretøj, hvor passagersæderne ikke er udstyret med nogen form for fastholdelsessystem til passagerer, skal der i kørestolsområdet forefindes et fastholdelsessystem, som sikrer stabiliteten af kørestolen. 248 Der udføres en statisk test i overensstemmelse med følgende krav: a) en belastning på 250 dan t 20 dan pr. kørestol påføres selve fastholdeisessystemet b) belastningen påføres køretøjet horisontalt i retning af dets forende, hvis fastholdeisessystemet ikke er fastgjort til køretøjets gulv. Hvis fastholdeisessystemet er fastgjort til gulvet, påføres belastningen i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende. c) belastningen opretholdes i en periode på mindst 1,5 sekund d) fastholdeisessystemet skal kunne modstå belastningen under testen. Permanent deformation, herunder delvis brud på eller beskadigelse af fastholdeisessystemet, anses ikke for manglende opfyldelse af testens krav, hvis den krævede belastning opretholdes i det angivne tidsrum. Låseanordningen, der gør det muligt at flytte kørestolen, skal kunne betjenes manuelt, efter at trækkraften er fjernet Når passagersæderne er udstyret med et fastholdeisessystem til passagerer, skal der i hvert kørestolsområde forefindes et fastholdeisessystem, der er i

249 stand til at fastholde kørestolen og brugeren af denne. Fastholdeisessystemet og dets forankringspunkter skal være konstrueret på en sådan måde, at de kan modstå belastninger svarende til de belastninger, der kræves for så vidt angår passagersæder og fastholdeisessystemer til passagerer. Der udføres en statisk test i overensstemmelse med følgende krav: a) de i denne sammenhæng anførte belastninger påføres henholdsvis fremadrettet og bagudrettet på selve fastholdeisessystemet b) belastningen opretholdes i en periode på mindst 0,2 sekund c) fastholdeisessystemet skal kunne modstå belastningen under testen. Permanent deformation, herunder delvis brud på eller beskadigelse af fastholdelsessystemet, anses ikke for manglende opfyldelse af testens krav, hvis den krævede belastning opretholdes i det angivne tidsrum. Låseanordningen, der gør det muligt at flytte kørestolen, skal kunne betjenes manuelt, efter at trækkraften er fjernet Belastningen skal være fremadrettet for særskilte fastholdelsessystemer til kørestole og kørestolsbrugere For klasse M2 a) 1110 dan +/- 20 dan, hvis der benyttes hoftesele. Belastningen påføres systemet til fastholdeise af kørestolsbrugere horisontalt i retning af køretøjets forende, hvis fastholdelsessystemet ikke er fastgjort til køretøjets gulv. Hvis fastholdeisessystemet er fastgjort til gulvet. påføres belastningen i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende b) 675 dan :t 20 dan horisontalt i retning af køretøjets forende på hoftedelen af selen og 675 dan :t 20 dan horisontalt i retning af køretøjets forende på brystdelen af selen for 3-punkts-seler 249

250 c) dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º 0/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på fastholdeisessystemet til kørestole d) belastningerne påføres samtidigt For klasse M3 a) 740 dan +/- 20 dan, hvis der benyttes hoftesele. Belastningen påføres systemet til fastholdeise af kørestolsbrugere horisontalt i retning af køretøjets forende, hvis fastholdeisessystemet ikke er fastgjort til køretøjets gulv. Hvis fastholdeisessystemet er fastgjort til gulvet, påføres belastningen i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende. 740 dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º på køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på kørestolens fastholdelsessystem for hofteseler b) 450 dan dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på hoftedelen af selen og 450 dan +/- 20 dan på køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på brystdelen af selen for 3-punkts-seler c) 1133 dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på fastholdeisessystemet til kørestole d) belastningerne påføres samtidigt Fremadrettet belastning for kombinerede systemer til fastholdelse af kørestole og kørestolsbrugere For klasse M2 a) 1110 dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på systemet til fastholdeise af kørestole. hvis der benyttes hoftesele b) 675 dan +/- 20 dan horisontalt i retning af køretøjets forende på hoftedelen af selen og 675 dan +/- 20 dan horisontalt i retning af køretøjets forende på brystdelen af selen for 3-punktsseler

251 c) 1715 dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på systemet til fastholdeise af kørestole d) belastningerne påføres samtidigt For klasse M3 a) 740 dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på systemet til fastholdeise af kørestole. hvis der benyttes hoftesele. b) 450 dan +/- 20 dan horisontalt i retning af køretøjets forende på hoftedelen af selen og 450 dan +/- 20 dan horisontalt i retning af køretøjets forende på brystdelen af selen for 3-punktsseler c) 1130 dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende på systemet til fastholdeise af kørestole d) belastningerne påføres samtidigt Bagudrettet belastning a) 810 dan +/- 20 dan i en vinkel på 45 º +/- 10 º i forhold til køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets bagende på systemet til fastholdeise kørestole Alternativt system til fastholdeise af kørestole: Der skal i kørestolsområdet forefindes et kørestolsfastholdelsessystem til almindelig brug i forbindelse med kørestole. som gør det muligt at transportere en kørestol og en kørestolsbruger. Som vender fremad Der skal i kørestolsområdet forefindes et system til fastholdeise af kørestolsbrugere, som omfatter mindst to forankringspunkter og en bækkenfastholdelsesanordning (hoftesele), som er konstrueret og fremstillet af komponenter med tilsvarende egenskaber som komponenterne i sikkerhedsseler. som er overensstemmelse med direktiv 77/541/EØF som ændret. 251

252 Et fastholdelsessystem. som er monteret i kørestolsområdet, skal let kunne udløses i en nødsituation Et system til fastholdelse af kørestole skal enten opfylde de dynamiske testkrav. der er omhandlet i punkt , og være sikkert fastgjort til forankringer på køretøjet. som opfylder de statiske testkrav, der er omhandlet i punkt , eller være sikkert fastgjort til køretøjets forankringer, således at kombinationen af fastholdeisessystemet og for ankringerne opfylder kravene i punkt Et system til fastholdeise af kørestolsbrugere skal enten opfylde de dynamiske testkrav, der er omhandlet i punkt og være sikkert fastgjort til forankringer på køretøjet. som opfylder de statiske testkrav. der er omhandlet i punkt , eller være sikkert fastgjort til køretøjets forankringer. således at kombinationen af fastholdeisessystemet og forankringerne opfylder de dynamiske testkrav i punkt , når de er fastgjort til forankringer, der er monteret som omhandlet i punkt Der udføres en statisk test på forankringspunkterne for både systemet til fastholdeise af kørestolen og systemet til fastholdeise af kørestolsbrugeren i overensstemmelse med følgende krav: De belastninger, der er anført i punkt , påføres ved hjælp af en anordning med samme geometri som kørestolsfastholdelsessystemet De belastninger. der er anført i punkt påføres ved hjælp af en anordning med samme geometri som fastholdelsessystemet for kørestolsbrugere, og ved

253 hjælp af en trækanordning som omhandlet i punkt i bilag I til direktiv 76/115/EØF De belastninger. der er omhandlet i punkt og påføres samtidigt fremadrettet og i en vinkel på 10:1,5. i forhold til det horisontale plan De belastninger. der er omhandlet i punkt påføres samtidigt bagudrettet og i en vinkel på 10 º +/- 5 º i forhold til det horisontale plan Belastningerne påføres så hurtigt som muligt gennem kørestolspladsens lodrette akse. og belastningen opretholdes i et tidsrom af mindst 0,2 sekunder Testen skal udføres på en repræsentativ del af køretøjets struktur sammen med eventuelt tilbehør i køretøjet, som kan bidrage til at øge strukturens styrke eller stivhed De belastninger, der er anført i punkt , er: i tilfælde af forankringer til systemer til fastholdelse af kørestole. som er monteret på et køretøj i klasse M2: dan, som påføres fremadrettet i køretøjets længderetning i en højde på mellem mindst 200 mm og højst 300 mm målt lodret fra kørestolsområdets gulv, og dan, som påføres bagudrettet i køretøjets længderetning i en højde på mellem mindst 200 mm og højst 300 mm målt lodret fra kørestolsområdets gulv I tilfælde af forankringer til systemer til fastholdeise af kørestole, som er monteret på et køretøj i klasse M3:

254 dan, som påføres fremadrettet i køretøjets længderetning i en højde på mellem mindst 200 mm og højst 300 mm målt lodret fra kørestolsområdets gulv, og dan, som påføres bagudrettet i køretøjets længderetning i en højde på mellem mindst 200 mm og højst 300 mm målt lodret fra kørestolsområdets gulv I tilfælde af forankringer til et system til fastholdeises af en kørestolsbruger skal belastningerne være i overensstemmelse med kravene i punkt 5.4 i bilag I til direktiv 76/115/EØF Et system til fastgørelse af kørestole underkastes en dynamisk test i overensstemmelse med følgende krav: en prøvevogn, som repræsenterer en kørestol, med en masse på 85 kg skal fra en hastighed på mellem 48 km/h og 50 km/h udsættes for en decelerationstidspuls på over 20 g fremadrettet i et kumulativt tidsrom på mindst 0,015 sekunder; på over 15 g fremadrettet i et kumulativt tidsrom på mindst 0,04 sekunder; af en varighed af 0,75 sekunder; på ikke over 28g og ikke i mere end 0,08 sekunder; af en varighed på ikke over 0,12 sekunder og en prøvevogn, som repræsenterer en kørestol, med en masse på 85 kg skal fra en hastighed på mellem 48 km/h og 50 km/h udsættes for en decelerationsimpuls på over 5 g bagudrettet i et kumulativt tidsrom på mindst 0,015 sekunder;

255 på over 15 g bagudrettet i et kumulativt tidsrom på mindst 0,02 sekunder Testen i punkt foretages ikke, hvis de samme fastholdelsessystemer anvendes både fremad- og bagudrettet, eller hvis der er gennemført en tilsvarende test Med henblik på ovennævnte test skal systemet til fastholdeise af kørestolen være fastgjort til enten 3: forankringer, der er fastgjort til prøvestanden med samme geometri som forankringerne i et køretøj, som fastholdelsessystemet er tiltænkt, eller forankringer, som indgår i en repræsentativ del af det køretøj, som fastholdeisessystemet er tiltænkt, jf. punkt Et system til fastgørelse af kørestolsbrugere skal opfylde testkravene i punkt i bilag I til direktiv 77/541/EØF eller en tilsvarende test af decelerationstidspulsen som omhandlet i punkt En sikkerhedssele, der godkendt efter direktiv 77/541/EØF og mærket i overensstemmelse hermed, anses for at opfylde kravene Resultatet af en test som omhandlet i punkt , eller anses for at være negativt, med mindre følgende kraver opfyldt: ingen del af systemet må have svigtet eller have løsrevet sig fra forankringen eller køretøjet under testen mekanismerne til frigørelse af kørestolen og kørestolsbrugeren skal kunne udløses efter fuldendt test; ved den i punkt omhandlede test må kørestolen ikke have flyttet sig mere end 200 mm i køretøjets længderetning under testen;

256 ingen del af systemet må efter endt test være deformeret i en sådan grad, at den kan forårsage skade som følge af skarpe kanter eller andre fremspring Brogsanvisningen til systemet skal vises tydeligt i dets umiddelbare nærhed Som alternativ til bestemmelserne i punkt skal kørestolen være således indrettet, at kørestolsbrogeren kan befordres uden at være fastgjort med kørestolen vendende bagud mod en støtte eller et ryglæn, i henhold til følgende bestemmelser a), en af kørestolspladsens sider i længderetningen skal støde op til en inder- eller ydervæg i køretøjet b) der skal være en støtte eller et ryglæn vinkeiret på køretøjets længdeakse i den forreste ende af kørestolsområdet; c) støtten eller ryglænet skal være således udformet, at kørestolens hjul eller ryglæn hviler mod støtten eller ryglænet for at forhindre kørestolen i at vælte; d) støtten eller ryglænet på den forreste sæderække kunne modstå en belastning på 250 dan +/- 20 dan pr. kørestol. Belastningen påføres på køretøjets horisontale plan og i retning af køretøjets forende i midten af støtten eller ryglænet. Belastningen opretholdes i et tidsrom af mindst 1,5 sekunder; e) der skal være monteret et gelænder eller en håndstøtte på køretøjets inder- eller ydervæg på en sådan måde, at kørestolsbrugere let kan gribe fat i det; f) på den modsatte side af kørestolsområdet skal være monteret et gelænder eller en tilsvarende anordning, der kan klappes væk, som begrænser kørestolens sideværts bevægelse, og som kørestolsbrogeren let kan gribe fat i; g) gulvet på kørestolsområdet skal have skridsikker belægning; h) ved kørestolsområdet skal være anbragt et skilt med følgende tekst: Denne plads er foroeholdt en kørestol. Kørestolen anbringes bagudvendt op mod støtten eller ryglænet og skal være bremset.

257 3.9. Betjeningsanordninger for døre Anordninger til åbning af en af de i punkt 3.6 omhandlede døre skal være placeret højst l300 mm over jorden eller gulvet, hvad enten de findes i eller uden for køretøjet Belysning Der skal være en passende belysning inde i og umiddelbart uden for køretøjet, så bevægelseshæmmede kan komme sikkert ind og ud. Belysning, der kan berøre førerens synsfelt, må kun tændes, når køretøjet holder stille Bestemmelser om indstigningshjælpemidler Generelt Betjeningsanordninger til indstigningshjælpemidler skal være tydeligt afmærket som sådanne. indstigningshjælpemidlets udslåede eller sænkede position skal over for føreren angives af en indikator I tilfælde af svigt af en sikkerhedsanordning må løfteanordninger, ramper og knælesystemer ikke kunne betjenes, medmindre det er muligt at betjene dem sikkert med håndkraft. Nødbetjeningsanordningens art og placering skal være tydeligt markeret. I tilfælde af svigt af energitilførslen, skal løfteanordninger, ramper og knælesystemer kunne betjenes med håndkraft Adgangen til en af udstigningsdørene eller nødudgangsdørene kan være spærret af et indstigningshjælpemiddel, forudsat at begge nedenstående betingelser er opfyldt både inde i og uden for køretøjet: - indstigningshjælpemidlet må ikke spærre for håndtaget eller andre anordninger til åbning af døren, - indstigningshjælpemidlet skal let kunne flyttes, så der bliver fri adgang til døren i nødsituationer. 257

258 Knælesystem Der skal forefindes en kontakt til betjening af knælesystemet Alle betjeningsanordninger, som aktiverer sænkning eller hævning af en del af eller hele karosseriet i forhold til vejbanen, skal være tydeligt afmærket og være under førerens direkte kontrol Sænkningen eller hævningen skal kunne standses og bevægelsen øjeblikkelig vendes om ved hjælp af en betjeningsanordning, som er placeret både inden for førerens rækkevidde, når han sidder i førerrummet, og i nærheden af eventuelle andre anordninger til betjening af knælesystemet Når der er monteret et knælesystem på et køretøj, må køretøjet ikke kunne køre mere end 5 km/h, når køretøjet befinder sig i en position, der er lavere end den normale kørehøjde ikke kunne hæves eller sænkes, når udstigningsdøren af en eller anden grund ikke kan aktiveres Løfteanordning Generelt Løfteanordninger skal kun kunne fungere, når køretøjet holder stille. Ved løftning og sænkning af platformen skal en anordning, der forhindrer kørestolen i at rulle af, automatisk træde i funktion Løfteplatformen skal være mindst 800 mm bred og mindst l200 mm lang og skal kunne fungere, når den er belastet med mindst 300 kg Supplerende tekniske forskrifter for maskinelt betjente løfteanordninger

259 Betjeningsanordningen skal være udformet således at den, hvis den slippes, automatisk returnerer til afbrudt stilling. Idet dette finder sted, skal løfteanordningens bevægelse øjeblikkelig standse, og det skal være muligt at indlede en bevægelse i begge retninger Områder, der ikke er synlige for den person, der betjener løfteanordningen, og hvor løfteanordningen kan gribe fat i eller klemme om genstande, skal være beskyttet af en sikkerhedsanordning (f.eks. en vendemekanisme) Hvis en af disse sikkerhedsanordninger træder i funktion, skal løfteanordningens bevægelse øjeblikkelig standse, og en bevægelse i modsat retning indledes Betjening af maskinelt betjente løfteanordninger Når løfteanordningen er placeret ved en udstigningsdør, der befinder sig inden for førerens direkte synsfelt, kan det godkendes, at løfteanordningen betjenes af føreren fra førersædet I alle andre tilfælde skal betjeningsanordningerne være placeret i nærheden af løfteanordningen. De må kun kunne aktiveres og deaktiveres af føreren fra førersædet Manuelt betjent løfteanordning Løfteanordningen skal være konstrueret således, at den kan betjenes med anordninger, der er placeret i nærheden af løfteanordningen Løfteanordningen skal være konstrueret således, at der ikke kræves urimelig stor kraft til betjeningen Rampe Generelt

260 En rampe må kun kunne fungere, når køretøjet holder stille Udvendige kanter skal være afrundet til en radius af mindst 2,5 mm. Udvendige hjørner skal være afrundet til en radius af mindst 5 mm Rampen skal være mindst 800 mm bred. Rampens hældning, når den er lagt ud eller manuelt foldet ud til en kantsten med en højde på 150 mm, må ikke overstige 12 %. Der kan anvendes et knælesystem til at udføre denne test Ramper, som har en længde på over 1200 mm, når de er klar til brug, skal forsynes med en anordning, som forhindrer kørestolen i at køre ud over siden Rampen skal kunne benyttes sikkert ved en belastning på 300 kg Betjening Udlægning og tilbagetrækning af rampen kan tinde sted manuelt eller maskinelt Supplerende tekniske forskrifter for maskinelt betjente ramper Når rampen lægges ud og trækkes ind, skal dette angives af gule blinklys og et akustisk signal; rampen skal være mærket med let synlige røde og hvide retroreflekterende advarselsstriber på de udvendige kanter Vandret udlægning af rampen skal være beskyttet af en sikkerhedsanordning Hvis en af disse sikkerhedsanordninger træder i funktion, skal rampens bevægelse øjeblikkelig standse Rampens vandrette bevægelse skal standse, hvis den belastes med en masse på 15 kg.

261 Betjening af maskinelt betjente ramper Når rampen er placeret ved en udstigningsdør, der befinder sig inden for førerens direkte synsfelt, kan det godkendes, at rampen betjenes af føreren fra førersædet I alle andre tilfælde skal betjeningsanordningerne være placeret i nærheden af rampen. De må kun kunne aktiveres og deaktiveres af føreren fra førersædet Betjening af manuelt betjente ramper Rampen skal være konstrueret således, at der ikke kræves urimelig stor kraft til betjeningen. Bilag IX Charter on Rail Passenger Services (The Community of European Railways CER, and International Union of Railways UIC) 1. Purpose of the Charter This charter is a voluntary commitment by European railway undertakings to raise the quality standards of services provided to their customers. It covers all rail services. Services operated in agreement with public authorities may be subject to specific conditions. 2. Information on passenger services and travel tickets Customers will be provided with adequate information at all relevant points of sale and through the appropriate information channels regarding: the most convenient timetables, seat availability (where applicable), lowest fare in relation to customer requirements, the terms and conditions applicable. For international services, if available at points of sale, this information will be provided for journeys between the main 261

262 European railway stations as well as for the international fares that are available. 3. Ticket issuing Tickets will be available through various distribution channels (international and long distance counters, internet, telephone or accredited travel agents). 4. Communication languages The languages used for communication with customers on board trains and/or at stations shall be the language(s) in use on the route where the customer is traveiling. For international services railway undertakings will endeavour to communicate with customers in at least one other commonly used language. 5. Intermodal information Customers will be provided with information on access to and from stations and on connections with other modes. 6. Information about services such as luggage arrangements, bicycles, etc. Passengers may travel with up to three pieces of luggage provided that this luggage will not end anger other passengers and that it will fit in the dedicated luggage space. Larger pieces of luggage (skis, surfboards, bicycles, etc) are subject to special conditions. Information about dedicated services for carriage of bicycles and/or for registered luggage to passengers' destinations, in particular international destinations, is available at the point of sale or through the appropriate information channels Complaints and claims Complaints and claims will be handled as early as possible and normally within four weeks. The reply will indicate the reasons for acceptance o r rejection of the complaint. Each railway undertaking will create and indicate the contact point to which complaints and claims can be addressed in writing and/or by other means.

263 Complaints or claims may be submitted in the languages used by the different railway undertakings involved in a customer's journey and/or in at least one other commonly used language. In the event that a claim is rejected, customers have a right of appeal to consumer organisations or to an official conciliation body or mediator. 8. Refunds Refundable tickets will be reimbursed in a fast and simple procedure at the points of sale of the railway undertaking which issued the ticket and/or at any other designated locations. Requests for refund of tickets purchased from travel agents must be submitted to the travel agent concerned. Customers will be provided with clear information about refund conditions and procedures at the points of sale. 9. Punctuality The public will be informed in stations, on posters or by other means about the goals and particular performance concerning the level of punctuality for the different passenger services. In the event of delays, cancellations or diversions, railway undertakings will endeavour to provide customers on board trains and in stations with information about the reason for the above, the duration of delays and the conesquences regarding the customer's rail journey. 10. Delays In the event of a delay, customers concerned will be provided with: refreshments if possible in the event that a disruption in a service exceeds three hours; overnight accommodation when it is impossible to continue a journey on the same day and where alternative means of transport cannot be provided at reasonable cost. In the event that the responsibility lies solely with the railway companies: Appropriate compensation for train delays exceeding 263

264 a certain time limit as indicated in the conditions governing a ticket. Compensation which may take the form of financial compensation or pre-paid vouchers for future journeys. In the event of a disruption in services, passengers will be offered reimbursement or accommodation in another train (upgraded tickets included) or alternative travel arrangements at a reasonable cost, depending on circumstances and free of charge. 11. Passengers with reduced mobility Common practice regarding assistance to rail passengers with reduced mobility will be applied, as reflected in standards agreed by the European railways (a summary of the contents of these standards is appended). This will cover information on assistance in stations, assistance and facilities to board/disembark from trains and on-board information. Information on services available for persons with reduced mobility on the mai n international routes is available at points of sale and on the appropriate information channels. 12. Passenger wayfinding in stations User-friendly wayfinding systems to facilitate passengers' access to trains and station facilities will be based on best practice in Europe as reflected in standards agreed by the European railways (a summary of the contents of these standards is appended). Convenient transfer facilities between railways and other modes will be provided Conditions of contract Passengers may request all contractual conditions at the point of sale and on the appropriate information channels like e.g. internet. 14. Railway safety The railway operations will meet high safety standards maintaining rail's role as the safest transport made. This includes the continuous high attention for safety of infrastructure and

265 rolling stock, for operational procedures and for safety qualifications of the railway staff. The safety record will be communicated on an at least annual basis. 15. Security The level of security in trains and in stations will continue to be developed in cooperation with the relevant authorities. Campaigns to raise public awareness will be launched in order to promote active cooperation by customers on ensuring security levels. 16. Cleanliness It will be ensured that all areas under our responsibility are kept clean and secure in cooperation with other railway and intermodal stakeholders to ensure comparable levels of cleanliness in station infrastructures and transfer facilities. 17. Customer obligations Passengers must conduct themselves in such a manner as to avoid causing disturbance to other passengers and/or jeopardising the safety of railway operations. Passengers must follow the instructions of the train personnel and respect the rules applied in designated areas in trains and at stations, e.g. non-smoking areas, silent areas, etc. Passengers must be in possession of a valid rail ticket and where applicable a valid reservation as well as the requisite travel documents..passengers must comply with regulations concerning luggage. 18. Permanent consultation of customers Railway undertakings or their representative bodies will take part in consultation forums, notably with organisations representing customers. Railway undertakings will take part in discussions on the implementation of this Charter, monitoring of service levels, changes in service levels including line closures and the quality of rail services in general and will seek advice on their design and organisation. 265

266 19. Monitoring All railway undertakings will monitor customer satisfaction and the level of punctuality on a regular basis. In addition, railway undertakings will collect customer complaints on national and international passenger transport by rail, classifying them in the appropriate categories and publish an overview. Railway undertakings will take continuous action to improve their services in order to meet customer needs. Bilag X AIRLINE PASSENGER SERVICE COMMITMENT Airlines in Europe have developed the Airline Passenger Service Commitment following consultation with representatives of Air Travellers, European Governments and the European Commission. Strong competition between airlines has provided Europe's air travellers with an increased choice of airline, airport, price and service. The Airline Passenger Service Commitment contains non-legally binding commitments to deliver defined standards of service to air travellers. The code covers 14 areas, before travel, during travel and after travel. It describes the level of service air travellers may expect consistently from signatory airlines. It will enable air travellers to make a more informed choice of airline when planning their travel arrangements. 266 The airlines that are signatories to this Airline Passenger Service Commitment will continue to compete vigorously to meet the needs of customers by offering different products and different levels of customer service. They will endeavour to achieve the standards set out in this Airline Passenger Service Commitment on a consistent basis. Signatory airlines will each develop their own individual service plans incorporating the Airline Passenger Service Com-

267 mitment. Signatory airlines will establish staff training programmes and introduce changes to their computer systems to implement the Airline Passenger Service Commitment. During this implementation period, some elements of the Airline Passenger Service Commitment may not be delivered by every airline. Signatory Airlines agree to: 1. Offer the Lowest Fare Available through each of its Direct Outlets a. Each airline will offer the lowest appropriate fare available for which the passenger is eligible through its own telephone reservation system, through its own website and through its own ticket offices for the date, flight and class of service requested. b. Each airline will inform passengers that different fares may be available through these different outlets. c. Each airline will inform the passenger about the terms and conditions which apply to the fare chosen and any applicable taxes, fees and charges. 2. Honour the Agreed Fare After Payment After payment for the ticket has been made, no fare increase will apply for the date, flight and class of service booked. However, any change in taxes, fees and charges will be subject to additional payment or refund. 3. Notify Passengers of Known Delays, Cancellations and Diversions 267 Each airline will notify passengers at the airport and on board an affected aircraft, as soon as possible, of the best available

268 information regarding known delays, cancellations and diversions. 4. Assist Passengers Facing Delays a. Each airline will provide appropriate assistance, for example refreshments, meals, accommodation, to its passengers facing delays beyond two hours provided that local conditions allow for such assistance to be delivered. This assistance may not apply in situations involving political unrest or long strikes in essential services or other exceptional circumstances beyond the airline s control. Also, assistance may not be provided if to do so would further delay departure. b. The assistance described in paragraph 4a may not be offered on routes operated under public service obligations in accordance with the policy of the authority defining the obligation or when weather causes disruption on routes on which the regularity of operations is significantly affected by weather conditions or on routes of less than 300 km serving remote airports operated by aircraft with fewer than 80 seats. c. Each airline will produce a clear and concise statement of its policy, which will be made available to its passengers. This will include a list of routes on which any exceptions apply. 5. Deliver Baggage as Quickly as Possible 268 Each airline will make every reasonable effort to deliver all checked baggage to the Arrivals Hall area as quickly as possible. In the case of mishandled checked bags, each airline will make every reasonable effort to deliver the mishandled The assistance given to delayed passengers on an inclusive tour package flight will be in accordance with the published policy of the tour organiser.

269 bag to the passenger within 24 hours of its arrival at final destination, free of charge. Immediate assistance sufficient to meet the reasonable short-term needs of the passenger will also be offered by the airline. 6. Allow Telephone Reservations to be Held or Cancelled without Commitment or Penalty within 24 Hours Subject to applicable ticketing deadlines, each airline will allow the passenger either: i) to hold a telephone reservation made directly with the airline without payment for a minimum of 24 hours or, ii) where the airline requires immediate payment at the time of booking, to cancel a reservation without penalty for up to 24 hours. Passengers will be advised which reservations method applies at the time of booking. ** 7. Provide Prompt Refunds a. Where a passenger claims and is entitled to a refund on a ticket purchased direct from the airline, each airline will issue refunds within 7 business days for credit card purchases and within 20 business days for cash or cheque purchases. b. Any taxes, fees and charges collected with the fare and shown on the ticket will be refundable where the ticket is not used. This will include non-refundable tickets and the refund will be issued within the same time limits as above. 269 ** Some leisure airlines may decide to provide this facility only until 3 days before flight departure. This offer may not apply on routes operated by aircraft with fewer than 80 seats. Any such exclusions should be notified by the airline.

270 8. Provide Assistance to Passengers with Reduced Mobility and Passengers with Special Needs Each airline will publicise the services it offers for handling passengers with special needs and for assisting passengers with reduced mobility in an appropriate manner compatible with applicable safety regulations. For passengers with reduced mobility the airlines commit themselves to support the attached paper on Meeting the Needs of People with Reduced Mobility. 9. Meet Passengers Essential Needs during Long On-Aircraft delays The airline will make every reasonable effort to provide food, water, lavatories and access to medical treatment for passengers on board an aircraft that is on the ground for an extended period of time without access to the terminal, as consistent with passenger and employee safety and security concerns. Airlines will make every reasonable effort not to keep passengers on board in long delays. 10. Take Measures to Speed Up Check-in 270 Airlines will set reasonable check-in deadlines and in coordination with the airports will take appropriate steps to avoid congestion in departure areas and will take measures to speed up check-in to assist passengers to meet their check-in deadlines. These measures could include e- ticketing and automated check-in systems, self-service check-in, mobile check-in stations, off airport check-in, fast track check-in and queue combing.

271 11. Reduce the Number of Passengers Who are Involuntarily Denied Boarding In the event of a flight at departure time having more passengers than seats available, each airline will first seek volunteers who are prepared to stand down from the flight, subject to any security and/or operational constraints at the airport concerned. 12. Provide Information to Passengers Regarding its Commercial and Operational Conditions Airlines will provide their passengers with the following information relevant to their journey: A. AT THE TIME OF BOOKING (IF AVAILABLE): i. Planned scheduled time of departure and arrival of the flights ii. iii. iv. Airport/terminal of departure and arrival The number of en-route stops Any change of aircraft, terminal or airport v. Any conditions attached to the fare to be paid vi. vii. Name of operating carrier and flight number If it is a smoking flight In the event of substitution of operating carrier which has not previously been disclosed and which is not acceptable to the ticket holder, the passenger will be given the right to a refund or carried on the airline s next flight on which space is available in the same class. 271

272 B. WITH THE CONFIRMATION INVOICE OR WITH THE TICKET: i. Confirmation of flight times ii. iii. Free baggage allowance and liability limits Cabin baggage allowance If, after purchase of the ticket, the airline makes a significant change to the scheduled flight time which is not acceptable to the passenger, and the airline is unable to book the passenger on an alternate flight which is acceptable to the passenger, he/she will be entitled to a refund. C. ON REQUEST: (FOR THE AIRLINE S OWN SER- VICES AND WHERE AVAILABLE FOR SERVICES OPERATED BY OTHER CARRIERS) i. The aircraft type scheduled to be operated on the route and seat pitch ii. iii. iv. Services normally offered on board Facilities for passengers with special needs and any charge made for using them (except for passengers with reduced mobility as provided for under Article 8) Whether specific seats can be allocated or pre-booked v. Charges for excess baggage 272 vi. vii. viii. ix. Its Conditions of Carriage Details of frequent flyer programme, if any Assistance programs for baggage lost, damaged or delayed Details of the Airline Passenger Service Commitment and airline s own service plan.

273 13. Provide Information on Operating Carrier In case of flights operated under a code share, franchise or long term planned lease agreements, airlines will: i. Inform passengers of the name of the airline actually operating the flight. Passengers will be informed: - upon reservation, whenever such reservation is made through a distribution channel under the direct control of the airlines, i.e. airlines own offices, airlines telephone reservation centre and airlines own websites; and - at the airport upon check-in. As regards a reservation made through a channel which is not under the direct control of the airlines, i.e. travel agencies and websites other than airlines own websites, airlines will remind travel agents and websites operators to systematically inform passengers at the time of reservation. ii. Make it clear through appropriate wording that the passenger's contract is with the marketing airline, i.e., the airline whose designator code appears on the flight coupon or routing slip next to the flight number. iii. Inform passengers travelling on code shared services that the level of service may be different and the Airline Passenger Service Commitment may not apply Be Responsive to Passengers Complaints Under normal circumstances each airline will provide a substantive response to written complaints within 28 days from

274 the date of receipt. When this does not permit sufficient time for the complaint to be properly investigated an interim response will be provided giving the reason for the delay. Each airline will designate a convenient point of passenger contact for all complaints and the address and/or phone number and departmental name of this customer service function will be provided in timetables, on websites and any other public information source and will also be available at all travel agents accredited by airlines. 274

275 ATTACHMENT MEETING THE NEEDS OF PEOPLE WITH REDUCED MOBILITY (PRMs) Introduction The purpose of this document is to improve the accessibility of air travel to people with reduced mobility by ensuring their needs are understood and provided for, and their safety and dignity are respected. It is aimed at airlines providing services and facilities at airports and on aircraft, and forms the basis on which a voluntary Code (or Codes) of Practice may be prepared. When preparing Codes, the appropriate provisions of the European Civil Aviation Conference (ECAC) Document 30 (Section 5), and the International Civil Aviation Organisation (ICAO Annex 9) will be considered. These documents provide technical information and are produced, following consultation with the airline industry, by governmental agencies concerned with establishing standards and recommended practices. Definition A person with reduced mobility (PRM) is understood to mean any person whose mobility is reduced due to any physical disability (sensory or locomotory), an intellectual impairment, age, or any other cause of disability when using transport and whose situation needs special attention and the adaptation to the person s needs of the services made available to all passengers. Basic assumptions 1. PRMs have the same rights as other citizens to freedom of movement and freedom of choice. This applies to air travel as to all other areas in life Airlines, airports and related service providers have a responsibility to meet the needs of PRMs. PRMs also

276 have a responsibility to identify their needs to the proper channels at the proper time. 3. Information must be made available to enable PRMs to plan and make their journey. 4. The cost of providing for the needs of PRMs must not be passed directly to the PRMs. 5. Disability should not be equated with illness and therefore PRMs must not be required to make medical declarations about their disability as a condition of travel. 6. Organisations representing PRMs will be consulted on issues relevant to PRMs. 7. Staff will be given appropriate training in understanding and meeting the needs of PRMs. 8. Control and security checks should be undertaken in a manner which respects the dignity of PRMs. 9. PRMs must be enabled to remain independent to the greatest possible extent. Airline Practices 276 No carrier will refuse a PRM except where he/she cannot safely be carried or cannot physically be accommodated. When the carriage of a PRM is refused, carriers will explain clearly and explicitly the reasons for refusal. When a PRM declares that he/she is self-reliant (selfsufficient and capable of taking care of all of his/her physical needs independently in flight), the airline should accept that declaration. The airline should then be under no obligation to provide on-board assistance which contravenes health, safety or hygiene requirements where such declaration has been made.

277 Airlines will pursue technical and operational options for improving access and facilities on aircraft of all sizes, particularly when major refurbishment is undertaken. Where a direct route is not possible for a PRM, (e.g. because of small aircraft), airlines will endeavour to suggest an acceptable alternative. Regardless of the size of airport and aircraft, arrangements for embarkation and disembarkation should respect the dignity of PRMs. Airlines will, where space permits, provide on-board equipment/ facilities to aid the self-reliance of PRMs within limits of health, safety and hygiene. PRMs will have equal choice of seat allocation, subject to safety requirements. Airlines will explain clearly and explicitly the reasons for not allocating a specific seat when the request is not met for safety reasons. Certified Service Dogs will be carried in the cabin, subject to national importation and airline regulations. Where they are carried, there will be no charge. PRMs will not be charged for the carriage of basic mobility equipment or other essential disability assistive devices. Airlines must take all reasonable steps to avoid loss or damage to mobility equipment or other disability assistive devices. Where loss or damage occurs, airlines will make appropriate arrangements to meet the individual s immediate mobility needs. 277

278 Bilag XI EU direktiv om sikkerhetsregler og standarder for passasjerbåter. (Dette direktivet er ikke tilgjengelig i norsk oversettelse.) DIRECTIVE 2003/24/EC OF THE EUROPEAN PARLIA- MENT AND OF THE COUNCIL of 14 April 2003 amending Council Directive 98/18/EC on safety rules and standards for passenger ships. 278 THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL OF THE EUROPEAN UNION, Having regard to the Treaty establishing the European Community, and in particular Article 80 (2) thereof, Having regard to the proposal from the Commission (1), Having regard to the opinion of the European Economic and Social Committee (2), Having consulted the Committee of the Regions, Acting in accordance with the procedure laid down in Article 251 of the Treaty (3), Whereas: (1) Council Directive 98/18/EC of 17 March 1998 on safety rules and standards for passenger ships (4) introduces a uniform level of safety of life and property on new and existing passenger ships and high-speed passenger craft, when both categories of ships and craft are engaged on domestic voyages, and lays down procedures for negotiation at international level with a view to a harmonisation of the rules for passenger ships engaged on international voyages. (2) The definition of sea areas is crucial to determine the application of Directive 98/18/EC to different classes of passenger ships. The Directive includes a procedure for the publication of lists of sea areas that has proved difficult to implement. It is therefore necessary to establish a functional and transparent procedure, enabling effective monitoring of the implementation of the directive. (3) With a view to harmonising the level of safety applying to passenger ships across the Community, the derogation given to Greece in relation to the timetable for the application of the safety requirements should be deleted.

279 (4) Directive 2003/25/EC of the European Parliament and of the Council of 14 April 2003 on specific stability requirements for ro-ro passenger ships (5) introduces strengthened stability requirements for ro-ro passenger vessels operating on international services to and from Community ports, and this enhanced measure should also apply to certain categories of such vessels operating on domestic services under the same sea conditions. Failure to apply such stability requirements should be grounds for phasing out ro-ro passenger ships after a certain number of years of operation. (5) In view of the structural modifications that the existing roro passenger ships may need to undergo in order to comply with the specific stability requirements, those requirements should be introduced over a period of years in order to allow to the part of the industry affected sufficient time to comply: to that end, a phasing-in timetable for existing ships should be provided. This phasing-in timetable should not affect the enforcement of the specific stability requirements in the sea areas covered by the Annexes to the Stockholm Agreement of 28 February (6) It is necessary to take account of changes that have been made to relevant international instruments, such as the International Maritime Organisation (IMO) conventions, protocols, codes and resolutions, and to do so in a flexible and rapid manner. (7) By virtue of Directive 98/18/EC, the International Code for Safety of High-Speed Craft contained in IMO Maritime Safety Committee Resolution MSC 36 (63) of 20 May 1994 applies to all high-speed passenger craft operating on domestic services. The IMO has adopted a new high-speed craft code, the International Code for Safety of High-Speed Craft, 2000 (2000 HSC Code), contained in IMO Maritime Safety Committee Resolution MSC 97(73) of 5 December 2000, applying to all high-speed craft constructed on or after 1 July It is important to ensure that Directive 98/18/EC can be updated in a flexible manner to apply such developments at the international level, also to high-speed passenger craft operating on domestic services. 279

280 (8) It is important to apply appropriate measures to ensure the access in safe conditions of persons with reduced mobility to ships and high-speed passenger craft operating on domestic services in the Member States L 123/18 Official Journal of the European Union EN (1) OJ C 20 E, , p. 51. (2) Opinion delivered on 11 December 2002 (not yet published in the Official Journal). (3) Opinion of the European Parliament of 7 November 2002 (not yet published in the Official Journal), and Council Decision of 17 March (4) OJ L 144, , p. 1. Directive as last amended by Directive 2002/84/EC of the European Parliament and of the Council (OJ L 324, , p. 53). (5) See page 22 of this Official Journal. (9) Directive 98/18/EC should therefore be amended accordingly, 280 HAVE ADOPTED THIS DIRECTIVE: Article 1 Directive 98/18/EC is hereby amended as follows: 1. in Article 2 the following points shall be added: (ea) ro-ro passenger ship means a ship carrying more than 12 passengers, having ro-ro cargo spaces or special category spaces, as defined in regulation II-2/A/ 2 contained in Annex I. (ha) age means the age of the ship, expressed in number of years after the date of its delivery. (w) persons with reduced mobility means anyone who has a particular difficulty when using public transport, including elderly persons, disabled persons, persons with sensory impairments and wheelchair users, pregnant women and persons accompanying small children. ; 2. Article 4(2) shall be replaced by the following: 2. Each Member State shall: (a) establish, and update, when necessary, a list of sea areas under its jurisdiction, delimiting the zones for all-year-round operation and, where appropriate, restricted periodical operation of the classes of ships, using the criteria for classes set out in paragraph 1; (b) publish the list in a public database available on the Internet site of the competent maritime authority; (c) notify to the Commission the location of such information,

281 and when modifications are made to the list. ; 3. the following Articles shall be inserted: Article 6a Stability requirements and phasing-out of ro-ro passenger ships 1. All ro-ro passenger ships of Classes A, B, and C, the keel of which is laid or which are at a similar stage of construction on or after 1 October 2004 shall comply with Articles 6, 8 and 9 of Directive 2003/25/EC of the European Parliament and of the Council of 14 April 2003 on specific stability requirements for ro-ro passenger ships (*). 2. All ro-ro passenger ships of Classes A and B, the keel of which is laid or which are at a similar stage of construction before 1 October 2004 shall comply with Articles 6, 8 and 9 of Directive 2003/25/EC by 1 October 2010, unless they are phased out on that date or on a later date on which they reach the age of 30 years but in any case not later than 1 October Article 6b Safety requirements for persons with reduced mobility 1. Member States shall ensure that appropriate measures are taken, based, where practicable, on the guidelines in Annex III to enable persons with reduced mobility to have safe access to all passenger ships of Classes A, B, C and D and to all high-speed passenger craft, used for public transport, the keel of which is laid or which are at a similar stage of construction on or after 1 October Member States shall cooperate with and consult organisations representing persons with reduced mobility on the implementation of the guidelines included in Annex III. 3. For the purpose of modification of passenger ships of Classes A, B, C and D and high-speed passenger craft, used for public transport, the keel of which is laid or which are at a similar stage of construction before 1 October 2004, Member States shall apply the guidelines in Annex III as far as reasonable and practicable in economic terms. Member States shall draw up a national action plan on how the guidelines shall be applied to such ships and craft. They shall forward that plan to the Commission not later than 17 May Member States shall report to the Commission on the implementation of this Article as regards all passenger ships referred to in paragraph 1, passenger ships referred to in paragraph 3 certified to carry more than 400 passengers 281

282 282 and all high-speed passenger craft, not later than 17 May (*) OJ L 123, , p Annex III shall be added, as set out in the Annex. Article 2 Article 6(3)(g) of Directive 98/18/EC shall be deleted with effect from 1 January L 123/19 Official Journal of the European Union EN Article 3 Member States shall bring into force the laws, regulations and administrative provisions necessary to comply with this Directive before 17 November They shall forthwith inform the Commission thereof. When Member States adopt these measures, they shall contain a reference to this Directive or shall be accompanied by such a reference on the occasion of their official publication. The methods of making such a reference shall be laid down by the Member States. Article 4 This Directive shall enter into force on the day of its publication in the Official Journal of the uropean Union. Article 5 This Directive is addressed to the Member States. Done at Luxembourg, 14 April For the European Parliament P. COX The President For the Council A. GIANNITSIS The President L 123/20 Official Journal of the European Union EN ANNEX ANNEX III GUIDELINES FOR SAFETY REQUIREMENTS FOR PAS- SENGER SHIPS AND HIGH-SPEED PASSENGER CRAFT FOR PERSONS WITH REDUCED MOBILITY (as referred to in Article 6b) In applying the guidelines of this Annex, Member States shall follow the IMO circular MSC/735 of 24 June 1996 entitled Recommendation on the design and operation of passenger ships to respond to elderly and disabled persons' needs. 1. Access to the ship

283 The ships should be constructed and equipped in such a way that a person with reduced mobility can embark and disembark easily and safely, and can be ensured access between decks, either unassisted or by means of ramps, elevators or lifts. Directions to such access should be posted at the other accesses to the ship and at other appropriate locations throughout the ship. 2. Signs Signs provided on a ship to aid passengers should be accessible and easy to read for persons with reduced mobility, (including persons with sensory disabilities), and be positioned at key points. 3. Means to communicate messages The operator should have the means onboard the vessel visually and verbally to provide announcements, such as those regarding delays, schedule changes and on-board services, to persons with various forms of reduced mobility. 4. Alarm The alarm system and alarm buttons must be designed so as to be accessible by and to alert all passengers with reduced mobility, including persons with sensory disabilities and persons with learning disabilities. 5. Additional requirements ensuring mobility inside the ship Handrails, corridors and passageways, doorways and doors shall accommodate the movement of a person in a wheelchair. Elevators, vehicle decks, passenger lounges, accommodation and washrooms shall be designed in order to be accessible in a reasonable and proportionate manner to persons with reduced mobility L 123/21 Official Journal of the European Union EN 283

284 Bibliografi Ambrose, Ivor; Henriksen, Ole; Hinchely, Jesper, Kennig, Bjarne; Nielsen, Christian Woetmann: Seniorboliger en vejledning, SBI-Rapport 308, Statens Byggeforskningsinstitut, American National Standards Institute, A , 4.30 Signage; Federal Register USA/NF Projekt nr , og Federal Register/Vol. 56, No. 144, July 26, 1991/Rules and Regulations, Americans with Disabilities Act (ADA), (Hjemmeside.) Att Hitta och gå säker kan ibland vara svårt, Synskadades Riksförbund, Barker, Peter: A design guide for the use of colour and contrast to improve the built environment for visually impaired people, University of Reading, Department of Construction Management and engineering, Barker, Peter; Barrick, Jon; Wilson, Rod: Building Sight. A Handbook of building and interior design solutions to include the needs of visually impaired people, Royal National Institute for the Blind, London, Barker, Peter; Gatenby, Andrew; Howard, Yvonne: A seminar on accessibility in the built environment with a focus on visual impairment, september 25, Bausch, Hans Jürgen; Pangalos, Joseph: Funktionelle und wirtschaftliche Effektivität eines Blinden-Informations- Lokalisierungs- und Orientierungs-Systems (BILOS), Bericht über die Ergebnisse einer von der Universität Hamburg durchgeführten Untersuchung im Auftrag des Bundesministers für Verkehr, Hamburg, 1991.

285 Belysning for elder og svaksynte. Lyskultur 11(97. Hefte fra Lyskultur, Sandvika Bentzen, Louise Billie; Peck, Alec F.: Specification for Letters and Numerals for Touch Reading, Volume 9 of Enhancing the Use of Rail Rapid Transit by Visually Impaired Travellers, Urban Mass Transportation Administration, U.S. Department of Transportation, Final Report, Bericht des Bundesministers für Verkehr über Fortschritte bei der behindertengerechten Gestaltung des öffentlichen Verkehrs, Der Bundesminister für Verkehr, Bonn Bernsen, Jens; Christensen, Kai; Møller, Ib: Design af trafikkens skilte, Dansk Design Center, 1996 Blinden-Leitstreifen. Bericht über ein Symposium in Hamburg, BILOS und seine Effektivität, Blinden- Informations-Lokalisations- und Orientierungs-System (BILOS), Bericht über die Ergebnisse einer von der Universität Hamburg im auftrag des Bundesministers für Verkehr durchgefürten Untersuchung,der Bundesminister für Verkehr, Bonn, Oktober Boligbebyggelser for alle. Hvordan almindelige boligbebyggelser skal indrettes for at være egnede også for ældre, fysisk svage og bevægelseshæmmede, 2. rev. udg. SBI-Anvisning 98. Statens Byggeforskningsinstitut Boliger for handicappede. Vejledning til brug ved planlægning og indretning af nyt boligbyggeri, Arbejdernes oplysningsforbund, Bolig, Motor- og Hjælpemiddeludvalget for bevægelseshæmmede, De Samvirkende Invalideorganisationer, Bra miljöplanering för synskadade, Förbundet Finlands Svenska Synskadade RF, Synskadades Centralförbund RF.

286 Bringa, Olav Rand: Veiviser til universell utforming. Tilrettelegging av nærmiljø for funksjonshemmede. Kommuneforlaget. 2. utgave Brunnström, Gunilla; Sörensen, Stefan: Skapa status kring ljuset. Belysning och Livskvalitet, Ett kom-ihåg til videofilmen om vardagsrummet, köket, sovrummet, hallen och trappan, Forskningsanslag från Bertil och Britt Svenssons Stiftelse för Belysningsteknik Byernes trafikarealer: Hæfte 0, Vejplanlægning i byområder, Hæfte 1, Forudsætninger for den geometriske udformning, Hæfte 2, Traceringselementer, Hæfte 3, Tværprofiler, Hæfte 4, Vejkryds, Hæfte 5, Krydsninger mellem stier og veje Hæfte 6, Stikryds Hæfte 7, Fartdæmpere, Hæfte 8, Fodgængerområder, Hæfte 9, Anlæg for parkering og standsning m.v., Vejregelforslag, Vejdirektoratet Vejregeludvalget, februar Bygningsreglement, Boligministeriet, Bygge- og Boligstyrelsen, København, Bygningsreglement 1995 Om tilgængelighedskravene, Center for Ligebehandling af Handicappede, København, Bygningsreglement for småhuse, Bolig- og Byministeriet, København, Christensen-Sköld, Beatrice: Rapport från seminarium om reliefframställninger for blinda - produktion och användning i teori och praktik maj Sammenställd av Beatrice Christensen-Sköld på uppdrag av Synskadades Riksförbund, Inforservice, 1988.

287 CER, Community of European Railways, Charter on Rail Passanger Services CIE, Commission Internationale de l Eclairage, International commission on Illumination, Internationale Beleuchtungskommission, Technical Report, Low vision. Lighting needs for the partially sighted, CIE Cirkulære om (statslige) bygge- og anlægsarbejders indretning med hensyntagen til bevægelseshæmmede, Boligministeriets cirkulære nr. 49 af 23. marts Clausen, Vibeke, Lysteknisk selskab: Vejbelysning nu og i fremtiden, artikel i bladet Værn om Synet, Medlemsblad for Landsforeningen Værn om Synet, nr. 1, februar, 1999, s. 3. Clausen, Vibeke, Lysteknisk Selskab: Godt lys inde og ude også et anliggende for el-installatørerne, Artikel i bladet Elektra, nr. 2, Dahl H.,Tóre: Viadukt nr. 2, 2. Maj 1998, omtale af den nye klassification ICIDH-2, International classification of Impairments, Activities and Participation, Danmarks første landsdækkende publikation om skov/naturstier og haveanlæg for blinde og svagsynede, Dansk Blindesamfund, København, *De Forenede Nationers Standardregler om Lige muligheder for handicappede, United Nations, New York 1994, udgivet af Socialministeriet, København, Den Norske Byggforskserien, A , Norges Byggforskningsinstitut, 1978, f.f. 287 Den Danske Punktskrift 1993, Det Danske Punktskriftnævn. DSB, SI, S-baneinstruks, 3.3. Højttalermeddelelser, af

288 Echterhoff, W.; Gizycki, R.v.; Müller, M. A.; Lachenmayr, B.; Müller, S.; Buser, A.; Lindner, H.; Beyer, I.; Röhl, F.W., Schmidt-Clausen, H.J.; Enders, M.; Rosenhahn, E.-O. Summary of the Final Report on the Research Project, Orientation aids for Visually Handicapped in Public Areas by the Improvement of Visual contrasts, Federal Ministry for Familiy Affairs and Senior Citizens, Consortium contrast Optimizing, March, Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 95/16/EF af 29. juni 1995 om indbyrdes tilnærmelse af medlemsstaternes lovgivning om elevatorer. Erklæring fra Europa- Parlamentet, Rådet og Kommissionen. Begge trykt i Retsforskrifter, L 213 af 7. september Find vej med øre, hånd og fod, Finding the way, by ear, hand and foot, Dansk Design Center, Danish Design Center, Gator för alla. Idéskrift for tillgänglighet för gående, Svenska Kommunförbundet, Getting in touch with blind people. A guide for information providers, Royal National Institute for the Blind, London Gill, John: Access Prohibited? - Information for Designers of Public Access Terminals, Royal National Institute for the Blind, Gill, John: The use of electronic purses by disabled people. What are the needs?, Royal National Institute for the Blind, London, God belysning og brug af optik forbedrer synsevnen, artikel i bladet Diabetes 5/94. Godt lys på arbejdspladsen, Arbejdsmiljøfondet 1982.

289 Gregory, Wendy: The Informability Guide. A guide in COI s Campaign Planning Series, Raising the Standard, Citizen s Charter, Central Office of Information, London, Göttler, Per, Lysteknisk Selskab: Syn og lys om svagsynedes syn og lysproblemer, Hallberg, Åke; Holmegard, Ingmarie; Bäckman, Örjan; Malmquist, Eve; Många kan läsa mer en vägledning för bättre utformning av tryckt text, Synskadades Riksförbund, Handicapegnet vejprojektering, Manual, Vejdirektoratet Handicaptilpasning af kollektiv transport, Hovedrapport, Nordisk arbejdsgruppe under NET, Handlingsprogram for universell utforming. Miljøverndepartementet, Oslo Hansen, Elisabeth Kampmann: Rehabilitering i nyt lys, artikel i bladet Ergoterapeuten 12, Haug Ellen; Aslaksen, Finn: Tilgiengelige uteområder. Kommunal planlegging og Fysisk utformning, Norges Handicapforbund, Veileder, Oslo, Hove, Ove: Handicapegnet byggeri, Rapport udarbejdet af fhv. boligminister, arkitekt m.a.a. Ove Hove, København, Oktober Husk de handicappede i dit daglige arbejde - på gaderne i de grønne områder, Magistratens 4. afdeling, Stadsingeniørens direktorat, Vejafdelingen, og Parkafdelingen, Københavns Kommune, juni Huskeliste for byggeri for alle, Bolig-, Motor- og Hjælpemiddeludvalget, 1987.

290 Høringsudgave, Betænkning om handicaptilgængelighed til det fysiske miljø, Det tværministerielle Handicapudvalg, januar, Höynä, Ulla-Karin; Jönsson, Lars; Lorentzon, Peter; Fasen, Peter: Automatic Service Machines, Service for Everybody, The National Swedish Board for Consumer Policies and The Swedish Handicap Institute, IHC, Det intelligente El-Installationssystem, LK A/S, Informasjonsmaateriell fra Dansk Blindesamfund: - Den blinde og førerhunden - Hvad ved du om os - Når du møder en blind - Syn og lys, Information om valg af lyskilder, Dansk Blindesamfund, Synscentralen Storstrøms Amt. - Syn og optik, Information om brug af optik, Dansk Blindesamfund, Synscentralen Storstrøms Amt. - Vis hensyn - giv de blinde en chance i trafikken International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems. ICD-10, Tenth Revision, Volume 1, World Health Organization, Geneva, Ja, det kan lade sig gøre. Om forbedring af handicappede personers adgang til kollektiv trafik. Udarbejdet for Dansk Ingeniørforening, Jansen, Linda; Thomsen, Paulli: Typografi for synshæmmede. En undersøgelse af mulige sammenhænge mellem nogle typografiske faktorer og teksters læselighed for synshæmmede, Social- og sundhedsforvaltningen i København, Instituttet for Blinde og Svagsynede, Jensen, Kai Otto: Grotesk eller Antikva, Refsnæsskolen, Institut for Blinde og svagsynede børn og unge i Danmark, Vestsjællands Amtskommune, 1984.

291 Jensen, Kai Otto: Noget om arbejdslamper og børn, der er svagsynede, Refsnæsskolen, Institut for blinde og svagsynede børn og unge i Danmark, Julian, G. Warren: Projektering af synsmiljøet for ældre, svagtsynede, Lysteknisk Laboratorium og Lysteknisk Selskab, særtryk af Lampetten, nr. 2/1986. Karsrud, Kjetil: Orienteringshemmet. Blindes og svaksyntes krav til fysisk planlegging en vegleder, Norges Bindeforbund, Universitetsforlaget, Oslo, Kattler, Poul: Elektriske lyskilder, lys og belysning, Lysteknisk Selskab, Kristensen, Jørgen; Rindel, Jens Holger: Bygningsakustik. Teori og praksis, SBI-Anvisning 166, Statens Byggeforskningsinstitut, Krav til tekniske hjælpemidler der letter adgangsforholdene for bevægelseshæmmede passagerer. (Det såkalte bussdirektivet.) EU-direktiv 2001/85/EF. 20. november Kristoffersen, Ernst; Glerup, Jens; Thomsen, Hubert, Kjær, Poul: Handicaphensyn i fysisk planlægning, Statusrapport, Arbejdsrapport, Miljøministeriet, Planstyrelsen, november, König, Volker: Handbuch über die blinden- und sehbehindertenge-rechte Umwelt- und Verkehrsraumgestaltung, 1. udg., Deutscher Blindenverband e.v., Bonn, Ledelinjer I gategrunn noen norske og europeiske arfaringer. SINTEF rapport Manual traffic provisions for people with a handicap, Ministry of Transport and Public Works, The Hague, The Netherlands, Miljö för synskadade, Synskadades Riksförbund.

292 Mobility of Blind and Elderly People Interacting with Computers, The MOBIC Consortium, Royal National Institute of the Blind, London, April, 1997 Månsson, Karin; Skeppstedt, Kerstin: Övergångsställen för synskadade och rörelsehindrade, Handikapp Instituttet, Needs of disabled people in buildings. Design Guidelines, International Organization for Standardization, Nielsen, Asker H.; Eskerod, Ulla: Stoppestedsannoncering HT, Tabelrapport HT, MEGAFON - Research - Analyse - Rådgivning, Frederiksberg, december, Nordic Remarks on European Manual for an Accessible Built Environment, Nordisk Nämnden för handikappfrågor, The Nordic Committee on Disability, Norn, Mogens: Senior, syn og øjenproblemer, Carlsen senior, redigeret af Peter Lindholt, Nygård, Bjørn: Teksten slik vi vil ha den. Norges Blindeforbund Orientierungshilfen für Sehbehinderte im Öffentlichen Bereich durch Verbesserung der visuellen Kontraste Kurzfassung des Abschlu berichtes, Bundesministerium für Gesundheit, Forschungsverbund Kontrastoptimierung, März, Ovesen, Ib: Kvantitet og kvalitet i indendørs belysningsanlæg, Lys og belysning, 6, Redaktion Lysteknisk Selskab, Aschehoug Dansk Forlag, København, Petersen, Jørgen: Rumakustik, SBI-Anvisning 137, Statens Byggeforskningsinstitut, Rasmussen, Birgit; Rindel, Jens Holger: Lydforhold i boliger. State-of-the-art, Udarbejdet af Laboratoriet for akustik,

293 Danmarks Tekniske Universitet, Bygge- og Boligstyrelsen, rapport, september, Rasmussen, Birgit; Rindel, Jens Holger: Lydforhold i kontor-, daginstitutions- og skolebyggeri - Problemstillinger og handlingsmuligheder, udarbejdet af Laboratoriet for Akustik, Danmarks Tekniske Universitet, Bygge- og Boligstyrelsen, rapport, rev Requirements for Effective Orientation and Mobility by Blind People, edited by Gunnar Jansson, London, June, Retningslinjer for kunstig belysning i arbejdslokaler, DS 700, Dansk Standard, ny 5. udgave, januar, Rigtigt lys i hjemmet, Lysteknisk Selskab,1. udgave, 5. oplag, Samfund for alle også for handicappede, Indlæg og debat fra teknologirådets konference september 1995, Teknologi-Rådet, See it Right. New approaches to information for blind and partially sighted people, Royal National Institute for the Blind, Seppälä, Juha: Good Lighting conditions improve functional ability, Finnish Federation of the Visually Impaired, Sicurella, Vincent J.: Farvekontraster som hjælpemiddel for svagsynede, Vincent J. Sicurella, New York City, Artikel i Journal of Visual Impairment & Blindness, June 1977 Vol No. 6, Oversat af Gitte Bjerre, Refsnæsskolen, Institut for blinde og svagsynede børn og unge i Danmark, Social- og sundhedsforvaltningen i København, Instituttet for Blinde og Svagsynede, Målangivelse for 1. Standard og 2. Large.

294 Sophie s Home - more than just an old people s home. Starby, Lars: Handbok i belysningsteknik, ljuskultur. Belysningshandbogen. Underlag för planering av belysningsanläggningar, Stockholm, Svensson, Elisabet: Bygg ikapp handikapp. AB Svensk Byggtjänst. 3. utgave Synligt och kännbart. En bok om synskadade och miljön, Synskadades Riksförbund, Synshemmedes krav til informasjonsteknologi (IKT). Felles rapport fra de nordiske organisasjonene av synshemmede Sådan informerer du alle! En vejledning i at informere handicappede, Center for Ligebehandling af Handicappede, Talking Signe. Thomsen, Thorben Koed: Notat vedrørende blindes muligheder for at færdes og benytte den kollektive trafik, Dansk Blindesamfund. Udarbejdet af tre medlemmer Aage Michelsen, Normann Nygaard, Karen Marie Pedersen i samarbejde med formanden for Udvalg 5. Thorén, Clas: Accessibility in the built environment, The Nordic approach, Nordiska Nämnden för Handikappfrågor, Kristianstad, Tilgjengelighet en hurtigguide. Norges Blindeforbund Tilgjengelighetsmal. Et verktøy og grunnlagsdokument for å kartlegge tilgjengelighet i uteområder og bygninger/ anlegg. En sjekkliste for nye byggeprosjekter. Deltasenteret Sosialog Helsedirektoratet. Oslo 2001.

295 Tilgjengelighetsmal offentlig transport. Hefte fra Deltasenteret, Sosial- og Helsedirektoratet. Oslo Tilrettelegging for adkomst og tilgjengelighet i egen bolig. Hefte utgitt av Trygdeetaten, Rikstrygdeverket. Oslo Transportkvantitet og livskvalitet. Gisle Solvoll, Roar Amundsveen, Cecilie Høj Anvik. Nordlandsforskning, NFrapport nr. 9/2001. Uddannelse, Instruktører til synshandicappede, Mobility og ADL, Social- og sundhedsforvaltningen i København, Instituttet for Blinde og Svagsynede, Hellerup, Udearealer for alle. Anvisning for planlægning og indretning med henblik på handicappedes færden, DS- Håndbog 105, Dansk Standard, Uslan, Mark M.; Peck, Alec F.; Wiener, William R.; Stern, Arlene: Access to Mass Transit for Blind and Visually Impaired Travelers, American Foundation for the Blind, New York, Vejledning til regler for afmærkning og afspærring af vejarbejde. Håndbog udarbejdet af en arbejdsgruppe nedsat af Specialarbejderforbundets afdelinger i Skælskør, Korsør, Slagelse, Ringsted og Sorø, politiet og Arbejdstilsynet i Vestsjælland samt Korsør, Slagelse, Skælskør og Ringsted kommuner. Håndbogen bygger på Vejdirektoratets Vejregler for afmærkning af vejarbejder af , og er med arbejdsgruppens bemærkninger og tilføjelser vedtaget i de 4 kommuner. Verbesserung von visuellen Informationen im öffentlichen Raum. Handbuch für Planer und Praktiker, zur bürgerfreundlichen und behindertengerechten Gestaltung des Kontrasts, der Helligkeit, der Farbe und der Form von optischen Zeichen und Markierungen in Verkehrs- 295

296 räumen und in Gebäuden, Bundesministerium für Gesundheit, Bonn, Vägvisning. Handbok i skyltning av byggnader, den svenske byggestyrelse, november, Warburg, Mette: Synsstyrken af Mette Warburg, Øjenlæge, dr. med. Reservelæge ved øjenklinikken Statens Institut for Blinde og Svagsynede, Refsnæsskolen, Statens Kostskole for Blinde og Svagsynede, Wijk, Maarten: European Manual for an accessible built environment, CCPT, IG-Nederland, Utrecht, First edition, published november, World Health Organization; International Classification of Impairments, Disabilities, and Handicaps. A manual of classification relating to the consequences of disease, Geneve, Østergaard, Erik: Mobility - at færdes som synshandicappet, Instituttet for Blinde og svagsynede, november,

297 Stikkordregister A Adgangssystemer; 126 Adkomst- og tilførselsveier; 145 Akustikk generelt; 63 Akustikk i korridorer; 101 Akustikk i rom; 117; 121; 139 Akustikk ved resepsjoner; 99 Akustiske signaler 169; 172 Akustiske signaler ved inngangsdører 149 Aldersrelatert Macula Degenerasjon; 17; 77 Alfanumeriske tegn; 88 Allmennbelysning generelt; 58; 60; Allmennbelysning i butikker; 138 Allmennbelysning i rom;58 Andre hjelpemidler; 24 Andre orienteringssanser; 20 Annonsering; 164; 186; Anvendelighet; 31; 96 Arbeidslamper; 61 Armaturer; 60; 122; 133 Assistanse; 32; 89; 188 Auditiv informasjon; 194 Automater; 82; 88; 100; 124; 187; 224 Automatiske døråpnere; 114; 190 Automatiske skyvedører:115; 152 Avfallscontainere; 164 Avgangshaller; 187; 194 Avløpsrist; 42 Avsperring; 157; 166 Avstanden mellom bokstavene; 73 B Bad; 132 Belegg;20; 40; 44; 99; 106; 111; 117 Belegg i trappetrinn; 106 Belysning;

298 Belysning av skilt; 71 Belysning i rom; 56; Belysning ved inngangspartiet; 148 Belysning ved resepsjonsområdet; 100 Beplantning; 65; 154; 162 Betalingsautomater; 82; 88; 187; 221 Betjeningsknapper; 112; 132 Betjeningspanel; 111 Billettautomater; 88 Blending; 18; 41; 55; 88; 104 Blendingsfri; 57; 59; ; 112; Blomsterarrangementer; 67; Blomsterkasser; 155 Bokstaver; 68; 77; 85; 114; 177 Bom; 106; 167 Braille; 70; 74; 203 Brukergrensesnitt; 83 Brytere; 112; 122; 127; 135 Bussens innredning; 191 Bussholdeplasser; 39; 49; 180; 195 Bussterminal; 49; 178; 194 Butikker; 121; 138; D Dagslys; 58; 60; 71; 88; 122; 130 Dekorasjoner; 97; 102 Den hvite stokken; 21; 22; 34; 75; 125; 145; 156; Digital annonsering; 75; 112; 186; 188 Dimmere; 122; 130 Display; 88; 125; 220 Duft; 40; 65 Dører; 34; 40; 53; 98; 102; 111; 115; 121; 130; 134; 150; 188; 190 Dørhåndtak; 55; 98; 116 Dørkarmer; 53; 98; 103 Dørklokke; 153 Dørstokk; 116; 121; 150

299 E En seende ledsager; 24; 34 Entreen; 129 F Farge; 39; 52; 68; 80; 91; 96; 98; 103; 117; 129; 146; 159; 164; 175; 187; 201 Fargeblindhet; 53 Fargeforskjeller; 52 Fargegjengivende egenskaper; 59 Fargegjengivelsesindeks; 59; 91 Farger i korridorer; 19; 54; 101; 103; 105 Farger i rom; 41; 53; 56; 59; 118; 120; 136 Farger i trapper; 39; 55; 106; 160 Farger og kontraster; 39; 52; 58; 68; 81; 103; 201 Farger på inngangspartiet; Farger utendørs; 43; 67; 158; 164; 175 Fargesammensetning; 54 Fargestyrke; 52 Fargetoner; 52; 80 Fargevariasjon; 55 Fasade; 42; 98; 149 Ferge; 42; 188; 279 Fly; 187; 267 Flyplasser; 42; 81; 187; 267 FNs Standardregler; 29; 219 Fortau; 43; 49; ; 146; 154; 157; 175 Fortauskant; 22; 144; 163; 170; 172; 175 Fotgjengeroverganger; 47;168; 174 Fotlist; 39; 103; 107; 115; 147; 152 Fri passasje; 43; 148; 163 Funksjonsevne; 5; 27; 28; 29; 36; 65; 217 Funksjonshemming; 27; Funksjonsnedsettelse; 28; 31 Fyrrom; 136 Følbare (taktile) skilt; 72 Førerhund; 15; 21; 23; 34; 101; 110; 114; 117; 138; 151; 189;

300 G Gang- og sykkelvei; 34; 161 Gangarealer I gågater; 154; Gangarealer i korridor; 19; 101; 103 Gangarealer i rom; 24; 40; 97; 101; 117; 121; 138 Gangbane i rom; 117; 120; 138 Gangbane på fortau; 34; 43; 156; 163 Gangsti; 145; 154; 160; 167 Garderobe; 97; 130; 135 Gelender; 40; 49; 108; 159; 190 Glass; 72; 99; 120; 131; 136; 138; 165; 193 Glassdør; 115; 130; 134; 152 Glassparti; 115; 120; 165 Grafisk brukergrensesnitt; 63; 83; 218; 241 Grotesk; 71 Grå stær; 16; 18; 210 Gulvbelegg; 44; 99; 104;111; 117; 120 Gågate; 38; 154; 155; 174; 178 H Handikap; 28; 183 Heis; 32; 38; 97; 101; 111; 188 Helvetica; 71; 73 Holdeplass; 39; 49; 145; 165; 177; 183; 192 Husnummer; 65; 153 Høyttaler; 188; 193 Håndlist; 40; 45; 49; 51; 102; 107; 112; 147; 150; 159 Håndtak; 34; 55; 98; 115; 128; 135; 151; I IHC-systemer; 62 Illustrasjoner; 84 Informasjon; 15; 22; 24; 70; 75; 81; 99; 108; 114; 136; 177; 184; 188; 193 Informasjonsskilt; 162 Informasjonssystemer; 66; 82 Informasjonstavler; 67; 71; 81; 153; 178 Informasjonsteknologi 82; 215 Informasjonsskranke; 194

301 Inn- og utkjørsel på fortau; 158 Innendørs ledelinjer; 44 Innendørs telefonbokser; 124 Inngangsdører; 98; 151; 190 Inngangspartier; 149; 150; 152 Innredning i busser; 191 Innvendige dører; 98; 115 K kantiner; 137 Kantmerking; 146 Kantstein; 47; 147; 155; 158; 161; 174 Katarakt; 16 Kikkertsyn; 17; 19; 77 Kjøkken; 61; 130 Kommunikasjonsveier; 19; 40; 51; 76; 101; 105 Kompensasjonsprinsippet; 28 kontakter; 124; 132; 137 Kontakter; 122; 127 Kontraster; 80; 89; 98; ; 201; 212 Kontraster i korridorer; 19; 53; 101; 103 Kontraster i trykt tekst; 68; 70; 77; 80; 84; 139; 193 Kontraster på skilt; 68; 70; 126 Kontrastfarger; 19; 44; 54; 99; 101; 103; 106; 112; 117; 120; 126; 131; 133; 136; 139; 147; 151; 156; 159; 164; 166; 189 Korridorer; 54; 99; 101; 116 Kort- og kodesystemer; 126 Kryss; 149; 168; 169; 172 Kryssing av vei; 169 Køsystemer; 82; 88 L Layout; 127; 225 Ledelinje; 41;66; 90; 100; 138; 151; 155; 161; 174; 187; 195 Leskur; 49; 165 Linjeavstand; 79; 193 Linjelengde; 79 Luftegård for hund; 154 Lux; 57; ;

302 Lyd (akustikk); 63 Lyd i rom; 121 Lydsignaler; 23; 65; 169; 172; 175; 234; 242 Lykter; 147 lyktestolper; 155 Lys; 18; 55; 71; 96; 100; 122; 133; 147; 156; 160; 211; 258 Lysdempere; 62 Lyskilder; 60; 88; 101; 122 Lysregulerte kryss; 169; 172 Lysstyrke; 57; 89 M Macula Degenerasjon; 17; 77 Mannen med den hvite stokken;34; 198 Markeringsstokk; 22; 198 Markiser; 59; 138; 163; 212 Materialvalg; 63; 118 Materialvariasjon; 117; 155 Mellomrom; 75; 145; 190 Merking; 73; 100; 115; 124; 128; 132; 136; ; 165; 166; 170; 175 Merking ved vegarbeider; 166; 176 Minibanker; 88 Mobilitystokk; 22; 198 Motlys; 104 Møblering; 38; 41; 117; 155; 162; N Nattblindhet; 18; 212 Navneskilt; 153 Nivåforskjeller; 39; 50; 146 Normalt syn; 16 25; 39 Nødutganger; 122; 126; 137 O Offentlige toaletter; 100 Oppmerksomhetsfelt; 46; 105; 158; 170; 175; 177; 192 Orientering; 20; 27; 41; 50; 55; 61;75; 101; 116; 149; 155; 160; 234

303 Orienteringshjelpemidler; 21; 75; 145 Orienteringslyd; 64; 149 Orienteringspunkter i korridorer; 102 Orienteringstavle; 66; 162; 176 Overflatestruktur; 39; 43; 105; 118; 144 P Papirkvalitet; 80 Parasoller; 163 Parkering; 163 Parkometre; 163 Perrongkanter; 46 Persienner; 59; 104; 122; 138 Personlig betjening; 194 Piktogrammer; 70; 100; 247 Plan- og bygningsloven; 96 Planløsning; 32; 38; 67; 117; 144 Porttelefon; 112; 153 Postkasser; 153 Punktbelysning; 60; 100; 123; 130; 135; 212 Punktskrift; 69; 72; 83; 100; 108; ; 137; 193; 218; 239 R Ramper; 39; 51; 102; 105; 150; 159; 191; 261 Reflektans; 59 Rekkverk; 40; 51; 103; 146; 155; 160; 169 Relieff; 72; 76; 98; 108; 112; 125; 153; 199 Relieffbokstaver; 73; 92; 114 Repos; 55; 109; 159 Resepsjon; 99;102 Restauranter; 137; 187 Ringeklokker; 153 Romklang; 63; 121 Rommenes innredning; 117 Rulletrapper; 49; 110 Rundkjøringer; S Sektoransvarlighet; 28

304 Sikkerhetsbrytere; 127 Skilt; 66; ; 139; 153; 162; 175;188; 205; 235 Skjermer; 81; 88; 189 Skriftsnitt; 80 Skrifttyper; 69; 71; 77; 85; 139; 193; 205 Smarthus; 62; 128 Solidaritetsprinsippet; 28 Soverom; 135 Spotlights; 62; 130 Standardisering; 187; 189 Stier; 43; 145; 154; 160 Stikkontakter; 122; 127; 130; 135 Stillaser; 166 Stolper; 55; 155; 175; 178 Stuen; 135 Sukkersyke; 16 Supermarkeder; 138 Svingdører; 152 Sykkelstativ; 148 Synsstyrke; 25 Syntetisk tale; 65; 83; 89; 114; 236; Søyler; 97; T Taktile kart; 76 Taktile skilt; 72; 177 Talesyntese; 65; 83; 89; 114; 236 Telefonbokser; 124; 163 Tepper; 101; 106; 121; 135 Toaletter; 38; 97, 99; 100; 132; 190 Torg; 155 Touch-panel; 112; 132 Trappeoppganger; 19; 64 Trapper; 38; 48; 55; 58; 97; 101; 105; 136; 154; 158; 188 Trappetrinn; 48; 55; 106; 150; 158 Trygghetsalarm; 128 Trykknapper; 113; 126; 153; 189; 225 Trykt tekst; 73 Tunnelsyn; 19

305 Typografi; 68 U Uplight; 62; 135 Utendørs trapp; 51; 150; 159 Utkjørsel; 158 Utstillingsmontre; 156 Uventede trinn; 158 V Varehus; 120; 138 Varmesystemer; 128 Vindfang; 150 Vinduer; 57; 104; 121; 136; 163 W World Wide Web; 83; 228 Ø Øvrige sanseinntrykk; 66 Øyehøyde; 115; 120; 130; 132; 139; 151; 164; 166; 176 Øyesykdommer; 17; 26; 122; 210 Å Åpne plasser; 155; 162 Åpne vinduer;