MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport

Transkript

1

2 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Utførte undersøkelser Feltarbeider Laboratoriearbeider Henvisninger Grunnforhold Generelt Fiskem (BP ) Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnvann Øvre Fiskumfoss (BP ) Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnvann Harran sentrum (BP ) Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnvann Solem øst (BP ) Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnvann Solem/Øvermo (BP ) Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnvann Fjerdingen (BP ) Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnvann Aunfoss (BP ) Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnvann /ros 1. september 2011 Side 2 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

3 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Tegninger e Geoteknisk bilag, Bormetoder og opptegning av resultater e Geoteknisk bilag, Geotekniske definisjoner, laboratoriedata Oversiktstegning -1, Rev. B Borplan, PR , Rev. B Borplan, PR , Rev. B Borplan, PR , Rev A Borplan, Solem - Øvermo -9.2, Rev A Borplan, Aunfoss - Fjerdingen Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR Geotekniske data, PR CPTU BP.221, rådata, q-z, u-z, f-z CPTU BP.221, rådata, q n -z, Δu-z, f s -z CPTU BP.221, rådata, N m -z, B q -z, R f -z CPTU BP.221, rådata, q t -B q CPTU BP.221, dokumentasjon måledata -81 Korngradering, PR Korngradering, PR Korngradering, PR Korngradering, PR Korngradering, PR Korngradering, PR Korngradering, PR Korngradering, PR /ros 1. september 2011 Side 3 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

4 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT -89 Korngradering, PR Korngradering, PR Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.221, d=8,40 m, Plott A Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.221, d=8,40 m, Plott B Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.242, d=4,50 m, Plott A Kontinuerlig ødometerforsøk, PR.242, d=4,50 m, Plott B Trinnvist ødometerforsøk, PR.242, d=4,55 m Aktivt treaksialforsøk, PR.221, d=8,30 m, spenningssti Aktivt treaksialforsøk, PR.221, d=8,30 m, arbeidskurve Aktivt treaksialforsøk, PR.221, d=8,30 m, vannutpressing - volumtøyning Profil Profil Profil Profil Profil Profil Profil Profil Profil Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil , Rev A Profil Borutskrift, BP /ros 1. september 2011 Side 4 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

5 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT 1. Innledning Statens Vegvesen planlegger omlegging av E6 over en strekning på ca. 2 km gjennom Harran i Grong kommune. Videre planlegges det ny bru over Namsen som erstatning for Nes bru som har kun ett felt. I vegprosjektet inngår også bygging av gang- og sykkelveg langs eksisterende E6 over en strekning på ca. 2,3 km mellom Harran sentrum og Nedre Fiskumfoss. Multiconsult AS er engasjert for å utføre grunnundersøkelser samt geoteknisk prosjektering i forbindelse med byggeplan. Grunnundersøkelser for planlagt veglinje er presentert i rapport nr Videre er geotekniske beregninger og vurderinger presentert i rapport nr På grunn av krevende grunn- og stabilitetsforhold er det planlagt omfattende terrengarbeider for å oppnå tilfredsstillende stabilitet for planlagt veglinje, se rapport nr Dette medfører et stort masseoverskudd i prosjektet. For å plassere overskuddsmassene er det utført grunnundersøkelser for mulige deponi både sør og nord for Harran sentrum. Foreliggende rapport presenterer resultater fra grunnundersøkelsene. Veglinjer, fyllingsutslag og tverrprofiler er utarbeidet av Asplan Viak AS. Det er tidligere utført grunnundersøkelser i og ved Harran. Tidligere geotekniske grunnundersøkelser i området framgår i hovedsak av følgende rapporter: Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn NOTEBY AS 1991 Grong kommune Harran skole Multiconsult AS 2007 Statens Vegvesen E6 Harran Nes bru O NGI 1962 G-325A-1 Vd-630 A Vd-815 A Vd-876 C Vd-913 A Vd-913 B Vd-1052 A Vd-1053 A Vd-1124 A og B Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens vegvesen 1974 Redegjørelse om grunnforholdene ved Harran campingplass 1980 E6 Harran sentrum Uttak av skjæring for siktforbedring 1983 E6 Harran Fiskumelv bru 1987 E6 Gartland N. Bjørbekken 1985 E6 Harran Grunnundersøkelse for kurveutretting ved Fiskem 1989 E6 Harran Grunnundersøkelse for fylling i bekkedal ved km 4, E6 Nes bru Solem 1991 E6 omlegging Aunfoss 1996 E6 Harran sentrum /ros 1. september 2011 Side 5 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

6 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn Vd-1125 B Statens Vegvesen 1995 E6 omlegging Harran sentrum Alt. 3 Resultater fra disse undersøkelsene er delvis innarbeidet i foreliggende rapport, se tegning nr Rev B, -2 Rev B, -3 Rev B, Rev A og -9.2 Rev A. 2. Utførte undersøkelser 2.1 Feltarbeider Feltarbeidet for deponi sør for Harran sentrum ble utført i uke 48/2010. I uke 8 til 10/2011 ble det utført sonderinger for mulig deponi nord for Harran sentrum. Boringene ble utført med hydraulisk borerigg av typen Geotech 605d og 710. Det er foretatt 47 dreietrykksonderinger, 2 totalsonderinger og 1 trykksondering (CPTU). Dreietrykksondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samt dybde til fast grunn. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i steinholdig grunn og kan ikke benyttes til bergpåvisning. Totalsondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samtidig som de har god nedtrengningsevne og kan benyttes til bergpåvisning. Trykksondering (CPTU) gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet, lagringsforhold, lagdeling og jordartstype samt en indikasjon på poretrykk og materialparametrer. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i faste masser og kan ikke benyttes til bergpåvisning. I tillegg er det tatt opp 10 prøveserier med 54 mm prøvetakingsutstyr og skovelprøvetaker. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGOs høydesystem. Borpunktene er innmålt med sanntids Trimble RTK GPS (CPOS). Horisontal og vertikal nøyaktighet er oppgitt å være henholdsvis ±20mm og ±35mm. 2.2 Laboratoriearbeider Prøvene er analysert etter standard analyseprogram i vårt geotekniske laboratorium. Ved denne undersøkelsen er prøvene geoteknisk klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold og tyngdetetthet. Der det lar seg gjøre er det også målt udrenert og omrørt skjærstyrke i massene. På 2 av prøvene er konsistensgrenser bestemt samt at det er tatt korngradering på 16 utvalgte prøver. Videre er det utført 1 aktivt treaksialforsøk samt 3 ødometerforsøk; 2 kontinuerlige forsøk og 1 trinnvist forsøk. 2.3 Henvisninger Plassering av borpunkt er vist på borplanene, tegning nr Rev B, -2 Rev B, -3 Rev B Rev A og -9.2 Rev A. Borpunktene er opptegnet i lengdeprofil på tegning nr /ros 1. september 2011 Side 6 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

7 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT t.o.m samt Rev A t.o.m Rev A. Borkurver som ikke er opptegnet i profiler er vist på tegning nr og Trykksondering er vist på tegning nr t.o.m Geotekniske data for prøveseriene er v ist på tegning nr t.o.m Ødometerforsøkene er vist på tegning nr til , mens treaksialforsøket er vist på tegning nr t.o.m Det vises for øvrig til rapportens generelle vedlegg tegning nr f og -2f for beskrivelse av undersøkelsesmetoder og geotekniske begrep. 3. Grunnforhold 3.1 Generelt Det er utført grunnundersøkelser for 7 aktuelle deponiområder: 1. Fiskem (BP ) 2. Øvre Fiskumfoss (BP ) 3. Harran sentrum (BP ) 4. Solem øst (BP ) 5. Solem/Øvermo (BP ) 6. Fjerdingen (BP ) 7. Aunfoss (BP ) Grunnundersøkelser for Harran sentrum (BP ) er ikke utført for mulig deponiområde, men for vurdering av utbredelse av kvikkleire i Harran. 3.2 Fiskem (BP ) Områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger mellom E6 og elva Namsen ca. 1,5 km sør for Harran sentrum. E6 ligger på en elveterrasse på vestsida av Namsen. Kotenivået på elveterrassen varierer mellom kote +70 til +80. Elveterrassen er gjennomskrået av flere raviner. Fra elveterrassen faller terrenget av ned mot elveslette langs Namsen. Terrenget på elvesletta er relativt flatt og ligger på ca. kote +60 til +62. Skråningene i ravinedalene samt mellom elveterrassen og elvesletta er bratte med helning typisk ca. 1:1,5 til 1:2, Løsmasser Løsmassene består i hovedsak av friksjonsmasser av silt/sand/grus med enkelte lag med leire. Det er stedvis registrert noe planterester i løsmassene. Geotekniske data fra prøveseriene er vist på tegning nr og Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr og /ros 1. september 2011 Side 7 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

8 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Grunnvann I BP. 93 ble grunnvannstanden peilet til ca. 1,0 m under terreng. Metoden med peiling av grunnvannstand i borhull er noe usikker. Vannnspeilet i Namsen ligger på ca. kote +60, Øvre Fiskumfoss (BP ) Områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger ved Øvre Fiskumfoss der elvene Namsen og Fiskumelva møtes. Det er utført sonderinger på begge sider av utløpet av Fiskumelva. Terrenget mellom E6 og Namsen er relativt flatt og ligger på kote +68 til +70. Øst for E6 er det stedvis registrert berg i dagen Løsmasser Løsmassene i borpunktene består i hovedsak av friksjonsmasser av sand og grus. Geotekniske data fra prøveseriene er vist på tegning nr Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr Grunnvann Det er ikke satt ned poretrykksmålere i det aktuelle område. Grunnvannstanden ligger mest sannsynlig i nivå med vannstanden i Namsen eller noe høyere. 3.4 Harran sentrum (BP ) Områdebeskrivelse Harran sentrum ligger på en terrasse vest for Namsen. Terrenget på terrassen ligger mellom ca. kote +78 til 93. Terrassen er gjennomskåret av en ravine. Langs Namsen er det rester etter flere skredgroper. Skråningene i skredgropene og i ravinedalene er bratte med helning typisk ca. 1:1,5 til 1:2,5. Vannspeilet i Namsen ligger på ca. kote Løsmasser Løsmassene i borpunktene består i hovedsak av friksjonsmasser av sand og silt over leire. Leira er stedvis kvikk. I topplaget av friksjonsmasser er det stedvis enkelte innskutte lag med leire. Geotekniske data fra prøveseriene er vist på tegning nr Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr Grunnvann I forbindelse med grunnundersøkelsene for omlegging av E6 nord for Harran sentrum ble det sommeren 2010 satt ned to hydrauliske poretrykksmålere (ref. rapport nr ). Disse er /ros 1. september 2011 Side 8 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

9 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT satt ned ved BP. 61. Tabell 3.1 viser målte poretrykk og tilsvarende grunnvannsnivå. Borpunkt Tabell 3.1 Poretrykksavlesning BP.61 Kote terreng Kote piezometerspiss Løsmasser ved pzspiss 61** +91,9 +79,9 Ant. leire m/tynne siltlag Høyeste avleste poretrykk [kpa] Grunnvannsnivå fra poretrykk [kote]* 23,0 +82,3 61** +91,9 +71,9 Ant. kvikkleire 57,0 +77,7 * Hydrostatisk poretrykksfordeling ** Poretrykksmåler fra Multiconsult AS rapport nr Grunnvannstanden varierer normalt med årstider og nedbør. Erfaringsmessig kan grunnvannsnivået stå vesentlig høyere i perioder med nedbør og/eller snøsmelting. Poretrykksmålingene bør videreføres for å dokumentere poretrykksvariasjoner over tid. 3.5 Solem øst (BP ) Områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger øst for E6 ved Solem, ca. 4,2 km nord for Harran sentrum. Området er avgrenset av Kvernbekken i vest, Solemsmodalen i sør og Hyllbekkåa i øst. Terrenget kan karakteriseres som en mo med omkringliggende raviner. Moen ligger på ca. kote +125 til Ravinedalene er generelt 10 til 15 m dype Løsmasser Det er ikke tatt opp prøveserier for å dokumentere løsmassegenskapene i det aktuelle området. Sonderingsresultatene indikerer at løsmassene består av ett topplag bestående trolig av matjord og tørrskorpeleire på opptil 1 m mektighet. Derunder indikerer sonderingsresultatene at løsmassene består av bløt leire. Sonderingsmotstanden stiger ikke med dybden eller er synkende med dybden i flere av borpunktene. Dette er erfaringsmessig en indikasjon på sensitive masser eller kvikkleire. Sonderingene indikerer opptil 20 m mektighet med sensitive eller kvikke masser Grunnvann Grunnvannstanden er ikke målt i det aktuelle området. 3.6 Solem/Øvermo (BP ) Områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger sør for gården Øvermo, ca. 4,6 km nord for Harran sentrum. Sonderingene er utført for mulig deponi i en ravinedal. Sonderingene er utført på begge sider av ravinedalen over en strekning på ca. 550 m fra E6 og mot Namsen i vest /ros 1. september 2011 Side 9 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

10 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Ravinedalen er ca m dyp. Sidekantene i ravinedalen er bratte med typisk helning ca. 1: Løsmasser Løsmassene i borpunktene består i hovedsak av bløt til fast leire med enkelte lag med kvikkleire. Geotekniske data fra prøveseriene er vist på tegning nr og Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr og -86. Ødometerforsøk Det er utført ett kontinuerlig ødometerforsøk (CRS). Forsøket er utført på prøve fra borpunkt 221 i dybde 8,4 m under terreng. Resultat fra ødometerforsøkene er vist på tegning nr t.o.m Treaksialforsøk Det er utført ett treaksialforsøk. Forsøket er utført på prøve fra borpunkt 221 i dybde 8,30 m under terreng. Treaksialforsøket er kjørt som anisotropt konsolidert, udrenert forsøk (CAU A ). Resultat fra treaksialforsøket er vist på tegning nr t.o.m Grunnvann Grunnvannstand er ikke målt i det aktuelle området. 3.7 Fjerdingen (BP ) Områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger mellom E6 og Namsen rett nord for gården Fjerdingen. Fjerdingen ligger ca. 10 km nord for Harran sentrum. Terrenget faller av slakt fra E6 i øst mot Namsen i vest med gjennomsnittlig helning ca. 1:20. I forbindelse med bygging av eksisterende E6 ble det rundt 1980 utført oppfylling på deler av nærmest Namsen. Omtrentlig omfang av det oppfylte området er skissert på borplanen, tegning nr Løsmasser Løsmassene består i hovedsak av middels fast til fast leire. Det er stedvis registrert lag med kvikkleire. Det er ikke registrert kvikkleire i borpunktene nærmest Namsen, men i enkelte borpunkt inn mot E6. Geotekniske data fra prøveseriene er vist på tegning nr t.o.m Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr og /ros 1. september 2011 Side 10 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

11 E6 Harran Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Ødometerforsøk Det er utført to ødometerforsøk; ett kontinuerlig (CRS) og ett trinnvist ødometerforsøk. Forsøkene er utført på prøve fra borpunkt 242 i dybde 4,50 m og 4,55 m under terreng. Resultat fra ødometerforsøkene er vist på tegning nr t.o.m Grunnvann Grunnvannstand er peilet til 1,5 m under terreng i BP Metoden med peiling i borhull er noe usikker. Vannstanden i Namsen ligger på ca. kote +99, Aunfoss (BP ) Områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger på vestsida av Namsen rett nord for Aunfoss kraftverk. Aunfoss ligger ca. 9 km nord for Harran sentrum. Sonderingene er utført på ei elveslette ved Namsen. Elvesletta blir oversvømt ved snøsmelting og mye nedbør. Terrenget på elvesletta ligger på kote Løsmasser Løsmassene i borpunktene består av friksjonsmasser av sand og grus. Det er registrert noe organisk materiale i løsmassene. Geotekniske data fra prøveserien er vist på tegning nr Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr Grunnvann Grunnvannstand er ikke målt i det aktuelle området. Vannstanden i Namsen ligger på ca. kote +99, /ros 1. september 2011 Side 11 av 11 z:\4140xx\ e6 harran sentrum\rapport\r rev 1 datarapport deponi.docx

12

13 Forboret Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten og nå fast grunn eller berg Middels stor motstand Liten motstand Stor motstand Avsluttet mot antatt berg Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge Sonderinger utføres for å få en orientering om grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller annen fast grunn. DREIESONDERING (NGF Melding 3) Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten dreies det maskinelt eller manuelt. Antall ½ omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½ omdreininger. Skravur angir synkning uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene ble rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) Q o (knm/m) TRYKKSONDERING (NGF Melding 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraft mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan beregnes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den konen. Målingene utføres kontinuerlig hver 0,2 m og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons og konsolideringsparametre). GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR BOREMETODER OG PRESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN ISO &2. MULTICONSULT AS Postboks 6230 Sluppen 7486 TRONDHEIM F DT (kn) Stein Borsynk i berg cm/min. DREIETRYKKSONDERING (NGF Melding 7) Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdr./min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. FELT Dato: Tegnet: Kontrollert: Godkjent: rols arv oaa Vedleggsnummer: Tegningsnr.: Revisjon: Revisjonsdato: a E

14 Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF Melding 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm skjøtbare borstenger og φ57 med mer stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykksmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL AUGERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5 20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. c uv, c uvr (kpa) Prøvemarkering Uforstyrret Omrørt PRØVETAKING (NGF Melding 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1 5, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1 2 for leire. VINGEBORING (NGF Melding 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i jorden og roteres med jevn hastighet, samtidig som dreiemomentet blir målt. Dette utføres med jorden i uforstyrret (første gangs brudd) og omrørt tilstand etter gjentatte rotasjoner av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i målenivå, samt jordartens plastisitet. GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR BOREMETODER OG PRESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN ISO &2. MULTICONSULT AS Postboks 6230 Sluppen 7486 TRONDHEIM u (kpa) γ w z PORETRYKKSMÅLING (NGF Melding 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret eller ved avlesning av elektriske signaler. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres direkte i borhullet. FELT Dato: Tegnet: Kontrollert: Godkjent: rols arv oaa Vedleggsnummer: Tegningsnr.: Revisjon: Revisjonsdato: b E

15 MINERALSKE JORDARTER Ved prøveåpning klassifiseres og klassifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002 0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelsen. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlag. SKJÆRFASTHET Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, φ (tanφ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up ) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, φ (tanφ) (kpa, kpa, o, ) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tanf (friksjon) og evtl. c = atanφ (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede (sand) prøver. Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse samt annen informasjon bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparameteren D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut ), konusforsøk (c uk, c ukr ), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up ) og direkte skjærforsøk (c ud ). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt, for eksempel ved trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu ) eller vingebor (c uv, c ur ). SENSITIVITET S t ( ) Sensitiviteten S t = c u /c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Dette kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR LABORATORIEUNDERSØKELSER OG PRESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN ISO &2. MULTICONSULT AS Postboks 6230 Sluppen 7486 TRONDHEIM LAB Dato: Tegnet: Kontrollert: Godkjent: rols arv oaa Vedleggsnr.: Tegningsnr.: Revisjon: Revisjonsdato: a E

16 VANNINNHOLD (w %) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring. DENSITETER Densitet (ρ, g/cm 3 ) Korndensitet (ρ s, g/cm 3 ) Tørr densitet (ρ d, g/cm3) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet (γ, kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet (γ = ρg = γ s (1+w/100)(1 n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet (γ s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff (γ s = ρ s g) Tørr tyngdetetthet (γ d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet (γ d = ρ D g = γ s (1 n/100)) PORETALL OG PORØSITET PORETALL e ( ) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100 n)) der n er porøsitet (%) PORØSITET n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSE En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,125 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER Jordartens deformasjons og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = Δσ /Δε og presenteres om funksjon av vertikalspenning σ. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart spenningsområde Konstant modul M = m oc σ a OC leire, σ < σ c (σ c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m(σ ( ± σ r )) Leire, fin silt, σ > σ c Parabolsk økende modul M = m(σ ( ± σ r )) Sand, grov silt, σ > σ c PERMEABILITET k (cm/s eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor forsøk). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet som funksjon av innbyggingsvanninnhold. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρ dmax ) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt ). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Lite telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. GEOTEKNISK INFORMASJON TERMINOLOGI FOR LABORATORIEUNDERSØKELSER OG PRESENTASJON AV RESULTATER. REF. NGF MELDING 2 OG NS EN ISO &2. MULTICONSULT AS Postboks 6230 Sluppen 7486 TRONDHEIM LAB Dato: Tegnet: Kontrollert: Godkjent: rols arv oaa Vedleggsnr.: Tegningsnr.: Revisjon: Revisjonsdato: b E

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33 u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) q c, q t (MN/m 2 ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag: E6 Harran Tegningens filnavn: CPTU_BP. 221.xlsx Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTU BP. 221 Sonde: 4354 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ROS ARV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: OAA

34 u 2 (kn/m 2 ) Dybde, z (m) q n (kn/m 2 ) q n (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) 250 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: Oppdrag: CPTU BP. 221 Sonde: 4354 Dato: Tegnet: Kontrollert: ROS ARV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Statens Vegvesen E6 Harran CPTU_BP. 221.xlsx MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: OAA

35 B q (-) R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) N m (-) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: CPTU BP. 221 Sonde: 4354 Dato: Tegnet: Kontrollert: ROS ARV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Statens Vegvesen E6 Harran CPTU_BP. 221.xlsx MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: OAA

36 Komplett profil 9 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 10 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS CPTU BP. 221 Sonde: 4354 Dato: Tegnet: Kontrollert: ROS ARV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Statens Vegvesen E6 Harran CPTU_BP. 221.xlsx Godkjent: Revisjon: OAA

37 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4354 Sondetype: Arealforhold, a: Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa): 50,0 0.5 Måleområde (MPa): 50,0 0.5 Oppløsning, 2 12 bit (kpa): 0 0 Oppløsning, 2 18 bit (kpa): Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): Temperaturområde ( o C): Merknad 1: Merknad 2: SONDEDATA UTFØRELSE Borleder: Raymond Barseth Assistent: Filtertype: Porøst filter Mettemedium: Mettemetode: Traktmetting Lufttemperatur ( o C): Forankring: Ja Max. helning ( o ): Merknad 1: Traktmetting med forhåndsmettet filter MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): NULLPUNKTKONTROLL Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Faktor NA (q) NB (f) Avvik (DOS) (kpa): Før sondering (Windows): Etter sondering (Windows): Avvik (Windows) (kpa): Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 1 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens Vegvesen NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS E6 Harran Dato: CPTU BP. 221 Sonde: Tegnet: ROS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Nova Geotech AB PORETRYKK Bjørn Solem Frostvæske 4.3 PORETRYKK 0.09 NC (u) Poretrykk Kontrollert: ARV Versjon:

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48 Aksiell tøyning, ε a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Deformmasjonsmodul, M [MPa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Statens Vegvesen E6 Harran Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: kjt ros Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Tegningens filnavn: H221, dybde 8,40.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: CRS

49 15 Aksiell tøyning, ε a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b /σ [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Statens Vegvesen E6 Harran Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: kjt ros Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Tegningens filnavn: H221, dybde 8,40.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: CRS

50 Aksiell tøyning, ε a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Deformmasjonsmodul, M [MPa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Statens Vegvesen E6 Harran Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: truk/kjt ros Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Tegningens filnavn: CRS,Hull 242, 4,5m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: CRS

51 15 Aksiell tøyning, ε a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b /σ [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] Statens Vegvesen E6 Harran Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: truk/kjt ros Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: Tegningens filnavn: CRS,Hull 242, 4,5m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: CRS

52 Tøyning ε, (%) Spenning σ', kpa Modul, Tøyning,, kpa % Spenning, kpa Spenning σ', kpa ØDOMETERFORSØK Statens Vegvesen E6 Harran Trinnvis ødometerforsøk MULTICONSULT AS 7486 TRONDHEIM Besøksadr. Sluppenvenein 23 Boring nr Hull 242, dybde 4.55m Borplan nr. Boret dato Dato Tegnet: Godkjent truk oaa Oppdrag nr Tegningsnr: Rev. Tlf.: Fax: /

53 % 1.5% 6% 4% 1% 10% 0.5% Effektiv fektiv radiell spenning, σ' r [kpa] Maks. skjærspenning, τ max = (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = V/V 0 : 1.64 Baktrykk u b (kpa): B - verdi = u/ σ c (-): N/A Vanninnhold w i (%): Densitet ρ i (g/cm 3 ): 1.96 Statens Vegvesen E6 Harran Treaksialforsøk. Deviatorspenningssti. NTNU-plott. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CAUa kjt ros Tegningens filnavn: H221,dybde 8,30m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: Treaks H221, dybde 8,30m.xlsx / Plott spenningssti NTNU

54 0 2 Poretrykk, u [kpa] Aksiell tøyning, ε a [%] Maks. skjærspenning, (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Aksiell tøyning, ε a [%] Mobilisert friksjon, tan ρ [-] Aksiell tøyning, ε a [%] a = 10 kpa benyttet for tolkning av tan ρ Statens Vegvesen E6 Harran Treaksialforsøk. Poretrykks- og mobiliseringsforløp. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: kjt ros Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CAUa Tegningens filnavn: H221,dybde 8,30m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon:

55 Tid, t [sek 0,5 ] Volumtøyning i konsolideringsfasen, ε vol = V/V 0 [%] Utpresset porevann i konsolideringsfasen, V [cm 3 ] Tid, t [sek 0,5 ] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = V/V 0 : 1.64 Baktrykk u b (kpa): B - verdi = u/ σ c (-): N/A Vanninnhold w i (%): Densitet ρ i (g/cm 3 ): 1.96 Statens Vegvesen E6 Harran Treaksialforsøk. Vannutpressing - tid, konsolideringsfase. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CAUa kjt ros Tegningens filnavn: H221,dybde 8,30m.xlsx Godkjent: oaa Programrevisjon: Treaks H221, dybde 8,30m.xlsx / Plott vannutpressing-tid

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78